Gi kirken gode råd! Se side Nordberg menighetsblad. Sommernummer. Nr. 4 August Musikk og Maleri Side 6-7. Beøk i museum Side 8-9

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 4 August 2011 Sommernummer Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Musikk og Maleri Side 6-7 Beøk i museum Side 8-9 Ung side Side "Abrahams barn" Se side 3 og Gi kirken gode råd! Se side Jeanne d'arc Side 28-29

2 på den annen side I vårt distrikt er prosentdelen av innvandrere svært lav. Men den etiopiske oromo-menigheten bruker våre lokaliteter jevnlig. Dessuten en kinesisk studentgruppe. De er kristne, men det er likevel en kulturforskjell mellom dem og oss som gjør at dialog kan være interessant og nyttig. Dessuten kan et møte med våre egne innvandrere og studenter være en vei inn mot å møte innvandrere andre steder i Oslo med et annet religiøst ståsted. Poenget er: Dialog må praktiseres, ikke bare snakkes om. Lykke til! Egil Stray Nordberg 2 Dialog Det er spesielt ett foto som jeg kommer til å huske av det som ble publisert i dagene etter 22. juli, nemlig bildet av en prest og en imam som leder an i et begravelsesfølge. Ritualet hadde inneholdt både kristne og muslimske elementer og ble for meg et eksempel på hva dialog kan føre til i praksis: At man kan lytte til hverandre, ha respekt for hverandres ståsted og handle deretter. Ser vi nærmere på begrepet dialog, så forutsetter det at mennesker møtes fysisk - ikke bare via telefon, avisomtale eller på internett. Dialog er et møte ansikt til ansikt, uten skjulte hensikter. Dessuten går man ikke inn i en dialog for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte. Jeg har alltid vært fascinert av uttrykket ansikt til ansikt. Det er inspirert av filosofen Levinas og spiller på at den Andres ansikt stiller meg til ansvar. Uten dette møtet blir det ensomme menneske et narsissistisk og nytende individ som i høy grad er seg selv nok. Vi har sett klare nok eksempler på hva det kan føre til i sin ytterste konsekvens. Å føre dialog er derfor viktigere enn noensinne. Og spesielt burde det vært viktig at det foregår mellom religioner som tross alt har de samme røtter, nemlig islam, jødedom og kristendom. Det er ekstra trist at det nettopp er mellom disse religionene det har vært og er så store spenninger og konflikter. Ikke alle er klar over det viktige dialogarbeidet som vår egen prost, Trond Bakkevig, har bedrevet siden Han har jevnlig reist i skytteltrafikk mellom Oslo og Jerusalem og har lagt til rette for samtaler mellom kristne, muslimer og jødiske ledere i Midtøsten. Vi prester i Vestre Aker prosti er på hans mailingliste når han gir rapporter om det møysommelige arbeidet som han leder. Det gir ikke de store overskrifter, men vi får et levende inntrykk av hvor nødvendig dette dialogarbeidet er. Samtidig har politikere mer og mer skjønt hvor viktig det er at religionens rolle blir tatt på alvor om det virkelig skal skapes fred. Hver for oss har vi også et ansvar for skape større forståelse for de som har en annen tro og et annet standpunkt enn vårt. Et ledd i dette kan være å besøke forestillingen Abrahams barn, som snart har premiere på Det Norske Teatret. Da kan vi få kunnskap om våre felles røtter i forhold til islam og jødedom. Dessuten går det også an å melde seg på prosjektet Tea Time, og slik bli invitert av norske muslimer til en prat i deres eget hjem. Det meldes at interessen for slike invitasjoner etter 22. juli har vært overveldende MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 23. oktober 2011 Stoff til nummeret må leveres innen 12. oktober 2011 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Dette er løftet vårt fra bror til bror: Vi vil bli gode mot men'skenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen - som om vi bar et barn varsomt på armen! Nordahl Grieg - er i gang igjen Tweesters er koret for de som går i 5. til 8. klasse. Onsdag 7. september kl starter semesteret. De to første øvelsene er åpne for alle, og da kan det lønne seg å stikke innom hvis du syns det virker spennende. For etter disse øvelsene tar ikke koret inn nye sangere før jul. Sted: Ungdomshuset Mer om Tweesters - se side 10 Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 En halvtime med Orgelfryd I høst inviterer organist Ole Johannes Kosberg til formiddagskonserter i Nordberg kirke. For det meste vil han spille lett tilgjengelig, tonal og melodiøs musikk. Konsertene varer en halv time, på onsdager det ikke er onsdagskafeteria. Ole Johannes Kosberg har debutert som musiker. Men det er en del år siden. Nå tar han opp igjen denne siden ved musikerlivet ved å tilby konserter for pensjonister og andre som er hjemme på dagtid. Han vil spille "feelgood"-musikk, med noen større verk av og til. - Innimellom kommer jeg til "å tegne og fortelle litt", slik at de som kommer, skal føle seg ivaretatt, sier han. Konsertene vil alternere med onsdagskafeteriaen. Og datoene for konsertene er fastsatt: 7. september 21. september 19. oktober 2. november 9. november 23. november. Hver dag kl For at andre også skal få glede av denne virksomheten, vil han holde noen "oppsummeringskonserter" på kveldstid. Det blir søndag 25. september søndag 23. oktober og søndag 20. november. Tidspunkt: kl Hvem vet: Kanskje blir det også servert kaffe og boller ved disse orgelkonsertene? Konsertene er gratis. Men hvis du vil, kan du gi en gave til "Aksjon Orgelfryd" etter konserten. Det er et fond som samler inn midler til nytt orgel i kirken. For selv om Kosberg nå skal spille så godt han kan, er ikke orgelet noe konsertorgel. Deler av det kan ikke brukes. Det har mangler som ikke inspirerer verken til konsert- eller gudstjenestespilling. "Aksjon Orgelfryd" har samlet inn vel kroner, men det er nok langt igjen til målet. I høst settes forestillingen Abrahams barn opp på Det Norske Teatret. Skuespiller Svein Tindberg har tidligere framført tekster fra Markusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Denne gang henter han tekster fra jødedom, kristendom og islam tre religioner som alle ser på Abraham som en stamfar. hva skjer? Nordre Aker kirkeakademi inviterer: Abrahams barn Nordre Aker kirkeakademi har tidligere reservert billetter til framføringen av "Abrahmas barn" den 28. spetember. Men etter terrorhandlingene 22. juli har teateret flyttet forestillingen inn på hovedscenen. Og Kirkeakademiet har fått ny dato: Tirsdag 18. oktober kl har Kirkeakademiet sikret seg et begrenset antall billetter til redusert pris, kr.160. (Normalpris kr. 330). Forpliktende påmelding til egil.stray.nordberg@oslo.kirken.no eller mette. e.breder@vikenfiber.no Etter forestillingen følger et seminar, der vi møter skuespiller Svein Tindberg. Der kan vi spørre: Hva er det som skiller og forener de tre religionene? Les mer om "Abrahams barn" på side Musikk og Maleri 2011 "Musikk og Maleri" er overskriften på fem kulturkvelder som Nordre Aker kirkeakademi arrangererer i høst i samarbeid med Nordberg og Grefsen menigheter. Det skjer på onsdager: , , , og Les mer om disse kveldene på side 6-7. Smittende tro "Smittende tro" er overskriften for en møteserie i kirkestuen på Nordberg til høsten. Det er vikarprest Kåre Rune Hauge som leder disse 6 tirsdagskveldene. Les mer om "smittende tro" på side 13. 3

