Sakspapirer Årsmøte 14. januar 2017

Transkript

1 Sakspapirer Årsmøte 14. januar 2017 Kulturkirken Jakob

2 SAKSLISTE: ÅF 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden ÅF 2/17 Valg av ordstyrer og referent ÅF 3/17 Styrets årsmelding ÅF 4/17 Regnskap 2016 ÅF 5/17 Budsjett 2017 ÅF 6/17 Vedtekter ÅF 7/17 - Organisasjonsutvikling ÅF 11/17 Valg Vedlegg: - Vedtekter - Forslag til forretningsorden - Valgkomiteens innstilling og presentasjon av kandidater 2

3 Praktisk informasjon om Årsmøtet 14. januar - Registreringen til møtet starter kl 9.30 i Kulturkirken Jakob, Hausmanns gate 14. Møtet starter med gudstjeneste kl. 10:30. - Deltakeravgiften er 250 kr. Du kan betale med kort eller kontanter. Deltakeravgiften inkluderer kaffe og lunsj. - Årsavgift for 2017 må være betalt for å ha stemmerett i møtet. Faktura er sendt ut på e-post og det sendes ut purring. Vi håper du betaler tilsendt faktura, men det vil være mulig å betale årsavgiften på møtet. - Årsmøtet følges av en inspirasjonssamling før festmarkering i Jakob kirke på kvelden. Festmarkeringen koster 150 kroner for de som har deltatt på årsmøtet og vil inneholde en rekke flotte kulturopplevelser, med bidrag fra blant annet Louis Schou-Hansen/Harald Beharie, Gine Cornelia Pedersen, Ellen Sofie Hovland. Følg med på for mer informasjon. Festmarkeringen er åpen for alle og inngangsbillett er 300 kr for de som ikke deltar på årsmøtet. - Har du lyst til å bake boller til møtet? Styret er svært takknemlig om du kan bake 20 boller til møtet send mail til marianne.h.brekken@gmail.com om du vil bidra J Praktisk informasjon for samlingen for medlemmer av Bispedømmeråd/Kirkemøtet 13. januar Samlingen for medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet arrangeres i Oslo Domkirkes kjeller - Krypten. Samlingen starter kl og slutter 18.00, kaffe fra kl Mer informasjon om program for dagen sendes ut i løpet av kort tid. 3

4 ÅF 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Dato for årsmøtet ble kunngjort på sosiale medier i september og innkalling til årsmøtet ble sendt til alle medlemmer i organisasjonen 14. november. Dette er i tråd med vedtektene som sier at innkalling skal gå ut 2 måneder før årsmøtet avvikles. Sakspapirer ble sendt ut 2 uker før møtet. Dagsorden legges frem i møte. Tidsrammen for årsmøtet og inspirasjonssamlingen er satt til kl Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner innkalling og dagsorden ÅF 2/17 Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Styret foreslår som ordstyrere for møtet: - Arne Backer Grønningsæter - (forslag til den andre ordstyreren fremlegges i møtet) Styret foreslår som referenter for møtet: (fremlegges i møtet) - - Styret foreslår som tellekorps for møtet: (fremlegges i møtet)

5 ÅF 3/17 Styrets årsmelding 2016 Styret har siden årsmøtet 6. februar 2016 bestått av: leder Gard Sandaker-Nielsen ( ) nestleder Marianne Brekken ( ) Medlemmer: Kristin Gunleiksrud Raaum ( ), Kristine Sandmæl ( ), Gunnar Winther (økonomiansvarlig) ( ), Sevat Lappegard ( ) og Line Halvorsrud ( ). Varamedlemmer: Bjarte Reve ( ) og Karl Johan Kirkebø ( ) (referent). Det har vært avholdt seks styremøter siden årsmøtet 6. februar 2016, i tillegg til at det har vært utstrakt kommunikasjon gjennom hele året via andre kanaler. På styremøtet i mars ble Marianne Brekken gjenvalgt som nestleder. Et utvalg av saker som har stått på sakslista til styret: Kirkemøtet 2016 Evaluering av Kirkemøtet og medieprofilering i etterkant Temadiskusjon: Hva skal Åpen folkekirke gjøre og være? Oslo Pride: Møte om LHBT-kompetanse i DnK Vigselsliturgi- status for behandlingen Mandat og sammensetning av organisasjonsgruppe Organisering av Åpen folkekirke, med forslag til vedtektsendringer Strategi fram mot kirkevalget 2019 DnK på nett framtidig satsing Ett år siden valget og 9 måneder siden vi fikk ansvar i Den norske kirke. Hva har vi gjennomført og hva gjenstår? Samlivsform kan bli tillagt vekt" - unntaket i diskrimineringslovverket. Gjennomgang av saker i forkant og oppfølging i etterkant KR juni, oktober og desember 2016 Årsmøtet 2017 Plan for delegatsamling januar 2017 og KM Prioriteringer for 2017 Prosedyre for liturgisaker i Den norske kirke Ny biskop i Stavanger hvordan håndtere uenigheten og kritikk etter tilsettingen i Kirkerådet? 5

6 Kirkemøtet 2016 Noen flotte folk på kirkemøtet i Trondheim etter at flertall for ny vigselsliturgi var sikret. Kirkemøtet var uten tvil det store høydepunktet i For Åpen folkekirke var det helt avgjørende å lykkes med å få vedtatt at det skulle utvikles en liturgi for vigsel av likekjønnede par. I tillegg måtte vi få lederen og flertall for Åpen folkekirke i Kirkerådet (KR) og flertall i Mellomkirkelig råd (MKR). Styrets vurdering er at takket være smarte valg av forrige årsmøte og strategisk jobbing av både styret og KM-gruppa, både i komiteer og i plenum, offentlig og internt, lykkes vi fullstendig med det viktigste vi hadde satt oss fore. Etter KM 2016 var Åpen folkekirke styrket, både som organisasjon og som maktfaktor i Den norske kirke. Vi klarte å omgjøre valgresultatet til posisjoner i KM og MKR. Kristin Gunleiksrud Raaum ble som ønsket, og allerede i 1. valgomgang, valgt som leder av KR. Med seg fikk hun et kompetent kirkeråd, hvor flertallet er medlemmer i Åpen folkekirke. Seks av de leke medlemmene er direkte eller indirekte valgt for Åpen folkekirke under kirkevalget. I tillegg er tre prester, en kirkelig tilsatt og ett lek medlem valgt på annen liste med i organisasjonen vår. Dermed kan vi si at ÅF totalt er representert med 11 medlemmer i kirkerådet, selv om flere representerer også andre grupperinger i Den norske kirke. Styret er godt fornøyd med sammensetningen, spesielt at den gjenspeiler sammensetningen i KM på en god måte. Kristine Sandmæl ble også valgt til leder i MKR, sammen med mange andre dyktige medlemmer som også er ÅF ere. Om Åpen folkekirke ikke hadde lykkes i å få flertall i rådene, ville vi vist at vi ikke hadde den innflytelsen vi håpte, og andre trodde. Nå gikk det som vi ønsket, og gjennom det kom organisasjonen vår styrket ut. Det betyr at Åpen folkekirke har solid innflytelse i de demokratiske styringsorganene i Den norske kirke. Det gir store muligheter, og et stort ansvar. 6

