MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per Magne Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Målfrid Hansen Per Sæther Siv O. Gamst Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. MØTET STARTER MED ÅPEN TIME. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/07 07/223 REFERATER SAKSLISTE 2/07 07/73 RENOVASJON FOR LOKALE FISKERE OG FREMMEDFISKERE 3/07 07/73 REVIDERING AV FORSKRIFT FOR RENOVASJON MV. 4/07 07/97 ET SOLIDARISK OLJEFOND 5/07 07/125 OVERDRAGELSE AV ANDELER I BREIVIKBOTN SAMFUNNSHUS AL

2 6/07 07/6 UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE 7/07 07/128 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 8/07 07/123 REPRESENTANT TIL IKAF 9/07 07/219 DELTAKELSE I HØYKOM PROSJEKT "BREDBÅND TIL INNBYGGERNE I FINNMARK" 10/07 07/155 KONTROLLUTVALGETS SEKRETERIAT - ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) Breivikbotn, 6. februar 2007 Geir A. Iversen (s) Ordfører

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 07/223 Sak 1/07: REFERATER Saksutredning: 1) 332/07 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE FYLKESUTVALGET FRA STYREMØTE I NYH DEN 12 DESEMBER ) 07/ RÅD//SM /07 Vefik IKS REGNSKAP INTERKOMMUNALT OLJEVERNBEREDSKAP, FRA HAMMERFEST KOMMUNE 3) 04/ RÅD//SM L42 545/07 Meteorologisk Institutt UTBYGGING AV VÆRRADAR I HASVIK KOMMUNE. STATUS PR. JANUAR ) Økonomikontoret HALVÅRSREGNSKAPET FOR HASVIK KOMMUNE - SKATT BREIVIKBOTN, Odd Michelsen Konsulent

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 07/73 Sak 2/07: RENOVASJON FOR LOKALE FISKERE OG FREMMEDFISKERE Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det inngås avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en lukket container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for de lokale fiskerne. Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes av fiskerne, jf. kommunal forskrift om renovasjon 4 og 17. Faktura betales i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften. Det inngås avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en ekstra container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for fremmedflåten i perioden januar til og med mars måned hvert år. Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften. Fellesforslag: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det inngås avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en lukket container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for de lokale fiskerne. Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes av fiskerne, jf. kommunal forskrift om renovasjon 4 og 17. Faktura betales i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften. Det inngås avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en ekstra container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for fremmedflåten. Ordningen innføres som en prøveperiode, som evalueres av formannskapet Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok fellesforslaget. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Det har kommet klage fra befolkningen på at renovasjonsordning for lokale fiskere og for fremmedfiskere ikke fungerer. Ordningen med container som ikke er lukket gjør at søppel blir spredd utover både av vind, fugler og andre dyr. Administrasjonen har hatt møte med lokale fiskere fra Hasvik, Breivikbotn og Sørvær for å diskutere saken. Det har også vært kontakt med lokal entreprenør og Vefas. Det er mottatt følgende tilbud fra Vefas omlastningsstasjon v/ Leidar Eilertsen:

5 Månedlig leie av container kr. 250,- Pris på tømming kr. 550,- Sum fastpris kr. 800,- Pris pr. m³ avfall kr. 610,- Ved telefonisk kontakt opplyser Vefas at de foretrekker at at kommunen benytter lokal entreprenør da Vefas - næring ennå ikke er i gang. Ovennevnte pristilbud ligger etter Vefas`s utsagn på samme nivå som de eventuelt ville ha tatt. Administrasjonen foreslår følgende løsning: Det gjøres avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en lukket container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for de lokale fiskerne. Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes av fiskerne, jf. kommunal forskrift om renovasjon 4 og 17. Faktura betales i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften. Det gjøres avtale med Vefas omlastingsstasjon avd. Hasvik om utplassering av en ekstra container på stedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til bruk for fremmedflåten i perioden januar til og med mars måned hvert år. Plassering avtales med fiskerne. Containerne tømmes hver 14. dag. Kostnadene for leie av container og tømming dekkes i utgangspunktet av kommunen, men innarbeides i havneavgiften som betales av fiskerne. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 07/73 Sak 3/07: REVIDERING AV FORSKRIFT FOR RENOVASJON MV. Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre godkjenner det fremlagte forslag til Kommunal forskrift for innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, priveter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfallsgebyrer Vedtaket er gjort i medhold av Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 26, 30 og 34. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok ordførerens innstillingsforslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Gjeldende forskrifter for innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, priveter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfallsgebyrer er vedtatt av kommunestyret i 2002 og har behov for regulering. Det har også kommet frem et behov for å få på plass en bedre renovasjonsordning for lokale fiskere og for fremmedflåten, spesielt i perioden jan. mars. Dette har administrasjonen innarbeidet i forslaget til ny forskrift. KAP.1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker m.m. Tvungen slamtømming skal gjelde for eiendommer o.l som har slamavskillere eller andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann, tette tanker, samt priveter i tettbygd strøk. Forskriften er gjeldende der kommunen har opprettet eller oppretter tvungen renovasjon og slamtømming. Forskriften gjelder også gebyrer på avfall og slam. 2 Definisjoner Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. For næringsavfall gjelder innsamling av det avfall som inngår i kommunens renovasjonsordning. Som abonnent regnes eier av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Hver abonnent som omfattes av renovasjonsordningen skal ha