4 hva er kristendom frels oss fra det onde I Fadervår ber vi Gud om å frelse oss fra det onde. Hvor var Gud 22. juli, da mørket senket seg over vårt lille land? Elin Toft Filosof og teolog Marius Timmann Mjaaland er sporty nok til å stille opp til en samtale med menighetsbladet om dette vanskelige spørsmålet. - Jeg kan skjønne at folk lurer på om det finnes en god Gud det lurer jeg selv på hver dag. Det vi har opplevd denne sommeren, er et unikt uttrykk for grusomhet, noe vi ikke har sett før i vårt samfunn. Men det har tidligere i historien vært mange fryktelige hendelser som viser en ondskap som knapt kan fattes. Etter Auschwitz var det mange som avsverget en god Gud: Han kunne umulig finnes som hadde tillatt massakrene i konsentrasjonsleirene. Nå tenker kanskje noen slik etter drapene 22. juli. Mens jeg tror at vi i dag trenger troen på Gud mer enn noen sinne. - Kunne ikke Gud stoppet det som skjedde på Utøya og i Regjeringskvartalet? - Det finnes ikke noe godt svar på dette spørsmålet. Jeg skulle jo ønske Gud kunne grepet inn, men den Gud som jeg tror på og finner igjen i Bibelen, har skapt verden på godt og vondt, der mennesker hele tiden gjør gode og onde handlinger. Jeg tror at Gud var midt i massakrene, både hos de kristne og hos dem som tilhører andre religioner. Gud er over alt, særlig hos dem som lider, som angripes og er redde. Treffer dype følelser Vi treffer Marius Mjaaland i barndomshjemmet hans i Nordbergveien, der han bor sammen med familien sin. Kona Angela er prest i Tonsen kirke, og paret har fire barn. Det er en fin dag, og vi sitter ute i hagen med en kopp kaffe og ungene som leker rundt oss. - Det som skjedde 22. juli er rystende. Livet skal være trygt, og det skal være godt for barn å vokse opp i Norge. Og så skjer det en massakre og et bombeangrep, attpåtil utført av en av våre egne. Det treffer dype følelser og gjør en trist og fortvilet, sier småbarnspappaen med minstejenta på fanget. Kampen mot det onde Mjåland bruker både filosofi og teologi når han går dypere ned i begrepet ondskap. - Erfaringen med ondskap ligger dypt forankret i kristen tro. Bibelen beskriver det onde veldig konkret, og knytter det til hendelser og handlinger, sier Mjaaland. Han ser ikke for seg én ond kraft personifisert i én Djevel, men mer som mange onde krefter personifisert i mange skikkelser opp gjennom historien. - Vi kan ikke begrense det onde til Djevelen, det ville bli for snevert. Det finnes mange onde krefter, og kampen mot det onde foregår i mange deler av livene våre. Vi blir hver dag konfrontert med det onde, samtidig som det onde allerede finnes i oss. På samme måte ligger det gode der som en mulighet. Når vi erkjenner ondskapen og setter ord på den, kan vi åpne oss for de gode kreftene som vi vet finnes, og som på en måte sprenger vår selvopptatthet, vår redsel og vår ondskap: Tillit. Åpenhet. Barmhjertighet. Håp. Siden Kristi lidelse, død og oppstandelse har kirken fremfor alt knyttet det gode til håpet, tilgivelsen og den konkrete nestekjærligheten. Også for de som døde er håpet om oppstandelse levende. I kontrast til det onde, finner vi Guds godhet. Den ser vi på en stillere måte: i skjønnheten i naturen rundt oss, kjærligheten mellom mennesker, det gode livet. Vi opplever Guds godhet som et omvendt speilbilde av det onde, sier Mjaaland og peker på det godes problem: hvordan kan vi forklare at det finnes så mye godt i verden hvis det ikke står en god Gud bak? På tvers av kristendom At drapsmannen fra 22. juli kaller seg kristen og tempelridder er absurd, mener Marius Mjåland. - Det denne mannen har gjort, går på tvers av alt kristendom og ridderideologi står for. Samtidig er det Gud som dømmer hver enkelts handling og gransker hjertene, understreker han. - Anders Behring Breiviks tro er et nytt fenomen der en liten gruppe ekstremister trenger kristendom som identifikasjon og identitet. De er ikke religiøse, og forholder seg ikke til kirka eller 4

5 Vår nye prest For tiden vikarierer Gunnhild Hermstad for studentpresten ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Vikariatet utgår 1. september. - Jeg skulle gjerne ha begynt i Nordberg nå, sier hun. Men jeg har en avtale det er vanskelig å gå tilbake på. Jeg skal i høst arbeide i tre måneder med trosopplæring ved kristne, men kaller seg kulturelle kristne eller kristne ateister. Kristendom er en mektig ideologi, enten vi er troende eller ikke. Mange vil bruke den til mye ulikt, i våre dager blant annet til kulturkamp mellom Vesten og den islamske verden. Dette har skjedd før i historien, blant annet i Tyskland før 2. verdenskrig, da jødene ble skyteskive. Får oss til å tenke - Kan det komme noe godt ut av 22. juli? - Ja, det tror jeg. Det som skjedde denne dagen, vil følge oss resten av livet. Jeg håper det vil få oss til å tenke gjennom hva som er viktig, hva vi vil prioritere i livene Hun heter Gunnhild Nordgaard Hermstad, er 28 år, og er tilsatt som kapellan i Nordberg menighet i 50 prosent stilling. Hun tiltrer 1. januar. Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Fra 1. januar skal hun arbeide 50 % i Nordberg og 50 % som ungdomsprest i Vestre Aker prosti. Menighetsbladet kommer tilbake med nærmere presentasjon av henne i et senere nummer. våre, og hvordan vi kan engasjere oss politisk til beste for fellesskapet, for å nevne noe. Vi må se nøyere på hvordan det onde får rom hos oss som enkeltmennesker, og ikke minst i samfunnet vårt. Hendelsene er et korrektiv for hva vi tror på, og for kirka. Folk har funnet tilbake til kirka der de hører til det har vært flott å se! sier Marius Mjaaland og legger til: - Det er mulig å overvinne det onde, det gjør vi hver dag. Men det er ikke mulig å gå gjennom det onde og beseire det fullstendig. Derfor overvant Jesus det onde for oss, ikke ved å avvikle det, men ved å gi oss styrke til å kjempe mot det onde og vinne det gode. kirkenytt Vår nye vikarprest Inntil Gunnhild Hermstad kan tiltre, skal Gaute Granlund (26 år) fungere som vikarprest. Han ble ferdig uteksaminert fra Universitetets teologiske fakultet i desember, ble ordinert i Nidarosdomen i påsken og har siden vært prestevikar i Trondheim. Han har hatt to studieopphold ved School of Religion and Theology i Pietermaritzburg i Sør-Afrika for å studere "kontekstuell" teologi, hvordan Bibelen anvendes til å tolke situasjonen i landet. Han har også vært nestleder i Oslo kristelige studentforbund - Min oppgave er å møte alle mennesker med respekt, slik at Guds kjærlighet blir synlig slik det kommer til uttrykk i Ordet og sakramentene, sier Gaute. Ny på menighetskontoret Menighetsforvalter Fredrik Brekke Møller har nå gått ut i omsorgpermisjon. fram til desember. I mellomtiden skal hans bror funksjonere som vikar i 80 % stilling. Han heter Håkon Andreas Møller, er aktiv musiker og vil sammen med kirketjener Anne Loland sørge for at menighetskontoret er bemannet fremover. Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: MILJØMERKET

6 kultur Musikk og Maleri 2011 Fem onsdager på rad inviterer vi til kulturkvelder i kirkestuen på Nordberg. I sentrum for disse kveldene står fem komponister og malere, som kan knyttes til komponistene, deres samtid eller 12. oktober: Røster i Roma deres land. Kveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke. Slik ser programmet ut for de enkelte kveldene: 26. oktober: På russisk jord På tallet blir Giovanni Pierluigi fra den lille byen Palestrina utenfor Roma pavekirkens viktigste komponist. Hans musikk blir sett på som forbilde i renhet, opphøydhet, klarhet og balanse i bruk av den menneskelige stemmen. Palestrinas vokale polyfoni i Romas kirker blir rennessansens ypperste vokalkunst. Malerne på denne tiden hadde et problem. Det var umulig å overgå høyrenessansens mestre, Michelangelo og Rafael. Så hva skulle de gjøre? Forsøke å kopiere de store eller male noe helt annet? Vi skal se hva malerne gjør på Palestrinas tid i den perioden som kalles manierismen. 19. oktober: Tyske predikanter Pjotr Tsjaikovskij komponerer på slutten av 1800-tallet musikk med de vakreste melodier verden har hørt. Han komponerer i alle genre, men blir særlig balettmusikkens mester. Men hans kunstneriske suksess blir farget av onde skygger, fordi han har tydelig homofil legning. Samtidig maler folk som Ilja Repin motiver fra russisk historie. Ideen om det hellige Russland spiller inn i flere av disse bildene. Når så århundret skifter, forbløffer Russland verden med en ny avantgardekunst. Spørsmålet dukker opp: Kan man male musikk? Og hvor abstrakt går det egentlig an å lage et maleri? 2. november: Spanske strenger Johann Sebastian Bach vokser fram som historiens største komponist, men ved hans død i 1750 er ingen av verkene trykt eller utgitt. Han var blitt umoderne, sønnene kalte ham den gamle parykken. I 80 år lå manuskriptene og ventet på at hans storhet skulle bli kjent. Han kalles den femte evangelisten fordi hans musikk gir oss nye opplevelser av evangelietekstene. Det var få store malere i Tyskland på Bachs tid. Men på tallet malte kunstnere som Dürer, Grünewald og Cranach religiøse motiver. De ville også forkynne evangeliet. Det fører til en gullalder i tysk kunsthistorie. I Spania vokser gitaren fram som et nytt konsertinstrument med store utøvere og komponister som Fernando Sor, Francisco Tárrega og etter hvert Andrés Segovia. De store spanske komponistene som Henrique Granados og Manuel de Falla får også sin plass i repertoaret. Gitaren blir også et velbrukt motiv hos spanske malere, ikke minst vår tids mest kjente og produktive, Pablo Picasso. Gjennom hele forrige århundre ble folk fengslet og forarget av hans kunst, usikre på hvor verdifull den var. Picasso var uhyre produktiv og allsidig. Vi skal særlig se på bilder som knytter ham til hjemlandet Spania. 6

7 9. november: Moderne tider i USA kultur Fra Berlin til Dresden Verden forandret seg dramatisk på begynnelsen av 1900-tallet. Elektrisitet, biler, fly og skyskrapere endret dagliglivet for amerikanere. New York ble et symbol på USAs finansielle og teknologiske overlegenhet. Og nå starter Amerikas underholdningsliv. George Gershwin skriver Rapsody in Blue og operetten Porgy and Bess. Det er liv, rytmer og optimisme. Den svarte delen av befolkningen tar også del i musikklivet som sangere, musikere og dansere. Den fremste amerikanske maleren i mellomkrigstiden er Edward Hopper. Hans bilder handler om noe helt annet, nemlig ensomheten og fremmedgjørelsen i storbyen. Og mens svarte amerikanere synger Porgy og Bess på scenen, slåss den afroamerikanske maleren, Henry Ossawa Tanner, for anerkjennelse. De ansvarlige Hovedansvaret for opplegget disse kveldene har Geir Hegerstrøm og Gunnar Grøndahl. Dessuten skal Borghild Maria Rødland lese tekster som er knyttet til komponistene, malerne eller deres samtid. Og musikken du får høre, blir framført både som levende musikk og fra CD. Geir Hegerstrøm er komponist, gitarist og kateket i Grefsen menighet. Gunnar Grøndahl er teolog og pensjonist, etter 40 års fartstid som journalist i NRK/Fjernsynet. Borghild Maria Rødland har blant annet opptrådt med Lunsj og lyrikk ved Det norske teateret de siste ti årene. Arrangementene er et samarbeid mellom Nordre Aker kirkeakademi, Nordberg og Grefsen menighet. Tid og sted: Kulturkveldene holdes i kirkestuen på Nordberg kl Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og småkjeks. Inngangspenger: kr 100,- for ikke-medlemmer av Kirkeakademiet og kr 50,- for medlemmer. Ved onsdagskafeteriaen 14. september blir det bildekåseri ved Lajla Pryser om byer på veien mellom Berlin og Dresden i det tidligere Øst- Tyskland. På reisen mellom Berlin og Dresden skal vi innom Wittenberg, Leipzig, Weimar og Meissen. Byene har sine historier og severdigheter. Reformasjonen startet i Wittenberg da Martin Luther i 1517 slo opp sine teser om avlat på døren til Slottskirken. Johann Sebastian Bach var kantor i den store Thomaskirken i Leipzig fra 1723 til sin død i Fredsbønnene hver mandag i Nikolaikirken i Leipzig var utgangspunkt for mandagsdemonstrasjonene i byen fra september 1989 til mars De bidrog vesentlig til at regimet i DDR brøt sammen, og at den tyske gjenforeningen kom i stand. Weimar er Goethes og Schillers by, og dermed en by for tysk kultur. Men det forferdelige paradoks er at utenfor denne kulturbyen ligger Buchenwald, som både var konsentrasjonsleir under nazismen og fangeleir i Sovjettiden. Store deler av byen Dresden ble bombet i februar Titusener ble drept og 80 % av bebyggelsen i byen ble ødelagt, blant annet den kjente Frauenkirche. Kirken ble gjenoppbygget og åpnet i (Se bildet.) Også andre bygninger er bygget opp igjen, som den vakre katolske hoffkirken. I Dresden ligger også Zwinger-palasset med porselenssamling og maleriutstilling, med Den sixtinske Madonna av Rafael. Det grønne hvelvet (Grünes Gewölbe) er et museum som inneholder en av Europas største samlinger med skatter. Europas eldste porselen ble fremstilt i Meissen i 1710, og produksjonen har foregått uavbrutt frem til i dag. I byen finnes et stort museum for det kjente og vakre Meissen-porselenet. Slik gir en tur fra Berlin til Dresden mange sterke opplevelser og inntrykk, både vonde og vakre. 7

8 lokalstoff historie, der fagfolkene leter etter gode måter å behandle de syke. Det har tydeligvis ikke vært enkelt. En gang ble slike hospitaler, dårekister, bygget for å oppbevare mennesker. Så ble de sinnssykehus. Sinnssykdom ble nå sett på som en sykdom man måtte prøve å helbrede. Til dette trengtes anstalter og fagfolk. Og med denne ambisjonen ble Gaustad sykehus reist. Bygningene på Gaustad er flotte, bygget etter paviljongprinsippet. I underetasjen i en av bygningene har museet fått plass, med gjenstander, bilder, verktøy, medisinsk utstyr og pasientjournaler fra sykehusets historie. Ingvild Ørnhøi 1882 kan vi lese av statistikkene at bruken av tvangsmidler var svært utbredt. Men det kommer til å være en evig diskusjon om bruken av tvangsmidler i psykiatrien. Et spesielt museum Gaustad sykehus åpnet i Sykehuset har i dag et museum som forteller om sykehusets historie. Det er en tankevekkende fortelling om både feilgrep og fremgang i behandlingen av psykisk syke mennesker. 8 Museet har ingen ansatte. Det drives av interesserte entusiaster blant personalet, som får litt tid av sine ledere så de kan ta vare på historien om Gaustad sykehus. En av dem er Ingvild Ørnhøi: - Vi er et par stykker som holder museet gående. De som har jobbet her ved sykehuset, har nok sans for museet. Men i det store Oslo Universitetssykehus, som vi hører til, blir ikke dette prioritert. - Samlingen utvides hele tiden. Pensjonerte personale kommer med underlige gjenstander de har hatt liggende, som de vil vi skal ta vare på. Vi har liggende brev, papirer og annet materiale som det tar tid å gå gjennom. Dessuten mangler vi vesentlige hjelpemidler for et museum, slikt som programvare, så vi kan registrere gjenstandene våre. Synet på sykdommen De som besøker museet, får innblikk i vel 150 år medisinsk Mekaniske tvangsmidler: Tvangstrøye, remmer, stoler. Tvangsmidler Et par rom i museet viser bruken av mekaniske tvangsmidler, som lenker, belter, tvangstrøyer og stoler. - Det var en fremgang da man gikk vekk fra å lenke pasientene til veggen og til å legge dem i remmer til sengs. Noen pasienter sier at det var helt nødvendig med tvangsmidler for at de ikke skulle skade seg selv eller andre, mens andre forteller at det er det verste overgrepet de har vært utsatt for, forteller Ingvild Ørnhøi. - Når vi ser dette, gjelder det å finne den rette balanse mellom å glorifisere sykehusets historie og å skitne den til med alle overgrepene. Men helt til Det mørkeste kapitlet I en annen del av museet ligger to pasientdukker til sengs. De hviler ut etter å ha fått elektrosjokk, insulinsjokk el-

