Høringssvar - Konsesjon - Kjønnås minikraftverk

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres referanse Dato Vår referanse 2017/ GTH Saksbehandler Gaute Thomassen, tlf Høringssvar - Konsesjon - Kjønnås minikraftverk Konklusjon Fylkesmannen har innsigelse til etablering av Kjønnås minikraftverk av hensyn til naturmangfoldet. Bakgrunn NVE har i brev av sendt en søknad fra Kjønnås Kraft AS om bygging av Kjønnås minikraftverk på høring. Tiltaket Det planlagte kraftverket vil utnytte et fall på 448 m. En eksisterende løsmassedam etablert i forbindelse med vanningsanlegg på utløpet av Søre Åbborsjøen vil bli inntaksdam for det planlagte kraftverket. Inntaket er planlagt på kote 755. Fra inntaket føres driftsvannet i en 2790 m lang nedgravd rørgate ned til kraftstasjonen på kote 307. For størsteparten av strekningen er det planlagt å bruke eksisterende rørgate etablert i forbindelse med nevnte vanningsanlegg som vannvei. Søker vil etablere ny rørgate på siste delen av strekningen ned til kraftstasjonen. Behovet for nye veier er lite, men en tilkomstvei til kraftstasjonen på 200 meter må anlegges og de siste ca 200 m av en eksisterende traktorvei opp til inntaket må utbedres. Det er planlagt en kraftstasjon som vil bli liggende i dagen og ha en grunnflate på rundt 100 m 2. Oppgitt middelvannføring ved inntaket er 0,069 m3/sek. Alminnelig lavvannføring oppgis til 0,005 m 3 /sek. 5-persentil sommer og vinter er oppgitt til henholdsvis 0,013 m 3 /sek og 0,003 m 3 /sek. Kraftverkets planlagte slukeevne er 0,18 m 3 /sek. Minste driftsvannføring er anslått til 0,002 m 3 /sek. Søker planlegger ikke minstevannføring. Midlere årlig energiproduksjon er beregnet til 2 GWh fordelt på 1,1 GWh sommerkraft og 0,9 GWh vinterkraft. Utbyggingsprisen er beregnet til 3,8 kr/kwh. Søker vil knytte kraftverket til nettet via eksisterende 22 kv forsyningslinje til Vinkelfallet dam. Det er behov for en 750 meter lang tilknytningskabel fra kraftstasjonen til nevnte forsyningskabel. Søker vil legge denne nedgravd langs eksisterende vei, alternativt som luftspenn. Fylkesmannens vurdering av virkningene Den planlagte utbyggingen vil berøre Myrsæterbekken som bl.a. renner gjennom Nordåa-Søråa naturreservat. Langs den nedre delen av bekken er det påvist tre naturtyper med verdi svært viktig (verdi A) i tillegg til naturreservatet. De tre naturtypene er skogsbekkekløft, rik edellauvskog (undertype gråor-almeskog) og gammel granskog. Skogsbekkekløft er oppført på den norske rødlista som nær truet og er i tillegg en ansvarsnaturtype for Norge. Naturtypen har i Norge noen av sine viktigste forekomster i Gudbrandsdalen. Den nedre delen av Myrsætebekken må ses på som en del Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 av elve- og bekkekløftsystemet i Nordåa-Søråa. Dette systemet er stort og har klassiske lokaliteter for det såkalte «huldreelementet» i norsk flora. Nordåa-Søråa har fått verdien 6 (høyeste verdi) i bekkekløftregistreringene fra 2007, og blir sett på som ett av de to viktigste og mest verdifulle i Oppland og rager også svært høyt nasjonalt. Siden bekkekløfter er ansvarsnaturtype for Norge har dette systemet også vesentlig internasjonal verneverdi. Botanikk Langs de nedre delene av Myrsæterbekken, innenfor de tre svært viktige naturtypelokalitetene og naturreservatet, er det i forbindelse med planene om utbygging registrert flere rødlistede arter. En av disse i kategorien «kritisk truet» og fire i kategorien «sårbar». I samme område er det innenfor naturreservatet tidligere registrert fire andre arter som er i kategorien «sterkt truet» og to arter som er «sårbare». Det er uklart om noen av disse befinner seg i umiddelbar nærhet av Myrsæterbekken. Alle de aktuelle artene er mer eller mindre avhengige av høy luftfuktighet. Det gjelder bl.a. den kritisk truete arten hjelmragg som både er svært sjelden i Norge og som anses som meget fuktighetskrevende. Det er i tillegg registrert mange arter under kategorien «nær truet». Innenfor tiltakets influensområde er følgende botaniske rødlistearter registrert i utredningsarbeidet knyttet til dette utbyggingsprosjektet: hjelmragg (CR), taiganål (VU), trådragg (VU), gubbeskjegg (NT), hvithodenål (NT), rustdoggnål (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), narrepiggsopp (NT), pelsblæremose (VU), fakkeltvebladmose (VU), alm (NT), dalfiol (NT) og hengepiggfrø (NT). I størrelsesorden 75 % av vannføringen i Myrsæterbekken vil bli tatt bort som en følge av den planlagte utbyggingen, samtidig som bekken vil bli tørrlagt i lengre perioder. Dette vil etter stor sannsynlighet påvirke luftfuktigheten i naturreservatet og de tre svært viktige naturtypene i nedre deler av bekken. Konsekvensene på artsnivå vil kunne bli at hele eller deler av bestanden av de fuktighetskrevende artene forsvinner. Særlig for den svært fuktighetskrevende og kritisk truete arten hjelmragg vil situasjonen kunne bli svært vanskelig. Det foreligger her en reell risiko for en irreversibel skade på naturmangfoldet. Også for de sårbare artene trådragg, fakkeltvebladmose og pelsblæremose foreligger en slik risiko. Det samme kan gjelde sterkt truete arter innenfor naturreservatet som huldrenål, fossenål, dvergstry og småragg. Tiltaket er av en slik karakter at det vil medføre at verdien av naturreservatet og de tre svært viktige naturtypene utenfor verneområdet vil bli redusert. Utbyggingen vil også berøre en rikmyr, som er voksested for bl.a. orkideer, i søndre ende av Søre Åborsjøen. En utbygging som planlagt vil kunne medføre en viss sammensynking av myra og raskere gjengroing med påfølgende negative konsekvenser for myrtype og forekomst av orkideer. Fugl Det er registrert observasjoner av enkelte rødlistede fuglearter innenfor det planlagte kraftverkets influensområde, men ingen av disse har påviste hekkeområder i det aktuelle området. Fisk Det er ikke gjennomført noen kartlegging av fiskebestanden i Myrsæterbekken eller i Søre Åbborsjøen i forbindelsen med søknaden. I følge søknaden finnes det abbor, ørret og ørekyt i Søre Åbborsjøen. Siden Myrsæterbekken tidvis går tørr grunnet uttak av vann til vanningsanlegget forekommer det ikke gyting her. Søker oppgir videre at bekken nedenfor myra ved utløpet er for bratt til at fisk benytter den. Det må forventes at bunndyrfaunaen og en eventuell fiskebestand på den planlagte utbyggingsstrekningen skades av sterkt redusert vannføring. 2

3 Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget ( 8). Etter vår vurdering gir de samlede undersøkelsene som er foretatt på den berørte strekningen en relativt god kartlegging av naturmangfoldet i det berørte området og tilgjengelig kunnskap er benyttet. Føre-var prinsippet ( 9). Etter vår vurdering er tilgjengelig kunnskap i stor grad tilstrekkelig for behandling av saken med tanke på virkninger for naturmangfold. Som det påpekes i rapporten om virkninger på biologisk mangfold er nederste del av bekken svært krevende å undersøke. Det står også at undersøkelsene kun gir et øyeblikksbilde, og at arter innenfor visse organismegrupper kan være oversett fordi de ikke var tilstrekkelig synlige på undersøkelsestidspunktet. Det kan derfor ikke utelukkes at flere rødlistearter kan finnes i influensområdet. Vi mener at faggrunnlaget som foreligger i tilstrekkelig grad belyser det faktum at det omsøkte prosjektet vil ha så stor negativ påvirkning på viktig naturmangfold at det ikke kan tillates. Skulle man allikevel komme til motsatt konklusjon må føre-varprinsippet tillegges vesentlig vekt når det gjelder avbøtende tiltak. Den faglige vurderingen av naturmangfoldet som berøres slår fast at det er betydelige naturverdier som vil berøres av det planlagte tiltaket. Den slår også fast at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens for disse naturverdiene (den sterkeste negative karakteristikken tilgjengelig etter metodikken). Videre påpekes det at det trolig er behov for relativt høy minstevannføring og at selv en begrenset reduksjon i vannføring sommerstid kan ha en klar negativ effekt. Minstevannføring kan redusere de negative konsekvensene for naturmangfoldet langs Myrsæterbekken noe. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette. På bakgrunn av at det tidligere er gitt tillatelse til uttak av vann til vanning, som allerede kan ha påført området negative konsekvenser for arter og naturtyper, bør det ikke fjernes ytterligere vann fra bekken. Dersom man allikevel skulle gi tillatelse til en utbygging mener vi at man må legge seg på en konservativ linje når det gjelder minstevannføring. Rapporten antyder at det er behov for en minstevannføring på minst 20 l/s i sommerhalvåret. Samlet belastning (jf. nml 10). Det er flere bekkekløftsystemer i Gudbrandsdalen. Bekkekløft er en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for. Vi mener hensynet til naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper tilsier at de viktigste gjenværende bekkekløftene i regionen må skjermes mot inngrep, som f.eks. kraftutbygging. Bekkekløftmiljøet i tilknytning Nordåa-Søråa som helhet vurderes som et av de viktigste i regionen. Den omsøkte utbyggingen vil medføre betydelig forringelse av naturverdiene i flere naturtypelokaliteter i det helhetlige bekkekløftmiljøet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). I en ev. konsesjon er det behov for å ta inn hjemler for å pålegge utbygger å bekoste oppfølgende undersøkelser og å gjennomføre tiltak for å begrense skadevirkninger av tiltaket. De foreslåtte avbøtende tiltakene vil ikke i tilstrekkelig grad begrense de betydelige miljøskadene ved den omsøkte utbyggingen. Vi mener videre at det er lite realistisk ut fra hensynet til kraftproduksjon og økonomi i kraftverket å sette krav om tilstrekkelig stor minstevannføring for å opprettholde fuktigheten i de registrerte naturtypelokalitetene slik at skadevirkningene unngås. Forholdet til vannforskriftens 12 Den omsøkte kraftutbyggingen må forventes å ha negativ virkning på den økologiske tilstanden i vassdraget. Selv med de foreslåtte avbøtende tiltakene er det ikke åpenbart at vannforskriftens minimumsmål om god økologisk tilstand vil kunne opprettholdes på den utbygde strekningen. Vi mener imidlertid at ulempene for vannmiljøet ved energiproduksjon i Kjønnås minikraftverk er begrenset sammenlignet med en rekke andre utbygginger av små kraftverk. 3

4 Forholdet til verneforskriften for Nordåa-Søråa naturreservat Myrsæterbekken munner ut i Nordåa om lag 75 meter oppstrøms samløp med Søråa og de nederste om lag 100 meterne av influensområdet for den planlagte utbyggingen ligger innenfor Nordåa-Søråa naturreservat. Det fremgår av verneforskriftens kapittel III at verneformålet er å bevare et naturområde med «en særdeles rik og variert flora og vegetasjon, særlig av hensyn til forekomsten av sjeldne og trua plantearter». Det står videre i forskriftens vernebestemmelser at det ikke må «iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som [ ]drenering og annen form for tørrlegging». Virkningen av tiltaket på verneverdiene i naturreservatet både på arts- og naturtypenivå er av en slik karakter at det strider mot formålet med vernet. Tiltaket vil komme i konflikt med verneformålet for Nordåa-Søråa naturreservat og vil på den måten innebære en verdireduksjon av en av de aller viktigste elve- og bekkekløftene i landet, en naturtype som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Trusler mot denne naturtypen er nettopp i særlig grad knytet til inngrep som endrer fuktighets- og lysforhold. Konflikten med naturreservatet kommer i tillegg til verdireduksjonen av de tre svært viktige naturtypene i nedre del av Myrsæterbekken der særlig den fuktige, kontinentale almeskogen har stor nasjonal verdi. Landskap Utbyggingsområdet ligger i et relativt krevende terreng, men det faktum at mye av den nødvendige infrastrukturen allerede eksisterer begrenser tiltakets negative landskapsvirkning. Den delen av tiltaket som må ventes å gi den største negative landskapsvirkningen antas å være den nye rørgata fra avgreiningen fra eksisterende rørgate og ned til kraftstasjonen. Her må det ventes at rørgatetraseen vil være godt synlig noen år, frem til den er revegetert, og kraftstasjonen vil være synlig. Ved en ev. utbygging bør det legges stor vekt på istandsetting av terrenginngrep for å dempe synligheten av landskapsinngrepene ved utbyggingen. Vi forutsetter at NVE påser at dette ivaretas på en god måte gjennom sitt tilsyn med en utbygging. Redusert vannføring kan medføre en varig negativ påvirkning av landskapsopplevelsen. Effekten av dette forventes ikke å oppleves dramatisk da bekkeløpet øverst allerede er tidvis kraftig påvirket av vannuttak og den nederste delen av bekken renner i en dyp og skogkledt kløft. Inngrepsfrie naturområder (INON) Den omsøkte utbyggingen vil ikke påvirke inngrepsfrie naturområder. Forurensing Fraføring av vann fra elva på den utbygde fallstrekningen vil redusere resipientkapasiteten på strekningen, men vi kjenner ikke til forurensningskilder på strekningen som blir fraført vann. Forutsatt at dette stemmer kan vi ikke se at fraføringen av vann vil medføre vesentlig forringelse av vannkvaliteten. Søknaden gir ikke konkrete opplysninger om støynivået utenfor kraftstasjonen, men nevner at det ikke forventes støyproblemer med kraftverkets planlagte beliggenhet. Dersom kraftverket medfører støy av betydning, vil det kunne utløse behov for behandling etter forurensingsloven. Dersom det i anleggsperioden skal utføres arbeid som kan medføre fare for forurensing, må dette også meldes til Fylkesmannen for vurdering. Landbruk Landbruksinteresser berøres ved anlegg av rørgate, ved anlegg av veg fram til kraftstasjonen og muligens også ved areal til kraftstasjonen. Kartmaterialet som følger med søknaden er imidlertid for dårlig som grunnlag for å vurdere arealbeslag. Vegen frem til kraftstasjonen er imidlertid tegnet inn på areal som i AR5 er vist som fulldyrka jord og innmarksbeite. Begrepet dyrka jord omhandler fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Atkomsten til kraftstasjonen vil derfor medføre omdisponering av 2 3 daa dyrka jord samt areal til kraftstasjonen. Stortinget vedtok i desember 4

5 2015 nytt jordvernmål og dette medfører en vesentlig strengere vurdering av omdisponering av dyrka jord. Fylkesmannen mener at en må vurdere andre løsninger for atkomstveg og eventuelt kraftstasjon som ikke krever omdisponering av dyrka jord. Fylkesmannen forutsetter at rørgata blir nedgravd slik det blir skrevet i søknaden. Rørgata må legges så dypt at det kan foregå ordinær skogbruksaktivitet over rørgata, dvs. at det må tåles å bli kjørt med lassbærer med lass over rørgata. I alle planer som medfører omdisponering av dyrka og dyrkbart areal må det lages en arealoppgave som viser omfanget av omdisponering av dyrka og dyrkbart areal og til hvilke formål arealet omdisponeres. Den arealoppgaven som er i konsesjonssøknaden viser ikke dette. Samfunnssikkerhet Det forutsettes at tiltakshaver ivaretar hensynet til ytre påvirkninger som flom- og skredfare m.m. i forbindelse med sikring av installasjoner knyttet til byggingen av minikraftverket og at tiltaket i seg selv vil ha en flomdempende effekt nedstrøms. Oppsummering Fylkesmannen fremmer innsigelse til at det gis konsesjon for den omsøkte utbyggingen i Myrsæterbekken. Innsigelsen fremmes på grunn av utbyggingens virkning på Nordåa-Søråa naturreservat og en elve- og bekkekløft av nasjonal verdi som er en internasjonal ansvarsnaturtype for Norge, og fordi den truer en forekomst av den kritisk truete arten hjelmragg og flere andre sterkt truete og sårbare arter. Innsigelsen er fremmet med hjemmel i vannressurslovens 24 og begrunnes med hensynet til naturmangfoldet. Med hilsen Sigurd Tremoen Ola Hegge e.f. fung. avdelingsdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Ringebu kommune Hanstadgate Ringebu Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 5