MASTERGRADSSTUDIUM I FAGDIDAKTIKK

Transkript

1 FAGDIDAKTIKK SIDE 69 MASTERGRADSSTUDIUM I FAGDIDAKTIKK Med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Program for lærerutdanning tilbyr toårig mastergradsstudium i fagdidaktikk innenfor fire studieretninger: Naturfag (i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag) Samfunnsfag (i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag) Fremmedspråk (i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag) Estetiske fag (i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Maud Minne, høgskolen) Profesjons- og yrkesmål Mastergradsstudiet i fagdidaktikk er særlig rettet mot allmennlærerstudenter og praktiserende lærere/ førskolelærere, men også mot andre som ønsker å videreutvikle seg innenfor faglig formidlingsvirksomhet utenfor skoleverket, for eksempel knyttet til forvaltning, museer eller media. Studiet legger stor vekt på praksis og på utvikling av og refleksjon over egen yrkespraksis. Samtidig tar mastergradsstudiet i fagdidaktikk sikte på å styrke studentenes faglige kunnskap og innsikt, og vil dermed både gi et godt grunnlag for videre fagformidlingsarbeid og for videre spesialisering, som f. eks. forskerutdanning (doktorgrad) på det fagdidaktiske feltet. Studiet kvalifiserer også til faglig og/eller administrativ ledelse av formidlings- eller utviklingsarbeid innenfor fagområdene til de ulike studieretningene. Opptakskrav Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Se detaljerte opptakskrav i studieplan for hver enkelt studieretning. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak. Oppbygning/fellesemner Studiet består av emner på 7,5 eller 15 sp. Tre emner er felles for alle fire studieretninger. Fellesemne 1 og 2 (EDU3101 og EDU3102) eies av HIST, mens fellesemne 3 (EDU3103) eies av NTNU. Masteroppgaven utgjør 45 sp, og skrives andre studieår. EMNEBESKRIVELSER OBLIGATORISKE FELLESEMNER EDU3101 Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie (Fellesemne 1) Studiepoeng:7,5 Undervisningssemester:1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter:forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner. Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng innen emner i naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk eller estetiske fag Eksamenskrav:Deltakelse i obligatoriske aktiviteter Vurderingsform:Skriftlig eksamen, 4 timer Karakter:Bokstavkarakter Læringsmål: Studenten skal:

2 SIDE 70 FAGDIDAKTIKK tilegne seg kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapshistorie som er relevant for fagdidaktikken tilegne seg kunnskap om fagdidaktikkens utvikling, og innsikt i fellestrekk og ulikheter knyttet til utviklingen av basisfagenes og faggruppenes fagdidaktikk oppøve kildekritikk utvikle evnen til selvstendig refleksjon over fagdidaktiske utfordringer i yrkesutøvelsen Innføringsemnet i fagdidaktikk er et felles studieopplegg for alle studieretninger innenfor masterstudiet, og tar sikte på å gi studentene kunnskap om og innsikt i overordnede spørsmål i tilknytning til fagdidaktikken. Dette vil til dels dreie seg om mer generell vitenskapsteori og vitenskapshistorie, men i større grad om generelle linjer i fagdidaktikkens utvikling. Emnet vil ta opp til drøfting hvordan de forskjellige fagdisiplinene har didaktiske fellestrekk, samtidig som ulike fagdidaktiske tradisjoner og forskjeller mellom fag og faggrupper vil bli synliggjort. EDU3102 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk, I (Fellesemne 2) Studiepoeng:7,5 Undervisningssemester:2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter:forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner Forkunnskapskrav:Minst 30 studiepoeng innen emner i naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk eller estetiske fag Eksamenskrav:Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform:Semesteroppgave Karakter:Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: tilegne seg kunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og mer spesifikke fagdidaktiske metodetilnærminger utvikle forståelse av og innsikt i ulike forskningsdesign som har relevans for det vitenskapelige arbeid på det fagdidaktiske området opparbeide kjennskap til ulike datainnsamlingsstrategier og kunne anvende disse oppøve evne til oppgavebeskrivelse, avgrensning/presisering og utforming av problemstillinger/forskningsspørsmål få innsikt i forskningsetiske spørsmål som er særlig relevante innenfor arbeid med fagformidling. Innføringsemnet i fagdidaktiske forskningsmetoder er et felles studieopplegg for alle studieretninger innenfor masterstudiet, og tar sikte på å gi studentene kunnskap om og innsikt i forskningsmetoder som har relevans for vitenskapelig arbeid på det fagdidaktiske området. Delvis vil emnet inneholde undervisning i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder.

3 FAGDIDAKTIKK SIDE 71 Det vil bli lagt stor vekt på å forberede studentene metodisk for arbeidet med masteroppgaven. Dette fellesemnet er en forberedelse til det mer fagspesifikke fellesemne 3, som ligger i 3. semester av masterstudiet (EDU3103). Obligatoriske aktiviteter Til emnet hører en praksisperiode på ca 2 uker med observasjoner eller utprøving av undersøkelsesopplegg. EDU3103 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetode og forskningsetikk, II Introduction to Research Methods and Ethics in Teaching and Learning Social Studies Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Seminarer, Presentasjoner, Studentøvinger Forkunnskapskrav: Opptak til masterstudiet i fagdidaktikk. Læringsmål: Studentene skal: bygge videre på kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og prosjektdesign kunne bruke elementært dataverktøy/programvare for kvalitativ og kvantitativ databehandling kunne utføre og fortolke enkle korrelasjons- og regresjonsberegninger få erfaringer med å formulere relevante problemstillinger, vurdere ulike metoder og å anvende ulike metoder på aktuelle problemstillinger. Kurset skal være til hjelp i arbeidet med masteroppgaven. Emnet bygger videre på studentens innsikt i kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og prosjektdesign. Spesielt legges det vekt på hvordan kvalitative og kvantitative elementer kan kombineres innenfor et prosjektdesign, på hvordan IKT-verktøy kan brukes og på hvordan resultater kan fortolkes. Emnet skal bringe masterstudentene videre inn i arbeidet med mastergraden ved at utkast til design for masteroppgaven presenteres og diskuteres. Betydelige deler av undervisning, veiledning og studentaktivitet foregår i grupper sammensatt etter studieretning (naturfag, samfunnsfag eller fremmedspråk). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentøvinger og presentasjoner. Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist Muntlig eksamen

4 SIDE 72 FAGDIDAKTIKK - NATURFAG MASTER I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG Innledning Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til undervisning av naturfagene i skole og utdanning. Noe forenklet kan man si at naturfagdidaktikk tar opp naturfagenes hva, hvorfor og hvordan. Studiets overordnede målsetting er å gi studenten et grunnlag for godt og reflektert arbeid med naturfagene generelt, og i grunnskolen spesielt, basert på solide fagkunnskaper, fagdidaktisk kompetanse og fordypning gjennom et veiledet forskningsarbeid (masteroppgaven). Studiet begynner med et obligatorisk oppstartseminar. I mastergraden inngår obligatorisk praksis. Se eget avsnitt nedenfor angående praksis i studiet. En mastergrad i fagdidaktikk med fordypning i naturfag kvalifiserer for naturfagdidaktisk orientert forskerutdanning (doktorgrad). Opptakskrav 1. Bachelorgrad eller tilsvarende fra allmennlærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner eller 2. andre typer lærerutdanning med opptaksgrunnlag som minst er faglig likeverdig med 1). Dette kan for eksempel være bachelor- eller cand.mag.-grad med minimum 60 sp innen de sentrale vitenskapsfagområdene innenfor skolens naturfag, pluss praktisk-pedagogisk utdanning eller 3. Bachelorgrad som inneholder en faglig fordypning på minst 80 sp naturvitenskaplige emner. Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak. Søkere som tas opp etter punkt 3 må ta praktisk-pedagogisk utdanning eller annen likeverdig utdanning for å få godkjent lærerutdanning. Opptak til enkeltemner Det er anledning til å søke opptak til enkeltemner som inngår i mastergradens første år uten formelt opptak til mastergraden. Første studieår i mastergraden kan f. eks. søkes tatt som et fjerde år i allmennlærerutdanningen for studenter som har fullført de første tre årene. Muligheten til å ta enkeltemner gjelder ikke masteroppgaven (EDU3910) og Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger (EDU3030). Studenter som tar bare første studieår eller enkeltemner, og som senere ønsker å ta hele mastergraden, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte til NTNU, og må tilfredsstille ordinære opptakskrav. Praksis Det er knyttet praksis til emnene: EDU3023 Naturfaglærerens didaktiske kompetanse (høst 1. sem.), EDU3102 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk (vår 2. sem.) og EDU3030 Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger (høst 3. sem.). Praksis må være på masternivå, skolerettet, utviklingsorientert og forskningsbasert. Under praksisperioden skal studentene blant annet gjøre observasjoner og samle data

5 FAGDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 73 som er relevante for det videre studiet (presentasjoner, semesteroppgaver og evt. forprosjekter til masteroppgaven). Studentene skal også høste erfaringer fra naturfaglig og naturfagdidaktisk utviklingsarbeid i praksis. Det vises forøvrig til reglement for praksis som står i Plan for praksisopplæringa ved HiST, ALT. Totalt utgjør praksis for alle tre emnene ca 6 uker. Internasjonalisering - utenlandsopphold Det er anledning til å få godkjent studieopphold ved utenlandske universiteter eller høgskoler som del av mastergradsutdanningen. Eventuelle emner som studenten ønsker å ta i utlandet, må passe inn i studiets helhet og må forhåndsgodkjennes. Studiets oppbygging Masterstudiet i fagdidaktikk, studieretning naturfag, er på 120 sp og er normert til to år (fire semestre) for fulltidsstudenter. Studiet kan også tas som deltidsstudium etter avtale med SVTfakultetet/NTNU. Man kan normalt ikke ta emner i studiets 2. år før emnene i 1. studieår er fullført og bestått. Emnene i første studieår tilbys ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør- Trøndelag. Man kan normalt avlegge eksamen i masteroppgaveemnet først når alle øvrige studieemner er fullført og bestått. Studiet består av følgende obligatoriske emner: Tre emner á 7,5 sp som er felles for alle fagdidaktiske studieretninger. Fellesemne 1 (EDU3101) og Fellesemne 2 (EDU3102) tas ved HiST, mens fellesemne 3 (EDU3103) tas ved NTNU. Syv fagspesifikke emner á 7,5 sp i serien EDU som avlegges ved HIST EDU3030 (7,5 sp) som avlegges ved NTNU EDU3910 Masteroppgave på (45 sp) som avlegges ved NTNU I de tre emnene Faglig fordypning 1, 2 og 3 (EDU3024, EDU3025 og EDU3026) vil temaet kunne variere fra år til år. Aktuelle tema kan være energi og klimautvikling, biodiversitet og mennesket, evolusjon, miljøkjemi eller bioteknologi. I forbindelse med et av de faglige fordypningsemnene vil det være en obligatorisk ekskursjon, der studentene må regne med kostnader inntil kr. 5000,-. Alle emnene i studiet er obligatoriske. Studenter kan etter søknad få godkjent innpassing av andre relevante emner på mastergradsnivå som erstatning for ett eller flere emner i mastergraden. Modell av masterprogram i naturfagdidaktikk ser slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester/v EDU3910 Masteroppgave (30 av 45 sp påbegynt i studiets 3. semester) 3. semester/h EDU3103 EDU3030 ED3910 Masteroppgave (15 av 45 sp) (fortsettes i 4. semester) 2. semester/v EDU3102 EDU3024 EDU3025 EDU semester/h EDU3101 EDU3021 EDU3022 EDU og 2. semester tas ved HiST, 3. og 4. semester tas ved NTNU. Skravert område markerer fellesemner.

6 SIDE 74 FAGDIDAKTIKK - NATURFAG Emneoversikt Emne Tittel Sp Und. Eies av Adg.- begr. Obligatoriske fellesemner EDU3101 Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og 7,5 H HIST Nei Fellesemne 1 vitenskapshistorie EDU3102 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder 7,5 V HIST Nei Fellesemne 2 og forskningsetikk EDU3103 Fellesemne 3 Innføring i fagdidaktikkens forskingsmetoder og forskningsetikk (Påbygningsemne til Fellesemne 2) 7,5 H NTNU Nei Obligatoriske fagspesifikke emner EDU3021 Naturfagenes egenart 7,5 H HIST Nei EDU3022 Elevenes læring i naturfag 7,5 H HIST Nei EDU3023 Naturfaglærerens didaktiske kompetanse 7,5 H HIST Nei EDU3024 Faglig fordypning i naturfag 1* 7,5 V HIST Nei EDU3025 Faglig fordypning i naturfag 2* 7,5 V HIST Nei EDU3026 Faglig fordypning i naturfag 3* 7,5 V HIST Nei EDU3030 Formidling og kommunikasjon i museums- og 7,5 H NTNU Ja** vitensenterutstillinger EDU3910 Masteroppgave i naturfagdidaktikk 45 H/V NTNU Ja** * Tema vil kunne variere fra år til år. ** Krever opptak til programmet (studierettskrav). EMNEBESKRIVELSE FOR FAGSPESIFIKKE EMNER (se beskrivelse av fellesemnene EDU3101, EDU3102 og EDU3103 foran) EDU3021 Naturfagenes egenart Studiepoeng:7,5 Undervisningssemester:1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt skolebesøk Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig, individuell hjemmeeksamen Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: utvikle vitenskapshistorisk forståelse med hovedvekt på naturvitenskapen få innsikt i hovedtrekk ved norsk skole- og samfunnsutvikling med vekt på naturfagenes plass og rolle kjenne til den faglige arbeidsdelingen mellom de sentrale vitenskapsfagene som inngår i skolens ulike naturfag, og kjenne hovedtrekk ved naturfagene som lærerutdannings- og skolefag i nyere tid

7 FAGDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 75 få et grunnlag for å forstå dagens skolefag på bakgrunn av så vel utviklingen i samfunnet som utviklingen i skolen vinne innsikt i forskjeller og likheter mellom naturfagene som vitenskapsfag, lærerutdanningsfag og skolefag i Norge, og kjenne ulike synspunkter på hvordan arbeidet med naturfagene i skolen kan legitimeres og blir legitimert. Naturfagenes egenart og historie. Forholdet mellom naturvitenskapen, samfunnsutviklingen og skolens naturfag. Læreplaner: Forhold til skolens formål og samfunnets krav Verdigrunnlag og kunnskapssyn Legitimering Obligatorisk aktivitet: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3022 Elevenes læring i naturfag Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: 1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt skolebesøk Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakterer: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: ha kunnskap om og ferdigheter i å analysere læreplaner i naturfag ha kunnskap om de faktorene som påvirker elevens læring. Det legges vekt på bruken av elevaktive undervisningsformer, bl.a. eksperimenter, og bruken av læringsarenaer utenfor det tradisjonelle klasserommet ha kunnskap om betydningen av organisering av læringsarbeidet for den enkelte elevens læring Læreplanen som utgangspunkt for elevenes læringsarbeid. Elevens læring i naturfag elevens læreforutsetninger

8 SIDE 76 FAGDIDAKTIKK - NATURFAG elevens holdninger og interesser for naturfag læringsprosesser vurdering av elevenes læring Organisering av læringsarbeidet arbeidsmåter, metoder og læremidler (inkludert IKT) organisering, tilrettelagt opplæring Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3023 Naturfaglærerens didaktiske kompetanse Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: 1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, praksis Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Semesteroppgave Karakter: Bokstavkarakterer Læringsmål: Studentene skal: ha kunnskap om og ferdigheter i å analysere læreplaner med vekt på naturfag ha ferdigheter i å analysere læreplanverkets grunnlag i lys av fagenes innhold og egenart, overordnede mål for grunnopplæringen og de rammene skolehverdagen og skolen som organisasjon representerer. få kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle lærebøker og læremidler i naturfag og teknologi. I denne forbindelse er det viktig at studenten kvalifiseres til en selvstendig tolkning av læreplanen uavhengig av læremiddelprodusentenes tolkninger. oppøve en bevissthet om hvilke krav som stilles til naturfaglæreren. De skal være i stand til å vurdere elevenes eksisterende kunnskaper og gjøre vurderinger med hensyn til fagstoff og metoder for å møte den enkelte elevs nivå, og kunne legge til rette for tilpasset opplæring. Naturfag i et læreplanperspektiv læreplantradisjoner, verdi- og kunnskapssyn, aktuell utvikling i nyere tid forholdet til skolens formål og samfunnets krav læreplananalyse basisferdigheter

9 FAGDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 77 Lærebok- og læremiddelanalyse/bevissthet Naturfaglærerens rolle lærerens kompetanse hverdagsforestillinger metodebevissthet rolleforståelse, holdninger og ansvar Obligatoriske aktiviteter Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/innleveringer og praksis knyttet til semesteroppgaven, inntil 2 uker. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3024 Faglig fordypning i naturfag 1 Studiepoeng: 7,5 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakter: Bokstavkarakterer Læringsmål: Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Obligatoriske aktiviteter Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3025 Faglig fordypning i naturfag 2 Studiepoeng: 7,5 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig eksamen, 6 timer Karakter: Bokstavkarakterer

10 SIDE 78 FAGDIDAKTIKK - NATURFAG Læringsmål: Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Faglig fordypning innen ett av følgende temaer Energi og klimautvikling Biodiversitet og mennesket Evolusjon Miljøkjemi Bioteknologi Obligatorisk aktivitet Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3026 Faglig fordypning i naturfag 3 Studiepoeng: 7,5 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Eksamenskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Vurderingsform: Semesteroppgave Karakter: Bokstavkarakterer Læringsmål: Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Faglig fordypning innen ett av følgende temaer Energi og klimautvikling Biodiversitet og mennesket Evolusjon Miljøkjemi Bioteknologi

11 FAGDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 79 Obligatorisk aktivitet Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3030 Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger Communication in Museums and Sciencecenters Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Praksis, seminarer og studentøvinger, oppgaver og innleveringer, faglige foredrag og presentasjoner. Forkunnskapskrav: Som for opptak til mastergrad i fagdidaktikk. Læringsmål: Studentene skal -ha et overblikk over formidling knyttet til utstillinger i museer og vitenskapssentre, kjenne eksempler på ulike formidlingsformer, og kunne forstå disse i et historisk og et samfunnsmessig perspektiv kunne analysere utstillinger med hensyn til hvordan utstillinger kommuniserer med ulike publikumssegmenter ha kunnskap om betydningen av brukerforståelse for kommunikasjon, og ha forståelse av interaktivitet i utstillingssammenheng. Formidling i ulike perspektiv: Historisk og samfunnsmessig perspektiv Vitenskapsteori og moderne vitenskapshistorie Utstillingsteori Overblikk, nasjonal og internasjonalt, over institusjoner og ulike typer formidlingsvirksomhet Policy og styring Utstilling som plattform for kommunikasjon: Virkemidler Analyseredskap Analyse av en utstilling Formidling og brukerforståelse: Publikumssegmenter Kunnskapsformidling Formidling og læringssyn Interaktivitet

12 SIDE 80 FAGDIDAKTIKK - NATURFAG Læringsformer og aktiviteter: Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse i praksis, obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktiviteter vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. Praksis: En individuelt tilrettelagt praksis på 1-2 uker i en formidlingsinstitusjon som en ikke har som sin normale arbeidsplass, inngår som en obligatorisk del av studiet. Vurderingsform: Oppgave Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist Semesteroppgave EDU3910 Masteroppgave i naturfagdidaktikk Master Thesis in Natural Sciences Undervisning: 1. sem. høst, 2. sem. vår: 45.0 SP Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Presentasjon av individuell fordypningslitteratur, Presentasjon av masteroppgaven Forkunnskapskrav: Opptak til mastergraden og bestått eksamen i emnene i mastergradens første år. Læringsmål: Studentene skal gjennom fordypning og et selvstendig forskningsarbeid få øvelse i metodisk og systematisk arbeid med en selvstendig problemstilling innenfor naturfagdidaktikk. Masteroppgaven skrives om et selvvalgt tema innen naturfag- /teknologifagdidaktikk. Oppgaven skal bygge på en vitenskapelig undersøkelse med utgangspunkt i en skole- og praksisrelevant problemstilling. Opplegget for masteroppgaven skal godkjennes av Program for lærerutdanning (PLU), som også oppnevner faglig veileder. Det legges til rette for innhenting av empiri i skolen eller læringsarenaer utenfor skolen. Læringsformer og aktiviteter: Oppgaveseminarer, individuelt/gruppevis arbeid. Veiledningen er en viktig del av arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre studentene faglige, metodiske og tekstkritiske tilbakemeldinger underveis. Veiledningen innebærer også nødvendig kontroll med innsamling og behandling av data og generell forskningsetikk. Veiledningen er derfor en obligatorisk del av studiet. Masteroppgaven kan gjennomføres som fellesarbeid under forutsetning av at hver kandidats bidrag er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til arbeidsinnsats og omfang. I eller sammen med masteroppgaven skal det følge en beskrivelse av den enkelte kandidats bidrag. Hver enkelt kandidat eksamineres muntlig, individuelt. Obligatoriske aktiviteter: Veiledning, presentasjon av masteroppgaven og presentasjon av individuell fordypningslitteratur. Vurderingsform: Avhandling Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist Avhandling 1/1 Muntlig eksamen

13 FAGDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 81 Oversikt over vurderingsordninger Vurderingsordningen er beskrevet under det enkelte kurset, samt i tabellen nedenfor. På alle kurs gis det karakter etter en gradert skala (A-F), der A er beste karakter og E er dårligste ståkarakter. Emne Sp Vurderingsform EDU ,5 Skriftlig individuell hjemmeeksamen EDU ,5 Muntlig eksamen EDU ,5 Semesteroppgave med muntlig prøving EDU ,5 Muntlig EDU ,5 Skriftlig eksamen, 6 timer EDU ,5 Semesteroppgave EDU 3101 felles 1. sem 7,5 Skriftlig eksamen, 4 timer EDU 3102 felles 2. sem 7,5 Semesteroppgave EDU 3103 felles 3. sem 7,5 Muntlig individuell eksamen EDU ,5 Semesteroppgave EDU Masteropppgave, og muntlig eksamen med utgangspunkt i masteroppgaven OVERGANGSORDNINGER Studenter som har påbegynt studiet etter gammel studieplan, og som ennå ikke har fullført mastergradsstudiet, bes ta kontakt med Program for lærerutdanning. Overlapp/studiepoengsreduksjon Emne Emne Studiepoengsreduksjon EDU3011 EDU3021 7,5 sp EDU3011 EDU3101 7,5 sp EDU3012 EDU3023 7,5 sp EDU3012 EDU3102 7,5 sp EDU3013 EDU3022 7,5 sp EDU3013 EDU3023 7,5 sp EDU3013 EDU3024 7,5 sp EDU3013 EDU3025 7,5 sp

