Graving og avstiving av grøfter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Graving og avstiving av grøfter"

Transkript

1 Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 151 Forskrift om Graving og avstiving av grøfter Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 19. november 1985, nr. 2105

2 Utgitt januar 1986 Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens hus, 7468 Trondheim Mars 1993 En fotnote er tilføyd til 11. Forskriften er ikke endret. Januar 2001 Typografisk oppsett er endret. Februar 2007 Publikasjonen har fått ny design. 2

3 Innhold Ny arbeidsmiljølov Innledning Forskrift om graving og avstivning av grøfter Virkeområde Definisjoner Planlegging Uavstivede grøfter, sjakter m.v Avstivede grøfter, sjakter m.v Gravemasser Spesielle grøfteprofiler Bygningskonstruksjoner Atkomst og rømningsvei Dispensasjon Straff Ikrafttreden Veiledning om graving og avstiving av grøfter Virkeområde Definisjoner Planlegging a) Grunnundersøkelse b) Arbeidsinstruks c) Kontroll Uavstivede grøfter, sjakter mv a) Friksjonsjordarter (sand, grus, stein og blokk) b) Kohesjonsjordarter (silt og leire) c) Kvikkleire d) Lagdelt jord e) Blandede jordarter f) Frossen jord Avstivede grøfter, sjakter mv a) Generelle krav b) Spuntvegger c) Prefabrikert kledning med tverravstivning d) Grøftekasser e) Avstivning av sjakter (pilarhull)

4 f) Tverravstivet horisontal kledning g) Tverravstivet vertikal kledning h) Riving av avstivning tilbakefylling Gravemasser Spesielle grøfteprofiler a) Hellende terreng b) Ved støttemur c) Ved lagerplass o.l d) Kombinert grøfteprofil Bygningskonstruksjoner Atkomst og rømningsvei Orientering om jordarter I. Jordartene og deres inndeling a) Generelt b) Mineralske jordarter Inndeling etter kornstørrelse Friksjonsjordarter (sand, grus, stein og blokk) Kohesjonsjordarter (silt, leire) c) Organiske jordarter Torv Gytje og dy Mold d) Lagdeling e) Blandingsjordarter II. Grunnvann III. Tele IV. Jordtrykk V. Grunnundersøkelser a) Graving b) Skovlboring c) Dreiesondering d) Dreietrykksondering e) Vingeboring f) Måling av grunnvannsstand og poretrykk g) Dokumentasjon VI. Ordliste

5 Ny arbeidsmiljølov lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Ny arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar Ny arbeidsmiljølov 20-2 viderefører forskrifter gitt i medhold av tidligere arbeidsmiljølov, lov 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Forskriftene vil dermed gjelde inntil annet er bestemt. Arbeidstilsynet har gitt en rekke forskrifter med hjemmel i arbeidsmiljøloven av I forskriftene vises det til straffebestemmelsene i denne loven. I enkelte forskrifter er det også andre henvisninger i arbeidsmiljøloven av Det forekommer også henvisninger til loven av 1977 i innledninger/forord eller kommentarene til forskriftene. Direktoratet for Arbeidstilsynet har utarbeidet et lovspeil som kan brukes for riktig henvisning til ny lov. Lovspeilet er tilgjengelig på eller ved henvendelse til Arbeidstilsynets regionkontor. For informasjon om den nye arbeidsmiljøloven vises det til Arbeidstilsynets nettsider 5

6 Innledning Forskrifter om gravearbeid er fastsatt for å øke sikkerheten for arbeidstakere som deltar i gravearbeid eller utfører andre arbeidsoppgaver i tilknytning til slike arbeider. Det skjer årlig dødsulykker i forbindelse med grøftegraving og målsettingen er å få redusert disse til et minimum. Forskriftene gjelder for graving av grøfter, sjakter o.l. De inneholder regler om planlegging av arbeidet, grunnundersøkelser, hellingsvinkler på grøftevegger, avstivning av grøfter og sjakter, plassering av gravemasser, samt påbud om rømningsveier. Stoffet er for oversiktens skyld ordnet i tre deler. Forskriftsdelen er gjort så kort som mulig, og er uten skisser. Veiledningsdelen er ordnet slik at hvert punktnummer viser til tilsvarende paragrafnummer i forskriftsdelen og skal være en anvisning på hvorledes en kan gå frem for å oppfylle forskriftenes krav. Skissene og teksten i veiledningsdelen er ikke noe krav om hvorledes arbeidet skal gjøres og er således ikke til hinder for at andre metoder velges dersom resultatet blir like godt. Til slutt er det tatt med en orienteringsdel. Denne har ingen direkte sammenheng med forskrifts- og veiledningsdelen, men er ment som et supplement for dem som ønsker noe mer bakgrunnsstoff. Kjennskapen til dette stoffet sammen med en del praktisk erfaring, kan være nok for å planlegge mindre gravearbeider under enkle forhold. For større eller mer kompliserte forhold kreves det imidlertid betydelig mer geotekniske kunnskaper for å kunne vurdere forholdene tilfredsstillende. En kort omtale av forskriftene er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr s

7 Forskrift om graving og avstivning av grøfter Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 19. november 1985 med hjemmel i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977, nr. 4, 8 nr 4, og 14 tredje ledd, jf. kgl.res. av 4. juni 1982 nr. 959 og 32 i lov om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket av 19. desember Virkeområde Disse forskrifter gjelder for graving av grøfter og sjakter m.v. i jordmasser og for plassering av gravemassene. 2 Definisjoner Med grøfter og sjakter menes utgravde hull i jordmasser der utrasing kan gå fra en vegg til en annen. Grøft er langstrakt, mens i en sjakt vil en utrasing treffe veggene hele veien rundt. 3 Planlegging Før graving av grøft eller sjakt dypere enn 2,0 m, skal det utarbeides planer. Planen skal: 1. vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1,0 m under grøfte-/ sjaktbunn når grøften ikke skal avstives. 2. vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen. 3. vise plassering av gravemasser. 4. inneholde arbeidsinstruks som dekker alle arbeidsoperasjonene. Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse. 4 Uavstivede grøfter, sjakter m.v. For grøfter som er grunnere enn 2,0 m, kan det brukes vertikale vegger uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre uavstivede grøfter og sjakter skal grøfte-/sjaktsidene gis en forsvarlig helling. Hellingsvinkelen skal kontrolleres med skråmal og vaterpass eller annen likeverdig måte. 7

8 I frossen jord kan det graves med vertikale grøfte-/sjaktsider når gjenfylling skal foretas før det er fare for opptining. Er grøften-/sjakten dypere enn telen, skal veggene under telen avstives, når det er fare for utrasning som kan skade person. 5 Avstivede grøfter, sjakter m.v. Grøfter og sjakter med loddrette sider og som er dypere enn 2,0 m, skal avstives, eller en skal sørge for annen form for personsikring. Ved dybder større enn 3,0 m skal avstivningen dimensjoneres av faglig kvalifisert person og beregningene skal kunne dokumenteres på forespørsel. Ved prefabrikerte avstivninger eller annet personvern til bruk i grøft, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Kravet om dokumentasjon av beregninger på arbeidsplassen vil da bortfalle. Spunt regnes i denne sammenheng ikke som prefabrikert og skal dimensjoneres av faglig kvalifisert person ved dybder større enn 3,0 m. Unødig opphold i grøften under riving av avstivning skal ikke forekomme. 6 Gravemasser Gravemassser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasning. Massene skal ikke legges nærmere sjakt- eller grøftekant enn at det er 1,0 m fri avstand mellom massens fyllingsfot og kanten. 7 Spesielle grøfteprofiler Ved graving av grøft på langs av en skråningsfot eller skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal planene for gravingen vurderes av en erfaren person med tilstrekkelige lokale geotekniske kunnskaper før graving igangsettes. Likeledes skal det tas spesielle forholdsregler ved graving der grunnen i umiddelbar nærhet av grøften har ekstra belastning, f.eks. ved lagerplass, ved støttemur o.l. 8 Bygningskonstruksjoner Før det settes i gang graving under fundamenteringsnivået for bygningskonstruksjoner, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper. 8

9 9 Atkomst og rømningsvei I grøft dypere enn 1,0 m skal det alltid være en eller flere rømningsveier. 10 Dispensasjon Arbeidstilsynet kan, når det finnes vernemessig forsvarlig, gi dispensasjon fra forskriftene. Likeså kan det fastsette skjerpede krav i enkelttilfeller når det finnes nødvendig for vern av liv og helse. 11 Straff Overtredelse av disse forskrifter er straffbart, jfr. arbeidsmiljølovens kap. XIV. 1 ) 12 Ikrafttreden Disse forskrifter trer i kraft 1. mars ) Ansvar for juridisk person: Se også straffeloven 48 A og B. 9

10 Veiledning om graving og avstiving av grøfter 1. Virkeområde Forskriften regulerer forholdene på arbeidsplassen til dem som utfører grøftearbeid og dem som har arbeid direkte i tilknytning til dette. Det er viktig at konsulentfirmaer og byggherrer tar forskriftens krav i betraktning når de planlegger gravearbeider, budsjetterer og utarbeider anbudsdokumenter. Dette fordi de påvirker arbeidsgiverens muligheter til å oppfylle de kravene som stilles i lov og forskrifter. 2. Definisjoner Grøfter og sjakter er trange hull i jordmasser. Byggegroper og massetak vil ikke komme inn under bestemmelsene når de er såpass store at utrasning ikke kan gå fra en vegg til en annen. Der det i en byggegrop eller lignende er ført opp en forskaling eller ferdig vegg nær en side (se figur 1), vil imidlertid kravene i forskriften gjelde. En må da se det slik at en arbeider i en grøft selv om den ene siden er en bygningskonstruksjon. Grøfter i berg kommer ikke inn under forskriftene. Figur 1. Byggegrop med betongvegg 3. Planlegging a) Grunnundersøkelse Det er i denne fasen byggherren og konsulenten har størst innflytelse på arbeidsmiljøet ved den framtidige arbeidsplassen. Dersom grunnundersøkelsen utføres omhyggelig og anbudspapirene forutsetter bruk av nødvendige tiltak skrå vegger eller avstivning, som må til for å unngå utrasninger vil ikke denne planleggingen påhvile entreprenøren. Anbudsgrunnlaget blir da likt for alle, og byggherren vil kunne kreve at tiltakene skal være i henhold til planene. Det er spesielt viktig å avmerke på kart gamle grøftetraseer eller steder der jorda er omrørt tidligere, f.eks. ved graving, gjenfylling eller består av utplanerte fyllmasser. Eventuelle elektriske kabeltraseer og ledningsnett i grunnen må merkes både på kart og i terreng. 10

11 Figur 2. Eksempel på dokumentasjon Dersom en fra tidligere gravinger eller undersøkelser er tilstrekkelig orientert om grunnens beskaffenhet, er det ikke nødvendig med boring eller andre undersøkelser i terrenget. Kravet om at grunnens beskaffenhet skal dokumenteres, blir da oppfylt ved at en påfører den eller de kjente jordartene på profilene (se figur 2). Når grøften på forhånd er bestemt utført med avstivning eller annen form for personsikring, faller kravet om dokumentasjon av grunnens beskaffenhet bort, dersom ikke dette er påkrevet for å beregne avstivningen. I enkelte tilfeller kan den skriftlige planen forenkles betydelig. Ved grøftearbeider for en enkelt villa for eksempel, vil ofte byggherren være en ikke-fagmann, mens entreprenøren er både konsulent og arbeidsgiver. I slike tilfeller vil det være nok med en håndtegnet, målsatt skisse som viser hvorledes en har planlagt arbeidet utført. Denne bør vises byggherren ved inngåelse av avtalen og oppbevares til arbeidet er ferdig og grøften er igjenfylt. Dette er et nødvendig minimum fordi det gjerne skal arbeidstakere fra flere arbeidsgivere ned i samme grøft, og alle har rett til å se planene før de starter arbeidet. Ofte blir huseieren både byggherre og arbeidsgiver, uten egentlig å være klar over det ansvar dette medfører. I krisesituasjoner, for eksempel ved ledningsbrudd, er det ofte nødvendig å starte arbeidet umiddelbart og arbeide hurtig. I slike situasjoner vil tiden til planlegging bli knapp. Arbeidet er imidlertid heller mer risikofylt. Vann som har lekket ut, vil gjerne gjøre jorden mindre stabil enn normalt. Det er således nødvendig med planer også i slike tilfeller. Det kan være nok med en håndtegnet, målsatt skisse som vises arbeidstakerne. Denne bør oppbevares til arbeidet er avsluttet og grøften igjenfylt. b) Arbeidsinstruks De målsatte profiler der jordartene er påført og der eventuell avstivning er inntegnet, jf. 3, kan brukes som arbeidsinstruks. Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner, vil dette ofte være tilstrekkelig. Ved større arbeider eller når grunnfor- 11

12 holdene er vanskelige, skal en mer utførlig instruks utarbeides. Når avstivning skal brukes, skal instruksen beskrive hvorledes denne skal settes opp for å redusere faremomentene mest mulig. Riving av avstivning skal også beskrives. Gravingen og igjenfyllingen skal beskrives i instruksen, både med helling på vegger, hvor lange seksjoner av grøften som skal være åpen av gangen og maksimum tid til igjenfylling. Tiltak for å motvirke fare med grunnvann, f.eks. grunnbrudd i bunnen av grøften, skal beskrives og tas med i arbeidsinstruksen. Der gravingen er av en art som stadig gjentar seg, er det fullt akseptabelt med en standard instruks. c) Kontroll Arbeidsgiver eller den han bemyndiger til dette formann eller bas skal kontrollere at arbeidet blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte (arbeidsmiljøloven 4-2 (2b)). De ansatte skal utstyres med redskap og hjelpemidler, for eksempel mal, pumper og tilfredsstillende materialer, slik at de kan gjennomføre arbeidet etter forskriftene. 4. Uavstivede grøfter, sjakter mv. Med «særlige faremomenter», jf. 4, menes bl.a. graving i ukonsolidert (omrørt) jord, kryssing av gamle grøftetraseer o.l. I slike tilfeller må grøfteveggene gis samme helling som ved graving i friksjonsjordarter, dvs. 45º, selv om grøftedybden er under 2 meter. a) Friksjonsjordarter (sand, grus, stein og blokk) Forsvarlig helling på en grøftevegg uten avstivning kan i friksjonsjordarter over grunnvannsstand normalt settes til 1:1, dvs. 45º vinkel med horisontalplanet. Dersom grøften ikke er mer enn 3,0 m dyp, og den skal fylles igjen i løpet av dagen, kan denne hellingen økes 1: 0,75, dvs. ca. 53º vinkel med horisontalplanet. Dette forutsetter at det ikke har vært ledningsbrudd i grøften, eller regnvær slik at jorda er mettet med vann mens grøften er åpen (se figur 3). Figur 3. Aktuelle grøfteprofiler i friksjonsjordarter ved graving over grunnvannstanden 12

13 Under ugunstige forhold, sterkt regnvær eller graving under grunnvannsstanden, kan det være nødvendig å grave med skrå grøftekanter, også for mindre dybder enn 2,0 meter. Særlig ved graving i finsand og grovsilt under grunnvannsstanden, må kravene til hellingen på grøfteveggene skjerpes. Ofte må en gjøre hellingen 1:2. Noen ganger kan det være nødvendig å grave med en helling så slak som 1:3 (se figur 4). For å holde kontroll med hellingsvinkelen (se figur 5), skal det brukes skråmal e.l. (jf. 4). b) Kohesjonsjordarter (silt og leire) Når massene består av fast, uoppsprukket leire (ikke tørrskorpeleire) eller hardmorene, kan det regnes med en forsvarlig helling på 1:0,5, dvs. ca. 63º vinkel med horisontalplanet, forutsatt at gravedybden er mindre enn 3,0 meter. Dersom grøften skal stå åpen i mer enn én uke, bør denne hellingen reduseres Figur 4. Graving under grunnvannsstanden Figur 5. Skråmal 13

14 Figur 6. Aktuelle grøfteprofiler i kohesjonsjordarter ved graving over grunnvannsstanden til 1:0,75, dvs. ca. 53º vinkel med horisontalplanet (se figur 6). Denne vinkelen bør også brukes som et maksimum dersom en graver i tørrskorpeleire eller der jorda er påvirket av vesentlige vannmengder (ledningsbrudd, regnvær). Også i kohesjonsjordarter kan det være nødvendig å grave med skrå grøftevegger ved mindre dybder enn 2,0 meter når vann gjør forholdene vanskelige. Dersom forholdene er vanskelige, og dybden av grøften planlegges dypere enn 3,0 meter, bør geoteknisk sakkyndig konsulteres ved graving i kohesjonsjordarter. c) Kvikkleire Ved graving i kvikkleire er det umulig å forutsi noen forsvarlig helling på grøfteveggen uten å kjenne til de stedlige forholdene. Kvikkleire kan rase ut selv med små gravedybder, og det bør alltid søkes geoteknisk bistand før slike gravinger. d) Lagdelt jord Noen ganger har en grovere og mer finkornede masser liggende lagvis over hverandre. Dette vil som regel gjøre graveforholdene vanskeligere enn ved graving i homogene masser. Blant annet vil grunnvannet ofte grave ut enkelte lag (se figur 7). Når forsvarlig helling under slike forhold skal vurderes, bør det gås ut fra den jordarten som er minst stabil. 14

15 Figur 7. Graving i lagdelt jord e) Blandede jordarter På steder der det har vært gravd før, vil det ofte være en blanding av stein, leire, pukk, sand osv. med meget ujevn sammensetning. Som regel er det tilfredsstillende å vurdere disse massene som rene friksjonsmasser, men det bør under gravingen følges godt med hvorledes forholdene forandrer seg. f) Frossen jord Skal det graves om vinteren, må det graves i tele. Særlig lengst nord i landet kan telen stikke dypt, der er det ikke uvanlig at telen går helt ned til 3,0 meter eller mer. Dette kan selvsagt utnyttes ettersom en grøft gravd i frossen jord normalt vil være sikker med vertikale vegger Det er imidlertid viktig å renske veggene for stein og blokk, samt nøye følge med at frosne klumper som eventuelt er løsnet under gravingen, blir fjernet. Dersom det blir mildvær mens slike grøfter står åpne, må det følges godt med, fordi det da kan oppstå meget farlige situasjoner. Vanskelighetene kan løses ved stempling eller annen personsikring. Skal gravingen foregå mer enn én meter under der telen slutter, må grøfteveggen under telen avstives. Ved ledningsbrudd eller andre forhold som fører til spesielle vanskeligheter, kan det også ved mindre dybder under telen skapes farlige situasjoner. 15

16 5. Avstivede grøfter, sjakter mv. a) Generelle krav De viktigste krav til avstivningen av en grøft er at den skal være tilstrekkelig solid til å kunne ta opp jordtrykket i de enkelte deler av avstivningen, og hindre innpressing av grøftesidene under ett. Selv om forskriftene bare stiller krav til avstivning av vertikale grøftevegger over 2,0 meter, kan avstivning også være nødvendig ved mindre grøftedybder. Ved all avstivning bør det utvises stor nøyaktighet. Tverrstivere monteres straks etter utgravingen, og lange tverrstivere sikres mot utknekking. Tverrstivere monteres vannrett og festes vinklerett til stendere eller puter. Noen ganger kan det være nødvendig å grave ut grøften trinnvis. Den blir da ført ned til en mindre dybde og avstivet innen gravingen fortsetter til full dybde. Anvendes en slik metode i grøfter med horisontal kledning, erstattes korte, midlertidige stendere snarest mulig med lengre. Svikt, forskyvninger, knaking i avstivninger, tendens til bunnhevning, «oppkoking» av bunnen eller utrasninger meldes straks til ansvarshavende, slik at forholdene kan bli nærmere vurdert. Tverrstivere som løsner, må kiles fast, og eventuelle overbelastede deler må forsterkes. Tverrstivere som er skjøvet ut av stilling, bør rettes opp straks eller det bør settes opp ekstra stivere. b) Spuntvegger I dag brukes vanligvis spunt som avstivning. Spuntvegger kan utføres i tre. Spuntplank skal da ha not og fjær og rammes ned med skråskåret fot et stykke under planlagt gravedybde. Etter hvert har en gått mer over til å bruke stålspunt av ferdige profiler som rammes ned i lås, slik at det dannes en relativt tett sammenhengende vegg. Spunten slås slik at den når minst én meter under planlagt gravedybde. Gravingen skjer etter at spunten er rammet ned, og avstivningen utføres etter hvert som en graver. Spuntvegger som rammes tilstrekkelig dypt under planlagt grøftebunn, kan avstives bare i toppen når grøftedybden ikke er for stor og grunnens fasthet er stor nok. Det vanlige er imidlertid å avstive en spuntvegg jevnt over hele høyden, med puter og tverravstivning. Beregning av spunt er forholdsvis omfattende og krever nøyaktige kunnskaper om grunnforholdene. Slike beregninger skal derfor utføres av kvalifiserte fagfolk ved dybder større enn 3,0 meter. Bygningsingeniører med gode kunnskaper i geoteknikk eller personer med tilsvarende teoretisk utdannelse, vil tilfredsstille kvalifikasjonskravet i dette punktet. 16

17 På steder der det er bløt leire, vannmettet sand eller silt i dype grøfter (under grunnvannsstanden), kan det være fare for grunnbrudd, «oppkoking» (se figur 8) eller oppressing av grøftebunnen (se figurene 9 og 28). I slike tilfeller bør det brukes spunt. Figur 8. Spunt kan hindre «oppkoking» av grøftebunn ved graving i silt under grunnvannsstanden Figur 9. Spunt kan hindre grunnbrudd ved graving i leire Figur 10. Prefabrikert avstivning av tre En kan også forenkle problemet (figur 8) noe ved å senke grunnvannsstanden utenfor grøften (se figur 29). c) Prefabrikert kledning med tverravstivning Plassbygd avstivning går mer og mer ut av bruk. I stedet kan det brukes prefabrikert kledning av tre, stål eller aluminium med tverravstivning (se figur 10). Disse produktene skal fra leverandørens side være utstyrt med bruksveiledning og spesifikasjoner om styrke, vekt og hvilket dyp de er beregnet for. Avstivningen kan være 4 x 4 boks eller spesielle avstivere av stål eller aluminium med gjenger. d) Grøftekasser Det finnes på markedet grøftekasser som er meget anvendelige til sikring av verti- 17

18 Figur 11. Grøftekasse kale grøftevegger (se figur 11). Det graves da vanligvis korte seksjoner av grøftene (6 9 meter) av gangen. Foreløpig er de produktene som leveres her i landet, utført i stål. Kassene kan monteres ferdig og senkes ned i grøften etter at den er utgravd. Seksjonene er ca. 3,0 meter lange, og en kan operere med flere seksjoner av gangen i lengderetningen. Er for eksempel gravelengden 9,0 meter, kan en flytte bakre seksjon fram til den ferdig utgravde delen foran og fylle igjen bak. Seksjonene kan også bygges på i høyden. Det er under visse forhold mulig å trekke slike kasser langs grøften (sjaktslede) se figur 12 med gravearmen på gravemaskinen etter hvert som arbeidet går fram. Også for disse konstruksjonene kreves at produsent eller leverandør skaffer bruksveiledning på norsk som angir hvilke grøftedybder og jordmasse de skal brukes i. Figur 12. Sjaktslede 18

19 e) Avstivning av sjakter (pilarhull) Jordtrykket mot avstivningene i sjakter er noe mindre enn i en grøft under for øvrig like betingelser. Dette medfører vanligvis ikke at en reduserer kravene til avstivningene. Som regel brukes samme dimensjoner for sjakter som for grøfter, under ellers like betingelser. Prefabrikerte kumringer av armert betong brukt som avstivning, bør være forsynt med fals, slik at de ikke forskyver seg i forhold til hverandre. f) Tverravstivet horisontal kledning Horisontal plank og vertikale stendere avstives med tverrstivere, er enkle å montere. Slik avstivning brukes ved graving til mindre dybder i relativt faste jordmasser. Der det ikke er nødvendig med tett kledning, kan kledningsplankene monteres med innbyrdes avstand. Ned til ca. 3,0 meter gravedybde er det vanligvis tilfredsstillende med kledning og stendere og avstivere av 4 x 4 boks. Ved større dybder eller under vanskelige forhold, bør dimensjonene økes til 2 kledning og 4 x 5 eller 4 x 6 på stendere og avstivere. g) Tverravstivet vertikal kledning Vertikal plankekledning avstivet med horisontale puter og tverravstivere kan også brukes. Fordelen med dette er at avstanden mellom tverravstiverne kan økes. Dimensjonen på kledningen bør være den samme som for horisontal kledning, men dersom fordelene med denne metoden skal utnyttes, bør dimensjonene på puter og tverravstivere økes noe. h) Riving av avstivning tilbakefylling Opphold i grøften under riving av avstivningen bør så vidt mulig unngås. Dette gjelder særlig når grøften er gravd gjennom kvikkleire eller vannførende finsand. I slike tilfeller er det også spesielt viktig at gjenfyllingen skjer raskt og at kledningen rives nedenfra eller trekkes opp etter hvert som gjenfyllingen skjer. Ved opptrekking av spunt er det viktig at spunttrekkeren er tilstrekkelig dimensjonert og egnet til formålet. På grunn av muligheter for variabel belastning (først et kraftig trekk, så plutselig avlastning når spunten løsner), skal en ikke bruke kran til å trekke opp spunt. 19

20 6. Gravemasser Gravemassene øker jordtrykket i grøfteveggen nedenunder og bør derfor plasseres i så stor avstand som mulig (se figur 13). Stein og andre løse gjenstander vil lettere rulle ned i grøften dersom gravemassene ligger for nært. Det må også være mulig å gå trygt langs grøftekanten uten å risikere å snuble eller skape fare for dem som oppholder seg i grøften. Figur 13. Grøft med gravemasser 7. Spesielle grøfteprofiler a) Hellende terreng Graving langs skråninger vil gi spesielle gravebetingelser (se figur 14). Lagdeling, grunnvann og kvikkleire vil skape ekstra faremomenter under slike forhold. Særlig farlig er kvikkleire eller kombinasjonen silt og grunnvann. En konsultasjon med person med tilstrekkelige lokale, geotekniske kunnskaper er nødvendig. I mange kommuner vil kommuneingeniøren og noen av hans folk og erfarne maskinentreprenører fra stedet ha disse kunnskapene. Der mulighetene for fare er til stede, vil det være nødvendig med grunnundersøkelse og faglig vurdering. Figur 14. Grøft i hellende terreng Figur 15. Grøft ved støttemur 20

21 b) Ved støttemur Ved graving nær støttemur som vist på figur 15, er det fare for at støttemuren kan skli ut eller velte. En geoteknisk fagkyndig skal i slike tilfeller vurdere om grøften skal avstives og om støttemuren skal støttes opp. I en situasjon som vist på figur 15, vil begge deler være nødvendig. c) Ved lagerplass o.l. Lager av jordmasser eller andre tunge materialer gir økt jordtrykk. Denne økningen må tas i betraktning ved vurdering av grøftens dybde og eventuell avstiving. I praksis skjer dette ved at en øker beregningsdybden av grøften utover den faktiske dybden (se figur 16). d) Kombinert grøfteprofil Noen ganger kan det være praktisk å grave en del av grøftedybden som uavstivet grøft med skrå grøftevegger, og så fortsette dypere ned med vertikale avstivede vegger. Også i dette tilfellet må en øke beregningsdybden av den vertikale grøftedelen når en skal vurdere styrken på avstivningene (se figur 17). 8. Bygningskonstruksjoner Graving nær bygningskonstruksjoner kan i prinsippet sammenlignes med graving nær støttemur. En har imidlertid her tenkt på vesentlig større frittstående bygningskonstruksjoner der belastningen på grunnen er meget stor og lett kan føre til utrasing med påfølgende setninger. Faremomentet er i slike tilfeller meget vanskelig å forutsi. Når det er planlagt å grave dypere enn fundamenteringsnivået av en bygningskonstruksjon, skal en derfor alltid rådføre seg med person med nødvendig geoteknisk fagkunnskap. Figur 16. Grøft nær lagerplass Figur 17. Kombinert grøfteprofil 21

22 9. Atkomst og rømningsvei Selv om en 1,0 meter dyp grøft vanligvis ikke representerer noen fare for liv og helse, er det behov for en noenlunde bekvem atkomst. En stige vil være tilfresstillende som atkomst og rømningsvei, men det er viktig at den er riktig plassert. Det bør ikke være fysiske hindringer mellom personell og rømningsvei. Rømningsvei skal også plasseres slik at de som arbeider i grøften, kan løpe vekk fra eventuell fare (f.eks. stein i grøfteveggen som er stemplet opp). Rømningsvei bør plasseres så langt som mulig fra gravemaskin i bruk. Ved mange hindringer i grøften eller ved lange grøfter er det behov for flere atkomster/rømningsveier. 22

23 Orientering om jordarter I. Jordartene og deres inndeling a) Generelt Jordartene kan inndeles etter forskjellige egenskaper. Betegnelser som morene, flyvesand, marin leire, elvesand, skjellsand, forvitringsgrus, ur, torv, gytje m.fl. tar utgangspunkt i jordartenes geologiske opprinnelse. Hver av disse betegnelsene er en beskrivelse av jordartens dannelsesmåte. Jordarten kan også bestemmes etter dens kjemiske eller mineralske sammensetning. Eksempler på dette er kvartssand, fylittgrus, organiske jordarter, skjellsand, bauxitt, kaolinleire, montmorillonitleire og mange flere. Hver av disse navnene beskriver en jordart som består av ganske bestemte mineraler i forskjellig renhetsgrad. Den vanligste måten å skille jordartene på i geoteknikken, er å bruke de karakteristiske fysiske egenskapene supplert med opplysninger om opprinnelse og sammensetning som er av geoteknisk betydning. Som eksempler på blandede betegnelser som er meget brukt, kan nevnes marin leire, kvartssand og sandig moreneleire. Fraksjon Kornstørrelse Grovinndeling Fininndeling mm Blokk > 600 Stein Grus Grov Middels 20 6 Fin 6 2 Sand Grov 2 0,6 Middels 0,6 0,2 Fin 0,2 0,06 Silt Grov 0,06 0,02 Middels 0,02 0,006 Fin 0,006 0,002 Leire < 0,002 Tabell 1: Inndeling etter kornstørrelse 23

24 b) Mineralske jordarter 1. Inndeling etter kornstørrelse Tabell I viser hvordan de forskjellige mineralske jordartene inndeles etter kornstørrelsen. Kvartssand, elvesand og marin leire er eksempler på at vind og vann kan sortere massene som om de var kjørt gjennom siktemaskiner. Ofte har hver av disse jordartene en så begrenset siktekurve at de i sin helhet faller inn i én gruppe i tabell 1. Nå vil det i naturen som regel påtreffes flere fraksjoner på en gang, enten i jevn blanding som i de fleste morener, eller lagvis. Når det graves, vil ofte de lagene som måtte forefinnes, blandes. Disse blandingsjordartene kalles f.eks. siltig sand, leirig silt, siltig leire, sandig grus alt etter hva som er hovedkomponenten og den nest største komponenten. Noen ganger kan en, for å være svært nøyaktig, bruke tre fraksjoner for å betegne jordarten. Andre ganger er det mest beskrivende å bruke jordartens geologiske opprinnelse i tillegg, f.eks. sandig morene. Geoteknikerne har strammet inn disse begrepene enda mer. De bruker bestemte grenser for prosentinnholdet av de forskjellige fraksjonene for at de skal være beskrivende. I figur 18 er det vist kornfordelingskurver for fem for- Figur 18: Siktekurver for noen jordarter 24

25 skjellige naturlige jordarter. For sammenligningens skyld er tatt med siktekurven for knust pukk 9 16 mm kornstørrelse, som gir en svært steil siktekurve. 2. Friksjonsjordarter (sand, grus, stein og blokk) Jordarter som hovedsakelig består av store korn, vil ha store mellomrom porer mellom kornene. Her kan vannet lett sirkulere. Dersom disse jordartene utsettes for spenninger og deformasjoner, vil kreftene overføres direkte mellom kornene som friksjon. Slike jordarter kalles friksjonsjordarter. De består hovedsakelig av korn med diameter større enn 0,06 mm. De mineralske jordartene i denne gruppen heter sand, grus, stein og blokk. Friksjonsjordartene kan kjennes på at kornene lett faller fra hverandre. De kan derfor ikke bli sående i steile eller vertikale stuffer, men vil rase ned og danne en skråning, som regel med 35º 40º helling, også kalt naturlig hellingsvinkel eller rasvinkel (se figur 19). Friksjonsjordartene kjennetegnes også ved at selv de minste korn kan skjelnes med øyet. Friksjonsjordartene kan være dannet på forskjellige måter: Ved oppsprekking og knusing av berg på grunn av påvirkning av isbreer, ved sprenging og nedbryting på grunn av is, vann og sol, og ved skredvirksomhet. Disse materialene blir så transportert bort. Her i landet har de stort sett blitt ført med isbreer og med vann. I andre land er vinden en betydelig faktor. Under transporten og den senere lagringen vil en videre nedbryting skje slik at en betydelig del av de opprinnelige friksjonsjordartene blir malt og slipt ned til mer finkornede fraksjoner. Tabell 19: Rasvinkel Under transporten vil det i mange tilfeller foregå en betydelig sortering. Fine fraksjoner blir vasket bort med elver, mens de grove blir liggende igjen (se figur 20 a). Når elvene er strie i vårflommen, tar de med seg grovere partikler. I stillere perioder synker slammet ned ganske tidlig. På denne måten oppstår lagdeling. I morene og skredavsetning er det ofte stort innhold av stein og blokker. Massene er gjerne godt blandet fra de fineste leirkorn til de største blokkene (se figur 20 b). I elveavsetningene er det gjerne lite korn av de minste fraksjonene, da 25

26 de er fraktet ut i innsjøer eller havet. Elveavsetninger vil heller ikke inneholde store steiner. 3. Kohesjonsjordarter (silt, leire) Kohesjonsjordarter er en fellesbetegnelse på de mineralske jordartene som har kornstørrelse mindre enn 0,06 mm, dvs. leire og silt. Disse kornene er så små at de ikke kan ses med øyet. Leire og silt kan være dannet av isbreenes bevegelse og vil da som regel dessuten ha et innhold av sand, grus og stein i blanding. En har da morener med varierende innhold av de forskjellige fraksjoner. Dette er gjerne de mest stabile masser å grave i. Leire og silt kan også være dannet i ferskvann og er da ofte mer homogen. Leiren kaller en da ofte ferskvannsleire for å markere at det ikke er marin leire. Ferskvannsleire er oftest mer stabil enn marin leire og silt å grave i. Se figur 20 c. Det meste av den leiren som fins i Norge, er marin leire. Den er dannet i saltvann og som følge av landhevningen fins den over store deler av lavlandet i Norge opp til en høyde av ca. 200 m.o.h. Saltvannsleire eller marin leire kan også være relativt stabil. I de områdene der saltinnholdet er vasket ut, har imidlertid leira fått en meget ustabil struktur. Slik leire kalles kvikkleire, se figur 20 d. Kvikkleire kjennetegnes ved at selv små forstyrrelser eller omrøring medfører en vesentlig reduksjon i fastheten, strukturen kollapser. Dette kan hurtig for- Figur 20: Jordarters struktur 26

27 plante seg over et større område, kvikkleira blir flytende, og en får et kvikkleirras som kan gå nesten horisontalt. Det øverste lag av ei leire kan tørke ut ned til en dybde av 1 4 meter, avhengig av lokale forhold. Leira blir hard og oppsprukket og kalles tørrskorpeleire. Under tørrskorpeleira ligger som regel sprekkfri leire som er mettet med vann. Leire som er mettet med vann, er plastisk Figur 21: Utrulling av plastisk leire og kan rulles ut til 1 2 mm tykke sammenhengende tråder uten å smuldre (se figur 21). Når en gnir ei leire mellom fingrene, vil en ikke kjenne kornene. Ren leire vil ikke knase mellom tennene når en tygger på den. Silt også kalt kvabb, mo og mjele består av de grovere fraksjoner av kohesjonsjordartene. Silt er ikke plastisk, den kan ikke rulles ut i tynne tråder uten å sprekke. En vil også kunne kjenne kornene om en gnir jordarten mellom fingrene. Silt Figur 22: Kapillarkrefter vil knase mellom tennene når en tygger på den. Silt er dannet ved avleiring i stille vann eller ved isens bevegelse slik som leire, og vil derfor ofte forekomme sammen med leire enten i spesielle sjikt eller blandet med leira. I kohesjonsjordartene er porene mellom mineralkornene så små at den frie vannsirkulasjon i porene er hindret. I tillegg til at dreneringen av vann bremses, har disse jordartene den egenskap at de trekker vann, ofte flere meter, opp fra grunnvannet ved hjelp av kapillarkrefter (hårrørskrefter, se figur 22). På denne måten oppstår det en relativt stabil tilstand for siltmaterialene som kalles jordfuktig. En jordfuktig kohesjonsjordart kan stå med relativt høye vertikale vegger. Dette kommer av at det mellom alle kornene er et sjikt av vann som rundt luften i hulrommet mellom kornene danner en overflatehinne (se figur 23). Denne overflatehinnen binder kornene sammen. Etter som styrken på overflatehinnen er relativt betydelig i forhold til vekten av kornene, er den tilstrekke- 27

28 Figur 23: Jordfuktighet lig til å holde kornene sammen i vertikale vegger, selv med små overheng. Dersom fuktigheten tørker ut, f.eks. på grunn av solpåvirkning av en grøftevegg, vil denne bindingen forsvinne. Ren silt vil i disse tilfellene rase ut og legge seg i sin naturlige rasvinkel. Silt er som regel blandet med leire. Oppbløting vil derfor være en hyppigere årsak til svekking av bindingskraften mellom kornene enn uttørring. Bindingskraften i slik jordfuktig jord er som nevnt avhengig av at det er en overflatehinne, dvs. det må være et hulrom med luft mellom kornene. Dersom jorda blir utsatt for vann, f.eks. regn, slik at den blir mettet og alle hulrom fylles med vann, forsvinner overflatehinnen og dermed bindingen mellom kornene. Figur 24: Graving i silt når det regner 28

29 At overflatehinnen forsvinner i regnvær, er årsaken til at en må være særdeles på vakt ved graving i jordfuktig silt når det begynner å regne (se figur 24). Vanlig leire er allerede mettet med vann og er ikke følsom for regn på samme måte som silt. Tørrskorpeleire er for tett til at en trenger å regne med metning med vann mellom kornene på kort sikt. Ved tørrskorpeleire har en et annet problem som er svært viktig. Ved uttørring har det dannet seg vertikale riss eller sprekker i leira. Når en graver, vil en kunne ha slike riss mer eller mindre på langs av grøfteveggen (se figur 25). Regn vil fylle opp disse rissene. Det hydrostatiske trykket som oppstår i sprekkene eller rissene, er uavhengige av om de er små eller store. Dette trykket er ofte stort nok til at deler av grøftevegger velter inn. Figur 25: Graving i tørrskorpeleire når det regner c) Organiske jordarter Organiske stoffer, humus, finnes som bestanddeler av jordarter eller som egne jordarter. Selv et lavt humusinnhold, f.eks. 2 %, gir en betydelig økning av en jordarts evne til å oppta og binde vann og kan medføre store endringer i jordartens egenskaper. Først og fremst vil det høye vanninnholdet i humusholdige jordarter føre til meget store setninger ved belastning eller drenering. 1. Torv Torv er mer eller mindre formuldede planterester. Torv dannes i myrer. Prosessen er sterkest i myrenes dypere lag. Ofte utgjør faste partikler mindre enn 29

30 10 % av det totale volum. Torv vil derfor synke sterkt sammen ved belastning eller drenering. 2. Gytje og dy Gytje og dy består av mer eller mindre omvandlede plante- og dyrerester avsatt under vann. Gytje viser vanligvis organisk struktur og har gråbrun eller grågrønn farge. Dy er en strukturløs masse rik på utfelte humuskolloider av brunsvart farge. Marin gytje kan forekomme i leiravsetninger. Vanninnholdet i gytje og dy er som regel meget høyt, og fastheten liten. 3. Mold Mold er sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur. d) Lagdeling Alt etter hvorledes jordarten er dannet, kan den forekomme i en aller annen form for lagdeling som både kan være horisontal og skrå. På denne måten oppstår fenomener som drenerende sjikt, artesisk trykk, flere grunnvannsspeil mv., se figur 26. Ved graving gjennom flere sjikt vil en utrasing kunne starte ved at et sjikt med friksjonsmasse raser ut, gjerne med god hjelp av vann som strømmer inn. De overliggende lag vil så rase ut fordi underlaget svikter, selv om massen separat sett er stabil. Figur 26: Artesisk trykk 30

31 e) Blandingsjordarter I byer og tettbebygde strøk vil en ofte grave i jordsmonn som har vært gravd i tidligere. En kan støte på gamle fyllinger av alle mulige jordarter og like ved regelmessige naturlige forekomster. I slike tilfeller er det viktig å planlegge etter de ugunstigste jordartene og gjøre sine forberedelser i henhold til dette. Dersom det fins kvikkleire i området, må dette tas med i vurderinger for et gravearbeid, selv om det ikke skal graves direkte i den. II. Grunnvann Grunnvannet spiller en viktig rolle i nesten alle geotekniske spørsmål. Under en viss dybde er alle arter jord på det nærmeste vannmettet, det vil si at alle hulrom, porer, riss og sprekker praktisk talt er fylt med vann. Luft og annen gass kan likevel forekomme i porene, dels oppløst i porevannet, dels i gassform. I det siste tilfellet er materialet bare delvis vannmettet, noe som særlig forekommer i fyllinger og drenerte jordlag nær overflaten. Grunnvannflate eller grunnvannsspeilet er den flaten som forbinder grunnvannsnivået over flere punkter. Denne flaten er som regel krum på en eller annen måte fordi den er avhengig av de forskjellige jordlag, deres forskjellige muligheter for drenering og tilgang på vann. Noen ganger kan det være forhold som skaper flere grunnvannsspeil. Ved graving under grunnvannsstanden i finsand eller silt, oppstår ofte det som kalles hydraulisk grunnbrudd (se figur 27). Ved graving uten spunt kan det oppstå forholdsvis fort etter at en har gravd gjennom grunnvannsspeilet. Dersom veggene er spuntet under grøftebunnen på forhånd, vil et hydraulisk grunnbrudd kunne hindres. Når det spuntes dypt nok (se figur 8), vil «oppkoking» av finsand eller silt unngås. Ved graving under grunnvannsstanden i leire ned mot et drenerende lag av grus, sand eller silt under leira, vil det artesiske trykk kunne presse opp grøftebunnen før en har gravd gjennom leira (se figur 28). Figur 27: Hydraulisk grunnbrudd 31

32 Figur 28: Artesisk trykk presser opp grøftebunn Problemer med grunnvann kan ofte unngås ved å senke grunnvannsstanden kunstig langs utgravingens sider. Dette utføres ved å bore pumpebrønner og pumpe ut grunnvannet som strømmer til (se figur 29). Figur 29: Senking av grunnvannstand III. Tele For å få tele må det være kulde og fuktighet i jorda. Graden av telehiv er avhengig av tilgang på vann. Telefarlig jord kaller vi den jorda som ved kapillære krefter trekker grunnvannet opp mot frysesonen. Vannet fryser til, mer vann trekkes opp og vi får de velkjente telehivene. Grus og sand er lite telefarlige masser ettersom kapillarkreftene ikke klarer å heve grunnvannet særlig meget. Silt derimot er meget telefarlig ettersom det trekker grunnvannet opp fra 2 15 meter over grunnvannsstand. Også leire er telefarlig. Svært finkornig leire er så tett at telefarligheten reduseres noe (se tabell 2). Graden av telefarlighet er avhengig av hastigheten vannet kan trekkes opp fra grunnvannet. 32

33 Ettersom issprengning også virker horisontalt, kan det under spesielle forhold oppstå store krefter, teletrykk, mot avstivningen i en grøft. En bør da passe på å slakke av på avstivningene noe, slik at de ikke knekker sammen. Masseprosent Tele- (av matr. < 19,0 mm) Benevnelse gruppe < 0,02 mm <0,2 mm Eksempler på jordart Ikke telefarlig T 1 < 3 % Sand Grus Torv Myrjord Litt telefarlig T % Sand Grus Morene (sandig, grusig) Middels telefarlig T 3 > 12 % < 50 % Sand Morene (leirig Leire med mer enn 40 % < 0,002 mm Meget telefarlig T 4 > 12 % > 50 % Leire med mindre enn 40 % < 0,002 mm Silt Morene (siltig) Tabell 2: Jordartenes telefarlighet bedømmes ut fra den korngradering jordarten har IV. Jordtrykk Enten det graves en grøft, og grøftesidene avstives, eller en fyller jordmasser bak en støttemur, vil jordmassene øve et horisontalt trykk mot støttekonstruksjonen. Dette trykket kalles jordtrykk. Spenningsoverføringen er atskillig mer komplisert i jord enn i vann eller i de faste konstruksjonsmaterialene, fordi jordartene består av flere komponenter: vann, mineralskjelett, luft og eventuelt organisk 33

34 stoff. Jordtrykket øker med dybden, er avhengig av jordart, lagdeling, grunnvann, komprimeringsgrad og romvekt av jorden. Dersom gravingen er så omfattende at en har behov for å kjenne jordtrykket for å dimensjonere avstivning, bør det konsulteres fagkyndig hjelp. V. Grunnundersøkelser I geoteknikken klassifiseres jordartene etter de karakteristiske fysiske egenskapene. En fullstendig grunnundersøkelse består i å klarlegge disse egenskapene i marken, ta prøveserier for laboratorieanalyser og få greie på grunnvannsstand og poretrykk. En har en rekke metoder for å oppnå dette. Metodene egner seg for forskjellige jordarter, men kan også benyttes sammen for å utfylle hverandre. Det er bare de største og vanskeligste arbeidene som krever fullstendig grunnundersøkelse. Som regel kan en redusere markarbeidet vesentlig og bygge på faglig vurdering. Her skal kort beskrives de viktigste undersøkelsesmetodene. a) Graving En form for undersøkelse er graving med traktorgraver e.l. for å få prøver av jordsmonnet for laboratorieanalyser, f.eks. sikteanalyser. Samtidig kan lagdeling og grunnvannsstand vurderes. b) Skovlboring Skovlbor brukes til å bore gjennom de øverste masser. Det tas opp prøveserier for laboratorieanalyser, og en kan få inntrykk av grunnvannsstanden (se figur 30). c) Dreiesondering Dreiesonden er et bærbart utstyr for bestemmelse av lagdeling og dybder til faste lag. Utstyret består av en dreieborspiss og skjøtestenger, se figur 31. Borsynken måles ved økende belastning opp til 1 kn (ca. 100 kg) uten dreining herfra holdes belastningen konstant Figur 31: Dreiesondering Figur 30: Skovlbor 34

35 mens boret dreies. Dreiningen og brosynken registreres som mål for relativ fasthet. Boringen avsluttes mot berg eller stor blokk. d) Dreietrykksondering Utstyret er et tyngre arrangement montert på en hydraulisk borerigg. Boringen utføres ved at en sonderingsspiss gis en borsynk på 3,0 m/min. og roteres med konstant hastighet på 25 omdr./min. En måler så matekraften som skal til. Denne matekraften gir et mål på relativ fasthet og et inntrykk av jordarten. Se figur 32. Figur 32: Dreietrykksondering Figur 33: Vingeboring e) Vingeboring Ved vingeboring måles kohesjonsjordartenes (vanligvis leiras) skjærstyrke. Utstyret er bærbart (se figur 33) og består av en nederdel, innerstenger, ytterrør og et registreringsinstrument. Nederdelen presses ned i leira. Vingen skyves så ved hjelp av innerstengene - ut av nederdelen og vris med en bestemt hastighet. En måler det maksimale dreiemomentet og fra dette kan en beregne leiras skjærstyrke. Først bestemmes udrenert skjærstyrke i uomrørt tilstand, så bestemmes udrenert skjærstyrke i omrørt tilstand. Omrørt skjærstyrke vil alltid vise lavere tall enn uomrørt skjærstyrke på samme sted. Leiras sensitivitet, dvs. følsomhet for forstyrrelse, bestemmes ut fra forholdet mellom uomrørt og omrørt skjærstyrke. 35

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer... 3 Opplæring... 3 Du skal ha tid til å gjøre skikkelig jobb... 4 Dine oppgaver som verneombud... 4 Kartlegging

Detaljer

Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskelog skjelettlidelser

Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskelog skjelettlidelser Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 538 bokmål Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskelog skjelettlidelser Innhold INNLEDNING................................................ 4 Hva er ergonomi?..............................................

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout.

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Februar 2014 Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 284 Foto:

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerhet mot kvikkleireskred Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 7 2014 Initialskred A A Kvikkleire 45º

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Arbeid ved dataskjerm

Arbeid ved dataskjerm Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 540 Veiledning om Arbeid ved dataskjerm Innhold: Forord..................................................... 3 Innledning..................................................

Detaljer

Rapport 95/01. Sikring mot naturskader

Rapport 95/01. Sikring mot naturskader Rapport 95/01 Sikring mot naturskader ECON-rapport nr. 95/01, Prosjekt nr. 35300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-765-491-7 JMS/HLI/IPE/pil, EBO, 17. desember 2001 Offentlig Sikring mot naturskader Utarbeidet

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609. Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram?

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609. Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram? Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609 Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram? Illustrasjoner: David Keeping Utgitt april 2012 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen September

Detaljer

Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884.

Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884. Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 701 Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884. Utgitt januar 2013

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Arbeid på og ved veg Krav og retningslinjer til varsling og sikring normal Håndbok N301 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn

Detaljer

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010 10 VEILEDNING til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner IS-0327 Veileder Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Heftets tittel: Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Utgitt: April 2011 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Universalkabelhåndbok. Kostnadseffektiv og driftssikker eldistribusjon

Universalkabelhåndbok. Kostnadseffektiv og driftssikker eldistribusjon Universalkabelhåndbok Kostnadseffektiv og driftssikker eldistribusjon Universalkabelhåndboken Ensto Nor AS Ensto Nor AS er et handelsfirma med en rekke velrenommerte agenturer på energiverksmateriell og

Detaljer

Veiledning om lakkblanderom

Veiledning om lakkblanderom Veiledning om lakkblanderom Veiledningen gir en oversikt over de reglene som gjelder for et lakkblanderom og i noen utstrekning hvordan reglene skal tolkes Norges Bilbransjeforbund Januar 2000 Noen av

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Dykking ved UNIS. Håndbok

Dykking ved UNIS. Håndbok Dykking ved UNIS Håndbok 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2 ANSVAR OG PLIKTER...5 2.1 Innledning...5 2.2 Direktiv givende myndighet...5 2.3 Krav til helsemessige forhold...5 2.4 Faglig rådgiver,

Detaljer

Publikasjon nr. 268-2008 Anleggsmaskiner og elektriske anlegg

Publikasjon nr. 268-2008 Anleggsmaskiner og elektriske anlegg Publikasjon nr. 268-2008 Anleggsmaskiner og elektriske anlegg Publikasjon nr. 268-2008 Anleggsmaskiner og elektriske anlegg Energi Norge AS EnergiAkademiet EBL Kompetanse AS Besøksadresse: Besøksadresse:

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

FOKUSBioforsk Vol 3 Nr. 12 2008

FOKUSBioforsk Vol 3 Nr. 12 2008 FOKUSBioforsk Vol 3 Nr. 12 2008 Fangdammer for partikkelog fosforrensing Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no www.bioforsk.no Denne utgivelse: Bioforsk

Detaljer

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 587 Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak 1. INNLEDNING..........................................

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer