lys p å v e g e n CD

Transkript

1 lys p å v e g e n CD

2 innhold til leserne Han leder meg 12 Minneord 16 Disippel eller tilhenger? Emnet for CD-en som følger med dette nummeret av Lys på vegen er «Disippel eller tilhenger?» Det er en bibeltime som ble holdt av Joseph J. Adam tidlig på 1970-tallet, men emnet er fremdeles brennaktuelt. Den første kjærligheten 22 «Fø sauene mine!» 27 Noah 32 Guds kall 35 p å v e g e n nr. 3/ årgang Utgitt av stiftelsen Lys på vegen Bladet kommer ut 4 ganger pr. år. Abonnement kr 250/år (utland kr 300) Adams tale var kontroversiell den gang som nå, og det er viktig at vi alle er slik Apostelgjerningene beskriver for oss: «Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» (Apg 17:11). Har du tilbakemeldinger angående denne bibeltimen eller annet angående bladet, vil vi sette stor pris på å høre fra deg! David A. Sjøen Utgivere Ottar Brekkå ottar@lys.cx Rønnaug Knutsen ronnaug@lys.cx Per Langåker per@lys.cx Svein Tore Mannes sveintore@lys.cx Tove Olsen tove@lys.cx Øystein Persson oystein@lys.cx Jan Rosberg jan@lys.cx David A. Sjøen (red.) david@lys.cx Margitta Sjøen margitta@lys.cx Einar Svela einar@lys.cx Adresse Postboks Åkrehamn Telefon: E-post: post@lys.cx Nettside: Bank:

3 liv og overflod Han leder meg til hvilens vann I dette verset av Salme 23 åpner David et nytt vindu for oss, og viser Herrens omsorg for oss. Merk deg nå at David ikke vitner om hva Herren gir, men hvem Herren er for ham. Dette er nettopp en av de største forskjellene på et barn og en som har fått vokse i nåde og kjennskap til Herren. Barnet fokuserer på hva Far gir, Hans velsignelser, og hva han gjør for oss. Den som har fått vokse til manns modenhet er opptatt med hvem Herren er: Velsigneren i stedet for velsignelsen, giveren i stedet for gaven osv. Gud gi at vi alle måtte ha en hjertetrang etter å lære mer av Hans vesen å kjenne, og få leve så nær Ham at det er Hans hjertelag som opptar oss. Hvor mange av oss er det ikke som i voksen alder kjenner på noe ubeskrivelig ved å være hos mor og far. Sitte ned og lytte til de kjente stemmene som sang og bad for oss Se på de aldrende hendene som strevde og viste omsorg Se på en bøyd rygg som sleit og strevde for å forsørge heimen sin Lytte til ord som fremdeles er så fulle av omsorg og omtanke Slik kunne vi sette ord på så mye som skaper den dypeste takknemmelighet i hjertet hos en som har mottatt kjærlighet og omsorg. David begynner her å forkynne om Herren at Han har fått innta ledelsen i hans liv Er det ikke nettopp dette som er Hyrdens hovedanliggende, lede den som ikke evner å lede seg selv? Foto: istockphoto.com/courtyardpix Vi aner en glede i Davids sjel: Han leder meg. Den samme person som i Salme 22 gav seg selv for meg. Han som satte livet til for fårene. Han vil ha lederansvaret i mitt liv. Han vil til og med ta ansvar for å lede meg. Det er nok på dette punktet Gud har mye Han ville ha gjort med oss som tilhører Ham i vår tid. Kristus vil være Herre i livet vårt. Jesus sier at fårene følger Ham. (Joh 10:4). De er blitt etterfølgere, ikke tilhengere eller beundrere. De følger Ham av fri vilje, fordi Han har vunnet hjertene deres. Paulus taler så fint om dette i Fil 3:12 hvor han sier: «jeg selv er

4 liv og overflod liv og overflod grepet av Kristus Jesus.» Det er noe av fylden i det verset vi har for oss nå. Å være grepet av Kristus. I første omgang taler jo dette om at Hans allmektige, naglemerkede hånd. Dvel et lite øyeblikk ved denne sannheten grepet av Hans hånd. Det skulle være nok for oss. Den hellige hånd, som aldri hadde gjort annet enn godt, lot seg spikre til forbannelsens tre. Noe av det siste Hans hender hadde utrettet, var å helbrede en soldats øre. Ikke lenge etter spikres de samme hender av soldaters hender fast til et kors. Vi kjenner vel alle på en undring i vårt indre: Hvorfor? Hvorfor lot du det skje? Hvordan kunne du tillate det? Noen synger i en sang: «He saw me» «Han så meg». Nådefulle sannhet! Det var noen ansikter som stod festet på netthinnen hans. Ditt ansikt. Mitt ansikt. En menneskeslekt på vei mot fortapelsen. Noen han hadde inderlig medynk for. Det var deg han så. Du som leser disse linjene. Du var i hans tanker da sterke soldathender med hammer drev naglene gjennom Hans hender og inn i korstreet. Det var deg han så da han tidde på Gabbata. Det var deg han så da han ble slått og spyttet på. Det var deg han så da Faderen vendte sitt ansikt bort fra Ham og han smakte den lønn som synden gir døden. «Ho stivna i døden, den blodige hand,» står det i en sang. Videre står det: «men no kan ho løyse frå alle band.» Vidundrelige sannhet: Alle bånd også syndens bånd. Vi løses ved å gripes, frigjøres ved å bindes, utfris ved å ledes, gripes for å etterfølge. Asaf sier: «Du har grepet min høyre hånd.» (Sal 73:23) Videre taler han om hensikten: «Du leder meg ved ditt råd» (v. 24). Paulus har også en annen sannhet i tanken når han sier han er «grepet av Kristus». Han er grepet slik at Kristus er blitt alt for Ham. Den samme apostel sier i Fil 1:21: «For meg er livet Kristus». Det var en drivkraft i Paulus indre. Han etterfulgte noe han var grepet av et syn. En åpenbaring. Noe Gud hadde virket i ham. Tro om ikke det er dette Paulus taler om når han sier at Gud «besluttet å åpenbare sinn sønn i meg.» (Gal 1:16). Det var et indre syn. Et grep Gud hadde tatt om hjertet hans. Det står så Foto: istockphoto.com/joshua Blake mektig om Moses: «han holdt ut som om han så den usynlige.» (Heb 11:27). Slik er det når Herren får gjøre sitt verk i oss. Vi følger Ham som har grepet oss. Han står som malt på vårt hjerte, og sier: «Følg meg!» Det er noe som har talt til meg i lang tid. Det er noe av det vi leser om Enok. Det står ikke så mye i Ordet om Enok, men noe av det som står er dette: «Enok vandret med Gud.» (1M 5:24). Han delte samfunn med Herren. Han var ikke opptatt med å få Gud med på det som han selv ville. Han hadde nok med å gå der hvor Gud gikk. Han var Herrens medvandrer. Det er som om vi nesten hører Enok si: Hvor har du tenkt at vi skal gå i dag Gud? Det trengs mye nåde til å la seg lede slik av Gud. Vi blir små i møte med slike sannheter. Nøkkelen åpenbarer Ordet for oss. Vet du hva Enok betyr? Det betyr «innvidd». Derfor var han en medvandrer. Å, hvor jeg er glad fordi at jeg har en medvandrer. Én som har innvidd seg til å yte omsorg for meg. Én som har latt hjertet sitt bli grepet av å elske meg. Én som kaller meg sin!

5 liv og overflod liv og overflod Gud gi at vi kunne innvie våre liv til Herren slik at Han fikk ta ledelsen. Selve livslykken ligger i å kunne si med David: «Han leder meg!» Det er lykke det! Da er vi i trygge hender. En gammel sangstrofe sier: «Å hvilken lykke å deg tilhøre. Takk, takk at også jeg fikk være med.» Det ligger noe der som lokker på oss. Rikdommen ved å være nær Herren. Har du lagt merke til at Herren har et siktemål med sin ledelse? Hva sier David? Han leder meg til hva? Hvilens vann! I forrige artikkel delte vi en del tanker om hvor viktig det er for Gud å få lede oss til hvile. Har bare lyst til å få sette ord på at dette er hovedsaken for Herren. Han vil mette alle våre lengsler. I Salme 87:7 står det: «Alle mine kilder er i deg.» Hvem er det som sier slikt? Kun den som Herren har fått tilfredstille. Den som sitter tilfreds på Faderens fang. Den som har lyttet til omsorgsfulle ord. Den som har spist Herrens herlighet med øynene. Den som har fått en åpenbaring av Gud i sitt indre. «Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!» Sal 91:1ff Det er en erfaring jeg har gjort med Gud som jeg vil dele med deg til slutt. Dersom Herren får lede oss dit Han vil, får vi alltid erfare Hans hvile. Han leder meg til hvilens vann. Det er viktig med mat. Det er livsviktig med vann, også for et får. Det er tider i livet vi kan erfare ting som gjør at vi sier: Hvor er du nå, Gud? Hvorfor skal vi oppleve dette? Hvorfor? Dersom Herren får være vår medvandrer, vil vi erfare Guds vanns lindring, også når skyggene faller inn over vår livsvei. Ensomhet og prøvelse kan møte oss, lidelse og tap. Livet kan gi oss så mange erfaringer. Noe vet andre om. Noe vet bare du. Men alt vet Gud. Også når trådene i livsveven bli mørke erfarer vi Guds hvile. Mon tro om det ikke er nettopp da vi erfarer Gud mest konkret når Han hvisker gjennom mørke og skygger: «Jeg er hos deg, min elskede. Du hviler i min omsorg, også nå.» Så drar han sløret til side og vi får erfare nye sider av Hans vesen som Foto: istockphoto.com/bostjant

6 liv og overflod Han aldri har åpenbart før. «Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket» Jes 45:3a Det er med mørk bakgrunn juvelene stråler klarest fram. Det er i mørket nattergalen synger den herligste melodi. Der er i de mørke timene nattfiolen folder seg ut og avgir sin herlige duft. Det er kun Gud som kan gjøre tåredalen om til en kildevang. (Salme 84:7). Merk deg at Gud sier: «Jeg vil gi deg». Det lyder et løfte fra Gud til den som vandrer med Ham, om enn inn i mørket. «og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder.» Jes 45,3b Dette synes jeg er så mektig! Der hvor vi undrer om Gud har forlatt oss, eller glemt oss, ligger det noe gjemt. Noe som Gud vet om. Rikdommer. Noe Han vil berike oss med. Det ser ut som at Herren helst åpenbarer disse rikdommene for oss når vi er alene med Ham. Da er vi i det aller helligste. Alene med Gud. Hvor mange troende er det ikke som har sagt noe lignende dette: Det jeg erfarte av tap og smerte kunne jeg godt vært foruten, men det jeg har erfart av Guds omsorg ville jeg aldri vært foruten. Mon tro om ikke de har fått smake av hvilens vann? Det er dit Herren leder sine. Øystein Persson Foto: istockphoto.com/henry Chaplin 10 11

7 Fra: Egil Svela Til: Lys på vegen Emne: Re: På innsiden av Egil Svela > Hva heter du? Egil Svela > Alder? 57 år > Bosted? Vedavågen > Yrke? Saksbehandler NAV > Sivilstand? Gift, 6 voksne barn > Hobbyer? Litt fotografering og frilufstliv > Har du et favorittbibelvers? Vanskelig å trekke fram et spesielt, Bibelen er full av gode vers. Et av dem finner vi i 2Kor 5:17: Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.. > Har du en favorittbok i Bibelen? Her har jeg lyst å trekke fram Hebreerbrevet og Salmenes bok. I Hebreerbrevet presenteres den nye pakts frelseshistorie i lys av den gamle pakt, som oppfyllelsen av Guds frelsesplan. Gjennomgangstonen er hvor stor Jesus er og hvor mye bedre den nye pakt med Jesus som yppersteprest er i forhold til den gamle pakt, som kun hadde midlertidig karakter pålagt inntil den tid da alt skulle settes i rette skikk. Ordet fullkommen er et annet begrep som knyttes til Jesu offer og vår frelse, jfr kap. 7,25 og 10,14. I Salmenes bok møter du prøvede Guds barn under alle slags forhold og i alle slags situasjoner, i klage og lovsang. Samtidig skildres tillitten til Gud og hans løfter, om kamper og bønnesvar og Guds inngripen og hjelp. Slik skildres Gudsbarnets trygge stilling hos Gud uansett ytre forhold, jfr. salme 62 og 91. Alle Guds barn vil kjenne seg igjen i Salmene, derfor er de blitt til uvurderlig hjelp for Guds folk gjennom alle tider. > Hvilken person/historie fascinerer deg mest i Bibelen? Historien om Josef. Det virket så meningsløst alt det vonde som hendte Josef; forrådt og solgt av sine brødre, for i neste omgang å bli kastet i fengsel fordi han vil være tro mot Gud. Men Salme 105 forteller at det var Gud som på den måten berget folket fra hungersnøden (v ). Det var også Josefs egne ord: Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. 1.Mos. 45:7. Noe klarere forbilde på Jesus og hans frelsesverk finnes ikke. > Hva liker du å høre på av kristen musikk? Tradisjonell god kristen sang som inneholder et sentralt evangelisk budskap og sanger som formidler Guds ords trøst. Kristen sang og musikk er langt mer enn underholdning, det er forkynnelse til oppbyggelse. Men da er det viktig at budskapet holder mål og kommer tydelig fram og ikke drukner i rytmer og effekter. > Kan du anbefale en oppbyggelig bok? Klassikeren Guds lam av A. Fibiger. Den omhandler den tornefulle lidelsesveien Jesus gikk for oss til Golgata, da han tok straffen for oss og gikk i vårt sted. Få har maktet å leve seg slik inn i Jesu lidelseshistorie som Fibiger. > Når ble du en kristen? Har alltid villet være en kristen, men fikk problemer i ungdomsåra. Trodde ikke jeg var rett omvendt til Gud fordi jeg ikke hadde noen spesiell dag eller

8 frelsesopplevelse. Som 17-åring bøyde jeg kne hjemme sammen med far og fikk på den måten bekjenne at jeg ville høre Jesus til. > Hvorfor ble du en kristen? I ungdomstiden strevde jeg som sagt med frelsesvisshet. Jeg var redd for å gå fortapt og fryktet at Jesus skulle komme igjen og jeg bli latt tilbake. Det førte til at jeg måtte lese og høre Guds ord. Øivind Andersens lille hefte: Hvordan får jeg fred med Gud, ble meg til hjelp. I ettertid ser jeg at det hele var en prosess, barnetroen måtte nå bevisstgjøres og få feste i frelsesgrunnen utenom meg selv, i Jesus. Litt etter litt gikk det opp for meg at frelsen ikke beror på mine følelser, opplevelser eller det jeg kan få til, det fører bare til strev og håpløshet. Men da jeg fant ankerfeste i det Jesus har gjort for min frelse, da fant jeg hvile for min tro. Han er en soning for mine synder og jeg er rettferdiggjort i Ham. Hva Gud krever, det har Han gitt oss alle gjennom Jesus. Med troens øye fikk jeg flytte blikket bort fra meg selv og på Jesus, troens opphavsmann og fullender. > Er det noen personer/forkynnere som har betydd særlig mye for troen din? Også her er det et mangfold av forkynnere som har betydd mye for meg. Ungdomstiden ble grunnleggende for meg. Jeg er oppvokst i Stavanger og var flittig møtegjenger i Misjonssambandets byforsamling. I den tiden gikk vi unge like mye vanlige møter som på ungdomsmøter. På den måten fikk jeg smaken på Ordet. Mange kjente forkynnere kom innom, blant dem Øyvind Andersen, Tormod Vågen, Carl Fredrik Wisløff, Gudmund Vinskei m.fl. Disse store hadde mye å bringe fra Guds ord. Men en som kanskje i enda større grad fikk så Ordet inn i et ungt sinn over tid, var den lokale bysekretæren, Kasper Vatland. Hans enkle, men varme evangeliske forkynnelse gav meg grunn å stå på. Ellers føler jeg på takknemlighet for at jeg fikk vokse opp i et kristent hjem og takknemlighet til søndagskolelærerene mine. Jeg gikk på søndagskolen til jeg etter konfirmasjonen. lever her på jord. Jeg vet ingen tryggere plass enn hos Jesus. > Er det noe du har lyst å dele med oss til slutt? Vi lever i den tiden som Bibelen kaller de siste tider. De siste tider skal i følge Guds ord preges av sterkt åndelig forfall. Årsaken til dette har flere grunner. Vi kan først nevne denne tids læreforvirring. Guds ord er i ferd med å miste sin autoritet også blant kristne. Så tolkes og bortforklares klare sannheter i Guds ord for å tilpasses fornuften og tidens tankegang. Man glemmer eller lukker øynene for Jesu alvorlige advarsler om falske profeter og messiaser som skal komme. Mer enn noen gang bør vi merke oss Jesu formaning: Se til at ingen fører dere vil Matt. 24,v.4. Et annet alvorlige kjennetegn på åndelig forfall er den åndelige søvn som etter hvert preger oss kristne. Vi må ikke glemme å minne hverandre om å våke og be. Gløym ikkje plassen ved Frelsarens fot. Troen trenger næring og det finner vi bare i i Guds ord. Derfor må vi la Guds Ord få rikelig plass i våre hjerter gjennom bibellesning hjemme og samlingene om Guds ord på bedehuset. Jeg frykter at den materialistiske ånd som preger vår samtid er i ferd med sløve og kvele gudslivet også blant Guds folk. Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? Vi trenger å bli minnet om at livet på jorden er kort. Hvor skal jeg være i evigheten? Og hva med alle dem som ikke kjenner Jesus? Kjenner vi nøden for verden? Det var den som brakte Jesus til korset. > Hva betyr Jesus for deg? Eg kan ikkje unnvera deg står det i en sangstrofe. Og det er et godt bilde på hva Jesus betyr for meg. Jeg kan kort og godt ikke klare meg uten ham. Det gjelder selvsagt først og fremst frelsen, men det gjelder også det livet jeg

9 minneord abonnement Tidligere medarbeider i Lys på vegen, Enok Nielsen er gått bort. En annen tidligere medarbeider, Magne Lund skriver følgende: Adresseendring En fargerik, frittalende, glad og tiltalende bror i Herren har fått ny adresse. Enok Nielsen nådde en alder på 87 år mens han var i legemet. Før han gikk bort, ytret han ønske om å snart få flytte hjem til Herren. Bare dager etter fikk han lov til det. lys p å v e g e n Abonner på... lys Vi minnes Enok på «sin stol» i møtelokalet, der han viste ekte interesse med sine lune kommentarer eller uventede spørsmål. Fra talerstolen delte han gjerne sannheter han hadde sanket i Guds ord. I en årrekke deltok han i redaksjonsmøter for «Lys på vegen». Enok etterlot seg varme ord om sin Frelser, som Herren vil lønne ham for!...som gave!! Bladet kommer ut 4 ganger pr. år. Abonnementet koster kr 250,- pr. år (utland kr 300,-) p å v e g e n Send LYS ABONNER + NAVN OG ADRESSE til 2077 eller fyll ut svarkortet. r r & Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen som eget abonnement. Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen som gaveabonnement. Porto Eget abonnement/giver: Gaveabonnement: Lys på vegen Postboks Åkrehamn Navn:... Adresse:... Postnr./sted: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:

10 CD CD Joseph J. Adam Joseph J. Adam var født og oppvokst i Skottland. Han arbeidet i mange år som forkynner og bibellærer, både i Norge, Danmark og på Færøyene. Adam hadde en usedvanlig evne til å forkynne klart og systematisk. Vi kan anbefale hans undervisning på det varmeste! Vi har også andre bibeltimer og serier av Joseph J. Adam. Ta kontakt for å få tilsendt katalog over møteopptak! Bestilling: CD Lys på vegen Postboks Åkrehamn Tlf post@lys.cx 18 19

11 bøker Adolf Bjerkreim: Hebreerbrevet Den kjente bibellæreren gir oss et grundig og oppbyggelig møte med Hebreerbrevet. Brevet som formaner oss om å holde «blikket festet på Jesus.» kr 50 Gustav Nielssen: De to altere Heftet forklarer oss forskjellene mellom det offer Kain og Abel bærer frem. Ved disse altrene har Gud lagt fram de grunnleggende sannheter for troen vår. kr 20 Adolf Bjerkreim: Guds nådes dyp Luther beskrev Romerbrevet på denne måten: «Det nye testamentets hovedbok og evangeliet i dets reneste form.» Denne boka av Adolf Bjerkreim er en grundig gjennomgang av nettopp Romerbrevet. kr 60 Angus MacKinnon: Kristi uransakelige rikdom Denne boka tar for seg Efeserbrevet, og hvilke ufattelige rikdommer vi som kristne har fått del i som rettferdiggjorte syndere. kr 30 Alt er skapt av deg, o Gud! Vårfrisk og ny stod kvitveisen fin, sine kronblad viste den frem. Det var som den talte: «Hør, livsgleden min er at solen får lyse på dem. Når dagene heller og skumringen kommer, og kveldsmørket lister seg frem, hvert kronblad jeg lukker selv om det er sommer bare solen skal lyse på dem. Gjør du slik som jeg slipp ei mørket inn! La ham som er Lyset fa fylle ditt sinn!» Beskjeden og liten i skogen den stod nattfiolen så skjønn. Den trivdes her inne, her kunne den gro mellom lauvtrær og barskogen grønn. Den ruver ei høyt, men slik vellukt den har da særlig når mørkt det er. Så stille den taler, men talen er klar: «Jeg dufter for Skaperen, Han har meg kjær.» Å måtte av nattfiolen vi lære i prøvelsens mørke gi vår Frelser ære. En sommerkveld stille stod skogen og lyttet til harmonisk fuglesang klar. Hvem var denne sanger som kveldsfreden nyttet og frem sin sangglede bar? Jo, nattergalen sitt hode løftet og sang ut sitt gledesbud: «Det godt er å synge, ja også i mørket, når du lytter til min Gud!» Om vi må i mørket sitte i blant det godt er å lovsynge Gud, det er sant. Wilhelm Persson 20 21

12 et godt spørsmål Den første kjærligheten Hva menes det med «den første kjærlighet»? Åp 2,4. Er det å ha mistet den første kjærlighet ensbetydende med å ha mistet livet i Gud? Svar: Å ha mistet sin første kjærlighet er ganske visst ikke det samme som å ha mistet livet i Gud. Dette går meget tydelig frem av sammenhengen. I v. 1 står: «Dette sier han som holder de syv stjerner i sin høyre hånd, han som går midt imellom de syv gull-lysestaker.» Og i kap. 1, 20 ser vi at lysestakene er de syv menighetene og stjernene er de syv englene for de syv menighetene. Efesusmenigheten er da en av disse lysestakene, og engelen for denne menighet er en av de syv stjerner. Og merk nå at Jesus sier: «Han som holder de syv stjerner i sin høyre hånd.» Det heter ikke han som holdt, men han som holder. Den om hvem han i v. 4 sier, har forlatt sin første kjærlighet, er altså fremdeles i Kristi hånd. Og da kan denne personen umulig betegne et menneske som har mistet livet i Gud og er ute av Herrens hånd. Dernest sies det ikke om denne «engel», eller menighet, at han ikke elsket Herren. Det er tvert imot ting som vitner om det motsatte. For vi merker oss at Herren sier: «Du har hatt meget å bære for min skyld.» Merk dette «for min skyld». Han hadde så meget tilovers for Jesus at for hans skyld bar han tålmodig lidelser. Og under alt dette var han ikke blitt trett. Der er derfor intet i dette sendebrev som berettiger oss til å tro at vi her har å gjøre med mennesker som har mistet sitt liv i Gud. Hva menes så med «din første kjærlighet»? La oss illustrere dette ved et rent menneskelig forhold og spørre: Hva er en ung mann og en ung kvinnes første kjærlighet? Er det en viss grepethet i følelsen? Rett forstått er det ikke det. Dypest sett er det en person, den første person som inntar ens hjerte og til hvem man hengir seg med alt det en er og har. Slik her. Efesusmenighetens første kjærlighet var Kristus selv. Han og han alene inntok og opptok deres hjerte. Det var ikke saken, den rene, gode og store sak, som først grep dem og satte dem i kristelig aktivitet, men Kristus selv. Det var ikke velsignelsen, læren, martyrkronen eller Foto: istockphoto.com/linda Yolanda 22 23

13 et godt spørsmål et godt spørsmål medgiften som var det første og viktigste, det var brudgommen og ham alene. Det vil si: De elsket Kristus for Kristi egen skyld, for det han var og for det han hadde gjort. Det var den synderfrelser de fant og så i Jesus, som var den store og altoppslukende opplevelse. Og alt det de i troslivets første dager gjorde, gjorde de ene og alene for Jesu skyld! Det er den første kjærlighet. Og dette første forhold til Kristus var det Efesusmenigheten hadde forlatt. De var i stor aktivitet, men det dype motiv var ikke lenger det store de så i Jesus. Det er av interesse å sammenlikne Åp. 2, 1-5 med 1. Tess. 1, 3. I forbindelse med tessalonikermenigheten hører vi om: «Virksomhet i troen arbeid i kjærligheten tålmod i håpet.» Men ikke så med Efesusmenigheten. Der hører vi om gjerninger arbeid og tålmod, men ikke noe om tro, håp og kjærlighet. Beveggrunnen var der blitt en annen enn inntattheten i Kristus! Derfor er det som Jesus vil si til dem: Der er skjedd et fall i ditt liv. Før tenkte du først og fremst på meg, nå tenker du først og sist på arbeidet. Før stred du for meg, nå strir du for læren. Nå trenger du til meg fordi du er i trengsel, men før kom du til meg for min egen skyld. Nå stoler du på meg fordi du selv er så pliktoppfyllende, men før regnet du med meg og min kjærlighet helt uforskyldt. Alt det du nå gjør er rett og godt og nødvendig, men det er ikke de første gjerninger, de som var frukten av at du var opptatt med meg. Derfor må du vende om igjen til det første forhold, så motivet for din virksomhet kan bli rett. Foto: istockphoto.com/jay Stevens gjør, dersom ingen andre så oss og ingen andre takket oss? Er det nok for oss nå å vite at det er Jesus vi lever med og for? Hvis ikke er all vår aktivitet verdiløs for ham. Vi kan nok ennå være en kristen, men en lysestake som er skikket til å bære lys frem for andre, er vi ikke. Og da behøver vi å vende om og gjøre de første gjerninger, de som var gjort bare for Jesu skyld. Adolf Bjerkreim (fra «Spørsmål og svar») Dette sendebrevet er ganske sikkert et alvorsord også til oss nåtidskristne. Forst og fremst til den enkelte. Hvor står du og jeg i dag? Hvorfor vitner vi? Hvorfor ber vi nå? Hvorfor er vi med i det kristelige arbeid? Hva var det som drev oss til dette i begynnelsen? Var det ikke ene og alene Jesus selv? Det store herlige og ufattelige vi hadde funnet i ham som Frelser? Jo visst var det det. Men hvordan er det nå? Hva er det nå som driver oss? Er det saken, velsignelsen, hensynet til andre? Ville vi gjøre hva vi nå 24 25

14 hyrdetjeneste «Fø sauene mine!» En tale til forkynnere og studenter, utgitt torsdag 18. august Holdt av C. H. Spurgeon på «The Pastor s College Conference», fredag morgen den 13. april Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!» (Johannes 21:16). Dette oppdraget ble gitt på et megetsigende tidspunkt. Etter at Peter og de han var sammen med hadde spist middag sammen med Herren sin, og hatt det næreste fellesskap med ham, sa han til dem: «Fø sauene mine.» Talen min kommer etter middag, for dere har alle hatt festmåltid, ikke bare med hverandre i brorsfellesskap, men også med Mesteren deres i himmelsk samfunn. Siden dere derfor er forfrisket og i stand til å tåle det, er det rett at dere skal lytte til hans kommando. De som Herren sa dette til, og spesielt Peter, var blitt fiskere. «Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk». I begynnelsen av karrierene deres var de fleste av dere fiskere, eller fangere av mennesker. Sant nok, det burde være et mål for dere å være menneskefiskere hele livet deres, men du er nå blitt noe mer, fiskeren har utviklet seg til å bli en hyrde. Fiskeren representerer evangelisten som kaster garnet i vannet og drar fisken i land, men det er ikke til ham Kristus sier: «Fø sauene mine». Det er forbeholdt dem med større modenhet og erfaring Foto: istockphoto.com/james steidl Mange av dere har nå i flere år befunnet dere i en enkelt arbeidssfære, og selv om dere fortsetter å fiske, tror jeg dere mer og mer vil huske at dere har andre plikter å utføre: Dere må fø så vel som å fiske, og håndtere hyrdestaven så vel som garnet. Vi forlater nå sjøen, hvor vi drev fram og tilbake, og vi befinner oss blant våre egne flokker, og står der og før Red. anm.:vi ble opprinnelig gjort oppmerksomme på denne talen gjennom en oversettelse til norsk av deler av den fra et tidsskrift utgitt på 1950-tallet. Oversetteren hadde valgt å vinkle stykket litt annerledes enn originalen, nemlig som hjelp til evangelisering. Vi har valgt å trykke originalen, men tror det kan være svært nyttig også å se disse sannhetene i lys av det å nå mennesker vi omgås med evangeliet.

15 hyrdetjeneste hyrdetjeneste dem i Herrens kraft: Vi holder ikke bli besvart som om Gud så på, for mann eksaminerte ham ikke med av de mest bitre har jeg vunnet opp å gjøre en evangelists gjerning, ingen kan ta på seg dette ærefulle henblikk på hans mentale bega- fullstendig ved å nekte å bli mis- men vi er spesielt oppmerksomme oppdraget uten at han er kalt til velse, heller ikke på hans andre fornøyd med dem, og ved å holde på hyrdens plikter, for han som en- det. Heller ikke er enhver egnet åndelige kvalifikasjoner, men bare ut i troen på at de kunne bli bedre. gang sa: «Kast garnet ut på høyre til arbeidet, men bare han som er på denne ene: «Simon, sønn av Gjennom praktisk vennlighet har side av båten» sier nå til oss: «Fø salvet av Herren. Johannes, elsker du meg?» Dersom jeg på den måten vunnet noen sauene mine». det er tilfelle: «Fø sauene mine!» mennesker slik at jeg tror det ville Du vil legge merke til at undersø- kreves martyrdøden av dem for Jeg snakker til disipler som Herren kelsen ble rettet mot tilstanden i Viser ikke dette oss klart og tyde- å få dem til å si noe ondt om meg. har vist seg for. Måtte han i denne Peters hjerte, og dermed berørte lig at hyrdens hovedbegavelse er å Dette har også vært erfaringen til lykkelige tiden gi oss oppdraget på det den den innerste kilden til elske Kristus over alt, og at bare en alle som har prøvd kjærlighetens ny, og sende oss hjem med ordet hans gudsdyrkelse, for dersom slik mann er skikket for å passe på hellige makt. han talte til Peter hvilende i hjer- kjærligheten er fraværende er alt Kristi sauer? Du vil kunne utføre tene våre! forgjeves: Hjertet i gudfryktighe- denne oppgaven godt dersom du Mine brødre, lær kunsten å elske ten er borte der kjærligheten man- elsker Jesus: Kjærligheten din vil mennesker til Kristus. Vi blir dradd Dette var en slags innsettelse av gler. Kjærlighet er den viktigste holde deg i hans selskap, den vil mot dem som elsker oss, og når Peter i hyrdetjeneste. Han måtte egenskapen en hyrde må ha. holde deg under hans umiddelbare de mest ufølsomme føler at «den bli offentlig anerkjent, for han tilsym, og vil sikre deg hans hjelp. mannen elsker oss», blir de straks hadde forbrutt seg offentlig, og Dere må elske Kristus for å tjene dradd mot deg, og siden du er nær- hans innsettelse begynte med ham som hyrder. Herren vår Kjærlighet til ham vil avle en mere Frelseren enn de er, drar du tar tak i det mest vitale punktet. kjærlighet til alle sauene hans, og dem i riktig retning. Du kan ikke En eksaminering i forhold til arbeidet «Da de var ferdige med måltidet, Spørsmålet er ikke «Simon, sønn av Johannes, kjenner du meg?» selv kjærligheten din til dem vi gi deg makt over dem. Erfaringen vitner vokte Guds folk, og ta vare på dem på rett måte i alle deres synder, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, om det ikke ville ha vært et urime- om at vi vinner den minste makt til fristelser, prøvelser og vansker, sønn av Johannes, elsker du meg lig spørsmål. Peter hadde nemlig det gode over folkene våre gjen- uten at du elsker dem du vil mer enn disse?» sagt: «Jeg kjenner ikke denne man- nom sinte ord, men vi oppnår en bli trett og lei av hyrdetjenesten nen.» nærmest absolutt makt over dem dersom det ikke er en frisk kilde av Herren gir ingen oppgaven med ved altutholdende kjærlighet. Ja, kjærlighet i hjertet ditt som veller å ha tilsyn med flokken sin uten Han kunne ha spurt: «Simon, sønn den eneste makten som det er øn- fram mot dem. først å spørre dem ut om deres av Johannes, kjenner du Guds dype skelig at vi har må komme på den indre tilstand. Derfor burde ingen hemmeligheter?» Han kjente dem, måten. En mor blir ikke trett av å våke mann våge a ta i mot en slik opp- for Herren hans hadde kalt ham ved sengen til det syke barnet sitt, gave uten nøye å prøve seg selv salig, fordi han visste det som kjøtt Jeg har hatt den glede å elske noen fordi kjærligheten hennes holder og sitt hjerte. Mange spørsmål og blod ikke hadde åpenbart for av de mest frastøtende mennes- henne oppe. Hun vil holde mange burde stilles til hjertene våre, og ham. Våre sjelers store tilsyns- ker helt til de elsket meg, og noen timer lenger ut enn en betalt syke

16 hyrdetjeneste hyrdetjeneste pleier. Kjærligheten holder hennes trette øyelokk åpne. På samme måte er det slik at en leiekar «forlater dem og flykter... For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene», mens «Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene.» Dersom du virkelig elsker sauene, vil du være klar til å bruke livet på dem, eller til og med gi livet for deres skyld. Derfor ser jeg på kjærligheten som den viktigste begavelsen en hyrde trenger, selv om jeg er sikker på at når du har den, vil du ikke komme til kort i noen annen forstand, men være helt gjennom utrustet til enhver god gjerning. Ikke glem det du allerede er blitt fortalt om studium og kultur, men husk samtidig at hjerte har mer makt i hyrdetjenesten enn hodet. I denne tjenesten kan en ydmyk, gudfryktig, dårlig utdannet mann med et stort, varmt hjerte bli velsignet langt mer enn mannen med det store hodet som har et hjerte som er som en liten diamant av stein-is som ikke engang kunne blitt oppdaget uten et mikroskop, til og med om han ble obdusert. (Fortsettes) Foto: istockphoto.com/peskymonkey 30 31

17 Noah Det hadde gått mange, mange år siden Guds skaperverk, da en mann som het Noah fikk et helt spesielt oppdrag av Gud. Det står i Bibelen at Gud så på skaperverket, på alt det han hadde gjort og syntes det var umåtelig godt (1M 1:31). Gud var fornøyd med jorden, månen og sola, stjernene, plantene og dyrene, og ikke minst gledet han seg over menneskene Adam og Eva. Han var så fornøyd at han kunne til og med tillate seg å hvile den sjuende dagen. Vi vet at denne idyllen dessverre ikke varte lenge. Adam og Eva levde i Edens hage og fikk lov til å spise av hvert tre som var der, utenom ett: Treet til kunnskap om godt og vondt. Gud bød dem strengt at dette fikk de ikke spise av, men Adam og Eva lot seg friste av slangen og begikk menneskets første synd. På den måten ble det gode felleskapet med Gud brutt. Etter hvert som årene gikk, begikk menneskene stadig mer synd, var onde og levde et liv som Gud ikke kunne tillate. Han ble så lei seg at han angret på alt som han hadde skapt, og han bestemte seg for å utrydde alt sammen fra jorden. Noah var den eneste mannen som Gud fant god og gudfryktig. Han vandret med Gud og gjorde det som Gud hadde sagt han skulle gjøre (1M 6:22). Gud fortalte Noah at han hadde tenkt å ødelegge jorden og utrydde menneskene med en stor vannflom. Det skullel regne på jorden i førti dager og førti netter. Men Noah og familien skulle få overleve, og Gud ga derfor Noah et viktig, men også uforståelig oppdrag. Han skullel bygge en stor ark; en båt som skullel redde ham, familien hans og en hunn og en hann av hvert dyreslag. Det var en svær båt han skulle bygge; ca 150 meter lang, 25 meter bred og 15 meter høy, og den skullel bygges på land. Kan tro det var mange som syntes at Noah var en merkelig mann! Bygge Foto: istockphoto.com/gayamoments 32 33

18 en så stor båt på tørt land! Og skullel det liksom regne og regne i 40 dager og 40 netter? Menneskene kunne bare le de, men Noah stolte på Gud og visste at det ville skje som Han hadde sagt. Så Noah bygget arken, og når regnet kom, var han, familien og dyreparene trygt plassert inni denne. Det ble en stor vannflom, og alle mennesker og dyr som da ikke var berget i båten, ble utryddet. Guds kall Ofte kallet fra Jesus du kjente og du hørte hans kjærlige kom. Men du valgte å vente og vente det var tid nok til å vende om. Mange syntes nok Noah var en rar mann som kunne bygge denne båten. Men Noah gjorde det eneste riktige; han stolte fullt og helt på Gud. Noah hadde ikke noe annet valg enn å stole på Guds ord, og det holdt! Det er ingenting som er sikrere enn det som Gud sier, noe som også du og jeg kan stole på. Det er ikke alltid vi skjønner hva Gud mener, men vi kan alltid være trygg på at Han vet best. Noah var lybygget arken seg selv og Illustrasjon: clipart.com dig mot Gud, og reddet familien sin. Jesus var også lydig mot Gud, sin Far. Han døde på korset og tok din og min synd på seg, slik a vi kan bli reddet. Vi trenger bare å si ja til Jesus og slippe Ham inn i hjertet vårt. Da vil vi for alltid være trygge. Tove Olsen Historien om Noah og syndefloden kan du lese i 1. Mosebok fra kapittel 6. En gang skulle nok du også komme ja engang bare ikke idag. Men snart er kanskje nådens tid omme og du har ikke ordnet din sak. Du må skynde deg nå for det haster med å gjøre din sak opp med Gud. Om du hjelpeløs deg ned for ham kaster får du høre det herligste bud. Du er ventet min venn og velkommen lyder ordet fra Frelserens munn. Og du slipper og rammes av dommen du blir fri på forsoningens grunn. Kom idag og gi Jesus ditt hjerte gi Ham resten av livet ditt her. La ditt liv bli en lønn for hans smerte Han som har deg så inderlig kjær. Kor: Stans opp kjære venn, vent ei lenger den gylne anledning er nå. Benytt den, for tiden heretter er kort, men idag er det frelse å få. Aslaug Nilsen 34 35

19 POSTABONNEMENT Returadresse: Stiftelsen Lys på vegen Postboks 110, 4296 Åkrehamn For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Matt 16:25 36