14 SIDE 82 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG MASTER I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Innledning Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige spørsmål som melder seg når samfunnsfagenes innsikter blir formidlet eller arbeidet med blant annet i skole, høyere utdanning, museer, medier eller i internasjonalt hjelpe- eller solidaritetsarbeid. Samfunnsfagdidaktikk er refleksjoner over forholdet mellom hva samfunnsfagene er i skole, utdanning, kulturog samfunnsliv og hva de kunne eller burde være. Denne innsikten bør sette lærere, forskere, museumsmedarbeidere, journalister og organisasjonsmennesker i stand til å bruke, utvikle og forvalte samfunnsfagene. Samfunnsfagdidaktikk handler om formidling og læring av samfunnsfag fra og til ulike brukere av samfunnsfagene. Noe av det som formidles og læres er kunnskaper, noe er ferdigheter og noe er holdninger. Innholdsmessig handler det både om vårt og om andre samfunn fra fjern fortid via beskrivelser og vurderinger av nåtiden til synspunkter på framtidig samfunnsutvikling. Mange av de sentrale spørsmålene i faget er knyttet til faglige og politiske stridsspørsmål. Dette gjør at fag- og samfunnskritiske perspektiver har en viktig plass i studiet. Demokratiutvikling, medborgerskap og identitetsdannelse er sentrale fagområder i studiet. Gjennom valgfrie studieemner og valg av tema for mastergradsoppgaven kan studenten selv i stor grad utvikle kompetanse etter egne behov. Studiet er i første rekke rettet inn mot arbeid med samfunnsfagene i hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring), men studiets sentrale problemstillinger vil også kunne være relevante for eksempel i museer, medier og opplysningsarbeid i organisasjonslivet. En mastergrad i samfunnsfagdidaktikk gir også et godt utgangspunkt for videre forskerutdanning (doktorgrad) innenfor fagfeltet. Opptakskrav 1. Bachelorgrad eller tilsvarende fra allmennlærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i samfunnsfaglige emner eller 2. andre typer lærerutdanning som er faglig likeverdig (for eksempel bachelor- eller cand.mag.-grad med minimum 60 sp innen de sentrale vitenskapsfagområdene innenfor skolens samfunnsfag + praktisk-pedagogisk utdanning) eller 3. bachelorgrad i kulturminneforvaltning/museumsfag, journalistikk/mediefag eller bachelorgrad i relevante humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag (for eksempel sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, geografi, historie, filosofi) og hvor de samfunnsvitenskapelige fagene utgjør minst 80 sp eller 4. bachelorgrad som inneholder minst 80 sp samfunnsvitenskapelige fag innenfor området internasjonalt arbeid. Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak. Søkere som tas opp etter punkt 3 eller 4 må ta praktisk-pedagogisk utdanning eller annen likeverdig utdanning for å få godkjent lærerutdanning.

15 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 83 Det er anledning til å søke opptak til mastergradens første studieår eller til enkeltemner i mastergraden uten formelt opptak til mastergraden. Dette forutsetter imidlertid at du forholder deg til de ulike institusjonenes eventuelle krav til studierett (aktiv studierett på et program) for å ta enkeltemner. Første studieår i mastergraden kan f. eks. søkes tatt som et fjerde år i allmennlærerutdanningen, for studenter som har fullført de første tre. Muligheten til å ta enkeltemner gjelder ikke masteroppgaven (EDU3900). Studenter som tar bare første studieår eller enkeltemner og som senere ønsker å ta hele mastergraden, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte til NTNU, og må tilfredsstille ordinære opptakskrav. Praksis Alle mastergradsstudenter har obligatorisk praksis med omfang ca 4 uker. Dette gjennomføres i løpet av første studieår. Halvparten av praksisen består av en observasjons- og/eller datainnsamlingsperiode på to uker som inngår i det obligatoriske kurset EDU3102 Innføring i fagdidaktiske forskningsmetoder og forskningsetikk. Den andre halvparten av praksisen knyttes til et av de øvrige obligatoriske eller valgfrie emnene i første studieår. Også denne delen av praksis skal handle om målrettede observasjoner og/eller utprøving av undersøkelsesopplegg. Praksisoppleggene skal godkjennes av den faglærer som har overordnet ansvar for første studieår. Internasjonalisering Det er anledningen til å få godkjent studieopphold ved utenlandske universiteter eller høgskoler som del av mastergradsutdanningen. Eventuelle emner som studenten ønsker å ta i utlandet, må passe inn i studiets helhet og må forhåndsgodkjennes. Studiets oppbygging Mastergraden i samfunnsfagdidaktikk er på 120 sp, og er normert til to år (fire semestre) for fulltidsstudenter. Studiet kan også tas som deltidsstudium over lengre tid enn den normerte. Man kan normalt ikke ta emner i studiets 2. år før emnene i 1. studieår er fullført og bestått. Masteroppgaven blir ikke vurdert før alle øvrige studieemner er fullført og bestått. Emnene i første studieår tilbys ved Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør- Trøndelag. Studiet består av emner på 7,5 eller 15 studiepoeng og en masteroppgave på 45 studiepoeng. Tre emner er felles for alle de fagdidaktiske studieretningene. Fellesemne 1 og 2 (EDU3101 og EDU3102) eies av HIST, mens fellesemne 3 (EDU3103) eies av NTNU. De fleste av emnene i studiet er obligatoriske, men studentene kan selv velge fagspesialisering i noen emner. Studenter kan etter søknad få godkjent innpassing av relevante studieemner på mastergradsnivå som erstatning for ett eller flere studieemner i mastergraden. Studiet består av til sammen 10 emner (inkludert masteroppgaven): Tre emner á 7,5 sp som er felles for alle fagdidaktiske studieretninger. Fellesemne 1 (EDU3101) og Fellesemne 2 (EDU3102) tas ved HiST, mens Fellesemne 3 (EDU3103) tas ved NTNU De tre obligatoriske emnene EDU3040 (15 sp), EDU3041 (7,5 sp) og EDU3042 (15 sp) 22,5 sp valgbare emner (se egen beskrivelse av valgemner under) En masteroppgave på 45 studiepoeng (EDU3900)

16 SIDE 84 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Modell av masterprogram i samfunnsfagdidaktikk ser slik ut: Semester Emne 7,5 sp Emne 7,5 sp Emne 7,5 sp Emne 7,5 sp 4. semester/v Masteroppgave (30 av 45 sp påbegynt i studiets 3. semester) EDU semester/h EDU3103 Fellesemne 3 Valgemne ved NTNU Masteroppgave (15 av 45 sp) (fortsettes i 4. sem) 2. semester/v EDU3102 Fellesemne 2 EDU3041 EDU3042 Valgemne ved HiST 1. semester/h EDU3101 Fellesemne 1 EDU3040 Valgemne ved HiST Se nærmere beskrivelse av valgemner under. Emneoversikt Emne Tittel Sp Und. Eies av Adg.- begr. Obligatoriske emner EDU3101 (Fellesemne 1) EDU3102 (Fellesemne 2) EDU3103 (Fellesemne 3) Innføring fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk, I Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder, II 7,5 H HIST Nei 7,5 V HIST Nei 7,5 H NTNU Nei EDU3040 Demokrati, deltakelse og medborgerskap 15 H HIST Nei EDU3041 Identitet og politikk 7,5 V HIST Nei EDU3042 Nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse 7,5 V HIST Nei EDU3900 Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 H/V NTNU Ja* Valgemner EDU Valgemne i 1. semester (Høst)** 7,5 H HIST Nei EDU Valgemne i 3. semester (Høst)*** 7,5 H NTNU Nei EDU Valgemne i 2. semester (Vår)** 7,5 V HIST Nei * Forutsetter opptak til masterprogrammet. ** Se under for informasjon om hvilke valgemner som undervises studieåret 2009/2010. *** Høsten 2009 undervises valgemnet EDU3056 Internasjonalt arbeid ved NTNU. Valgfrie emner Av mastergradens 120 studiepoeng er 22,5 studiepoeng valgbare. Med unntak for mastergradsoppgaven er alle EDU-emner åpne. Valgemner på 15 studiepoeng kan erstatte to valgemner på 7,5 studiepoeng. Valg av emner på 15 studiepoeng vil vanligvis forutsette at studenten planlegger å fullføre masterstudiet på lengre tid enn normert studietid. Alle valgfrie emner med bokstavene EDU som del av emnekoden er utviklet spesielt for denne mastergraden. Andre relevante emner kan innpasses som valgemner etter søknad til SVT-fakultetet, NTNU.

17 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 85 Hvilke valgemner som undervises i studieåret 2009/2010 blir kunngjort senest i begynnelsen av hvert semester. Undervisning i valgfrie emner vil bare bli gitt hvis det er tilstrekkelig antall studenter oppmeldt til emnet. Faginstituttene kan ha ulike kriterier for å fastslå om studenttallet er tilstrekkelig. For valgfrie emner utviklet spesielt for denne mastergraden gjelder følgende: Det blir gitt ordinært undervisningstilbud dersom 5 eller flere studenter melder seg. Dersom 3-4 studenter melder seg, vil det bli gitt tilbud om veiledet selvstudium med seminarer og veiledning. Høstemner ved HiST mastergradens 1. studieår EDU3050 Samfunnsfaglige læringsmål og lærings-/formidlingsressurser (7,5 sp) EDU3051 Historiebevissthet og historiekultur (7,5 sp) EDU3052 Makt i Norge (7,5 sp) EDU3053 Samfunnsfagenes fag- og skolehistorie (7,5 sp) Høstemner ved NTNU mastergradens 2. studieår EDU3054 Historie, minne og myte (7,5 sp) EDU3055 Elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen (7,5 sp) EDU3056 Internasjonalt arbeid (7,5 sp)** EDU3057 Medier, politikk og populisme (7,5 sp) **Undervises studieåret 2009/2010. Våremner ved HiST EDU3060 Uteskoleundervisning i samfunnsfag (7,5 sp) EDU3061 Politikk og religion: Sionisme og islamisme (7,5 sp) EDU3062 Ideologi, myte og tro, sosiologisk kulturanalyse (7,5 sp) EDU3063 Kulturmøter: Assimilasjon, integrasjon eller segregering? (7,5 sp) EDU3064 Internasjonal politikk og konfliktar i det internasjonale samfunnet(7,5 sp) EDU3065 Undervisning og læring i samfunnsfag samfunnsfagseminaret (7,5 sp) EDU3066 Polarisering i norsk mellomkrigstid (7,5 sp) EDU3067 Politikk og kultur/litteratur (7,5 sp) EMNEBESKRIVELSE FOR FAGSPESIFIKKE EMNER (se beskrivelse av fellesemnene EDU3101, EDU3102 og EDU3103 foran) EDU 3040 Demokrati, deltakelse og medborgerskap Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Fullførte og godkjente studentpresentasjoner. Vurderingsform: Skriftlig, individuell eksamen (6 timer)

18 SIDE 86 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Karakter: Bokstavkarakterer Læringsmål: Studentene skal: kjenne til og kunne bruke sentralbegrepene innenfor fagområdet demokratiteori kunne gjøre rede for ulike demokratiteorier og demokratisyn, kunne drøfte disse kritisk opp mot hverandre og kunne bruke dem i analyse av ulik empiri/observasjoner kunne gjøre rede for demokratiutvikling og demokratiproblemer og kunne diskutere utvikling og problemer kritisk kjenne til og kunne diskutere sentrale forskningsresultater om skolens demokratiopplæring kunne drøfte demokrati og deltaking som sentral legitimering for skolens ulike samfunnsfag og kunne gjøre kvalifiserte tolkninger av samfunnsfagplaner (norske og utenlandske) på feltene omkring demokratiutvikling, demokratiproblemer og deltakelse. Innføring i sentrale demokratiteorier. Begrepsforståelse og ferdigheter i begrepsbruk innenfor demokrati og deltakelsesfeltet. Studier av demokratiutvikling og demokratiproblemer, med spesiell vekt på Norge og med utgangspunkt i makt- og demokratiutredningen. Demokrati og demokratiopplæring som legitimering av samfunnsfagene. Planverksanalyse opp mot demokrati- og deltakingsfeltet. Studier av skolens demokratiopplæring. Sammenlignende perspektiver trekkes inn. EDU 3041 Identitet og politikk Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Vår Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner, obligatorisk feltkurs (5-7 dager) Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig individuell eksamen (4 timer) Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: kjenne til og kunne drøfte ulike eksempler på hvordan politikkens institusjoner, politikkens deltakere og politikkens prosesser tar farge av hvordan sammenhengen mellom størrelser som nasjon, stat, identitet og demokrati oppfattes eller er kunne drøfte identitetsdilemmaer og identitetspolitikk og eksempler på hvordan disse fenomenene er eller kan være sentrale elementer i politikk- eller konfliktforståelse kjenne til og kunne bruke sentrale teorier om sammenhengen mellom nasjonalisme og demokrati. Identitet på ulike nivåer og med ulike grupper identitetskonflikter og identitetsdilemmaer. Identitet i politikken og som politikk. Nasjon vs stat, identitet og demokrati. Case-studier fra Europa og/eller Midtøsten. Obligatorisk feltkurs (5-7 dager) til et annet europeisk land. EDU 3042 Nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse

19 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 87 Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Vår Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse på obligatoriske aktiviteter. Foredrag over oppgitt tema. Vurderingsform: Skriftlig eksamen (4 timer) Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: kunne gjøre greie for hva som er nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse kunne identifisere og skille mellom normative og deskriptive konsepter/begreper, og gjøre rede for nøkkelbegreper som er omstridte kunne forklare/definere og bruke slike nøkkelbegreper i egne resonnementer og kunne gjøre greie for forholdet mellom ulike begreper og begrepstyper kunne drøfte begrepslæring, herunder skille mellom gode og mindre akseptable forenklinger som en del av arbeidet med tilrettelagt formidling/læring. Generelt om politiske konsepter/begreper normative og deskriptive, omstridte. Grunnleggende begrep (som f.eks. autoritet, sivilsamfunn, makt, suverenitet etc), ideologibegreper (som f.eks. konservatisme, fascisme, marxisme og sosialdemokrati), tilnærmings- eller perspektivbegreper (som f.eks. behaviourisme, funksjonalisme, positivisme eller historisk materialisme), verdibegreper (som f.eks demokrati, likhet, frihet, ansvar, toleranse eller tradisjon), systembegreper (som f.eks. kapitalisme, korporatisme, elitisme, liberalt demokrati, pluralisme eller totalitarianisme), strukturbegreper (som f.eks. byråkrati, hegemoni, mandat, opposisjon, pressgruppe, sosial klassedeling/lagdeling), nivåbegreper (som f.eks. sentralisering/desentralisering, globalisering, imperialisme, nasjon/nasjonalisme, regionalisme og overnasjonalitet). Begrepskart og arbeid med tilpasset begrepsformidling/begrepslæring. Valgfrie emner Valgfrie emner med EDU-koder presenteres nedenfor. Valgfrie emner med HIST-, KULMI-, AFR-, POL-, SOS-, PED-, KULT- og GEOG-koder blir beskrevet i studiehåndbøkene til HFog SVT-fakultetene ved NTNU. EDU 3050 Samfunnsfaglige læringsmål og lærings-/formidlingsressurser Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar, studentpresentasjoner, løsning av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse på obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakter: Bokstavkarakter

20 SIDE 88 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Læringsmål: Studentene skal: kjenne til og kunne vurdere ulike premisser for å sette opp samfunnsfaglige læringsmål for formidlingsarbeid i skole eller i andre virksomheter ha kjennskap til alle viktige samfunnsfagplanverk i grunnskole og videregående opplæring og eventuelt til mål for informasjons- og formidlingsarbeid for kulturhistoriske museer, ideelle organisasjoner eller i fagformidling gjennom medier sammenligne norske samfunnsfagplanverk i grunnopplæringen med tilsvarende planverk i andre land kjenne til og kunne analysere et utvalg av tradisjonelle skriftlig-fysiske læringsressurser (lærebøker, brettspill etc) og elektroniske læringsressurser eller spill eller kunne analysere bruken av disse i ulike lærings-/formidlingssammenhenger. Det faglige innholdet i emnet vil kunne variere i betydelig grad på grunn av veksling mellom vektlegging på læringsmål/planverk på den ene siden og vektlegging av lærings-/formidlingsressurser på den andre. I begge tilfeller vil det også kunne variere om en rent faglig fokuserer på bestemte statsvitenskaplige, sosiologiske, historiske eller geografiske fagområder/problemstillinger. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. NB: Det er faglig sperre mellom dette emnet og EDU3055 elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen. EDU 3051 Historiebevissthet og historiekultur Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer med studentpresentasjoner, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal: kunne gjøre rede for og drøfte sentrale utviklingslinjer i historiedidaktisk teorigrunnlag de seneste tiårene kunne definere og diskutere kritisk og kunne bruke begrepsterrenget rundt historiebevissthet og historiekultur i ulike resonnementer omkring formidling og læring av historie kunne gjøre rede for å diskutere kritisk hvordan planverket (historiedelen av samfunnsfag for grunnskolen, historiefaget i videregående opplæring, historie og filosofi i videregående opplæring) åpner for historiebevissthets og historiekulturtenkning eller kunne gjøre rede for hvordan slike tilnærminger kan brukes i formidling av historie utenfor skolen.

21 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 89 Utviklingslinjer i historiedidaktikkens nyere teorigrunnlag med særlig vekt på feltene rundt sentralbegrepene historiebevissthet og historiekultur. Refleksjoner over forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid i arbeidet med historieformidling. Hvordan historiekulturer kan identifiseres og analyseres ved å studere begivenhetshistoriske versjoner og tolkninger, forståelsen av sentrale samfunnsstrukturer, grunnleggende narrative figurer, religiøse forestillinger/myter, kjernemetaforer ( rotmetaforer ) eller estetiske idealer. Hvordan historiekulturbegrepet (og - forståelsen) kan bidra til historiedidaktisk utviklingsarbeid i skoler, museer m.m. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. EDU 3052 Makt i Norge Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesn., seminarer m/studentpresentasjoner, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal kunne: Definere og diskutere maktbegrepet (i ulike sammenhenger) kritisk og nærgående, kunne identifisere makt og maktutøvelse og kunne bruke maktbegrepet i egne resonnementer og arbeider. Beskrive og vurdere maktforhold i Norge kritisk. Kunne diskutere og vurdere hvordan planverk og læremiddel tematiserer maktforhold og maktbruk i Norge. Kjenne til varianter av lagdelings- og klasseteori, og kunne vurdere relevansen av disse som redskaper til å forstå og forklare maktforhold i Norge. Hovedtrekk fra maktutredningens maktforståelse og analyser av maktforhold i Norge. Hovedtradisjoner i klasse og lagdelingsteori, tradisjonelle og moderne varianter. Klasse- eller lagdelingsteorier og maktforhold i Norge. Planverket, lærebøkene og blindsonene når det gjelder maktforhold i Norge. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. EDU 3053 Samfunnsfagenes fag- og skolehistorie Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Høst

22 SIDE 90 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakter: Bokstavkarakter Læringsmål: Studentene skal kunne: gjøre greie for, forklare og diskutere hovedlinjer i samfunnsfagenes vitenskapshistorie med spesiell vekt på utviklingen i Norge i moderne tid drøfte samfunnsvitenskapene både som kilder til innsikt og kritikk og som styringsvitenskaper gjøre rede for venstrestatens, arbeiderpartistatens og den nyliberale statens danningsidealer og kunne resonnere kritisk om de konsekvenser disse har hatt/kan få for samfunnsfagene gjøre rede for og analysere den fagplanhistoriske utviklingen for samfunnsfagene i norsk skole og kunne sammenligne dagens planverk med planverk fra andre utvalgte stater og kunne komme med forslag til grunngitte forklaringer på observasjoner. Hovedlinjer i samfunnsvitenskapenes historie fra antikken til i dag, med vekt på nyere tid, på Norge og på arbeidsdelingen mellom ulike samfunnsvitenskaper. Samfunnsvitenskapene mellom kritisk potensiale og roller som styringsvitenskaper. Samfunnsfagenes skolehistorie i Norge med vekt på planverksutvikling for obligatoriske og videregående skoleslag og på fagenes plass i skolen. Forholdet mellom vitenskapsfagene og skolefagene. Venstrestatens, arbeiderpartistatens og den nyliberaliserte statens danningsidealer og deres spesifikke betydning for samfunnsfagenes plass, innhold og rolle. På en del punkter vil studiet være sammenlignende i forhold til samfunnsfagene i noen andre utvalgte stater. Obligatoriske aktiviteter Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. EDU3054 Historie, minne og myte History, Memory and Myth Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Innlev. og bestått 3-4 oppgavesett, indiv. ell gruppe på to Forkunnskapskrav: Minst 30 stp samfunnsfaglige emner Læringsmål: Studenten skal kunne drøfte det sammensatte forholdet mellom historie, minne/glemsel og myte kunne gjøre rede for og eksemplifisere ulike minnetyper kunne analysere om minnets status og vilkår har forandret seg over tid, og kunne diskutere hvilke konsekvenser dette har for mulighetene til samfunnskritikk i vår tid

23 FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 91 kunne bruke kunnskapene/ferdighetene ovenfor i historiedidaktiske resonnementer/sammenhenger Det historiske minnets utvikling og status/vilkår. Teori om historie, minne/glemsel og myte og forholdet mellom disse størrelsene. Historie, minne og samfunnskritikk. Historie- og minneteori som historiedidaktisk perspektiv og hjelpemiddel. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner, løsning av oppgavesett. Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist Muntlig eksamen EDU3055 Elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen Electronic Media and Plays in Teaching Social Studies Undervisning: Høst: 7.5 SP Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Deltakelse på obligatorisk aktivitet, og seminarpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 stp samfunnsfaglige emner. Læringsmål: Studentene skal innenfor et avgrenset fagområde sette seg inn i, prøve ut og evaluere bruks- og læringserfaringene med minst to større elektroniske læringsressurser (filmer, nettressurser eller annet) eller to elektroniske spill/animasjoner el.l. Vil variere avhengig av hvilket fagområde arbeidet skal legges innenfor. Læringsformer og aktiviteter: Seminarer, studentpresentasjoner, arbeid med rapportskriving Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist Muntlig eksamen EDU3056 Internasjonalt arbeid International Solidarity Work Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Seminarer og feltarbeid hos hjelpeorganisasjoner, rapport Forkunnskapskrav: Minst 30 sp samfunnsfaglige emner. Læringsmål: Studentene skal: kunne beskrive/definere ulike typer bistands- og solidaritetsarbeid og kunne gjøre rede for kritiske og begrensende faktorer for slikt arbeid i ulike deler av verden kunne beskrive og analysere prosjekter, programmer eller aksjoner i regi av hjelpe- eller solidaritetsorganisasjoner