7 minst ett abonnement. Abonnenter med mer enn en boenhet skal ha minst et abonnement pr. enhet. Dersom eiendom er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent, om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir 30 år eller mer. Som oppsamlingsenhet gjelder dunk/ stativ/ container som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig å anvende i forbindelse med gjennomføring av renovasjonen. Oppsamlingsenheten er beregnet for oppsamling av den enkelte abonnents avfallsfraksjoner. Optisk sortering er sortert avfall som samles i separate poser med anvist farge slik at avfallstypen kan sorteres optisk etter farge på posen. Miljøstasjon er en egen lukket container for innsamling av sortert spesialavfall. 3 Unntak for visse typer avfall Etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall omfattes ikke av disse forskriftene. Slike avfallstyper skal leveres til de til enhver tid gjeldende spesialavfallsordninger i kommunen eller andre godkjente mottaksordninger. Giftig og miljøfarlig avfall som for eksempel plantevernmidler, medisiner, maling, lim, spillolje m.v. leveres til egen miljøstasjon. Avfall som pga størrelse, vekt, type, konsistens ikke passer inn i kommunens innsamlingssystem, må abonnenten selv besørge til godkjent mottak som er i kommunen. 4 Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, priveter m.v som omfattes av disse forskriftene. Alle boligeiendommer, inkl. fritidshus, som ligger i kommunens renovasjonsområde omfattes av kommunenes renovasjonsordning. Alle eiendommer i kommunen, inkludert nærings/ produksjonsvirksomhet omfattes av kommunens renovasjonsordning. For nærings og produksjonsvirksomhet skal hver virksomhet innenfor eiendommen belastes med minimum ett abonnement. For bestemte eiendommer eller i bestemte områder kan kommunen opprette særskilte renovasjonsordninger. Når slike ordninger er opprettet, plikter alle å delta. Ingen andre kan, uten tillatelse fra kommunen, drive innsamling, transport eller behandling av avfall og slam. Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen. KAP. 2. INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL/ NÆRINGSAVFALL 5 Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av husholdningsavfall/ næringsavfall skal sørge for å ha tilstrekkelig antall godkjente oppsamlingsenheter for sitt avfall. Abonnenten/ bruker er ansvarlig for at avfallet er sortert i henhold til de retningslinjer

8 som kommunen til enhver tid bestemmer. Abonnenten skal på tømmedagen plassere oppsamlingsenheten nærmest mulig kjørbar vei, maks 2 to meter. Ved plassering utover 0 null meter fra veikant skal veien, vinterstid være ryddet og evt. sandstrødd og renovatør skal komme til oppsamlingsenheten uten hindringer. Abonnenten må bringe beholderen frm til kjørbar vei innen kl på tømmedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten må påse at bruk og plassering av oppsamlingsenheten skjer etter disse forskrifter. Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheten. Beholderen skal være av en slik beskaffenhet at avfallet er sikret mot rotter og andre skadedyr og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan pålegge abonnenter å bruke oppsamlingsenheter plassert for felles bruk. Kommunen kan pålegge abonnenter å øke beholdervolumet hvis dette anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller hindre at avfallet oppbevares eller diponeres på uheldig måte. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene og etter retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftenes Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen besørger innkjøp og utlevering av oppsamlingsenheter for innsamling og sortering av avfallet, basert på optisk sortering. Etter utlevering er disse å regne som abonnentens eiendom. Abonnenten svarer for all skade og slitasje på oppsamlingsenheten som ikke er forårsaket av skade ved tømming og må også erstatte bortkommet eller ødelagt enhet. Kommunen kan påby og besørge anskaffelse av ny eller flere oppsamlingsenheter dersom det er få enheter eller dersom oppsamlingsenheten er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenten må dekke kostnadene ved komplementeringen. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke. 7 Plassering av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheteen skal plasseres på en for abonnenten og renovatøren lett tilgjengelig plass og på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom med direkte utgang til kjørbar adkomst. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. På tømmedagen skal oppsamlingsenheten være plassert nærmest mulig kjørbar vei. Maks 2 to meter fra veikant. Godkjenning av avstand utover 2 to meter skal avtales og kan medføre tillegg i avgiften. Dispensasjon kan gis ihht retningslinjer til renovasjonsforskriften, jf 24. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnentene til å benytte disse. I tilfeller hvor abonnenten selv bringer avfallet frem til kjørbar vei for innsamling,

9 plikter abonnenten å se til at avfallet er forsvarlig emballert og sikret mot fugler, skadedyr m.v. Kommunen eller den kommunen bemydiger kan pålegge abonnenten å gejnnomføre slike sikringstiltak. 8 Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøretøy med tilstrekkelig akseltrykk. Veien må ha fri høyde på minst 4,5 meter og ellers tilfredsstille alminnelige krav til fremkommelighet og kjøresikkerhet. Om vinteren må veien og evt. snuplass være brøytet og om nødvenig sandstrødd. Ikke kjørbar vei blir ikke renovert. For henting av husholdningsavfall/ næringsavfall på private veier må det være felles oppsamlingsplass for minimum 3 tre husstander. 9 Bruk av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal brukes i tråd med disse forskriftene og retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftenes 24. Avfallet skal sorteres og emballeres etter gitt retningslinjer for gjennomføring av kildesortering. Løst avfall kan derfor ikke kastes direkte i oppsamlingsenheten. Det er abonnentens ansvar å holde orden rundt oppsamlingsenheten og om nødvendig etablere løsninger slik at beholderen ikke kommer på avveie. Ved grove brudd og gjentatte brudd på denne paragraf, kan abonnenten bli pålagt å rydde opp og selv bringe avfallet til godkjent oppsamlingssted/ mottaksstasjon. Slike pålegg vil bli gitt skriftlig. 10 Avfall som samles inn ved særskilte innsamlingsordninger Kommunen kan opprette særskilte innsamlingsordninger for gjenvinning og resirkulering av avfall. Avfall hvor det er opprettet slike ordninger for, skal leveres gjennomfastsatte innsamlingsordninger og ikke legges i den ordinære oppsamlingsenheten. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, kan bestemme hvordan avfallet etter denne paragraf skal håndteres. 11 Innsamling av husholdningsavfall/ næringsavfall Den som samler inn avfall er bare forpliktet til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten og pakker etter krav til sortering for gjennomføring av kildesorteringen. Avfallet hentes rutinemessig minimum em gang pr. 14. dag, jf. forskriftenes 23 og 24. På helge- og høytidsdager vil hentedag bli forskjøvet. I spesielle tilfeller eller ved egne ordninger kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet eller bestemme at tømming bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke sjeneres av støy, lukt og støv. Etter oppsamling skal beholder settes tilbake til hentestedet, slik den ble hentet/funnet. Søl fra tømming skal fjernes av renovatøren. Under transport skal avfall sikres slik at det ikke faller av og forsøpler.

10 KAP. 3. TØMMING AV SLAM FRA SLAMAVSKILLERE MV. 12 Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skl tømmes er merket med navn og er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord og annet fjernes av abonnenten for tømming skal utføres. Avstanden fra kjørbar vei til anlegget kan ikke være mer enn 40 førti meter. Høydeforskjellen mellom bunn tanker og veiplanet skal ikke være over 6,5 meter. Den som tømmer anlegget skal ha rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 13 Tømming av slamavskillere m.v. Varsel om tømming kunngjøres i dagspressen eller på den måten kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med helårs bolig med innlagt vann og med vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 en gang hvert annet år. For eiendommer med helårs bolig med innlagt vann og uten vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg og for fritidsboliger, skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 en gang hvert tredje år. For eiendommer med tette oppsamlingstanker, septiktanker, skal disse tømmes minst 2 to ganger hvert år. I spesielle tilfeller kan kommunen besteemme/ godkjenne annen tømmehyppighet. De forannevnte tømmefrekvenser er et minimumskrav. Tømming skal utføres oftere hvis det er nødvendig. Tømming skal skje uten unødig sjenanse for beboerne. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal være lukket, eventuelt låst. KAP. 4. HANDTERING AV SPESIALAVFALL 14 Handtering av spesialavfall Den som frembringer eller er i besittelse av spesialavfall har plikt til å levere denne til kommunens miljøstasjon. Spesialavfall skal transporteres på en forsvarlig måte til godkjent miljøstasjon og skal om nødvendig emballeres og merkes. 15 Oppbevaring av spesialavfall Spesialavfallet skal mellomlagres i miljøstasjon på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Foretak som pga. sin virksomhet frembringer større mengder spesialavfall kan bli pålagt midlertidig oppbevaring av dette på forsvarlig måte. Kommunen kan i slike tilfeller pålegge det enkelte foretak, for egen regning, anskaffelse av spesialcontainer for formålet. 16 Behandling av spesialavfall Alt spesialavfall oppbevares midlertidig og leveres til godkjent spesialavfallsmottak. Alle kostnader vedrørende mottak, lagring og levering av spesialavfall dekkes gjennom renovasjonsgebyret, Den enkelte virksomhet skal selv dekke kostnadene for leveranse av spesialavfall.

11 KAP. 5. SLAM OG AVFALLSGEBYRER 17 Gebyrer for renovasjon Alle som er beskrevet i 4 skal betale et årlig renovasjonsgebyr som innkreves av kommunen. Antall abonnement fastsettes av kommunen ihht. 24. Kommunen fastsetter reler for beregning av gebyrer og deponiavgifter. Kommunen kan fastsette differensierte avgifter for levering av avfall gjennom kommunal renovasjonsordning. Differensieringen fremkommer som ulik størrelse på oppsamlingsenhet(dunk) 18 Gebyrer for slamtømming Eiendom/ abonnent med septiktank, slamavskiller m.v. etter kap.3, skal betale et årlig gebyr for tømming og driftskontroll Eiendom/ abonnent skal betale gebyr ved ekstra tømming, når tømming skjer utenfor fast tømmeplan. Kommunen fastsetter regler for beregning av slamgebyr. 19 Levering av avfall til mottaksstasjon Kommunen fastsetter og innkrever gebyr/ avgift etter innlevert mengde ut fra vekt eller pris pr. stk eller volum. Kommunen kan fastsette differensiert gebyr på forskjellig type avfall, sammensetning og sorteringsgrad. I de tilfeller der kommunen har gitt andre tilltatelse til å drive oppsamlingsplass/ behandlingsanlegg eller deponi for avfall, fastsetter disse egne betalingssatser for levering til disse anleggene og krever inn betalingen. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for tømming av slamavskillere og fastsettelse av deponiavgifter m.v. 20 Innkreving av renter m.v. Innkreving av renovasjonsgebyr og gebyr for slamtømming skal utføres av kommunen. Årlige avfallsgebyrer med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter Panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. KAP. 6. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 21 Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Det er ikke anledning til å påklage kommunalt vedtak gjort med hjemmel i forurensningsloven 26, 30 og Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningsloven Delegasjon Kommunens myndighet og oppgaver etter disse forskriftene er delegert til det interkommunale selskapet Vest Finnmark avfallsselskap Vefas AS, Storengvn. 34, postboks 2220 Elvebakken, 9508 Alta. Delegasjonen gjelder gjennomføring av innsamling, mottak og behandling av avfall.

12 24 Retningslinjer med hjemmel i forskriftene. Kommunen gir Vefas AS v/ styret myndighet til å utarbeide utdypende retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av disse forskriftene. Disse skal godkjennes av Formannskapet. 25 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato Når denne forskrift trer i kraft, oppheves tidligere renovasjonsforskrifter. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 07/97 Arkiv: U22 Sak 4/07: ET SOLIDARISK OLJEFOND Faglig tilråding: På bakgrunn av saksutredningen gjør Hasvik kommunestyre følgende vedtak: 1. Kommunene tilsluttet Vest-Finnmark Regionråd legger til grunn for den videre behandling av spørsmålet om fordeling av eiendomsskatt det vedtak som styret i Vest-Finnmark Regionråd gjorde i sitt møte november 2006, sak 45/ Kommunene i Vest-Finnmark Regionråd vil støtte det utredningsarbeidet som Øst- Finnmark Regionråd har tatt initiativet til og som støttes av fylkesmannen. Når utredningsarbeidet er lagt fram ber en om at styret i regionrådet behandler spørsmålet på ny og fremmer sin endelige konklusjon for sine respektive kommunestyrer. Saksutredning: Det politiske miljø i fylket ønsker seg tiltak/virkemidler som kan bidra til vekst og utvikling for alle fylkets kommuner. Finnmark som ny oljeregion i Norge ønskes utviklet slik at man ikke utvikler store ulikheter kommunene imellom. Det er derfor i ulike politiske fora gjort vedtak om at eiendomsskatt fra framtidige eiendomsinntekter av investeringer innen petroleumssektoren i Finnmark må fordeles med 50 % på vertskommunen og 50 % for å bygge opp et fylkesbasert fond som kan brukes til næringsutvikling over hele fylket. Også Finnmark fylkesting har behandlet spørsmålet i sitt møte den 5. og 6. desember 2006 i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for og enstemmig bedt om at man ser på etablering av et solidarisk petroleumsfond. Saken var også på dagsorden i Vest-Finnmark Regionråds møte den november 2006 på Gargia Fjellstue der det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Vest-Finnmark regionråd (VFR) mener at ringvirkningene for olje- og gassutvinningen i Finnmark må fordeles på flere kommuner, og krever derfor: 1. At Goliat-olje ilandføres i VFRs område. I den anledning peker VFR på aktuelle områder som er lansert av medlemskommuner både i Hasvik, Kvalsund og eventuelt fra andre av regionrådets kommuner. 2. At kommunene i Vest-Finnmark regionråd forplikter seg til at inntektene fra eiendomsskatten knyttet til olje-/gassutvinningen skal fordeles ut fra følgende modell: 50% av eiendomsskatten som er skrevet ut på ilandføringsinstallasjonen tilfaller ilandføringskommunen.

14 50% overføres til et fond (fylkesfond) innrettet på næringsutvikling. Fordelingen av eiendomsskatten i størrelsesorden 50/50 gjelder fra første virkeår. 3. At framtidig utvidelse av Snøhvit med tog II og tog III også må gi avkastning for kommunene i Finnmark. I den forbindelse må eiendomsskatt på en slik utvidelse også fordeles 50/50 på ilandføringskommunene og et fylkesfond for næringsutvikling. 4. At alle framtidige eiendomsskatteinntekter av olje-/gassutvinning utenfor Finnmarkskysten også må fordeles på samme måte. Også styret i KS Finnmark i sak 25/2006 i møte 7. og 8. desember 2006 behandlet spørsmålet om fordeling av eiendomsskatteinntekter og vedtok enstemmig et nesten likelydende vedtak som VFR med fordeling 50/50. Samtidig som spørsmålet om fordeling av eiendomsskatt diskuteres har ordføreren i Hammerfest i brev av til Nordkapp, Måsøy, Hasvik, Kvalsund og Loppa kommuner v/ordfører kommet med følgende invitasjon: Ilandføring Goliat og samarbeid Hammerfest kommunestyre har på kommunestyremøte drøftet utbyggingen av Goliatfeltet. Det ble fattet følgende vedtak: Hammerfest kommunestyre ønsker å samarbeide med de nærliggende kommuner om utbygging av Goliat-feltet, basert på følgende grunnlag: Et absolutt krav på ilandføring av olje At de strengeste miljøkrav ivaretas Som en følge av slikt samarbeid, bør deltakende kommuner diskutere en deling av eiendomsskatten fra utbyggingen, slik man har gjort når det gjelder gassen fra ormen Lange feltet (Aukra-modellen). Kommunestyrets intensjon med ovenforstående vedtak er at de kommuner på kysten som enten er aktuelle ilandføringssteder eller vil kunne få ulemper ved et eventuelt uhell bør komme sammen for å drøfte mulighetene for å inngå samarbeidsavtale med hensyn til Goliatutbyggingen og eiendomsskatt. Fra Hammerfest kommunes side ønsker vi at de ulike kommuner behandler dette spørsmålet politisk og gir tilbakemelding om sitt syn på et slikt samarbeid. Undertegnet ordfører Alf E. Jakobsen Brevet er ikke sendt til Alta kommune. Dette til tross for at det er et samlet Regionråd som har behandlet spørsmålet om fordeling av eiendomsskatt. De øvrige kommunene ser det som naturlig at brevet også gjøres kjent for Alta kommune og at det dermed behandles som en felles sak for Vest-Finnmark Regionråd. Øst-Finnmark Regionråd har også behandlet spørsmålet om fordeling av framtidige eiendomsinntekter. ØFR vil i samarbeid med andre berørte aktører gjennomføre et prosjekt. Hensikten er å se nærmere på mulighetene for å finne gode løsninger der en fremtidig petroleumssatsing utenfor kysten av Finnmark kan komme alle kommunene i fylket til gode.

15 Fokus skal rettes mot mulige løsninger for å etablere et solidarisk fond i Finnmark. Prosjektet vil i en første fase i hovedsak være utredningsarbeid. Dette er arbeid kommunene selv vanskelig kan gjennomføre og det er derfor det søkes om prosjektmidler fra Fylkesmannen til å leie inn ekstern kompetanse som skal utføre hoveddelen av utredningsarbeidet. Fylkesmannen har stilt seg svært positiv til å bidra finansielt i et slikt prosjekt. Fra søknaden til fylkesmannen om prosjektmidler siteres følgende: Utredningen bør ta for seg problemstillinger relatert til blant annet følgende spørsmål: forpliktende samarbeid kontra frivillige ordninger, hvilke krav bør stilles til deltakende kommuner, mulig valgmuligheter når det gjelder lån, tilskuddsmodeller og andre rammebetingelser. Problemstillingene nedenfor ønskes spesielt belyst og besvart gjennom utredningen: 1. Er det kun eiendomsskattemodellen som kan brukes for å sikre inntekter til kommunene som følge av investeringer innen petroleumsindustrien? Hva er sterke og svake sider med dette skatteregimet? 2. Vil etablering av et solidarisk petroleumsfond stille spesielle krav til kommunene for deltakelse/mulighet til å utnytte fondsmidler? 3. Ved innføring av eiendomskatt i alle kommunene, som en mulighet for å kunne fordele inntekter fra fremtidig landbasert petroleumsaktivitet i Finnmark, hvordan vil dette slå ut for et stort sett sårbart næringsliv i fylket? Og hvilke muligheter eksisterer for å eventuelt kunne unnta deler av eksisterende næring fra slike merutgifter? Finnes det alternative løsninger til innføring av eiendomsskatt i kommunene? Dette er spørsmål som allerede er blitt søkt belyst av kommuner andre steder i landet og vi ønsker spesielt å se nærmere på modeller for beregning av skatt/takseringssystemer med en form for bunnfradrag som gjør at næringsliv med marginal inntjening/skatteevne unntas skatteregimet. Det vil trolig dukke opp også andre aktuelle problemstillinger i en drøfting rundt disse momenter. Utredningen må komme med konkrete forslag som kommunene videre kan ta stilling til i en neste fase. Vurderinger og analyser skal være direkte relatert til mulige konkrete forslag. Utredningsfasen skal gjennomføres i løpet av første kvartal Andre fase, med behandling og vedtak i de enkelte kommuner i fylket, tidfestes til andre kvartal samme år. Sitat slutt. ØFR initiativ om et utredningsarbeid tar i seg alle de spørsmål som er kommet opp i forhold til fordeling av eiendomsskatt og vil utrede ulike modeller for dette. Utredningsarbeidet støttes som nevnt av fylkesmannen og vil når dette er ferdig i løpet av 2. kvartal 2007 kunne forelegges den enkelte kommune til behandling. Utredningsarbeidet vil også kunne ta i seg og være viktig å ha med seg i forhold til den invitasjonen ordføreren i Hammerfest kommer med i brev av

16 Det tilrås derfor at en drar følgende konklusjon nå: 3. Kommunene tilsluttet Vest-Finnmark Regionråd legger til grunn for den videre behandling av spørsmålet om fordeling av eiendomsskatt det vedtak som styret i Vest- Finnmark Regionråd gjorde i sitt møte november 2006, sak 45/ Kommunene i Vest-Finnmark Regionråd vil støtte det utredningsrabeidet som Øst- Finnmark Regionråd har tatt initiativet til og som støttes av fylkesmannen. Når utredningsarbeidet er lagt fram ber en om at styret i regionrådet behandler spørsmålet på ny og fremmer sin endelige konklusjon for sine respektive kommunestyrer. Arvid Mathisen Daglig leder Vest Finnmark Regionråd

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 07/125 Sak 5/07: OVERDRAGELSE AV ANDELER I BREIVIKBOTN SAMFUNNSHUS AL Faglig tilråding: Legges frem uten faglig tilrådning. Saksutredning: Styret i Breivikbotn Grende og idrettslag(bgi) har i møte 25.januar 2007, sak nr. 3/07 behandlet eiersituasjonen i samfunnshuset. Følgende vedtak ble gjort: Styret drøftet behov og mulighet for endringer i eierskapet. Bakgrunnen for dette er at nåværende eiersammensetting består av kommunen (49%), idrettslaget (10%) samt ulike organisasjoner som har lav eller ingen aktivitet. I tillegg er vi stadig færre mennesker i bygda til å opprettholde mange ulike sosiale/kulturelle aktiviteter. Tanken bak samlingen av grendelaget og idrettslaget var nettopp at det er viktig å samle kreftene for å kunne fungere som en samlende organisasjon for bygda. Vi vurderer det slik at det vil være styrkende for samfunnshuset at aktivitet og eierskap opprettholdes av få og engasjerte eiere. Styret bør gjøre en henvendelse til eierne for å få klargjort muligheten til å overta flere andeler i laget. Gro og Torunn får i oppdrag å utforme en slik henvendelse. I brev av 26.januar 2007 ber Breivikbotn Grende og idrettslag om at andelshaverne behandler denne henvendelsen internt i sine organer, slik at saken kan tas opp på representantskapsmøte i Breivikbotn samfunnshus AL. Det sies også i brevet at kommunen er medeier i de to øvrige samfunnshusene i kommunen (Hasvik og Sørvær) og laget ser det som riktig at kommunen opprettholder dette eierskapet. BGI ønsker med brevet å tilby de øvrige andelshaverne å overta deres andeler i samfunnhuset, for en symbolsk sum. Begrunnelsen for dette er nevnt i vedtaket over. Det er noe uklart for rådmannen, men brevet tolkes som en henvendelse fra BGI om å få overta kommunens andeler i Breivikbotn samfunnshus til en symbolsk sum. Breivikbotn samfunnshus har en balanseført verdi pr på kr ,- Rådmannen vil ikke komme med faglig tilrådning, da jeg mener at dette får bli opp til politisk nivå. Som et eksempel vil realiteten, dersom kommunen overdrar andelene vederlagsfritt, bli at kommunen gir BGI kr ,-.

18 BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Brox Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 07/6 Sak 6/07: UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE Faglig tilråding: Kommunen har frist på seg til å være ferdig med forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Saksbehandler foreslår at kommunestyre delegerer til formannskapet å vedta det endelige styringsdokumentet med utviklingsmål og tiltak for måloppnåelse for den enkelte skole (dette bør være vedtatt senest i uke 9). Når styringsdokumentet er vedtatt gjennomfører den enkelte skole drøfting med berørte organisasjoner. Referat sendes rådmannskontoret senest Administrasjonen innkaller de berørte organisasjonene til forhandlinger 19 og 20.mars. Saksutredning: Vedlegg: 1. Utviklingsmål Hasvik skole 2. Utviklingsmål Breivikbotn skole 3. Utviklingsmål Sørvær oppvekstsenter Det ble i forhandlinger 2007 inngått ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet med virkning fra (SFS 2213). Den nye avtalen innebar en systemendring i forhold til tidligere arbeidstidsavtale da det nå skal inngås lokale arbeidstidsavtaler. De lokale avtalene skal iverksettes senest De lokale avtalene gjelder for ett skoleår om gangen så sant ikke annet avtales(det er mulig å gjøre avtalen gjeldende for perioden ). Målsetninger med ny arbeidstidsavtale er bedre læring, bedre resultater og at læringsmiljøet skal være i sentrum. Organiseringen av læringsarbeidet og skoledagen skal være slik at man oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen. Dette gjør det mulig å regulere lærernes arbeidstid slik at det gir gode arbeidsvilkår og fremmer et godt arbeidsmiljø for lærerne. Lokal avtale skal bidra til utvikling av arbeidsmåter som styrker og muliggjør tilpasset opplæring, og den skal gi bedre grunnlag for å ta i bruk lokale forhold i fordelingen av oppgaver og bruk av tid. Intensjoner i forhold til avtalen er at den skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Den lokale avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

20 Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Innen skal lokale arbeidstidsavtaler være protokollert. Kommer partene på lokalt nivå ikke fram til enighet om innholdet i en arbeidstidsavtale, skal uenigheten nedfelles i en protokoll. Partene må beskrive hva de er uenige om og begrunne sine standpunkter i forhold til de utviklingsmål som er fastsatt og andre lokale forhold som måtte være av betydning. Utdanningsforbundet og arbeidsgiver deltok på fellesopplæring knyttet til lokale prosesser og inngåelse av lokale avtaler Lokal(e) avtale(r) om arbeidstid inngås etter en prosess som skal involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole: 1. Drøftinger gjennomføres ved den enkelte skole skolen søker å komme frem til omforente utviklingsmål 2. Det vedtas sentralt et styringsdokument hvor utviklingsmål med tiltak for måloppnåelse for den enkelte skole er med. 3. Drøftinger gjennomføres ved den enkelte skole om hvilke avtalebestemmelser de ønsker å følge ved sin skole, jf HA. Referat sendes rådmannskontoret. 4. Forhandlinger gjennomføres på sentralt nivå på bakgrunn av referat fra den enkelte skole. Den arrangerte utdanningsforbundet og arbeidsgiver en fellesskolering for undervisningspersonalet som er omfattet av arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet og arbeidsgiver var enige at rektor ved den enkelte skole skulle samle sitt personell for å bli enige om hvilken metode som var mest hensiktsmessig å benytte for å komme frem til omforente utviklingsmål ved sin skole. Den enkelte skole har i perioden medio november 06 ut januar 07 gjennomført drøftinger for å søke å komme fram til omforente utviklingsmål. En lokal avtale om arbeidstid kan inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen, være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget opp på helt selvstendig grunnlag. Alle bestemmelser i sentral avtale kan fravikes, unntatt netto-årsverk på 1687,5t. Men for alle alternativ skal avtalen fastsettes med bakgrunn i felles utviklingsmål for skolen. Avtalen skal også være innenfor fastsatte intensjoner og bygge på AML`s prinsipper. Vedlagt ligger utviklingsmål utarbeidet ved den enkelte skole for skoleåret 07/08. Da prosessen for å komme frem til omforente utviklingsmål har vært tidkrevende har ikke skolene kommet lengre enn til å bli enige om disse. Rektorene har gitt tilbakemelding at skolene vil medio februar ha utarbeidet tiltak for måloppnåelse. Når styringsdokumentet er vedtatt sentralt, skal rektor og plasstillitsvalgte drøfte hvilke avtalebestemmelser de ønsker å følge ved sin skole. Synspunkter nedfelles i referat, jfr. Hovedavtalen. Det skal framgå om disse synspunkt er omforente eller om det er uenighet på ett eller flere punkt(disse drøftingene bør være gjennomført senest innen ). Deretter sendes referatene til sentralt nivå(rådmannskontoret) som innkaller htv i de berørte organisasjonene til forhandlinger på bakgrunn av referat fra den enkelte skole. Rådmannskontoret tar sikte på å gjennomføre forhandlingene den 19 og 20.mars. BREIVIKBOTN,

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 07/128 Sak 7/07: REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR SALG AV KOMMUNALE BOLIGER Faglig tilråding: Rådmannens innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyret vedtar de fremlagte Retningslinjer for salg av kommunale boliger. Retningslinjene skal ha virkning fra dags dato. Saksutredning: VEDLEGG: Retningslinjer for salg av kommunale boliger i Hasvik kommune Med bakgrunn av at Hasvik Kommune ikke har oppdatert retningslinjer for salg av kommunale boliger og de problem dette utløste ved salgene i Fjellveien 10 og 14, påla formannskapet administrasjonen å utarbeide forslag til nye retningslinjer. Under saksbehandlingen fremkom at kommunestyret i møte , sak 93/0026 hadde vedtatt retningslinjer for salg av kommunale boliger. Disse viste seg å ikke å være hensiktsmessig i dagens situasjon, bl.a. fordi Hasvik boligselskap ikke lenger eksisterer. Rådmannen har, med utgangspunkt i retningslinjene fra 1993, utarbeidet forslag til nye retningslinjer for salg av kommunale boliger og disse legges med dette frem. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

22 RETNINGSLINJER FOR SALG AV KOMMUNALE BOLIGER I HASVIK KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret i møte.2007, sak./07 Salg av kommunale boliger fremmes enkeltvis etter en nærmere vurdering i samsvar med eksisterende fullmakter og etter følgende retningslinjer: 1. Formannskapet delegeres myndighet til å bestemme hvilke boliger kommunen skal selge og tidspunkt for når salgsprosessen kan starte. Formannskapet delegerer myndighet til ordfører for å godkjenne det endelige salg og ordfører delegeres rett til å forkaste ethvert tilbud som måtte finnes uakseptabel. 2. Før salg finner sted skal det tas enten takst eller tilstandsrapport på boligen før den utlyses for salg. Rådmann delegeres myndighet til å velge takstfirma/takstmann taksering av boligen. Som hovedregel selges tomtegrunn sammen med boligene, framålt eventuell offentlig veigrunn. Der tomt ikke er framålt, skilles det ut naturlig arronderte tomter 3. All salg av kommunale boliger i Hasvik kommune skal legges ut for salg på det frie marked og selges etter åpent anbud. a. Er det flere interessenter skal høyeste bud gjelde. Hvis det er utleid bolig og leietaker er fast ansatt i Hasvik Kommune gis denne mulighet til å gå inn på høyeste bud for denne boligen. b. Andre fast ansatte i Hasvik Kommune gis mulighet til å gå inn på høyeste bud etter eventuelt leietaker i pkt 3 a, hvis denne ikke benytter sin forrang. Er det flere interessenter av de fast ansatte i Hasvik Kommune avgjøres forrang gjennom loddtrekning. 4. Kjøper dekker alle utgifter og omkostninger forbundet ved salget 5. Når salget har funnet sted skal Hasvik Kommune disponere salgssummen på følgende måte: a. Hefter det lånegjeld på solgt bolig skal den nedbetales. Rådmann delegeres myndighet til å bestemme/velge hvilke lån som skal nedbetales. b. Overskytende beløp avsettes på frie fond og skal benyttes til vedlikehold av kommunale boliger etter vedtatte vedlikeholdsplaner.

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 060 Arkivsaksnr.: 07/123 Sak 8/07: REPRESENTANT TIL INTERKOMMUNALT ARKIV FINNMARK - IKAF Faglig tilråding: Som Hasvik kommunes representant velges ordfører. Som vararepresentant velges varaordfører. Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden, jf vedtektenes 4.1. Saksutredning: Vedlegg: Vedtekter for Interkommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) Hasvik Kommunestyre vedtok i møte sak nr. 41/06 at Hasvik kommune blir medlem i Interkommunalt Arkiv Finnmark med virkning fra 1. jaunar Interkommunalt arkiv Finnmark er en selvstendig samarbeidsordning, hjemlet i kommunelovens 27 mellom kommunene i Finnmark Representantskapet er øverste organ i IKAF. Hvert medlem oppnevner en representant med en vararepresentant til representantskapet. På møtet ble det ikke valgt representant og vararepresentant til representantskapet i IKAF. Som Hasvik kommunes representant velges. Som vararepresentant velges Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden, jf vedtektenes 4.1. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

24 VEDTEKTER FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FINNMARK (IKAF) Fastsatt på stiftelsesmøte Sist revidert på årsmøtet i representantskapet VEDLEGG 1 Interkommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) er en selvstendig samarbeidsordning hjemlet i kommuneloven 27 mellom kommuner i Finmark. Statsarkivet i Tromsø har tilsyn og faglig veiledning. 2 Medlemsrett i IKAF har alle kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. FORMÅL 3 IKAF har følgende siktemål: a) IKAF skal arbeide for at medlemskommunenes eldre arkivmateriale blir oppsporet, ordnet, katalogisert og sikret forsvarlig oppbevaring. IKAF skal bidra til å skape så gode fjernarkivforhold som mulig i medlemskommunene. IKAF skal være depotarkiv for personregistermateriale,eldre kommunale arkiv, elektronisk arkiv og privatarkiv. b) IKAF skal gi råd til medlemskommunene i spørsmål om moderne arkivdanning og stå for opplæring i arkivsystemer og arkivrutiner. c) IKAF skal foreta arkivundersøkelser for medlemmene og gi veiledning og informasjon til publikum. d) IKAF skal legge til rette for hospitantordning. REPRESENTANTSKAPET 4.1 Representantskapet er øverste organ i IKAF. Hvert medlem oppnevner en representant med vararepresentant til representantskapet. Hver medlemskommune kan kun stille med 1 en stemme. Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden. 4.2 Representantskapet velger selv leder og enstleder. 4.3 Representantskapet behandler følgende saker: a) Årsbudsjett og langtidsbudsjett b) årsmelding og regnskap c) Fastlegger prioriteringsmål for driften d) Velger 5 styremedlemmer, derav 1 som styrets leder og 1 som styrets nestleder e) Velger 4 nummererte varamedlemmer til styret f) Velger revisor g) Fastsetter honorar for styreleder og styremedlemmer 4.4 Representantskapet kan pådra medlemmene økonomiske forpliktelser. Representantskapet kan vedta økonomiske særordninger.

25 4.5 Representantskapet avholdes innen utgangen av mai. Innkalling skal sendes medlemmene senest 3 uker før møtet. Reiseutgifter for utsendt representant til representantskapsmøtet dekkes av medlemmene. Forslag til saker til representantskapet skal normalt være mottatt av styret senest en måned før møtet holdes. Representantskapet er beslutningsdyktig når halvparten eller flere av medlemmene er til stede. Det skal føres protokoll over representantskapets forhandlinger. 4.6 Ekstraordinært representantskapsmøte kan innkalles når styret eller minst 1/3 av medlemmene krever det. STYRET 5.1 Styret har ansvaret for driften av IKAF i samsvar med vedtektene og vedtak i representantskapet 5.2 Styret har 5 medlemmer. Disse velges av representantskapet. Daglig leder av IKAF skal være sekretær for styret og skal ha tale- og forslagsrett. 5.3 Valg av ordinære styremedlemmer og varamedlemmer skal gjelde for 2 år. Halvparten av styret er på valg hvert år. Første gang i 1999 skjer utpeking ved loddtrekning. 5.4 Styret legger frem for representantskapet årsbudsjett for kommende år og langtidsbudsjett, revidert regnskap og årsmelding til godkjenning. 5.5 Styret har arbeidsgiveransvar og tilsettingsmyndighet 5.6 Styret har fullmakt til å ta opp nye medlemskommuner i IKAF 5.7 Styret har ikke myndighet til å pådra medlemmene økonomiske forpliktelser. Dette ansvaret tilligger representantskapet. 5.8 Styret kan gjøre vedtak når minst 3 medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet i en sak er styreleders stemme avgjørende. 5.9 Det skal sendes skriftlig innkalling til styremøtene med minst 8 dagers varsel. Reiseutgifter for medlemmer av styret dekkes over IKAS`s budsjett. Det skal føres protokoll over forhandlingene. ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 6.1 IKAF skal administreres etter de vedtak so treffes av representantskapet og styret. Daglig leder av IKAF utarbeider arbeidsbeskrivelse for personalet. Denne vedtas av styret. 6.2 IKAF`s økonomiske grunnlag består av medlemskontingent. Kontingenten består av et grunnbeløp, samt et variabelt kronebeløp per innbygger 1. januar i budsjettåret. Økonomiske særordninger kan vedtas av representantskapet på årsmøtet. 6.3 IKAF har anledning til å påta seg betalte konsulentoppdrag for private og offentlige arkivskapere.

26 VEDTEKTSENDRINGER 7 Forslag til vedtektsendringer skal sendes styret innen 1. februar. Vedtak om vedtektsendringer blir gjort av ordinært representantskapsmøte med ¾ flertall av lovlig satt møte. 8 En medlemskommune har rett til å gå ut av IKAF med 1 års varsel fra førstkommende årsskifte. OPPLØSNING 9 IKAF kan oppløses når minst ¾ av medlemmene stemmer for dette på ordinært representantskapsmøte. Forslag om oppløsning av IKAF må fremgå som egen sak på sakslista ved innkalling til representantskapsmøte. Ved oppløsning blir eiendeler og gjeld delt mellom medlemskommunene i forhold til sasmlet innbetalt tilskudd til IKAF fra hver enkelt kommune.

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 635 Arkivsaksnr.: 07/219 Sak 9/07: DELTAKELSE I HØYKOM PROSJEKT "BREDBÅND TIL INNBYGGERNE I FINNMARK" Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre vedtar å delta i Høykom prosjektet Bredbånd til Finnmark sammen med de øvrige 8 kommunene i fylket som har meldt sin interesse. Finnmark fylkeskommune står ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Kommunestyret godkjenner den anslåtte egenandelen på kr Egenandelen finansieres ved bruk av overskudd fra Saksutredning: Finnmark fylkeskommune besluttet våren 2003 å involvere seg sterkere i utbygging av bredbandsifrastruktur i Finnmark. Fylket ansatte en bredbandskoordinator som gjennom prosjekter jobbet fram beslutningsgrunnlag for utbygging av transportnett i fylket. Finansiering av transportnettet har vist seg vanskelig, da befolkningsgrunnlaget ikke fordvarer kommerisell utbygging og staten foreløpig ikke har prioritert dette. Til tross for manglende finansiering har fylket opprettet Bredbånd Finnmark AS som nå har etablert fiberforbindelse fra Alta til Hammerfest. Kommunene i Finnmark har vært meget aktive i forbindelse med HØYKOM ordningene og satt i gang flere prosjekter. Gjennom dette har en økt etterspørselen etter bredbånd slik at kommeriselle aktører har kunnet bygge ut. Til tross for dette står en igjen med hvite flekker det det ikke foreligger noen planer for utbygging. HØYKOM fikk våren 2006 tildelt 50 mill kroner (RNB) for utbygging av hvite flekker. I kriteriene ønsker en at fylkene skal koordinere søknader fra sitt fylke. Med bakgrunn i fylkets engasjement for utbygging av bredbåndsinfrastruktur, kommunenes behov for dekking av igjenværende hvite flekker og HØYKOM`s ønske om at fylkene skal koordinere søknader, ble prosjektet bredbånd til kommuner i Finnmark opprettet. Prosjektet koordineres av Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunen fikk ansvaret for dette i et mobiliseringsmøte for kommunene i Finnmark, avholdt i samarbeid med HØYKOM og Høyvis, og står dermed som ansvarlig søker. Alle kommunene i Finnmark ble invitert til å delta i prosjektet, de interesserte svarte på skjema med bekreftelse på egenandel. Kommunene som ønsket å delta står som partnere i prosjektet. Følgende kommuner deltar: Loppa, Hammerfest, Berlevåg, Tana, Nordkapp og Hasvik. Fylkeskommunen er, som nevnt ovenfor, ansvarlig for prosjektet. For de lokasjoner (hvite flekker) som er prioritert av kommunene foreligger det ingen planer om bredbåndsutbygging fra noen markedsaktører. Dette er i realiteten hvite bredbåndsflekker i Finnmark. For disse områdene ser en ikke at markedskreftene alene vil medføre utbygging.

28 Tilskudd fra HØYKOM ordningen er nødvendig og avgjørende for at utbygging for disse hvite plekkene skal bli realisert. Alle kommuner i Finnmark, ved ordførere ble av fylkesordføreren i brev invitert til å delta i prosjektet. Kommunene ble oppfordret til å kartlegge hvite flekker og for disse beskrive følgende: (kommunens beskrivelse i parantes) Kommunale strategier for forvaltning, næring og bredbånd (Med et godt utbygd bredbånd blir det lettere å kommuneisere for alle parter i kommunen) Navn på prioriterte lokasjoner uten bredbåndsdekning ( Stedet Sørvær) Antall personer som vil få tilbud om bredbånd (ca 250 ) Offentlige interesser på lokasjonen ( Skole/ barnehage) Næringsinteresser på lokasjonen ( Fiskeindustri, private bedrifter, turistnæring etc) Dagens infrastruktur ( Har et eksisterende bredband fra El Tele i Alta. Dette er dårlig utbygd og fungerer ikke tilfredsstillende pga manglende båndbredde) Fremtidig infrastruktur (Ønske om at Telenor bygger ut med ADSL på stedet. Hasvik er utbygd og Breivikbotn er planlagt og under utbygging. På stedet Sørvær er Telenor avhangig av å få komminen med for å få utbygd. Snekket med EL Tele, de er ikke interessert i å bygge mer ut pga konkurranse med Telenor. Sørvær er en hvit flekk pga dårlig båndbredde.) Innhentet tilbud fra leverandør ( Uoffisiell pris fra Telenor er på ca som et engangsbidrag fra Hasvik kommune for utbygging på Sørvær. Dette er kun mottatt muntlig) Kostnadsoverslag ( totalkostnad for kommunen kr ) Bekreftelse på egenandel Av 19 kommuner har 9 kommuner svart på skjema med bekreftelse på egenandel. På grunn av kort tidsfrist har det vært vanskelig å få politiske beslutninger vedrørende egenandel på plass i alle kommunene. For Hasvik kommunes del har også en del misforståelser gjort at politisk beslutning om kommunal egenandel i prosjektet ikke er på plass. Hasvik kommune - Potensial med hensyn til anvendelse og overføringsverdi: For å kunne kommunisere godt og ha et godt samarbeid både kommunalt og næringsmessig er vi avhengig av å ha god bredbåndskommunikasjon mellom alle tettstedene i kommunen. Dette har vi ikke i dag. For å bevare og sikre fremtiden til alle stedene er vi avhengig av støtte for å oppfylle dette. Vi satser stort på hjemmesiden til kommunen. Her tilbys mange elektroniske tjenester. Siden er under stadig utvikling og det er nå lansert en såkalt selvbetjeningsportal. Dette i regi av samarbeid i Vest Finnmark regionråd. Vårt mål er å oppnå 100 % dekning på bredbånd til alle tettstedene i kommunen. Neste utfordring blir å øke båndbredden i tråd med det som kreves.