7 Den andre saken det var helt avgjørende å få gjennomslag for, var ny vigselsliturgi. Fjorårets årsmøte la et godt grunnlag for at vi kunne lande denne saken på en godt måte under Kirkemøtet. I løpet av KM ble det tydelig at biskopene kunne akseptere vårt krav om at den ny liturgien skulle kunne brukes av alle. Det var også åpenbart at det store flertallet av KM ønsket det samme. For å få dette til, aksepterte Åpen folkekirke at også andre kirkelig ansatte skal kunne slippe å delta ved vigsel av likekjønnede par. Vi ønsket i utgangspunktet kun at prester skulle ha denne retten, men å utvide denne muligheten ble en nødvendig for å samle et så stort flertall for vedtaket som mulig. Styrets vurdering er at vedtaket har bidratt til å skape en nødvendig ro i Den norske kirke, selv om vi kanskje kunne fått til et mer radikalt vedtak. Åpen folkekirke ønsket ikke å bidra til større splittelse enn nødvendig, så styret har sett det som tjenlig med så stor tilslutning til liturgivedtaket som mulig. Åpen folkekirkes delegater strekte seg likevel langt, ved å stemme for et vedtak som anerkjenner retten til å mene at kjærlighet mellom to av samme kjønn er synd, og i strid med Guds ord. Samtidig gjorde meningsmotstanderne våre det samme. Åpen folkekirke skal etter styrets vurdering gjøre det vi kan for at dette anerkjennende klimaet skal bre om seg i Den norske kirke. Samtidig gir det oss noen utfordringer. Mer om det under. Det er flere andre saker som bør trekkes fram fra KM, blant annet behandlingen av veivalg og ny kirkeordning. I denne saken hadde Åpen folkekirke ingen felles linje, utenom at plattformen sier at én arbeidsgiverlinje er målet. Som ÅF, var også KM i stor grad uenig i veien videre, men falt ned på alternativ C, en variant av dagens organisering, men med felles lokal ledelse i soknet. Dette er et steg på veien mot en felles arbeidsgiverlinje. Å sikre en god og effektiv organisering av Den norske kirke er en sak ÅF må arbeide videre med. Vi har et ansvar for å bidra til at Den norske kirke skal finne en tilfredsstillende organisering på både kort og lengre sikt. På Kirkemøtet i 2016 hadde nestleder Marianne H. Brekken en viktig rolle i det å følge opp og legge til rette for Åpen folkekirkes medlemmer i Kirkemøtet. Å ha en tilgjengelig ressursperson som ikke satt i Kirkemøtet muliggjorde koordinering av møtepunkter og en kontinuerlig oppfølging av de som var valgt inn fra Åpen folkekirke. Det ble holdt to offisielle ÅF-møter under Kirkemøtet. Tilbakemeldingen fra ÅFerne i Kirkemøtet var nesten utelukkende positiv knyttet til tilrettelegging og oppfølging underveis. Mange gav også tilbakemelding på at det betydde mye å ha mange mennesker 7

8 som støttet opp om en og som en visste at ville en vel i salen. Styrets evaluering av Kirkemøtet er gjort på bakgrunn av en anonym spørreundersøkelse blant ÅF-medlemmene i KM, på den bakgrunn mener styret at det er gode grunner for å også i fremtiden prioritere å ha en ressursperson tilstede på Kirkemøtet. Pride Åpen folkekirke og Kirken på pride under årets Oslo Pride Åpen folkekirke har i 2016 deltatt under Pride-arrangementene i Bergen, Kristiansand, Oslo, Trondheim og Tromsø. Gjennom vedtak i flere bispedømmeråd har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke endrer syn og omtale av Pride-arrangementer. Flere steder ble menigheter oppfordret til å delta med arrangementer og til å gå i paraden. Under Regnbuedagene i Bergen fikk Åpen folkekirke tildelt prisen som Årets støttespiller. Karl Johan Kirkebø mottok prisen på vegne av alle i organisasjonen som har lagt ned en imponerende innsats for at vi har kommet så langt som vi har kommet. 8

9 Karl Johan Kirkebø mottar «Årets støttespiller» under Regnbuedagene i Bergen på vegne av Åpen folkekirke. Kunnskap om LHBT i hele Den norske kirke. Årsmøtet vedtok en uttalelse om LHBT og LHBT-familier. Dette arbeidet har styret prioritert i 2016, og gjennomført to seminarer, henholdsvis under Oslo Pride i juni og under Trondheim Pride i september. Arrangementet i Trondheim ble arrangert sammen med Åpen kirkegruppe Trøndelag og Trondheim Pride. Tema for begge seminarene var: Hvorfor (og hvordan) skal LHBT bli inkludert i menighetsfellesskapet. Gjennom arrangementene viste vi hvor langt vi har kommet i arbeidet med å anerkjenne LHBT og kjærlighet mellom to av samme kjønn i kirken. Samtidig ble det synliggjort mange utfordringer, som hvordan skal vi faktisk klare å leve med en uenighet som LHBT-personer primært må bære kostnaden av. Konklusjonen fra seminarene er etter styrets syn at: Dette må Åpen folkekirke og Den norske kirke arbeide videre med, både på nasjonalt nivå og i menighetene. Ett tiltak kan være å gjennomføre kursing i samarbeid med foreningen Fri (tidligere LLH) og Rosa kompetanse, slik noen menigheter og fellesråd allerede har gjennomført. Slik kompetanseheving gjøres blant annet i skolen og i helsevesenet. Behovet for et økt fokus blant kirkens ansatte på dette temaet er noe av det Åpen folkekirke vil rette oppmerksomhet mot fremover. 9

10 Ny vigselselsliturgi Åpen folkekirke ble dannet som en reaksjon på at Kirkemøtet i 2014 stemte ned forslaget om at det skulle utvikles en ny vigselsliturgi for likekjønnede par. At likekjønnede par også skulle kunne gifte seg i Den norske kirke ble derfor naturlig nok den store saken ved kirkevalget i 2015, som Åpen folkekirke vant i alle ni bispedømmer vi stilte liste. Årsmøtet til Åpen folkekirke vedtok i 2016 at Åpen folkekirke mener at dagens vigselsliturgi fortsatt skal kunne brukes, samtidig med at det utvikles en ny liturgi som kan brukes av alle par, både likekjønnede og ulikekjønnede. Behandlingen av saken på Kirkemøtet er redegjort for over. Forslag til liturgi for vigsel og velsignelse av borgerlig inngått ekteskap ble sendt på høring fra Kirkerådet i juni, med svarfrist i september. Forutsetningene for vedtaket på Kirkemøtet i 2016 var at de nye liturgiene som skal utarbeides, skal være «tilsvarende» dagens liturgier. Det betyr at ny liturgi derfor må uttrykke denne intensjonen og i form og innhold ligge nært opptil gjeldende liturgi. Åpen folkekirkes representanter i Kirkemøtet, Kirkeråd og bispedømmeråd ønsket i utgangspunktet at en skulle ha større handlingsrom når ny liturgi skulle lages, slik at vi kunne fått en liturgi i en helt ny språkdrakt. Men i lys av at dagens liturgi fortsatt skulle kunne brukes, og at det var liten tid neste kirkemøtet hvor liturgien etter planen skulle vedtas, var vedtaket på KM likevel nødvendig. Prosessen har etter styrets vurdering vært god og Åpen folkekirkes kandidater i de ulike rådene har bidratt til at forslaget som nå er vedtatt av Kirkerådet og som skal behandles på Kirkemøtet alt i alt er en god liturgi. Endelig skal alle par som ønsker å gifte seg i sin lokale kirke, bli møtt med samme glede og respekt. 1. februar, da liturgien etter planen vil tre i kraft, blir en merkedag og fører Den norske kirke et stort steg videre i arbeidet for likeverd. Bruk av unntaket i diskrimineringslovverket ved ansettelser Kirkemøtet vedtok i 2007 at det er opp til hver enkelt tilsettingsmyndighet i Den norske kirke om personer som er gift/i partnerskap med en av samme kjønn skal kunne jobbe i vigslede stillinger. Det har betydd at bispedømmeråd har hatt ulik praksis, og flere har fortsatt å diskriminere lesbiske og homofile. For å kunne benytte seg av unntaket mot å diskriminere, har det i utlysningsteksten stått samlivsform kan bli etterspurt og tillagt vekt. Åpen folkekirke ønsker å få slutt på denne diskrimineringen, og vil at lesbiske og homofile skal bli vurdert på linje med andre søkere til alle stillinger i Den norske kirke. Dette var et sentralt budskap i kirkevalget og har naturlig nok har vært en prioritert oppgave i Derfor har bispedømmeråd der vi har flertall, fjernet formuleringen i utlysningsteksten. Noen bispedømmeråd (Oslo, Nidaros og Nord-Hålogaland) har også vedtatt at de aktivt støtter arbeidet for anerkjennelse og likebehandling av LHBT i både kirken og i samfunnet, og oppfordrer alle som vil jobbe i kirken, om å søke stillinger. Åpen folkekirke har allerede endret mye og vi har i løpet av 2016 kommet flere steg videre i arbeidet for at LHBT prester, diakoner, kateketer og kantorer skal bli anerkjent som en ressurs og ikke en belastning. Dette arbeidet må fortsette til hele Den norske kirke slutter å diskriminere på bakgrunn av samlivsform. 10

11 Organisasjonsutvikling Årsmøtet i 2016 vedtok at styret skulle følge opp en sak knyttet til organisering av Åpen folkekirke. I juni vedtok styret å nedsette et utvalg som skulle se nærmere på organisasjonsutvikling i Åpen folkekirke. Utvalget skulle komme tilbake med et forslag til hvilke endringer og utfordringer de ser at Åpen folkekirke må arbeide med fremover for å få til en best mulig organisering. Utvalget har bestått av styrets nestleder Marianne Brekken (leder, Nidaros), Line Halvorsrud (styret og Borg), Karin-Elin Berg (Borg), Kai Krogh (Nord-Hålogaland) og Dag Ottosen (Agder og Telemark). Deres vurderinger og innspill har sammen med styrets vurderinger dannet bakgrunnen for saken styret fremmer til årsmøtet om organisering av Åpen folkekirke, inkludert nødvendige vedtektsendringer. Det er helt avgjørende at Åpen folkekirkes lokallag styrkes i året som kommer. Tilsetting av biskop I starten av desember utnevnte Kirkerådet Ivar Braut til ny biskop i Stavanger. Utnevnelsen skapte reaksjoner, både internt i Åpen folkekirke og blant støttespillerne våre. Mange hadde forventet at Åpen folkekirkes delegater/representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Stemmetallene viser at de som representerer Åpen folkekirke stemte ulikt, og bidro til at Braut ble ny biskop. Hovedregelen må være at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke. Ved denne utnevnelsen var Åpen folkekirkes representanter uenige om hva som var det riktige å gjøre. Organisasjonen vår står i en spenning, og det har den gjort helt siden starten. Dette er utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle de valgte representantene tenkte likt. I så stor grad som mulig skal ÅF opptre og oppleves som én samstemt organisasjon. Men noen ganger vil ikke det være mulig. Styret vil på bakgrunn av erfaringene med utnevnelsen av ny biskop i Stavanger jobbe med å sikre gode linjer og kommunikasjon mellom styret, lokallag og medlemmer, og representantene våre i de ulike rådene. Ikke minst gjelder dette mellom styret og våre medlemmer i Kirkerådet og Kirkemøtet. Demokrati Årsmøtet i 2016 fattet følgende vedtak: 1. Åpen folkekirke mener at forholdstallsvalg skal gjelde ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet med virkning fra Kirkevalget Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som gjør at der det stilles kandidatlister blir det ikke nedsatt en nominasjonskomite på bispedømmenivå, med virkning fra Kirkevalget Åpen folkekirke skal arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg. Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal kun skje gjennom direkte valg. Kirkerådet behandlet i sitt oktobermøte sak KR 53/16 Hovedlinjer i regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet. Saken var avgrenset til noen overordnede problemstillinger knyttet til regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, og var en forberedelse til et mer detaljert høringsnotat som skal 11

12 opp til behandling i Kirkerådet i mars Høringsnotatet skal etter dette ut på en bred høring, før saken settes på sakskartet til Kirkemøtet I den foreløpige kirkerådsbehandlingen påpekte Åpen folkekirke, med basis i årsmøtevedtaket, flere mangler i det foreløpige høringsnotatet: Saksframlegget speilte ikke det paradigmeskiftet som kom ved Kirkevalget 2015, og hang fast i en argumentasjon fra 2013 og bakover. Demokrati/demokratiske valg var i svært liten grad nevnt i saken. Det ble argumentert for indirekte valg med basis i at soknet som grunnenhet på den måten skal styrkes. Det ble i saksframlegget spekulert i at direkte valg av alle leke medlemmer kan oppfattes som om bispedømmeråd og Kirkemøtet har et mandat fra kirkemedlemmene uavhengig av menighetene. Tidspunkt for når endelig valgresultat vil foreligge ved indirekte valg nesten tre måneder etter valgdagen var ikke problematisert i saken. I saksframlegget ble det konkludert med at det i høringsnotatet ikke skal konkluderes på direkte/indirekte valg. Det var stor enighet i Kirkerådet om at direkte valg må være regelen fra Kirkevalget 2019, og at dette skal skje ved flere valglister/forholdstallsvalg. Det forventes derfor at Kirkerådet får et kraftig omarbeidet høringsnotat til behandling i mars Dette er en viktig sak for Åpen folkekirke og noe styret og resten av organisasjonen vil ha oppmerksomhet på i Åpen folkekirke i media 2016 har vært et nytt aktivt medieår for Åpen folkekirke, med en klar topp før, under og rett etter Kirkemøtet i april. Gjennom sosiale og tradisjonelle medier, aviser, radio og TV har vi aktivt kommunisert og spredt budskapet om hva slags kirke vi ønsker å bidra til. Som i fjor, har ny vigselsliturgi vært den saken det har vært desidert størst medieinteresse rundt. Valg til kirkerådet, mellomkirkelig råd og konstituering av bispedømmerådene har også gitt oss god mediedekning, da spesielt valget av Kristin Gunleiksrud Raaum til leder av kirkerådet. Åpen folkekirkes storeslem i valgene og flertall i KR og mange bispedømmeråd har vært hyppig diskutert. Det har vært og er stor forventning til hva Åpen folkekirke skal få til når vi nå har fått innflytelse på utviklingen i Den norske kirke. Det har vært viktig å få formidlet hva vi faktisk får til ut til alle de mange titusen som stemte på oss ved kirkevalget og andre støttespillere. Vigsel og mer demokrati er bare to av mange saker som har bidratt til det. Samtidig har flere mistrodd oss og budskapet vårt om at vi ønsker å gi rom til de som er uenige med oss. Det har derfor også vært viktig å være overtydelig på at vi mener alvor når vi sier at vi skal ta et helhetlig ansvar i Den norske kirke. Flere gikk ut med kritikk etter årsmøtets vedtak om at dagens vigselsliturgi skulle kunne brukes fortsatt, i tillegg til en ny liturgi som skal kunne brukes av alle par. Relativ hard kritikk og skuffelse kom også fram i offentligheten på tampen i året i forbindelse med utnevnelsen av ny biskop i Stavanger. 12

13 Flere av Åpen folkekirkes tillitsvalgte kom på Vårt Lands kåring av de hundre mest innflytelsesrike personene i religions- og livssynsnorge, med styrets Kristin G. Raaum, Kristine Sandmæl og Gard Sandaker-Nielsen på topp 20. Velgere, medlemmer og økonomi velgere ved kirkevalget i de ni bispedømmene vi stilte lister (totalt 61,6 pst. av stemmene) i tillegg til valgte kandidater i de to andre bispedømmene, er den kirkelige legitimiteten til Åpen folkekirke, og grunnlaget for innflytelsen organisasjonen har i Den norske kirkes ulike råd og utvalg. Det var 248 personer som betalte medlemskontingenten for Utsending av medlemskontingenten for 2017 ble gjort , og oppdaterte tall for 2017 vil bli presentert under årsmøtet. Gjennom å vitalisere lokallagene er målet å få medlemsvekst i Åpen folkekirke vil arbeide for å etablere et valgkampfond før kirkevalget i Styret vil nedsette en prosjektgruppe som har i mandat å sikre ekstern medfinansiering av valgkampen til Åpen folkekirke i Å sikre styrking av organisasjonen med en generalsekretær i 50% stilling fra 1. januar 2018 og 100% stilling fra 1. januar 2019 vil være en viktig del av dette arbeidet. Kirkelov og statsbudsjettet I våres vedtok Stortinget endringer i kirkeloven, som etablerer Den norske kirke som selvstendig rettssubjekt fra 1. januar Det økonomiske ansvaret til henholdsvis staten og kommunene ble vedtatt videreført, slik at kirkeøkonomien i utgangspunktet skal være stabil i årene som kommer. Dette kommer åpenbart likevel til å bli en diskusjon i tiden framover. Kulturdepartementet er i gang med å utarbeide et helhetlig finansieringssystem for tro- og livssyn i Norge. Åpen folkekirke må bidra inn i dette arbeidet for å sikre likebehandling av tros- og livssyn, samtidig som Den norske kirke sikres en god og stabil økonomi. Styret har jobbet aktivt opp mot de ulike prosessene i Stortinget. 13

14 Veien fram mot kirkevalget 2019 Styret har i løpet av 2016 startet strategiarbeidet fram mot Kirkevalget i Strategien er to-delt hvor den ene delen handler om å ruste organisasjonen frem mot Kirkevalget og den andre delen handler om en videreutvikling av plattform og valgprogram. Styret har på nåværende tidspunkt ikke lagt hovedvekt på valgordning, men fokusert på hvordan Åpen folkekirke bør arbeide frem mot valget. En fremdriftsplan frem mot 2019 ble vedtatt av styret i september. Framdriftsplan: Ruste organisasjonen for Kirkevalget: 2017: - Årsmøtet vedtar organiseringsmodell for organisasjonen. - Gjennom året arrangeres det samtaler om demokrati i Den norske kirke. - Seminarene er ment å sette fokus på demokrati i Den norske kirke og å være med å gjøre Kirkevalget kjent blant medlemmene. Det bør i denne fasen også settes i gang diskusjon om hva det betyr å velges på en liste. - Det arrangeres en samling for lokallagsledere høsten Det vil arbeides for å etablere et valgkampfond før kirkevalget i Styret vil nedsette en prosjektgruppe som har i mandat å sikre ekstern medfinansiering av valgkampen til Åpen folkekirke i : - Årsmøtet vedtar reglement for hvordan nominasjon skal finne sted. - Årsmøtet vedtar uttalelse om valget i 2019 med forventninger til de som stiller til valg på Åpen folkekirkes sine lister. - Det arrangeres en samling for lokallagsledere høsten 2018 hvor valgkampstrategi er hovedsak Årsmøtet 2019: - Årsmøtet vedtar valgkampstrategi. - Utarbeidelse av plattform og valgprogram: 2017: - Det arrangeres ulike seminarer og debatter om viktige temaer innenfor Åpen folkekirkes nåværende plattform og valgprogram rundt om i landet. Seminarene er ment å skape debatt om folkekirka og Åpen folkekirkes videre politikk. Styret drøfter hvilke typer verdi- og politiske dokumenter organisasjonen trenger i den neste perioden. 14

15 Årsmøtet i 2018: - Drøfter overordnede politiske saker, hvordan bør plattform og valgprogram se ut. - Velger programkomite som arbeider frem til årsmøtet i 2019 og rapporterer til styret. Programkomiteen skal ha åpne runder for innspill og arbeide for at ulike deler av organisasjonen, Den norske kirke og samarbeidsorganisasjoner får kommet med innspill. Årsmøtet 2019: - Vedtar plattform og valgprogram Avslutning Åpen folkekirke drives i sin helhet på engasjement og av frivillige medarbeidere. Siden de som er sterkt engasjerte i Åpen folkekirke ofte også er engasjerte i andre organisasjoner, har fulltidsjobb, i tillegg til at flere har fått tunge verv i Den norske kirke, må organisasjonen profesjonaliseres om det skal være realistisk å nå de ambisiøse målene vi har for utviklingen av organisasjonen og for kirkevalget i Å skaffe midler til en fast ansatt og få etablert et valgkampfond vil derfor være noe som bør prioriteres de neste årene. I 2016 inntok Åpen folkekirke den demokratiske styringen av Den norske kirke, og fikk dermed mulighet til å realisere visjonene vi har for en åpen folkekirke. Dette prosjektet fortsetter i 2017, og allerede fra 1. februar vil likekjønnede par kunne få gifte seg i sin lokale kirke. Det vil være en historisk beslutning for kampen for LHBT i det norske samfunnet, i tillegg til at Den norske kirke vil ha tatt et nytt stort steg mot likebehandling av alle medlemmer. Styret gleder seg til at det skjer og ser fram til fortsettelsen på ferden mot en åpen folkekirke. Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner styrets årsmelding. 15

16 ÅF 4/17 Regnskap 2016 Da årsmøtet avholdes usedvanlig tidlig på året og sakspapirene går ut før året er omme er regnskapet for 2016 dessverre ikke klart for utsending. Årsmøtet vil få fremlagt regnskap og forhåpentligvis revisorrapport ved møtestart 14. januar. Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet og revisorrapport for

17 ÅF 5/17 Budsjett 2017 Det er med basis i organisasjonens relativt begrensede økonomi utfordrende å legge et budsjett for Styret foreslår imidlertid at årsmøtet vedtar prioriterte tiltak som legger grunnlaget for prioriteringene styret gjør og som budsjettet bygges ut fra å støtte opp om. Styret foreslår følgende prioriterte tiltak for 2017: Etablere regionlag, kombineres om mulig med temamøter. Årsmøte Delegatsamling Støtte på kirkemøtet Adm. Utgifter Det budsjetteres i 2017 med et overforbruk på kroner da styret ut fra regnskapet fra 2016 anser det som forsvarlig å bruke av mindreforbruket fra 2016 inn i Budsjett 2017 Regnskap 2016 Inntekter: Medlemskontingenter Gaver/donasjoner Årsmøte Sum inntekter Kostnader: Etablering lokallag mv Reise- og møtekostnader inkl. reisestøtte årsmøte Adm. utgifter og gebyrer m.v. (medlemsløsning inkludert) Årsmøte Delegatsamling 5000 Støtte på Kirkemøtet 5000 Sum kostnader

18 Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet vedtar følgende prioriterte tiltak i budsjettet for 2017: Etablere regionlag, kombineres om mulig med temamøter. Årsmøte Delegatsamling Støtte på kirkemøtet Adm. Utgifter 2. Årsmøtet godkjenner fremlagt budsjett for

19 ÅF 6/17 Vedtekter I vedtektene står det at vedtektsendringer må foreslås senest en måned før årsmøtet holdes. Da fristen 14. desember gikk ut var det kun innkommet ett endringsforslag. Styret vil også gjøre oppmerksom på at det heller ikke ved utsendelsen av papirene var kommet inn flere forslag. Forslaget som er kommet inn fremmes av styret selv i forbindelse med organisasjonsutviklingssaken. Begrunnelsen for endringsforslaget gis i sak ÅF 7/17 og det foreslås at denne saken behandles før behandlingen av endringer av vedtektene. Forslag til vedtektsendring Paragraf 6 i vedtektene erstattes med ny formulering: Nåværende formulering som foreslås strøket: 6. Arbeidsgrupper Åpen folkekirke kan anerkjenne arbeidsgrupper i hvert bispedømme som vil arbeide for organisasjonens formål. Styret godkjenner slike arbeidsgrupper Ny formulering: 6 Regionlag Åpen folkekirkes regionlag sammenfaller med Den norske kirkes bispedømmer. Hvert regionlag består av alle medlemmer Åpen folkekirke i det enkelte bispedømmet. Regionlaget velger et styre som består av minst tre medlemmer. Styret konstituerer seg selv. Styret er ansvarlig for å innkalle til årlige årsmøter med minst to ukers varsel. Årsmøtet kan avholdes digitalt og alle medlemmer av Åpen folkekirke i det aktuelle bispedømmet har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet i et regionlag fungerer også som nominasjonsmøte før Kirkevalget. Innkalling til nominasjonsmøte følger reglene for innkalling til årsmøtet. Regionlag bør, men må ikke, ha regionale vedtekter som nærmere regulerer arbeidet i samsvar med Åpen folkekirkes vedtekter. Vedtektene skal vedtas av årsmøtet i regionlaget og godkjennes av styret i Åpen folkekirkes. Regionlag kan jobbe fritt innenfor Åpen folkekirkes plattform og valgprogram. 19

20 ÅF 7/17 Organisasjonsutvikling Bakgrunn: Åpen folkekirke hadde stiftelsesmøte i juni 2014 hvor et interimstyre ble valgt. Siden den tid har Åpen folkekirke gjennomført to årsmøter samt at vi har vunnet Kirkevalget i Åpen folkekirkes start var en direkte reaksjon på vedtaket på Kirkemøtet i 2014 og hadde som ambisjon å skape endring ved Kirkevalget i Organisasjonen har dermed vært bygget opp og organisert med utgangspunkt i det å stille lister i samtlige bispedømmer og etter Kirkevalget med det som oppgave å følge opp de kandidater som ble valgt inn i Kirkemøtet og få gjennomslag i Den norske kirkes valgte organer. På årsmøtet i 2016 ble det reist ønske om at styret skulle arbeide videre med utvikling av organisasjonen. Styret har gjennom høsten 2016 arbeidet med dette spørsmålet sammen med en arbeidsgruppe som har kommet med innspill og synspunkter. Åpen folkekirkes øverste organ er Årsmøtet som avholdes hvert år. Mellom årsmøtet styres organisasjonen av styret, i tett dialog med medlemmene som er valgt inn i Kirkemøtet. I noen bispedømmer har Åpen folkekirke etablert et eget lokallagsstyre, pr. september 2016 er dette i Agder og Telemark, Bjørgvin og Nord-Hålogaland. I resterende bispedømmer fungerer de innvalgte i bispedømmerådet som Åpen folkekirke lokalt. 2,5 år etter at Åpen folkekirke ble grunnlagt mener styret det er grunn for å se nærmere på hvordan organisasjonen best er organisert for å på en smidig, men demokratisk måte kunne arbeide for organisasjonens målsetninger. Styret har valgt å arbeide med organisasjonsstruktur ut fra følgende målsetning: Saksorientering a. Engasjementet for Åpen folkekirke skal vokse. b. Åpen folkekirke skal ha synlig aktivitet i hele landet. c. Åpen folkekirke skal ha demokratiske forankrede lister ved Kirkevalget i d. At Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i 2019 Styret har arbeidet ut fra et ønske om å ikke bygge opp en stor offisiell organisasjonsstruktur på dette tidspunktet. Samtidig ser vi det nødvendig å gjøre noen endringer. Det bør bygges en organisasjon med sterkere nivåer regionalt. Styret ser også nødvendigheten av å styrke organisasjonens økonomi og å starte arbeidet med rusting frem mot Kirkevalget i Saksorienteringen vil vise at styret også har drøftet tiltak for å gjøre organisasjonen mindre åpen for kupp, men har valgt å ikke legge frem forslag til endringer på dette punktet. Styret anser det som en hovedsatsing i organisasjonsutviklingen både i 2017 og i årene som kommer å bygge opp og styrke regionlagene i organisasjonen. På nåværende tidspunkt ansees det mest realistisk å bygge ut et regionlag som samsvarer med dagens bispedømmer. 20

21 Oppbygging av organisasjonen Styret og arbeidsgruppen har i sitt arbeid vurdert ulike modeller for oppbyggingen av organisasjonen. Mange organisasjoner er bygget opp med et landsstyrenivå som møtes mellom årsmøtene og er beslutningsnivået som tar beslutninger på et mer strategisk nivå mellom årsmøtene. I dag er det Nord-Hålogaland, Bjørgvin, Hamar og Agder og Telemark som har valgt regionstyre. Det vil for fremtiden være naturlig at kontakten mellom styret og regionstyrene formaliseres noe. Samtidig ser styret det som prematurt for organisasjonen å på nåværende tidspunkt gå inn for et landsstyrenivå, før organisasjonen har et fungerende regionlag i alle bispedømmer. Styret har valgt å legge vekt på at organisasjonsstrukturen og byggingen nasjonalt, ikke skal ta for mye fokus bort fra å etablere funksjonelle regionlag og å styrke oppfølgingen av medlemmene som er valgt inn i bispedømmerådene (og Kirkemøtet, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd). Regionlag Åpen folkekirke er en organisasjon med rundt betalende medlemmer i året. Av disse har rundt 65 medlemmer plass i bispedømmeråd rundt om i landet. Andelen aktive medlemmer i organisasjonen må derfor ansees som høy, da antallet medlemmer som på ulike måter bidrar aktivt inn i organisasjonen er langt flere enn de som sitter i rådsorganer. Samtidig er vi en liten organisasjon og å arbeide med utgangspunkt i å danne grupper på et mer lokalt nivå enn bispedømmenivået ansees på dette tidspunktet som vanskelig. Det betyr likevel ikke at en gruppe aktive medlemmer i en by eller et lokalsamfunn ikke kan lage en lokalgruppe i Åpen folkekirke, selv om styret i sitt forslag ikke legger frem forslag om en organisasjonsstruktur på annet nivå enn nasjonalt og regionlag på bispedømmenivå. Regionlag i Åpen folkekirke bør ha som hovedoppgaver å 1.) skape engasjement og debatt om en åpen folkekirke i bispedømmet, 2.) arbeide sammen med og være en støttefunksjon for ÅFmedlemmene i bispedømmerådet. 3.) Ha hovedansvaret for å fremme liste for Åpen folkekirke i bispedømmet. På denne bakgrunn fremmer styret i Åpen folkekirke endringer i vedtektenes paragraf 6 som på nåværende tidspunkt omhandler bispedømmegrupper som en løsere organisering. Nytt forslag: 6 Regionlag Åpen folkekirkes regionlag sammenfaller med Den norske kirkes bispedømmer. Hvert regionlag består av alle medlemmer Åpen folkekirke i det enkelte bispedømmet. Regionlaget velger et styre som består av minst tre medlemmer. Styret konstituerer seg selv. Styret er ansvarlig for å innkalle til årlige årsmøter med minst to ukers varsel. Årsmøtet kan avholdes digitalt og alle medlemmer av Åpen folkekirke i det aktuelle bispedømmet har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet i et regionlag fungerer også som nominasjonsmøte før Kirkevalget. Innkalling til nominasjonsmøte følger reglene for innkalling til årsmøtet. Regionlag bør, men 21

22 må ikke, ha regionale vedtekter som nærmere regulerer arbeidet i samsvar med Åpen folkekirkes vedtekter. Vedtektene skal vedtas av årsmøtet i regionlaget og godkjennes av styret i Åpen folkekirkes. Regionlag kan jobbe fritt innenfor Åpen folkekirkes plattform og valgprogram. Stemmerett Styret har i arbeidet drøftet spørsmålet om stemmerett på årsmøtet. Åpen folkekirke er i dag organisert på en måte som gir alle medlemmer i organisasjonen direkte mulighet til å påvirke ved at alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Dette er en styrke for organisasjonen og gjør at årsmøtet kan være et sted hvor alle medlemmer har lik adgang til å påvirke beslutninger og organisasjonens utvikling. Samtidig gjør en organisering hvor alle medlemmer har stemmerett, Åpen folkekirke åpen for kupp, samtidig som det skaper noen problemer knyttet til geografisk representasjon. Hvor årsmøtet avholdes, får automatisk påvirkning på hvem som har anledning til å delta på årsmøtet. Styret har diskutert spørsmålet om stemmerett for å begrense muligheten for kupp og skape bedre geografisk representativitet, men finner det ikke hensiktsmessig å foreslå slike endringer nå. Mye av styrken til Åpen folkekirke er nettopp anledningen alle medlemmene har til å si sin mening og bidra inn i organisasjonen. Styret ser likevel behovet for at man i fremtiden drøfter dette spørsmålet nærmere, men mener organisasjonens regionlag må være bedre utbygd som organ hvor medlemmene kan fremme sine meninger og forslag, før en gjør en slik endring. Økonomi Åpen folkekirke mottar på nåværende tidspunkt ikke støtte ut over medlemskontingent og støtte fra enkeltgivere. Organisasjonens økonomiske situasjon er derfor svært begrenset. Organisasjonen er i dag drevet på 100% frivillig basis, noe som naturlig setter mange begrensninger. Styret ser det som en viktig målsetning å på sikt få til en ansattressurs som organisasjonssekretær, med ansvar for organisasjonsutvikling og oppfølging, samt ekstra støtte i valgår slik som ved Kirkevalget i 2015, da Åpen folkekirke hadde en til to ansatte som arbeidet fulltid de to månedene før valget. Styret har i 2016 startet arbeidet med et kirkevalgfond. Styret mener det alt nå er viktig å starte arbeidet med et økonomisk grunnlag for å være rustet til valget i I forkant av kirkevalget i 2015 ble det søkt midler fra ulike bispedømmer, praksis ble at noen bispedømmer innvilget støtte, andre ikke. En større sak knyttet til støtte til lister ved kirkevalget er noe Åpen folkekirkes styre vil arbeide for frem mot neste Kirkevalg. I en del politiske partier er det tradisjon for at tillitsvalgte som mottar honorarer gir en prosentandel direkte til organisasjonen, mange steder er denne prosentandelen 10%. Dette kunne på sikt vært en måte for Åpen folkekirke å bygge opp et større inntektsgrunnlag. Et slikt system vil ikke være mulig å sette ordentlig i gang før etter neste Kirkevalg da ingen tillitsvalget har forpliktet seg til dette. Dette er likevel noe en kunne oppfordret tillitsvalgte til gjøre allerede nå. 22

23 Behovet for at noen kan arbeide målrettet med Åpen folkekirkes økonomi er på denne bakgrunn stor. Styret foreslår derfor at det nedsettes et økonomiutvalg i starten av 2017 som i samarbeid med styret arbeider med organisasjonens økonomiske situasjon på lengre og kortere sikt. Innvalgte medlemmer fra Åpen folkekirke Gjennom de første leveårene til Åpen folkekirke har Åpen folkekirke gått fra å være en aktør i kirkepolitikken som mange hadde liten tro på, til at Åpen folkekirke nå er en aktør med betydelig innflytelse i Den norske kirkes beslutningsorganer. Dette har ført til flere diskusjoner omkring hvordan Åpen folkekirkes medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet skal forholde seg i ulike saker, særlig i saker hvor det er ulike meninger om hva den beste avgjørelsen for Den norske kirke er eller vil være. Dette har vi sett i alt fra saker om kirkeordning til biskoputnevnelser. Åpen folkekirkes plattform og valgprogram er på nåværende tidspunkt lite detaljert og gir hovedretninger for utviklingen til Den norske kirke. Styret i Åpen folkekirke ser behovet for at organisasjonen parallelt med arbeidet med plattform og valgprogram arbeider videre med en uttalelse om forventninger til Åpen folkekirkes kandidater til Kirkevalget i Organisasjonsutvikling og Kirkevalget i 2019 Åpen folkekirkes videre gjennomføring av målsetninger er i stor grad avhengig av gjennomslag i Den norske kirkes offisielle organer. Å være godt rustet for Kirkevalget i 2019 vil av den grunn være et naturlig mål for den videre utviklingen av organisasjonen. Det er gode synergieffekter i å tenke organisasjonsutvikling i sammenheng med Kirkevalget i Dette fordi organisasjonen vil måtte arbeide med fornying av plattform og valgprogram de neste årene, noe som igjen gir en god mulighet for å skape interesse, diskusjon og engasjement rundt om i landet for Åpen folkekirkes målsetninger og ønsker for Den norske kirke. Styret har i 2016 vedtatt en strategi og fremdriftsplan frem mot Kirkevalget i 2019, den har betydning for og henger tett sammen med organisasjonsutviklingen. For å støtte opp om organisasjonsutviklingen og starte arbeidet med plattform og valgprogram som planlegges vedtatt på årsmøtet i 2019, vil det i løpet av 2017 arrangeres ulike seminarer og debatter om viktige temaer innenfor Åpen folkekirkes nåværende plattform og valgprogram rundt om i landet. Seminarene er ment å skape debatt om folkekirka og Åpen folkekirkes videre politikk. Styret vil også i løpet av 2017 drøfte hvilke typer verdi- og politiske dokumenter organisasjonen trenger i den neste perioden og vil fremlegge forslag til årsmøtet i 2018 om hvordan programprosessen bør være i organisasjonen. På årsmøtet i 2018 vil det etter planen bli vedtatt et reglement for nominasjon til Åpen folkekirkes lister og forventninger til de som stiller til valg for Åpen folkekirke ved Kirkevalget i Årsmøtet i 2018 vil også drøfte overordnede Kirkepolitiske saker og vedta mandat for arbeidet til programkomiteen som nedsettes og velges på årsmøtet. Programkomiteen skal i sitt arbeid ha åpne runder for innspill og arbeide for at ulike deler av organisasjonen, velgere og samarbeidsorganisasjoner får kommet med innspill. Programkomiteen skal rapportere til styret på sitt arbeid og legge frem forslag til nye dokumenter på årsmøtet i

24 Forslag til vedtak: 1. Åpen folkekirkes organisasjonsstruktur skal videreutvikles ut fra følgende målsetning: a. Engasjementet for Åpen folkekirke skal vokse. b. Åpen folkekirke skal ha synlig aktivitet i hele landet. c. Åpen folkekirke skal ha demokratiske forankrede lister ved Kirkevalget i d. At Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i Årsmøtet ber styret prioritere arbeidet med å bygge ut fungerende regionlag i alle bispedømmer. Arbeidet med dette settes i sammenheng med nye å finne viktige saker og prioriteringer fram mot neste kirkevalg. 3. Årsmøtet ber styret legge frem en sak for årsmøtet i 2018 om regler for nominasjon før Kirkevalget Årsmøtet ber styret nedsette et økonomiutvalg for å arbeide videre med organisasjonens økonomi og starte arbeidet med et valgfond. Vedtak som krever vedtektsendringer og derfor behandles under sak ÅF 6/17: Forslag: Stryke Vedtektenes 6 Arbeidsgrupper Åpen folkekirke kan anerkjenne arbeidsgrupper i hvert bispedømme som vil arbeide for organisasjonens formål. Styret godkjenner slike arbeidsgrupper Nytt forslag: 6 Regionlag Åpen folkekirkes regionlag sammenfaller med Den norske kirkes bispedømmer. Hvert regionlag består av alle medlemmer Åpen folkekirke i det enkelte bispedømmet. Regionlaget velger et styre som består av minst tre medlemmer. Styret konstituerer seg selv. Styret er ansvarlig for å innkalle til årlige årsmøter med minst to ukers varsel. Årsmøtet kan avholdes digitalt og alle medlemmer av Åpen folkekirke i det aktuelle bispedømmet har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet i et regionlag fungerer også som nominasjonsmøte før Kirkevalget. Innkalling til nominasjonsmøte følger reglene for innkalling til årsmøtet. Regionlag bør, men må ikke, ha regionale vedtekter som nærmere regulerer arbeidet i samsvar med Åpen folkekirkes vedtekter. Vedtektene skal vedtas av årsmøtet i regionlaget og godkjennes av styret i Åpen folkekirkes. Regionlag kan jobbe fritt innenfor Åpen folkekirkes plattform og valgprogram. 24

25 ÅF 8/17 Valg Innstilling fra valgkomiteen i Åpen folkekirke til årsmøtet 14. januar 2017 Årsmøtet 2016 gjenoppnevnte valgkomitéen med Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby, Knut Lundby og Stine Kiil Saga som medlemmer. Knut Lundby har vært komiteens leder. Valgkomitéen legger i år fram en samlet og begrunnet innstilling til de ledige plassene, med sikte på å sikre den kompetanse og kapasitet styret trenger i kommende periode. Det kom ikke inn forslag på kandidater fra medlemmer i Åpen folkekirke til fristen 30. november Styreplasser til valg Styremedlemmene Marianne H. Brekken og Line Halvorsrud har takket nei til å søke gjenvalg. De øvrige som er på valg er villige til å stille til styret igjen. Dette er Sevat Lappegard (styremedlem i 2016), Bjarte Reve (varamedlem i 2016) og Karl-Johan Kirkebø (varamedlem i 2016). De øvrige medlemmer i styret er ikke på valg før ved årsmøtet i Dette gjelder Gard Sandaker- Nielsen (leder, Oslo bispedømme), Kristin Gunleiksrud Raaum (Oslo bispedømme), Kristine Sandmæl (Sør-Hålogaland bispedømme) og Gunnar Winther (Nidaros bispedømme). Kriterier som valgkomiteen har arbeidet etter Vedtektene ( 4) presiserer at i innstilling til styreverv, skal betydning for mangfoldet veie tungt. Valgkomiteen har tatt hensyn til dette. Valgkomiteen foreslår at alle styremedlemmer og varamedlemmer som ønsker gjenvalg, skal få ny tillit. Også varamedlemmer innkalles til styremøtene. De styremedlemmene som ikke er på valg, sitter alle i Kirkemøtet og har alle krevende verv i sentrale styringsorganer i kirken. De som nå kommer nye inn i styret bør derfor ikke sitte i Kirkemøtet, for å bringe inn nye ideer og for å ha en kritisk avstand til de ledende organer i kirken. For valgkomitéen har det også vært avgjørende at nye faste styremedlemmer har kapasitet til å nedlegge arbeid for organisasjonen utenom styremøtene. For varamedlemmene har vi kunnet legge mindre vekt på dette. Videre har valgkomiteen lagt vekt på å best mulig kjønnsbalanse og på representasjon fra så mange bispedømmer som mulig. Vi har også sett særlig etter organisasjonserfaring og blikk for diakoni, dialog og kultur, for å møte utfordringer Åpen folkekirke vil møte i perioden som kommer. Valgkomiteens forslag Som nye styremedlemmer for to år: Ingvild Bjørnøy Lalim, Gro Wernø og Karl-Johan Kirkebø. Varamedlemmer for ett åt: Sevat Lappegard og Bjarte Reve. Ingvild Bjørnøy Lalim og Gro Wernø representerer den organisasjonserfaring og det blikk for diakoni, dialog og kultur valgkomiteen legger stor vekt på Vi foreslår Kirkebø inn som fast medlem fordi han gir representasjon fra Vestlandet, fordi han har 25

26 kapasitet og er villig til å reise fra Bergen til styremøter i Oslo, og fordi han nå fungerer som sekretær i styret. Vi foreslår at Bjarte Reve fortsetter som varamedlem og at Sevat Lappegard går tilbake til den rollen han hadde som varamedlem fram til forrige årsmøte. Han rykket opp for 2016 fordi Anne Berit Evang da ikke ønsker gjenvalg. Kandidatene er presentert i eget vedlegg. Forslag til vedtak: Som nye styremedlemmer for to år: Ingvild Bjørnøy Lalim, Gro Wernø og Karl-Johan Kirkebø. Varamedlemmer for ett åt: Sevat Lappegard og Bjarte Reve. 2. Valg av valgkomite og mandat Valgkomiteen har bestående av Knut Lundby, Stine Kiil Saga og Andreas Alexander Nordvang- Sandvold Fosby. I vedtektene skissereres det at et medlem av valgkomiteen byttes ut hvert år, både Stine Kiil Saga og Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby har meldt at de ikke ønsker å stille til gjenvalg på dette tidspunkt. Knut Lundby stiller seg disponibel for ett år til. Styret legger frem forslag om at Marianne H. Brekken, som har sittet som nestleder i organisasjonen siden 2014 velges inn i valgkomiteen. Styret foreslår også at Therese Utgård velges inn i valgkomiteen. Therese er nestleder av Møre bispedømmeråd og har vært talsperson for Møre Åpen folkekirke siden starten. På årsmøtet i 2018 er det også foreslått at det velges programkomite som utarbeider forslag til valgprogram og plattform for organisasjonen til den neste kirkevalgsperioden. Styret foreslår at årsmøtet ber valgkomiteen fremlegge forslag til programkomite til ÅFs årsmøte i Styret og valgkomiteen bør ha diskusjoner om hvilke kriterier som bør vektlegges for de som velges inn i programkomiteen. Forslag til vedtak: 1. Årsmøtet velger Knut Lundby, Marianne H. Brekken og Therese Utgård som valgkomité frem til årsmøtet i Årsmøtet ber valgkomiteen fremlegge forslag til programkomite til årsmøtet i Valg av underskrivere av protokoll Forslag til vedtak: 26

27 Årsmøtet ber valgte ordstyrere om å underskrive protokollen 4. Valg av revisor Årsmøtet i 2016 gav styret i oppgave å finne revisor for regnskapet i 2016, styret har lyktes med å finne revisor som tar på seg oppdraget frivillig. Styret legger derfor frem forslag om at årsmøtet også i 2017 ber styret finne revisor som kan ta på seg oppdraget på frivillig eller til en rimelig andel. Forslag til vedtak: Årsmøtet ber styret finne revisor for regnskapsåret

28 VEDTEKTER ÅPEN FOLKEKIRKE 1. Formål Åpen folkekirke er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at Den norske kirke. skal være en åpen, inkluderende, landsdekkende og demokratisk folkekirke som motarbeider diskriminering. Åpen folkekirke søker representasjon i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet. Åpen folkekirke er organisert som en forening. 2. Medlemskap Alle som støtter foreningens formål kan være medlem av Åpen folkekirke. Medlemskontingent fastsettes på årsmøtet etter forslag fra styret. 3. Årsmøtet Årsmøtet er Åpen folkekirkes høyeste organ. Det holdes innen utgangen av mars måned. Årsmøtet kan avholdes som virtuelt møte over én uke på Internett. Årsmøtet består av organisasjonens medlemmer. Medlemskap som er tegnet minst 1 måned før årsmøtet gir stemmerett. Det innkalles til årsmøte med minst 2 måneders varsel. Saksdokumenter sendes 14 dager før møte avholdes. Årsmøtet velger leder for to år, styre og revisor samt valgkomité for kommende årsmøte. Årsmøtet fastsetter plattform, behandler styrets årsberetning og revidert regnskap, og tar ellers avgjørelse i de saker som styret forelegger. Saker som medlemmene ønsker å fremme for årsmøtet må være styret i hende senest 1 måned før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 1 4 av medlemmene krever det. 4. Styret Styret består av leder og 6 styremedlemmer med 2 vararepresentanter. I innstillinger til styreverv, arbeidsgrupper og andre tillitsverv skal betydning for mangfoldet veie tungt. Styret velger selv nestleder, sekretær og kasserer. Styret velges for 2 år. 3 medlemmer utgår hvert år. Hvert år velges også en 1. og 2. vararepresentant. Alle kan gjenvelges. Styret er beslutningsdyktige når minst 4 medlemmer/lovlig innkalte vararepresentanter er til stede. Ved stemmelikhet gjør leders stemme utslaget. 5. Styrets oppgaver 28