9 lokalstoff ler annen form for kjemisk sjokkterapi. Hvis de da ikke er blitt lobotomert. Lobotomien er det mørkeste kapitlet i sykehusets historie. Operasjonen var i bruk ved sykehuset fra 1941 til 1974, sier kildene. - Jeg er redd lobotomi ble brukt mer enn i bare én periode, mener Ørnhøi. innlagt på Gaustad med diagnosen mania, 22 år gammel. Hans maniske tilstand viser seg ved sterk selvfølelse, snakkesalighet og voldsom interesse for detaljer. Han kan også få plutselige anfall av engstelse og uro. Og han skriver at han kjenner seg så ussel og matt, at han ikke bør gå i kirken. Oppholdet og arbeidet på Gaustad gjør ham godt, og etter to år kan han utskrives. Helbredet. Han tar teologisk var den skjønneste formen for terapi, sier Ørnhøi. Hun viser fram vevarbeid, søm, keramikk, kniplinger, malerier og kurvfletting resultater av pasientenes aktiviteter. - Det var smie, gartneri, snekkerverksted og slikt ved sykehuset, og der var pasientene med som hjelpere for håndverkerne. skapet er nok ikke så strålingstett som det utga seg for, røper Ørnhøi. Hvem besøker museet? Museet på Gaustad holder åpent for alle hver onsdag fra kl til 14.00, og ellers etter avtale. - Det kommer en del skoleklasser som har psykologi på timeplanen hit. Dameklubber Pasientrom av første klasse, beregnet på de rolige og bedrestilte pasientene, som kunne betale for seg. Pasientene var kreative - på ulike måter. Overnfor er noen av de nøklene de laget, slik at de kunne rømme. Pasientene hadde adgang til verkstedene, og der filte de til nøkler av bein, tre, tannbørster og spisebestikk. Under ser vi trillebåren som maleren Bendik Riis dekorerte, da han var pasient her. En suksesshistorie - Er det ingen gode historier her, om pasienter som ble friske? - Jo! Ingvild Ørnhøi blir ivrig: - Historien om Lars er min favoritthistorie. Hun viser fram en av montrene. Der ligger dagboka som Lars skrev, mens han var pasient her fra Vi har journalen til Lars, og det interessante er å sammenligne denne dagboka med journalen hans. Da ser vi hvordan Lars blir frisk i løpet av de to årene han var her. Det er en suksesshistorie. Faren til Lars var residerende kapellan og realskolelærer i Trondheim. Han får Lars embetseksamen to år senere. Deretter blir han sjømannsprest, gifter seg og får 2 sønner og 3 døtre. Han virker som prest og gårdbruker i Trøndelag og på Østlandet, med en kone som var aktiv i lokalpolitikk og avholdsbevegelse. Han dør midt på 1920-tallet - Jeg er blitt så glad i den presten! sier Ørnhøi. Arbeidsterapi Behandlingen ved Gaustad har også bestått av arbeidsterapi og myke behandlingsformer, i varierende grad ettersom synet på sykdommen, pasientene og ledelsen ved sykehuset skiftet. - Den første direktøren på sykehuset mente at hagearbeid Orgonskapet Museet har også kuriøse innslag. Her står et eksemplar av det orgonskapet som Wilhelm Reich konstruerte, og som hans elev Ola Raknes ble en ivrig talsmann for på tallet og installerte i kjelleren sin i Nilserudkleiva. Det var laget av materiale som skulle beskytte den som satt inne i det mot uheldige kosmisk stråling og frigjøre seksuell energi. Et slikt skap har nok aldri blitt brukt på Gaustad, men har likevel funnet plass her i museet. - De som kommer hit, kan få prøve skapet og se om det hjelper på ro og livskraft, sier Ørnhøi. - Jeg har prøvd mobiltelefonen der inne. Den virket, så stikker innom. Hit kommer også grupper av sykepleiere og nye studenter som skal ha praksis i psykiatri. - Og så kan jeg jo nevne at fredag 16. september er det Kulturnatt på Gaustad. Da holder museet åpent fra kl til Gunnar Grøndahl 9

10 ung side Klar for Tweesters! - Første øvelse er onsdag 7. september! Om du har vært med i barnegospelkoret Bago tidligere eller er helt ny, så er det bare å møte opp i ungdomshuset på onsdager kl Sang og aktiviteter Sammen med Marie Bakkevig Hillesund skal Evelyn drive Tweesters, menighetsarbeidet for tenåringer "in between" barn og ungdom. En onsdagskveld i måneden holder de sosialkveld. På disse kveldene er det mest lek og aktiviteter. De andre onsdagskveldene skal det synges. Evelyn styrer korarbeidet, mens Marie og mange andre frivillige medhjelpere tar seg av praten, andakten og fellesskapet ellers. Det forteller Evelyn Hilleren Finne, som nå skal ha det musikalske ansvaret for "Tweesters", koret for de som går i 5. til 8. klasse. Konfirmantleir I uka før skolen startet var 90 konfirmanter på leir på Tjeldholmen på Hvaler. Dagene var fylt med undervisning, lek, underholdning og bading. Til å holde orden på konfirmantene var det to prester og 15 ungdomsledere. Bildene viser litt av underholdningen ved leirbålet ved vannkanten, discodansen den siste kvelden og samlingen rundt spørsmålene om tro og kristendom. Foto: Kari Solhaug Ingebretsen Formidlingen - Jeg gleder meg når jeg tenker på alt det morsomme vi skal gjøre! sier hun. Selv har Evelyn vært med i barne- og ungdomskoret Oslo Soul Children siden Det har gitt henne mye musikk-, sang- og sceneerfaring. Hun har vært solist ved en rekke arrangementer, på plateinnspilling, i TV2 og på taket til Den norske opera. I sommer sto hun på Rådhusplassen og sang solo "Oh, Happy Day" sammen med Carola. Evelyn går i 2. klasse på musikklinja ved Foss videregående skole. Hun har drevet med musikk, teater og dans i en årrekke. - Dans er det alltid bruk for på en eller annen måte når man driver med musikk, mener Evelyn. - Det viktigste når vi synger, er formidlingen. Men sang er også et fag som må læres. Det handler om å lytte og forholde seg til andre og å være solist selv. I Tweesters skal barna lære å slippe seg løs, og da blir det også en del koreografi. Sang eller fotball? - Mange er opptatt med andre fritidsaktiviteter. Frykter du konkurransen med fotballen? - Fotballjentene må nok finne ut av hva de vil prioritere på onsdagene. - Har du selv spilt forball? - Jeg er overhode ikke interessert, selv om det er to fotballjenter her i huset. Sport har aldri vært min greie. Det blir for mange regler og for lite kreativitet. - Hva skal du drive med når du er ferdig med skolen? - Jeg skal bli sanger! Neida, men det er drømmen. Ikke for å synge klassisk, men soul og jazz. Men først skal hun dele sine erfaringer med Tweesters her i strøket. 10

11 ung side Årets konfirmanter Totalt er det 91 unge mennesker som skal konfirmeres i disse dager. Det skjer ved fire gudstjenester i Nordberg kirke lørdag 3. og søndag 4. september. Lørdag 3. september kl Nordberg kirke Jenter: Aleksandra Aanesen Karianne Ødegård Alm Idun Kristine Bugge Mira Næss Curran Fanny Bjærke Estensen Rebekka Helen Fremstad Kristina Bringedal Gedde Ingrid Løchen Granderud Hanna Louise Grønneberg Marie Mykløy Haslund Ina Elise Helgesen Frida Mattson Tuva Lien Øiestad Gutter: William Wright Aarsland Vetle Håkon Hove Andersen Sander Rivø Aslesen Johan Fredrik Baade- Mathiesen Petter Kvalheim Beyer Michael Theodore Waltham Bjerch-Andresen Nicklas Brandal Bendik Blankholm Byb Ivan Fosse Brynjar Sand Haarberg Henrik Aase Hole Jacob Hågensen Knut Mohrsen Bernhard Moe Nyqvist Ole Leonhard Selboskar Johan Selnes Eivind Sollie Markus Dall'osso Teigset Samtaleog dåpsgudstjeneste Lørdag 3. september kl Nordberg kirke Jenter: Marianne Sofie Gullien Line Drangsland Hensrud Helle Johnsgård Jensen Benedicte Larsson Johansen Anna Marie Saue Johnsen Amanda Zander Kloster Nora Aicha Maman Liv Mannino Marie Elise McGeorge Kristine Meinseth Tiril Teigene Måløy Ingvild Harkestad Nordhaug Helene Tofte Røiri Cecilie Elisabeth Skinstad Rakel Nohr Wagle Siri Vreim Ørbeck Jenter: Thea Kristine Thaulow Børsum Ada Othilde Skjong Eide Sandra Eriksen Ingerid Brevig Gullerud Henriette Prøsch Hage Maria Hansteen Anne Xiu Heide Hoff Julie Aurora Janson Camilla Kjeldsen Lie Nora Elisabeth Pålsrud Cecilie Simonsen Samuelsen Stine Skalmerud Rikke Seim Trana Ingrid Hofsli Ulstrup Dia Celine Gutter: Johannes Høva Bøhler Joakim Edvardsen Anders Folkestad Markus Gjessing Jakob Olafsen Grande Magnus Kjelle Hedemark Jørgen Falch Johannsen Lasse Killingmo Eivind Emil Haakerud Kvalø Freddy Johannes Larsen Trym Erlend Ljungqvist Sebastian Nord Christer Nysveen Håvard Brudevoll Pedersen Bendik Johan Weider Søndag 4. september kl Nordberg kirke Gutter: Kasper Lie Asdal Kristian Eikvar Magnus Haug Joakim Felix Simonnæs Karlsen Andreas Andersen Kibsgaard Eric Johannes Caspari Lindbæk Jørgen Mortense Harald Jahren Nilsen Bendik Nordbrenden Øyvind Anders Myrset Syversen Hans Petter Rørholt Vigerust Ask Johan van der Hagen Lars van der Hagen Konfirmant i Maridalen kirke: Lina Vanessa Morch Ved samtale- og dåpsgudstjenesten 29. mai ble sju av konfirmantene døpt. Maria Hansteen (det store bildet) var en av dem. Lina Vanessa Morch (det lille bildet) en annen. Lina forteller at de før gudstjenesten snakket om hva dåpen er, hva som skjedde og hva det betydde. - Jeg tenkte på forhånd at det ville bli flaut, når alle så på meg. Men det gikk greit egentlig. - Hvorfor ville du konfirmeres og døpes? - Jeg syns det er en fin ting. Jeg visste ikke om jeg var riktig kristen, men jeg tror litt. Ingen i familien regner seg som kristne. Men helt fra jeg var barn har jeg alltid trodd at det måtte finnes noe, og det har jeg holdt fast på. - Nå skal dere på konfirmantleir. Hva venter du deg? - Jeg tror det blir bra, at vi skal lære mer. Lære trosbekjennelsen, Fadervår og reflektere rundt troen. - Og det er lov å tvile? - Ja, det er det. 11

12 lokalstoff Loppemarked i 30 år 12 I startgropa Et nytt orkester er i ferd med å oppstå her i strøket. Nordberg Strykeorkester for barn og ungdom ønsker å gi opplæring til de som er interessert i å lære et strykeinstrument og å samle barn og voksne som allerede er i gang med å spille et instrument. - I løpet av sommerferien har 15 barn meldt seg inn i Nordberg Strykeorkester, og vi vet om ca. 10 til som har sagt at de kommer. Noen har spilt i flere år allerede, mens andre starter nå. Det forteller Mari Lerseth i Korsvollbakken. Men orkesteret har kapasitet til å ta imot mange flere barn i alderen fra 6 til 16 år. De ønsker seg flere celloelever. Stjernelaget Orkesteret er foreldredrevet. Bak planene står et lag av profesjonelle musikere: Mari Lerseth er profesjonell frilansfiolinist og ansvarlig for undervisningen. Øyvind Bjorå er konsertmester i Den Norske Opera. Arvid Engegård er leder av Engegårdkvartetten. Juliet Jopling spiller i Det Norske Kammerorkester og skal dirigere orkesteret. Ellers er fiolinst Ola Moen og cellist Bård Bostrup også med på laget. De fleste er bosatt i bydelen og mange kan stille med egne barn i orkesteret. Anders Moen Hagalisletto er midlertidig styreleder. Individuell opplæring Planen er å få til et samarbeid med aktivitetsskolene, slik at elevene kan få ukentlig individuell undervisning på Korsvoll skole, og muligens også ved Tåsen, Kringsjå og Nordberg skoler. Det gjelder både fiolin, bratsj, cello og kontrabass. I tillegg er det orkesterøvelser mandag kl på Korsvoll skole. Der skal de spille sammen og ha det moro med musikken. Interessert? Det er informasjonsmøte for barn og foreldre om Nordberg Strykeorkester på Korsvoll skole mandag 5. september kl Der kan det bli både morsomme musikalske overraskelser og nyttig informasjon. Innmelding kan gjøres på nettside blogspot.com/ eller på telefon til Mari Lerseth, Det startet i Og den som startet det hele, var Ragnar Hulbaklien. Siden den gang har han og Kåre Eikseth deltatt i menighetens loppemarked i alle disse årene. - Jeg fikk en telefon fra menighetsrådet en kveld for 30 år siden, med spørsmål om jeg kunne dra i gang et loppemarked i menigheten. Jeg sa ja. - Men vi hadde ingen kultur for loppemarked i menigheten den gang, så det var veldig slitsomt, medgir Ragnar Hulbaklien. Han fikk med seg Kåre Eikseth og femti andre frivillige det første året. Siden den gang har de to holdt det gående i 30 år. I dag er arbeidet enklere. Menighetens loppemarked er innarbeidet. Ansvaret er fordelt på mange. Listen over medhjelpere rommer 200 navn. De mobiliseres, sammen med konfirmantforeldre, speidere og andre grupper i menigheten. Til forskjell fra mange andre er loppemarkedet i kirken et kompakt marked. Alt skjer i løpet av en uke, både innsamling av lopper, sortering og salg. Det er skikkelig dugnad, et sosialt fellesskap med mye hygge i alt slitet. Mange har opplevd mye gjennom disse årene. - Jeg har vært med på å hente et piano ned fra 5. etasje i Kirkeveien. Det var grusomt tungt, og vi tok med oss et skall av trappa for hvert trinn på veien nedover. Det så ikke særlig pent ut, forteller Hulbaklien. Kåre Eikseth ledet i mange år auksjonen under loppemarkedet, med stor faglig kunnskap om verdifulle lopper: - Jeg husker særlig damen fra Kapp, som deltok med høye bud og hyggelige kommentarer. Hun var en stor samler, som bygde opp et dukke- og lektøysmuseum på Kapp. Vår tidligere menighetsforstander Vigdis Tråsdahl forteller om en ung dame som dukket opp ved kortautomaten for å betale for noe hun hadde kjøpt. Hun var høygravid og så ikke helt kvikk ut, så Vigdis lurte på om alt var i orden? - Ja da. Alt er i orden. Men vannet har gått... - Hva!!! Skal jeg ringe etter drosje? - Nei da, mannen min er her, så det går bra. Jeg måtte bare ha med meg loppemarkedet først! Når dette skrives, er innsamlingen av lopper til årets loppemarked bare så vidt i gang. Hva resultatet ble i år, får du vite i neste menighetsblad.

13 - Begge mine besteforeldre var prester, og jeg fikk troen inn med morsmelken. Den hadde alltid en plass i hjemmet vårt. Men det var en frivillig tro. Mine foreldre var veldig avslappet i spørsmål om hva vi fikk lov til og ikke fikk lov til, og det samme gjaldt troen på Gud. - For min egen del har Gud alltid vært der. Min far døde da jeg var 12 år. Da tok jeg et slags standpunkt til hva som var min tro: Det fantes et liv etter døden. Det gjorde sorgen lettere å bære. - Vi er tre søsken. To av oss regner oss som kristne. Min yngste bror gjør det ikke. Men da min eldste bror ble tydeligere på hva han trodde, ble det nok lettere også for meg å bli tydelig. - Hvordan gikk det da du ble eldre? - Jeg gikk lite i kirken på egen hånd, bare når det var en grunn til det, og da sammen med andre. Men da jeg flyttet til Oslo for å studere, fra jeg var 20 til 26 år, gikk jeg relativt hyppig i Storsalen. Jeg fulgte også et Alfa-kurs, for å lære litt mer om kristen tro. Men jeg snakket aldri med noen om min tro, før jeg begynte i et husfelleskap for fem år siden. Min tro Kristen tro kan gripe inn i menneskers liv på ulike måter. Her er hva Ingvild Hurlimann-Lindseth forteller om sin troshistorie. Ingvild er utdannet psykolog og arbeider med voksenpsykiatri. Er det naturlig å snakke om tro på jobben? - Ja, absolutt. Jeg snakker med pasientene om tro. Jeg spør alltid om de har en tro, for det kan være viktig i arbeidet. De snakker om sin tro, ikke jeg om min. Jeg vet hvor viktig tro kan være for håp, i sorg og livsutfoldelse. Når du har mistet alt, kan du fortsatt ha støtte i en tro. Men jeg prøver ikke å styre en slik samtale for mye. Mine kolleger vet at jeg er kristen, men det er ikke noe vi snakker om. - Troen kan også være en del av vrangforestillingene hos en pasient. Også da kan troen være viktig, selv om personer har et komplisert trosbilde, og noe av det er del av en vrangforestilling. - Reklamerer du for troen, når du møter folk? - Nei, jeg er ikke misjonær. Men jeg er blitt tryggere på meg selv, slik at jeg kan snakke om tro, når jeg føler at det er rom for det. Men jeg ser an publikum på forhånd. Det er vanskelig å snakke om tro, hvis jeg ikke møter noen forståelse. Det er sårbart. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg tror. Det er bare en del av det jeg er. - Jeg har også opplevd en venninne som sa: "Jeg skulle ønske jeg kunne tro, men jeg får det ikke til. Du er heldig!" - Du føler deg ikke presset hva er kristendom Smittende tro Målet med kurset er å finne ut hvordan Jesu misjonsbefaling kan virkeligjøres av alminnelige mennesker i vår tid. Hvordan kan vi komme dem "Smittende tro" er overskriften for et kurs i Nordberg menighet til høsten. Kurset går over seks tirsdagskvelder og holdes av vikarprest Kåre Rune Hauge. i møte og skape relasjoner og samtaler som fører dem nærmere kristen tro? Her er tema for de enkelte kveldene: Tirsdag 13. september: Hvorfor kalles vi til å dele troen med andre? Tirsdag 27. september: Vær deg selv! Tirsdag 11. oktober: Om relasjoner og forholdet til mennesker med ulik tro! Tirsdag 25. oktober: Hva er din troshistorie? Om å sette ord på det vi tror på! Tirsdag 8. november: Hva er evangeliet, og hva er kristen tro? Tirsdag 15. november: Hvordan kan vi som enkeltmennesker og menighet dele troen på Jesus med andre? Kurset består av undervisning,samtale og noen praktiske øvelser! Kursholder er Kåre Rune Hauge som er vikarprest i Stovner menighet. Han har tidligere jobbet i Laget som studentprest og som generalsekretær. Tid og sted: Kl 2000 i kirkestuen, Nordberg kirke til å tro mer, gjøre mer, som kristen? - Jeg har et veldig avslappet forhold til det! Jeg hører andre snakke om et press de føler, og jeg har lurt på hvorfor jeg ikke gjør det? Nei, jeg har ikke latt de tankene feste seg. Jeg har aldri følt at det å være kristen er en konkurranse om å gjøre mest mulig, be mest mulig, men bare være et godt menneske. - Men jeg kjenner at jeg får stimulanser for troen ved å gå i kirken eller i husfellesskapet. Jeg trenger andre for å holde troen mer aktiv, og jeg aktiverer den mer ved å snakke med andre om den. Men ikke ved å straffe meg selv. - Er det en utfordring å møte mennesker med en annen tro eller religion? - Jeg har et ganske åpent gudsbilde. Slev om jeg tror at Gud har skapt oss og at Jesus har levd, betyr det ikke at jeg tror at jøder eller muslimer tar feil. Jeg tror ikke på en Gud som er så urettferdig at han vil straffe mennesker som ikke er kristne og prøver å finne en mening med hvorfor vi er her på jorden. Jeg kunne vært født i et annet land Nei, jeg tror Gud har en plan som er mye større enn vi ser, og at alle religioner har noe ved seg. Fellesnevneren er kjærlighet. Det sier Ingvild Hurlimann- Lindseth. 13

14 kirkestoff Det er snart 20 år siden Nordberg kirke fikk sitt billedteppe bak alteret. I dag er vi stolte av det. Men i 1990 var holdningen lunken til dette nye innslaget i kirkerommet. Det startet på 90-årsdagen til Erling Hornnæss. Da ville han gi en gave på kr til utsmykning av alterpartiet i Nordberg kirke. Et enkelt trekors Da kirken ble reist for 50 år siden, var det ikke penger til noen utsmykning. På veggen bak alteret hang det derfor bare et enkelt trekors, som en snekkerkyndig nabo hadde gitt kirken ved innvielsen. Mer hadde ikke menigheten råd til. Konkurransen Men så kom gaven fra Hornæss. Høsten 1989 ble fire kunstnere invitert til en konkurranse om utsmykning av fondveggen: Kari-Bjørg Ihle, Eli-Marie Johnsen, Fritz Røed og Nina Sundbye. En jury var blitt oppnevnt for å vurdere forslagene fra de fire, og den kom til at Kari-Bjørg Ihles billedteppe var det beste. Utkastet tilfører kirkerommet en dimensjon av varm og lysende fargebruk og kunstnerisk utformet forkynnelse, som rommet sterkt trenger, het det i uttalelsen om vinnerutkastet. En lunken menighet Så var vel alt greit? Det var det ikke. Et menighetsmøte i mai 1990 skulle stemme over forslagene. Omtrent halvparten av de som var til stede, ville beholde det gamle trekorset. Og det Nordberg kirke fyller 50 år i februar Det skal feires. Her er en forsmak av kirkens historie. var ingen allmenn tilslutning verken til juryens forslag eller noen av de andre forslagene. Menighetsrådet måtte ta en avgjørelse. Hva skulle det gjøre: Utsette saken til nærmere ettertanke? Se seg om etter noe annet? Tjostolv Berget var leder av menighetsrådet, og rådet bestemte seg for å gå videre med juryens forslag. Ihle leverte et bearbeidet utkast. Dermed vedtok menighetsrådet: Kunstneren Kari-Bjørg Ihle gis i oppdrag å lage et billedteppe ut fra det utkastet hun har laget, innenfor en ramme på kr Det forutsettes at utkastet godkjennes av Stiftsdireksjonen og at finansieringen er i orden. Vedtatt med 8 mot 3 stemmer. En sparsommelig mann Stiftsdireksjonen godkjente saken. Hornnæss hadde økt gaven sin og gitt kr til et forprosjekt. Men nå fant han ut at han like godt kunne betale hele regningen, alle sparepengene sine. På nyåret 1991 kom det ytterligere kr Jeg syns det er på tide at Nordberg kirke får sin utsmykning, sa han. Han hadde vært interessert i kirkelig arbeid siden ungdommen. - Det begynte med barnetroen, og den har jeg beholdt. Han mistet sin kone 18 år tidligere og sin eneste datter 10 år tidligere. - Jeg har ingen livsarvinger. Det gjør det lettere for meg å bestemme fritt over pengene mine som jeg har skaffet gjennom målbevisst sparing, fortalte 90-åringen. "Oppstandelse" For Kari-Bjørg Ihle var dette hennes første alterbilde og hennes største vevarbeid så langt: 6,5 meter høyt, 4 meter ved største bredde, vekt: 80 kilo. Hun brukte bomull, ull, lin og silke i veven. Alterteppet ble innviet under gudstjenesten Allehelgensdag, 1. november 1992, mens menigheten feiret Egil Hovlands allehelgensmesse. Prost Tor Hake i Vestre Aker prosti deltok ved innvielsen. Han sa blant annet: - Teppet er et blikkfang, og jeg har etter hvert begynt å lure på om ikke det å betrakte er viktigere enn ord. Teppet skal inspirere og oppmuntre dere til å være stille for Herren. En gutt kommenterte nyanskaffelsen slik: - Nå kan jeg ikke lenger løpe så fort gjennom kirken! Bjarne (6) og Gerda (5) mente dette om teppet: - Det teppet er ganske fint. Det forestiller nok Jesus som holder jorda. Jan-Christian Raastad uttrykte nok det mange tenkte: - Det er nydelig. Jeg var virkelig skeptisk, men nå er jeg takknemlig. Likevel skulle jeg ønske vi kunne ta det ned noen dager, som på bots- og bededag og langfredag. Da passer det ikke inn. Hvor ble korset av? Mange savnet det enkle trekorset. Kunne ikke menigheten klart seg med det? En av de trofaste kirkegjengerne sluttet å gå i kirken da alterteppet kom. Han var imot forandringen og tok konsekvensene av det. - Men korset er der fremde- Under innvielsen av alterteppet var de tilstede - kunstneren Kari-Bjørg Ihle (t.v.), giveren Erling Hornnæss, soknepresty Jørgen Karlsen og menighetsrådets formann Svein Olav Torbjørnsen. les, mente andre. Du ser det i hele teppets form, i Jesu skikkelse. Og korset ligger beseiret ved hans føtter. I disse dager er det gamle trekorset satt opp i kirkerommet igjen. Men det henger ikke lenger på alterveggen. 14

15 Gi kirken gode råd! kirkevalget Parallelt med kommunevalget 11. og 12. september skal det velges nye menighetsråd for Nordberg og Maridalen menigheter. Dessuten er det valg på nytt bispedømmeråd. Det er 3,1 millioner stemmeberettigete ved kirkevalget i år. De som har stemmerett ved kirkevalg, er de som er medlem av Den norske kirke. De har nå fått valgkort i posten, fordi de står oppført i det kirkelige manntallsregisteret. Nå kan de være med og bestemme hvordan menigheten og kirken skal være. Medlemsrotet For to år siden var det mye feil i dette registeret. Mange sto oppført, selv om de hadde meldt seg ut av kirken feil ble rettet. Vi håper de fleste feilene nå er rettet opp. Ingen, heller ikke kirken, er tjent med at det er feil i dette registeret. Hvem kan stemme? Slik er reglene for medlemskap: Hvis du er døpt, er du medlem av kirken dersom du ikke har meldt deg ut. Er du ikke døpt? Da er du ikke medlem. Hvis du er medlem, men ønsker å melde deg ut, kan du få hjelp til det. Utmeldingen må skje skriftlig ved at du sender et signert utmeldingsskjema eller ved at du henvender deg til kirkekontoret. Når det gjelder stemmerettsalder, er det slik at alle medlemmer av Den norske kirke, som fyller 15 år i løpet av 2011, kan stemme ved begge disse kirkevalgene. Hvem er kandidatene? Menighetsbladet presentere kandidatene til menighetsrådsvalget på de neste sidene. Og på side 18 ser du listen over kandidatene til bispe- dømmerådet. På kan du klikke deg fram til Oslo og finne opplysninger om disse kandidatene. Mange av bispedømmekandidatene er også på Facebook, samlet på Kirkevalgets egen profil, kalt Kirkevalget Kirkens øverste organ De sju som velges inn i Oslo bispedømmeråd blir også en del av det årlige Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste folkevalgte organ. Kirkemøtet gjør kirkepolitisk viktige valg og bestemmer strategi for kirken. Og bispedømmerådet ansetter prester og har stor innflytelse på styringen av kirken her i byen. Når kirkens medlemmer ved direkte valg kan bestemme sammensetningen av bispedømmerådet, har de fått medbestemmelsesrett på et vesentlig område. Er det et reelt valg? Ved menighetsrådvalget er det noe annerledes. På Nordberg er det bare én liste. Rådet har 8 faste medlemmer og 5 varamedlemmer. Alle unntatt én av disse får plass i rådet, enten som faste medlemmer eller som varamedlemmer: Har vi da noe reelt valg? Nei, valgmulighetene kunne vært flere. Men kandidatene er altså de som har sagt seg villige til å stille til valg, til å bruke en del av sin fritid til beste for menigheten. Men noe innflytelse på rådets sammensetning har du likevel: Se mer om valgordningen på neste side. Hva gjør et menighetsråd? Menighetsrådet har ansvar for ansettelser, diakoni, barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring og for å skaffe penger til alle oppgaver som ikke dekkes med kommunale midler. Og det er ganske mange! Dessuten skal det nye menighetsrådet ta stilling til nye gudstjenesteordninger som nå kommer, og det skal uttale seg i spørsmål som angår forholdet mellom stat og kirke. Når et menighetsråd møtes, er det sjelden homofile parforhold eller samboerskap står på dagsorden. Menighetsrådet har viktige oppgaver lokalt. Men sakene er ikke kontroversielle på den måten at de har ført til et behov for to valglister eller valgkamp i denne omgang. Praktisk informasjon Forhåndsstemmer Forhåndsstemming i Nordberg og Maridalen har pågått siden 10. august og fortsetter til og med 9. september på menighetskontoret i kontortiden kl i Nordberg kirke. Medbestemmelse Det handler om at kirkens vanlige medlemmer skal være med og bestemme. Kirkevalget er viktig for at kirkens styrende organer skal ha demokratisk basis og legitimitet. Det er faktisk slik ved dette valget, at antall stemmer i seg selv betyr mye for forholdet mellom stat og kirke i fremtiden. Så bli med og kirken gode råd! Valgsteder Kirkevalget 11. og 12. september foregår ved Korsvoll skole, Kringsjå skole, Sogn vg. skole, Tåsen skole og i Trikkehallen på Kjelsås, i lokaler som ligger i samme område som lokalene for kommunevalget. Valgene i Maridalen foregår på Maridalen skole. Valgkort Det er fint om du tar med valgkortet når du skal avgi stemme. Men hvis du ikke har valgkort, kan du vise legitimasjon. 15

16 kirkevalget Kandidatene Dette er kandidatene til nytt menighetsråd i Nordberg, satt opp i prioritert rekkefølge. Det skal velges 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. Du kan levere listen uten endringer. Du kan endre på stemmeseddelen og gi kandidaten en tilleggesstemme ved å sette kryss ved navnet. Kandidaten får da to stemmer. Du kan tilføye et navn på listen én gang, men denne kan ikke gis tilleggsstemme. Du kan stryke kandidater på listen. 1. Gunnar Grøndahl (67) Barliveien 8 Ordinert prest. Pensjonist. 16 Relevant erfaring: Journalist i NRK/Fjernsynet Redaktør av Nordberg menighetsblad Leder av Nordberg menighetsråd og medlem av Kirkelig Fellesråd Satsingområde: Kulturåpen og inkluderende kirke Et stabilt ungdomsarbeid Kirkens kår uavhengig av staten En lokalt engasjert kirke 2. Anne-Christine Bendixen Markset (50) Almeveien 40 Seksjonsleder, Volvat Relevant erfaring: FAU Tåsen skole og Kristelig Gymnasium Div komitèarbeid, nasjonalt og internasjonalt, innen arbeidsmedisin Deltok i gudstjenesteutvalget Nordberg menighet Satsingområde: Kirkens betydning i lokalsamfunnet Tilbud i alle livsfaser Frisk og sunn menighet 3. Bent Christen Braskerud (52) Langmyrgrenda 34 OSLO, Forsker Relevant erfaring: Arbeid med unge rusmiddelmisbrukere, Finnerud gård, Medlem, styremedlem etc i Nordberg krist. ungdomsforening Varamedlem i Trefoldighet menighetsråd Satsingområde: Barne og ungdomsarbeid Retreat og åndelig veiledning Forbønn Hjelp til å leve livet 4. Kari Skavlan Mogstad (62) Storknebbveien 6 Lektor Relevant erfaring: Tillitsvalgt i Lærerlaget/Utdanningsforbundet Styreleder i fl ere barnehager Leder for søndagsskole og "onsdagsskole" Leder for barnearbeid for åringer Satsingområde: Barnearbeid arbeid blant åringer aktiviteter for familier kunst og kultur gudstjenester tidlig søndag 5. Svein Harsten (60) Øvre Langås vei 9 Rektor Rønningen folkehøyskole Relevant erfaring: Lederstillinger i Kunnskapsdepartement og NVE. Div. treneroppgaver fotball Sentrale tillitsverv Norges KFUK-KFUM Medlem av menighetsrådet Grunnlegger av Ten Sing Norway Satsingområde: Ungdoms- og barnearbeid Gudstjenestefornying 6. Elin Toft (54) Langåsveien 7 Informasjonsrådgiver og redaktør, Redd Barna Relevant erfaring: Menighetsrådet i Uranienborg 1990 Menighetsrådet i Nordberg 2008 Satsingområde: Barne- og ungdomsarbeid Fornyelse av gudstjenesten Konfi rmantarbeid Kirken som kulturell ressurs og ressurs for nærmiljøet

17 kirkevalget 7. Ellef Fange Gjelstad (35) Carl Kjelsens vei 76 Produktsjef, Kikora AS Relevant erfaring: Leder, Oslo Kristelige Studentlag Leder, Søndagsskolen, Storsalen Satsingområde: Forkynnelse Gudstjeneste Smågrupper Koble talenter og oppgaver 8. Geir Erik Berge (54) Havnabakken 18 B Dyrlege Nordberg dyreklinikk, fagsjef Lifeline AS Relevant erfaring: Styremedlem Maridalens venner Div lederverv i Nordberg kristelige ungdomsforening Medlem Nordberg menighetsråd og Satsingområde: Aktivt ungdomsarbeid Kirken som etisk premissleverandør Teologisk refleksjon i vår tid Kirken som en naturlig møteplass 9. Berit Knutsen (53) Åmotveien 5 Spesialsykepleier/psykiatrisk sykepleier Relevant erfaring: Tillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Tillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Tonsen menighetsråd og Oslo Kirkelige Fellesråd (også hovedkomiteen) Satsingområde: God og mangfoldig menighet Takhøyde så alle kan kjenne seg velkommen Gudstjeneste, kirkemusikk Alle skal kunne finne tilhørighet 10. Arne Ingar Falck (61) Maridalsveien 334 Seniorrådgiver Relevant erfaring: Menighetsrådsmedlem to ganger: Furuset og Nordberg menigheter Sittet i en rekke ulike styrer og råd - vesentlig kirkelige Satsingområde: Ønsker en åpen folkekirke, slik at de som søker den finner sin plass i et fellesskap, særlig barn, ungdom og familier 11. Sigrunn Skåland Brun (52) Sognsvannsveien 29 Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Relevant erfaring: Utdannet sykepleier og diakon. Leder for hjemmetjenesten i Bydel Nordre Aker. Leder for sykehjem i halvannet år Satsingområde: Aktiv inkluderende menighet Tilrettelegge for tenåringer 12. Karl Georg Øhrn (35) Brekkelia 10 M Avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet Relevant erfaring: Driftsstyret på Tåsen skole, ett år som leder Leder for tilsynsutvalg for Nordberghjemmet/Grefsenhjemmet Styreleder for Huseierlaget Brekkelia Terrasse 2007 Satsingområde: Barne- og ungdomsarbeid Kirkens økonomi Bred folkekirke Gode gudstjenester 13. Harald Bugge (56) Langmyrgrenda 30 B Lege Relevant erfaring: Trener og lagleder i KFUM-kam en rekke år på tallet Styremedlem og nestleder i KFUMkam Fotball. Frivillig kirketjener Satsingområde: Modernisering Nye liturgiformer Ungdomsarbeid 14. Solveig Korum Manga (27) Folke Bernadottes vei 7 C Prosjektleder, Rikskonsertene Relevant erfaring: Medlem av menighetsrådet Tidligere ungdoms- og konfirmantleder 17

18 kirkevalget Valg av bispedømmeråd i Oslo bispedømme Det er 11 bispedømmer i Norge. Egne nominasjonskomitéer har tatt imot forslag og nominert 20 lekfolk som kandidater til hvert bispedømmeråd. 7 av disse blir medlemmer av rådet sammen med 1 representant for de kirkelig ansatte (ikke prest), 1 for prestene pluss biskopen. Her er listen over kandidatene som skal velges for Oslo bispedømme: Arstad, Fredrik, student, Klemetsrud sokn, 22 år Berg, Karin-Elin, seniorrådgiver, Markus sokn, 33 år Egeland, Anne Mari, sosionom, Ris sokn, 64 år Eide, Marius Berge, student, Frogner sokn, 21 år Eliassen, Solvor Hagen, sykepleier, Lilleborg sokn, 26 år Fisknes, Ole Herman, pensjonist, Grefsen sokn, 73 år Glad, Thorleif Holm, daglig leder, Fagerborg sokn, 64 år Gunleiksrud, Kristin, rådgiver, Asker sokn, 50 år Hegstad, Harald, professor, Mortensrud sokn, 51 år Jordheim, Kari, studieleder, Lilleborg sokn, 53 år Kvalbein, Aud, varaordfører, Nordstrand sokn, 63 år Lemvik, Jørn, generalsekretær, Furuset sokn, 56 år Lundby, Knut, professor, Haslum sokn, 63 år Mosvold, Jacob Torbjørn, sjeflege, Sinsen sokn, 67 år Ouren, Torill Sandvik, overlege, Haslum sokn, 60 år Sandaker-Nielsen, Gard Realf, kommunikasjonsrådgiver, Paulus sokn, 32 år Skaaheim, Anfin Jarle, pensjonist, Vardåsen sokn, 72 år Solbakken, Marianne, adjunkt, Høybråten sokn, 49 år Walstad, Kristin, kommunikasjonsrådgiver, Tanum sokn, 37 år Øvrebø, Håkon, tømrer, Nordstrand sokn, 20 år Hvordan stemme? Denne listen er satt opp alfabetisk. Det betyr at du må rangere hvem du ønsker skal velges. Hvis du leverer listen uten noen rangering, blir den forkastet. På stemmeseddelen er det ruter foran hvert navn, der du kan notere din rangering. Menighetsrådsvalget i Maridalen Ved valget i Maridalen skal det velges 2 nye medlemmer og 5 varamedlemmer. Her er kandidatene satt opp i prioritert rekkefølge: 2. Mona Sande (43) Maridalsveien 5. Dag Tore Brodin (50) Gamle Maridalsvei Oversetter 1. Alf Reidar Dale (58) Edvard Griegs allé Produksjonskonsulent, Universitetet Leiar i Sognalaget i Oslo (frilyndt) Leiar i Søndre Åsen borettslag i Oslo Leiar i Sogn og Fjordanelaget i Oslo Leiar i kristen ungdomsklubb i Sogn Leiar i kristent Sogn og Fjordanelag i Oslo Sverre Grønstad Sunde (18) Gamle Maridalsvei Skoleelev / deltidsarbeider 4. Inger Alette Thaugland (73) Minåsveien Pensjonist Flere perioder som styremedlem i Maridalsspillet. Medlem av Maridalen menighetsråd og Lars Henning Vaggesten (39) Maridalsveien Gårdbruker 7. Tore Frisell Haagensen (58) Greveveien Daglig leder, stiftelsen KulturPunktet Hvem er kandidatene? Du kan bli bedre kjent med hva kandidatene står for, ved å gå inn på og Der presentere hver av dem sine hjertesaker. I Nordberg kirke deles det også ut en brosjyre med bilder og flere opplysninger om hver av kandidatene. 18

19 bilservice Studietur til Etiopia Fra 5. til 20. november arrangerer Ravinala, et reiseselskap tilknyttet Det Norske misjonsselskap, studietur til det gamle og det nye Etiopia. Turen vil vise at Etiopia er langt mer enn tørke, sult, katastrofer og konflikter. Reisen går rundt om i landet, til steder som stort sett er ukjente for norske turister. Ferden går med fly, med buss og til fots. Tre av reisemålene står på UNESCO's verdensarvliste: Lalibela, Axum og Simien nasjonalpark. Samtidig skal deltagerne bli kjent med dagens misjons- og utviklingsprosjekter i landet, blant annet med arbeidet i Blånildalen, som Nordberg menighet støtter. Målet er at deltagerne skal komme hjem fra ferie - litt forandret. Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS ( ) Vakt hele døgnet Tlf Reiseleder er John Gunnar Raen, som kjenner landet godt. Og turen vil koste vel kr per person. Se brosjyrer i kirken. Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Etablert 1968 Maridalsv. 264 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: TÅSEN BILVERKSTED AS * PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid * Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice * Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid Maridalsveien 300 (Falck-bygget) Tlf.:

20 ANTIKVARIAT bokmarkedet.no Telefon Folke Bernadottes vei VIELSER Charlotte Orefjell Hjellum og Vegard Dahl Ingvild Løberg Thorbjørnsen og Kasper Assink Tangen Ann-Kristin Hasvold og Vigleik Takle Urenna Ellie og Goodwin Onuegbu Ann Kristin Brevik og Anders Formo Haakon Dragset og Sigrid Ekreimsvik Wenche Moe og Erik Olav Bærug Line Veronica Bratt og Ole Johnny Myserud Trine Dragnes og Cole Stephen Charles Haasted Jannike Patricia Kvam og Kristian Huseby Sigvartsen Kathrine Fantoft og Peder Christian Melleby Sortering av avfall Nå er det innført avfallssortering på kjøkkenet i kirken. Vi sorterer ut matavfall, plast, papp og papir, glass og metall. Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese i sorteringsguiden på kjøkkenet! Menighet og misjon Menighetens misjonsprosjekt Arbeidet blant gumuz-folket i Blånildalen har nå problemer etter stor kirkevekst fra 1990-tallet. Menigheter klager over at de ikke får besøk av prester. Det er viktig å bidra til et ansvarlig og velutdannet lokalt lederskap. NMS har et spesielt kall til i samarbeid med Mekane Yesu-kirken å drive evangeliserings- og bistandsarbeid blant marginaliserte grupper. De arbeider nå med å finne nye medarbeidere som kan påta seg dette arbeidet og bidra til at menighetene blir selvstendige. Pengene går til stipendordning for prester og menighetsarbeidere, til bygging av kirker og et ungdomssenter. Les mer om arbeidet på menighetens hjemmeside. Menigheten Kainan i Japan ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv. Anna og Petter Malmstein ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De driver også språkundervisning. De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail. com DØPTE Ivan Fosse Aleksander Pedersen (i Bakkehaugen kirke) Maria Hansteen Lasse Killingmo Lina Vanessa Morch Mikkel Fensgård (i Sandar kyrkje) Jakob Olafsen Grande Line Drangsland Hensrud Idun Kristine Bugge Henny Mathilde Irgens Berg (i Ris kirke) Pernille Herstad Paus Sverre Bell Haugland Kjetil Lie Beitland Agnes Onarheim August Henning Egil Gagnum Tonberg (i Sande kirke) Sigurd Aarseth Ikenna Niyogushima Ahamba Kristine Kloster Kaia Risberg Ellevseth Linnea Grindhaugen Tørvik Øverland Sofie Beyer Lunde Eivind Andreas Devold Mille Kristine Askim Næss Nikolai Angell Kjerstad (i Valderøy kyrkje) DØDE Elsa Ruud Per Henry Hammer Jon Hoem Anne Rømming Bjørn Flatmo Sigrid Bølstad Randi Gunhilde Lund Torunn Arvidia Nøkleby (Bakkehaugen kirke) Aagot Bergljot Farstad Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf