OMFANG AV PENGE- OG DATASPILLPROBLEMER I NORGE 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMFANG AV PENGE- OG DATASPILLPROBLEMER I NORGE 2013"

Transkript

1 OMFANG AV PENGE- OG DATASPILLPROBLEMER I NORGE 2013 OMFANG AV PENGE- OG DATASPILLPROBLEMER I NORGE 2013 Ståle Pallesen, Daniel Hanss, Rune Aune Mentzoni, Helge Molde og Arne Magnus Morken UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for samfunnspsykologi Mai 2014Ståle Pallesen, Daniel Hanss, Rune Aune Mentzoni, Helge Molde og Arne Magnus Morken UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for samfunnspsykologi Mai 2014 UNIVERSITETET I BERGEN 1

2 Idé / Art Direction: Jannicke Kim Olsen Assistent / Fotograf: Sindre Sommerfelt 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.... s. 4 ENGLISH ABSTRACT.. s. 5 7 SAMMENDRAG s. 8 9 KAPITTEL 1. GENERELL BAKGRUNN s KAPITTEL 2. METODE s KAPITTEL 3. PENGESPILLPROBLEM.. s KAPITTEL 4. DELTAKELSE I, OG PENGEFORBRUK PÅ ULIKE TYPER SPILL.... s KAPITTEL 5. PENGESPILL PÅ INTERNETT... s KAPITTEL 6. EKSPONERING FOR PENGESPILLREKLAME s KAPITTEL 7. OPPLEVD PÅVIRKNING FRA PENGESPILLREKLAME s KAPITTEL 8. REGULERING OG KONTROLL AV EGET PENGESPILLFORBRUK.. s KAPITTEL 9. MOTIVER FOR DELTAKELSE I PENGESPILL... s KAPITTEL 10. PENGESPILL OG HELSE... s KAPITTEL 11. DATASPILL OG DATASPILLAVHENGIGHET.. s KAPITTEL 12. DATASPILLAVHENGIGHET OG HELSE s KAPITTEL 13. ANDRE SPILL. s KAPITTEL 14. EKSPERIMENT VEDRØRENDE SVARPROSENT. s. 81 KAPITTEL 15. DISKUSJON..... s REFERANSER... s APPENDIX. s

4 FORORD Flere norske undersøkelser om deltakelse i, og problemer knyttet til pengespill, har blitt gjennomført i Norge. De siste årene har flere strukturelle endringer vært gjort for å regulere det norske pengespillmarkedet. En viktig endring inntraff i 2007 da Norsk Tipping fikk monopol på pengespillterminaler. Gevinstautomatene ble da fjernet og erstattet med Multix-terminaler fra Norsk Tipping. Strukturelt (f.eks. i form av gevinststørrelser og tapsbegrensninger) er disse ansett som mindre aggressive enn gevinstautomatene. De siste årene har en sett en økende tilgang til, og reklame for, spill over internett. Spill over internett omfatter en rekke typer spill, men domineres mest av kasinospill (som spilleautomater og rulett). En sentral målsetting i Handlingsplanen mot spillproblemer (Kulturdepartementet, 2012) er å overvåke spillmarkedet og å kartlegge omfanget av spilleproblemer i befolkningen. Dette er det viktigste motivet bak denne undersøkelsen. Når det gjelder det spesifikke tidspunktet for gjennomføring er dette relatert til at Norsk Tipping i januar 2014 lanserte nye spill på internett. Undersøkelsen ble således også gjort med tanke på å kartlegge spillevaner og spilleproblemer før denne lanseringen. Det var også en målsetting med undersøkelsen å sammenlikne funnene med tidligere undersøkelser på dette området. Lotteri- og stiftelsestilsynet utlyste en anbudskonkurranse vedrørende denne undersøkelsen i desember Utfallet ble at Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, fikk oppdraget. Innsamlingen av data ble gjennomført høsten For å kartlegge omfanget av pengespillavhengighet brukte vi Canadian Problem Gambling Index (CPGI). Dataspillproblematikk har fått et økt fokus de siste årene og er også nevnt i den siste handlingsplanen (Kulturdepartementet, 2012). Vi la derfor også inn spørsmål om dette. Prosjektprotokollen ble utviklet ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Spørreskjemaet ble utviklet samme sted, samt basert på innspill og tilbakemeldinger fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Design av skjema ble gjort av Wittusen og Jensen, trykkingen av skjemaet ble gjort av Formula AS i Danmark. Innsamling og skanning av skjemaene ble gjort ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Bruttoutvalget, bestående av personer i alderen år ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret, etter godkjenning fra rettsavdelingen i Skattedirektoratet. Uttrekket ble gjort av EVRY A/S. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, helseregion vest, godkjente undersøkelsen (nr. 2013/120). Vi vil rette en stor takk til Jonny Engebø og Linda Vøllestad Westbye ved Lotteri- og stiftelsestilsynet for nyttig innspill i prosessen. En stor takk går også til Sander Lindholm Andersen og Werner Sævland for godt utført praktisk arbeid med datainnsamlingen. Vi vil også takke fagfellevurdererne, Ulla Romild og Kenneth Dahlgren, for svært nyttige og gode faglige tilbakemeldinger på rapporten. Bergen, mai 2014 Ståle Pallesen, Daniel Hanss, Rune Aune Mentzoni, Helge Molde og Arne Magnus Morken. 4

5 ENGLISH ABSTRACT During autumn 2013 researchers at the University of Bergen conducted a survey concerning gambling and video game problems in the general adult population of Norway. The survey was conducted on behalf of the Norwegian Gaming and Foundation Authority. In all, 24,000 persons (gross sample), aged years, were randomly selected from the National Population Registry of Norway and invited to participate. In all, 20,000 were given the opportunity to respond via either a paper-based or a web-based questionnaire, whereas 4,000 were given the opportunity to respond only via the paper-based questionnaire. A total of 10,081 valid answers (net sample) were received. After removing persons with wrong addresses, or for reasons of illness, death or being abroad at the time of the survey, a response rate of 43.6 percent was obtained. Up to two reminders were sent. A total of 59.1 percent had participated in gambling during the previous 12 months. To assess the prevalence of gambling problems, we administered the Canadian Problem Gambling Index. Based on the total score obtained, the respondents were divided into the following four categories: non-problem gambler (score = 0), low risk gambler (score = 1-2), moderate risk gambler (score = 3-7), and problem gambler (score = 8-27). The results showed that 7.8 percent of the adult population could be categorized as low risk gamblers, 2.4 percent as moderate risk gamblers and 0.6% as problem gamblers, respectively. Compared to previous Norwegian studies based on the same instrument, the present study suggests a reduction in gambling problems, especially related to the low risk gambler and the problem gambler categories. We found that the probability of being a moderate risk gambler or problem gambler was enhanced in males, subjects being single, with low education, confirming unemployment/ disability pension/rehabilitation/work assessment allowance and in subjects with place of birth outside Norway. The prevalence of gambling problems in the present study is lower than the mean prevalence value derived from previous international population-based surveys and lower than what had been found in six previous Norwegian studies (conducted in 2005, 2007, 2008 and 2010), although somewhat higher than the prevalence reported in Norwegian studies conducted in 1997 and In terms of participation in different gambling activities, the majority of gamblers reported having participated most prevalently in scratch cards (non Internet-based) and numbers games. Males had participated more frequently than females in most types of games. The same was true for younger subjects, except for some types of bingo games, Belago (interactive video terminals located in bingo premises), horse betting, soccer pools (not odds games) and numbers games. Those who scored 3 or more on the Canadian Problem Gambling Index had participated more frequently in all types of games compared to those with lower scores. Data bingo in bingo halls, Internet bingo and Belago comprised the gambling activities with the highest proportion (> 6%) of gamblers reporting problems controlling/restricting their 5

6 gambling behavior. In terms of overrepresentation of moderate risk gamblers and problem gamblers this was especially pronounced for Internet bingo, data bingo in bingo premises, scratch cards on Internet, and Belago. In all, 26.7 percent of the gamblers had gambled via the Internet during the last 12 months. This occurred most frequently among males, younger subjects and among those with a score of 3 or more on the Canadian Problem Gambling Index. Most of those who gambled via the Internet used a laptop or a mobile phone for this purpose. A vast majority of the subjects had been exposed to gambling related advertising during the previous 12 months. Young people reported greater exposure than older subjects. Those who scored 3 or more on the Canadian Problem Gambling Index reported more gambling related advertising exposure than those with lower scores. Among gamblers it was reported that gambling related advertising had a considerable effect in terms of informing about games and game operators. Gambling related advertising was reported to influence gambling behavior and gambler s urge to gamble to a certain degree, but risky gambling was reported only to a small degree as having been triggered by gambling related advertising. Overall, men, younger persons and persons with gambling related problems reported having been more influenced by gambling related advertising than their respective counterparts. A discussion concerning a ban/restrictions on gambling advertising seems warranted. Attitudes towards structural regulation of gambling were overall relatively neutral. An upper loss limit, set either by the player him/herself or by the game and continuous feedback about losses comprised the three structural regulation proposals which were most favorably evaluated. This should have implications for regulation of gambling in Norway. Women, younger people and persons with a score of 3 or more on the Canadian Problem Gambling Index were more positive to structural regulation of gambling than were men, older persons and persons with lower scores on the Canadian Problem Gambling Index. Respondents born in Norway were less positive to structural regulation of gambling than persons born outside Norway, especially related to relative strict regulations (e.g. gambling restrictions on money and playing time). Several potential gambling motives were listed in the questionnaire. The majority of players reported for fun and to win as relevant gambling motives. Those with a score of 3 or more on the Canadian Problem Gambling Index reported more frequently all motives than those with lower scores except for fun, other motives and to support a good cause. The frequency of different psychosomatic symptoms reported generally increased proportionately with gambling category (non-problem gambler, low risk gambler, moderate risk gambler, problem gambler). 6

7 In all, 37.0 percent had played video games during the last six months. More males than females and more younger than older respondents had played. Excessive video game playing was assessed with the Game Addiction Scale for Adolescents. Based on the data from this scale, 96.7 percent were categorized as normal video game players (including those who had not played), 3.0 percent were categorized as video game problem players and 0.3 percent were categorized as video game addicts. Being categorized as either a video game problem player or a video game addict was related to male gender, low age, having 3 or more children and certain categories of occupational status (part-time employed, student, unemployed/on disability pension/on rehabilitation/on work assessment allowance). Those who were video game problem players/addicted reported overall more frequently psychosomatic symptoms compared to the normal video game players/non-players. A total of 22.6 percent had played games via social media. This was most frequently reported by females and younger subjects. In all, 9.8 percent had purchased Facebook-credits or other virtual credits for use in games. This occurred more frequently among those who had played games via social media than those who had not played via social media. Furthermore, it was more common among younger than older respondents. Most of those who had won virtual credits had used these for playing or for purchasing something within a game. 7

8 SAMMENDRAG Høsten 2013 ble det i regi av Universitetet i Bergen gjennomført en befolkningsundersøkelse om penge- og dataspillproblemer. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. I alt personer i alderen år, tilfeldig trukket fra Folkeregisteret, ble invitert til å delta. I alt kunne respondere enten via et papirbasert spørreskjema eller via internett, mens bare ble gitt mulighet til å respondere via det papirbaserte spørreskjemaet. Totalt valide svar ble mottatt. Etter at personer med uriktige adresser, syke, døde og personer i utlandet ble trukket fra bruttoutvalget ga dette en svarprosent på 43.6%. Inntil to påminnelser ble sendt. I alt 59.1% hadde deltatt i pengespill i løpet av de siste 12 månedene. For å kartlegge omfanget av pengespillproblemer brukte vi Canadian Problem Gambling Index. Ut fra totalskåren deles respondentene inn i fire grupper; normalspillere/ikkeproblemspillere (skåre = 0), lavrisikospillere (skåre = 1-2), moderate risikospillere (skåre = 3-7) og problemspillere (skåre = 8-27). Resultatene viste at 7.8% av befolkningen ble kategorisert som lavrisikospiller, 2.4% som moderat risikospiller og 0.6% som problemspiller. Sammenliknet med tidligere norske undersøkelser som har brukt samme måleinstrument viser denne undersøkelsen en nedgang, særlig når det gjelder lavrisikospillere og problemspillere. Vi fant at risikoen for å være moderat risikospiller/problemspiller var forhøyet hos menn, enslige, hos de med lav utdannelse, blant de som var arbeidsledig/ufør/på attføring/på avklaringspenger, og blant de som hadde fødested utenfor Norge. Omfanget av problemer knyttet til pengespill i Norge er lavere enn gjennomsnittet fra tidligere internasjonale befolkningsundersøkelser og lavere enn det som er funnet i seks tidligere norske undersøkelser (fra 2005, 2007, 2008 og 2010), men litt høyere enn funn fra norske undersøkelser gjort i 1997 og Når det gjaldt deltakelse i ulike typer spill dominerte skrapelodd (ikke internett) og tallspill, der majoriteten av spillerne hadde deltatt. Menn hadde deltatt mer hyppig enn kvinner i de fleste typer spill. Det samme gjaldt yngre, bortsett fra noen typer bingospill, Belago (Norsk Tippings terminaler i bingohaller), hestespill, tipping og tallspill. De med skåre på 3 eller mer på Canadian Problem Gambling Index hadde deltatt hyppigere i alle typer spill enn de med lavere skåre. Databingo i bingolokale, internettbingo og Belago var de spill som størst andel av spillerne (> 6%) oppga som problematisk å kontrollere/begrense. Med tanke på overrepresentasjon av moderate risikospillere og problemspillere var dette særlig uttalt for bingo på internett, databingo i bingolokale, skrapelodd på internett og Belago. I alt 26.7% av spillerne hadde spilt pengespill på internett siste 12 måneder. Dette var mest hyppig forekommende hos menn, yngre og hos dem med skåre 3 eller mer på Canadian Problem Gambling Index. De fleste som spilte på nett brukte bærbar datamaskin eller mobiltelefon for dette formålet. 8

9 De aller fleste hadde blitt eksponert for reklame for pengespill siste 12 måneder. Yngre rapporterte mer eksponering for pengespillreklame enn eldre. De med skåre 3 eller mer på Canadian Problem Gambling Index rapporterte mer eksponering for pengespillereklame enn dem med lavere skåre. En debatt om forbud/restriksjoner mot reklame for pengespill synes å være betimelig. Av spillere ble det rapportert at reklame hadde en betydelig effekt i form av å informere om ulike typer pengespill og spilleselskap. Reklame ble oppgitt å påvirke spilleatferd og spilleintensjoner noe, men ble i liten grad rapportert å øke risikospilling. Generelt rapporterte menn, yngre og personer med problemer knyttet til pengespill å bli mest påvirket av pengespillreklame. Holdninger til strukturelle reguleringstiltak av pengespill var i gjennomsnitt forholdsvis nøytrale. Tapsbegrensinger, enten satt av spilleren selv eller spillet, og fortløpende tilbakemeldinger fra spillet om tap var de tre reguleringstiltakene som spillerne var mest positive til. Dette bør få betydning for regulering av pengespill i Norge. Kvinner, yngre og personer med skåre 3 eller mer på Canadian Problem Gambling Index var mest positive til strukturelle reguleringstiltak. Norskfødte var mindre positive til strukturelle reguleringstiltak enn personer født utenfor Norge, primært i forhold til sterke strukturelle reguleringstiltak (for eksempel beløpsgrenser og tidsbegrensninger). En rekke mulige motiv for å delta i pengespill ble listet opp i spørreskjemaet. De fleste spillere oppgav for moro og for å vinne som motiv for å delta i pengespill. De med skåre 3 eller mer på Canadian Problem Gambling Index oppgav hyppigere motivene som var listet som alternativer bortsett fra for moro, annet og for å støtte en god sak. Rapportering av ulike typer psykosomatiske symptomer steg generelt med pengespillproblemkategori (normalspiller, lavrisikospiller, moderat risikospiller, problemspiller). alt 37.0% hadde deltatt i dataspill i løpet av de siste 6 månedene. Flere menn enn kvinner I og flere yngre enn eldre hadde spilt. Overdreven dataspilling ble målt med Game Addiction Scale for Adolescents. Ut fra denne skalaen ble 96.7% kategorisert som normaldataspillere (inkludert dem som ikke spilte dataspill), 3.0% ble kategorisert som problemdataspillere og 0.3% som dataspillavhengig. Å tilhøre kategoriene problemdataspiller/avhengig var relatert til mannlig kjønn, lav alder, å ha 3 eller flere barn og visse yrkesstatusgrupper (deltidsansatt, student, arbeidsledig/ufør/på attføring/på avklaringspenger). De som var problemdataspiller/avhengig rapporterte gjennomgående mer hyppig psykosomatiske symptomer enn normaldataspillerne/ ikke-spillere. I alt 22.6% hadde spilt spill via sosiale medier. Dette var mest hyppig blant kvinner og yngre. I alt 9.8% hadde kjøpt Facebook-kreditter eller andre virtuelle penger for bruk i spill. Dette var mest hyppig blant dem som hadde spilt spill via sosiale media og blant yngre. De fleste som hadde vunnet virtuelle kreditter hadde brukt disse til å spille for, eller å kjøpe noe i et spill. 9

10 KAPITTEL 1. GENERELL BAKGRUNN 1.1. Pengespill Pengespill kan defineres som å satse penger eller andre materielle verdier på et bestemt resultat av en hendelse der tilfeldigheter helt eller delvis bestemmer utfallet, og der en kan vinne pengepremier eller andre materielle goder (Bolen & Boyd, 1968). Deltakelse i pengespill finner sted i så å si alle kulturer og har eksistert som fenomen i mange tusen år (Schwartz, 2013). Deltakelse i pengespill kan for den enkelte deltaker ha positive konsekvenser som spenning og underholdning, og gir anledning til å støtte en god sak, da inntektene fra en del spill går til å opprette og opprettholde idretts- og kulturtilbud til befolkningen. For de fleste fungerer pengespill i tråd med dette, og kan forstås som rekreasjon. For noen kan imidlertid pengespill representere en aktivitet en kan miste kontrollen over. I slike tilfeller kan betydelige beløp gå med til pengespill, en kan pådra seg gjeld, begå lovbrudd for å finansiere spillingen, og spillingen kan gå utover skole/ arbeidsliv og nære relasjoner (Molde et al., 2004). Siden 1980 har patologisk pengespillavhengighet (American Psychiatric Association, 1980), nå pengespillidelse (American Psychiatric Association, 2013), hatt formell status som en egen diagnose Norsk lovgivning relevant for pengespill Det er tre lover som i dag regulerer pengespill og lotteri i Norge: 1) Lov om lotterier av nr. 11 omfatter de såkalte private lotteriene i forskjellige former i tillegg til Extra-spillet som Norsk Tipping opererer. Spill på bingo og lykkehjul blir kalt lykkespill. Loven ble sist endret i ) Lov om pengespill av nr. 103 regulerer spillene som Norsk Tipping i dag opererer, unntatt Extra-spillet som blir regulert av lotteriloven. Lov om pengespill ble sist endret i ) Lov om veddemål ved totalisator av nr. 3 regulerer totalisatorspillene som Norsk Rikstoto opererer. Loven ble sist endret i I tillegg reguleres pengespill i Norge av en rekke forskrifter og retningslinjer fra Kulturdepartementet og Landsbruksog matdepartementet. 1.3 Strukturelle endringer av pengespill i Norge I Norge har det funnet sted betydelige endringer i pengespillreguleringen de siste årene, særlig det som gjelder gevinstautomater. I 2006 ble seddelinntak forbudt, og i 2007 ble de eksisterende automatene (bortsett fra bingoautomater) forbudt (Hansen, 2012). I 2007 fikk Norsk Tipping monopol på å drive spillterminaler (Multix) i Norge. Utplasseringen av disse startet i hovedsak i I siste kvartal i 2013 var det utplassert Multix-terminaler i Norge. Disse har maksimalbeløpsgrenser (per dag og per måned) for tap. I tillegg må alle spillere ha spillkort og alle gevinster går direkte inn på konto. I 2010 ble bingoautomatene fjernet og ble fra 2011 erstattet med Belago-terminaler operert av Norsk Tipping. En endring i det norske spillmarkedet er at Norsk Tipping lanserte nye spill på internett i januar Dette omfatter blant annet kasinospill og bingo. 1.4 Brutto omsetting for pengespill i Norge Etter at automatforbudet ble innført i 2007 sank bruttoomsettingen for pengespill i Norge drastisk. De siste årene, fra 2008 til 2013, har omsettingen steget årlig (dog ikke justert for endring i kroneverdien). Bruttoomsettingen for ulike pengespill i Norge i perioden 2005 til 2013 er vist i tabell 1.1 (det bemerkes at tallene i tabell 1.1 ikke viser spill hos utenlandske spillaktører/selskap). 10

11 Tabell 1.1 Bruttoomsetting for pengespill i Norge for perioden 2005 til 2013 (tall i millioner kroner) 1 Spill Norsk tipping (unntatt Extra og Multix) Extra Norsk Tipping - Multix Gevinstautomater Entreprenørbingo Norsk Tipping Belago i bingohaller Norsk Rikstotot Bingo uten entreprenør Landslotteri Lokale/regionale lotteri Spill på skip Tivoli.no/SMS jackpot 14 Total bruttoomsetning Basert på rapporter utgitt av Lotteri- og stiftelsestilsynet; for 2013 er tall for bingo, lotterier og spill på skip foreløpige 2 Gevinstautomater som ble forbudt i Dataspill Dataspill er for de fleste, i likhet med pengespill, en rekreasjonsaktivitet. Dataspill kan forstås som ulike typer elektroniske spill (der pengegevinster eller andre materielle gevinster normalt ikke inngår) som spilles på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett eller på ulike spillkonsoller som PlayStation, XBox, PlayStation Vita, Wii, Nintendo DS og liknende. Undersøkelser viser at svært mange unge i Norge spiller dataspill regelmessig (Mentzoni et al., 2011). Dessverre ser noen ut til å få en ukontrollert trang til å spille. Disse kan betraktes som dataspillavhengige. En definisjon på dataspillavhengighet er: Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill som resulterer i sosiale og/eller emosjonelle problemer: Til tross for disse problemene er personen ute av stand til å kontrollere sin overdrevne bruk (Lemmens, Valkenburg, & Peter, 2009). Sammenliknet med pengespillproblem har det til nå vært forholdsvis lite fokus på problemer som følge av overdrevet dataspilling. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. I den femte og siste utgaven av diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen ble kriterier for Internet Gaming Disorder nylig presentert (American Psychiatric Association, 2013). I Kulturdepartementets (2012) Handlingsplan mot spillproblemer ( ) omtales også dataspillproblematikk samt tiltak mot dette. Til tross for at fokuset på dataspillavhengighet er av relativt nyere dato, har Hjelplinjen for spilleavhengige over flere år tatt imot henvendelser og gitt råd i forbindelse med dataspillproblemer. 11

12 KAPITTEL 2. METODE 2.1 Bakgrunn for prosjektet I desember 2012 annonserte Lotteri- og stiftelsestilsynet en anbudskonkurranse knyttet til gjennomføring av en undersøkelse om spilleatferd og spilleproblem pengespill i Norge I henhold til konkurransegrunnlaget ble det bestilt en rapport, ferdigstilt første kvartal Undersøkelsen skulle gjennomføres i et representativt utvalg av befolkningen i Norge, med svar fra minst personer i alderen 16 til 74 år. Datainnsamlingen burde skje postalt, med eventuell mulighet for å svare på internett. Utvalget måtte trekkes fra det sentrale Folkeregisteret. Undersøkelsen skulle omfatte spilleatferd og problemspilling på pengespillområdet. Blant annet skulle undersøkelsen fange opp bruk av ny teknologi og spill på sosiale medier, og måtte videre inkludere spill i gråsone der det finnes element av pengeinnsats og gevinster. Det var også viktig å undersøke om deltakelse i ulike typer spill påvirket spilleatferd og spilleproblem ulikt. Videre var det ønskelig å belyse andre faktorer som kan influere på pengespillproblem, blant annet markedsføring, samt virkemidler spilleren selv kan ta i bruk for å regulere egen spilleatferd. Det var også en målsetting å undersøke om det er særskilte grupper i befolkningen som lettere kan utvikle spilleproblem. Resultatene fra undersøkelsen skulle sammenliknes med tilsvarende undersøkelser fra utlandet. Instrumentet for å kartlegge omfanget av spilleproblem skulle være internasjonalt anerkjent. Rapporten måtte inneholde analyser av mulige feilkilder knyttet til representativitet. Et problem som synes økende i befolkningen er dataspillavhengighet. Det ble derfor lagt inn spørsmål om dette i undersøkelsen. Vi ønsket også, som for pengespillproblem, å avdekke faktorer (som kjønn, alder etc.) som var relatert til dataspillavhengighet. Vi sendte innenfor fristen et anbud med tanke på gjennomføring av undersøkelsen og fikk tidlig våren 2013, etter en anbudskonkurranse med andre aktører, tilbud om å gjennomføre undersøkelsen. 2.2 Prosedyre Vi utformet en prosjektskisse og et tilhørende spørreskjema. Sistnevnte ble revidert på basis av innspill fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Vi søkte regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, helseregion vest, om tillatelse til å gjennomføre prosjektet. Denne tillatelsen mottok vi våren 2013 (nr. 2013/120). Videre søkte vi rettsavdelingen i skattedirektoratet om tillatelse til å trekke et rent tilfeldig utvalg (ikke stratifisert) bestående av personer i alderen år fra Folkeregisteret. Tillatelsen ble gitt og uttrekket ble gjort 29. juli EVRY A/S foretok selve uttrekket. Et økende problem i spørreundersøkelser er synkende svarprosent (Morton, Bandara, Robinson, & Carr, 2012). På basis av en litteraturgjennomgang la vi derfor forholdene best mulig til rette for å oppnå så høy svarprosent som mulig. En metaanalyse viste at bruk av unike løpenumre/koder på spørreskjemaene, bruk av belønning, utsendelse av varselsbrev og påminnelser med spørreskjema, universitetstilknytning til undersøkelsen, understreking av konfidensialitet og kort skjema alle er assosiert med økt svarprosent (Edwards et al., 2009). Vi utstyrte derfor hvert skjema tydelig med et unikt løpenummer, annonserte trekning av gavekort hvert pålydende kr 500 blant dem som svarte, sendte ut varselbrev i forkant av spørreskjemautsendelsen, sendte inntil to påminnelser, alle med nytt spørreskjema, og viste universitetstilknytning via logo på brev og skjema samt i informasjonsskrivet (se appendix). I sistnevnte beskrev vi tydelig hvordan konfidensialiteten ville bli ivaretatt og hvordan opplysningene ville bli oppbevart. Vi bestrebet oss på å lage spørreskjemaet så kort som mulig, og endte totalt opp med en lengde på 5 sider. Bruken av belønning som gavekort har i tidligere norske studier vist seg å øke deltakelsen fra grupper som tradisjonelt har vært underrepresentert i spørreundersøkelser (Olsen, Abelsen, & Olsen, 2012). 12

13 Spørreskjema trykket i andre farger enn sort har vist seg å resultere i høyere svarprosent enn skjema trykket i sort (Edwards et al., 2002) og vi valgte i tråd med dette å trykke skjemaet med mørk grønn skrift. I utlysningen ble det vektlagt at respondentene burde ha mulighet til å svare også på internett. En nylig metaanalyse (Medway & Fulton, 2012) viste imidlertid at å gi potensielle respondenter på en papirbasert spørreskjemaundersøkelse mulighet til også å svare på internett faktisk gir lavere svarprosent enn om de kun får anledning til å svare på papir noe som ble forklart med at å svare på internett innebærer avbrytelse av den pågående handlingssekvensen de er i gang med når de mottar/åpner invitasjon via vanlig post, vansker med å velge og redusert motivasjon for deltakelse dersom webløsningen ikke fungerer godt teknisk. Imidlertid er personer blitt mer vant til å bruke internett enn det som var tilfelle da mange av studiene metaanalysen var basert på ble publisert. Dessuten er internettilgangen i Norge blant de høyeste i verden. Vi bestemte oss derfor, i samråd med Lotteriog stiftelsestilsynet, å tilby en webløsning i tillegg til papirskjemaet. Av de i utvalget ble likevel tilfeldig trukket til kun å få mulighet til å svare på papir slik at vi med en eksperimentell undersøkelsesmetode kunne avgjøre hvorvidt det er hensiktsmessig å tilby internettløsninger som et supplement ved papirbaserte spørreskjemaundersøkelser. Varselbrevet ble sendt med B-post mandag den 12. august 2013, mens hovedutsendelsen med spørreskjema, informasjonsskriv og ferdig frankert svarkonvolutt ble sendt med B-post fredag den 16. august. Første purring (inkludert nytt spørreskjema, informasjonsskriv, ferdig frankert svarkonvolutt og påminnelsesskriv) ble sendt med B-post mandag den 16. september. Andre purring (inkludert nytt spørreskjema, informasjonsskriv, ferdig frankert svarkonvolutt og påminnelsesskriv) ble sendt med B-post mandag den 14. oktober. For å få nok tid til statistiske analyser, utskriving og produksjon av rapporten ble registrering av svar avsluttet den 10. desember Svar og svarprosent Hvert skjema var merket ved et unikt løpenummer for hver runde (hovedutsending og påminnelsene). Antall valide svar for hver runde ble i tråd med dette registrert i forhold til løpenummeret. Valide svar var definert som svar som inneholdt informasjon om respondentene hadde deltatt eller ikke i pengespill i løpet av de siste 12 månedene. I alt mottok vi valide svar etter hovedutsendelsen, valide svar etter første påminnelse og 747 valide svar etter siste påminnelse. Samlet antall svar var således Av disse hadde svart på papir mens 563 hadde svart på internett. Av bruttoutvalget på fikk vi utsendelser fra 845 personer i retur på grunn av uriktig adresse. Videre fikk vi fra pårørende melding om at tre var døde, 10 var i utlandet, tre forstod ikke norsk og 15 var for syke til å svare (somatisk lidelse, psykisk utviklingshemming etc.). Justert bruttoutvalg var således Ut fra dette ble svarprosenten 43.6%. 2.4 Manglende respons på spørsmål Selv om det var valide svar var det noe manglende respons på visse spørsmål. For dem som deltok i pengespill (n = 6 034) hadde komplette svar på alle de ni leddene på Canadian Problem Gambling Index, 71 hadde svar på minst ett ledd men ikke alle, mens 29 ikke hadde svart på noen ledd. Som en konservativ tilnærming ble manglende data for de 71 som hadde svart på minst ett ledd erstattet med verdien 0 (laveste skåre). I alt kunne en sumskåre for Canadian Problem Gambling Index således kalkuleres for 6005 personer. Totalt ble manglende svar erstattet med verdien 0 for i alt 1.18% av dem som fikk beregnet en totalskåre på Canadian Problem Gambling Index. Problematisk dataspillavhengighet ble målt med Game Addiction Scale for Adolescents (GASA). I alt respondenter svarte på om de hadde spilt dataspill, hvorav i alt svarte bekreftende. Av disse hadde svart på alle de 7 leddene i GASA, 35 hadde svart på minst ett ledd men ikke alle, og syv hadde ikke svart på noen av leddene. Som en konservativ tilnærming fikk alle 35 de manglende svarene erstattet med verdien 1, som er laveste skåre. Totalt ble manglende svar erstattet med verdien 1 for i alt 13

14 1.15% av dem som fikk beregnet en totalskåre på GASA. For de resterende spørsmål/skalaer ble ingen erstatning gjort ved manglende svar. I appendix vises hvor mange valide svar som ble registrert for hver variabel i datasettet. 2.5 Vekting Befolkningsstudier viser at menn og yngre som regel er underrepresentert i utvalg fra den allmenne befolkningen, på grunn av lavere responsrate hos disse (Pallesen, Sivertsen, Nordhus, & Bjorvatn, 2014). For å justere resultatene med tanke på avvik mellom befolkningssammensetningen og utvalget tok vi utgangspunkt i befolkningssammensetningen per i aldersgruppen år. Vi lagde aldersklasser med en bredde på 5 år (4 for den siste alderskategorien; år) og beregnet hvor mange svar en skulle ha i hver gruppe (ut fra valide svar) basert på befolkningssammensetningen. På basis av avvikene mellom befolkningssammensetningen og utvalget lagde vi så vekter som vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Befolkningsandel i alderen år, forventede svar, mottatte svar og vekter for aldersgrupper og kjønn Gruppe Prosent av befolkningsandelen år Forventede svar Mottatte svar Vekt Menn år 4.57 % Menn år 4.65 % Menn år 4.59 % Menn år 4.62 % Menn år 4.94 % Menn år 5.21 % Menn år 4.90 % Menn år 4.46 % Menn år 4.15 % Menn år 3.86 % Menn år 3.28 % Menn år 1.72 % Kvinner år 4.28 % Kvinner år 4.49 % Kvinner år 4.39 % Kvinner år 4.35 % Kvinner år 4.65 % Kvinner år 4.93 % Kvinner år 4.60 % Kvinner år 4.25 % Kvinner år 4.06 % Kvinner år 3.79 % Kvinner år 3.35 % Kvinner år 1.91 %

15 Som det framgår av tabell 2.1 var menn år underrepresentert mens menn år var overrepresentert i det endelige utvalget (nettoutvalget). Kvinner år var underrepresentert, mens kvinner år var overrepresentert. For å kompensere (etterstratifisering) for dette ble dataene vektet i henhold til forskjellen mellom befolkningssammensetningen per og sammensetningen av nettoutvalget. Vi lagde også en oversikt over befolkningsandelen i de ulike fylkene i Norge i alderen år. Ut fra dette ble det beregnet antall forventede svar per fylke. Basert på antallet mottatte svar (vektet for kjønn og alder) ble det så laget vekter for hvert enkelt fylke. Dette er vist i tabell 2.2. Tabell 2.2. Befolkningsandel i alderen år fordelt på fylker, forventede svar, mottatte svar og vekter for fylke Fylke Prosent av befolkningsandelen år Forventede svar Mottatte svar Vekt Østfold 5.58% Akershus 11.07% Oslo 12.89% Hedmark 3.82% Oppland 3.70% Buskerud 5.33% Vestfold 4.72% Telemark 3.39% Aust-Agder 2.22% Vest-Agder 3.44% Rogaland 8.83% Hordaland 9.79% Sogn- og Fjordane 2.09% Møre- og Romsdal 5.05% Sør-Trøndelag 6.05% Nord-Trøndelag 2.61% Nordland 4.72% Troms 3.21% Finnmark 1.49%

16 Som det fremgår av tabellen er det svært små avvik mellom forventede svar og mottatte svar for hver fylke. Telemark og Finnmark var sterkest underrepresentert, mens Nord- og Sør-Trøndelag samt Troms var sterkest overrepresentert. Selv om vektene for hvert fylke var små ble de likevel brukt som en korrigeringsfaktor (etterstratifisering) for å kompensere for forskjellen mellom befolkningssammensetningen per fylke og mottatte svar fra hvert fylke. Vektene ble brukt i analysene slik at svarene fra grupper som var underrepresentert (alle vektene vil da være høyere enn 1.00) fikk større innvirkning på resultater og beregninger enn grupper som var proporsjonalt representert (vekt 1.00). Alle grupper som var overrepresentert (alle vektene vil da være mindre enn 1.00) fikk mindre innvirkning på resultater og beregninger enn grupper som var proporsjonalt representert (vekt 1.00). Om en gruppe for eksempel hadde en vekt på 1.5 ble svarene fra denne gruppen telt 1.5 ganger i analysene sammenliknet med svarene fra en proporsjonalt representert gruppe. 2.6 Instrumenter/spørsmål Bakgrunn. Spørsmål om bakgrunn omfattet kjønn, alder, sivilstatus (samboer/gift vs. enslig/separert/ skilt/enke/enkemann), antall hjemmeboende barn en har omsorgsansvar for (0-5 eller flere), høyeste fullførte utdanning (fra ikke avsluttet grunnskole til PhD), personlig inntekt før skatt siste år i trinn på (fra til eller mer), yrkesstatus (heltidsansatt, deltidsansatt, arbeidsledig, student, hjemmeværende, uføretrygdet/attføring, på avklaringspenger, pensjonist), samt fødested (Norge, land i Norden utenfor Norge, land i Europa utenfor Norden, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Sør- eller Mellom-Amerika og Oceania). Deltakelse i pengespill. Dette spørsmålet inneholdt en definisjon av pengespill og spørsmål om man hadde deltatt i pengespill de siste 12 måneder (ja vs. nei). The Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ). EGAQ består av fire subskaler, hvorav en ble inkludert i spørsmålsbatteriet. Den inkluderte subskalaen tapper informasjon om i hvilken grad en opplever at ens atferd og holdninger til pengespill blir påvirket av reklame. Subskalaen har totalt fem ledd. Hvert ledd skåres på en skala fra 1 (veldig uenig) til 4 (veldig enig). To av leddene skal snus. Vi la også til fire ledd konstruert spesifikt for denne undersøkelsen. En totalskåre lages ved å summere skåren fra hvert ledd. Jo høyere skåre jo mer positiv holdning til pengespill og mer intens spilleatferd angis reklamen å ha forårsaket (Derevensky, Gupta, & Messerlian, 2007). Et eksempel på et ledd er Reklame for pengespill gjør at jeg spiller med høyere risiko (bruker mer penger). Kun de som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare spørsmålene om innvirkning fra pengespillreklame. Cronbachs alfa var.76 (n = 5 765). Cronbachs alfa regnes som et mål på indre konsistens. Desto mer konsistent besvart (de som svarer lavt på ett ledd tenderer til å svare relativt lavt på de andre leddene; de som svarer relativt høyt på ett ledd tenderer å svare relativt høyt på de andre leddene) en skala er desto høyere blir Cronbachs alfa. Som en tommelfingerregel regnes alfa over 0.80 som høy/ akseptabel, men for skalaer med få ledd (f.eks. 4-6) vil noe lavere alfa-verdier også betraktes som akseptable. Canadian Problem Gambling Index (CPGI). CPGI, som ble brukt for å kartlegge omfanget av problemer knyttet til pengespill, består i alt av ni ledd. Fem av disse måler problematisk pengespillatferd (f.eks.: Har du satset mer enn du egentlig hadde råd til å tape? ) mens fire ledd måler negative konsekvenser av pengespilldeltakelse (f.eks.: Har ditt pengespill forårsaket økonomiske problemer for deg selv og din husstand? ). Hvert ledd skåres på en skala fra 0 (aldri) til 3 (alltid). Totalskåren varierer således mellom 0 og 27. Cronbach s alfa for CPGI var.90 (n = 6 005) i denne undersøkelsen. Basert på totalskåren deles spillerne inn i fire grupper: 1) ikke pengespillproblemer (totalskåre = 0), 2) lavrisikospiller (totalskåre = 1-2), 3) moderat risikospiller (totalskåre = 3-7) og 4) problemspiller (totalskåre = 8-27) (Ferris & Wynne, 2001). Kun dem som hadde deltatt i pengespill siste 16

17 12 måneder ble bedt om å besvare denne skalaen. Deltakelse i og problemopplevelse knyttet til ulike typer spill. Basert på en gjennomgang av ulike typer pengespill tilgjengelig i Norge, validert og justert av Hjelpelinjen for spilleavhengige og Lotteri- og stiftelsestilsynet, ble det utarbeidet en liste over aktuelle spill: a. Skrapelodd ikke på internett, b. Skrapelodd på internett, c. Bingo i et bingolokale, d. Databingo i bingolokalet, e. Belagospill, f. Bingo på internett, g. Spilleautomater (Multix), h. Pengespill på båt/ferge i rute mellom Norge og utlandet, i. Poker på internett, j. Spilleautomater/kasinospill på internett, k. Spill på hester, l. Odds/liveodds hos Norsk Tipping, m. Odds/ liveodds hos andre enn Norsk Tipping, n. Tipping, o. Tallspill, p. Private pengespill, q. Ferdighetsspill med pengeinnsats, r. Andre spill; hvilke?). For hvert spill skulle respondenten angi om og hvor mye penger en hadde spilt for på hvert spill de siste 12 månedene ved å krysse for ett av seks svaralternativer (ingen/ikke spilt, kr, kr, kr, kr og mer enn kr). I tillegg ble respondentene bedt om å krysse av for hvert spill der de hadde problemer med å kontrollere eller begrense spillingen. Kun de som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Strukturelle reguleringsmekanismer. Med strukturelle mekanismer i pengespill menes situasjonelle faktorer i spillesituasjonen (f.eks. tilstedeværelse av musikk) eller egenskaper ved selve spillet/ spillemaskinen (f.eks. tid fra pengeinnsats til utfallet er klart) som kan påvirke spilleatferden (Mentzoni, 2013). For å kartlegge holdninger til aktuelle og potensielle strukturelle reguleringsmekanismer for pengespill ble det tatt utgangspunkt i eksisterende strukturelle reguleringsmekanismer (f.eks. At gevinster går direkte inn min på konto og ikke er direkte tilgjengelige for spill ) (Mentzoni, 2013) og en nylig publisert survey om holdninger til potensielle reguleringsmekanismer ( At jeg kan gi beskjed til spillet om å stenge meg ute for en bestemt periode ) (Gainsbury, Parke, & Suhonen, 2013). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad 10 ulike reguleringsmekanismer hjelper eller ville hjulpet med å regulere pengespillforbruket. Hvert ledd ble besvart med en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Totalskåren ble kalkulert ved å summere alle leddene, for så å dele summen på 10. Totalskåren varierte dermed mellom 1 og 5. Høyere skåre innebærer mer positive holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer for pengespill. Kun dem som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Cronbach s alfa for skalaen var.97 (n = 5 656) i denne undersøkelsen. Pengespillplattformer. Pengespill spilles i økende grad på internett (Cotte & Latour, 2009). Siden internettilgangen i Norge er svært god (95% av husstander i Norge har internettilgang og Norge er rangert som land nr. 3 i verden med tanke på slik tilgang i følge the International Telecommunication Union) og ettersom nye måter å knytte seg til internett på stadig ser dagens lys (nettbrett og smarttelefon) spurte vi hvor ofte respondentene hadde spilt pengespill på internett via: a. stasjonær datamaskin, b. bærbar datamaskin, c. nettbrett og d. mobiltelefon. Svaralternativene var: aldri, sjeldnere enn en gang per måned, omtrent månedlig, omtrent ukentlig og omtrent daglig. Kun de som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Årsak til deltakelse i pengespill. For å kartlegge hvorfor respondentene deltok i pengespill ble en rekke mulige motiver, blant annet målt i tidligere norske studier (Bakken & Weggerberg, 2008), listet opp. Respondentene ble instruert i å krysse av for de motivene som var relevante for dem. Det var mulig å krysse av for flere motiv. De ulike motivene var: For spenning, for å teste egne ferdigheter, for å glemme problemer, for å få en rusfølelse, for moro, for å forbedre økonomien, for å støtte en god sak, sosialt, for å vinne, for å ta igjen tidligere tap, vet ikke og annet (her kunne spillerne nærmere spesifisere hva). Kun de som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare disse spørsmålene. 17

18 Eksponering for pengespillreklame. For å kartlegge eksponering for og kilder til reklame for pengespill ble respondentene bedt om å ta stilling til hvor ofte de i løpet av de siste 12 månedene hadde sett reklame for pengespill på/i: a. TV, b. internett, c. aviser og d. butikker. Svaralternativene var aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke og 3 dager per uke eller oftere. Alle ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Andre spill. Tre spørsmål om andre spill ble stilt. Disse var: 1) Hvor ofte spiller du spill via sosiale medier, som Facebook? og 2) Hvor ofte har du kjøpt Facebook-kreditter eller andre virtuelle penger som du kan bruke i spill? Svaralternativene på disse to spørsmålene var aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke, og 3 dager per uke eller oftere. Det tredje spørsmålet i denne kategorien lød Dersom du har vunnet virtuelle penger eller kreditter (credits) i spill, på hvilken måte har du brukt dem? På dette spørsmålet var svaralternativene til å spille for, til å kjøpe noe i spill, gi bort til venner, selge til andre for virkelige penger, annet; hva? og har ikke vunnet virtuelle penger/kreditter. Alle ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Game Addiction Scale for Adolescents (GASA). GASA består av syv påstander om dataspill, der respondenten på en skala fra 1 (aldri) til 5 (veldig ofte) skal ta stilling til påstander som gjelder problematisk dataspilling. Jo høyere skåre desto høyere grad av problemer. Totalskåren varierer mellom 7 og 35. For å kategorisere personer som problemspillere er det foreslått en cut-off på minst 3 ( av og til ) på minst fire av de syv leddene, mens dataspillavhengighet som regel blir definert som å skåre minst 3 på alle de syv leddene (Lemmens et al., 2009). Cronbach s alfa for GASA var.83 (n = 3 035) i denne undersøkelsen. Kun de som hadde spilt dataspill siste seks måneder ble bedt om å besvare denne skalaen. Spitzer, & Williams, 2002; Takata & Sakata, 2004; Thorndike, Hagen, & Kemper, 1952). De fleste av disse er lange og omfattende og ble derfor vurdert som uegnet i denne undersøkelsen. Felles for de fleste skalaer på dette feltet er at de tapper informasjon om relativt vanlige somatiske og psykiske symptomer som søvnvansker, gastrointestinale symptomer, smerte, depresjon, angst, tretthet/søvnighet, angst, hjertebank og liknende. Med dette som utgangspunkt konstruerte vi en skala med 8 ledd (hodepine, vondt i nakke/rygg, mage-tarm plager, søvnproblemer, følt deg nedfor/trist, følt deg nervøs og urolig, følt deg trøtt eller søvnig på dagtid og hjertebank) der respondentene ble bedt om å ta stilling til hvor ofte de hadde opplevd disse symptomene de siste 2 månedene. Svaralternativene var: aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke, og 3 dager per uke eller oftere. Alle respondentene i undersøkelsen ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Cronbach s alfa for skalaen var.84 (n = 9 360) i denne undersøkelsen. Mini-International Personality Item Pool (MINI- IPIP). MINI-IPIP består av 20 ledd som måler de fem dimensjonene i femfaktormodellen for personlighet (nevrotisisme, ekstroversjon, intellekt, medmenneskelighet og planmessighet). Hver dimensjon blir målt med 4 ledd. Svarene angis langs en 5-punkts skala ( veldig feil, litt feil, verken feil eller riktig,, litt riktig, veldig riktig ) (Donnellan, Oswald, Baird, & Lucas, 2006). Skalaen ble ikke benyttet i analyser presentert i denne rapporten. Data basert på dette instrumentet er primært planlagt analysert som mulige forklaringsvariabler i en eventuell fremtidig oppfølgingsundersøkelse. 2.7 Beskrivelse av nettoutvalget Tabell 2.3 viser en (uvektet og vektet) oversikt over de demografiske variablene i nettoutvalget på i alt personer. Psykosomatiske symptomer. En rekke skalaer for psykosomatiske symptomer er utviklet (Eriksen, Ihlebaek, & Ursin, 1999; Hagquist, 2008; Kroenke, 18

19 Tabell 2.3 Beskrivelse/oversikt over de demografiske variablene samt deltakelse i penge- og dataspill i nettoutvalget (N= ) Variabel Antall (n) og % eller gjennomsnitt og standardavvik (uvektet) Antall (n) og % eller gjennomsnitt og standardavvik (vektet) Kjønn Kvinne Mann n = % n = % n = % n = % Alder 46.4 år (SD = 15.8) 43.1 år (SD = 16.1) Sivil status Samboer/gift Enslig/separert/skilt/enke/enkemann Antall hjemmeboende barn en har omsorgsansvar for Ingen 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn eller flere Høyeste fullførte utdanning Ikke avsluttet grunnskole Grunnskole Videregående skole (gymnas/yrkesskole) Faglig yrkesutdanning Universitet/høgskole (lavere grad; opptil 4 år) Universitet/høgskole (høyere grad; opptil 5-6 år) PhD/doktorgrad Personlig inntekt før skatt siste år eller mer Yrkesstatus (flere kryss var her mulig) Heltidsansatt Deltidsansatt Arbeidsledig Student Hjemmeværende Uføretrygdet/attføring På avklaringspenger Pensjonist Fødested Norge Land i Norden utenfor Norge Land i Europa utenfor Norden Afrika Asia Nord-Amerika Sør- eller Mellom-Amerika Oceania Deltatt pengespill siste året Ja Nei Deltatt dataspill siste 6 måneder Ja Nei n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = 6 0.1% n = % n = % n = % n = % 19 n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = % n = 6 0.1% n = % n = % n = % n = %

20 I tabellen finnes også en oversikt over andelen som i løpet av de siste 12 månedene har deltatt i pengespill og en oversikt over andelen som i løpet av de siste 6 måneder har deltatt i dataspill. 2.8 Statistiske analyser Statistiske analyser ble gjort med SPSS, versjon Disse er vektet i henhold til avviket mellom nettoutvalget og befolkningssammensetningen per når det gjelder kjønn, alder og fylke (etterstratifisering). Deskriptive analyser representerer beregning av aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik eller frekvenser (angitt i prosenter). I noen tilfeller er 95% konfidensintervall også beregnet. For å undersøke sammenhenger mellom pengespillproblemer og andre variabler er det benyttet kjikvadratanalyser (der de andre variablene er målt på nominelt nivå eller ordinalnivå). Der avhengig variabel er målt på ordinalt nivå ble Kruskal-Wallis eller Mann-Whitney U tester utført. Sistnevnte ikke-parametriske tester ble også brukt der forutsetningene for kjikvadratanalyser i noen tilfeller ikke var oppfylt (lavt antall forventede observasjoner per celle). Når avhengig variabel var målt på intervall- eller rationivå ble t-tester eller enveis-anova med post hoc tester benyttet. For å undersøke sammenhenger mellom penge- og dataspillproblemer og andre variabler ble også logistiske regresjonsanalyser utført. Her ble det justert for innvirkningen fra andre forklaringsvariabler. Når 95% konfidensintervall for odds ratio-verdien i disse analysene ikke inkluderer 1.00 anses sammenhengen som statistisk signifikant. 20

21 KAPITTEL 3. PENGESPILLPROBLEM 3.1 Måleinstrumenter Pengespillproblem måles ofte i spørreunder-søkelser med Canadian Problem Gambling Index (CPGI). Instrumentet består i alt av ni ledd som alle skåres på en skala fra 0 (aldri) til 3 (alltid). Basert på totalskåren grupperes respondentene i fire grupper: 1) ikke pengespillproblemer/ikke problemspillere (totalskåre = 0), 2) lavrisikospiller (totalskåre = 1-2), 3) moderat risikospiller (totalskåre = 3-7), og 4) problemspiller (totalskåre = 8-27) (Ferris & Wynne, 2001). Instrumentet ser internasjonalt ut til å være brukt i økende grad i prevalensstudier (Williams, Volberg, & Stevens, 2012). Vi valgte å bruke dette instrumentet i denne undersøkelsen fordi det er relativt kort, deler spillere inn i flere kategorier, har færre utdaterte spørsmål enn andre mål, har mer enn to svaralternativer per ledd (øker variansen og nyansering i svar) og fordi det også har vært benyttet i flere tidligere norske befolkningsundersøkelser (Kavli, 2007; Kavli & Berntsen, 2005; Kavli & Torvik, 2008; Pran & Ukkelberg, 2010). Et annet hyppig brukt instrument i slike undersøkelser er National Opinion Research Center DSM Screen for Gambling Problems (NODS). NODS består i alt av 34 ledd og måler pengespillproblemer siste år (17 spørsmål) og pengespillproblemer over hele livsløpet (17 spørsmål) (Gerstein et al., 1999). NODS bygger på diagnosekriteriene i 4. utgave av Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders (DSM-IV) (American Psychiatric Association, 1994). Totalskåren varierer mellom 0 og 10. Personer med skårer mellom 1 og 2 kategoriseres gjerne som risikospillere, de som skårer 3 eller 4 kategoriseres som problemspillere, mens de som skårer 5 eller høyere antas å lide av patologisk pengespillavhengighet. Tre tidligere norske befolkningsstudier av pengespillproblem har benyttet NODS (Bakken & Weggerberg, 2008; Lund & Nordlund, 2003; Øren & Bakken, 2007). South Oaks Gambling Screen (SOGS) har også vært benyttet i befolkningsundersøkelser. Det består av 20 spørsmål som besvares ja eller nei. En skåre på 5 eller mer (svart ja på minst 5 spørsmål) indikerer at personen sannsynlig er en patologisk spiller, mens poengsummer på 3 eller 4 gir betegnelsen problemspiller (Lesieur & Blume, 1987). SOGS er basert på tredje og reviderte utgave av Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders (DSM-II-R) (American Psychiatric Association, 1987). Skalaen har vært kritisert fordi den i for sterk grad vektlegger økonomiske problemer knyttet til deltakelse i pengespill og fordi den gir for mange falske positive (Dickerson, 2003; Vollberg & Boles, 1995). I utgangspunktet måler SOGS kun livstidsprevalens. En revidert versjon, SOGS-R, muliggjør imidlertid estimering av nåværende (siste 12 måneder) status (Abbott & Vollberg, 1996). En tidligere norsk befolkningsstudie av pengespillproblem var basert på SOGS-R (Lund & Nordlund, 2003). I en del intervju- og spørreskjemabaserte undersøkelser er det også stilt spørsmål direkte basert på kriteriene (i alt 10) for pengespillavhengighet i DSM-IV (American Psychiatric Association, 1994). 3.2 Tidligere norske befolkningsundersøkelser Flere tidligere norske befolkningsstudier på pengespillproblem har vært gjennomført. Disse er vist i tabell

22 Tabell 3.1 Oversikt over tidligere norske befolkningsstudier på pengespillproblem Forfatter Utvalg Svarprosent Instrumenter Nåværende prevalens (Götestam & Johansson, 2003) tilfeldige personer ble oppringt, hvorav over 18 år sa ja til å delta. Innsamling gjort i % når feil nummer eller telefon besvart av person under 18 ble trukket fra bruttoutvalget Spørsmål basert på de 10 kriteriene i DSM-IV Patologisk pengespillavhengighet: 0.15%, problemspilling: 0.45% (vektet ut fra alder, kjønn og fylke). (Lund & Nordlund, 2003) personer år trukket fra Folkeregisteret. Telefonintervju eller skjema. Innsamling gjort i % når personer utenfor målgruppen eller med feil adresse ble trukket fra NODS og SOGS-R NODS: risikospiller: 2.8%, problemspiller: 0.4%, patologisk pengespillavhengighet: 0.3%. SOGS-R: 1-2 poeng: 2.0%, problemspiller: 0.4%, patologisk spiller: 0.2% (vektet ut fra alder, kjønn, fødeland og landsdel). (Kavli & Berntsen, 2005) personer 15 år og eldre ble vervet til undersøkelsen via tilfeldig telefonutvalg de som sa ja fikk tilsendt skjema i posten. Innsamling gjort i % av de vervede svarte CPGI Lavrisikospiller: 11.4%, moderat risikospiller: 3.6%, problemspiller: 1.9% (vektet ut fra kjønn, alder og landsdel). (Kavli, 2007) tilfeldige 15 år eller eldre ble oppringt, 4604 ble vervet. Innsamling gjort i % av bruttoutvalget på deltok CPGI Lavrisikospiller: 10.6%, moderat risikospiller: 2.6%, problemspiller: 1.7% (vektet ut fra kjønn, alder og landsdel). (Øren & Bakken, 2007) personer år trukket fra Folkeregisteret. Innsamling gjort i % når de med feil adresse ble trukket fra NODS Risikospiller: 2.8%, problemspiller: 0.4% patologisk pengespillavhengighet: 0.3% (vektet ut fra alder, kjønn og fylke). (Kavli & Torvik, 2008) tilfeldige 15 år eller eldre ble oppringt, ble vervet. Innsamling gjort i % av bruttoutvalget på deltok CPGI Lavrisikospiller: 11.0%, moderat risikospiller: 2.3%, problemspiller: 1.3% (vektet ut fra kjønn, alder og landsdel). (Bakken & Weggerberg, 2008) personer år trukket fra Folkeregisteret. Innsamling gjort i % når de med feil adresse ble trukket fra NODS Risikospiller: 2.3%, problemspiller: 0.2% patologisk pengespillavhengighet: 0.6% (vektet ut fra alder, kjønn og fylke). (Pran & Ukkelberg, 2010) Tilfeldige 15 år eller eldre ble oppringt, ble vervet. Innsamling gjort i % av bruttoutvalget (de som ble forsøkt vervet) deltok CPGI Lavrisikospiller: 8.6%, moderat risikospiller: 2.3%, problemspiller: 2.1% (vektet ut fra kjønn, alder og landsdel). 22

23 Flere tendenser ser ut til å fremtre fra dette materialet. En tendens vist i tabell 3.1 er fallende svarprosenter. De to tidligst gjennomførte undersøkelsene (Götestam & Johansson, 2003; Lund & Nordlund, 2003) ble gjennomført i henholdsvis 1997 og 2002 og hadde begge akseptable svarprosenter (47.8% og 55.0%). Ingen senere undersøkelser har hatt svarprosenter over 40%, og den sist gjennomførte undersøkelsen hadde en svarprosent på 14% (Pran & Ukkelberg, 2010). Dessverre reflekterer disse tendensene utviklingen som ses internasjonalt når det gjelder deltakelse i spørreundersøkelser (Morton et al., 2012). Dette er bekymringsfylt da dette kan svekke generaliserbarheten av resultatene tilbake til populasjonen en ønsker å trekke slutninger om. Når det gjelder instrumentene, som til nå har vært benyttet for å kartlegge pengespillproblem i Norge har disse stort sett vært basert på NODS (Gerstein et al., 1999) og CPGI (Ferris & Wynne, 2001). Over tid ser det ut til å ha vært en viss reduksjon i andelen som sliter med pengespillproblem, særlig etter gevinstautomatforbudet som ble innført i Denne trenden er bekreftet i den eneste nasjonale longitudinelle studien som er gjort (Øren & Leistad, 2010), der personer som deltok i undersøkelsene av Øren og Bakken (2007) og Bakken og Weggerberg (2008) ble invitert til å delta i en oppfølgingsundersøkelse i Denne tendensen understøttes ytterligere av tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige, vist i figur 3.1, over antall mottatte henvendelser i forbindelse med pengespillproblemer i perioden Figur 3.1 Antall samtaler om pengespill registrert ved Hjelpelinjen for spilleavhengige i perioden Samtaler om pengespill Hjelpelinjen

24 3.3 Pengespilldeltakelse og pengespillproblemer i denne undersøkelsen I alt hadde bare 59.1% av respondentene i utvalget deltatt i pengespill i løpet av de siste 12 månedene. Dette er betydelig lavere enn andelen på 81% rapportert av Lund og Nordlund (2003), 70% rapportert av Øren og Bakken (2007) og 77% rapportert av Bakken og Weggerberg (2008). Dette kan bety at dagens pengespill i mindre grad appellerer til befolkningen sammenliknet med tidligere. En årsak kan være at store befolkningsgrupper, særlig yngre, bruker mer tid på dataspill nå enn tidligere. I alt var det flere menn enn kvinner som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder (tabell 3.2). Tabell 3.2. Deltakelse i pengespill siste 12 måneder brutt ned på kjønn Kjønn n Andel deltatt pengespill siste 12 måneder 1 Menn % Kvinner % 1 Forskjellen er statistisk signifikant (c 2 =54.2, df=1, p<.01, continuity correction). Brutt ned på aldersgrupper fant vi signifikante forskjeller når det gjaldt deltakelse i pengespill siste 12 måneder. Dette er vist i tabell 3.3. Tabell 3.3 Deltakelse pengespill siste 12 måneder fordelt på ulike aldersgrupper Aldersgruppe n Andel deltatt pengespill siste 12 måneder år % år % år % år % år % år % 1 Forskjellene er statistisk signifikante (c 2 =374.3, df=5, p<.01). 24

25 Det er særlig de yngste (16-25 år) som har lavere deltakelse i pengespill sammenliknet med de andre aldersgruppene. Det bør i denne forbindelse bemerkes at det i Norge er 18-års grense for deltakelse i pengespill. Tabell 3.4 viser spørsmålene i CPGI og fordelingen av svar. Tabell 3.4 Spørsmålene i CPGI og fordelingen av svar Hvor ofte i løpet av de siste 12 månedene.. n Aldri Noen ganger For det meste Alltid a. har du satset mer enn du egentlig hadde råd til å tape? % 4.1% 0.4% 0.1% b. har du følt behov for å spille for mer og mer penger for å oppnå ønsket spenningsnivå? % 10.9% 0.9% 0.4% c. har du gått tilbake en annen dag for å vinne tilbake pengene du har tapt? % 4.8% 0.6% 0.3% d. har du lånt penger eller solgt gjenstander for å skaffe penger til spill? % 0.7% 0.1% 0.2% e. har du følt at du kanskje har et problem med pengespill? % 2.1% 0.2% 0.4% f. har pengespill forårsaket helseproblemer for deg, inkludert stress og angst? % 1.2% 0.2% 0.2% g. har andre rundt deg kritisert spillingen din og fortalt deg at du har et spilleproblem, uavhengig av om du har opplevd dette som sant eller ei? % 2.2% 0.2% 0.2% h. har ditt pengespill forårsaket økonomiske problemer for deg selv eller din husholdning? % 1.1% 0.2% 0.3% i. har du hatt dårlig samvittighet i forbindelse med hvordan du spiller og hva som skjer når du spiller % 4.3% 0.3% 0.5% Som det framgår av tabellen er det en klar venstredreining i svarfordelingen (de fleste har svart på det eller de første svaralternativene) i svarfordelingen. Dette er vanlig når en bruker skalaer som måler patologi/ problemer i allmenne befolkningsutvalg. 25

26 For å undersøke forekomsten av pengespillproblemer ble spillerne delt inn i de følgende fire kategorier basert på skåren på CPGI: 1) ikke pengespillproblemer/ikkeproblemspiller (totalskåre = 0), 2) lavrisikospiller (totalskåre = 1-2), 3) moderat risikospiller (totalskåre = 3-7) og 4) problemspiller (totalskåre = 8-27). De som ikke deltok i pengespill ble kategorisert i gruppen ikke pengespillproblemer. Resultatene er vist i tabell 3.5. Tabell 3.5 Prevalens og 95% konfidensintervall for ulike pengespillkategorier i befolkningen Kategori n Prevalens (95% konfidensintervall) Ikke problemspiller/ikke spiller % ( ) Lavrisikospiller % ( ) Moderat risikospiller % ( ) Problemspiller % ( ) Som vist i tabellen er andelen som sliter med pengespillproblemer lavere nå, sammenliknet med estimatene fra tidligere norske undersøkelser som har benyttet CPGI (Kavli, 2007; Kavli & Berntsen, 2005; Kavli & Torvik, 2008; Pran & Ukkelberg, 2010). Når en tar utgangspunkt i populasjonen (personer bosatt i Norge i alderen år per 1. januar 2013), i alt personer, innebærer dette at kan betegnes som lavrisikospillere, kan karakteriseres som moderate risikospillere, mens er problemspillere. Det er således et betydelig antall personer som sliter med pengespillproblem. Når en tar i betraktning pårørende, venner, kolleger, og arbeidsgivere, som også ofte blir influert av problematikken, betyr dette at spilleproblemer er et problem av samfunnsmessig betydning. For å undersøke om endringen i pengespillproblemer er relatert til spesielle aldersgrupper sammenliknet vi aldersfordelingen til risiko- og problemspillere med tilsvarende fordelingen fra tidligere norske befolkningsundersøkelser (Kavli, 2007; Kavli & Berntsen, 2005; Kavli & Torvik, 2008; Pran & Ukkelberg, 2010). Sammenlikningen er vist i tabell 3.6. Tabell 3.6 Aldersfordelingen til moderate risiko- og problemspillere i denne og tidligere norske befolkningsundersøkelser basert på CPGI. Aldersgruppe (Kavli & Berntsen, 2005) (Kavli, 2007) (Kavli & Torvik, 2008) (Pran & Ukkelberg, 2010) (Pallesen, Hanss, Mentzoni, Molde & Morken, 2014) år 40.1% 24.3% 20.7% 26.3% 22.3% år 7.8% 12.6% 10.3% 13.2% 15.5% år 11.2% 15.4% 17.5% 9.4% 20.9% år 19.0% 16.6% 15.7% 19.6% 19.9% år 6.8% 9.7% 7.4% 11.3% 11.6% år 3.4% 12.5% 13.4% 8.3% 8.0% 70 år % 8.9% 15.0% 11.9% 1.7% Total 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 26

27 Ut fra sammenlikningen er den tydeligste endringen over tid en nedgang i andelen av de eldste (70 år +) som sliter med pengespillproblemer. Det ser også ut til å være en viss nedgang i andelen av de aller yngste som sliter med pengespillproblemer. Svarprosenten mellom de ulike undersøkelsene varierer imidlertid mye og dette tilsier at en således bør være varsom med å fortolke sammenlikningene vist i tabellen. 3.4 Pengespillproblemer og sammenhengen med demografiske variabler I tabell 3.7 vises sammenhengen mellom problemspillkategori og demografiske variabler. Tabell 3.7 Sammenhengen mellom problemspillkategori og demografiske variabler Moderat risikospiller Variabel n Signifikans Lavrisikospiller Problemspiller Kjønn Kvinne Menn (c 2 =140.9, df=3, p<.01) 5.8% 9.7% 1.1% 3.6% 0.4% 0.9% Alder år år år år år år (c 2 =50.4, df=15, p<.01) 8.3% 8.5% 7.8% 7.2% 7.9% 6.6% 3.3% 3.8% 2.3% 1.9% 1.2% 1.1% 0.8% 0.7% 0.7% 0.6% 0.5% 0.4% Sivil status Samboer/gift Enslig/separert/skilt/enke/enkemann (c 2 =43.2, df=3, p<.01) 7.7% 8.2% 1.7% 3.7% 0.5% 0.9% Hjemmeboende barn omsorgsansvar for Ingen eller flere (c 2 =6.1, df=6, p>.05) 7.6% 8.1% 7.5% 2.5% 1.9% 2.5% 0.7% 0.5% 0.4% Utdanning Opptil grunnskole Videregående skole Faglig yrkesutdanning Universitet/høgskole lavere grad Universitet/høgskole høyere grad; PhD Kruskal-Wallis, p< % 9.4% 10.4% 6.7% 3.7% 2.3% 3.2% 2.6% 2.5% 0.8% 1.2% 1.0% 0.7% 0.1% 0.4% Bruttoinntekt siste år eller mer (c 2 =36.7, df=9, p<.01) 8.1% 8.2% 6.6% 4.0% 2.9% 2.3% 1.5% 0.9% 0.9% 0.5% 0.3% 0.9% Yrkesstatus Heltidsansatt Deltidsansatt Student Hjemmeværende/pensjonist Arbeidsledig/ufør/attføring/avklaringspenger (c 2 =91.6, df=12, p<.01) 7.7% 7.6% 6.1% 6.2% 11.7% 2.3% 2.2% 2.8% 0.7% 4.3% 0.4% 0.1% 0.9% 0.6% 1.6% Fødested Norge Europa, Nord-Amerika, Oceania Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika Kruskal-Wallis, p<.01) 7.9% 6.9% 5.1% 2.1% 2.9% 7.0% 0.5% 1.8% 3.0% Deltatt dataspill siste 6 måneder Ja Nei (c 2 =46.2, df=3, p<.01) 9.3% 6.7% 3.2% 1.8% 0.8% 0.6% 27

28 Som vist er det en klar overhyppighet av pengespillproblem blant menn sammenliknet med kvinner. Dette er i overensstemmelse med en tidligere litteraturgjennomgang som viser at mannlig kjønn er en risikofaktor for pengespill-problem (Johansson, Grant, Kim, Odlaug, & Götestam, 2009) og med alle tidligere norske rapporter på feltet (Bakken & Weggerberg, 2008; Götestam & Johansson, 2003; Kavli, 2007; Kavli & Berntsen, 2005; Kavli & Torvik, 2008; Lund & Nordlund, 2003; Pran & Ukkelberg, 2010; Øren & Bakken, 2007). Pengespillproblem var videre mer utbredt blant yngre enn eldre i denne undersøkelsen. Dette er også i samsvar med den tidligere litteraturgjennomgangen (Johansson et al., 2009). Videre viste analysene at status som singel var assosiert med høyere risiko for pengespillproblemer enn å leve i et parforhold, noe som er i tråd med andre studier på feltet (Black, Shaw, McCormick, & Allen, 2012). Omsorgsansvar for hjemmeboende barn var imidlertid ikke relatert til pengespillproblem i denne undersøkelsen. De ulike indikatorene på sosioøkonomisk status, som utdanning, inntekt og yrkesstatus var alle relatert til pengespillproblem i den forstand at risikoen var høyest for dem med lav utdannelse, lav inntekt og med status som arbeidsledig/ufør/på attføring eller på avklaringspenger sammenliknet med de andre kategoriene på disse tre variablene. Dette er helt i tråd med tidligere funn på feltet (Castren et al., 2013; Myrseth, Pallesen, Molde, Johnsen, & Lorvik, 2009; Tavares et al., 2010). Fødested utenfor Norge, særlig land fra andre kontinent enn Europa, Nord-Amerika og Oceania, var assosiert med høye prevalenser av pengespillproblem. Dette funnet er i tråd med andre studier som viser at etniske minoriteter har høyere nivå av pengespillproblem enn den etniske majoriteten (Alegria et al., 2009; Clarke et al., 2006). Analysene av resultatene viste også at deltakelse i dataspill var positivt relatert til pengespillproblem. Analysene i tabell 3.7 er alle bivariate, således er det ikke kontrollert/justert for overlappet mellom de ulike demografiske variablene med tanke på sammenhengen med pengespillproblem. Vi gjennomførte derfor en analyse der vi slo sammen dem uten spilleproblemer og lavrisikospillere (kodet 0 ) i en gruppe og de moderate risikospillerne og problemspillerne (kodet 1 ) i en annen gruppe. Vi gjennomførte deretter en logistisk regresjonsanalyse der alle de demografiske variablene ble inkludert samtidig i analysen. Tabell 3.8 viser de justerte resultater, der alle forklaringsvariablene (uavhengige variabler) er justert for hverandre. 28

29 Tabell 3.8 Resultater fra justert logistisk regresjonsanalyse som viser oddsen for å være moderat risikospiller / problemspiller ut fra ulike forklaringsvariabler (n = 8 939). Forklaringsvariabel Kjønn Kvinne 1 Mann Alder år år år år år år 1 Sivil status Samboer/gift 1 Enslig/separert/skilt/enke/enkemann Hjemmeboende barn omsorgsansvar for Ingen eller flere Utdanning Opptil grunnskole Videregående skole Faglig yrkesutdanning Universitet/høgskole lavere grad Universitet/høgskole høyere grad; PhD 1 Bruttoinntekt siste år eller mer Yrkesstatus Heltidsansatt 1 Deltidsansatt Student Hjemmeværende/pensjonist Arbeidsledig/ufør/attføring/avklaringspenger Fødested Norge 1 Europa, Nord-Amerika, Oceania Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika Deltatt dataspill siste 6 måneder Ja 1 Nei 1 Utgjør kontrastgruppen (OR = 1.00) Odds ratio 95% konfidensintervall for odds ratio

30 Resultatene vises i form av odds ratio, som viser hvor mye større sannsynlighet det er for å skåre 3 eller mer på CPGI ved gitte nivåer på forklaringsvariablene sammenliknet med kontrastgruppen der oddsen er satt til En odds ratio på 2.0 vil for eksempel bety at sannsynligheten for å skåre 3 eller mer på CPGI er dobbel så stor for dem som har det gitte nivået på forklaringsvariabelen, sammenliknet med kontrastgruppen på samme variabel. Dersom konfidensintervallet for odds ratioen ikke inkluderer 1.00 er sammenhengen signifikant. Ut fra de justerte analysene sees at kjønn er en signifikant risikofaktor, menn har mer enn 3 ganger større sannsynlighet for å være moderat risikospiller/ problemspiller sammenliknet med kvinner. Alder var urelatert til å være moderat risikospiller/problemspiller. Status som enslig/separert/skilt/enke/enkemann gav omtrent 1.8 ganger større sannsynlighet for å være moderat risikospiller/problemspiller sammenliknet med status som samboer/gift. Dette er i tråd med studier som viser at å leve i parforhold generelt er assosiert med bedre helse enn å leve utenfor et parforhold (Simon, 2002). Omsorgsansvar for barn var urelatert til status som moderat risikospiller/ problemspiller. Utdanning, derimot, var klart relatert til status som moderat risikospiller/problemspiller. Sammenliknet med kontrastgruppen, universitets/ høgskoleutdannelse høyere grad/phd, hadde alle andre utdanningsgrupper mellom 2.3 og 3.6 ganger høyere risiko for å være moderat risikospiller/problemspiller. Inntekt så ut til å spille en mindre rolle, idet denne variabelen ikke var relatert til status som moderat risikospiller/problemspiller. Når det gjaldt yrkesstatus viste analysene at det kun var en gruppe, arbeidsledig/ ufør/attføring/avklaringspenger, som hadde signifikant høyere sannsynlighet (nesten dobbel) for å være moderat risikospiller/problemspiller sammenliknet med kontrastgruppen, heltidsansatte. Fødested var en signifikant risikofaktor for å være moderat risikospiller/problemspiller. Sammenliknet med kontrastgruppen (født i Norge) hadde personer som var født andre steder i Europa enn Norge, eller i Nord-Amerika eller Oceania omtrent 1.8 ganger høyere sannsynlighet for å være moderat risikospiller/ problemspiller. Den tilsvarende sannsynligheten for dem som var født i Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika var omtrent 3.3. Dette er i tråd med en befolkningsundersøkelse fra Sverige (Statens folkhälsoinstitut, 2010). Deltakelse i dataspill siste 6 måneder var i de justerte analysene urelatert til sannsynligheten for å være moderat risikospiller/ problemspiller. Samlet viser analysene at det er tradisjonelt svake grupper i samfunnet (enslige, lavt utdannede, personer utenfor arbeidslivet og/eller med fødested utenfor Norge) som utgjør risikogruppene med tanke på pengespillvansker. Disse funnene er i utgangspunktet ikke overraskende, dog peker de på to sentrale momenter i debatten om pengespill; om det er riktig at svake grupper i samfunnet skal finansiere kultur- og idrettsliv (som mye av pengespilloverskuddet brukes til) og hva som kan/bør gjøres for å forebygge og behandle pengespillproblemer i de ovennevnte sårbare gruppene. 3.6 Pengespillproblemer i Norge sammenliknet med studier fra andre land En nylig publisert metaanalyse estimerte prevalenser for pengespillproblemer i en rekke ulike land. En utfordring som forfatterne av metaanalysen stod overfor var å sammenlikne estimater fra studier som hadde brukt ulike måleinstrumenter og med ulike metoder. For studier basert på CPGI (med grenseverdi CPGI skåre 3 eller mer) ble prevalensen multiplisert med 0.58 (omregningsfaktor til standardisert problemspillingsprevalens). For studier basert på selvutfylte skjema var det ingen justeringsfaktor. Studier basert på telefonintervju gir typisk underestimat. For disse ble en korrigeringsfaktor på 1.59 brukt. For studier der det ble brukt prosedyrer 30

31 for å korrigere for lav deltakelse av høyrisikogrupper og der responsraten var under 45% ble estimert standardisert problemspillingsprevalens beregnet ved å multiplisere prevalenstallene med For denne undersøkelsen vil således den standardiserte problemspillingsprevalensen bli vektet prevalens av utvalget som skårer 3 eller høyere på CPGI x 0.58 (justeringsfaktor for måleinstrumentet) x 0.53 (justeringsfaktor for utvalgskarakteristika) (Williams et al., 2012). Tabell 3.9 viser standardisert problemspillingsprevalenser for ulike land. Tabell 3.9 Standardisert problemspillingsprevalens på tvers av ulike land Gj.snitt Australia Belgia Canada Danmark Estland Finland Frankrike Tyskland Storbritannia Hong Kong Ungarn Island Italia Macau Nederland New Zealand Nord-Irland Norge Singapore Sør-Afrika Sør-Korea Sverige Sveits USA GJ.SNITT Basert på Williams et al. (2012) 31

32 For land med flere studier er en overordnet prevalens estimert. Som det fremgår av tabellen er det stor variasjon i prevalensen på tvers av land. For Norge sin del varierer den standardiserte problemspillingsprevalensen mellom 0.8% (basert på Götestam og Johansson, 2003) og 1.7% (basert på Kavli & Berntsen, 2005). Den justerte problemspillingsprevalensen for vår (denne) undersøkelse blir (2.359% %) x 0.58 x 0.53 = 0.92.%. Dette tilsier at prevalensen i gjeldende undersøkelse er noe lavere enn gjennomsnittet basert på alle tidligere norske studier. Kun den norske undersøkelsen gjennomført i 1997 (Götestam & Johansson, 2003) og den norske undersøkelsen gjort i 2002 (Lund & Nordlund, 2003) viser lavere prevalens enn denne undersøkelsen. Det kan synes som om justeringsfaktorene for instrumentene (NODS, SOGS og CPGI), metoden (telefon vs. papir eller webskjema) og utvalget gir visse skjevheter i estimeringen og således i sammenlikningen mellom de norske studiene. Det synes likevel som om prevalensen av pengespillproblemer viser en svak nedadgående tendens i Norge de siste årene. Sammenliknes funn fra denne undersøkelsen med gjennomsnittet fra de nordiske landene ligger prevalensen høyere enn Danmark, men lavere enn Finland, Island og Sverige. Når det gjelder Danmark bør det bemerkes at estimatet kun er basert på en undersøkelse. Norge ser således ikke ut til å ha påfallende større problemer med pengespillproblem enn våre nordiske naboland. Den justerte problemspillingsprevalensen i denne undersøkelsen er også betydelige lavere enn gjennomsnittet fra alle de nasjonale undersøkelsene som inngikk i metaanalysen til Williams et al. (2012). Likefullt tyder undersøkelsen på at omtrent nordmenn er moderate risikospillere og er problemspillere. Det er også bekymringsfylt at svakerestilte grupper i samfunnet er overrepresentert blant disse. Det bør også legges til at i en av de største befolkningsundersøkelsene på pengespillproblem gjennomført i Sverige (2008/2009), ble det funnet at 92.4% var ikke-problemspillere, 5.4% var lavrisikospillere, 1.9% var moderate risikospillere, mens 0.3% ble kategorisert som problemspillere (Statens folkhälsoinstitut, 2010). Sammenliknet med de korresponderende funnene fra vår undersøkelse (89.2%, 7.8%, 2.4% og 0.6%) ser prevalensen av pengespillproblemer i Norge i 2013 ut til å være høyere enn de var i Sverige i 2008/2009. Imidlertid er det metodiske forskjeller mellom de to studiene som i henhold til metaanalysen av Williams et al. (2012) tilsier at en sammenlikning uten justering for metodefaktorer er uhensiktsmessig. 32

33 3.7. Spilleproblem, svarrunde og svarformat For å undersøke om grad av pengespillproblem var relatert til hvilken runde (hovedutsendelsen, første og andre purring) respondenten svarte/deltok ble det via kjikvadratanalyser undersøkt om det var forskjeller i utbredelsen av moderat risikospilling/problemspilling mellom rundene. Prosentandelen som var kategorisert som moderat risikospiller/problemspiller var 2.7% i hovedutsendelsen, 3.8% blant dem som svarte etter første purring og 4.9% hos dem som svarte etter 2. purring. Dette er vist i tabell Økningen i prevalens over rundene var signifikant. Dersom vi ekstrapolerer disse funnene til dem i bruttoutvalget som ikke svarte, er det grunn til å tro at de gjeldende estimater av utbredelsen av pengespillproblemer således representerer et underestimat av den reelle prevalensen. Vi undersøkte også om det var forskjeller i utbredelsen av moderat risikospilling/problemspilling blant dem som svarte på internett og dem som svarte på papir. Her ble det ikke funnet signifikante forskjeller (c 2 = 0.1, df = 1, p>.05, continuity correction). Tabell 3.10 Prosentandelen moderat risikospiller/problemspiller i de ulike rundene av undersøkelsen. Runde n Prevalens 1 95% konfidensintervall Hovedutsendelse % 2.3% - 3.0% 1. purring % 2.8% - 4.7% 2. purring % 3.4% - 6.5% 1 Økningen i prevalens er signifikant (c 2 =16.2, df=2, p<.01). Se for øvrig kapittel 4 om deltakelse i spesifikke typer pengespill og kapittel 10 som omhandler sammenhengen mellom pengespill og helse. 33

34 KAPITTEL 4. DELTAKELSE I, OG PENGEFORBRUK PÅ ULIKE TYPER SPILL I undersøkelsen ble de respondentene som det siste året hadde deltatt i pengespill bedt om å angi hvilke spill de hadde deltatt i og omtrent hvor mye penger de eventuelt hadde spilt for på de ulike spillene (ikke spilt/ ingen, kr, kr, kr, kr og mer enn kr). I tabell 4.1 vises en oversikt over deltakelsen i ulike typer pengespill blant dem (n = 6 034) som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder. Tabell 4.1 Deltakelse i ulike typer pengespill siste 12 måneder brutt ned på antall personer (n) og prosenter Ikke spilt kr kr kr kr Mer enn Skrapelodd (ikke på internett) n % Skrapelodd (internett) n % Bingo i bingolokale n % Databingo i bingolokale n % Belago (Norsk Tipping sine terminaler) n % Bingo på internett n % Spilleautomater i lokale (Multix) n % Pengespill båt Norge-utland n % Poker på internett n % Spilleautomater/kasinospill internett n % Spill på hester n % Odds- og liveodds hos Norsk Tipping n % Odds- og liveodds ikke hos Norsk Tipping n % Tipping n % Tallspill (Lotto, Keno, Joker, Extra, etc.) n % Private pengespill n % Ferdighetsspill med pengeinnsats n % Andre spill n %

35 Generelt sees en venstredreining i fordelingen, i det de fleste ikke har deltatt i de aktuelle spillene eller bruker relativt små summer på deltakelse. Tallspill og skrapelodd (ikke på internett) peker seg ut med hensyn til deltakelse, hvor majoriteten av dem som har deltatt i pengespill siste 12 måneder har deltatt. Tallspill peker seg også ut med hensyn til antall som har brukt mellom og 5000 kr, kr og mellom og kr siste året. Det sees også noen høyere forbruk når det gjelder tipping, spill på hester og odds- og liveodds på Norsk Tipping, sammenliknet med andre spill. Av spill der 10 eller flere enkeltspillere bruker mer enn kr siste 12 måneder finner vi spill på hester (n = 16), poker på internett (n = 12), private pengespill (n = 12) og oddsog liveodds hos Norsk Tipping (n = 11). Av dem som spesifikt hadde navngitt andre spill (annet) hadde 17 nevnt Panto (pantelotterispill til Røde Kors), 5 hadde nevnt radiobingo og 6 hadde nevnt live casino. Ellers var følgende nevnt: Lokalt loddsalg (n = 3), lykkehjul (n = 1), terningspill (n = 1), redningsselskapet (n = 1), rulett (n = 1), stein, saks, papir (n = 1), thai poker (n = 1), og veddemål (n = 1). Av de 4 som hadde angitt mer en i bruk på andre spill oppgav 3 at dette spesifikt gjaldt casino i utlandet. Respondentene ble også bedt om å angi om de hadde problemer med å kontrollere eller begrense spillingen for de spesifikke spillene. Resultatene er vist i figur 4.1. Figur 4.1 Prosent av spillere som deltar i spesifikke pengespill som angir problemer med å kontrollere eller begrense spillingen Skrapelodd, ikke internett Skrapelodd internett Bingo i bingolokale Databingo i bingolokale Belago (Norsk Tipping) Bingo på internett Spilleautomater (Multix) Pengespill båt Internettpoker Kasinospill internett Hestespill Odds- Norsk Tipping Odds; ikke NT Tipping Tallspill Private pengespill Ferdighetsspill Annet 35

36 Ulike typer bingospill (databingo i bingolokale, bingo på internett) og Belago peker seg ut, da mer enn 6% av dem som deltar i disse spillene angir problemer med disse. En mulig forklaring er at en del spillere med problemer gikk over til å spille disse spillene da gevinstautomatforbudet kom i Denne hypotesen er imidlertid ikke i tråd med tidligere norske undersøkelser på feltet (Lund, 2009). Alternativt kan det tenkes at spillene har strukturelle egenskaper som genererer vansker (Mentzoni, 2013). En annen forklaring kan være at de som tiltrekkes til disse spillene har mer reguleringsvansker enn de som deltar i andre spill (Myrseth et al., 2009). Det var i alt 50 spillere som oppgav at de hadde problemer med å kontrollere eller begrense spillingen på spesifikke spill. Av de 50 oppgav 31 kun ett spesifikt spill, 6 oppgav 2 spill, 3 oppgav 3 spill, 6 oppgav 4 spill, mens 5, 6, 8 og 10 spill ble oppgitt av 1 person hver. Det bør presiseres at disse funnene ikke er basert på skåren på CPGI, men på angivelser i spørreskjemaet der respondentene for hvert enkelt spill kunne krysse av for om de hadde problemer med regulering eller med å begrense spillingen. For å undersøke deltakelsen i ulike spill fordelt på kjønn og alder ble det gjort frekvensanalyser både av alle og av dem som hadde deltatt i pengespill. Resultatene er vist i tabell 4.2 til

37 Tabell 4.2 Deltakelse i skrapelodd, bingospill og Belago brutt ned på kjønn og alder Skrapelodd (ikke internett) Skrapelodd (internett) Bingo i bingolokale Databingo i bingolokalet Belago Bingo på internett Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 31.9% 69.3% 1.0% 2.2% 2.8% 6.1% 0.2% 0.4% 1.0% 2.3% 0.3% 0.7% Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 44.6% 66.6% 1.9% 2.9% 2.6% 4.0% 1.3% 2.0% 1.1% 1.6% 1.4% 2.1% Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 36.2% 53.2% 0.5% 0.7% 1.9% 2.8% 0.9% 1.2% 0.5% 0.8% 0.7% 1.1% Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 32.0% 47.7% 0.3% 0.4% 2.0% 2.9% 0.5% 0.7 % 0.9% 1.4% 0.2% 0.3% Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 29.4% 44.9% 0.3% 0.5% 1.3% 2.2% 0.7% 1.0% 0.6% 0.9% 0.2% 0.3% Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 23.5 % 38.1% 0.1% 0.2% 2.0% 3.2% 0.3% 0.5% 0.4% 0.7% 0.0% 0.0% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 27.4% 86.1% 1.0% 3.3% 2.4% 7.7% 0.8% 2.5% 0.7% 2.3% 0.7% 2.2% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 40.0% 72.7% 0.3% 0.5% 2.3% 4.2% 0.6% 1.2% 0.6% 1.2% 0.5% 0.9% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 37.9% 66.6% 0.3% 0.6% 2.3% 4.1% 0.6 % 1.0% 0.3% 0.5% 0.3% 0.6% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 34.5 % 56.1% 0.3% 0.4% 2.0% 3.2% 0.2% 0.3% 0.3% 0.4% 0.2% 0.3% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 34.4% 50.8% 0.0% 0.0% 2.6% 3.9% 0.7 % 1.0% 0.5% 0.7% 0.0% 0.0% Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) 25.2% 39.5% 0.2% 0.2% 3.0% 4.6% 0.3% 0.5% 0.2% 0.3% 0.0% 0.0% Kjønnseffekt alle 1 c 2 =0.0, df=1, p>.05 c 2 =5.8, df=1, p<.05 c 2 =0.6, df=1, p>.05 c 2 =0.4, df=1, p>.05 c 2 =4.5, df=1, p<.05 M c 2 =2.5, df=1, p>.05 Alderseffekt alle c 2 =126.3, df=5, p<.01 c 2 =28.1, df=5, p<.01 c 2 =3.1, df=5, p>.05 c 2 =9.5, df=5, p>.05 c 2 =7.6, df=5, p>.05 c 2 =23.6, df=5, p<.01 1 Continuity correction 37

38 Tabell 4.3 Deltakelse i Multix, pengespill på båt, poker på internett, spilleautomat/ kasinospill på internett, hestespill og odd og liveodds hos Norsk tipping brutt ned på kjønn og alder Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Multix fra Norsk Tipping 7.7% 16.6% 9.1% 13.7% 4.9% 7.2% 3.8% 5.7% 2.4% 3.7% 2.8% 4.5% 3.7% 11.7% 2.9% 5.2% 1.3% 2.3% 1.8% 3.0% 1.4% 2.0% 1.4% 2.2% Kjønnseffekt alle 1 c 2 =71.1, df=1, p<.01 Alderseffekt alle c 2 =76.2, df=5, p<.01 1 Continuity correction Pengespill på båt 8.3% 18.0% 10.7% 16.2% 8.0% 11.8% 5.8% 8.7% 5.4% 8.2% 5.7% 9.2% 5.6% 17.5% 5.8% 10.6% 3.9% 6.9% 3.5% 5.7% 3.3% 4.8% 2.0% 3.2% c 2 =49.5, df=1, p<.01) c 2 =43.5, df=5, p<.01 Poker på internett 8.9% 19.3% 9.8% 14.8% 4.8% 7.1% 1.7% 2.5% 0.5% 0.7% 0.3% 0.4% 0.9% 2.8% 1.5% 2.8% 0.5% 0.9% 0.2% 0.4% 0.1% 0.2% 0.0% 0.0% c 2 =162.3, df=1, p<.01 c 2 =183.2, df=5, p<.01 Spilleautomat på internett 8.7% 18.9% 8.3% 12.6% 3.1% 4.5% 1.3% 2.0% 0.7% 1.0% 0.1% 0.2% 1.5% 4.6% 2.1% 3.8% 1.0% 1.7% 0.4% 0.6% 0.3% 0.5% 0.0% 0.0% c 2 =97.1, df=1, p<.01 c 2 =180.8, df=5, p<.01 Spill på hester 6.4% 13.9% 12.3% 18.6% 17.3% 25.4% 16.9% 25.3% 21.6% 32.8% 19.0% 30.7% 4.3% 13.4% 5.7% 10.5% 8.0% 14.1% 10.6% 17.2% 10.4% 15.4% 8.0% 12.5% c 2 =134.7, df=1, p<.01 c 2 =125.5, df=5, p<.01 Odd og liveodds hos Norsk Tipping 12.6% 27.3% 19.9% 30.1% 17.5% 25.7% 12.2% 18.3% 7.6% 11.5% 3.9% 6.3% 3.3% 10.3% 3.5% 6.4% 2.7% 4.7% 2.4% 3.9% 1.3% 1.9% 1.6% 2.5% c 2 =387.0, df=1, p<.01 c 2 =120.0, df=5, p<.01 38

39 Tabell 4.4 Deltakelse i odds og livespill hos andre enn Norsk Tipping, tipping, tallspill, private pengespill, ferdighetsspill med pengeinnsats og andre spill brutt ned på kjønn og alder Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Menn år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (n=5 953) Kvinner år Alle Spillere Kvinner år Alle (N=10 072) Spillere (N=5 953) Odd og liveodds andre enn Norsk Tipping Tipping Tallspill 10.1% 21.8% 11.3% 17.0% 5.6% 8.3% 2.6% 3.9% 1.7% 2.6% 0.8% 1.3% 1.3% 4.2% 0.9% 1.6% 0.7% 1.2% 0.3% 0.4% 0.3% 0.5% 0.5% 0.8% Kjønnseffekt alle 1 c 2 =207.8 df=1, p<.01 Alderseffekt alle c 2 =152.1, df=5, p<.01 1 Continuity correction 11.2% 24.3% 17.1% 25.8% 17.5% 25.7% 19.9% 29.7% 16.2% 24.5% 11.8% 19.1% 4.2% 13.1% 7.6% 13.8% 6.1% 10.7% 6.1% 10.0% 7.6% 11.2% 6.3% 9.8% c 2 =235.8 df=1, p<.01 c 2 =38.3, df=5, p< % 45.9% 50.3% 75.9% 57.9% 85.0% 60.2% 89.8% 59.1% 89.8% 56.4% 91.3% 14.8% 46.6% 38.6% 70.1% 47.5% 83.4% 53.2% 86.4% 61.6% 90.9% 58.0% 90.7% c 2 =34.9 df=1, p<.01 c 2 =862.7, df=5, p<.01 Private pengespill 14.9% 32.3% 14.6% 22.1% 7.1% 10.4% 2.6% 3.9% 0.7% 1.0% 0.7% 1.1% 2.8% 8.9% 1.4% 2.5% 1.1% 1.9% 0.7% 1.1% 0.2% 0.3% 0.2% 0.2% c 2 =237.9 df=1, p<.01 c 2 =289.6, df=5, p<.01 Ferdighetsspill med pengeinnsats 4.7% 10.1% 3.8% 5.7% 2.1% 3.1% 0.9% 1.4% 0.2% 0.3% 0.0% 0.0% 3.8% 12.0% 3.9% 7.1% 3.4% 5.9% 1.5% 2.4% 0.8% 1.1% 0.3% 0.5% c 2 =1.0 df=1, p>.05 c 2 =105.3, df=5, p<.01 Andre spill 3.9% 8.5% 3.8% 5.7% 2.0% 3.0% 1.6% 2.4% 0.8% 1.2% 0.4% 0.7% 1.4% 4.5% 2.2% 3.9% 1.2% 2.1% 0.6% 1.0% 0.2% 0.3% 0.3% 0.5% c 2 =21.7 df=1, p<.01 c 2 =58.0, df=5, p<.01 39

40 Menn hadde høyere deltakelse i alle spill bortsett fra skrapelodd (ikke internett), bingo og databingo i bingolokale, bingo på internett og ferdighetsspill med pengeinnsats. For de fleste spill var det en fallende tendens til deltakelse med alder, bortsett fra spill på hester og tipping, der det var høyest deltakelse blant de midtre aldersgrupper. For tallspill var det en tendens til økende deltakelse med alder. For bingo i bingolokale, databingo i bingolokale og for Belago var deltakelse urelatert til aldersgruppe. Samlet ser det ut til å være en viss tendens til at nyere spill relativt sett mer hyppig spilles av yngre, sammenliknet med spill som har vært på markedet lenge (som tipping, tallspill, hester og bingospill). For å undersøke forskjellen i penger brukt på spesifikke spill mellom respondenter med ingen/små problem med pengespill (normalspillere) (CPGI skåre 0-2) og dem med større problem med pengespill (CPGI skåre 3-27) ble det gjort en analyse av dem som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder. Mann-Whitney U test ble brukt for å undersøke om grad av pengeforbruk var forskjellig mellom normalspillerne og moderate risikospillere/ problemspillere. Siden det var en sterk venstredreining i fordelingen av penger brukt på de ulike spillene ble kategoriene kr og kr slått sammen til en kategori; kr. Kategoriene kr, kr og mer enn kr ble slått sammen til en kategori; mer enn kr. Resultatene er vist i tabell 4.5. Tabell 4.5 Prosent av normalspillere og moderate risikospillere/problemspillere i forhold til deltakelse og pengeforbruk på ulike typer spill n Sign Ikke spilt kr Mer enn 5000 kr Skrapelodd (ikke på internett) Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 41.8% 33.0% 58.1% 63.9% 0.1% 3.1% Skrapelodd (internett) Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 99.5% 91.3% 0.5% 8.3% 0.0% 0.3% Bingo i bingolokale Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 96.6% 86.2% 3.3% 10.4% 0.1% 3.5% Databingo i bingolokale Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 99.5% 88.6% 0.5% 8.0% 0.1% 3.5% Belago (Norsk Tipping sine terminaler) Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 99.4% 90.3% 0.6% 8.3% 0.0% 1.4% Bingo på internett Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 99.7% 91.0% 0.3% 7.6% 0.0% 1.4% Spilleautomater i lokale (Multix) Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 94.7% 69.8% 5.2% 21.6% 0.1% 8.6% 40

41 Pengespill båt Norge-utland Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 90.7% 71.9% 9.2% 23.6% 0.0% 4.5% Poker på internett Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 96.6% 70.0% 3.2% 24.4% 0.2% 5.5% Spilleautomater/kasinospill internett Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 96.9% 70.8% 3.0% 22.0% 0.1% 7.2% Spill på hester Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 80.9% 61.6% 18.4% 27.1% 0.7% 11.3% Odds- og liveodds hos Norsk Tipping Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 87.6% 58.8% 11.9% 32.0% 0.5% 9.3% Odds- og liveodds ikke Norsk Tipping Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 95.4% 72.0% 4.3% 18.9% 0.2% 9.1% Tipping Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 81.8% 54.3% 17.6% 41.2% 0.6% 4.5% Tallspill (Lotto, Keno, Joker, Extra, etc.) Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 18.6% 19.8% 74.1% 61.4% 7.3% 18.8% Private pengespill Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 93.4% 74.9% 6.4% 19.5% 0.2% 5.6% Ferdighetsspill med pengeinnsats Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 96.5% 87.2% 3.5% 12.1% 0.0% 0.7% Annet Normalspillere Moderate risiko/problemspillere Mann-Whitney U test, p<.01) 97.0% 88.8% 3.0% 8.1% 0.1% 3.1% 41

42 For samtlige spill sees et signifikant større forbruk hos moderate risikospillere/problemspillere sammenliknet med normalspillere. Således ser ingen spill ut til å peke seg særskilt ut. For å undersøke hvor stor andel av dem som deltok i ulike spill som tilhørte ulike problemspillkategorier ble en separat analyse gjort for dette. Resultatene er vist i tabell 4.6. Tabell 4.6. Andelen av dem som deltok i ulike typer spill som er ikke-problemspillere/lavrisikospillere og moderate risikospillere/ problemspillere Spill n Ikke-problemspillere og lavrisikospillere Moderate risikospillere og problemspillere Total Forholdstall 1 Skrapelodd (ikke på internett) % 5.8% 100.0% 0.06 Skrapelodd (internett) % 45.5% 100.0% 0.83 Bingo i bingolokale % 17.5% 100.0% 0.21 Databingo i bingolokale % 54.1% 100.0% 1.18 Belago (Norsk tipping sine terminaler) % 45.2% 100.0% 0.82 Bingo på internett % 61.9% 100.0% 1.62 Spilleautomater i lokale (Multix) % 23.2% 100.0% 0.30 Pengespill båt Norge-utland % 13.8% 100.0% 0.16 Poker på internett % 32.1% 100.0% 0.47 Spilleautomater/kasinospill på internett % 33.3% 100.0% 0.50 Spill på hester % 9.7% 100.0% 0.11 Odds- og liveodds hos Norsk Tipping % 15.0% 100.0% 0.18 Odds- og liveodds ikke Norsk Tipping % 24.2% 100.0% 0.32 Tipping % 11.9% 100.0% 0.14 Tallspill (Lotto, Keno, Joker, Extra, etc.) % 4.9% 100% 0.05 Private pengespill % 16.8% 100% 0.20 Ferdighetsspill med pengeinnsats % 16.1% 100% 0.19 Annet % 15.5% 100% Forholdtallet viser andel moderate risikospillere/problemspillere som deltar i forhold til ikke-problemspillere og lavrisikospillere 42

43 Med tanke på at moderate risikospillere/problemspillere utgjør 5.0% av dem som har deltatt i pengespill fremgår det av tabellen at disse er overrepresentert med hensyn til deltakelse i alle typer spill, bortsett fra tallspill. De moderate risikospillere/problemspillere er særlig overrepresentert i spill som spilles av relativt få (særlig bingo på internett, databingo i bingolokale, skrapelodd på internett og Belago). Det kan bety at disse spillene har særskilte egenskaper som er avhengighetsskapende. En annen fortolkning er at moderate risikospillere/ problemspillere i større grad enn andre prøver ut nyere og flere ulike typer spill. Når det gjelder spill som spillerne selv rapporterer problemer med er det ulike typer bingospill og Belago som er de hyppigst nevnte. Spillene der moderate risikospillere/problemspillere er særlig overrepresentert med hensyn til deltakelse er bingo på internett, databingo i bingolokale, skrapelodd på internett og Belago. Se kapittel 5 med særskilt fokus på pengespill på internett. I volum er det tallspill som dominerer deltakelse og høy innsats, med tipping, hestespill, odds- og liveodds hos Norsk Tipping på plassene bak. 43

44 KAPITTEL 5. PENGESPILL PÅ INTERNETT De siste årene har en sett en stor økning i pengespill tilgjengelig på internett. Parallelt med dette har en også sett en stor økning i tilgangen til internett. Tradisjonelt har folks tilgang til internett vært basert på stasjonære PC-er, men i dag får mange tilgang til internett via bærbar datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Dette tilsier at tilgangen til muligheter for deltakelse i pengespill for mange har økt betraktelig de siste årene (Gainsbury, Wood, Russell, Hing, & Blaszczynski, 2012). For å undersøke frekvensen av pengespill på internett ble respondentene bedt om å angi hvor ofte de spilte pengespill via stasjonær datamaskin, bærbar datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Svaralternativene var aldri, sjeldnere enn en gang per måned, omtrent månedlig, omtrent ukentlig og omtrent daglig. Tabell 5.1 viser fordelingen av andel respondenter innen hver svarkategori. Tabell 5.1 Andel respondenter som har spilt pengespill på internett via ulike typer tilgang n Aldri Sjeldnere enn en gang per måned Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Omtrent daglig a. Stasjonær datamaskin % 5.3% 1.9% 1.7% 0.2% b. Bærbar datamaskin % 9.0% 3.5% 2.6% 0.4% c. Nettbrett % 3.8% 1.6% 1.1% 0.2% d. Mobiltelefon % 5.7% 3.5% 2.8% 0.4% Kun de som hadde deltatt i pengespill de siste 12 månedene ble bedt om å svare på spørsmålene om pengespill på internett. Som vist i tabell 5.1 skjer størst bruk via bærbar datamaskin og mobiltelefon. Det er likevel helt åpenbart at det er en sterk venstredreining i fordelingen (de fleste har aldri spilt på internett). For å undersøke om spilling på internett var relatert til kjønn, aldergrupper og pengespillproblemer ble frekvenskategoriene omtrent ukentlig og omtrent daglig slått sammen, da det var relativt få som hadde angitt disse svaralternativene, særlig det siste. I analysene ble pengespillproblemkategoriene ikkepengespillproblemer og lavrisikospiller slått sammen til en kategori (normalspillere), mens moderat risikospiller og problemspiller utgjorde den andre kategorien. I tabell 5.2. vises frekvens av pengespill på internett brutt ned på kjønn. 44

45 Tabell 5.2 Andel respondenter som har spilt pengespill på internett via ulike typer tilgang brutt ned på kjønn n Sign Aldri Sjeldnere enn en gang per måned Omtrent månedlig Ukentlig eller oftere a. Stasjonær datamaskin Menn Kvinner (c 2 =147.6, df=3, p<.01) 86.6% 95.8% 7.7% 2.5% 3.0% 0.8% 2.7% 0.9% b. Bærbar datamaskin Menn Kvinner (c 2 =231.6, df=3, p<.01) 77.9% 92.3% 12.7% 4.6% 5.1% 1.6% 4.3% 1.5% c. Nettbrett Menn Kvinner (c 2 =78.8, df=3, p<.01) 90.7% 96.4% 5.3% 2.1% 2.3% 0.7% 1.7% 0.8% d. Mobiltelefon Menn Kvinner (c 2 =123.5, df=3, p<.01) 83.3% 92.6% 7.1% 4.1% 5.1% 1.6% 4.5% 1.7% Som vist spiller menn langt mer hyppig pengespill på internett enn kvinner, uavhengig av type tilgang. Tabell 5.3 viser deltakelse i pengespill på internett via ulike typer tilganger brutt ned på aldersgrupper. 45

46 Tabell 5.3 Andel respondenter som har spilt pengespill på internett via ulike typer tilgang brutt ned på aldersgrupper n Sign Aldri Sjeldnere enn en gang per måned Omtrent månedlig Ukentlig eller oftere a. Stasjonær datamaskin år år år år år år (c 2 =64.5.6, df=15, p<.01) 88.9% 89.4% 88.4% 92.5% 92.4% 94.6% 7.9% 6.6% 7.7% 3.5% 3.4% 1.9% 1.4% 2.5% 2.1% 2.1% 1.5% 1.7% 1.7% 1.5% 1.8% 1.9% 2.7% 1.7% b. Bærbar datamaskin år år år år år år (c 2 =280.4, df=15, p<.01) 71.3% 77.0% 84.1% 87.8% 91.6% 95.7% 19.1% 13.9% 9.9% 6.0% 3.6% 1.9% 6.3% 4.3% 3.4% 3.3% 2.3% 1.1% 3.3% 4.8% 2.6% 2.9% 2.5% 1.3% c. Nettbrett år år år år år år (c 2 =112.5 df=15, p<.01) 88.7% 90.9% 91.0% 94.5% 97.1% 99.0% 6.7% 5.9% 5.0% 2.7% 1.5% 0.3% 2.7% 1.9% 2.1% 1.6% 0.6% 0.2% 1.9% 1.2% 2.0% 1.2% 0.8% 0.5% d. Mobiltelefon år år år år år år (c 2 =292.9, df=15, p<.01) 78.6% 80.3% 83.1% 90.7% 96.5% 98.4% 11.4% 8.7% 7.0% 4.6% 1.7% 0.5% 5.7% 6.1% 4.8% 2.2% 1.1% 0.5% 4.3% 5.0% 5.1% 2.6% 0.7% 0.6% Som det fremgår av tabellen er det en negativ sammenheng mellom alder og pengespill på internett for alle typer internettilgang (mindre spill på internett med stigende alder). Særlig i de tre høyeste aldersgruppene (46-55 år, år og år) er det langt mindre frekvent spilling på internett sammenliknet med de yngre aldersgruppene. Dette reflekterer trolig at yngre er mer fortrolig med å bruke internett og er storforbrukere av internett sammenliknet med eldre. Det er også mulig at pengespillene som spilles på internett appellerer mer til yngre enn eldre. Vi undersøkte så om problemspillingskategori var relatert til spillefrekvens på internett. Resultatene er vist i tabell

47 Tabell 5.4 Andel respondenter som har spilt pengespill på internett via ulike typer tilgang brutt ned på spillerkategori n Sign Aldri Sjeldnere enn en gang per måned Omtrent månedlig Ukentlig eller oftere a. Stasjonær datamaskin Normalspillere Moderate risiko/problemspillere (c 2 =189.9, df=3, p<.01) 92.0% 69.2% 4.7% 15.9% 1.7% 6.2% 1.5% 8.7% b. Bærbar datamaskin Normalspillere Moderate risiko/problemspillere (c 2 =393.8, df=3, p<.01) 86.4% 51.0% 8.5% 17.7% 3.0% 12.9% 2.2% 18.4% c. Nettbrett Normalspillere Moderate risiko/problemspillere (c 2 =76.4, df=3, p<.01) 94.0% 81.3% 3.5% 8.8% 1.4% 4.9% 1.1% 4.9% d. Mobiltelefon Normalspillere Moderate risiko/problemspillere (c 2 =157.0, df=3, p<.01) 88.7% 66.1% 5.4% 10.7% 3.1% 10.4% 2.7% 12.8% Tabellen viser at langt større andel av moderate risikospillere/problemspillere spiller på nett enn normalspillere. Dette gjelder for alle typer tilganger, men er særlig utpreget for spill via bærbar datamaskin. Det konkluderes med at pengespill på internett er mer hyppig blant menn, yngre og personer med moderat risiko/pengespillproblemer. Endelig slo vi sammen de ulike nettilgangene for å undersøke samlet omfanget av og korrelatene til spill på nett ved å la den kategorien respondenten hadde høyest frekvensskåre på bli gjeldene. Resultatene er vist i tabell 5.5. Tabell 5.5 Spill samlet over internett for alle som har deltatt i pengespill siste 12 mnd også brutt ned på kjønn, alder og spillerkategori n Sign Aldri Sjeldnere enn en gang per måned Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Omtrent daglig Alle % 12.8% 6.7% 6.4% 0.9% Kjønn Menn Kvinner Aldersgrupper år år år år år år Spillerkategori Normalspillere Moderate risiko/problemspillere (c 2 =345.6, df=4, p<.01) (c 2 =393.9, df=20, p<.01) (c 2 =457.0, df=4, p<.01) 63.6% 84.6% 59.8% 61.4% 68.4% 78.3% 84.4% 89.9% 75.3% 35.0% 16.5% 8.5% 23.0% 19.5% 15.2% 9.1% 6.3% 3.4% 12.6% 16.8% 9.6% 3.2% 9.8% 9.4% 7.3% 6.0% 3.9% 3.1% 6.1% 17.2% 9.2% 3.1% 4.7% 8.7% 8.1% 6.1% 5.0% 3.4% 5.5% 22.2% 1.1% 0.7% 2.7% 1.0% 1.0% 0.5% 0.5% 0.2% 0.5% 8.8% 47

48 Her er fordelingen også brutt ned på kjønn, aldergrupper og spillerkategori. Resultatene viser at 73.3% av de som deltar i pengespill aldri spiller over internett. Menn spiller hyppigere pengespill på internett enn kvinner. Det samme gjelder generelt yngre aldersgrupper sammenliknet med de eldre. Ikke overraskende var spilling på internett langt mer hyppig hos moderate risikospiller/problemspillere sammenliknet med normalspillere. 48

49 KAPITTEL 6. EKSPONERING FOR PENGESPILLREKLAME For å undersøke grad av eksponering til reklame for pengespill ble alle respondentene bedt om å angi hvor ofte (aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke og 3 dager per uke eller mer) de ble eksponert for pengespillreklame henholdsvis på TV, på internett, i aviser og i butikker. Tabell 6.1 viser fordelingen av svarene. Tabell 6.1 Andeler som har vært eksponert for reklame i ulike kanaler i løpet av de siste 12 månedene brutt ned på ulike frekvenser av eksponering. Medier n Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1-3 dager per måned 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller mer Reklame på TV % 17.3% 23.1% 23.2% 26.1% Reklame på internett % 17.2% 19.4% 20.1% 21.6% Reklame i aviser % 33.8% 20.0% 9.9% 4.4% Reklame i butikker % 18.5% 22.0% 26.4% 19.6% Som det fremgår av tabell 6.1 er det stor spredning i hvor hyppig respondentene i utvalget rapporterer å bli eksponert for pengespillreklame. TV er det mediet hvor den største delen av eksponeringen finner sted, mens aviser er det mediet der respondentene rapporterer minst eksponering for pengespillreklame. For å undersøke om reklameeksponering i ulike medier er relatert til alder ble frekvens av eksponering for pengespillreklame via ulike medier brutt ned på aldersgrupper. Resultatene er vist i tabell

50 Tabell 6.2 Andel som har vært eksponert for reklame i ulike kanaler i løpet av de siste 12 månedene brutt ned på ulike frekvenser av eksponering og alder. Medier Sign Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1-3 dager per måned 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller mer Reklame på TV år (n=1 782) år (n=1 791) år (n=1 971) år (n=1 811) år (n=1 573) 66-74år (n=1 000) (c 2 =1063.9, df=20, p<.01) 5.7% 6.6% 8.1% 8.9% 15.1% 25.0% 8.6% 14.2% 15.1% 19.3% 25.5% 25.8% 17.7% 19.7% 24.3% 25.5% 28.9% 23.6% 25.9% 26.2% 26.1% 23.8% 18.0% 13.9% 42.2% 33.2% 26.4% 22.5% 12.6% 11.7% Reklame på internett år (n=1 781) år (n=1 783) år (n=1 966) år (n=1 795) år (n=1 540) 66-74år (n= 941) (c 2 =2615.4, df=20, p<.01) 3.5% 8.2% 14.2% 23.9% 41.1% 61.6% 7.6% 13.7% 20.3% 22.6% 22.6% 16.7% 17.9% 22.5% 22.6% 20.1% 17.7% 10.8% 29.9% 24.9% 22.4% 18.4% 10.5% 6.2% 41.0% 30.7% 20.4% 15.0% 8.1% 4.7% Reklame i aviser år (n=1 777) år (n=1 780) år (n=1 961) år (n=1 793) år (n=1 541) 66-74år (n= 957) (c 2 =273.1, df=20, p<.01) 42.7% 33.9% 26.4% 26.0% 28.9% 35.4% 34.0% 36.3% 36.1% 34.2% 30.8% 28.5% 16.5% 18.4% 20.4% 22.6% 21.9% 20.4% 4.8% 7.9% 11.7% 12.2% 12.6% 10.8% 2.0% 3.5% 5.4% 5.0% 4.8% 4.9% Reklame i butikker år (n=1 779) år (n=1 780) år (n=1 966) år (n=1 800) år (n=1 552) 66-74år (n= 971) (c 2 =326.7, df=20, p<.01) 15.0% 10.5% 9.7% 10.3% 16.7% 13.4% 20.2% 16.3% 15.2% 17.2% 21.8% 23.6% 22.1% 20.8% 21.2% 23.3% 32.1% 21.8% 22.1% 29.3% 21.6% 29.3% 22.6% 18.8% 20.6% 23.0% 22.2% 19.9% 15.9% 11.5% Når det gjelder reklame for pengespill på TV blir yngre langt mer hyppig eksponert for dette enn eldre. En tilsvarende tendens, dog noe sterkere, gjør seg gjeldene når det gjelder eksponering for reklame over internett. Mens bare 3.5% av respondentene mellom 16 og 25 år rapporterer aldri å ha sett slik reklame på internett i løpet av det siste året, er den korresponderende andelen 61.6% hos respondentene år. Tilsvarende viser resultatene at mens 41.0% i aldersgruppen år eksponeres for pengespillreklame over internett 3 dager per uke eller oftere er det bare 4.7% av respondentene i aldersgruppen år som rapporterer det samme. Funnene vedrørende TV er ikke i overensstemmelse med tidsbruksstudier, som faktisk viser at yngre ser mindre på TV enn eldre (Statistisk sentralbyrå, 2012). Funnene våre kan imidlertid forklares med at yngre gjerne ser mer på kanaler med reklame for pengespill, sammenliknet med de eldre, eventuelt at yngre er mer oppmerksom på reklame som vises. Funnene er for øvrig i tråd med studier som viser at yngre bruker internett mer enn eldre (Helsper, 2010). Når det gjelder eksponering for pengespillreklame fra aviser viser resultatene et noe annet bilde. Det er primært de middelaldrende 50

51 og de eldste aldersgruppene som eksponeres mest for reklame for pengespill via dette mediet, og i mindre grad de yngre. Resultatene viser at pengespillreklame eksponert for i butikker rapporteres mest av dem i aldersgruppene år og år. Generelt viser analysene at den klareste alderseffekten gjelder eksponering for pengespillreklame via TV og internett der de yngre rapporterer mer hyppig eksponering enn de eldre. Det ble videre undersøkt om eksponering for pengespillreklame var forskjellig for respondenter uten pengespillproblemer/lavrisikospillere og moderate risikospillere/problemspillere. Resultatene fra disse analysene er vist i tabell 6.3. Tabell 6.3 Andel som har vært eksponert for reklame i ulike kanaler i løpet av de siste 12 månedene brutt ned på ulike frekvenser av eksponering og grad av pengespillproblemer Medier Sign Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1-3 dager per måned 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller mer Reklame på TV Ikke pengespillproblem / lavrisiko (n=9 618) Moderat risikospiller/problemspiller (n=300) (c 2 =14.1, df=4, p<.01) 10.4% 8.3% 17.3% 15.0% 23.3% 19.7% 23.2% 21.7% 25.8% 35.3% Reklame på internett Ikke pengespillproblem / lavrisiko (n=9 500) Moderat risikospiller/problemspiller (n=296) (c 2 =55.1, df=4, p<.01) 22.0% 13.5% 17.4% 12.5% 19.6% 13.9% 20.0% 22.6% 21.1% 37.5% Reklame i aviser Ikke pengespillproblem / lavrisiko (n=9 502) Moderat risikospiller/problemspiller (n=298) (c 2 =5.7, df=4, p>.05) 32.0% 30.9% 33.9% 30.2% 19.9% 21.8% 9.9% 10.4% 3.4% 6.7% Reklame i butikker Ikke pengespillproblem / lavrisiko (n=9 540) Moderat risikospiller/problemspiller (n=298) (c 2 =34,1 df=4, p<.01) 13.6% 7.0% 18.5% 20.1% 22.2% 16.4% 26.4% 25.5% 19.3% 30.9% Som vist i tabellen rapporterer de moderate risikospillerne/problemspillerne større grad av eksponering for pengespillreklame enn respondentene uten pengespillproblem/lavrisikospillerne på alle medier, bortsett fra aviser. En mulig årsak til at personer med pengespillproblemer rapporterer mer eksponering for pengespillreklame enn dem uten pengespillproblemer kan være at førstnevnte gruppe i større grad får oppmerksomheten automatisk dratt mot stimuli som er assosiert med deres avhengighet. Dette er i tråd med en tidligere norsk studie (Molde et al., 2010) og en nylig publisert internasjonal oversiktsartikkel (Hønsi, Mentzoni, Molde, & Pallesen, 2013). I en svensk intervjustudie opplevde spilleavhengige at spillereklame opprettholdt deres problem, og til og med kunne forårsake tilbakefall (Binde, 2007). Se for øvrig kapittel 7 med tanke på opplevd påvirkning fra pengespillreklame. 51

52 KAPITTEL 7. OPPLEVD PÅVIRKNING FRA PENGESPILLREKLAME For å undersøke i hvilken grad ens holdninger til og atferd i forbindelse med pengespill ble påvirket av reklame ble en subskala med fem ledd fra the Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ), supplert med fire selvkonstruerte ledd, administrert. En totalskåre kan kalkuleres ved å summere skåren fra alle leddene. Kun de som deltok i pengespill ble bedt om å besvare spørsmålene om reklame. Fordeling av svarene på de ni leddene er vist i tabell Fordeling av svar (prosent) på reklamesubskalaen fra The Effect of Gambling Advertising Questionnaire, sumskåre og standardavvik (SD) for hvert ledd Leddene i reklameskalaen n Veldig uenig Litt uenig Litt enig Veldig enig Gjennomsnitt (SD) a. Det er større sjanse for at jeg deltar i pengespill etter at jeg har sett reklame for pengespill % 18.7% 26.1% 4.0% 1.83 (0.95) b. Reklame for pengespill påvirker ikke hvor ofte jeg spiller % 16.0% 15.7% 50.8% 2.00 (1.17) c. Reklame for pengespill gjør meg mer interessert i pengespill % 18.3% 19.0% 3.7% 1.68 (0.91) d. Reklame for pengespill gjør at jeg vurderer å spille i fremtiden % 19.2% 19.8% 3.9% 1.70 (0.92) e. Jeg følger ikke med på reklame for pengespill % 15.5% 20.1% 49.8% 1.95 (1.11) f. Reklame har gjort at jeg kjenner til flere former for pengespill % 11.1% 44.3% 23.2% 2.69 (1.05) g. Reklame har gjort at jeg kjenner til flere selskap som tilbyr pengespill % 11.1% 39.0% 26.7% 2.69 (1.10) h. Reklame for pengespill gjør at jeg spiller med høyere risiko (bruker mer penger) % 10.5% 4.2% 1.6% 1.24 (0.60) i. Reklame for pengespill gjør meg mer positivt innstilt til pengespill % 21.3% 11.2% 1.9% 1.49 (0.77) Det ble også kalkulert en gjennomsnittskåre for hvert ledd. Desto høyere skåre desto høyere influens fra reklamen. En sumskåre ble laget ved å addere skårene (veldig uenig = 1 til veldig enig = 4) fra alle ledd og så dele summen på 9 (antall ledd). Ledd b og e ble reversert før skårene fra disse ble inkludert i sumskåren. Ut fra svarfordelingen i tabellen virker det som en hovedtendens at reklame har en betydelig effekt med hensyn til å informere forbrukerne om ulike former for pengespill og ulike selskaper som tilbyr pengespill (følger med på reklame, kjenner til flere former for pengespill, kjenner til flere selskaper som tilbyr pengespill). Reklamen ser ut til å påvirke både spilleatferden (frekvens, sjanse for å delta), og spilleintensjoner (vurderer å spille i fremtiden) litt. Holdninger til pengespill ser også ut til å kunne bli mer positiv etter eksponering for pengespillreklame (gjør meg mer interessert, gjør meg positivt innstilt). Reklame for pengespill ser imidlertid ikke ut til å ha veldig stor subjektiv innvirkning på risikoen respondentene rapporterer de er villige til å ta under spilling. Samlet sett synes reklame for pengespill å ha en relativt stor influens på spillerne. 52

53 For å undersøke om reklamens innvirkning var relatert til alder, kjønn og problemspillkategori ble sumskåre for reklameskalaen lagt inn som avhengig variabel i en enveis-anova (en for aldersgrupper og en for problemspillkategori). T-test for uavhengige utvalg ble brukt for å undersøke eventuelle kjønnsforskjeller. Enveis-ANOVA for aldersgrupper var signifikant (F 5,5849 = 81.3, p<.01). Bonferonni ble brukt som oppfølgingstest. Tabell 7.2 viser sumskåren og standardavviket for de ulike aldergruppene og angir mellom hvilke grupper det er signifikante forskjeller i influens fra reklame. Tabell 7.2 Influens fra reklame på pengespillatferd og holdninger brutt ned på aldersgrupper Gruppe nr. Aldersgruppe n Sumskåre Standardavvik Sign forskjell år , 5, år , 5, år , 5, år , 2, 3, år , 2, 3, år , 2, 3, 4 1 Tallene viser hvilke aldersgrupper den spesifikke aldergruppen skårer signifikant forskjellig fra (Bonferonni-korrigert) Som det fremgår av tabellen er det nærmest en lineær funksjon av alder (desto høyere skåre desto mer influert fra reklame). Funnene viser at med lavere alder desto mer influert av reklame for pengespill oppgir respondentene å være. Tabell 7.3 viser forskjellene mellom menn og kvinner når det gjelder influens fra reklame for pengespill. Tabell 7.3. Influens fra reklame på pengespillatferd og holdninger brutt ned på kjønn Kjønn Sumskåre 1 Standardavvik Menn Kvinner Forskjellen er statistisk signifikant (p<.01) 53

54 Menn skårte høyere (mer influert av reklame) enn kvinner og forskjellen var statistisk signifikant (t = 11.0, df = 5853, p<.01). Til slutt ble gjort en enveis-anova for å undersøke om personer i ulike problemspillkategorier skårte forskjellig vedrørende påvirkning fra pengespillrelatert reklame. Resultatene er vist i tabell 7.4 Tabell 7.4 Influens fra reklame på pengespillatferd og holdninger brutt ned på pengespillproblemkategorier Gruppe nr Problemspillkategori n Sumskåre Standardavvik Sign forskjell 1 1 Ikke pengespillproblemer , 3, 4 2 Lavrisikospiller , 3, 4 3 Moderat risikospiller , 2, 4 4 Problemspiller , 2, 3 1 Tallene viser hvilke pengespillproblemkategori den spesifikke kategorien/gruppen skårer signifikant forskjellig fra (Bonferonni-korrigert) Analysene viste at gruppene skårte forskjellig på opplevd innvirkning fra reklame (F 3,5833 = 146.7, p<.01). Som vist i tabellen oppgir personer med større problem å bli mer påvirket av reklame enn de med mindre problem. Dette er i tråd med en svensk intervjustudie (Binde, 2007). Med tanke på funnene er disse videre i tråd med påstander om at yngre blir mer influert av reklame enn eldre, da yngre ofte ikke har samme grad av kritisk vurderingsevne som eldre personer (Friend & Ladd, 2009). Funnene er også i tråd med studier som indikerer at reklame for pengespill ofte retter seg spesifikt mot yngre (McMullan & Miller, 2009; Slater, Tiggemann, Hawkins, & Werchon, 2012). Videre undersøkte vi forskjellen mellom respondenter uten pengespillproblem/lavrisikospillere og moderate risikospillere/problemspillere på hvert av de 9 leddene som målte innvirkning fra pengespillreklame. Vi supplerte t-testene for uavhengige utvalg med effektstørrelser (Cohens d) for å presentere et tolkbart uttrykk for gruppeforskjellene. Som en tommelfingerregel er 0.2 en liten effekt, 0.5 er middels mens verdier fra 0.8 og over regnes som store effekter (Cohen, 1988). Resultatene er vist i tabell

55 7.5 Gjennomsnittskåre (og standardavvik) for ikke-problemspillere/lavrisikospillere (n = ) og moderate risikospillere / problemspillere (n = ) på leddene som måler innvirkning fra pengespillreklame Leddene i reklameskalaen Ikke problemspillere / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere t Cohens d 1 a. Det er større sjanse for at jeg deltar i pengespill etter at jeg har sett reklame for pengespill 1.80 (0.94) 2.38 (1.02) 9.4** 0.61 b. Reklame for pengespill påvirker ikke hvor ofte jeg spiller 1.99 (1.17) 2.32 (1.05) 5.1** 0.27 c. Reklame for pengespill gjør meg mer interessert i pengespill 1.64 (0.89) 2.29 (1.04) 10.4** 0.72 d. Reklame for pengespill gjør at jeg vurderer å spille i fremtiden 1.68 (0.90) 2.28 (1.07) 9.4** 0.66 e. Jeg følger ikke med på reklame for pengespill 1.93 (1.11) 2.29 (1.02) 5.3** 0.33 f. Reklame har gjort at jeg kjenner til flere former for pengespill 2.68 (1.05) 2.96 (1.03) 4.5** 0.27 g. Reklame har gjort at jeg kjenner til flere selskap som tilbyr pengespill 2.67 (1.10) 3.17 (0.97) 8.7** 0.46 h. Reklame for pengespill gjør at jeg spiller med høyere risiko (bruker mer penger) 1.20 (0.54) 1.93 (1.06) 11.6** 1.27 i. Reklame for pengespill gjør meg mer positivt innstilt til pengespill 1.47 (0.75) 2.04 (0.95) 10.1** 0.75 ** p <.01, t = t-verdi; 1 0.2=liten effekt, 0.5=middels effekt, 0.8=stor effekt Som det fremkommer av tabellen, varierer effektstørrelsene i stor grad. En effektstørrelse peker seg særlig ut som stor, denne er relatert til leddet om at reklame får meg til å spille med høyere risiko/bruke mer penger. Selv om det har vært hevdet at rapportert effekt av reklame for pengespill og andre produkter ofte er basert på tredjepersonseffekten (at en tror andre blir mer påvirket av reklame enn en selv) (Youn, Faber, & Shah, 2000) viser våre resultat at det selvrapporteres om relativ stor innvirkning. Det er videre åpenbart at innvirkningen subjektivt ser ut til å være sterkere for antatt svake grupper (yngre og personer med pengespillproblem) enn for andre. Det er i denne sammenhengen verd å merke seg at det leddet på reklameskalaen som skilte best mellom respondenter uten pengespillproblem/lavrisikospillere og moderate risikospillere/problemspillere omhandlet å spille med høyere risiko (bruke mer penger) på grunn av reklame for pengespill. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om rapporter som indikerer at pengespillreklame ser ut til å kunne utløse tilbakefall hos enkelte som sliter med pengespillproblem (Binde, 2007). Samlet tilsier resultatene at en diskusjon om reklameforbud/begrensinger når det gjelder pengespillreklame er betimelig. 55

56 KAPITTEL 8. REGULERING OG KONTROLL AV EGET PENGESPILLFORBRUK Strukturelle reguleringsmekanismer er innretninger ved spillene som er ment å begrense spillenes skadelige og avhengighetsskapende potensiale. For å kartlegge holdninger til aktuelle og potensielle strukturelle reguleringsmekanismer for pengespill ble det stilt spørsmål om hvor enig respondenten var i utsagn knyttet til 10 potensielle reguleringsmekanismer. De 10 mekanismene var basert på en litteraturgjennomgang (Mentzoni, 2013) samt en nylig publisert survey om holdninger til potensielle reguleringsmekanismer (Gainsbury et al., 2013). Hver påstand skulle besvares langs en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). En totalskåre ble kalkulert ved å summere alle leddene og dele på 10, således varierte denne mellom 1 og 5. Høyere skåre reflekterer mer positive holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer for pengespill. Kun de som deltok i pengespill ble bedt om å besvare disse spørsmålene. Tabell 8.1 viser fordelingen av skårer samt gjennomsnittskåre og standardavvik for hvert ledd. 8.1 Fordeling av svar (antall) på skalaen om spilleregulering og gjennomsnittskåre og standardavvik (SD) for hvert ledd Leddene i spillereguleringsskalaen n Helt uenig Uenig Verken uenig eller enig Enig Helt enig Gjennomsnitt (SD) a. At gevinster går inn på min bankkonto og ikke er direkte tilgjengelig for spill % 5.7% 38.4% 19.1% 15.5% 3.02 (1.31) b. Øvre grense for innsats % 7.0% 36.3% 17.7% 15.5% 2.98 (1.33) c. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor mye jeg har tapt % 5.9% 35.0% 21.7% 16.3% 3.06 (1.33) d. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor lenge jeg har spilt % 7.3% 42.0% 16.5% 11.7% 2.88 (1.26) e. Øvre grense for hvor mye en kan vinne % 9.3% 38.2% 15.2% 11.7% 2.78 (1.30) f. At spillet har en forhåndsbestemt grense for hvor mye jeg kan tape % 5.9% 36.6% 20.6% 16.2% 3.06 (1.32) g. At jeg på forhånd kan sette en grense på spillet for hvor mye jeg kan tape % 5.3% 34.8% 23.0% 17.2% 3.13 (1.32) h. At jeg på forhånd kan stille inn spillet på en grense for hvor lenge jeg kan spille % 7.1% 41.4% 17.6% 12.6% 2.93 (1.26) i. At jeg kan gi beskjed til spillet om å stenge meg ute for en bestemt periode % 6.6% 39.1% 17.8% 14.5% 2.96 (1.31) j. At jeg via spillet kan teste meg og få tilbakemelding på om jeg har spilleproblemer % 6.4% 41.5% 16.3% 13.9% 2.94 (1.29) 56

57 Som vist i tabellen er gjennomsnittskåren for alle leddene rundt 3, hvilket tilsvarer en forholdsvis nøytral holdning til reguleringsforslagene. Det bør bemerkes at det imidlertid er rimelig stor spredning av svar for hvert ledd. Reguleringsforslaget som respondentene i gjennomsnitt er minst positive til er en øvre grense for hvor mye en kan vinne. Respondentene er i gjennomsnitt mest positiv til forslaget om at personen selv på forhånd kan stille inn spillet på hvor mye en kan tape. For å undersøke om det generelt var kjønnsforskjeller i holdninger til regulering ble totalskåren for menn og kvinner sammenliknet. Resultatene er vist i tabell 8.2. Tabell 8.2. Holdninger til strukturell pengespillregulering brutt ned på kjønn Kjønn Totalskåre 1 Standardavvik Menn (n = 3 149) Kvinner (n = 2 607) Forskjellen er statistisk signifikant (p<.01) Kvinner var generelt mer positive til strukturelle reguleringsmekanismer (t = 4.8, df = 5 757, p <.01) enn menn. For å undersøke om holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer var relatert til alder ble en enveis-anova utført, der totalskåren ble sammenliknet på tvers av ulike aldersgrupper. Resultatene er presentert i tabell 8.3. Tabell 8.3 Holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer brutt ned på aldersgrupper Gruppe nr. Aldersgruppe n Totalskåre Standardavvik Sign forskjell år , 4, 5, år , 4, 5, år , 2, 5, år , 2, 5, år , 2, 3, år , 2, 3, 4 1 Tallene viser hvilke aldersgrupper den spesifikke aldergruppen skårer signifikant forskjellig fra (Bonferonni post hoc test) Det ble funnet en signifikant hovedeffekt av aldersgruppe (F 5,5750 = 38.6, p <.01). Noe overraskende viste resultatene at med stigende alder ble en mindre positiv til strukturelle reguleringsmekanismer. 57

58 Respondentene i de to laveste aldergruppene, år og år, var således de mest positive til strukturelle reguleringsmekanismer. Endelig undersøkte vi om respondentene uten pengespillproblemer/ lavrisikospillere skåret forskjellig fra risikospillere/ problemspillere på hvert av de 10 leddene som målte holdninger til strukturell pengespillregulering. Resultatene er vist i tabell 8.4. Analysene ble supplert med effektstørrelser (Cohens d) for å lette fortolkningen av eventuelle gruppeforskjeller. 8.4 Gjennomsnittskåre (og standardavvik) for ikke-problemspillere/lavrisikospillere (n = ) og moderate risikospillere/problemspillere (n = ) på holdninger til strukturell regulering av pengespill Leddene som måler holdninger til strukturell Regulering av pengespill Ikke problemspillere / moderate risikospillere Moderate risikospillere / problemspillere t d a. At gevinster går inn på min bankkonto og ikke er direkte tilgjengelig for spill 3.00 (1.31) 3.29 (1.26) 3.7** 0.22 b. Øvre grense for innsats 2.97 (1.34) 3.13 (1.30) 2.0* 0.12 c. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor mye jeg har tapt 3.04 (1.33) 3.35 (1.27) 3.9** 0.23 d. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor lenge jeg har spilt 2.87 (1.26) 3.00 (1.25) e. Øvre grense for hvor mye en kan vinne 2.77 (1.30) 2.95 (1.37) 2.2* 0.14 f. At spillet har en forhåndsbestemt grense for hvor mye jeg kan tape 3.04 (1.32) 3.36 (1.22) 4.0** 0.24 g. At jeg på forhånd kan sette en grense på spillet for hvor mye jeg kan tape 3.11 (1.32) 3.41 (1.25) 3.8** 0.23 h. At jeg på forhånd kan stille inn spillet på en grense for hvor lenge jeg kan spille 2.92 (1.27) 3.07 (1.23) i. At jeg kan gi beskjed til spillet om å stenge meg ute for en bestemt periode 2.95 (1.30) 3.16 (1.35) 2.6* 0.16 j. At jeg via spillet kan teste meg og få tilbakemelding på om jeg har spilleproblemer 2.93 (1.29) 3.13 (1.31) 2.5* 0.15 * p <.05, ** p <.01, t = t-verdi, d = Cohens d (0.2=liten effekt, 0.5=middels effekt, 0.8=stor effekt) Som det fremgår av tabellen har risikospillere/ problemspillere mer positive holdninger til strukturelle reguleringsmekanismer enn respondentene uten pengespillproblem/lavrisikospillere på 8 av 10 ledd, mens det på 2 av leddene ikke var forskjeller. Forskjellene, selv de signifikante, var imidlertid alle små, sett ut fra effektstørrelsene. De største forskjellene ble funnet på de to leddene som omfatter tapsbegrensninger (enten satt av spillet eller spilleren selv), leddet om fortløpende tilbakemeldinger fra spillet, samt leddet om at gevinster går direkte inn på konto. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at dette også var de leddene der utvalget generelt hadde mest positive holdninger. Resultatene er noe avvikene fra en tidligere studie vedrørende dette temaet (Gainsbury et al., 2013), der spillere var mest positive til de minst begrensende reguleringsmekanismer (som kun ren tilbakemelding), mens resultatene fra denne undersøkelsen ikke viste et slikt mønster. Resultatene fra denne undersøkelsen er imidlertid i tråd med funnene fra Gainsbury et al. (2013) 58

59 som viste at kvinner, yngre og spillere med problemer var mer positive til strukturelle reguleringstiltak enn menn, eldre og normalspillere. Siden det kan være store kulturelle og verdibaserte forskjeller i holdninger til samfunnsmessige reguleringstiltak (Gelfand et al., 2011) undersøkte vi om det var forskjeller i holdninger til strukturelle reguleringstiltak relatert til fødested. Resultatene er vist i tabell Gjennomsnittskåre (og standardavvik) for personer født i Norge, utenfor Norge (Nord-Amerika, Europa, Oceania) eller utenfor Norge (Sør-Amerika, Afrika, Asia) på holdninger til strukturell regulering av pengespill Leddene som måler holdninger til strukturellregulering av pengespill 1 Født i Norge (n= ) 2 Født utenfor Norge (Nord-Amerika, Europa, Oceania (n= ) 3 Født utenfor Norge (Sør-Amerika, Afrika, Asia) (n= ) F Sign a. At gevinster går inn på min bankkonto og ikke er direkte tilgjengelig for spill 3.01 (1.31) 3.13 (1.26) 3.03 (1.32) F 2,5642 = 1.1, p>.05 1=2=3 b. Øvre grense for innsats 2.98 (1.34) 3.06 (1.25) 3.02 (1.35) F 2,5625 = 0.7, p>.05 1=2=3 c. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor mye jeg har tapt 3.05 (1.33) 3.22 (1.30) 3.26 (1.27) d. Fortløpende tilbakemeldinger fra spillet på hvor lenge jeg har spilt 2.87 (1.26) 2.99 (1.23) 3.05 (1.23) F 2,5590 = 3.6, p<.05 1=2=3 F 2,5601 = 2.3, p>.05 1=2=3 e. Øvre grense for hvor mye en kan vinne 2.78 (1.30) 2.85 (1.25) 3.08 (1.28) F 2,5603 = 4.0, p<.05 1=2, 2=3 1<3 f. At spillet har en forhåndsbestemt grense for hvor mye jeg kan tape 3.05 (1.32) 3.21 (1.25) 3.12 (1.30) F 2,5591 = 2.3, p>.05 1=2=3 g. At jeg på forhånd kan sette en grense på spillet for hvor mye jeg kan tape 3.12 (1.32) 3.34 (1.28) 3.27 (1.25) F 2,5616 = 4.8, p<.05 1<2, 1=3, 2=3 h. At jeg på forhånd kan stille inn spillet på en grense for hvor lenge jeg kan spille 2.92 (1.26) 3.15 (1.21) 3.24 (1.25) F 2,5609 = 8.8, p<.05 1<2, 1<3, 2=3 i. At jeg kan gi beskjed til spillet om å stenge meg ute for en bestemt periode 2.95 (1.31) 3.24 (1.26) 3.03 (1.29) F 2,5614 = 7.1, p<.05 1<2, 1=3, 2=3 j. At jeg via spillet kan teste meg og få tilbakemelding på om jeg har spilleproblemer 2.94 (1.28) 3.02 (1.25) 3.08 (1.41) F 2,5608 = 1.3, p>.05 1=2=3 Personer født i Norge er noe mindre positive til enkelte av de strukturelle reguleringstiltakene, sammenliknet med de som er født utenfor Norge. Forskjellene kommer primært til uttrykk på ledd som måler holdninger til relativt sterke reguleringsmekanismer sammenliknet med ledd som måler holdninger til mildere reguleringsmekanismer. Samlet tyder data på at å innføre strukturelle reguleringstiltak knyttet til tapsbegrensinger og fortløpende tilbakemeldinger om tap fremstår som de den spillende befolkning er mest positive til. Det er også de tiltakene de som sliter med pengespillproblem er mest positive til i forhold til de som ikke har pengespillproblemer eller som er lavrisikospillere. Unge, kvinner og personer født utenfor Norge er mer positive til strukturelle reguleringsmekanismer enn eldre, menn og personer født i Norge. 59

60 KAPITTEL 9. MOTIVER FOR DELTAKELSE I PENGESPILL For å kartlegge motiver for deltakelse i pengespill ble respondentene presentert for en liste med mulige motiv, blant annet basert på tidligere rapporter (Bakken & Weggerberg, 2008). Respondentene kunne krysse for flere svaralternativer. Alternativene var: for spenning, for å teste egne ferdigheter, for å glemme problemer, gir en rusfølelse, for moro, for å forbedre økonomien, for å støtte en god sak, sosialt, for å vinne, for å ta igjen tidligere tap, vet ikke, og annet (her kunne de spesifisere nærmere). Kun de som hadde deltatt i pengespill siste 12 måneder ble bedt om å besvare dette spørsmålet. Figur 9.1 viser andelen som angir de ulike motivene/ årsakene til deltakelse i pengespill. Figur 9.1 Prosent som angir de spesifikke årsakene til /motivene for deltakelse i pengespill (n = ). Prosent ,2 5,8 0,9 0,9 59,7 15,1 21,9 8,4 59,5 1,0 1,9 3,8 Spenning Teste egne ferdigheter Glemme problemer Rusfølelse Moro Forbedre økonomien Støtte en god sak Sosialt Vinne Ta igjen tap Vet ikke Annet Som det fremgår av figur 9.1 er de to klart hyppigst angitte motiv for moro og for å vinne som begge like i underkant av 60% av respondentene oppgir. Ellers er spenning (35.2%), støtte en god sak (21.9%) og forbedre økonomien (15.1%) også relativt hyppig angitt. Hver av de øvrige motiv angis av under 10% av utvalget. De som svarte kategorien annet kunne angi dette nærmere. Av begrunnelser som fremkom her og som ikke falt inn under de kategoriene som allerede var spesifisert nærmere kan nevnes håpet/drømmen om storgevinst (n=23), fått skrapelodd i gave (n=21), vane (n=5), at det blir gøyere å se på/følge med på sportsarrangement (n=3), konkurrere med andre (n=3), være med (n=3), bli oppdatert (n=3) og tidsfordriv (n=3). For å undersøke om motivene for å spille var ulike for respondentene som ble klassifisert som ikke-problemspillere/lavrisikospillere sammenliknet med respondentene klassifiserte som moderate risikospillere/problemspillere ble det gjort en kjikvadratanalyse for hvert motiv. Resultatene er fremstilt i tabell

61 Tabell 9.1 Motiver for å spille hos respondenter uten pengespillproblem/lavrisikospillere vs. moderate risikospillere / problemspillere Motiv n Sign 1 Angitt som motiv For spenning Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =120.5, df=1, p<.01) 33.7% 65.4% For å teste egne ferdigheter Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =142.9, df=1, p<.01) 4.9% 22.2% For å glemme problemer Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =403.1, df=1, p<.01) 0.3% 12.5% Gir en rusfølelse Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =212.2, df=1, p<.01) 0.5% 9.3% For moro Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =0.3, df=1, p>.05) 61.3% 64.7% For å forbedre økonomien Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =65.9, df=1, p<.01) 15.1% 33.3% For å støtte en god sak Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =9.4, df=1, p<.01) 23.4% 15.3% Sosialt Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =55.2, df=1, p<.01) 8.3% 21.5% For å vinne Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =42.9, df=1, p<.01) 58.7% 78.2% For å ta igjen tidligere tap Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =565.2, df=1, p<.01) 0.2% 14.5% Vet ikke Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =4.9, df=1, p<.05) 1.9% 3.9% Annet Ikke pengespillproblemer / lavrisikospillere Moderate risikospillere / problemspillere (c 2 =1.4, df=1, p>.05) 3.7% 5.3% 1 Continuity correction benyttet Som vist i tabellen rapporterer moderate risikospillere/ problemspillere hyppigere de fleste motiver, mens det ikke ble funnet forskjeller for motivene for moro og annet. Motivet for å støtte en god sak var det eneste som var mer hyppig oppgitt av ikkeproblemspillere/lavrisikospillere sammenliknet med moderate risikospillere/problemspillere. Samlet er resultatene i tråd med internasjonale studier som viser at personer med pengespillproblem skårer høyere enn spillere uten pengespillproblem på hovedgrupper av motiv, som positive opplevelser, sosiale motiv, mestring (Stewart & Zack, 2008), 61

62 regulering av humør, skaffe penger, glede/moro (Lloyd et al., 2010), unngå andre problem/ubehag, redusere kjedsomhet og sosiale grunner (Thomas, Allen, & Phillips, 2009). Samlet indikerer resultatene fra denne undersøkelsen og andre studier at personer med pengespillproblem tenderer til å skåre høyere på enkeltledd/enkeltdimensjoner som måler motiv for å spille, samtidig som de rapporterer flere motiv enn de som ikke har pengespillproblem. For å undersøke om det var kjønnsforskjeller i de ulike motivene ble dette undersøkt i en egen analyse. Resultatene er vist i tabell 9.2 Tabell 9.2 Motiver for å spille hos menn og kvinner Motiv n Sign 1 Angitt som motiv For spenning Kvinner Menn (c 2 =122.1, df=1, p<.01) 27.7% 41.7% For å teste egne ferdigheter Kvinner Menn (c 2 =156.3, df=1, p<.01) 1.7% 9.5% For å glemme problemer Kvinner Menn (c 2 =5.7, df=1, p<.05) 0.6% 1.3% Gir en rusfølelse Kvinner Menn (c 2 =13.5, df=1, p<.01) 0.4% 1.4% For moro Kvinner Menn (c 2 =7.2, df=1, p>.05) 59.3% 62.8% For å forbedre økonomien Kvinner Menn (c 2 =9.9, df=1, p<.01) 14,3% 17.4% For å støtte en god sak Kvinner Menn (c 2 =0.7, df=1, p>.05) 22.4% 23.4% Sosialt Kvinner Menn (c 2 =91.7, df=1, p<.01) 5.1% 12.4% For å vinne Kvinner Menn (c 2 =40.6, df=1, p<.01) 55.1% 63.3% For å ta igjen tidligere tap Kvinner Menn (c 2 =12.9, df=1, p<.01) 0.5% 1.4% Vet ikke Kvinner Menn (c 2 =1.7, df=1, p>.05) 2.2% 1.7% Annet Kvinner Menn (c 2 =0.1, df=1, p>.05) 3.9% 3.7% 1 Continuity correction benyttet 62

63 Som vist rapporterer menn alle motiver (bortsett fra for moro, støtte en god sak, vet ikke og annet ) hyppigere enn kvinner. Dette kan forklare hvorfor menn er mer involvert i pengespill enn kvinner og hvorfor menn har mer spilleproblem enn kvinner. For å undersøke om spillemotiv varierte med alder ble egne analyser av motiv også gjort for ulike aldersgrupper. Resultatene er vist i tabell

64 Tabell 9.3 Motiver for å spille brutt ned på aldersgrupper Motiv n Sign Angitt som motiv For spenning år år år år år 66-74år (c 2 =84.5, df=5, p<.01) 49.6% 38.0% 32.2% 33.8% 30.1% 31.7% For å teste egne ferdigheter år år år år år 66-74år (c 2 =175.4, df=5, p<.01) 15.8% 7.5% 6.1% 3.8% 2.1% 2.0% For å glemme problemer år år år år år 66-74år (c 2 =12.0, df=5, p<.05) 1.9% 1.3% 1.0% 0.9% 0.4% 0.5% Gir en rusfølelse år år år år år 66-74år (c 2 =30.0, df=5, p<.01) 2.2% 1.8% 1.0% 0.6% 0.1% 0.3% For moro år år år år år 66-74år (c 2 =117.5, df=5, p<.01) 75.3% 68.6% 58.7% 55.7% 55.5% 57.7% For å forbedre økonomien år år år år år 66-74år (c 2 =57.8, df=5, p<.01) 17.8% 20.6% 18.6% 15.3% 10.1% 12.2% For å støtte en god sak år år år år år 66-74år (c 2 =18.8, df=5, p<.01) 18.7% 21.9% 21.6% 26.6% 22.9% 25.0% 64

65 Sosialt år år år år år 66-74år (c 2 =187.7, df=5, p<.01) 21.1% 12.9% 7.0% 6.0% 5.4% 4.4% For å vinne år år år år år 66-74år (c 2 =9.2, df=, p>.05) 59.4% 58.7% 57.8% 63,1% 59.5% 57.5% For å ta igjen tidligere tap år år år år år 66-74år (c 2 =25.8, df=1, p<.01) 2.5% 1.4% 0.9% 0.8% 0.3% 0.3% Vet ikke år år år år år 66-74år (c 2 =16.6, df=5, p<.01) 3.3% 1.9% 1.8% 1.0% 1.7% 3.1% Annet år år år år år 66-74år (c 2 =38.8, df=, p<.01) 7.4% 3.7% 4.8% 2.9% 2.4% 2.2% Som vist i tabell 9.3 oppgir yngre stort sett hyppigere enn eldre de fleste spillemotiv som årsak til deltakelse i pengespill. Et unntak var å spille for å støtte en god sak, der dette mer hyppig ble oppgitt av eldre. Det var ingen sammenheng med alder når det gjaldt andelen som oppga at de spilte for å vinne. Funnene kan sees i lys av data som generelt viser at yngre er overrepresentert blant personer med pengespillproblem. Endelig ble det gjort en analyse der en undersøkte hvor mange motiv (unntatt vet ikke ) som ble rapportert. For hele utvalget ble i gjennomsnitt 2.07 motiv oppgitt (SD = 1.2). Antall oppgitte motiv for deltakelse i pengespillspill brutt ned på problemspillkategori, kjønn og alder er vist i tabell 9.4. Der mer enn to kategorier er sammenliknet er det brukt Bonferroni-korreksjon. 65

66 Tabell 9.4 Antall oppgitte motiv for å spille brutt ned på problemspillkategori, kjønn og aldersgrupper Kategori/gruppe n Gjennomsnitt Standardavvik Sign Gruppeforskjeller Problemspillingskategori Ikke-problemspiller Lavrisikospiller Moderat risikospiller Problemspiller F 3,5547 = 213.6, p <.01 2,3,4 1,3,4 1,2,4 1,2,3 Kjønn Kvinne Mann t = 12.1, df = 5576, p <.01 Mann Kvinne Aldersgrupper år år år år år 66-74år F5,5572 = 36.8, p <.01 2,3,4,5,6 1,3,4,5,6 1,2, 1,2,5 1,2,4 1,2 1 Viser hvilke grupper den angitte gruppen skårer signifikant forskjellig fra (Bonferroni-korreksjon) Resultatene viser at økende grad av pengespillproblem er assosiert med økende antall motiver som er rapportert for å delta i pengespill. Menn rapporterer flere motiv enn kvinner. I forhold til aldersgrupper er det særlig de to yngste gruppene (16-25 år og år) som rapporterer flest motiv. Funnene kan forklare hvorfor noen grupper er mer involvert i pengespill og utvikler mer problemer enn andre. 66

67 KAPITTEL 10. PENGESPILL OG HELSE For å kartlegge helse ble det konstruert en skala med 8 ledd som tappet informasjon om relativt vanlige psykosomatiske symptomer. Respondentene ble bedt om å angi hvor ofte de hadde opplevd symptomene i løpet av de siste 2 månedene. Det var i alt fem svaralternativer (aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke og 3 dager per uke eller oftere). Siden skalaen er på ordinalt nivå ble ikke-parametrisk statistikk benyttet i analysene. For å undersøke om symptomene var relatert til pengespillproblem ble pengespillproblemkategori [ikke-pengespillproblem (inklusive de som ikke har deltatt i pengespill), lavrisikospiller, moderat risikospiller og problemspiller] brukt som uavhengig (forklarings) variabel mens symptomet utgjorde den avhengige variabelen. Resultatene for hodepine er vist i tabell Tabell 10.1 Hodepinesymptomer brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 Ikke-problemspiller % 37.6% 24.5% 6.1% 3.3% - 2 Lavrisikospiller % 38.4% 24.6% 5.2% 3.4% - 3 Moderat risikospiller % 36.4% 27.1% 4.9% 5.8% - 4 Problemspiller % 40.7% 10.2% 15.3% 11.9% - Det ble ikke funnet forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av hodepine (Krusal- Wallis, p >.05). Oppfølgingstester ble derfor ikke gjort. Resultatene for smerter i nakke/rygg er vist i tabell Tabell 10.2 Smerter nakke/rygg brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 27.3% 24.2% 10.5% 12.1% 4 2 Lavrisikospiller % 26.5% 24.4% 13.3% 12.6% 4 3 Moderat risikospiller % 26.5% 21.7% 15.9% 11.9% 4 4 Problemspiller % 24.6% 21.3% 18.0% 26.2% 1, 2,3 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) Det ble funnet signifikante forskjeller mellom penge-spillproblemkategorier i fordelingen av smerter i nakke/rygg (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferronikorreksjon) viste at problemspillerne hyppigere enn alle andre grupper rapporterte smerter i nakke/rygg. Mellom de andre tre gruppene var det ikke forskjeller. Tabell 10.3 viser fordeling av svar i de ulike kategoriene for mage-tarm plager. 67

68 Tabell 10.3 Mange-tarm plager brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 26.7% 13.2% 4.8% 3.7% 3,4 2 Lavrisikospiller % 26.9% 14.1% 6.9% 4.0% 3 Moderat risikospiller % 25.7% 18.1% 8.4% 6.2% 1 4 Problemspiller % 16.7% 18.3% 8.3% 11.7% 1 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av mage-tarm plager (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferroni-korreksjon) viste at ikke-problemspillere sjeldnere rapporterte mage-tarm plager enn moderate risikospillere og problemspillere. Tabell 10.4 viser fordeling av søvnvansker i de fire pengespillproblemkategoriene. Tabell 10.4 Søvnvansker brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 24.5% 16.8% 7.2% 5.7% 2,3,4 2 Lavrisikospiller % 25.2% 19.8% 9.3% 7.8% 1,4 3 Moderat risikospiller % 18.1% 20.3% 13.2% 13.7% 1,4 4 Problemspiller % 11.3% 11.3% 21.0% 30.6% 1,2,3 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av søvnvansker (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferroni-korreksjon) viste at ikke-problemspillere rapporterte lavere frekvens av søvnvansker enn alle de andre pengespillproblemkategoriene. Lavrisikospillere og moderate risikospillere rapporterte sjeldnere søvnvansker enn problemspillerne. I tabell 10.5 er fordelingen av å føle seg nedfor (trist) på tvers av de ulike pengespillproblemkategorier vist. Tabell 10.5 Nedfor (trist) brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 32.3% 16.5% 5.2% 2.7% 2,3,4 2 Lavrisikospiller % 31.7% 19.3% 7.6% 2.9% 1,3,4 3 Moderat risikospiller % 27.9% 27.1% 7.4% 10.9% 1,2 4 Problemspiller % 22.6% 8.1% 25.8% 21.0% 1,2 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) 68

69 Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av å rapportere en følelse av å være nedfor (trist) (Krusal- Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferroni-korreksjon) viste at ikkeproblemspillere rapporterte lavere frekvens av å være nedfor enn alle de andre pengespillproblemkategoriene. Lavrisikospillerne rapporterte lavere frekvens enn moderate risikospillere og problemspillere. Tabell 10.6 viser fordelingen av nervøsitet/uro brutt ned på de fire pengespillproblemkategoriene. Tabell 10.6 Nervøsitet/uro brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 26.9% 12.5% 4.2% 2.3% 2,3,4 2 Lavrisikospiller % 29.8% 14.4% 4.8% 2.7% 1,3,4 3 Moderat risikospiller % 25.4% 23.2% 9.2% 7.5% 1,2,4 4 Problemspiller % 27.9% 14.8% 18.0% 21.3% 1,2,3 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av nervøsitet/ uro (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferroni-korreksjon) viste signifikante forskjeller i fordelingen av nervøsitet/uro mellom alle pengespillproblemkategoriene. Det var en økende tendens til å rapportere nervøsitet/uro med økende grad av pengespillproblem. I tabell 10.7 vises fordelingen av å rapportere tretthet/søvnighet på dagtid brutt ned på de fire pengespillproblemkategoriene. Tabell 10.7 Tretthet/søvnighet på dagtid brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 23.9% 27.4% 15.9% 10.2% 3,4 2 Lavrisikospiller % 22.4% 28.4% 17.9% 10.7% 4 3 Moderat risikospiller % 17.2% 30.0% 22.5% 13.7% 1 4 Problemspiller % 14.5% 25.8% 19.4% 30.6% 1,2 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) 69

70 Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av å være trett/søvnig på dagtid (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferronikorreksjon) viste at ikke-problemspillere sjeldnere rapporterte tretthet/søvnighet på dagtid sammenliknet med moderate risikospillere og problemspillere. Lavrisikospillere hadde lavere frekvens av tretthet/søvnighet på dagtid sammenliknet med problemspillere. Tabell 10.8 visere frekvensfordelingen av hjertebank brutt ned på pengespillproblemkategori. Tabell 10.8 Hjertebank brutt ned på pengespillproblemkategori Gruppe nr. Kategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell 1 1 Ikke-problemspiller % 17.6% 6.4% 2.4% 1.6% 2,3,4 2 Lavrisikospiller % 22.3% 7.3% 2.9% 2.0% 1,3,4 3 Moderat risikospiller % 22.0% 13.7% 5.3% 3.1% 1,2 4 Problemspiller % 26.2% 8.2% 9.8% 11.5% 1,2 1 Tallene viser hvilke pengespillkategori den spesifikke kategorien skiller seg fra vedrørende fordeling av symptomet (Bonferonni-korrigert) Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pengespillproblemkategorier i fordelingen av rapportering av hjertebank (Krusal-Wallis, p <.01). Oppfølgingstester (Mann-Whitney U med Bonferroni-korreksjon) viste at ikke-problemspillere hadde lavere frekvens av hjertebank enn alle de andre pengespillproblemkategoriene. Lavrisikospillerne rapporterte hjertebank sjeldnere enn moderate risikospillere og problemspillere. studier antyder imidlertid at pengespillproblem kan forårsake andre vansker, men også at andre vansker kan øke pengespillproblem (Dussault, Brendgen, Vitaro, Wanner, & Tremblay, 2011). Hovedpoenget fra dette kapittelet er imidlertid at de som sliter med pengespillproblem, i alle fall på gruppenivå, også har andre vansker de sliter med. Dette representerer utfordringer både i forhold til forebygging og behandling. Samlet viser resultatene at personer som sliter med pengespillproblem også har en rekke andre plager, både somatiske og mer mentale. Dette er i tråd med tidligere studier på feltet (Lorenz & Yaffee, 1986). På grunn av studiedesignet (tverrsnittsstudie) blir det vanskelig å si noe om mulige årsakssammenhenger mellom pengespillproblemer og helse. Longitudinelle 70

71 KAPITTEL 11. DATASPILL OG DATASPILLAVHENGIGHET For å kartlegge deltakelse i dataspill ble alle respondentene bedt om å angi om de i løpet av de siste 6 måneder hadde deltatt i dataspill. Dataspill er et elektronisk spill der mennesker interagerer med en maskin. Mennesket responderer på hendelser i spillet via et brukergrensesnitt og får tilbakemeldinger på responsen via ulike typer skjermer. Dataspill spilles på en rekke plattformer som PC/MAC, spesifikke spillkonsoller (som Playstation og Xbox), nettbrett og smarttelefoner. Av de som hadde besvart dette spørsmålet bekreftet (37.0%) at de hadde spilt dataspill i løpet av de siste 6 månedene. Tabell 11.1 viser andelen menn og kvinner som bekrefter å ha spilt dataspill siste året. Tabell 11.1 Andel menn og kvinner i utvalget som har deltatt i dataspill siste 6 måneder Kjønn n Sign Andel som har deltatt i dataspill Menn (c 2 =317.7, df=1, p<.01) 45.6% Kvinner % 1 Continuity correction benyttet Som vist er det flere menn enn kvinner som har deltatt i dataspill. Tabell 11.2 viser deltakelse i dataspill brutt ned på aldersgrupper. Tabell 11.2 Deltagelse i dataspill siste 6 måneder brutt ned på alder Aldersgrupper n Sign Andel som har deltatt i dataspill år (c 2 =2398.8, df=5, p<.01) 75.2% år % år % år % år % år % Resultatene viser en klar fallende tendens med alder. Funnene, både når det gjelder kjønn og alder, er i overensstemmelse med tidligere norske studier på feltet (Mentzoni et al., 2011; Wenzel, Bakken, Johansson, Götestam, & Øren, 2009). For å kartlegge symptomer på dataspillavhengighet ble GASA administrert. Der respondenten skårer 3 eller mer på opptil 3 ledd betraktes denne som en normaldataspiller. Skåre 3 eller mer på 4-6 ledd definerer problemdataspiller, mens en skåre på 3 eller mer på alle de 7 leddene definerer dataspillavhengighet (Lemmens et al., 2009; Mentzoni et al., 2011). I denne undersøkelsen ble respondentene som ikke hadde spilt dataspill siste 6 måneder kategorisert som normaldataspillere. På dette grunnlag estimerte vi utbredelsen av problemdataspilling og dataspillavhengighet. Resultatene er vist i tabell Tabell 11.3 Prevalens og 95% konfidensintervall for ulike kategorier dataspilling i befolkningen Kategori n Prevalens (95% konfidensintervall) Normaldataspiller/ikke spilt data % (96.3% %) Problemdataspiller % (2.7% 3.3%) Dataspillavhengig % (0.2% 0-4%) 71

72 I alt ble 3.0% og 0.3% kategorisert som henholdsvis problemdataspiller og dataspillavhengig. Data fra Hjelpelinjen for spilleavhengige tyder på at problemer med dataspill har økt de siste årene. Figur 11.1 viser antall henvendelser Hjelpelinjen for spilleavhengige mottok i perioden vedrørende dataspillproblem. Figur 11.1 Antall henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige i perioden vedrørende dataspillproblem For å undersøke sammenhengen mellom vansker knyttet til dataspill og ulike demografiske variabler ble problemdataspilling- og dataspillavhengigkategorien slått sammen til en kategori. Tabell viser sammenhengen mellom demografiske variabler og status som problemdataspiller/dataspillavhengig. 72

73 Tabell 11.4 Sammenhengen mellom problemdataspiller/avhengig av dataspill og demografiske variabler Variabel n Signifikans Kjønn Kvinne Menn Alder år år år år år år Sivil status Samboer/gift Enslig/separert/skilt/enke/enkemann Hjemmeboende barn omsorgsansvar for Ingen eller flere Utdanning Opptil grunnskole Videregående skole Faglig yrkesutdanning Universitet/høgskole lavere grad Universitet/høgskole høyere grad; PhD Bruttoinntekt siste år eller mer Yrkesstatus Heltidsansatt Deltidsansatt Student Hjemmeværende/pensjonist Arbeidsledig/ufør/attføring/avklaringspenger Fødested Norge Europa, Nord-Amerika, Oceania Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika Problemdataspiller / dataspillavhengig (c 2 =103.4, df=1, p<.01) 1 1.4% 5.1% (c 2 =494.9, df=5, p<.01) 11.4% 4.1% 2.0% 0.5% 0.3% 0.1% (c 2 =132.7, df=1, p<.01) 1 1.9% 6.3% (c 2 =33.5, df=2, p<.01) (c 2 =134.8, df=4, p<.01) (c 2 =148.6, df=3, p<.01) (c 2 =266.4, df=4, p<.01) (c 2 =14.3, df=2, p<.01) 4.1% 1.8% 2.7% 7.7% 5.1% 2.5% 1.5% 1.8% 6.3% 1.8% 1.6% 0.5% 2.0% 2.6% 10.3% 0.4% 5.6% 3.2% 2.5% 6.7% 73

74 Som det fremgår av tabellen er problemdataspilling/ dataspillavhengighet mer hyppig hos menn enn kvinner og synker i takt med stigende alder. Det er mer utbredt blant de som ikke bor med en partner sammenliknet med dem som bor med en partner. Resultatene viser ellers at problemdataspilling/ dataspillavhengighet er mest utbredt blant de uten omsorgsansvar for hjemmeboende barn, og minst utbredt blant dem som har 1-2 hjemmeboende barn som de har hovedomsorgsansvar for. I forhold til utdanning er problemdataspilling/dataspillavhengighet mest utbredt blant dem med lav utdanning; høyest blant dem med opptil grunnskole og nest høyest hos dem med videregående skole. Resultatene viser videre at utbredelsen av problemdataspilling/dataspillavhengighet synker med stigende bruttoinntekt. Med tanke på yrkesstatus er problemdataspilling /dataspillavhengighet mest utbredt blant studenter, dernest blant kategorien arbeidsledig/ ufør/attføring/avklaringspenger. I forhold til fødested var problemdataspilling/dataspillavhengighet mest utbredt hos dem som var født i land utenfor Europa, Nord-Amerika og Oceania. Sammenhengene vist i tabell 11.4 er imidlertid alle bivariate, således er det ikke kontrollert/justert for overlappet mellom de ulike demografiske variablene. Vi gjennomførte derfor en logistisk regresjonsanalyse der alle de demografiske variablene ble inkludert samtidig i analysen. Dataspillproblemkategori var avhengig variabel (ikke dataspillproblemer var kodet 0 og problemdataspilling/dataspillavhengighet var kodet 1 ). Tabell 11.5 viser de justerte resultatene, der alle forklaringsvariablene (uavhengige variabler) er justert for hverandre. 74

75 Tabell 11.5 Resultater fra justert logistisk regresjonsanalyse som viser oddsen for problemdataspilling/dataspillavhengighet ut fra ulike forklaringsvariabler (N = 9 045) Forklaringsvariabel Kjønn Kvinne 1 Menn Odds ratio 95% konfidensintervall for odds ratio Alder Sivil status Samboer/gift 1 Enslig/separert/skilt/enke/enkemann Hjemmeboende barn omsorgsansvar for Ingen eller flere Utdanning Opptil grunnskole Videregående skole Faglig yrkesutdanning Universitet/høgskole lavere grad Universitet/høgskole høyere grad; PhD 1 Bruttoinntekt siste år eller mer Yrkesstatus Heltidsansatt 1 Deltidsansatt Student Hjemmeværende/pensjonist Arbeidsledig/ufør/attføring/avklaringspenger Fødested Norge 1 Europa, Nord-Amerika, Oceania Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika 1 Er referansegruppen/kategorien

76 Alder ble lagt inn som en kontinuerlig variabel i denne analysen. I tabellen peker fire variabler seg ut som signifikante. Dette er kjønn, alder, hjemmeboende barn, samt yrkesstatus. Sannsynligheten for å være problemdataspiller/dataspillavhengig var i de justerte analysene langt høyere hos menn enn hos kvinner. Det har vært hevdet at dette er et resultat av at de fleste dataspill er laget av menn og for menn (Griffiths, 1993). Alder var negativt assosiert med sannsynligheten for å være problemdataspiller/ dataspillavhengig. Sannsynligheten for å være problemdataspiller/dataspillavhengig synker dermed med alder. Disse funnene er i tråd med tidligere norske studier (Mentzoni et al., 2011; Wenzel et al., 2009). Funnene kan forklares med høyere grad av impulsivitet og større grad av avhengighetsrelatert atferd hos unge sammenliknet med eldre (Griffiths, 1996; Kandel & Maloff, 1983). Sannsynligheten for å være problemdataspiller/dataspillavhengig var høyere hos de som hadde 3 eller flere barn sammenliknet med de som ikke hadde noen hjemmeboende barn som de hadde omsorgsansvar for når en kontrollerte for de andre forklaringsvariablene i analysen. En mulig forklaring på dette er at voksne via barna får tilgang til og blir eksponert for dataspill i større grad enn de som selv ikke har barn. Vi fant videre at sannsynligheten for å være problemdataspiller/dataspillavhengig også var relatert til yrkesstatus. Sannsynligheten for å være problemdataspiller/dataspillavhengig var høyere hos deltidsansatte, studenter og blant de som tilhørte kategorien arbeidsledig/ufør/attføring/ avklaringspenger sammenliknet med referansegruppen heltidsansatte. Dette funnet kan indikere at fravær av et 100% stillingsforhold muliggjør dataspill og dataspillproblemer i større grad enn for heltidsansatte. Dette er i overensstemmelse med en tidligere tverrsnittstudie (Vandelanotte, Sugiyama, Gardiner, & Owen, 2009). Se for øvrig kapittel 12 der sammenhengen mellom dataspillproblemer og helse er beskrevet. 76

77 KAPITTEL 12. DATASPILLAVHENGIGHET OG HELSE For å undersøke sammenhengen mellom dataspillavhengighet og helse ble problemdataspilling og dataspillavhengighet slått sammen til en kategori. Helse ble målt med en skala som tappet informasjon om relativt vanlige psykosomatiske symptomer (hodepine, nakke/ryggsmerter, mage-tarmplager, søvnvansker, nedstemthet, nervøsitet/uro, tretthet/søvnighet, hjertebank). Respondentene ble bedt om å angi hvor ofte de hadde opplevd symptomene i løpet av de siste 2 månedene. Det var i alt fem svaralternativer (aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke og 3 dager per uke eller oftere). Siden svaralternativene reflekterer en ordinalskala ble ikke-parametrisk statistikk (Mann-Whitney U test) benyttet i analysene. I analysene sammenliknet vi respondenter uten problemdataspilling/ dataspillavhengighet, inklusive dem som ikke spiller dataspill (normaldataspillere), med dem som hadde problemdataspilling/dataspillavhengighet. Resultatene er vist i tabell Tabell 12.1 Frekvensfordeling av ulike psykosomatiske symptomer brutt ned på dataspillproblemkategori n Aldri Sjeldnere enn en dag i mnd 1-3 dager per mnd 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Sign forskjell Hodepine Ikke dataspillproblemer % 37.7% 24.4% 5.9% 3.3% Dataspillproblemer/avhengighet % 38.0% 27.9% 8.0% 5.5% ** Smerter nakke/rygg Ikke dataspillproblemer % 27.3% 24.1% 10.7% 12.1% Dataspillproblemer/avhengighet % 24.8% 26.3% 17.7% 15.0% ** Mage-tarm plager Ikke dataspillproblemer % 26.7% 13.3% 4.8% 3.8% Dataspillproblemer/avhengighet % 27.4% 17.2% 11.7% 3.4% ** Søvnvansker Ikke dataspillproblemer % 24.6% 17.0% 7.4% 5.8% Dataspillproblemer/avhengighet % 17.7% 18.7% 14.1% 18.3% ** Vært nedfor/trist Ikke dataspillproblemer % 32.4% 16.7% 5.1% 2.7% Dataspillproblemer/avhengighet % 25.3% 23.2% 19.8% 9.8% ** Nervøs/urolig Ikke dataspillproblemer % 27.2% 12.6% 4.1% 2.4% Dataspillproblemer/avhengighet % 23.6% 22.1% 14.1% 8.6% ** Trett/søvnig på dagtid Ikke dataspillproblemer % 24.0% 27.9% 15.6% 9.9% Dataspillproblemer/avhengighet % 11.3% 18.6% 33.8% 25.9% ** Hjertebank Ikke dataspillproblemer % 18.0% 6.5% 2.4% 1.6% Dataspillproblemer/avhengighet % 22.8% 10.6% 7.9% 5.2% ** ** p <.01 (Mann-Whitney U) 77

78 Som vist i tabellen rapporterte de med dataspillproblem/dataspillavhengighet hyppigere alle de 8 psykosomatiske symptomene sammenliknet med de uten dataspillproblem. Dette er i tråd med andre norske studier (Brunborg et al., 2013; Mentzoni et al., 2011; Wenzel et al., 2009) og med en internasjonal metaanalyse (Ferguson, Coulson, & Barnett, 2011). Resultatene indikerer at de som sliter med problemdataspilling/dataspillavhengighet også har en overhyppighet av andre symptomer, både somatiske og psykologiske. 78

79 KAPITTEL 13. ANDRE SPILL For å kartlegge hvor ofte respondentene deltok i spill via sosial medier, som Facebook, ble det vist til eksempler på slike spill (Candy Crush Saga, Farmville, Texas HoldEm og Criminal Case). Respondentene ble videre bedt om å angi frekvensen av deltakelse i spill via sosiale medier ved hjelp av en fempunkts skala (aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke, 3 dager per uke eller oftere). Tabell 13.1 viser fordelingen av skårer for hele utvalget, samt skårene brutt ned på kjønn og aldersgrupper. Tabell 13.1 Fordeling av skårer for hyppighet av spill via sosiale medier for hele utvalget, samt brutt ned på kjønn og alder n Sign Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1-3 dager per måned 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Hele utvalget % 5.3% 3.5% 3.4% 8.3% Kjønn Menn Kvinner (c 2 =125.6, df=4, p<.01) 82.5% 75.5% 5.6% 5.2% 3.3% 3.9% 3.0% 4.0% 5.6% 11.4% Aldersgrupper år år år år år år (c 2 =1604.6, df=20, p<.01) 49.3% 73.9% 78.8% 89.2% 95.3% 98.3% 13.7% 6.8% 5.7% 2.3% 0.8% 0.5% 10.3% 4.3% 3.0% 1.3% 0.5% 0.3% 8.9% 4.1% 3.3% 1.7% 1.1% 0.2% 17.8% 10.8% 9.2% 5.6% 2.3% 0.7% Omtrent tre fjerdedeler av utvalget spilte aldri spill via sosiale medier. Brutt ned på kjønn viste resultatene en noe overraskende tendens, da kvinner hyppigere enn menn spilte spill via sosiale medier. Dette går i mot andre funn i denne rapporten og andre studier som viser at en større andel menn enn kvinner deltar i både pengeog dataspill (Götestam & Johansson, 2003; Hanss et al., i trykk; Mentzoni et al., 2011). Imidlertid er resultatene i tråd med tidligere studier fra vår forskningsgruppe som viser at kvinner er mer involvert i bruk av sosiale medier enn menn (Andreassen, Torsheim, Brunborg, & Pallesen, 2012). Dette innebærer også at en fremtidig massiv promotering av penge- og dataspill via sosiale medier trolig kan øke problemer knyttet til slike spill, særlig blant kvinner. Ikke overraskende fant vi at spilling via sosiale medier viste en klar fallende tendens med alder. Dette er helt i tråd med studier som viser at unge bruker sosiale medier (Chou, Hunt, Beckjord, Moser, & Hesse, 2009; Kuss & Griffiths, 2011) og internett mer enn eldre (Bernier & Laflamme, 2005). Dette betyr at unge, i tillegg til kvinner, trolig vil være mer sårbar enn andre for utvikling av avhengigheter til ulike typer spill som vil bli tilbudt/promotert på internett. Vi spurte videre hvor ofte respondentene hadde kjøpt Facebook-kreditter eller andre virtuelle penger de kunne bruke i spill. Svaralternativene var aldri, sjeldnere enn en dag i måneden, 1-3 dager per måned, 1-2 dager per uke og 3 dager per uke eller oftere. Resultatene er vist i tabell Tabell 13.2 Fordeling av skårer for hyppighet av kjøp av Facebook-kreditter eller virtuelle penger for bruk i spill n Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1-3 dager per måned 1-2 dager per uke 3 dager per uke eller oftere Hele utvalget % 6.1% 1.3% 0.1% 0.2% De som har spilt via sosiale media % 22.4% 5.0% 0.7% 0.7% 79

80 Som vist i tabellen er det en sterk venstredreining i fordelingen av svarene. For å gjøre meningsfulle analyser vedrørende sammenhenger med kjøp av slike kreditter/virtuelle penger ble de 3 siste kategoriene (1-3 dager per måned, 1-2 dager er uke og 3 dager per uke eller oftere) slått sammen til en kategori. Det ble så undersøkt om kjøp av slike kreditter var relatert til kjønn og alder. Resultatene er vist i tabell Tabell 13.3 Fordeling av skårer for hyppighet kjøp av Facebook-kreditter eller virtuelle penger for bruk i spill brutt ned på kjønn og alder n Sign Aldri Sjeldnere enn en dag i måneden 1 dag i måneden eller oftere Kjønn Menn Kvinner (c 2 =4.7, df=2, p>.05) 91.5% 92.7% 6.7% 5.8% 1.7% 1.5% Aldersgrupper år år år år år år (c 2 =555.8, df=10, p<.01) 81.4% 87.7% 92.5% 96.6% 98.8% 99.6% 15.0% 9.8% 6.1% 2.3% 0.9% 0.4% 3.7% 2.5% 1.4% 1.1% 0.3% 0.0% Det var ingen kjønnsforskjeller når det gjaldt kjøp av Facebook-kreditter eller andre virtuelle penger for bruk i spill. Dette viser igjen at kvinner er relativt mer involvert i spill på sosiale medier enn i pengespill og dataspill generelt (Dean & Laidler, 2014). Resultatene fra tabell 13.3 viser videre at det er langt mer vanlig for yngre enn eldre å ha kjøp Facebook-kreditter eller virtuelle penger for bruk i spill. Dette er i tråd med at unge bruker sosiale nettverkssider (Chou et al., 2009; Kuss & Griffiths, 2011) og internett mer enn eldre (Bernier & Laflamme, 2005). Endelig spurte vi om på hvilken måte en hadde brukt virtuelle penger eller kreditter (credits) i spill, dersom en hadde vunnet slike. Resultatene og svaralternativene er vist i tabell Tabell 13.4 Bruk av virtuelle kreditter (credits) vunnet i spill Bruksområde for vunnete virtuelle kreditter n Prosent Til å spille for % Til å kjøpe noe i spill % Gi bort til venner % Selge til andre for virkelige penger % Annet % Har ikke vunnet virtuelle kreditter % Total prosent er noe mer enn 100% da respondentene kunne krysse for flere alternativer I alt 84.6 % av utvalget rapporterer at de ikke har vunnet slike kreditter. Av de som har vunnet slike kreditter rapporterer de fleste at kredittene er brukt for å spille for eller for å kjøpe noe i spillet. Kun få (under 1%) har gitt kredittene til andre, eller har solgt dem for virkelig penger. 80

81 KAPITTEL 14. EKSPERIMENT VEDRØRENDE SVARPROSENT En metaanalyse av undersøkelser der personer i papirbaserte spørreskjemaundersøkelser fikk anledning i en betingelse til også å svare på nett (web) viste at dette gav lavere svarprosent enn dersom potensielle respondenter kun kunne svare på papir (Medway & Fulton, 2012). Dette ble forklart ut fra at en må bryte handlingskjeden som er igangsatt når en åpner brev med spørreskjema dersom en skal svare på nett, at det kan være vanskelig å velge, samt at det kan svekke svarvilligheten om den tekniske webløsningen fungerer dårlig. Et argument for likevel å tilby webløsning i tillegg til papir i denne undersøkelsen er at mange av studiene i metaanalysen var gamle, der webtilgang og trolig også weboppsettet fungerte dårligere enn i dag. Norge er i dag et av landene i verden med best internettdekning på husstandsnivå (95% av husstandene i 2012 hadde tilgang til internett). På dette grunnlag gjennomførte vi et eksperiment der i bruttoutvalget ble randomisert til kun å kunne svare på papir, mens de resterende i bruttoutvalget ble randomisert til også å kunne svare på nett. Da vi trakk vekk returer på grunn av feil adresse, døde, syke, personer som var i utlandet og personer som ikke forstod norsk var det henholdsvis og reelle forsøkspersoner med i de to betingelsene. Antall svar i betingelsene var henholdsvis (43.7%) og (43.6%). Denne forskjellen var neglisjerbar og ikke statistisk signifikant (c 2 = 0.03, df = 1, p>.05, continuity correction). Det konkluderes med man verken taper eller vinner noe i forhold til svarprosent ved å tilby webløsning i tillegg til papirskjema. I tilsvarende undersøkelser hvor det å tilby webløsninger krever ekstra arbeid og ressurser tyder resultatene fra dette eksperimentet på at det kan lønne seg utelukkende å benytte papirskjema. 81

82 KAPITTEL 15 DISKUSJON Vi oppnådde en svarprosent på 43.6, til tross for at vi tok en rekke grep for å maksimalisere deltakelse. Problemer med fallende svarprosenter og redusert villighet til å delta i generelle befolkningsundersøkelser er økende, både nasjonalt og internasjonalt. Dette representerer grunn til bekymring med tanke på fremtidige undersøkelser der beregning av forekomster og sammenhenger mellom fenomen i ulike populasjoner er formålet. Som vanlig var yngre og menn underrepresentert også i denne undersøkelsen. Dette ble søkt korrigert ved vekting (etterstratifisering). vanlige psykosomatiske symptomer enn dem uten pengespillproblem. Samlet tyder altså dataene på at pengespillproblem er mer vanlig hos antatt svake grupper i samfunnet. De med pengespillproblem bruker langt mer penger på slike spill enn dem uten problem. Samtididig vet vi at overskuddet fra mange spill brukes til sport- og kulturtilbud til grupper som i gjennomsnitt er antatt mer ressurssterke enn de med pengespillproblem. Dette tilsier at en diskusjon om hvordan inntekter fra pengespill bør fordeles er betimelig. Når det gjaldt resultatene vedrørende pengespillproblem viste disse en nedgang i forhold til tidligere norske undersøkelser der samme måleinstrument har vært brukt. Da denne undersøkelsen hadde høyere svarprosent enn alle tidligere befolkningsundersøkelser med samme instrument og siden en vet at manglende svar/deltakelse normalt er forbundet med patologi (Torvik, Rognmo, & Tambs, 2012) styrker det denne konklusjonen. Blant de som besvarte undersøkelsen trakk vi ut noen som vant gavekort. Tidligere studier har vist at slike tiltak øker deltakelsen, særlig blant grupper med lav sosioøkonomisk status, som tradisjonelt er underrepresenterte i befolkningsstudier. Siden pengespillproblem er mer hyppig blant personer med lav sosioøkonomisk status støtter dette ytterligere antakelsen om en viss nedgang i pengespillproblem i befolkningen, i alle fall sammenliknet med tidligere norske studier basert på samme instrument. Det er i denne sammenhengen også verdt å merke seg at utbredelsen av pengespillproblem økte fra de som besvarte hovedutsendelsen til de som besvarte andre purring. I denne undersøkelsen var pengespillproblem relatert til mannlig kjønn, å være enslig, ha lavere utdanning, være utenfor yrkeslivet, og å ha fødested utenfor Norge. Flere av disse karakteristikaene er assosiert med lav sosioøkonomisk status. De med pengespillproblem rapporterte også gjennomgående mer hyppig Data vedrørende deltakelse i ulike typer spill indikerer at eldre er noe mer konservative enn yngre i det de ser ut til relativt oftere enn yngre å delta i mer veletablerte spill som hestespill, tallspill og tipping, mens yngre ser ut til relativt sett oftere enn eldre å delta i mer nye typer spill som internettbaserte spill. Dette støttes også av resultatene som viser at yngre i langt større grad enn eldre spiller pengespill over internett. De med pengespillproblem rapporterer mer deltakelse i alle typer spill enn dem uten pengespillproblem. Majoriteten av utvalget hadde vært eksponert for pengespillreklame. Menn og personer med pengespillproblem rapporterte større påvirkning fra reklame enn kvinner og de uten pengespillproblem. Sistnevnte kan være problematisk og kan være et argument for reguleringstiltak vedrørende reklame for pengespill. I gjennomsnitt (til tross for en del spredning) var utvalget relativt nøytral til strukturelle reguleringstiltak av pengespill. Yngre, kvinner, personer med pengespillproblem og personer født utenfor Norge var mest positiv. At de med pengespillproblem var mest positiv indikerer at slike tiltak kanskje kan ha effekt for denne gruppen. Systematisk (for eksempel eksperimentell) utprøving av slike tiltak anbefales imidlertid for best å kunne avgjøre effekten av dette. 82

83 Dataspillproblem/avhengighet var mest vanlig hos menn, yngre og blant grupper som ikke var fulltidsansatt. De med dataspillproblem/avhengighet rapporterte også mer psykosomatiske plager enn dem uten slike problem/avhengighet. Dette viser, som for pengespill, at helse generelt er ujevnt fordelt i befolkningen. To fellestrekk ser ut til å gå igjen hos de som har problem med henholdsvis pengespill og dataspill. Dette er mannlig kjønn og yrkesstatus som arbeidsledig/ufør/attføring/avklaringspenger. Det er særlig verd å merke seg det sistnevnte fellestrekket, som viser sosial skjevfordeling av helse knyttet til penge- og dataspillproblem. Yngre spilte oftere spill over sosiale media enn eldre. Noe overraskede viste resultatene at kvinner oftere spilte spill over sosiale media enn menn. Kvinner har mindre pengespill- og dataspillproblem enn menn men deres spilleaktivitet over sosiale medier kan bety at de kan være mer sårbare enn menn for fremtidige pengespill- og dataspillproblem som kan vokse frem på denne arenaen. Omtrent 10% hadde kjøpt Facebook-kreditter eller virtuelle kreditter for bruk i spill. Dette er trolig et underestimat da det å kjøpe ressurser i spill ofte skjer direkte uten å gå via virtuelle kreditter. Slik atferd vil dermed falle utenfor spørsmålsavgrensingen. Mye tyder på at mange i dag kjøper oppgraderinger i allerede gratis eller innkjøpte dataspill. Å betale for ressurser underveis i dataspill er et relativt nytt fenomen som brer om seg svært raskt og synes å være styrt av grunnleggende forsterkningsmekanismer, som likner svært mye på de som styrer pengespillatferd (Redish, Jensen, Johnson, & Kurth-Nelson, 2007). At dette markedet i stor grad retter seg mot barn (som er storforbrukere av dataspill) kan være problematisk og omfanget av og utviklingen på dette potensielle problemområdet anbefaler vi derfor bør holdes under nøye overvåking i årene som kommer. Når det gjelder svakheter med denne undersøkelsen er lav svarprosent (absolutt sett) noe som kan ha influert på resultatene. Siden undersøkelsen var på norsk og basert på spørreskjema hindret dette deltakelse fra personer som ikke forstår norsk. Personer med lesevansker kan også på grunn av dette tenkes å ha avstått fra deltakelse. Undersøkelsen var basert på et tverrsnittdesign. Dette gjør at sammenhengen mellom de målte variablene kan ha blitt påvirket av felles metodeskjevhet (Podsakoff, MacKenzie, Lee, & Podsakoff, 2003). Designet innebærer at vi heller ikke kan antyde noe om årsak-virkning eller den retningen på sammenhenger over tid. Styrker med denne undersøkelsen er relativt høy svarprosent (sammenliknet med andre norske studier), utstrakt bruk av standardiserte spørreskjema og høyt antall respondenter. 83

84 REFERANSER Abbott, M. W., & Vollberg, R. A. (1996). The New Zealand National Survey of Problem and Pathological Gambling. Journal of Gambling Studies, 12, Alegria, A. A., Petry, N. M., Hasin, D. S., Liu, S. M., Grant, B. F., & Blanco, C. (2009). Disordered gambling among racial and ethnic groups in the US: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Cns Spectrums, 14, American Psychiatric Association. (1980). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM-III. Washington, DC: American Psychiatric Association. American Psychiatric Association. (1987). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM-III-R. Washington, DC American Psychiatric Association. American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM-IV. Washington DC: American Psychiatric Association. American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5. utg. ed.). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. Andreassen, C. S., Torsheim, T., Brunborg, G. S., & Pallesen, S. (2012). Development of a Facebook addiction scale. Psychological Reports, 110, Bakken, I. J., & Weggerberg, H. (2008). Pengespill og pengespillproblemer i Norge Trondheim: Sintef Helse. Bernier, C., & Laflamme, S. (2005). Uses of the internet according to genre and age: a double differentiation Canadian Review of Sociology and Anthropology-Revue Canadienne de Sociologie et d Anthropologie, 42, Binde, P. (2007). Spelreklam och spelberonende - en intervjustudie. Stockholm: Statens folkhälsointitut. Black, D. W., Shaw, M. C., McCormick, B. A., & Allen, J. (2012). Marital status, childhood maltreatment, and family dysfunction: a controlled study of pathological gambling. Journal of Clinical Psychiatry, 73, Bolen, D. W., & Boyd, W. H. (1968). Gambling and the problem gambler: A review and preliminary findings. Archives of general psychiatry, 18, Brunborg, G. S., Mentzoni, R. A., Melkevik, O. R., Torsheim, T., Samdal, O., Hetland, J., et al. (2013). Gaming addiction, gaming engagement, and psychological health complaints among Norwegian adolescents. Media Psychology, 16, Castren, S., Basnet, S., Salonen, A. H., Pankakoski, M., Ronkainen, J. E., Alho, H., et al. (2013). Factors associated with disordered gambling in Finland. Substance Abuse Treatment Prevention and Policy, 8, article no 24. Chou, W. Y. S., Hunt, Y. M., Beckjord, E. B., Moser, R. P., & Hesse, B. W. (2009). Social media use in the United States: implications for health communication Journal of Medical Internet Research, 11, artikkel e48. Clarke, D., Abbott, M., Tse, S., Townsend, S., Kingi, P., & Manaia, W. (2006). Gender, age, ethnic and occupational associations with pathological gambling in a New Zealand urban sample. New Zealand Journal of Psychology, 35, Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2nd ed ed.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. Cotte, J., & Latour, K. A. (2009). Blackjack in the kitchen: understanding online versus casino gambling. Journal of Consumer Research, 35, Dean, M., & Laidler, K. A. J. (2014). Leveling the playing field through Facebook: how females construct online playspaces. Journal of Youth Studies, 17,

85 Derevensky, J. L., Gupta, R., & Messerlian, C. (2007). The Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ). Montreal: McGill University. Dickerson, M. (2003). Pathological gambling: what s in a name? Or, how the United States got it wrong. In G. Reith (Ed.), Gambling: Who wins? Who loses? (pp ). New York: Promethus Books. Donnellan, M. B., Oswald, F. L., Baird, B. M., & Lucas, R. E. (2006). The Mini-IPIP scales: Tinyyet-effective measures of the big five factors of personality. Psychological Assessment, 18, Dussault, F., Brendgen, M., Vitaro, F., Wanner, B., & Tremblay, R. E. (2011). Longitudinal links between impulsivity, gambling problems and depressive symptoms: a transactional model from adolescence to early adulthood. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52(2), Edwards, P., Roberts, I., Clarke, M., DiGuiseppi, C., Pratap, S., Wentz, R., et al. (2002). Increasing response rates to postal questionnaires: systematic review. British Medical Journal, 324, Edwards, P., Roberts, I., Clarke, M. J., DiGuiseppi, C., Wentz, R., Kwan, I., et al. (2009). Methods to increase response to postal and electronic questionnaires. Cohchrane Database of Systematic Reviews(3), Art. No.: MR Eriksen, H. R., Ihlebaek, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHC). Scandinavian Journal of Public Health, 27, Ferguson, C. J., Coulson, M., & Barnett, J. (2011). A meta-analysis of pathological gaming prevalence and comorbidity with mental health, academic and social problems. Journal of Psychiatric Research, 45, Ferris, J., & Wynne, H. (2001). The Canadian Problem Gambling Index. Final report. Ottawa Canadian Centre on Substance Abuse. Friend, K. B., & Ladd, G. T. (2009). Youth gambling advertising: a review of the lessons learned from tobacco control. Drugs-Education Prevention and Policy, 16, Gainsbury, S., Parke, J., & Suhonen, N. (2013). Consumer attitudes toward Internet gambling: perceptions of responsible gambling policies, consumer protection, and regulations of online gambling sites Computers in Human Behavior, 29, Gainsbury, S., Wood, R., Russell, A., Hing, N., & Blaszczynski, A. (2012). A digital revolution: comparison of demographic profiles, attitudes and gambling behavior of Internet and non-internet gamblers. Computers in Human Behavior, 28, Gelfand, M. J., Raver, J. L., Nishii, L., Leslie, L. M., Lun, J., Lim, B. C., et al. (2011). Differences between tight and loose cultures: a 33-nation study. Science, 332, Gerstein, D., Hoffmann, J., Larison, C., Engleman, L., Murphy, A., Palmer, A., et al. (1999). Gambling impact and behavior study. Report to the National Gambling Impact Study Commission. Chicago: National Opinion Research Center at the University of Chicago. Griffiths, M. D. (1993). Are computers bad for children? Bulletin of the British Psychological Society, 6, Griffiths, M. D. (1996). Behavioural addictions: an issue for everyone. Journal of Workplace Learning, 8, Götestam, K. G., & Johansson, A. (2003). Characteristics of gambling and problematic gambling in the Norwegian context: a DSM- IV-based telephone interview study. Addictive Behaviors, 28, Hagquist, C. (2008). Psychometric properties of the PsychoSomatic problems scale: a Rasch analysis on adolescent data. Social Indicators Research, 86, Hansen, M. (2012). Spilleforbud gir alle gevinst. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49,

86 Hanss, D., Mentzoni, R. A., Blaszczynski, A., Molde, H., Torsheim, T., & Pallesen, S. (i trykk). Prevalence and correlates of problem gambling in a representative sample of Norwegian 17-yearolds. Journal of Gambling Studies. Helsper, E. (2010). Gendered internet use across generations and life stages. Communication Research, 37, Hønsi, A., Mentzoni, R. A., Molde, H., & Pallesen, S. (2013). Attentional bias in problem gambling: a systematic review. Journal of Gambling Studies, 29, Johansson, A., Grant, J. E., Kim, S. W., Odlaug, B. L., & Götestam, K. G. (2009). Risk factors for problematic gambling: a critical literature review. Journal of Gambling Studies, 25, Kandel, D. B., & Maloff, D. R. (1983). Communalities in drug use: a sociological perspective In P. K. Levinson, D. R. Gerstein & D. R. Maloff (Eds.), Communalities in substance abuse and habitual behaviour (pp. 3-27). Lexington, MA: Lexington Books. Kavli, H. (2007). Spillevaner og spilleproblemer i den norske befolkningen. Oslo: Synovate MMI. Kavli, H., & Berntsen, W. (2005). Undersøkelse om pengespill. Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen. Oslo: Markeds og mediainstituttet. Kavli, H., & Torvik, F. A. (2008). Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen Oslo: Synovate. Kroenke, K., Spitzer, R. L., & Williams, J. B. W. (2002). The PHQ-15: Validity of a new measure for evaluating the severity of somatic symptoms. Psychosomatic Medicine, 64, Kulturdepartementet. (2012). Handlingsplan mot spillproblemer Oslo: Kulturdepartementet. Kuss, D. J., & Griffiths, M. D. (2011). Online social networking and addiction: A literature review of empirical research International Journal of Environmental and Public Health 8, Lemmens, J. S., Valkenburg, P. M., & Peter, J. (2009). Development and validation of a game addiction scale for adolescents. Media Psychology, 12, Lesieur, H. R., & Blume, S. B. (1987). The South Oaks Gambling Screen (SOGS): a new instrument for the identification of pathological gamblers. Am J Psychiatry, 144, Lloyd, J., Doll, H., Hawton, K., Dutton, W. H., Geddes, J. R., Goodwin, G. M., et al. (2010). How psychological symptoms relate to different motivations for gambling: an online study of internet gamblers. Biological Psychiatry, 68, Lorenz, V. C., & Yaffee, R. A. (1986). Pathological gambling: psychosomatic, emotional and marital difficultiues as reported by the gambler. Journal of Gambling Studies, 2, Lund, I. (2009). Gambling Behaviour and the Prevalence of Gambling Problems in Adult EGM Gamblers when EGMs are Banned. A Natural Experiment. Journal of Gambling Studies, 25, Lund, I., & Nordlund, S. (2003). Pengespill og pengespillproblemer i Norge [Gambling and gambling related problems in Norway]. Oslo: SIRUS. McMullan, J. L., & Miller, D. (2009). Wins, winning and winners: the commercial advertising of lottery gambling. Journal of Gambling Studies, 25, Medway, R. L., & Fulton, J. (2012). When more gets you less: a meta-analysis of the effect of concurrent Web options on mail survey response rates. Public Opinion Quarterly, 76, Mentzoni, R. A. (2013). Structcural characteristics in gambling. University of Bergen, Bergen. Mentzoni, R. A., Brunborg, G. S., Molde, H., Myrseth, H., Skouveroe, K. J. M., Hetland, J., et al. (2011). Problematic video game use: estimated prevalence and associations with mental and physical health. Cyberpsychology, Behavior and Social Networking, 14, Molde, H., Ingjaldsson, J., Kvale, G., Pallesen, S., Støylen, I. J., Prescott, P., et al. (2004). Spilleavhengighet kartlegging, utbredelse, etiologi og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41,

87 Molde, H., Pallesen, S., Sætrevik, B., Hammerborg, D. K., Laberg, J. C., & Johnsen, B. H. (2010). Attentional biases among pathological gamblers International Gambling Studies, 10, Morton, S. M. B., Bandara, D. K., Robinson, E. M., & Carr, P. E. A. (2012). In the 21st Century, what is an acceptable response rate? Australian and New Zealand Journal of Public Health, 36, Myrseth, H., Pallesen, S., Molde, H., Johnsen, B. H., & Lorvik, I. M. (2009). Personality factors as predictors of pathological gambling. Personality and Individual Differences, 47, Olsen, F., Abelsen, B., & Olsen, J. A. (2012). Improving response rate and quality of survey data with a scratch lottery ticket incentive. Bmc Medical Research Methodology, 12, article no. 52. Pallesen, S., Sivertsen, B., Nordhus, I. H., & Bjorvatn, B. (2014). Ten-year trend of insomnia prevalence in the adult Norwegian population. Sleep Medicine, 15, Podsakoff, P. M., MacKenzie, S. B., Lee, J. Y., & Podsakoff, N. P. (2003). Common method biases in behavioral research: A critical review of the literature and recommended remedies. Journal of Applied Psychology, 88, Pran, K. R., & Ukkelberg, Å. (2010). Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen. Oslo: Synovate. Redish, A. D., Jensen, S., Johnson, A., & Kurth-Nelson, Z. (2007). Reconciling reinforcement learning models with behavioral extinction and renewal: implications for addiction, relapse, and problem gambling. Psychological Review, 114, Schwartz, D. G. (2013). Role the bones: the history of gambling (Casino ed.). Las Vegas, NE: Winchester Books. Simon, R. W. (2002). Revisiting the relationships among gender, marital status, and mental health. American Journal of Sociology, 107, Slater, A., Tiggemann, M., Hawkins, K., & Werchon, D. (2012). Just one click: a content analysis of advertisements on teen web sites. Journal of Adolescent Health, 50, Statens folkhälsoinstitut. (2010). Spel om penger och spelproblem i Sverige 2008/2009. Hovudresultat från SWELOGS befolkningsstudie. Östersund: Statens folkhälsoinstitut. Statistisk sentralbyrå. (2012). Tidsbruksundersøkelsen, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Stewart, S. H., & Zack, M. (2008). Development and psychometric evaluation of a three-dimensional Gambling Motives Questionnaire. Addiction, 103, Takata, Y., & Sakata, Y. (2004). Development of a psychosomatic complaints scale for adolescents. Psychiatry and Clinical Neurosciences, 58, 3-7. Tavares, H., Carneiro, E., Sanches, M., Pinsky, I., Caetano, R., Zaleski, M., et al. (2010). Gambling in Brazil. Lifetime prevalences and sociodemographic correlates. Psychiatry Research, 180, Thomas, A. C., Allen, F. C., & Phillips, J. (2009). Electronic Gaming Machine Gambling: Measuring Motivation. Journal of Gambling Studies, 25(3), Thorndike, R. L., Hagen, E., & Kemper, R. A. (1952). Normative data obtained in the house-to-house administration of a psychosomatic inventory. Journal of Consulting Psychology, 16, Torvik, F. A., Rognmo, K., & Tambs, K. (2012). Alcohol use and mental distress as predictors of non-response in a general population health survey: the HUNT study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 47, Vandelanotte, C., Sugiyama, T., Gardiner, P., & Owen, N. (2009). Associations of leisure-time internet and computer use with overweight and obesity, physical activity and sedentary behaviors: crosssectional study. Journal of Medical Internet Research, 11. Vollberg, R. A., & Boles, J. (1995). Gambling and problem gambling in Georgia. Report to Georgia Department of Human Resources. Roaring Spring, PA: Gemini Research. 87

88 Wenzel, H. G., Bakken, I. J., Johansson, A., Götestam, K. G., & Øren, A. (2009). Excessive computer game playing among Norwegian adults: selfreported consequences of playing and associations with mental health problems. Psychological Reports, 105, Williams, R. J., Volberg, R. A., & Stevens, R. M. G. (2012). The population prevalence of problem gambling: methodological influences, standardized rates, juristictional differences, and worldwide trends. Alberta: Report prepared for the Ontario Problem Gambling Research Centre and the Ontario Ministry of Health and Long Term Care. Youn, S., Faber, R. J., & Shah, D. V. (2000). Restricting gambling advertising and the third-person effect. Psychology & Marketing, 17, Øren, A., & Bakken, I. J. (2007). Pengespill og pengespillproblem i Norge. SINTEF-rapport A3961. Trondheim: SINTEF. Øren, A., & Leistad, L. (2010). Endringer i den norske befolkningens pengespillvaner og påvirkning av automatforbudet. Trondheim: Sintef. 88

89 APPENDIX 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 Tabell. Antall (av totalt ) som svarte på spørsmålet om deltakelse i pengespill som også svarte på andre spørsmål Variabel Antall av respondenter (N=10 081) som har besvart Kjønn Alder Sivil status Antall hjemmeboende barn Utdanning Inntekt Yrkesstatus Fødested Deltakelse i pengespill EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ EGAQ CPGI CPGI CPGI CPGI CPGI CPGI CPGI CPGI CPGI Spilt skrapelodd (ikke internett) Spilt skrapelodd på internett Spilt bingo i bingolokalet Spilt databingo i et bingolokale Spilt Belago Spilt bingo på internett Spilt spilleautomater (Multix)

96 Spilt pengespill på båt mellom Norge og utlandet Spilt poker på internett Spilt spilleautomater/kasinospill på internett Spilt på hester Spilt odds eller liveodds hos Norsk Tipping Spilt odds eller liveodds hos andre enn Norsk Tipping Spilt tipping Spilt tallspill Spilt private pengespill Spilt ferdighetsspill med pengeinnsats Spilt andre spill (hvilke) Strukturell regulering a Strukturell regulering b Strukturell regulering c Strukturell regulering d Strukturell regulering e Strukturell regulering f Strukturell regulering g Strukturell regulering h Strukturell regulering i Strukturell regulering j Pengespill internett via stasjonær datamaskin Pengespill internett via bærbar datamaskin Pengespill internett via nettbrett Pengespill internett via mobiltelefon Årsak spille; for spenning 1978 Årsak spille; for å teste egne ferdigheter 272 Årsak spille; for å glemme problemer 49 Årsak spille; gir rusfølelse 42 Årsak spille; for moro Årsak spille; for å forbedre økonomien 880 Årsak spille; for å støtte en god sak Årsak spille; sosialt 444 Årsak spille; for å vinne

97 Årsak spille; for å ta igjen tidligere tap 47 Årsak spille; vet ikke 141 Årsak spille: annet 282 Sett reklame pengespill; TV Sett reklame pengespill; internett Sett reklame pengespill; aviser Sett reklame pengespill; buikker Spilt spill via sosiale medier Kjøpt Facebook-kreditter eller virtuelle penger Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; spille for 602 Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; kjøpe noe i spill 479 Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; gi til venner 68 Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; selge til andre 34 Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; annet 126 Dersom vunnet virtuelle penger brukt til; har ikke vunnet Spilt dataspill siste året GASA GASA GASA GASA GASA GASA GASA Helse; hodepine Helse; vondt nakke/rygg Helse; mage-tarm plager Helse; søvnproblemer Helse; følt deg nedfor (trist) Helse; følt deg nervøs og urolig Helse; følt deg trett eller søvnig på dagtid Helse; hjertebank Kun de som hadde deltatt i pengespill (N=6 034) ble bedt om å besvare disse spørsmålene Kun de som hadde deltatt i dataspill (N=3 042) ble bedt om å besvare disse spørsmålene Kun de som bekreftet svaralternativet ble bedt om å svare 97

98 Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Spill 2013 Dette er en forespørsel til deg om du vil delta i en spørreundersøkelse der vi ønsker å kartlegge deltakelse i pengespill og dataspill i den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres av forskere ved Universitetet i Bergen på oppdrag for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Du forespørres om å delta fordi du er tilfeldig trukket ut av Folkeregisteret til å motta denne forespørselen. Uansett om du deltar eller ikke i pengespill og/eller dataspill ønsker vi dine svar. Hva innebærer undersøkelsen? Deltagelse i undersøkelsen innebærer at du besvarer spørreskjemaet du har fått tilsendt sammen med dette informasjonsskrivet. Skjemaet inneholder spørsmål om deg som person (alder, kjønn, utdanning, økonomi, etnisk bakgrunn), deltakelse i og problemer med pengespill og dataspill. Vi stiller også noen spørsmål om ulike fysiske og psykiske symptomer, samt om hvordan du er som person for å se om dette henger sammen med penge- og dataspill. Du kan besvare enten ved å fylle ut skjemaet og sende det inn i den ferdig frankerte svarkonvolutten eller ved å besvare spørsmålene på internett (www.spill2013.no). Svarer du via internett må du huske å oppgi tallkoden (løpenummeret) som står trykket øverst i høyre hjørne på spørreskjemaet. Mulige fordeler og ulemper Noen kan synes det er lærerikt og interessant å delta. Ved å delta får man også bidratt til forskning. Alle som deltar er med i en trekning av 400 gavekort pålydende kr 500 kr. En mulig ulempe med deltakelse kan være at noen kan få utløst noen negative følelser dersom de har et problematisk forhold til de temaene vi spør om. Det går også med noe tid, ca minutter, til utfylling. Hva skjer med informasjonen fra deg? I dette prosjektet er det to typer informasjon som vi holder adskilt: 1) På en liste har vi et unikt nummer (trykket med 5 siffer øverst på spørreskjemaet), samt navn og adresse. Denne navnelisten består av alle dem som tilfeldig er trukket fra Folkeregisteret (etter tillatelse gitt av Skattedirektoratet). Denne listen oppbevares lagret på et sikret IT-system ved Universitetet i Bergen. Vi bruker denne listen for å sende ut skjemaer og eventuelle påminnelser til dem som ikke svarer. Når svar kommer inn (enten via post eller internett) krysser vi av for hvem som har svart. 2) Den andre informasjonen består av selve svarene som er gitt. Disse lastes inn i et stort dataark. Her står ikke ditt navn eller andre direkte personidentifiserbare opplysninger, kun ditt unike nummer er koplet til svarene dine. Dataene i dataarket brukes til statistiske analyser av svarene som er gitt. Vi kommer kanskje til å forespørre dem som deltar i denne undersøkelsen til å delta i en ny undersøkelse om pengespill om noen år. Dette gjør vi fordi vi ønsker å finne ut om folk endrer seg over tid når det gjelder pengespill. Den unike tallkoden brukes for å kople det du eventuelt svarer nå i 2013, med det du eventuelt svarer i en senere undersøkelse. Alle forskerne som er med i prosjektet har lovpålagt taushetsplikt. Når en eventuell senere oppfølgingsundersøkelse er ferdig slettes navnelisten med den unike tallkoden til alle personene for godt, og dataene (svarene du har gitt) blir da helt anonymisert. Alle personidentifiserbare opplysninger slettes senest 30. juni

99 Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i undersøkelsen. Om du deltar nå i 2013 forplikter du deg ikke på noen måte til å delta i en senere oppfølgingsundersøkelse. Hvis du har deltatt og så vil trekke deltakelsen tilbake kan du henvende deg til forskerne i prosjektet (se nederst i dette skrivet). Ved å oppgi ditt navn eller løpenummer kan svarene dine da slettes. Du deltar ved å besvare undersøkelsen på papir eller via internett. Hvis du ikke vil delta ser du bare bort fra denne henvendelsen og eventuelle påminnelser du får i posten. Gavekort Alle som deltar i undersøkelsen (enten via spørreskjema eller internett) er med i trekningen av 400 universalgavekort pålydende kr 500. Disse kan brukes i en rekke butikker over hele landet. Kontaktinformasjon Dersom du har spørsmål om prosjektet eller det er noe du vil formidle om det og/eller din deltakelse kan du kontakte personene under. Du kan også kontakte personene under dersom du på grunn av utfyllingen får ubehagelige reaksjoner som du føler behov for å snakke med noen om. Ståle Pallesen Professor Universitetet i Bergen Tlf: Mobil Helge Molde Førsteamanuensis Universitetet i Bergen Tlf: Mobil Rune Mentzoni Postdoktor Universitetet i Bergen Tlf: Mobil Daniel Hanss Postdoktor Universitetet i Bergen Tlf: Mobil

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Lotteri- og stiftelsestilsynet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Lotteri- og stiftelsestilsynet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Studenters inntekt, økonomi og boutgifter

Studenters inntekt, økonomi og boutgifter Rapporter Reports 38/2012 Anders Barstad, Torkil Løwe og Lotte Rustad Thorsen Studenters inntekt, økonomi og boutgifter Levekår blant studenter 2010 Rapporter 38/2012 Anders Barstad, Torkil Løwe og Lotte

Detaljer

Rapporter. Tor Morten Normann. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Reports 38/2013. Veteraners levekår

Rapporter. Tor Morten Normann. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Reports 38/2013. Veteraners levekår Rapporter Reports 38/2013 Tor Morten Normann Veteraners levekår Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner Rapporter 38/2013 Tor Morten Normann Veteraners levekår Forsvars-

Detaljer

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom NIBR-rapport 2012:9 Sara Blåka Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom Status etter Opptrappingsplanen Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Detaljer

Hos mor, hos far eller delt bosted?

Hos mor, hos far eller delt bosted? Rapporter Reports 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød og Erik H. Nymoen Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg Rapporter 2014/27 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter Reports 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad og Hilde Lidén Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg Rapporter 2015/1 Kenneth Aarskaug Wiik, Ragni Hege Kitterød,

Detaljer

Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner

Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner Rapport 4 / 2012 Ingunn Rangul Askeland, Bente Lømo, John-Filip Strandmoen, Trond Heir og Odd Arne Tjersland Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner Nasjonalt

Detaljer

Anniken Hagelund, Hanne C. Kavli og Kaja Reegård. «Jeg følte det var min dag» Om deltakere og deltakelse i statsborgerseremonier 2006 2008

Anniken Hagelund, Hanne C. Kavli og Kaja Reegård. «Jeg følte det var min dag» Om deltakere og deltakelse i statsborgerseremonier 2006 2008 Anniken Hagelund, Hanne C. Kavli og Kaja Reegård «Jeg følte det var min dag» Om deltakere og deltakelse i statsborgerseremonier 2006 2008 Anniken Hagelund, Hanne C. Kavli og Kaja Reegård «Jeg følte det

Detaljer

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Rapporter Reports 2015/3 Ragni Hege Kitterød, Jan Lyngstad, Hilde Lidén og Kenneth Aarskaug Wiik Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Rapporter 2015/3 Ragni Hege Kitterød,

Detaljer

Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang

Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang Redaktør: Ellen J. Amundsen Forfattere: Ingeborg Lund & Anne Line Bretteville-Jensen, Astrid Skretting, Jostein Rise, Sturla Nordlund og Ellen J. Amundsen Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper

Detaljer

Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien

Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien Ole K. Hjemdal Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Detaljer

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

SØF-rapport nr. 01/11

SØF-rapport nr. 01/11 Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 8000: Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting

Detaljer

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter Reports 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Utviklingen av narkotikabruk i Norge

Utviklingen av narkotikabruk i Norge Artikel STURLA NORDLUND Utviklingen av Tilgjengelighet, holdinger og bruk i følge surveydata Innledning Før 1960-årene ble narkotikabruk og narkotikaproblemer nesten utelukkende knyttet til godt voksne

Detaljer

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2013 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Den kommersielle ungdomstiden

Den kommersielle ungdomstiden Fagrapport nr. 6-2004 Ragnhild Brusdal Den kommersielle ungdomstiden En studie av forbruket til elever i ungdomsskolen og videregående Fagrapport nr. 6-2004 Tittel Den kommersielle ungdomstiden. En studie

Detaljer

Integrert, men diskriminert

Integrert, men diskriminert IMDi-rapport 9-2008 Integrert, men diskriminert en undersøkelse blant innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn

Detaljer

Vold og voldtekt i Norge

Vold og voldtekt i Norge Rapport 1 / 2014 Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal (red.) Vold og voldtekt i Norge En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Detaljer

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering «Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering Berit Lødding Nils Vibe Rapport 48/2010 «Hvis noen forteller om

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper

Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Rapporter 43/21 Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser

Detaljer

«SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST»

«SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST» RAPPORT NR. 1505 Guri K. Skrove, Geir Oterhals, Gøril Groven og Kari Bachmann «SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST» En brukerundersøkelse av turkassetrimmen Stikk UT! 2 TITTEL «Sulten og tørst, men Stikk

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Kan Corporate Social Responsibility dempe anger forårsaket av impulskjøp?

Kan Corporate Social Responsibility dempe anger forårsaket av impulskjøp? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Utredning i fordypnings-/spesialfagsområdet: Markedsføring og konkurranse Veileder: Professor Magne Supphellen Kan Corporate Social Responsibility dempe anger

Detaljer

Sånn er livet - 7 år etter. En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning. Anne-Lise Farstad

Sånn er livet - 7 år etter. En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning. Anne-Lise Farstad Sånn er livet - 7 år etter En undersøkelse av 8 jenter med ADHD 7 år etter utredning Anne-Lise Farstad Utgiver: Torshov kompetansesenter, Oslo 2011 Trykk: Merkur Trykk Omslagsillustrasjon: Åse Margrethe

Detaljer

Tiltrekker lav lønn bedre ledere?

Tiltrekker lav lønn bedre ledere? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Tiltrekker lav lønn bedre ledere? Betydningen av lønnsnivå for selvseleksjon av ledere med ulik prososial adferd av Ole Fredrik Sørensen Veileder: Alexander W. Cappelen

Detaljer