MASTERGRADSSTUDIUM I FAGDIDAKTIKK

Transkript

1 MASTER I FAGDIDAKTIKK SIDE 97 MASTERGRADSSTUDIUM I FAGDIDAKTIKK Program for lærerutdanning tilbyr toårig mastergradsstudium i fagdidaktikk innenfor tre studieretninger: Naturfag (i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag) Samfunnsfag (i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag) Fremmedspråk (i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag) PROFESJONS- OG YRKESMÅL Mastergradsstudiet i fagdidaktikk er særlig rettet mot lærerstudenter og praktiserende lærere, men også mot andre som ønsker å videreutvikle seg innenfor formidlingsvirksomhet knyttet til forvaltning, museer eller media. Studiet legger stor vekt på praksis, og på utvikling av og refleksjon over egen yrkespraksis. Samtidig tar mastergradsstudiet i fagdidaktikk sikte på å styrke studentenes faglige kunnskap og innsikt, og vil dermed både gi et godt grunnlag for videre fagformidlingsarbeid og for videre spesialisering, som f. eks. forskerutdanning (doktorgrad) på det fagdidaktiske feltet. Studiet kvalifiserer også til faglig og/eller administrativ ledelse av formidlings- eller utviklingsarbeid innenfor fagområdene til de ulike studieretningene. OPPTAKSKRAV Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Se detaljerte opptakskrav i studieplan for hver enkelt studieretning. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak. OPPBYGNING/FELLESEMNER Studiet består av emner på 7,5 eller 15 stp. Tre emner er felles for alle tre studieretninger. Masteroppgaven utgjør 45 stp, og skrives andre studieår. EMNEBESKRIVELSER OBLIGATORISKE FELLESEMNER Høgskolen i Sør-Trøndelag EDU 3101 Fellesemne 1: Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie Undervisningssemester: 1.semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 stp naturfaglige, samfunnsfaglige eller fremmedspråklige emner Eksamenskrav: Deltakelse i obligatoriske aktiviteter Vurderingsform: Skriftlig eksamen, 4 timer Studenten skal tilegne seg kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapshistorie som er relevant for fagdidaktikken tilegne seg kunnskap om fagdidaktikkens utvikling, og innsikt i fellestrekk og ulikheter knyttet til utviklingen av basisfagenes og faggruppenes fagdidaktikk

2 SIDE 98 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG oppøve kildekritikk utvikle evnen til selvstendig refleksjon over fagdidaktiske utfordringer i yrkesutøvelsen Innføringsemnet i fagdidaktikk er et felles studieopplegg for alle studieretninger innenfor masterstudiet, og tar sikte på å gi studentene kunnskap om og innsikt i overordnede spørsmål i tilknytning til fagdidaktikken. Dette vil til dels dreie seg om mer generell vitenskapsteori og vitenskapshistorie, men i større grad om generelle linjer i fagdidaktikkens utvikling. Emnet vil ta opp til drøfting hvordan de forskjellige fagdisiplinene har didaktiske fellestrekk, samtidig som ulike fagdidaktiske tradisjoner og forskjeller mellom fag og faggrupper vil bli synliggjort. EDU 3102 Fellesemne 2: Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk, I Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 stp naturfaglige, samfunnsfaglige eller fremmedspråklige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Semesteroppgave Studentene skal tilegne seg kunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og mer spesifikke fagdidaktiske metodetilnærminger utvikle forståelse av og innsikt i ulike forskningsdesign som har relevans for det vitenskapelige arbeid på det fagdidaktiske området opparbeide kjennskap til ulike datainnsamlingsstrategier og kunne anvende disse oppøve evne til oppgavebeskrivelse, avgrensning/presisering og utforming av problemstillinger/forskningsspørsmål få innsikt i forskningsetiske spørsmål som er særlig relevante innenfor arbeid med fagformidling. Innføringsemnet i fagdidaktiske forskningsmetoder er et felles studieopplegg for alle studieretninger innenfor masterstudiet, og tar sikte på å gi studentene kunnskap om og innsikt i forskningsmetoder som har relevans for vitenskapelig arbeid på det fagdidaktiske området. Delvis vil emnet inneholde undervisning i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Det vil bli lagt stor vekt på å forberede studentene metodisk for arbeidet med masteroppgaven. Dette fellesemnet er en forberedelse til det mer fagspesifikke fellesemne 3, som ligger i 3. semester av masterstudiet (EDU3103). Obligatoriske aktiviteter Til emnet hører en praksisperiode på ca 2 uker med observasjoner eller utprøving av undersøkelsesopplegg. Program for lærerutdanning EDU3103 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetode og forskningsetikk, II Introduction to Research Methods and Ethics in Teaching and Learning Social Studies Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Seminarer, studentøvinger, presentasjoner Forkunnskapskrav: Opptak til masterstudiet i fagdidaktikk. Studentene skal - bygge videre på kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og prosjektdesign - kunne bruke elementært dataverktøy/programvare for kvalitativ og kvantitativ databehandling

3 MASTER I FAGDIDAKTIKK SIDE 99 - kunne utføre og fortolke enkle korrelasjons- og regresjonsberegninger - få erfaringer med å formulere relevante problemstillinger, vurdere ulike metoder og å anvende ulike metoder på aktuelle problemstillinger. Kurset skal være til hjelp i arbeidet med masteroppgaven. Emnet bygger videre på studentens innsikt i kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og prosjektdesign. Spesielt legges det vekt på hvordan kvalitative og kvantitative elementer kan kombineres innenfor et prosjektdesign, på hvordan IKT-verktøy kan brukes og på hvordan resultater kan fortolkes. Emnet skal bringe masterstudentene videre inn i arbeidet med mastergraden ved at utkast til design for masteroppgaven presenteres og diskuteres. Betydelige deler av undervisning, veiledning og studentaktivitet foregår i grupper sammensatt etter studieretning (naturfag, samfunnsfag eller fremmedspråk). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentøvinger og presentasjoner. Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist MUNTLIG EKSAMEN

4 SIDE 100 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK FORDYPNING I NATURFAG Innledning Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til undervisning av naturfagene i skole og utdanning. Noe forenklet kan man si at naturfagdidaktikk tar opp naturfagenes hva, hvorfor og hvordan. Studiets overordnede målsetting er å gi studenten et grunnlag for godt og reflektert arbeid med naturfagene generelt, og i grunnskolen spesielt, basert på solide fagkunnskaper, fagdidaktisk kompetanse og fordypning gjennom et veiledet forskningsarbeid (masteroppgaven). Studiet begynner med et obligatorisk oppstartseminar. I mastergraden inngår obligatorisk praksis. Praksis er knyttet til emnene Naturfaglærerens didaktiske kompetanse (EDU3023) og Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder (EDU3102), med ca 2 uker pr. semester. Det er også knyttet praksis til emnet Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger i 3. semester. Første og andre semester gis ved HiST, mens tredje og fjerde semester gis ved NTNU. En mastergrad i fagdidaktikk med fordypning i naturfag kvalifiserer for naturfagdidaktisk orientert forskerutdanning (doktorgrad). Opptakskrav 1. Bachelorgrad eller tilsvarende fra allmennlærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner eller 2. søkere med andre typer lærerutdanning med opptaksgrunnlag som minst er faglig likeverdig med 1). Dette kan for eksempel være bachelor- eller cand.mag.-grad med minimum 60 stp i et av de sentrale vitenskapsfagområdene innenfor skolens naturfag, pluss praktiskpedagogisk utdanning eller 3. Bachelorgrad som inneholder minst 80 stp naturvitenskaplige emner. Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak. Søkere som tas opp etter punkt 3 må ta praktisk-pedagogisk utdanning eller annen likeverdig utdanning for å få godkjent lærerutdanning. Opptak til enkeltemner Det er anledning til å søke opptak til enkeltemner som inngår i mastergradens første år uten formelt opptak til mastergraden. Første studieår i mastergraden kan f. eks. søkes tatt som et fjerde år i allmennlærerutdanningen, for studenter som har fullført de første tre årene. Muligheten til å ta enkeltemner gjelder ikke masteroppgaven (EDU3910). Studenter som tar bare første studieår eller enkeltemner, og som senere ønsker å ta hele mastergraden, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte til NTNU, og må tilfredsstille ordinære opptakskrav. Praksis Det er knyttet praksis til emnene: Naturfaglærerens didaktiske kompetanse (høst 1. sem.), Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk (vår 2. sem.) og Formidling

5 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG SIDE 101 og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger (høst 3. sem.). Praksis må være på masternivå, skolerettet, utviklingsorientert og forskningsbasert. Under praksisperioden skal studentene blant annet gjøre observasjoner og samle data som er relevante for det videre studiet (presentasjoner, semesteroppgaver og evt. forprosjekter til masteroppgaven). Studentene skal også høste erfaringer fra naturfaglig og naturfagdidaktisk utviklingsarbeid i praksis. Det vises forøvrig til reglement for praksis som står i Plan for praksisopplæringa ved HiST, ALT. Totalt utgjør praksis for alle tre emnene ca 6 uker. Internasjonalisering - utenlandsopphold Det er anledningen til å få godkjent studieopphold ved utenlandske universiteter eller høgskoler som del av mastergradsutdanningen. Eventuelle emner som studenten ønsker å ta i utlandet, må passe inn i studiets helhet og må forhåndsgodkjennes. Studiets oppbygging Mastergraden i naturfagdidaktikk er på 120 stp, og er normert til to år (fire semestre) for fulltidsstudenter. Studiet kan også tas som deltidsstudium over lengre tid enn den normerte. Man kan normalt ikke ta emner i studiets 2. år før emnene i 1. studieår er fullført og bestått. Studiet består av emner på 7,5 studiepoeng og en masteroppgave på 45 studiepoeng. 3 emner på 7,5 studiepoeng er fellesemner med de andre fagdidaktiske studieretningene. Det gis 3 faglige fordypninger (EDU ), hvor temaet vil kunne variere fra år til år. Aktuelle tema kan være energi og klimautvikling, biodiversitet og mennesket, evolusjon, miljøkjemi eller bioteknologi. I forbindelse med en av de faglige fordypningene vil det være en obligatorisk ekskursjon, der studentene må regne med kostnader inntil kr. 5000,-. Alle emnene i studiet er obligatoriske. Studenter kan etter søknad få godkjent innpassing av allerede gjennomførte relevante studieemner på mastergradsnivå som erstatning for ett eller flere studieemner i mastergraden. Emnene i første studieår tilbys ved Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Man kan avlegge eksamen i masteroppgaveemnet først når alle øvrige studieemner er fullført og bestått. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester/vår EDU3910 Masteroppgave 3. semester/høst EDU3103 EDU3030 EDU3910 (15 av 45 stp) 2. semester/vår EDU3102 EDU3024 EDU3025 EDU semester/høst EDU3101 EDU3021 EDU3022 EDU3023 * 1. og 2. semester tas ved HiST, 3. og 4. semester tas ved NTNU. EMNEOVERSIKT Emne Tittel Sp Underv. EDU3101 Innføring i fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie 7,5 H EDU3021 Naturfagenes egenart 7,5 H EDU3022 Elevenes læring i naturfag 7,5 H EDU3023 Naturfaglærerens kompetanse 7,5 H EDU3102 Innføring i fagdidaktikkens forskingsmetoder og 7,5 V forskn.etikk EDU3024 Faglig fordypning i naturfag 1 7,5 V EDU3025 Faglig fordypning i naturfag 2 7,5 V

6 SIDE 102 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG Emne Tittel Sp Underv. EDU3026 Faglig fordypning i naturfag 3 7,5 V EDU3103 Innføring i fagdidaktikkens forskingsmetoder og 7,5 V forskningsetikk (Påbygningsemne til Fellesemne 2) EDU3030 Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger 7,5 H EDU3910 Masteroppgave i naturfagdidaktikk 45 H/V Studiet består av Tre felles emner, hvert på 7,5 stp. Et fellesemne ligger på hvert av de tre første semestrene. Felleemne I og II tas ved HiST, mens fellesemne III tas ved NTNU. Syv fagspesifikke emner. Emnene EDU , på 7,5 studiepoeng hver, tas ved HiST. Emnet Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger, også på 7,5 studiepoeng, tas ved NTNU. En masteroppgave på 45 studiepoeng tas ved NTNU. EMNEBESKRIVELSER FAGSPESIFIKKE EMNER Høgskolen i Sør-Trøndelag: EDU3021 Naturfagenes egenart Undervisningssemester: 1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt skolebesøk Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig, individuell hjemmeeksamen Studentene skal utvikle vitenskapshistorisk forståelse med hovedvekt på naturvitenskapen få innsikt i hovedtrekk ved norsk skole- og samfunnsutvikling med vekt på naturfagenes plass og rolle kjenne til den faglige arbeidsdelingen mellom de sentrale vitenskapsfagene som inngår i skolens ulike naturfag, og kjenne hovedtrekk ved naturfagene som lærerutdannings- og skolefag i nyere tid få et grunnlag for å forstå dagens skolefag på bakgrunn av så vel utviklingen i samfunnet som utviklingen i skolen vinne innsikt i forskjeller og likheter mellom naturfagene som vitenskapsfag, lærerutdanningsfag og skolefag i Norge, og kjenne ulike synspunkter på hvordan arbeidet med naturfagene i skolen kan legitimeres og blir legitimert. Naturfagenes egenart og historie Forholdet mellom naturvitenskapen, samfunnsutvikling og skolens naturfag Læreplaner - Forhold til skolens formål og samfunnets krav - Verdigrunnlag og kunnskapssyn - Legitimering Obligatorisk aktivitet: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent.

7 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG SIDE 103 EDU3022 Elevenes læring i naturfag Undervisningssemester: 1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, eventuelt skolebesøk Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Karakterer: Bokstavkarakter Studentene skal ha kunnskap om og ferdigheter i å analysere læreplaner i naturfag ha kunnskap om de faktorene som påvirker elevens læring. Det legges vekt på bruken av elevaktive undervisningsformer, bl.a. eksperimenter, og bruken av læringsarenaer utenfor det tradisjonelle klasserommet ha kunnskap om betydningen av organisering av læringsarbeidet for den enkelte elevens læring Læreplanen som utgangspunkt for elevenes læringsarbeid Elevens læring i naturfag - elevens læreforutsetninger - elevens holdninger og interesser for naturfag - læringsprosesser - vurdering av elevenes læring Organisering av læringsarbeidet - arbeidsmåter, metoder og læremidler (inkludert IKT) - organisering, tilrettelagt opplæring Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3023 Naturfaglærerens didaktiske kompetanse Undervisningssemester: 1. semester (høst) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, praksis Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Semesteroppgave Studentene skal ha kunnskap om og ferdigheter i å analysere læreplaner med vekt på naturfag ha ferdigheter i å analysere læreplanverkets grunnlag i lys av fagenes innhold og egenart, overordnede mål for grunnopplæringen og de rammene skolehverdagen og skolen som organisasjon representerer. få kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle lærebøker og læremidler i naturfag og teknologi. I denne forbindelse er det viktig at studenten kvalifiseres til en selvstendig tolkning av læreplanen uavhengig av læremiddelprodusentenes tolkninger. oppøve en bevissthet om hvilke krav som stilles til naturfaglæreren. De skal være i stand til å vurdere elevenes eksisterende kunnskaper og gjøre vurderinger med hensyn til fagstoff og metoder for å møte den enkelte elevs nivå, og kunne legge til rette for tilpasset opplæring. Naturfag i et læreplanperspektiv - læreplantradisjoner, verdi- og kunnskapssyn, aktuell utvikling i nyere tid

8 SIDE 104 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG - forholdet til skolens formål og samfunnets krav - læreplananalyse - basisferdigheter Lærebok- og læremiddelanalyse/bevissthet Naturfaglærerens rolle - lærerens kompetanse - hverdagsforestillinger - metodebevissthet - rolleforståelse, holdninger og ansvar Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/innleveringer og praksis knyttet til semesteroppgaven, inntil 2 uker. Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3024 Faglig fordypning i naturfag 1 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Obligatoriske aktiviteter: Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3025 Faglig fordypning i naturfag 2 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig eksamen, 6 timer Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Faglig fordypning innen ett av følgende temaer - Energi og klimautvikling - Biodiversitet og mennesket - Evolusjon - Miljøkjemi - Bioteknologi Obligatorisk aktivitet

9 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG SIDE 105 Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. EDU3026 Faglig fordypning i naturfag 3 hver Undervisningssemester: 2. semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentøvinger, ekskursjon Forkunnskapskrav: Minst 60 studiepoeng naturfaglige emner. Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Semesteroppgave Emnets læringsmål er å gi studentene inngående kunnskap i det naturfaglige temaet. Emnet viser også temaets relevans i forhold til elevenes hverdag og dagens samfunn, og etiske perspektiv vektlegges. Videre er det et mål at studentene får kunnskap om og ferdigheter i å vurdere aktuelle metoder og læremidler i det aktuelle fagtemaet. Faglig fordypning innen ett av følgende temaer - Energi og klimautvikling - Biodiversitet og mennesket - Evolusjon - Miljøkjemi - Bioteknologi Obligatorisk aktivitet Deltakelse i obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner, oppgaver/ innleveringer og evt. ekskursjon (se Studiets oppbygning). Obligatorisk aktivitet vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. Program for lærerutdanning: EDU3030 Formidling og kommunikasjon i museums- og vitensenterutstillinger Communication in Museums and Sciencecenters Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Praksis, seminarer og studentøvinger. Faglige foredrag og presentasjoner. Oppgaver og innleveringer. Forkunnskapskrav: Som for opptak til mastergrad i fagdidaktikk. Studentene skal - ha et overblikk over formidling knyttet til utstillinger i museer og vitenskapssentre, kjenne eksempler på ulike formidlingsformer, og kunne forstå disse i et historisk og i et samfunnsmessig perspektiv - kunne analysere utstillinger med hensyn til hvordan utstillinger kommuniserer med ulike publikumssegmenter - ha kunnskap om betydningen av brukerforståelse for kommunikasjon, og ha forståelse av interaktivitet i utstillingssammenheng. Formidling i ulike perspektiv - Historisk og samfunnsmessig perspektiv - Vitenskapsteori og moderne vitenskapshistorie - Utstillingsteori - Overblikk, nasjonal og internasjonalt, over institusjoner og ulike typer formidlingsvirksomhet - Policy og styring

10 SIDE 106 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG Utstilling som plattform for kommunikasjon - Virkemidler - Analyseredskap - Analyse av en utstilling Formidling og brukerforståelse - Publikumssegmenter - Kunnskapsformidling - Formidling og læringssyn - Interaktivitet Læringsformer og aktiviteter: Obligatoriske aktiviteter Deltakelse i praksis, obligatoriske seminarer og studentøvinger, godkjente faglige foredrag, presentasjoner og oppgaver/innleveringer. Obligatorisk aktiviteter vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatorisk aktivitet er godkjent. Praksis En individuelt tilrettelagt praksis på 1-2 uker i en formidlingsinstitusjon som en ikke har som sin normale arbeidsplass, inngår som en obligatorisk del av studiet. Vurderingsform: Oppgave Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist SEMESTEROPPGAVE Program for lærerutdanning: EDU3910 Masteroppgave i naturfagdidaktikk Master Thesis in Natural Sciences Undervisning: 1. sem. høst, 2. sem. vår: 45.0 SP Obl. aktiviteter: Presentasjon av masteroppgaven, Presentasjon av individuell fordypningslitteratur Forkunnskapskrav: Opptak til mastergraden og bestått eksamen i emnene i mastergradens første år. Studentene skal gjennom fordypning og et selvstendig forskningsarbeid få øvelse i metodisk og systematisk arbeid med en selvstendig problemstilling innenfor naturfagdidaktikk. Masteroppgaven skrives om et selvvalgt tema innen naturfag-/teknologifagdidaktikk. Oppgaven skal bygge på en vitenskapelig undersøkelse med utgangspunkt i en skole- og praksisrelevant problemstilling. Opplegget for masteroppgaven skal godkjennes av Program for lærerutdanning (PLU), som også oppnevner faglig veileder. Det legges til rette for innhenting av empiri i skolen eller læringsarenaer utenfor skolen. Veiledningen er en viktig del av arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre studentene faglige, metodiske og tekstkritiske tilbakemeldinger underveis. Veiledningen innebærer også nødvendig kontroll med innsamling og behandling av data og generell forskningsetikk. Veiledningen er derfor en obligatorisk del av studiet. Læringsformer og aktiviteter: Oppgaveseminarer, individuelt/gruppevis arbeid. Veiledningen er en viktig del av arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre studentene faglige, metodiske og tekstkritiske tilbakemeldinger underveis. Veiledningen innebærer også nødvendig kontroll med innsamling og behandling av data og generell forskningsetikk. Veiledningen er derfor en obligatorisk del av studiet. Masteroppgaven kan gjennomføres som fellesarbeid under forutsetning av at hver kandidats bidrag er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til arbeidsinnsats og omfang. I eller sammen med masteroppgaven skal det følge en beskrivelse av den enkelte kandidats bidrag. Hver enkelt kandidat eksamineres muntlig, individuelt. Obligatoriske aktiviteter: Veiledning, presentasjon av masteroppgaven og presentasjon av individuell fordypningslitteratur. Vurderingsform: Avhandling Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist AVHANDLING 1/1

11 MASTER I FAGDIDAKTIKK - NATURFAG SIDE 107 MUNTLIG EKSAMEN Vurdering/eksamen Vurderingsordningen er beskrevet under det enkelte kurset, samt i tabellen nedenfor. På alle kurs gis det karakter etter en gradert skala (A-F), der A er beste karakter og E er dårligste ståkarakter. EDU ,5 Skriftlig individuell hjemmeeksamen EDU ,5 Muntlig eksamen EDU ,5 Semesteroppgave EDU ,5 Muntlig EDU ,5 Skriftlig eksamen, 6 timer EDU ,5 Semesteroppgave EDU 3101 felles 1. sem 7,5 Skriftlig eksamen, 4 timer EDU 3102 felles 2. sem 7,5 Semesteroppgave EDU 3103 felles 3. sem 7,5 Muntlig individuell eksamen EDU ,5 Semesteroppgave EDU Masteropppgave, og muntlig eksamen med utgangspunkt i masteroppgaven OVERGANGSORDNING Studenter som har påbegynt studiet etter gammel studieplan, og som ennå ikke har fullført mastergradsstudiet, bes ta kontakt med Program for lærerutdanning. Overlapp/studiepoengsreduksjon EDU stp overlapper med nytt emne EDU ,5 stp EDU stp overlapper med nytt emne EDU ,5 stp EDU stp overlapper med nytt emne EDU ,5 stp. EDU stp overlapper med nytt emne EDU3102 7,5 stp. EDU stp overlapper med nytt emne EDU ,5 stp. EDU stp overlapper med nytt emne EDU ,5 stp EDU stp overlapper med emnene EDU 3024, 3025 ell. 3026, hvert på 7,5 stp, til sammen 15 stp.

12 SIDE 108 MASTER I FAGDIDAKTIKK - FREMMEDSPRÅKDIDAKTIKK MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Innledning Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige spørsmål som melder seg når samfunnsfagenes innsikter blir formidlet eller arbeidet med blant annet i skole, høyere utdanning, museer, medier eller i internasjonalt hjelpe- eller solidaritetsarbeid. Samfunnsfagdidaktikk er refleksjoner over forholdet mellom hva samfunnsfagene er i skole, utdanning, kulturog samfunnsliv og hva de kunne eller burde være. Denne innsikten bør sette lærere, forskere, museumsmedarbeidere, journalister og organisasjonsmennesker i stand til å bruke, utvikle og forvalte samfunnsfagene. Samfunnsfagdidaktikk handler om formidling og læring av samfunnsfag fra og til ulike brukere av samfunnsfagene. Noe av det som formidles og læres er kunnskaper, noe er ferdigheter og noe er holdninger. Innholdsmessig handler det både om vårt og om andre samfunn fra fjern fortid via beskrivelser og vurderinger av nåtiden til synspunkter på framtidig samfunnsutvikling. Mange av de sentrale spørsmålene i faget er knyttet til faglige og politiske stridsspørsmål. Dette gjør at fag- og samfunnskritiske perspektiver har en viktig plass i studiet. Demokratiutvikling, medborgerskap og identitetsdannelse er sentrale fagområder i studiet. Gjennom valgfrie studieemner og valg av tema for mastergradsoppgaven kan studenten selv i stor grad utvikle kompetanse etter egne behov. Studiet er i første rekke rettet inn mot arbeid med samfunnsfagene i hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring), men studiets sentrale problemstillinger vil også kunne være relevante for eksempel i museer, medier og opplysningsarbeid i organisasjonslivet. En mastergrad i samfunnsfagdidaktikk gir også et godt utgangspunkt for videre forskerutdanning (doktorgrad) innenfor fagfeltet. Opptakskrav 1. Bachelorgrad eller tilsvarende fra allmennlærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i samfunnsfaglige emner, eller 2. andre typer lærerutdanning som er faglig likeverdig (for eksempel bachelor- eller cand.mag.-grad med minimum 60 sp i ett av de sentrale vitenskapsfagområdene innenfor skolens samfunnsfag + praktisk-pedagogisk utdanning), eller 3. bachelorgrad i kulturminneforvaltning/museumsfag, journalistikk/mediefag eller bachelorgrad i relevante humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag (for eksempel sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, geografi, historie, filosofi) og hvor de samfunnsvitenskapelige fagene utgjør minst 80 stp, eller 4. bachelorgrad som inneholder minst 80 stp samfunnsvitenskapelige fag innenfor området internasjonalt arbeid. Mastergraden er adgangsbegrenset. Studentene må innfri kravet til minimum karakteren C for å kunne få opptak. Fordi det kan være flere søkere enn det er plasser på studiet, er gjennomsnittskarakteren C ingen garanti for opptak.

13 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 109 Søkere som tas opp etter punkt 3 eller 4 må ta praktisk-pedagogisk utdanning eller annen likeverdig utdanning for å få godkjent lærerutdanning. Det er anledning til å søke opptak til mastergradens første studieår eller til enkeltemner i mastergraden uten formelt opptak til mastergraden. Første studieår i mastergraden kan f. eks. søkes tatt som et fjerde år i allmennlærerutdanningen, for studenter som har fullført de første tre. Muligheten til å ta enkeltemner gjelder ikke masteroppgaven (EDU3900). Studenter som tar bare første studieår eller enkeltemner og som senere ønsker å ta hele mastergraden, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte til NTNU, og må tilfredsstille ordinære opptakskrav. Praksis Alle mastergradsstudenter har obligatorisk praksis med omfang ca 4 uker. Dette gjennomføres i løpet av første studieår. Halvparten av praksisen består av en observasjons- og/eller datainnsamlingsperiode på to uker som inngår i det obligatoriske kurset Innføring i fagdidaktiske forskningsmetoder og forskningsetikk. Den andre halvparten av praksisen knyttes til et av de øvrige obligatoriske eller valgfrie emnene i første studieår. Også denne delen av praksis skal handle om målrettede observasjoner og/eller utprøving av undersøkelsesopplegg. Praksisoppleggene skal godkjennes av den faglærer som har overordnet ansvar for første studieår. Internasjonalisering Det er anledningen til å få godkjent studieopphold ved utenlandske universiteter eller høgskoler som del av mastergradsutdanningen. Eventuelle emner som studenten ønsker å ta i utlandet, må passe inn i studiets helhet og må forhåndsgodkjennes. Studiets oppbygging Mastergraden i samfunnsfagdidaktikk er på 120 stp, og er normert til to år (fire semestre) for fulltidsstudenter. Studiet kan også tas som deltidsstudium over lengre tid enn den normerte. Man kan normalt ikke ta emner i studiets 2. år før emnene i 1. studieår er fullført og bestått. Studiet består av emner på 7,5 eller 15 studiepoeng og en masteroppgave på 45 studiepoeng. 3 emner på 7,5 studiepoeng er fellesemner med de andre fagdidaktiske studieretningene. De fleste av emnene i studiet er obligatoriske, men studentene kan selv velge fagspesialisering i noen emner. Studenter kan etter søknad få godkjent innpassing av allerede gjennomførte relevante studieemner på mastergradsnivå, som erstatning for ett eller flere studieemner i mastergraden. Emnene i første studieår tilbys ved Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør- Trøndelag. Man kan avlegge eksamen i masteroppgaveemnet først når alle øvrige studieemner er fullført og bestått. Studiet består av til sammen 10 emner (inkludert masteroppgaven): Tre fellesemner for alle fagdidaktiske studieretninger, hvert på 7,5 studiepoeng ett på hvert av de tre første semestrene Seks fagspesifikke emner på 7,5 eller 15 studiepoeng, hvorav tre er obligatoriske og tre er valgfrie En masteroppgave på 45 studiepoeng Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester/vår EDU3900 Masteroppgave

14 SIDE 110 MASTER I FAGDIDAKTIKK - FREMMEDSPRÅKDIDAKTIKK Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 3. semester/høst EDU3103 Valgfritt emne NTNU EDU3900 (15 av 45 stp) 2. semester/vår EDU3102 EDU3041 EDU3042 Valgfritt emne HIST 1. semester/høst EDU3101 EDU3040 Valgfritt emne HIST EMNEOVERSIKT Emne Tittel Sp Und EDU3101 Innføring fagdidaktikkens vitenskapsteori og vitenskapshistorie 7,5 H EDU3040 Demokrati, deltakelse og medborgerskap 15 H Se meny for valgfrie emner ved HiST tilbudt i høst semesteret 7,5 H EDU3102 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder og forskningsetikk, 7,5 V I EDU3041 Identitet og politikk 7,5 V EDU3042 Nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse 7,5 V Se meny for valgfrie emner ved HiST tilbudt i vår semesteret 7,5 V EDU3103 Innføring i fagdidaktikkens forskningsmetoder, II 7,5 H Se meny for valgfrie emner ved HiST tilbudt i høst semesteret 7,5 H EDU3900 Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 H/V Valgfrie emner Av mastergradens 120 studiepoeng er 22,5 studiepoeng valgfrie. Med unntak for mastergradsoppgaven og fellesemnet EDU3103 er alle EDU-emner åpne. Valgemner på 15 studiepoeng kan erstatte to valgemner på 7,5 studiepoeng. Valg av emner på 15 studiepoeng vil til vanlig forutsette at studenten planlegger å fullføre masterstudiet på lengre tid enn normert studietid. Alle valgfrie emner med bokstavene EDU som del av emnekoden er utviklet spesielt for denne mastergraden. Emner med annen bokstavkode enn EDU forvaltes av ulike faginstitutter ved NTNUs SVTeller HF-fakultet, og utfyllende opplysninger om slike emner finnes i studiehåndbøkene for disse fakultetene. Det gjøres særskilt oppmerksom på at det kan være spesielle forkunnskapskrav til noen av emnene, og på at masterstudiet i samfunnsfagdidaktikk ikke kan garantere mot emnekollisjoner i undervisningstidspunkter, obligatoriske aktiviteter/arbeidskrav eller eksamensdatoer. Den enkelte student må selv ta ansvar for å unngå emnekollisjoner. Liste over aktuelle emner fås av faglærer ved semesterstart. Undervisning i valgfrie emner vil bare bli gitt hvis det er tilstrekkelig antall studenter oppmeldt til emnet. Faginstituttene kan ha ulike kriterier for å fastslå om studenttallet er tilstrekkelig. For valgfrie emner utviklet spesielt for denne mastergraden gjelder følgende: Det blir gitt ordinært undervisningstilbud dersom 5 eller flere studenter melder seg. Dersom 3-4 studenter melder seg, vil det bli gitt tilbud om veiledet selvstudium med seminarer og veiledning. Høstemner ved HiST mastergradens 1. studieår EDU3050 Samfunnsfaglige læringsmål og lærings-/formidlingsressurser 7,5 sp EDU3051 Historiebevissthet og historiekultur 7,5 EDU3052 Makt i Norge 7,5

15 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 111 EDU3053 Samfunnsfagenes fag- og skolehistorie 7,5 Høstemner ved NTNU mastergradens 2. studieår EDU3054 Historie, minne og myte 7,5 EDU3055 Elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen 7,5 EDU3056 Internasjonalt arbeid 7,5 EDU3057 Medier, politikk og populisme 7,5 Våremner ved HiST EDU3060 Uteskoleundervisning i samfunnsfag 7,5 EDU3061 Politikk og religion: Sionisme og islamisme 7,5 EDU3062 Ideologi, myte og tro, sosiologisk kulturanalyse 7,5 EDU3063 Kulturmøter: Assimilasjon, integrasjon eller segregering? 7,5 EDU3064 Internasjonal politikk og konfliktar i det internasjonale samfunnet 7,5 EDU3065 Undervisning og læring i samfunnsfag samfunnsfagseminaret 7,5 EDU3066 Polarisering i norsk mellomkrigstid 7,5 EDU3067 Politikk og kultur/litteratur 7,5 EMNEBESKRIVELSER FAGSPESIFIKKE EMNER OBLIGATORISKE EMNER Høgskolen i Sør-Trøndelag: EDU 3040 Demokrati, deltakelse og medborgerskap Studiepoeng: 15 Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Fullførte og godkjente studentpresentasjoner. Vurderingsform: Skriftlig, individuell eksamen (6 timer) Studentene skal: kjenne til og kunne bruke sentralbegrepene innenfor fagområdet demokratiteori kunne gjøre rede for ulike demokratiteorier og demokratisyn, kunne drøfte disse kritisk opp mot hverandre og kunne bruke dem i analyse av ulik empiri/observasjoner kunne gjøre rede for demokratiutvikling og demokratiproblemer og kunne diskutere utvikling og problemer kritisk kjenne til og kunne diskutere sentrale forskningsresultater om skolens demokratiopplæring kunne drøfte demokrati og deltaking som sentral legitimering for skolens ulike samfunnsfag og kunne gjøre kvalifiserte tolkninger av samfunnsfagplaner (norske og utenlandske) på feltene omkring demokratiutvikling, demokratiproblemer og deltakelse. Innføring i sentrale demokratiteorier. Begrepsforståelse og ferdigheter i begrepsbruk innenfor demokrati og deltakelsesfeltet. Studier av demokratiutvikling og demokratiproblemer, med spesiell vekt på Norge og med utgangspunkt i makt- og demokratiutredningen. Demokrati og demokratiopplæring som legitimering av samfunnsfagene. Planverksanalyse opp mot demokrati- og deltakingsfeltet. Studier av skolens demokratiopplæring. Sammenlignende perspektiver trekkes inn. EDU 3041 Identitet og politikk Undervisningssemester: Vår

16 SIDE 112 MASTER I FAGDIDAKTIKK - FREMMEDSPRÅKDIDAKTIKK Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner, obligatorisk feltkurs (5-7 dager) Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Skriftlig individuell eksamen (4 timer) Studentene skal kjenne til og kunne drøfte ulike eksempler på hvordan politikkens institusjoner, politikkens deltakere og politikkens prosesser tar farge av hvordan sammenhengen mellom størrelser som nasjon, stat, identitet og demokrati oppfattes eller er kunne drøfte identitetsdilemmaer og identitetspolitikk og eksempler på hvordan disse fenomenene er eller kan være sentrale elementer i politikk- eller konfliktforståelse kjenne til og kunne bruke sentrale teorier om sammenhengen mellom nasjonalisme og demokrati. Identitet på ulike nivåer og med ulike grupper identitetskonflikter og identitetsdilemmaer. Identitet i politikken og som politikk. Nasjon vs stat, identitet og demokrati. Case-studier fra Europa og/eller Midtøsten. Obligatorisk feltkurs (5-7 dager) til et annet europeisk land. EDU 3042 Nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse Undervisningssemester: Vår Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse på obligatoriske aktiviteter. Foredrag over oppgitt tema. Vurderingsform: Skriftlig eksamen (4 timer) Studentene skal kunne gjøre greie for hva som er nøkkelbegreper for kritisk samfunnsforståelse kunne identifisere og skille mellom normative og deskriptive konsepter/begreper, og gjøre rede for nøkkelbegreper som er omstridte kunne forklare/definere og bruke slike nøkkelbegreper i egne resonnementer og kunne gjøre greie for forholdet mellom ulike begreper og begrepstyper kunne drøfte begrepslæring, herunder skille mellom gode og mindre akseptable forenklinger som en del av arbeidet med tilrettelagt formidling/læring. Generelt om politiske konsepter/begreper normative og deskriptive, omstridte. Grunnleggende begrep (som f.eks. autoritet, sivilsamfunn, makt, suverenitet etc), ideologibegreper (som f.eks. konservatisme, fascisme, marxisme og sosialdemokrati), tilnærmings- eller perspektivbegreper (som f.eks. behaviourisme, funksjonalisme, positivisme eller historisk materialisme), verdibegreper (som f.eks demokrati, likhet, frihet, ansvar, toleranse eller tradisjon), systembegreper (som f.eks. kapitalisme, korporatisme, elitisme, liberalt demokrati, pluralisme eller totalitarianisme), strukturbegreper (som f.eks. byråkrati, hegemoni, mandat, opposisjon, pressgruppe, sosial klassedeling/lagdeling), nivåbegreper (som f.eks. sentralisering/desentralisering, globalisering, imperialisme, nasjon/nasjonalisme, regionalisme og overnasjonalitet). Begrepskart og arbeid med tilpasset begrepsformidling/begrepslæring. Valgfrie emner Valgfrie emner med EDU-koder presenteres nedenfor. Valgfrie emner med HIST-, KULMI-, AFR-, POL-, SOS-, PED-, KULT- og GEOG-koder blir beskrevet i studiehåndbøkene til HF- og SVTfakultetene ved NTNU. Høgskolen i Sør-Trøndelag:

17 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 113 EDU 3050 Samfunnsfaglige læringsmål og lærings-/formidlingsressurser Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar, studentpresentasjoner, løsning av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse på obligatorisk aktivitet Vurderingsform: Muntlig eksamen Studentene skal kjenne til og kunne vurdere ulike premisser for å sette opp samfunnsfaglige læringsmål for formidlingsarbeid i skole eller i andre virksomheter ha kjennskap til alle viktige samfunnsfagplanverk i grunnskole og videregående opplæring og eventuelt til mål for informasjons- og formidlingsarbeid for kulturhistoriske museer, ideelle organisasjoner eller i fagformidling gjennom medier sammenligne norske samfunnsfagplanverk i grunnopplæringen med tilsvarende planverk i andre land kjenne til og kunne analysere et utvalg av tradisjonelle skriftlig-fysiske læringsressurser (lærebøker, brettspill etc) og elektroniske læringsressurser eller spill eller kunne analysere bruken av disse i ulike lærings-/formidlingssammenhenger. Det faglige innholdet i emnet vil kunne variere i betydelig grad på grunn av veksling mellom vektlegging på læringsmål/planverk på den ene siden og vektlegging av lærings-/formidlingsressurser på den andre. I begge tilfeller vil det også kunne variere om en rent faglig fokuserer på bestemte statsvitenskaplige, sosiologiske, historiske eller geografiske fagområder/problemstillinger. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. NB: Det er faglig sperre mellom dette emnet og EDU3055 elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen. EDU 3051 Historiebevissthet og historiekultur Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer med studentpresentasjoner, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Studentene skal kunne gjøre rede for og drøfte sentrale utviklingslinjer i historiedidaktisk teorigrunnlag de seneste tiårene kunne definere og diskutere kritisk og kunne bruke begrepsterrenget rundt historiebevissthet og historiekultur i ulike resonnementer omkring formidling og læring av historie kunne gjøre rede for å diskutere kritisk hvordan planverket (historiedelen av samfunnsfag for grunnskolen, historiefaget i videregående opplæring, historie og filosofi i videregående opplæring) åpner for historiebevissthets og historiekulturtenkning eller kunne gjøre rede for hvordan slike tilnærminger kan brukes i formidling av historie utenfor skolen. Utviklingslinjer i historiedidaktikkens nyere teorigrunnlag med særlig vekt på feltene rundt sentralbegrepene historiebevissthet og historiekultur. Refleksjoner over forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid i arbeidet med historieformidling. Hvordan historiekulturer kan identifiseres og analyseres ved å studere begivenhetshistoriske versjoner og tolkninger, forståelsen av sentrale samfunns strukturer, grunnleggende narrative figurer, religiøse forestillinger/myter, kjernemetaforer ( rotmetaforer ) eller

18 SIDE 114 MASTER I FAGDIDAKTIKK - FREMMEDSPRÅKDIDAKTIKK estetiske idealer. Hvordan historiekulturbegrepet (og forståelsen) kan bidra til historiedidaktisk utviklingsarbeid i skoler, museer m.m. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. EDU 3052 Makt i Norge Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesn., seminarer m/studentpresentasjoner, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Studentene skal kunne Definere og diskutere maktbegrepet (i ulike sammenhenger) kritisk og nærgående, kunne identifi sere makt og maktutøvelse og kunne bruke maktbegrepet i egne resonnementer og arbeider Beskrive og vurdere maktforhold i Norge kritisk. Kunne diskutere og vurdere hvordan planverk og læremiddel tematiserer maktforhold og maktbruk i Norge Kjenne til varianter av lagdelings- og klasseteori, og kunne vurdere relevansen av disse som redskaper til å forstå og forklare maktforhold i Norge. Hovedtrekk fra maktutredningens maktforståelse og analyser av maktforhold i Norge. Hovedtradi sjoner i klasse og lagdelingsteori, tradisjonelle og moderne varianter. Klasse- eller lagdelingsteorier og maktforhold i Norge. Planverket, lærebøkene og blindsonene når det gjelder maktforhold i Norge. Obligatoriske aktiviteter: Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. EDU 3053 Samfunnsfagenes fag- og skolehistorie Undervisningssemester: Høst Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, løsninger av oppgavesett Forkunnskapskrav: Minst 30 studiepoeng samfunnsfaglige emner Eksamenskrav: Godkjent deltakelse i obligatorisk aktivitet. Vurderingsform: Muntlig eksamen Studentene skal kunne gjøre greie for, forklare og diskutere hovedlinjer i samfunnsfagenes vitenskapshistorie med spesiell vekt på utviklingen i Norge i moderne tid drøfte samfunnsvitenskapene både som kilder til innsikt og kritikk og som styringsvitenskaper gjøre rede for venstrestatens, arbeiderpartistatens og den nyliberale statens danningsidealer og kunne resonnere kritisk om de konsekvenser disse har hatt/kan få for samfunnsfagene gjøre rede for og analysere den fagplanhistoriske utviklingen for samfunnsfagene i norsk skole og kunne sammenligne dagens planverk med planverk fra andre utvalgte stater og kunne komme med forslag til grunngitte forklaringer på observasjoner. Hovedlinjer i samfunnsvitenskapenes historie fra antikken til i dag, med vekt på nyere tid, på Norge og på arbeidsdelingen mellom ulike samfunnsvitenskaper. Samfunnsvitenskapene mellom kritisk potensiale og roller som styringsvitenskaper. Samfunnsfagenes skolehistorie i Norge med vekt på planverksutvikling for obligatoriske og videregående skoleslag og på fagenes plass i skolen.

19 MASTER I FAGDIDAKTIKK - SAMFUNNSFAG SIDE 115 Forholdet mellom vitenskapsfagene og skolefagene. Venstrestatens, arbeiderpartistatens og den nyliberaliserte statens danningsidealer og deres spesifikke betydning for samfunnsfagenes plass, innhold og rolle. På en del punkter vil studiet være sammenlignende i forhold til samfunnsfagene i noen andre utvalgte stater. Obligatoriske aktiviteter Innlevert og godkjent 3-4 oppgavesett (fastsatt av faglærer) løst individuelt eller i grupper på to studenter. Program for lærerutdanning: EDU3054 Historie, minne og myte History, Memory and Myth Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Innlev. og bestått 3-4 oppgavesett, indiv. ell gruppe på to Forkunnskapskrav: Minst 30 stp samfunnsfaglige emner Studenten skal - kunne drøfte det sammensatte forholdet mellom historie, minne/glemsel og myte - kunne gjøre rede for og eksemplifisere ulike minnetyper - kunne analysere om minnets status og vilkår har forandret seg over tid, og kunne diskutere hvilke konsekvenser dette har for mulighetene til samfunnskritikk i vår tid - kunne bruke kunnskapene/ferdighetene ovenfor i historiedidaktiske resonnementer/sammenhenger Det historiske minnets utvikling og status/vilkår. Teori om historie, minne/glemsel og myte og forholdet mellom disse størrelsene. Historie, minne og samfunnskritikk. Historie- og minneteori som historiedidaktisk perspektiv og hjelpemiddel. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner, løsning av oppgavesett. Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist MUNTLIG EKSAMEN EDU3055 Elektroniske medier og spill i samfunnsfagundervisningen Electronic Media and Plays in Teaching Social Studies Undervisning: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på obligatorisk aktivitet, og seminarpresentasjoner Forkunnskapskrav: Minst 30 stp samfunnsfaglige emner. Studentene skal - innenfor et avgrenset fagområde sette seg inn i, prøve ut og evaluere bruks- og læringserfaringene med minst to større elektroniske læringsressurser (filmer, nettressurser eller annet) eller to elektroniske spill/animasjoner el.l. Vil variere avhengig av hvilket fagområde arbeidet skal legges innenfor. Læringsformer og aktiviteter: Seminarer, studentpresentasjoner, arbeid med rapportskriving Vurderingsform: Muntlig Vurderingsdel Tid Tell.andel Innleveringsfrist MUNTLIG EKSAMEN EDU3056 Internasjonalt arbeid International Solidarity Work Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Seminarer og feltarbeid hos hjelpeorganisasjoner, rapport