#1/2010. Rett og slett fantastisk! Fjellhaug. Møt Anne Marte på side 4. organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#1/2010. Rett og slett fantastisk! Fjellhaug. Møt Anne Marte på side 4. organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag"

Transkript

1 Rett og slett fantastisk! Fjellhaug #1/2010 Møt Anne Marte på side 4 organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag

2 Smånytt Leder Dette skjer i løpet av våren februar Vinterferie for Bibelskolen mars Møteuke ved Ole Os 26. mars - 6. april Påskeferie april Symposium 2010 «Mission and Globalization» Pinsehelga FMH-turné 5. juni 2010 Avslutning for Bibelskolen 11. juni 2010 Avslutning for Misjonshøgskolen Hans Anton tilbake på Bibelskolen Hans Anton Eklund, avtroppende kretssekretær i Oslo og Drammens krets, er tilbake ved Bibelskolen Fjellhaug. Fra 1. august 2010 er han tilsatt som Studieleder i en åremålsstilling på tre år. Da han har studiepermisjon det første halvåret, flyttet han inn på sitt kontor på Bibelskolens område allerede ved årsskiftet. Så, vi har ikke bare en venn i Jesus, men vi har en frelser, og vi har liv i ham. Hvordan skal vi kunne ta det for seriøst? Radikale kristne Ingen søknadsskjema i bladet fra nå av I år trykker vi ikke søknadsskjemaer i Fjellhaugbladet, men henviser til elektroniske søknadsskjemaer. Fjellhaug Misjonshøgskole Nytt dette året er at Fjellhaug Misjonshøgskole har blitt med i Samordna opptak. Det gjelder disse studiene: Bachelor i teologi og misjon, årsstudium i KRL og årsstudium i musikk. En søker til disse studiene via hjemmesiden for Samordna opptak: Vi minner om at søknadsfrist for søknader via Samordna opptak er 15. april. Dersom en ikke får søkt innen denne fristen er Restetorget på Samordna opptak en senere mulighet. Restetorget åpner i slutten av juli. For de andre studiene på misjonshøgskolen som ikke er med i Samordna opptak; ulike enkeltemner, årsstudium i bibel og misjon, og masterstudium i teologi og misjon, søker en via lokalt opptak på vår hjemmeside Søknadsfrist for lokalt opptak er 15. april, deretter fortløpende opptak. For mer informasjon, ta kontakt med førstekonsulent/ studieveileder Ivar Smedsrød, tlf Bibelskolen Fjellhaug Søknadsskjema for bibelskolen finner du også på hjemmesiden All nærmere info om våre studietilbud er å finne på hjemmesiden. Dersom du ønsker papirsøknad for lokalt opptak til misjonshøgskolen eller til bibelskolen er det mulig å få disse tilsendt ved å ringe vårt sentralbord, tlf Internasjonalt samarbeid I løpet av høsten 2009 har Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) inngått to avtaler med fokus på internasjonalt samarbeid: I november ble en samarbeidsavtale med Dansk Bibel-Insititut i København inngått. Avtalen inkluderer samarbeid om studietilbud, utveksling av studenter og lærere, forskningssamarbeid osv. Den andre avtalen er med NLM Utland. FMH vil med utgangspunkt i denne avtalen bidra med undervisning og andre oppdrag tilknyttet de institusjoner som NLM samarbeider med i misjonslandene. FMH vil ansette to ekstra medarbeidere lønnet av NLM Utland for å kunne makte dette i tillegg til ordinær virksomhet her hjemme. Den første av de to medarbeiderne, Ivar Vegge, begynte i ny stilling den I løpet av 2010 vil ulike Fjellhaug-lærere ha oppdrag i Kenya/Øst-Afrika, Japan, Sør- Amerika og Etiopia Julekryss Vi takker for alle innsendte løsninger til Julekrysset i forrige nummer av Fjellhaug. Løsningen er som følger: Kom da alle kristne kjære Vi vil også synge med best vi kan Vårt ære være for Guds frelse og Guds fred Vinner av Julekryss 2010 var Gerd Sonja Berntsen. Hun får et gavekort på 300 kroner som kan brukes på Bok og Media. Illustrasjon: istockphoto.com/jbryson Av Sakarias Ingolfsson Fra tid til annen hører jeg dette uttrykket brukt enten på radio eller TV, eller til og med i avisartikler: Radikale mennesker. Uttrykket brukes ofte negativt, for å baktale de mennesker som anses å ta sin tro for seriøst, enten det er en religiøs eller politisk tro. Ifølge bokmålsordboka er en radikal person både grundig og dyptgripende. Det kan være en som tar sikte på gjennomgripende forandringer i samfunnet. Gjerne en ytterliggående og lite konservativ person. Men så er det dette uttrykket som vi også hører innimellom, nemlig «radikale kristne». Mange av oss er veldig opptatt av å ikke bli stemplet med et slikt ord. Vi forteller våre venner og kjente at kristne mennesker slett ikke er noe annerledes enn vanlige mennesker. Vi som er kristne lever livet vårt på samme måte som de andre, og om noe er annerledes så er det at vi har det mer gøy! Men er det riktig av oss å hevde noe slikt? Nei, det tror jeg ikke! Det å være kristen er nemlig noe særdeles radikalt. Det betyr ikke at vi er bedre mennesker enn noen andre. Heller ikke betyr det at vi, i oss selv, er mer rettferdig bare på grunn av at vi generelt ønsker å avstå fra noen av verdens fristelser. Nei, men likevel betyr det frelse i stedet for trelldom og liv i stedet for død. At vi er kristne betyr ikke at vi selv har gjort noe, men at Jesus Kristus har gitt oss en gave. Han har ført oss fra veien til døden over til livets sti. Så, vi har ikke bare en venn i Jesus, men vi har en frelser, og vi har liv i ham. Hvordan skal vi kunne ta det for seriøst? Når vi nå har fått en slik gave, skylder vi da ikke verden å vise hvor radikalt det er å være kristen. Forskjellen er like stor som mellom liket som ligger i kisten i en begravelse og de sørgende som fortsatt lever og nå følger den døde til graven. Evangeliet kan gi et menneske liv, og da må vi ikke se på dem ligge i sine kister og vente på at de blir tatt av døden. Nei, vi må gå ut og forkynne det glade budskapet slik at også de kan ta imot livets gave fra Jesus Kristus. Oss er gitt et enormt ansvar, så la oss derfor vise at vi lever. La oss vise at vi er kristne, at vi er ivrige for evangeliet, og at vi faktisk er radikale. FJELLHAUG 1/2010 Foto: Sakarias Ingolfsson FJELLHAUG 1/2010

3 Bladet Fjellhaug har tatt en prat med Intervju Anne Marte Gerner Hun kommer fra Fetsund i Akershus fylke og er 19 år. Før hun kom til Bibelskolen Fjellhaug gikk hun på Kvitsund Gymnas. Nå går hun på vår idrettslinje. Andakt Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det ondt og gråter når du gråter. Hvordan har du opplevd første halvår av bibelskolen? Rett og slett fantastisk! Det er god undervisning, mye moro i klassen og hele BSK er en skikkelig god gjeng! Jeg lever livets glade dager, og lærer utrolig mye om ting som er viktig å ta med seg videre i livet. Jeg ser på meg selv som heldig som får lov å gå her. Hans Aage Gravaas Foto: Sakarias Ingolfsson Gode og dårlige venner Hvordan er du blitt påvirket som disippel? Jeg ser mer og mer hvor viktig det egentlig er å være en disippel. Det ligger et alvor i det, men også en stor glede. Jeg er glad for at jeg kan ha med Gud i alt, og jeg har fått mye inspirasjon i Matt 6,33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Kan du fortelle om en god opplevelse på bibelskolen? Det er vanskelig å velge én, men nissefesten før jul her var en stor suksess! Da kledde alle seg ut som nisser, spiste grøt og stemningen sto i taket juletregangen til slutt var tidenes! Alle turer med BIF er også herlige. Har du planer om hva du skal gjøre etter bibelskolen? Et veldig godt spørsmål. Vet ikke helt om jeg kan gi et godt svar, men det blir enten studier, ettåring i utlandet eller noe helt annet Nei, jeg kan vel ikke si at jeg har noen konkrete planer nei. Det er godt Gud kan vise vei! Foto: Sveinn Einar Simzen Av Hans Aage Gravaas Hva kjennetegner en god venn? «En venn er en person du aldri blir kvitt», er det treffende blitt sagt. Han er der i gode og onde dager. Du slipper å holde liv i han. Han kan være borte en tid, men dukker alltid opp igjen. En virkelig venn er ikke lunefull, men verdsetter deg for det du er og ikke for hva du gjør. Det er ikke alle som lever opp til en slik definisjon. Godværsvennene er de som samler seg rundt deg når det går deg godt og når det er stor stas å være din venn. Godværsvennene søker fordelene og aksepterer ikke ulempene. Når du dummer deg ut, opplever motgangstider, eller når du har lite å by på, trekker de seg unna. Godværsvennene har ikke plass for mandager. De lever som om det var julaften hele året. De skuffer deg når du trenger dem som mest. De «bruker» deg når du har noe å by på og «kaster» deg når uværsskyene melder sin ankomst. Uværsvennene er ikke særlig bedre. De kommer når du sliter. De er der for deg, men egentlig bare for å «ta seg av deg». Det gjør dem godt å kunne vise fram sine diakonale gaver. Når de kan snakke om sin egen barmhjertighet over andre og når de med selvskapt empati kan fortelle om din bedrøvelige tilstand: «Det har gått galt med ekteskapet deres», «han sliter med depresjoner», «han har mistet jobben», eller «datteren deres har begynt på stoff». Når du går inn i en bedre fase, kullkastes diakoniprosjektene, og du blir med ett uinteressant. Du var bare et veldedighetsprosjekt. Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det ondt og gråter når du gråter. De tar ingen «shortcuts». De gir deg den tiden du trenger. De gir deg håp. De løfter deg opp. «Ingen annen bestevenn er så god å ha som Jesus», sang Børud-gjengen på kassetten vi spilte i bilen da barna var små. Sannheten bekreftes av Jesu egne ord. Han er en vi kan betro oss til, og en som betror oss sine dypeste hemmeligheter. «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far» (Joh 15,15). Jesu er en kjærlig venn. Hans kjærlighet er større og dypere enn alle andres. Han ofret seg selv for oss, en stedfortredende soningsdød. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh 15,13). Jesus er både allværsvenn og evig venn. Vi er skapt til gode relasjoner med hverandre og med Herren Jesus, vår venn. Søker du hans vennskap? FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010

4 Bibelskolen Fjellhaug Tjeneste Foto: Jonathan Ekström og Christoffer Engström FJELLHAUG 1/2010 IdrettFriluft På Idrettslinjen blir du presentert for mange forskjellige idretter (klatring, tennis, terrengsykling, paintball, ishockey, ballidrett + +). Vi leker, har det gøy og reiser på turer i skog og mark sommer som vinter. Vi sover blant annet i telt, gamme og snøhule. Et høydepunkt er turen til Østerrike der det blir en ukes boltring i utallige løyper.gjennom undervisning i allidrett lærer vi hvordan vi kan bruke idrett og friluftsliv til å formidle evangeliet. På Tjenestelinja har vi fokus på disippelliv, tjeneste og misjon. Hvordan kan vi leve som etterfølgere av Jesus i dag? Vi ønsker å prøve ut Jesu ord om å spre evangeliet i praksis. På tjenestelinja får du verktøy som du kan bruke for å dele videre de gode nyhetene om Jesus. Tjenestelinja har to praksisperioder. En toukers praksis på høsten i Norge, og en femukers praksis i Etiopia på våren. Musikk Samfunn På Samfunnlinja har vi fokus på ungdom, kommunikasjon og misjon. Ungdomsarbeid møter elevene blant annet i miljøarbeiderpraksis, menighetsbesøk og undervisning om ungdomskultur. I kommunikasjonsfagene øver vi på ulike former formidling, blant annet film og foto. Evangelisering, storbyarbeid og trosforsvar er eksempler på misjonsfag. På vår studietur til Egypt er fokuset på forfulgte kristne. På musikklinjen fokuserer vi på musikk, lovsang og tilbedelse. Her vil du bli utfordret både musikalsk og åndelig. Vi ønsker at du skal få ære og tjene Gud med alt du har fått av musikalske gaver. Høydepunktet for mange er klasseturen til Indonesia der vi møter kristne som lovsynger en god Gud på tross av fattigdom og forfølgelser....modellering er vel et nøkkelord for oss...å være levende kristen er å leve livet sammen med Jesus...et språk til å snakke om vårt åndelige liv Kontaktlærerne fra venstre til høyre: Martin Lande (IdrettFriluft), Jorunn Andrea Alme (Musikk), Robert Lilleaasen (Samfunn) og Jørn Martinsen (Tjeneste). Foto: Sakarias Ingolfsson Tror på et liv etter bibelskolen Skal du bli elev ved Bibelskolen Fjellhaug må du gjøre et valg før du sender søknadsskjemaet: Hvilken linje vil du gå? Fjellhaugbladet har tatt en prat med kontaktlærerne for de ulike linjene for å få en avklaring av forskjellene. Hvordan vil dere beskrive linjene som dere er kontaktlærere for? Robert: Først av alt vil jeg si at vi har et felles mål med bibelskolen. De forskjellige linjene er forskjellige uttrykk for dette målet og gjenspeiler noen av elevenes interesser. Jørn: Tjenestelinja, som jeg er kontaktlærer for, fokuserer på andakter og det å formidle evangeliet til barn og unge. Vi har også et fokus på det tverrkulturelle, både med praksistur til Etiopia og arbeid blant innvandrere i Norge. Martin: På IdrettFriluft får elevene prøve seg i mange forskjellige idretter og aktiviteter. Vi er ute i Guds frie natur både sommer og vinter, og lærer nødvendig friluftslivskompetanse. Gjennom aktivitet, teori og praksis blir elevene utrustet til å møte mennesker med idrett og friluftsliv som hjelpemiddel for å peke på Jesus. Jorunn: På Musikklinja ønsker vi å lære mer om hva lovsang og tilbedelse er, og hvordan vi kan bruke musikk i det kristne arbeidet. Vi vil tilbringe mye tid sammen med Jesus for å lede andre inn i Guds nærhet. Robert: Samfunnklassen har et spesielt fokus på ungdom. Målet er å forstå litt mer av hva som skjer rundt oss, også prøve ut litt forskjellige måter å fortelle om Jesus. Hva vil dere med Bibelskolen Fjellhaug? Jørn: Vi vil lære folk om Jesus! Martin: Jeg vil at folk skal ha det bra her. At det skal være godt sosialt og at vi fungerer som et godt kristent fellesskap. Jorunn: Det blir jo to sider av samme Gudsforhold. Vi vil lære av Jesus, intellektuelt og i det sosiale, Gud skal få prege alle sider ved livene våre. Robert: Modellering er vel et nøkkelord for oss, vi vil praktisere troen både gjennom fag og på fritiden, og på den måten formidle noen gode vaner for kristenlivet, for livet. Martin: For eksempel gjennom faget Ordets skole, hvor vi i mindre grupper på en helt praktisk måte blir bedre kjent i bibelen og får prøve oss på å dele noe fra Guds ord som den enkelte har oppdaget. Jørn: Det er med på å gi oss et språk til å snakke om vårt åndelige liv. Martin: Ja, og trening på å snakke om det vi leser. Jorunn: Det jeg synes er bra med Ordets skole, er å lære oss til å lese Bibelen med en forventning om å få noe. Jeg vil også gjerne trekke fram morgenbønnen. Jeg tror det er viktig å bli vant til å begynne dagen med Gud, bli vant til å dele bønneemner i fellesskapet. Martin: Det er jo interessant å se hvor fort dette blir naturlig. Mange synes nok at dette høres litt skummelt ut, men det faller seg veldig naturlig. Jørn: Gjennom modelleringen ønsker vi å gi noe som er slitesterkt, noe som tåler hverdagen. Det er viktig å gi elevene noe som holder, også etter året på Bibelskolen. Robert: Vi er veldig positive til de store og sterke opplevelsene, men vi driver ikke bibelskole på grunn av de. Vi vil foreberede elevene til hverdagene. Vi tror på et liv etter bibelskolen, og vil forberede elevene på dette livet. Martin: Visjonen vår er at gjennom dette året skal vi lese, lære og leve Guds Ord. Det skal prege elevene slik at de tar det med ut i livet etter bibelskoleåret. Jorunn: At elevene forblir levende kristne, mener du? Robert: Ja, å være levende kristen er å leve livet sammen med Jesus. Les mer om linjene og lærerne på FJELLHAUG 1/2010

5 Nytt teltmakerkurs Fra første samling på Fangekasa Misjonssenter i Aremark i september Tekst og foto Av Torleif Belck-Olsen Høsten 2009 startet 15 nye studenter i Misjonssambandets teltmakerkurs. Undervisningen skjer i regi av Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) i samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) Utland. Det er tidligere rektor ved FMH, Jan Ove Selstø, som er kursleder. Kurset består av 14 samlinger fordelt over to semestre. De fleste av deltagerne kommer denne gangen fra studentmiljøet ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) på Ås i Akershus. Kurset vårt er lagt opp primært med tanke på å bidra til å forberede kristent fagpersonell som opplever at Gud har kalt dem til å tjene i land som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet, forteller Selstø. Vi gjør dette rett og slett fordi Jesus har gitt oss misjonsbefalingen. Hele 75 prosent av de minst nådde folkeslagene befinner seg i slike land og de aller fleste er muslimske folkegrupper, forsetter han. Selstø opplyser at det i dag knapt er noe land som ikke tar imot fagfolk som har en utdanning og yrkeserfaring som landet trenger. Disse kan gjennom sin faglige kompetanse, yrkesetikk og personlige integritet leve ut et troverdig Kristusvitnesbyrd i en kultur som ikke er kjent med det kristne budskap. I 2001 fikk generalsekretær Egil Grandhagen i oppdrag av Hovedstyret i NLM å starte opp slike teltmakerkurs. Selstø har vært med på kurs både i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. Denne høsten er det andre gangen det gjennomføres teltmakerkurset ved UMB på Ås. Fra FMH deltar Frank-Ole Thoresen, Sverre Bøe, Hans Aage Gravaas, Egil Grandhagen, Torleif Belck-Olsen og Jan Ove Selstø som lærere. Ellers bidrar Hjalmar Bø og andre med teltmakererfaring i undervisningen. Jeg har vært med på alle kursene med unntak av ett det har vært veldig givende, smiler Selstø. Han kan opplyse om at noen av de som har gjennomført kurset har reist ut som kristent fagpersonell til land som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet. Kurset er åpent for alle som ønsker å gjennomføre det. Det er ikke krav at man har som intensjon å reise som fagperson til et land som er lukket for tradisjonell misjonsvirksomhet. Undervisningen vil gi nyttig bakgrunn for alle som er opptatt av å formidle evangeliet på tvers av kulturgrenser både i vårt eget land, og til andre land og folkegrupper. I 2001 fikk generalsekretær Egil Grandhagen i oppdrag av Hovedstyret i NLM å starte opp slike teltmakerkurs. Selstø har vært med på kurs både i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/2010 9

6 Fjellhaug Misjonshøgskole Om bare få måneder skal elever i den videregående skolen velge utdanning på universitets- og høyskolenivå. Dersom du har tenkt å studere teologi, misjon eller musikk er Fjellhaug et aktuelt studiested for deg. Fjellhaug Misjonshøgskole har offentlig godkjente studietilbud i teologi opp til masternivå. Kanskje du er usikker på veien videre? Da kan du ta ett år på Fjellhaug og studere enten kristendom eller musikk. Årsstudiene er godkjente og gir deg 60 studiepoeng. På den måten kan du bruke ett år til å studere Bibelen og den kristne tro og samtidig få studiepoeng for det. Alle våre studietilbud er godkjent av Lånekassen og gir lån og stipend. Her er et lite innblikk i våre studietilbud, mer informasjon er å finne på vår hjemmeside Foto: Sakarias Ingolfsson Fra trommekurs i Årsenhet i Musikk. Foto: Membrate Mereset Tegegen Treårig eller femårig studium i teologi og misjon Den viktigste funksjonen til Fjellhaug Misjonshøgskole har alltid vært å utdanne misjonærer i teologi og misjon. Både emner på Bachelor og Master kan tas som enkeltemner. Enkeltemner på Master-nivå forutsetter avlagt Bachelorgrad i teologi. Før ble opptak på misjonshøgskolen knyttet til ansettelse i Norsk Luthersk Misjonssamband, men i dag er studiet selvstendig og gir kompetanse til arbeid på mange felt. Studiet setter søkelyset på Bibelen, den kristne tro, og den kristne kirkes oppdrag nasjonalt og internasjonalt i møte med ulike livssyn og kulturer. Bachelorgrad i teologi og misjon er et treårig studieløp som kvalifiserer til ulike arbeidsoppgaver hvor kristen formidling står sentralt. Eksempler på dette er misjonærtjeneste, barne- og ungdomsarbeid og en rekke andre oppgaver i kristne organisasjoner. Opptak forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Mastergrad i teologi og misjon er et toårig studieløp som forutsetter fullført bachelorgrad i teologi eller tilsvarende. Graden gir kompetanse for ulike typer arbeid innenfor frivillige kristne organisasjoner, misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn. Årsstudier (60 stp.) Vi tilbyr tre selvstendige årsstudier, som kan utvides eller inngå i videre studier etter gjeldende regler. Alle årsstudiene forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Årsstudium i Bibel og Misjon er et tverrfaglig studium som har til hensikt å gi en innføring i kristen tro og virkelighetsforståelse og i den kristne kirkes misjonsoppdrag. Målet er å utdanne til tverrkulturell tjeneste som misjonær eller som kristen fagpersonell på ulike arenaer. Årsstudium i KRL gir en grunnleggende innføring i Bibelen, den kristne tro og møtet med andre livssyn og religioner. I tillegg til bibelfag undervises det også i etikk, kirkehistorie og missiologi. Studiet er tilpasset for dem som ønsker å bruke årsstudiet som det fjerde år i allmennlærerutdannelsen, men kan også inngå i et videre studium innenfor kristendomskunnskap eller teologi. Årsstudium i Musikk gir en innføring i musikklærens basisfag som hørelære, satslære, musikkhistorie og et hovedinstrument. Musikkformidling står sentralt i studiet og derfor undervises det i musikkpedagogikk og fagdidaktikk. Fagets praktiske del innebærer blant annet musikkarbeid i kristne organisasjoner, korledelse, grunnskolepraksis samt en studietur til Asia. Enkeltemner (20 stp.) En behøver ikke å studere et helt år for å gå på Fjellhaug misjonshøgskole. Vi tilbyr også ulike enkeltemner som enten studeres for seg eller inngå i større høyskolegrad. Alle enkeltemnene forutsetter generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ExPhil og ExFac gir kunnskap om den vestlige kulturs filosofi- og vitenskapshistorie, filosofisk etikk og vitenskapelige metoder og problemstillinger. Nytestamentlig gresk er et ypperlig fag for den som har lyst å lese og forstå Det nye testamente på grunnspråket. Emnet består av innlæring av grammatikk og oversettelse av flere nytestamentlige tekster. Gammeltestamentlig hebraisk gir en innføring i det bibelhebraiske grunnspråket, grammatikk og et grunnleggende ordforråd. Her får du også trening i bruk av de viktigste hjelpemidlene for å arbeide med grunnteksten. En side fra et gresk håndskrift til Markusevangeliet. Søk nå! Du finner mer informasjon om studiene og hvordan du kan søke på våre nettsider, fjellhaug.no. Se også side 2 i dette bladet. 10 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/

7 Studietur til Israel Et af de første besøg var i Jeriko, hvor vi på grund af en velmenende, lokal arabers fejlagtige vejvisning bogstaveligt talt gik rundt om Jeriko og måtte forcere «muren» på bedste israelittiske vis, for at komme op på Tel es-sultan, som er højen med resterne af det bibelske Jeriko. Martin Sandal «erobrer» Jeriko. Det nylige fund af paladset giver i den forbindelse fornyet frimodighed til at fastholde de bibelske beretninger som historisk pålidelige. De gik rundt om Tekst og foto av Jens Bruun Kofoed Jeriko Én ting er at lære om Israels historie og arkæologi i klasserummet på Fjellhaug. Noget helt andet er det, at se det, man lærer, med egne øjne on site. Og dét var lige præcis, hvad M4 (+ et par danske MF-studenter) fik mulighed for, da en del af kurset Israels historie og arkæologi blev flyttet til Israel i form af en studietur fra den 28. august til den 6. september. Studieturen var planlagt som en rejse i Israels historie, hvor vi begyndte med at besøge arkæologiske udgravninger, som har relevans for israelitternes bosættelse i Kana an, for derefter at besøge steder, som var hjemsted for centrale begivenheder i forbindelse med statsdannelsen, kongetiden og eksilet. Et af de første besøg var i Jeriko, hvor vi på grund af en velmenende, lokal arabers fejlagtige vejvisning bogstaveligt talt gik rundt om Jeriko og måtte forcere muren på bedste israelittiske vis, for at komme op på Tel es-sultan, som er højen med resterne af det bibelske Jeriko. Et andet af de indledende besøg var på Tel el-fûl i en af Jerusalems nordlige forstæder, hvor der er fundet rester af Israels første konge Sauls kongeborg, mens vi i Jerusalem så det nyligt fundne palads i Davidsbyen, som efter al sandsynlighed er det palads, som den fønikiske kong Hiram byggede til David efter at han erobrede Jerusalem og flyttede det kongelige hovedkvarter fra Hebron til Jerusalem. Et højdepunkt på turen, eftersom den største faglige diskussion indenfor rekonstruktionen af Israels historie netop går på, hvorvidt der overhovedet har eksisteret en kong David og om der nogensinde har været et storrige under kong Salomo, som det fortælles i Gammel Testamente. Det nylige fund af paladset giver 12 FJELLHAUG 1/2010 i den forbindelse fornyet frimodighed til at fastholde de bibelske beretninger som historisk pålidelige. Turen bød også på en forelæsning på Bar-Ilan Universitetet i Tel Aviv, hvor en af Israels nye stjernearkæologer Avraham Faust gav os en forelæsning på 1½ time om hvordan han ved hjælp af de nyeste antropologiske og sociologiske metoder kan påvise i de materielle levn, at de mange nye bosættere, som slog sig ned i det centrale bjergland omkring år 1200 f.kr. havde en etnisk identitet, som adskilte sig markant fra såvel de egyptiske, filistæiske og kanaanæiske folk i Kanaan. De spiste ikke svinekød, boede i anderledes indrettede huse og var i det hele taget præget af en egalitær og simpel livsstil. Et stærkt vidnesbyrd fra arkæologien om at når Gammel Testamente beskriver israelitterne som et folk, der imigrerede til Kana an fra Egypten og var kaldet til at være anderledes end alle andre folk ved i alt, hvad de gjorde, at afspejle den hellige Gud, som havde kaldet dem til at være sit folk, så er det noget, som kan aflæses af fagarkæologer i de materielle levn fra de mange udgravninger i Israel. Den sidste del af kurset, hvor vi skal diskutere de forskellige teoretiske tilgange til rekonstruktioner af Israels historie, kommer til at foregå på Fjellhaug, men efter at have set de mange materielle levn fra det gamle Israel, bliver det ekstra svært at tage den radikale skepsis overfor bibelteksterne, som desværre præger en del af forskningen, alvorligt! Der lyttes opmærksomt til Avraham Fausts forelæsning på Bar-Ilan Universitetet. Alter med «frelsens horn» fundet på Tel Beersheba. Frå utgravingane i Davidsbyen. Ekstra minneverdig Tekst og foto av Yngve Litleskare Leine og Kenneth O. Bakken Under opphaldet i Israel var me mange forskjellege stader, men ein ekskursjon til det gamle Jerusalem står i ettertid fram som ekstra minneverdig. Like utanfor Gamlebyen i Jerusalem, heldt ein framleis på med utgravingar. Noko som var ekstra kjekt å oppleve var ei omvising i Davidsbyen restane av Jerusalem slik byen var då David inntok han og frå mange andre tidsperiodar. Denne opplevinga vart særleg spesiell i og med at funna har vore så viktig i forsking kring Israels historie, og at me fekk oppleve å gå og stå på same stad som kong David budde då han var konge i Israel for kring 3000 år sidan. Ein har mellom mykje anna funne kvar bymurane gjekk og også kvar palasset i byen var, der David etter alt å døme budde. Tidlegare har det vore omstridt korvidt David faktisk har eksistert, men funna ein har gjort i Davidsbyen har endra på mykje av dette. Me kan difor med stort frimod feste lit til også det historiske materialet i Bibelen frå denne perioden. Slik sett vart israelsturen ei rik oppleving for alle som var med. Me kan varmt tilråde ein opplevingstur til Israel! FJELLHAUG 1/

8 Forskning Bibelstudium Robert Lilleaasen er ansatt som linjelærer på bibelskolens samfunnslinje. Samtidig arbeider han med et forskningsprosjekt som skal gå over totalt tre år. Det er menighetsutvikling som han har valgt å fokusere på, under fagfeltet praktisk teologi. Robert Lilleaasen Velkommen tilbake til en ny studieuke med Galaterbrevet. Vi fortsetter der vi slapp forrige gang, i slutten av kapittel 3. Om du ikke fikk med deg bibelstudieplanen vi trykket i forrige to nummer (Gal 1,1-2,17) kan du få tak i bladet hos oss. Du kan enten ringe, sende epost eller gå inn på for en PDFutgave. Målet med denne bibelstudieplanen er ikke å erstatte ditt daglige bibelstudium eller leseplan, men tilby et tillegg. Du kan også bruke dette som et hjelpemiddel for å komme i gang med et regelmessig studium, med bibelgruppen eller på hvilken annen måte du finner best. Med Fjellhaug gjennom Galaterbrevet Menighetsutvikling Vi foreslår at du setter av god tid for hver studietime. Vi setter opp korte tekster og noen få spørsmål. I tillegg kan du gjerne bruke de små krysshenvisningene i din bibel. Bruk tiden for å gå dypere i teksten og enda mer for å snakke med Gud om den. Foto: Christoffer Engström Av Robert Lilleaasen Dag 1 Gal 3,26-29 Dag 2 Gal 4,1-7 Dag 3 Gal 4,8-11 Dag 4 Gal 4,12-15 Praktisk teologi er hjertespråkene i en misjonsorganisasjon, vår kunnskap om Gud må få utløp i det praktiske liv. Enten det er snakk om forkynnelse, sjelesorg, diakoni, trosopplæring eller menighetsutvikling, så handler det om praktiske følger av troen. Disse trospraksisene kan enten studeres som teorier om hvordan ting bør gjøres, eller vi kan undersøke hvordan ting faktisk blir gjort. I mitt forskningsarbeid skal jeg se nærmere på det som faktisk blir gjort, og i forlengelsen av dette utvikle teori om forskningsfeltet. På denne måten vil vi få helt ny kunnskap om en trospraksis, som senere kan anvendes når vi skal lage retningslinjer for hvordan vi ønsker å praktisere vår tro. Konkret vil jeg se nærmere på forholdet mellom møtevirksomhet og forsamlingens selvforståelse. Hvordan feirer vi gudstjeneste, formiddagsmøte, i forsamlinger som tidligere var misjonsforeninger? Hvilke forbilder har vi, og hva skjer med misjonsengasjementet? Ved å studere forsamlinger eller menigheter hvor det er kort avstand mellom de som forbereder gudstjenesten og de som deltar, vil jeg både få kunnskap om hvordan mening blir til og hvordan denne oppfattes. Prosjektet er dermed et innspill i fagfeltet menighetsutvikling og gudstjenesteutvikling. Det heter seg at gudstjenesten i lutherske og andre protestantiske kirkesamfunn er inne i en krise. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen Kirkeforskning ser ut til å underbygge dette. Det er derfor interessant, fra et vitenskapelig perspektiv, å se nærmere på hva som faktisk foregår, og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes. Jeg håper at prosjektet kan gi relevant teori og kunnskap til en misjonsorganisasjon som driver menighetsbyggende arbeid både på misjonsfelt og i Norge. Denne gangen begynner vi med fire vers som oppsummerer og konkluderer det vi tok for oss i forrige nummer. «Dere er alle Guds barn» skriver Paulus til galaterne. Ikke fordi de fulgte Moselovens påbud, men fordi de trodde på Jesus Kristus og var døpt i hans navn. På mange måter blir jødenes omskjærelse erstattet med dåpen. (Se Kol 2,12) Den som ble omskåret og gjennomførte de jødiske ritualene ble en jøde «i jødedommen». Vi som derimot ble døpt er kristne. Ikke «i kristendommen» som jødene «i jødedommen», men «i Kristus». Vi ble for-enet med ham og derfor også tilregnet hans død og oppstandelse. Se på vers 28. Paulus viser at budskapet skal nå til alle mennesker på tvers av alle kjente skillelinjer i samfunnet. I dag skiller vi ikke mellom jøder og grekere, menn og kvinner eller mellom slaver og frie i hvert fall ikke på samme måte som da. Men det finnes andre skillelinjer; for eksempel ut fra meninger, konfesjon, etniske og politiske? Hvordan påvirker disse linjene vår forkynnelse og vårt arbeid ved å bre ut budskapet om Jesus Kristus? Det må ha vært vanskelig for de jødekristne helt å fatte evangeliets budskap, etter som det betydde en så stor forandring i deres tanker. Hvordan kunne den samme Gud som hele deres liv hadde krevd omskjærelse og lovlydighet, nå gi hele verden frelse bare ved tro? Paulus svar er at jødedommen var den voksne kirkens barndom. En romersk gutt måtte etter den romerske lov følge sin fars bud og bestemmelser helt til den dag han skulle bli en mann. På samme måte sto jødene under lovens makt helt inntil troens vei kom med Jesus Kristus. Lovens hensikt var opplæring og oppdragelse av Guds folk, men frelse kunne den ikke gi. I vers 4 står det at Jesus ble født av en kvinne under loven. Hvorfor er dette så viktig? I vers 5 snakkes det om barnekår. Det greske uttrykket i grunnteksten kunne også vært oversatt med adopsjon. Hva kan Paulus ha ment med å bruke dette uttrykket? I en kjede av argumentasjon mot hengivelse til Moseloven kan vers 8 virke litt merkelig. Galatermenigheten besto av mennesker som tidligere enten var hedninger eller jøder. Når brevet ble skrevet hadde de jødekristne fanget mange med sitt budskap, men fortsatt var bakgrunnen til flertallet hedensk. Når de gikk over til jødisk lære tenkte de at de forlot avgudsdyrkelse for troen på den ene sanne Gud og Herre. Paulus gjør det imidlertid klinkende klart at når de vender seg til jødiske skikker (holder sabbaten og de riktige høytidene) vender de egentlig tilbake til det de gjorde før. Det blir den samme gamle trelldommen i en annen form. Det finnes mange som tolker vers 8 slik at det forutsetter en jødisk bakgrunn. Da må det forstås på følgende måte: Den gang da dere ikke kjente Guds fulle vilje i Jesus Kristus, trellet dere under Moseloven. Kan dette være en mer treffende tolkning? Kan evt. begge være riktige? «Bli som jeg!» sier Paulus og går over til en mer formanende tone. Først ser han tilbake på den gang han selv var i Galatia og forkynte evangeliet for brevets lesere. Hvorfor Paulus mener de hadde grunn til å avsky ham når de først møtte ham kan vi ikke vite, og heller ikke hva han mener med andre del av vers 15. Mest sannsynlig har han blitt værende i Galatia på grunn av en eller annen sykdom. Kanskje kunne den føre til at han ble utstøtt, men som sagt kan vi ikke vite det. Poenget er imidlertid ikke vanskelig å forstå. Paulus vil minne dem på hvilken kongelig mottakelse de gav ham den gangen. At de til og med skulle vært villige til å rive ut sine øyne og gi dem til ham, vitner om et veldig nært vennskap. Hva mener Paulus med «jeg er blitt som dere» i vers 12? Kan følgende vers kaste lys over saken?: Rom 11,13, Gal 2,7, Gal 2, Hva mente egentlig Paulus når han snakket om sin skrøpelighet? (Se også: Apg 16,6, 2 Kor 12,7-10.) I en kristen bokhandel finnes det flere kommentarer som tar opp spørsmålet.» 14 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/

9 Vårt bibelsyn» Dag 5 Gal 4,16-20 Paulus fortsetter sin personlige appell til galaterne. Når de hadde vist ham et slikt vennskap som han vitner om, ville det vært merkelig om de plutselig betraktet ham som fiende. Spesielt når grunnen var at han fortalte dem sannheten. Før nå har vi ikke fått vite at galaterne betraktet ham som fiende, men vi vet at jødene hadde planer om å ta hans liv allerede kort tid etter hans omvendelse (Apg 9,23). I vers 17 er det disse Paulus går til angrep mot. De viste en iver for galaterne, men ville i virkeligheten skille dem fra kristendommen og vinne dem som tilhengere av sin egen lære. Når Paulus angriper jødenes iver presiserer han at det ikke er iver for det gode han kritiserer. Det er alltid en god ting å være ivrig for det gode ikke bare i fellesskap av en sterk leder som Paulus. I vårt samfunn aksepteres det knapt at vi ivrig arbeider for at våre medmennesker skal bli frelst. Mangler vi den iveren som Paulus snakker om her? Hva kan vi da gjøre for å forandre vår holdning? Dag 6 Gal 4,21-31 Paulus drar fram en fortelling fra det gamle testamente og presenterer her en allegorisk tolkning. (Se 1 Mos 12-23). Opprinnelig ble denne tolkningsmetoden brukt i Hellas for å finne en dypere mening i anstøtelige myter, men etter hvert fikk den lydgrunn i jødedommen og i den kristne kirken. Martin Luther brøt med tradisjonen og hevdet at bibelen ikke måtte tolkes slik. Derfor er det ikke rart at han skriver følgende om Gal 4,24: «Dersom Paulus ikke allerede hadde ført urokkelige argumenter for troens rettferdighet i motsetning til gjerningenes rettferdighet, hadde han ikke utrettet noe med denne allegorien». Om dette da kan kalles et argument, eller kanskje støtteargument, viser Paulus fra en ny side at Moseloven ikke kan gjøre noe annet enn å føre mennesker under trelldom. Troen er den eneste veien til frelse. Se på detaljene i Paulus fremstilling. Hva mener han med fjellet Sinai? (Se 2 Mos 34,4) Hva mener han med sitatet i vers 27? (Sitatet er hentet fra Jes 54,1) Dag 7 Gal 5,1-6 Budskapet tilspisses enda mer enn før. «Til frihet har Kristus frigjort oss». Hvorfor skulle den som er blitt frigjort i Kristus frivillig gå inn under slaveåket igjen? Loven og evangeliet er ikke to sider av samme sak. Slett ikke! De er to forskjellige veier hvor Loven fører til trelldom og til død og Evangeliet til frelse og liv. Den som fristes til å undertegne Moselovens gamle pakt har derved også fraskrevet seg Evangeliets nye pakt. Den eneste veien til frelse, spør ikke om gjerninger, men bare om tro. Hva slags frihet er det Paulus forkynner? Vi har gått gjennom mange avsnitt der poenget hele tiden er det samme: «Moseloven og gode gjerninger kan ikke føre til frelse, bare troen på Jesus Kristus». Er det da en slags lovløshet som Paulus forkynner? Neste gang skal vi gå gjennom resten av Galaterbrevet og Paulus svar på disse spørsmålene. Bibelen i storm Av Egil Sjaastad «Skriften alene», sier vi. Med det mener vi at Skriften (Bibelen) og bare Skriften, er kilde for den kristne læren og den øverste normen for kristen tro og kristent liv: Ingen har myndighet til å komme med trossetninger som ikke klart kan utledes av Bibelen. Heller ikke har noen myndighet til å godkjenne holdninger og handlinger som strir imot Jesu og apostlenes lære. Skriften er den øverste normen som alle andre normer for tro og etikk skal prøves etter. Bibelsynskurs holdes hvert år i Nordmarkskapellet Foto: Børge Holme Førsteårs-studentene ved Fjellhaug Misjonshøgskole har nå i en årrekke hatt et bibelsynskurs i Nordmarkskapellet. Der er denne forståelsen av begrepet «Skriften alene» en gitt forutsetning. Et mylder av problemstillinger Men bibelsynskurs kan ikke bestå bare av påstander. Påstander må begrunnes. Et mylder av problemstillingene reiser seg og krever drøfting: - Hva innebærer prinsippet «Skriften alene» i praksis? - Hva menes med Skriftens inspirasjon? - Hva er Skriftens hensikt? Er det ikke evangeliet og Jesus det kommer an på? - Hvordan er forholdet mellom lov og evangelium? - Er det ikke nestekjærligheten alene som avgjør rett og galt? - Hvordan er forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente? - Hva er opphevet av de gammeltestamentlige budene? - Hvordan er forholdet mellom sentrum og periferi i Skriften? - Hvordan kan vi ta til oss ord som Jesaja skrev til Israel i en bestemt historisk situasjon? - Hvordan skal vi tenke om tilsynelatende motsetninger i opplysningene i Kongebøkene og Krønikebøkene? - Hva er den prinsipielle forskjellen på apostlene og Luther m.fl? - Kan ikke Gud åpenbare seg i dag slik han gjorde det for profetene i Bibelen? Bibelen i hardt vær Teologien har alltid måttet operere i nærkamp med trender i samtiden ofte også under påvirkning av trender i samtiden. Bibelen har alltid møtt stormkast. Fra oldkirken av ble den bestormet av kirkens ulike tradisjoner, helgenlegender osv. Trossetninger uten forankring i Bibelen fikk autoritet. Dette er fortsatt tilfelle i katolsk kristendom. De har i liten grad tatt oppgjør med læretradisjoner som ikke kan begrunnes i Bibelen. Fra 17-hundretallet av har Bibelen blitt bestormet av moderne historievitenskap som vanskelig kunne akseptere dens egenart og særpreg som Guds Ord. Bibelen måtte granskes etter historisk kritiske prinsipper, uten hensyn til dens selvforståelse. Den rasjonelle fornuft ble norm. Dermed ble mange beretninger i Bibelen avvist fordi de ikke «kan ha skjedd», og mange trossetninger måtte legges bort eller tones ned fordi de var til «anstøt» for den tids moderne menneske. I nyere tid er denne trenden forsterket. Men nå er det en postmoderne humanistisk livsinnstilling som bestormer Bibelen. Skaperordningene faller. Nestekjærligheten defineres uavhengig av Guds bud. Gudsbildet «renses». Guds vredesreaksjon mot synden betraktes som forestillinger fra gammel tid. Religiøse strømdrag som regner med en guddomsgnist i mennesket, avviser arvesyndslæren osv. Mange hevder at teologien blir til i brytningen mellom Skriften og samtidsmenneskets livserfaringer uten at det tydeliggjøres hvor teologiens eneste kilde og øverste norm virkelig ligger. Fortellingene i Bibelen vurderes av mange etter sin litterære kvalitet og psykologiske virkning, ikke som en del av åpenbaringshistorien. RLE-visjonen Mange av studentene kommer fra et skolesystem der «RLE-visjonen» rår. Denne «visjonen» krever dypest sett at alle religioner skal stilles på linje. Jesus som den eneste veien til Faderen er ikke gangbar mynt. Relativismen har smøget seg inn under huden på folk flest. Og ingen av oss er upåvirket. Bibelen har vært og er i storm. Et trygt fundament og en glad tillit I dette mangfold av holdninger, impulser og inntrykk skal studentene tas på alvor. Gjennom undervisning og samtaler ønsker vi mest av alt å gi dem hjelp til å orientere seg i landskapet og til å bygge sitt liv og sin tro «på apostlenes og profetenes grunnvoll» (Ef 2,20). Det er det fundamentet som Gud selv har lagt. Spør du om det er komplisert? Ja. Men det er også en glede. Det er en glede å åpne Bibelen sammen med studentene. Ahaopplevelsene kommer. Vi drøfter ulike tilnærminger til tekstene fra tolkningshistorien. Vi diskuterer problemer i tur og orden. Men vi ønsker å gjøre det ut fra den grunnholdningen som de første kristne la for dagen: Trofasthet mot «apostlenes lære» (Apg 2,42) og mot Jesus selv, han som er «Skriftens Herre» og dens store tema. 16 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/

10 Rektors hjørne Vi vil lese, lære og leve Guds ord Av Tor Erling Fagermoen, rektor for Bibelskolen Fjellhaug Hva hører elevene på en kristen videregående skole når vi er på besøk, og fire bibelskoleelever kommer fram og forteller om linjene de går? Ikke grunnen til at de fire som snakker valgte et år på Bibelskole i alle fall. Og heller ikke grunnen til at nye bør søke. Når jeg hører ærlig skryt fra fornøyde elever, styrkes jeg i troen på at vi har noe å komme med, noe som treffer dagens ungdom, noe de har bruk for, noe som er bra. Men hvordan skal vi formidle dette? Hva skal vi si først, og hva skal vi si etter hvert? I Fjellhaugbladet henvender vi oss til lesere som gir oss mer enn gjennomsnittlig oppmerksomhet. Derfor benytter vi sjansen til å fortelle dere om linjene våre, som har en gjennomtenkt profil vi er stolte av og fornøyde med (se artikkel inne i bladet). Men linjefagene utgjør bare en tredjedel av timeplanen. Og det er ikke på grunn av linjene vi driver bibelskole. At elevene har det kjekt på internatet, synes maten er god og at skolen ligger i Oslo kan også nevnes, men må aldri gjøres til en hovedsak. Vi har en prosentvis vekst i antall elever på 50 % i år i forhold til i fjor. Kanskje betyr det at vi ved siden av å drive en bra skole har lyktes med å komme ut med grunnen til at vi er til? I overskriften finner du visjonen vår. Nå vil jeg si litt om den, og slik gi deg et innblikk i det som er vår hovedsak: Vi vil lese Guds Ord. Hver dag starter med at vi leser og grunner på noen bibelvers før felles morgenbønn. Videre leser vi høyt fra Guds Ord når vi skal undervise. Og vi oppfordrer elevene til å lese i Bibelen på egen hånd i fritiden. Som rektor prøver jeg å ha et personlig bibelstudium hver dag, og det vet jeg de andre lærerne også gjør. Noen ganger leser jeg lange avsnitt i sammenheng. Andre ganger dykker jeg dypt i et tema eller et enkeltvers. Å lese Guds ord jevnlig gjør noe med oss, ordet «virker med kraft i dere som tror» (1 Tess 2,13). Vi vil lære Guds Ord. Dette handler om å sette seg inn i og forstå sammenhenger og lære begreper. Vi hører om forhold på Jesu tid og i Israels historie, vi fortolker og drøfter og leter etter avsnitt og vers som kan belyse andre avsnitt og vers. Noen ganger lærer vi bibelvers utenat, vi lærer oss utvalgte bibelfortellinger og vi lærer å gjenfortelle bibelske sannheter. Slik øker vår kunnskap om Gud, om troen, om oss selv og hva Gud vil med våre liv. Vi vil leve Guds Ord. Jesus fortviler over de skriftlærde som gransket skriftene men som ikke ville komme til ham for å få liv. (Joh 5,39-40). Når vi sier at vi vil leve Guds Ord handler det om at vi vil være levende kristne. Vi vil leve det livet som Jesus gir oss når vi kommer til tro på ham. Heldigvis er det noe helt annet enn å ta seg sammen for å holde oppe en fin fasade. Det merkes på et liv at en er kristen. Derfor vil vi stadig søke etter hva slags praktisk betydning Bibelens ord og fortellinger har, og la vår livspraksis formes av det vi leser og lærer.... det er ikke på grunn av linjene vi driver bibelskole. At elevene har det kjekt på internatet, synes maten er god og at skolen ligger i Oslo kan også nevnes, men må aldri gjøres til en hovedsak. Foto: Sakarias Ingolfsson Tor Erling Fagermoen Fjellhaug organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag #1/ årgang Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Sakarias Ingolfsson I redaksjonen: Kay Granli Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i mai Opplag: Grafisk utforming: Helga Ligaard, Trykk: Allservice AS Fjellhaug Skoler Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) Studentheim Rektor FMH: Hans Aage Gravaas Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo Telefon: Faks: E-post: E-post Elevlaget: Internett: Giro: Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf eller epost Forsidebilder: Foto: jonathan ekström, christoffer engström, Sakarias Ingolfsson og sveinn einar zimsen. 18 FJELLHAUG 1/2010 FJELLHAUG 1/

11 Lyset seirer alltid Av Maria Celine Kolberg Foto: Silje Nøkland Da jeg gikk gatelangs i Oslo før jul lyste det julestjerner mot meg på alle kanter. Og denne førjulstida ble alle disse observasjonene av julestjerner en god påminnelse for meg. Julestjernene lyser til minne om da Jesus ble født, og bildet på hvor viktig den fødselen var kommer veldig godt frem gjennom at det nettopp er lyset som får stå som et symbol på dette. Maria Celine Kolberg Alt blir plutselig grått og trist. Det kan være sånn enten det gjelder studier, jobb, i relasjonen til familie og venner, eller i forholdet til Gud. En januarkristen blir noe helt annet enn en desemberkristen, hvis det går an å si det på den måten. I Johannesevangeliet 1,5 leser vi at lyset skinner i mørket, og at mørket ikke overvant lyset. I tidligere oversettelser av verset har det stått at mørket ikke tok i mot lyset, men på gresk er handlingen egentlig uttrykt enda sterkere. Dette blir tydelig i NT05, som bruker uttrykket at mørket ikke overvant lyset. Mørket kan aldri seire over lyset. Tenner du ei lampe eller et stearinlys vil mørket alltid måtte vike. At Jesus kaller seg selv verdens lys blir derfor et ekstra sterkt bilde. Jesus skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet Jesus. Det er Jesus som har seiret. Med disse tankene i bakhodet ble vandringen i Oslos julegater en svært oppbyggelig opplevelse. Og nesten like stor som kontrasten mellom lys og mørke er, er overgangen fra glade og hektiske desember til rutinepregede og gråe januar. Julestjernene hentes ned fra vinduene, lysene slukkes i gatene, og vinteren strekker seg frem foran oss som en endeløs vandring gjennom snø, sludd og mørkhet. Noen ganger føles det som om våren aldri vil komme. Livet mitt oppleves noen ganger sånn, og skiftet kan komme brått. Fra lyse, lette dager, hvor alt går på skinner, og alt sklir så fint - til det plutselig er litt for hektisk, litt for vanskelig å tenke positive tanker, og litt for lett å overbevise seg selv om at en ikke er god nok. Alt blir plutselig grått og trist. Det kan være sånn enten det gjelder studier, jobb, i relasjonen til familie og venner, eller i forholdet til Gud. En januarkristen blir noe helt annet enn en desemberkristen, hvis det går an å si det på den måten. Og noen ganger er jeg en januarkristen. Det tror jeg de aller fleste opplever. Vi føler oss små og svake, og livet går ikke på skinner. Da er det viktig å minne oss selv på de viktige sannhetene, de er like gyldige enten vi føler oss på den ene eller den andre måten; Gud er like mye Gud på den mørkeste vinterdagen som midt i juleglade desember. Og Jesu seier over mørket gjelder like mye når mørket forsøker å bryte deg ned. Jesus seiret over mørket. Det betyr at mørket har tapt kampen. Tenn et lys og tenk litt på det. Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham. Job 35,14 Mørket kan aldri seire over lyset. Tenner du ei lampe eller et stearinlys vil mørket alltid måtte vike. At Jesus kaller seg selv verdens lys blir derfor et ekstra sterkt bilde. Jesus skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet Jesus. Det er Jesus som har seiret. 20 FJELLHAUG 1/2010

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT Forskjellen mellom den gamle og nye pakt misforstås av mange. En pakt er som regel en høytidelig overenskomst mellom to parter, hvor de gjensidig aksepterer visse forpliktelser

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer