Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83

2 2 Samenes Venn nr 7 08 Kretsårsmøte for Norges Samemisjon, Foto: Paul Giskegjerde. Møre og Romsdal krins Søvika Samemisjonsforening i Haram var vertskap for krinsårsmøtet 7. og 8. juni. Det var ei historisk hending då leiar Olaug Vikestrand ynskte velkomen. Så langt ein veit var dette fyrste krinsårsmøtet for ein kristen organisasjon i det heile, som har vore i Søvika/ Gamlem. Det fine veret og eit godt og praktisk opplegg var ramma rundt bibeltime, forhandlingsmøte og festmøte i Søvik bedehus på laurdag. Vi vart ønska varmt velkomen og det smakte med kaffe,svele og anna godt etter fleire timars køyretur. Generalsekretæren i Samemisjonen, Magne Gamlemshaug var med som talar - det var særleg gildt for han å vere i si barndoms heimbygd denne gongen. I bibeltimen tok han utgangspunkt i misjonsbefalinga i Matt. 28, Det var godt å igjen bli minna om Jesu proklamasjon : Eg har fått all makt i himmel og på jord; gå difor ut.. og sjå eg er med dykk alle dagar! Vidare understreka Gamlemshaug at det er viktig å få gripe løfta og leve i dei. Kristendom er ikkje berre teori, nei, det er praktisk i kvardagen. Så flytta vi oss til Gamlem bedehus og fekk servert velsmakande brennsnut (kjøttsuppe). Tilbake på Søvik bedehus (det var vel knappe 2 kilometer mellom bedehusa), var det tid for sjølve forhandlingsmøtet. Krinssekretær Odd Jarle Osborg åpna med å lese frå 1.Peters brev. 4,7-11 før vi song : Frelst jeg er for å tjene. Krinsformann Anders Grøntoft vart valt til møtedirigent og Inger Marie Volden og Ruth Brennhaug Staurseth vart referentar. I forbindelse med at årsmeldinga vart lesen, hadde Magne Gamlemshaug minneord om Knut Løvland som no er gått heim til Herren etter eit langt liv i trufast teneste i misjonen. Årsmeldinga viser at talet på foreiningar og bøsselag ikkje har endra seg siste året. Sjølv om talet på offentlege møter har gått noko tilbake er det gledeleg at det økonomiske resultatet viser at krinsbidraget til hovedkassa var på vel meir enn i Etter valet er no fylgjande med i krinsstyret: frå Sunnmøre : Anders Grøntoft, Albert Steinnes, Inga Gjelsvik Barstad (ny), frå Romsdal : Margrethe Engen, Einar Staurseth, frå Nordmøre : Inger Marie Volden, Annlaug Engen Orset, Britt Marie Finnset Sandøy (ny). Krinssekretær Odd- Jarle Osborg er óg medlem av krinsstyret Vara: Endre Kalvø, Ove Lars Østigård, Kåre Brudeli, Margot Ellevset Meek, Marie Slåtto Drøpping, Aslaug Ulset og Telma Svinvik. Etter kaffepausen vart mellom anna CD en som familien Gamlemshaug har laga presentert, og mange nytta høve til å kjøpe den. På Gamlem bedehus venta kveldsmaten og det var mykje godt på bordet. Laurdag kveld var det festmøte. Mange hadde funne vegen til bede-huset då krinssekretæren ønska velkomen.. Hilde Gjengedal og Gudrun Longva tok del med god song. Krinssekretæren gledde oss óg med sin song. Generalsekretæren heldt fest-talen og song på samisk. Gamlemshaug fortalte litt frå møteaksjon i Finnmark i januar og frå arbeidet på Kola. Vidare minna han om at Gud ikkje har gjeve oss ei ånd som verkar motløyse, men Gud vil byte ut vår motløyse med kraft, våre kalde hjarte med kjærleik og vår rådløyse med visdom. Hilde og Gudrun song fleire songar, men den som sat mest igjen då vi gjekk frå bedehuset var ; Sjå på Han, sjå din Redningsmann, Sjå kva Han har gjort for deg. Då Han opna himmelveg. Kom til Han, kom og bli hos Han! Ja, det er med blikket festa på Jesus vi får kraft og mot - og siger i liv og teneste. Søndag var gode samlingar i Hamnsund kyrkje og Hildre kyrkje. Magne Gamlemshaug forretta gudstenesta i Hamnsund kyrkje, der han sjølv var døypt, konfirmert og ordinert. I preika om den bortkomne sonen vart det sterkt understreka at slik som faren venta på sonen, sprang han i møte og tok han inn i heimen igjen, slik ventar Gud på oss. Odd- Jarle Osborg si mektige røyst lyfta oss opp i lovsong som postludium : Takken og æren gir jeg Ham med glede, dagen og fremtiden tilhører Ham. Evig skal høres himmelkorets lovsang- ja, halleluja, snart er jeg der. I Hildre kyrkje var det Paul Giskegjerde som preika og sokneprest Peder Tomren forretta. Vi samlast til middag i Gamlem bedehus, og no var det steik med alt som høyrer med på menyen. Til dessert var det kaffe og eit velsmakande kakebord. Ein stor takk til foreininga i Søvika med god hjelp frå folk på Gamlem som tok så vel i mot oss. Mange fann vegen til avslutningsmøte som var i Gamlem bedehus. Magne Gamlemshaug og Odd-Jarle Osborg tok del her og. I kollekt vart det samla inn kr under krinsårsmøtet. Med frimod får vi halde fram i tenesta mellom vårt eige folk og mellom folket på Kola. Ruth Brennhaug Staurseth

3 I dette nr kan du LESE OM: Kretsmøte i Møre og Romsdal 2 Dette skjedde på landsmøte 6-10 En kjær og god salme 11 Russlandsbesøk på Vigrestad 12 Noe av det som skjer i Sapmi 14 Besøk på Várdobáiki 15 Rognsund kirke er 20 år 16 Forsidebildet er tatt av Thor Henrik With og viser Ellen Turi Guttormsen, Maze (i forgrunnen) og Sonja Danielsen, Meråker under årets landsmøte. På lederplass Til tjeneste blant urfolk i nordområdene Sommerens landsmøte i Norges Samemisjon ble et viktig møte. Gjennom inngående debatter og veloverveide avstemninger har misjonsfolket samlet seg om målsettinger som vil prege misjonsarbeidet vårt i årene fremover. Landsstyret hadde allerede satt som mål å drive organisasjonen vår i økonomisk balanse i 2011, og Rådsmøtet i vår gikk inn for dette målet. Med sine vedtak bekreftet Landsmøtet i sommer at økonomisk balanse er målsettingen vår de nærmeste årene. Målsettingen er både krevende og nødvendig. Den leder oss til å drive misjonsarbeidet økonomisk bærekraftig og sette tæring etter næring. Da er det om å gjøre at giverne våre trår til med økonomiske ressurser, så et utadrettet misjonsarbeid ikke hemmes av pengemangel. Landsmøtet vedtok også en strategisk plan for perioden Den slår fast at Samemisjonen er en flerkulturell misjonsbevegelse som forkynner Guds Ord til frelse, tjeneste og vekst i troen og utøver diakoni etter Jesu forbilde blant samer og andre urfolk i nordområdene. Her er det grunn til å merke seg tre ting: Samemisjonen holder fast ved sin tjeneste i samefolket, folket som bor i fire land. Samtidig tar Samemisjonen også sikte på en tjeneste blant andre urfolk i nordområdene. Og for det tredje vil Samemisjonen være en flerkulturell misjonsbevegelse: det er ikke bare én kultur som skal prege Samemisjonens arbeid. I tjenesten blant samene bør samiske miljøer og enkeltpersoner med samisk bakgrunn spille en stadig større rolle. Samemisjonens arbeid i samiske strøk skal ikke være Samenes Venn nr noe som kommer utenfra. Det skal være en virksomhet der de som snakker språket og lever i kulturen også er toneangivende i arbeidet. Som samemisjonsfolk kan de så hente inn ressurser utenfra, der hvor det trengs. I tjenesten blant andre urfolk i nordområdene er Samemisjonen i en kartleggingsfase. Vi samrår oss med Den ingermanlandske evangelisk-lutherske kirke i Russland for å få oversikt over behovene og mulighetene for evangelisk og diakonal virksomhet i det nordlige Russland. En slik virksomhet vil vi drive i nært samarbeid med og på vegne av samarbeidskirken vår, slik det også kreves av russisk lovgivning. Erfaringer som våre samiske medarbeidere og støttespillere har som urfolk og minoritet vil være viktige. Når Samemisjonen nå understreker at den vil være en flerkulturell misjonsbevegelse, er det naturlig at erfaringer samer har gjort i virksomheten vår til nå, også blir brukt når vi stiller oss til tjeneste i et annet urfolk på Nordkalotten. Evangeliet er sendt fra Jerusalem til alle folkesalg. Det samiske og det norske folk er blant dem som har levd med evangeliet i århundrer. Nå er tiden inne for våre to folk til å vitne i områder her nord hvor evangeliet sjelden er prekt og sjelden trodd. Jesus, som sendte disiplene ut med evangeliet, gav dem løftet: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Det løftet gjelder fortsatt. Derfor går vi frimodig, til tjeneste for evangeliet, også blant nye urfolk. Thor Henrik With Assisterende generalsekretær

4 4 Samenes Venn nr 7 08 Rohkos Samenes Venn Dát rohkos lea almmuhuvvon Samenes Venn bláπis jagis SUDDU JA DEARVVA VUOHTA 15. sotnabeaivi hellodagaid ma il Joh. 5,1-15 Sámás: Rávdná Turid Henriksen Ill.: Frode Kalleland Go galgá gáskálasaid jávkadit, de ii leat doarvái uohppat dan oasi mii lea oidnosis. Máddágis, mii ii oidno, ihtet fargga oππa ªattut. Buoremus lea ruohttasiid botket. Jesus manai álo njuolga dan oassái mii ii lean oidnosis, olbmo luonddu heajos máddagii. Son dáhtui dasa olahit bestojumiin ja oπasmahtti fámuin. Mii lohkatge teavsttas ahte Jesus ii duªªefal buoridan olbmá buozanvuoπa dan oasi mii lei oidnosis su lihkuhisvuoπas muhto Jesus maiddái hálidii jámihit olbmá iegus vártnuhisvuoπa, su suttu. Go logai ale ªat suddut (v.14) de son oidnosii buvttii sihke heajos ruohttasa ja dasto attii su sánis bokte fámu botket suttuin. Mii jearratge: Leago álo oktiigullevaªvuohta suttus ja buozanvuoπas? Sáhttit go mii, go buozanvuohta olbmo deaivida, navdit buozanvuoπa leat suttu boaπusin? Muhtin dáhpáhusain sáhttá njuolga dadjat ahte buozanvuoπas ja dihtolágan suttus lea oktiigullevaªvuohta. Muhto jus dan juohke háve atná oktii ja dadjá nu lea álohii, de gal ªaddá boastut ja eahpevuoiggalaωωan. Jesus lea ieª dan vuostá várren. (Joh.9,3) Rievtti mielde lea oalle ielggas Ipmila sáni mielde ahte buozanvuohta obalohkái uovvu suttu, dat lea suttu váikkuhus mii moivaªuhttá eallinlágaid ja eallinfámuid. Muhto ii leat riekta geavahit olbmuid rumaªlaª dearvvaªvuoπa ja dainna mihtidit vuoi alaª dilálaªvuoªa. Dasa leat guokte ilgehusa: VuosttaΩettiin leat oallugat geaidda ii leat árbmu guoskán, muhto liikká lea sis buorre dearvvaªvuohta ja fysalaª vuoibmi. Nuppádassii leat oallut risttalaª olbmot geat leat ovdon suttus eret, muhto liikká buhcet guhkálmas dávddas sihke rupmaªa ja sielu bealis. Go mii leat dáid beliid ilgen, de mearkkaªehkot uovvova a: 1. Olmmoª gii eallá Ipmila árpmu haga sáhttá leat dearvvaª rupmaªis ja sielus, muhto liikká lea olbmos juoga mii váilu. Lea moivi ja seavdnjat siskkáldasat eallima deháleamos oasis, vuoi alaª eallimis. Heahti mii sus lea, ihtá goas nu áppa olgguldasa aπa ja oainnusindahká olbmo lihkuhis dilálaªvuoπa. Aivvefal Ipmila árbmu Jesus Kristusa bokte sáhttá vuojehit suttu ja balu ja sivdnidit ráfi ja máªu olbmo vuoi a sisa. 2. Sii geain lea ráfi Ipmiliin, sáhttet gillát buozanvuoπa, muhto Ipmila árbmu addá fámu guoddit gillámuªa nu ahte sii eai masse roahkkatvuoπa ja ilu, ja dainna lágiin sii máidnot Ipmila sin buozanvuoπas. Jus sin olgguldas olmmoª billistuvvo, de sin siskkáldas olmmoª oπasmahttojuvvo beaivvis beaivái (2.Kor, 4,16), ja dát oπasmahttojupmi lea buressivdniduvvon ja fátmmasta sihke vuoi a, sielu ja rupmaªa. Dán áiggi doavttirdieπa lea eambbo ja eambbo fuobmán oktavuoπa siskkáldas ja olgguldas dearvvaªvuoπas. Olbmui sáhttá ªaddat oavjehávvi jus guoddá suhtu nuppi olbmui, ja moraª ja ballu sáhttet addit alla varradeattu ja váibmovigi. Juo, gávdnojit maiddái ámmátolbmot geat oaivvildit dávddaid, nu movt borasdávdda, ahte dat váikkuhuvvo olbmo vuoi alaªdilis. Oallugat uo uhit ahte bealli rumaªlaª vigiin vulget olbmo mielalaª ja vuoi alaªeallimis. Oallugat ªattaªe dearvvaªin jus bestojuvvojit suttus ja balus ja árpmus. Jus sii beare, nu movt dát olmmái Betesda láddogáttis, luoittáªedje Jesusa ieωaset eallimii, vai beasaªedje muosáhit siskkáldas friddjandahkkojumi, de dearvvaªnuvaªii olgguldasat. Dasgo velá otná beaivvi ge leat duohta: Go Jesus boahtá, de earaláganin eallin ªaddá! Ludvig Larsen

5 Andakt Samenes Venn Samenes Venn nr På grunn av forskjellige vanskeligheter fikk vi ikke den andakten vi hadde bestilt, men fra Samenes Venn i 1960 har vi funnet denne. SYND OG SUNNHET 15. søndag etter pinse Joh. 5,1-15 Av res.kap Ludvig Larsen, Moss Ill.: Frode Kalleland Skal en få vekk en tistel, er det ikke nok å skjære vekk det som er synlig av den. Den skjulte roten vil snart skyte nye skudd. Det eneste effektive er å ødelegge roten. Jesus tok alltid sikte på den skjulte, onde roten i menneskets vesen, det var dit han ville med sin frelsende og forvandlende kraft. Derfor ser vi at han ikke nøyde seg med å fjerne mannens sykdom det som var synlig av hans ulykke men også rettet et dødsstøt mot det som var den skjulte årsak til mannens elendighet, hans synd. Ved sin befaling om ikke å synde mer (v.14) blottet han ikke bare den onde roten, men han ga gjennom sitt ord også kraft til å bryte med synden. Her må vi spørre: Er det bestandig en slik sammenheng mellom synd og sykdom? Kan vi, når et menneske rammes av en sykdom, trekke den slutning at sykdommen er en følge av et liv i synd? I enkelte tilfeller kan man konstatere en direkte forbindelse mellom sykdommen og en bestemt synd. Men å gjøre det til regel, ville være galt og urettferdig. Jesus har selv advart oss mot det. (Joh. 9,3) Riktignok er det ganske klart etter Guds ord at sykdommen i det store og hele er syndens følgesvenn, er en virkning av den forstyrrelse av livslovene og livskreftene som synden har voldt. Men det går ikke å bruke et menneskes legemlige tilstand som målestokk for den åndelige. Av to grunner: For det første fordi det vitterlig er mange som ikke har det minste med nåden å gjøre, men likevel har en god helbred og er i ypperlig form fysisk. For det andre er det mange kristne som i sitt indre er frigjort fra synden, men likevel er kronisk syke på kropp og sjel. Men etter at vi har konstatert disse fakta skal vi også merke oss følgende: Et menneske som lever uten Guds nåde kan være fysisk og psykisk i orden, men likevel er det noe fundamentalt galt med dette menneske. Det er kaos og mørke på det innerste og viktigste livsområde, åndslivet, og følgene av den nød som er der, vil før eller siden slå igjennom den pene fasaden og åpenbare dette menneskes ulykkelige tilstand. Bare Guds nåde i Jesus Kristus kan drive synden og angsten ut og skape fred og harmoni i menneskets ånd. De som har fred med Gud kan være plaget av sykdom, men Guds nåde gir dem kraft til å bære lidelsen uten å miste frimodigheten og gleden, og på den måten forherliger de Gud i sin sykdom. Om deres ytre menneske går til grunne, fornyes deres indre menneske dag for dag (2. Kor. 4,16), og de velsignelsesrike følger av denne fornyelsen omfatter både ånd, sjel og legeme. Legevitenskapen i vår tid får mer og mer øynene opp for sammenhengen mellom vårt indre liv og vår fysiske og psykiske helbred. En kan få magesår av å bære nag til et annet menneske, og bekymring og frykt kan føre til høyt blodtrykk og hjertesvikt. Ja, det finnes autoriteter som mener at endog en sykdom som kreft påvirkes av menneskets sinnstilstand. Mange hevder at halvparten av de fysiske sykdommer skyldes forstyrrelser i det psykiske og åndelige liv. Mange ville bli friske hvis de ble frelst fra synd og frykt og nåde. Om de bare som mannen ved Betesda dam ville slippe Jesus til, så de fikk oppleve den indre frigjørelse, så skulle alt det ytre også komme i orden. For det er sant også i dag: Når Jesus kommer, kjært å sige, det blir et ganske annet liv! Ludvig Larsen

6 6 Samenes Venn nr 7 08 Landsmøte på Bakketun juli 2008 Tekst: Edel Skaalvik og Rigmor Hølmo Foto: Thor Henrik With Trivelige Trøndelag viste seg fra sin beste side da ca. 125 utsendinger med flere var samlet til landsmøte på Bakketun folkehøgskole under mottoet Vær glade i håpet. I tillegg til landsmøtet skulle både Samemisjonens 120-årsjubileum og Trøndelag krets 100-årsjubileum markeres. På det meste viste graderstokken rundt 30 grader, noe som nok var i varmeste laget for de fleste. På gårdsplassen vaiet det samiske og det norske flagget lett i brisen. Etter innregistrering med påfølgende deilig lunsj samlet vi oss til åpningsmøte. Møtesalen/gymsalen var festpyntet med fine bånd i samiske farger. De samme fargene gikk også igjen i blomstene som prydet podiet Inderøy musikkor under landsmøtemottoet. Stevnefakta Hvor: Bakketun folkehøgskole, Verdal Når: Juli 2008 Motto: Vær glade i håpet! Lehket ilolaccat doaivagis! Ávvudallit dárvon! Årroeh geerjene håhkosne! Påmeldte: 125 Stemmeberettige: 90 Oppslutning på åpne møter: Kollekter: (Ofringer søndag ikke medregnet) Bibeltimeholder: Talere: Sangere: sammen med fem flagg (samisk, norsk, svensk, finsk og russisk). Generalsekretæren ønsket velkommen til delegater samt gjester både fra Russland og Norge. Landsmøtet ble også ønsket varmt velkommen til Verdal og Bakketun av varaordfører i kommunen, Tomas Iver Hallem, og prost i Sør-Innherad prosti, Nils Åge Aune, som begge bidro til å gi oss et bilde av Verdal kommune. Verdal er ikke bare kjent som lottobygda Verdal, men også som en profilert kulturkommune med sitt rike teaterliv og en kommune med historisk sus. Bakketun ligger jo ikke så langt fra Stiklestad der Olav den Hellige Thomas Bjerkholt Arri Kuogappi, Aleksander Voltsjok, Magne Gamlemshaug, Thor Henrik With (i tillegg talere på møter/gudstjenester på søndag)) Odd Jarle Osborg, Rigmor Hølmo, Svetlana Sedneva, Ann Kristin Gamlemshaug, Stod familiemusikk, Sven Viste og Sverre Vågen, Magne Gamlemshaug, Inderøy musikkor. falt, noe som fikk fart på kristningen av Norge. Prosten utfordret oss til å tenke stort om misjonsoppdraget. Han hilste landsmøtet med ordet fra Matt. 11, 28-30: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett. Formann i landsstyret, Arvid Nilssen, minnet om Samemisjonens evangeliske, diakonale og kulturelle arbeid gjennom 120 år i Norge og nå også på Kola. Samemisjonen står nå overfor nye arbeidsoppgaver, og vi kan stole på at oppdragsgiveren gir den kraft og visdom som trengs til tjenesten. Hilste med ord fra Misjonsbefalingen: Samemisjonens oppdrag er å bidra til å forkynne evangeliet like til verdens ende. Forhandlinger Forhandlingene ble åpnet med sangen Navnet Jesus før formannen hilste

7 Samenes Venn nr med Paulus ord i Ef. 1, 2: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! og videre minnet om vers 4 i samme kap.: I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt.. Før man gikk løs på sakslista, mintes vi noen av dem som siden siste Landsmøte hadde lagt ned vandringsstaven, og det ble også - tradisjonen tro - sendt telegram til Hans Majestet Kong Harald. Treårsmelding for Gjennom landsstyrets treårsmelding for fikk landsmøtet et godt innblikk i Samemisjonens arbeid både i Norge og på Kola. Det skjer mye gledelig og flere takket for Samemisjonens arbeid, bl.a. som en organisasjon som forkynner Guds ord til avkrokene. LS ble berømmet for klar tale både i homofilisak og vedr. ny ekteskapslov. Likedan for rask respons og unnskyldning overfor tidligere barnehjemsbarn som måtte ha vært utsatt for overgrep på Samemisjonens barnehjem på 50- og 60-tallet. 17. juni 2006 fikk Alf K. Tellefsen overrakt Kongens fortjenestemedalje i sølv etter 48 år i NSMs tjeneste, noe som også ble behørig applaudert av landsmøtet. Trine Lernæs orienterer om økonomien eller som Jovna Olai uttrykker Æ like a Trine men hun må nok tolkes! Lars Nessa på talerstolen. Økonomi Flere ga uttrykk for stor frustrasjon knyttet til Organisasjonutvalgets mange forslag til innsparinger for å få balanse i regnskapet innen Mange har liten tro på at naturlig avgang og omfattende reduksjon av lønnede arbeidere i kretsene skal bidra til å få økonomien i balanse, snarere tvert imot. Skal man få engasjement og vekst i Samemisjonen, mente mange at det er behov for lønnede arbeidere som kan dra rundt i kretsene og tenne hjerter i brann for Jesus og Samemisjonens arbeid. Andre påpekte viktigheten av balanse i regnskapet og minnet om tidligere salg av eiendommer, der inntekten av salget hadde gått til å finansiere store underskudd. På bakgrunn av Organisasjonsutvalgets forslag og kretsenes høringsuttalelser, la landsstyret fram fire alternative forslag til hvordan Samemisjonen skal oppnå balanse i økonomien innen utgangen av Økonomiansvarlig Trine Lernæs gikk gjennom alle fire alternativer og forutsetningene som lå til grunn for forslagene. To av forslagene innebar salg av DSFanlegget, da resultatet for driften av anlegget de siste årene har bidratt sterkt til Samemisjonens store underskudd. De påfølgende innleggene ble derfor preget av sterke følelser knyttet til anleggets fremtid. DSF har i flere tiår vært en kristen kulturinstitusjon i indre Finnmark. Mange både fra Finnmark og landet for øvrig kunne vitne om gode minner fra skolen, noen fordi de selv hadde gått på folkehøgskolen og fått et møte med Jesus der, andre fordi anlegget har vært en base i forbindelse med arbeid i Samemisjonens tjeneste, bl.a. har Radio DSF sine lokaler der. Det kom derfor som et sjokk på mange at Landsstyret i forkant av landsmøtet hadde gjort vedtak om å selge anlegget. Samfunnet er i endring. Samemisjonen må også tåle endringer, men kanskje noe nytt kan spire frem i kjølvannet av endringene. Formannen presiserte at LS vil arbeide videre for fortsatt å ha en base i Karasjok, bl.a. med tanke på radioarbeidet. Randi Solberg fører protokollen. Landsstyrets sammensetning, størrelse og funksjonstid Flere la vekt på lik samisk og norsk representasjon i LS, andre var mer opptatt av representantenes åndelige klarsyn og økonomiske visdom. Det var også ulike syn på om ansatte skulle være representert eller ikke. Mange mente nok Samemisjonen hadde gått et stort skritt i riktig retning da vedtaket om en funksjonstid på tre år og å redusere antall representanter fra 14 til 7 ble gjort. Disse er en nord-samisk representant, en lule-/sørsamisk, to fra kretsene, en fra arbeiderne pluss formann og generalsekretær. Strategiplan Arvid Nilssen la fram Strategiplanen for perioden Planen innebærer bl.a. å utvide arbeidet i Russland til områder øst for Kvitsjøen. Planen høstet mange lovord, arbeidet i Russland appellerer til folk utenfor Samemisjonen og utløser penger.

8 8 Samenes Venn nr 7 08 Viktig å nå ut med evangeliet, samtidig må man ikke glemme arbeidet blant samene i Norge. Strategiplanen er egnet til å rekruttere nye og kanskje også yngre medarbeidere. Andre mente strategiplanen var i overkant ambisiøs. For å nå målene i planen trengs flere medarbeidere og økte ressurser, men hvordan? Budsjetteringen av økte inntekter harmonerer lite med nedbemanning på kretsplan. Det kom fram forslag om å søke menigheter om konfirmantaksjoner som alternativ til innsamling til Kirkens Nødhjelp. Et annet forslag for å øke inntektene var å gi jubileumsgaver øremerket Samemisjonen til fødselsdager og lignende. Hva skal barnet hete? En av sakene som ble behandlet, var spørsmålet om endring av organisasjonens navn. Generalsekretæren kom med tanker rundt spørsmålet om behov for endring og la fram tre forslag til nye navn på organisasjonen. Noen mente det var viktig at navnet harmonerte med nybrottsarbeidet som planlegges i Russland. Andre gikk for å sløyfe Norges og bare bruke navnet Samemisjonen. Noen opplever imidlertid at yngre samer har motforestillinger mot navnet Samemisjonen, vi må tenke gjennom hva vi ønsker å signalisere til det samiske miljø i Norge. Flere mente det var for tidlig å endre navn på organisasjonen, NSM er inne i en omstillingsprosess, viktig med strategi først, så navneendring. Diskusjonen endte med vedtak om å beholde navnet inntil videre. Plassering av Hovedkontoret Mange hadde meninger om plassering av Hovedkontoret. Noen mente Karasjok var en selvfølgelig plassering, bl.a. med tanke på DSF-anlegget, muligheten for å spare arbeidsgiveravgift m.m. Andre mente Karasjok vil ha problemer med å rekruttere søkere til stillinger og at Tromsø er mer representativ. Andre igjen mente det var for tidlig med flytting fra Trondheim, flytting påvirker de som i dag er ansatt på hovedkontoret, og som nettopp har vært gjennom en flyttesjau i og med salg av Sommergården. Viktig at det brukes tid på denne prosessen. Etter avstemming endte man opp med å beholde hovedkontoret i Trondheim foreløpig. Kolaarbeidet i fokus Det var en språkmektig forsamling som åpnet Kolakvelden torsdag med å synge Jeg blir så glad når jeg ser deg på fem forskjellige språk (norsk, russisk, nordsamisk, sørsamisk og hebraisk). Sølvi Endresen minnet om ordene fra Jes.12, 2-3: For Herren er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. Vi fikk et lite innblikk i arbeidet i Russland gjennom hilsener fra prest/prost i Murmansk Aleksander Voltsjok, hans kone Anja og Natasja Vetsko, sistnevnte arbeider i organisasjonen Ny begynnelse. Aleksander fortalte om Den ingermanlandske evangelisk-lutherske kirke (DielkR), som Samemisjonen samarbeider med. Oppstarten var en liten gruppe på 90-tallet som ville starte en luthersk kirke. I dag har Murmansk to menigheter. Prostiet han betjener, omfatter også flere landsbyer mange mil fra Murmansk. Aleksander forteller at kommunismen ikke har drept troen i Russland. Stalin gjorde mye for utbredelsen av den lutherske kirke ved å sende kristne til Sibir. I dag oppstår den ene menigheten etter den andre i disse kristnes fotspor. I tillegg til menigheter i Russland, har DielkR nå fått en ikke-registrert menighet i Georgia og en i Bulgaria. Han takker for alle som kommer fra Norge og forkynner Guds ord. Det er mye materiell og åndelig nød på Kola. Mange kaller seg kristne, men Kolafest: Anna og Aleksander Voltsjok og Svetlana Sedneva. vet ikke hva det innebærer, de mangler grunnleggende kunnskap om den kristne tro. Mange får sitt første møte med evangeliet gjennom den diakonale støtten fra Samemisjonen. Anja fortalte om sitt arbeid med barn og ungdom i menigheten. Ungdommer deltar både i evangelisk og diakonalt arbeid, bl.a. med besøkstjeneste på sykehjem, barnehjem og fengsler. Anja driver også søndagsskole og sørger for at barna kommer på kristen barneleir. Etter hvert har de eldste ungdommene stiftet familie, og Anja ser positivt på rekrutteringen til bl.a. søndagsskolen. Natasja Vetsko ga oss engasjert det hun kalte en gledesrapport fra arbeidet i organisasjonen Ny begynnelse som startet på initiativ fra Samemisjonen for seks år siden. De har et forbyggende og rehabiliterende arbeid blant alkoholmisbrukere både i Revda og i Lovozero. Flere har sikkert hørt om Olgas systue, der man kan få arbeidstrening som del av rehabiliteringen. Arbeidet har etter hvert endret karakter ved at deltakerne i prosjektet er næringsdrivende og ansvarlig for å selge sine produkter selv. Et annet prosjekt er Tørr stump som går ut på å samle inn bleier til barnehjem i Murmansk. Et tredje prosjekt er i samarbeid med Redd Barna i Norge, og går ut på å rehabilitere barn som er involvert i sex-industri i Murmansk. Vi ble oppfordret til å be for disse barna. På Kolakvelden ble det gitt et offer på kr ,- til arbeidet i Russland. Vær glade i håpet og Vær tålmodige i trengselen Dette var tema for de to bibeltimene Thomas Bjerkholt, pastor i Den evangelisk-lutherske Frikirken i Trondheim holdt. Glede er et ord som går igjen i Bibelen: Se, jeg forkynner dere en stor glede,, så dere kan eie min glede i fullt monn,.. for at vår glede skal være fullkommen. Den kristne glede får en ekstra dimensjon når man får dele den

9 Samenes Venn nr Thomas Bjerkholt. med andre. Guds mål med oss, er å føre Åndens glede inn i våre liv. Det er større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige. Vi skal tjene Herren med glede og vi skal hjelpe mennesker til å finne gleden i Herren. Bekymringer, ergrelser, et uforløst/ uoppgjort forhold til et annet menneske, menneskefrykt m.m. kan kvele gleden. Paulus sier vær ikke bekymret for noe. og Forkynneren sier: Få ergrelser bort fra ditt sinn. For at bekymringene ikke skal styre våre liv og frata oss gleden, må vi legge dem fram for Gud. Guds fred skal bevare våre tanker. Thomas understreket sine ord med å synge Kingos salme: v. 1 Aldri er jeg uten våde, aldri dog foruten nåde, alltid har jeg sukk og ve, alltid kan jeg Jesus se. v. 5 Jesus, jeg med gråt vil bede: Hjelp du til at troens glede Fremfor synd og sorger må Alltid overvekten få! Vær tålmodige i trengselen Hva er tålmodighet og hva er trengsel? Et godt eksempel på tålmodighet er når ektemannen er med kona når hun skal handle nye klær! Tålmodighet er det samme som: utholdenhet, holde ut trofast, trofast i tjenesten, utholdenhet i bønn, utholdenhet i kjærlighet, vennlighet, tro, godhet osv. Hvilke trengsler skal vi utholde? Motstand som vi kan møte som troende, sykdom, urettferdighet, fristelser, synd og andre prøvelser. Jesus sier: Salige er dere når folk hater dere og Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere. Vår utholdenhet skal være preget av troens glede midt i trengselen. Å være tålmodige i trengselen er ikke naturlig, men overnaturlig, noe Ånden må gi. Vi må leve så vi kan si med Paulus: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Evangeliet i ord og toner Evangeliet fikk lyde rikelig på landsmøtet ved forkynnelse av Guds ord både gjennom tale og sang og på lovsangskvelden fredag var det - som navnet sier - sangen som var i fokus. Rigmor Hølmo og Odd-Jarle Osborg slo an tonen med sangen Jesus er veien, sannheten og livet som ble etterfulgt av åpningsordene...men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen og Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn.. Vi hadde også besøk av Stod familiemusikk som bidro med vakker sang. I tillegg medvirket Magne Gamlemshaug med en salme på samisk til en russisk melodi, og det var nok også flere som ble beveget av Svetlanas vakre sang på russisk om Jesu vandring på Via Dolorosa, og om Jesu hender og de gode gjerningene han utrettet. Aina Toven Malum og Jonhild Joma hadde hånd om avslutningen med bl.a. sang, bibellesning, forbønn og til slutt Herrens bønn på sør-samisk. På misjons- og jubileumsfesten lørdag kveld var det også mye sang, bl.a. av Inderøy musikkor. Thor Henrik With talte ut fra ordene God mat og bordfellesskap er viktig. fra 2. Kor.2,14-16: Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted. For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv. Senere på kvelden fikk vi besøk av to markante skikkelser i misjonens tjeneste, biskop Johannes N. Skaar og Bertrand M. Nilsen (levendegjort ved Morten Alsvik og Magne Gamlemshaug), som gjennom sin samtale ga et lite tilbakeblikk på Samemisjonens 120-årige historie. Vi fikk også presentert alle tilstedeværende som hadde hatt et arbeid knyttet til Samemisjonens institusjoner i Finnmark. Det ble en anselig flokk! Som seg hør og bør på en jubileumsfest, ble det båret fram hilsener og overrakt gaver, bl.a. til biskop Kugappi som også på dette landsmøtet hadde tatt turen fra Russland, men i motsetning til Olav den Hellige, kom han i fredelige hensikter. Festen ble avsluttet med kaffe og nydelig jubileumskake som er en 120- åring verdig! Ut på tur For at landsmøtedeltakerne skal få oppleve litt mer av nærområdet, arrangeres det turer. Årets turer gikk til Frosta/Tautra og til en samisk boplass. De fleste ble med buss til Frosta, som er Trondheims kjøkkenhage. Her

10 10 Samenes Venn nr 7 08 Landsstyreformann Arvid Nilsen får gave og takk fra Magne Gamlemshaug. midten av 1800-tallet og i ca 100 år framover. Jon Amundal presenterer tidligere arbeidere ved Samemisjonens institusjoner. dyrkes anslagsvis rundt 100 forskjellige urter/grønnsaker/bær. På tur dit passerte vi et uhyggelig krigsminnesmerke: Falstadskogen. Her hadde vi en stopp hvor Anders Gustad orienterte oss om grusomhetene som skjedde under siste verdenskrig. Av i overkant av 200 fanger var det bare ni som kom levende derfra. Fangene var norske, russiske og jugoslaviske. Atskillig triveligere var det å komme til utfluktens endepunkt - Mariaklosteret på Tautra. Der overvar vi en vesper sammen med de sju nonnene ved klosteret. Vi besøkte også klosterets lille butikk, som bl.a. selger egenproduserte kremer og såper. På turen rundt Frosta-halvøya var vi også innom Logtun kirke, hvor sokneprest Gustav Danielsen ga oss et innblikk i historien og severdigheter. Selv om det var varmt, var det noen som foretrakk å røre på seg. Disse tok en times marsj til Finnheimen, en gammel samisk boplass, på Røra, like nord for Verdal. Her bodde bl.a. Henrik Liljastrand som var med på den første Styresammensetning etter møtet: Formann: Nestformann: Styremedlemmer: Samiske: Turdeltakere ved Finnheimen. Foto: Jon Amundal. kretsdannelse i Trøndelag for 100 år siden. De 11 som var med på denne turen kjørte først ca 1,5 mil, og deretter var det ca 3 km spasertur inn til Finnheimen, som ligger vakkert til ved nordenden av Leklemsvatnet. Det er satt opp en tavle her hvor det er fortalt litt om samene som bodde her fra Sven Sunnset, Kvås Harald Nilsen, Flekkerøy Inga Hætta Nygård, Vannareid Jonhild Joma, Trones Fra kretsene: Åshild Einestrand Rene, Vaksdal (+ Harald Nilsen) Ansattes repr.: Jon Amundal, Inderøy Generalsekr. Magne Gamlemshaug, Trondheim er også med i styret. Varamedlemmer til styret: Samiske: Ellen Sara Sandvik Moen, Kautokeino Berit Nikkinen Varsi, Karasjok Ann Solveig Nystad, Karasjok Signe Brækkfjell Jåma, Limingen Sylvia Mikkelsen, Steinkjer Fra kretsene: Lars Nessa, Jelsa Jan Ove Krutvik, Vinjeøra Erik Jan Billing, Rolvsøy Inger Starheimsæter, Skodje Inga Hølland, Vigrestad Arbeidsutvalget består av formann, nestformann og generalsekretær Gudstjenester Søndag formiddag spredte landsmøtedeltakerne seg på forskjellige arenaer. De fleste fulgte Magne Gamlemshaug og Arri Kugappi (den russiske biskopen for Den ingermanlandske kirken) til Stiklestad kirke. Andre fulgte til Alstadhaug kirke, Åsen kirke, Steinkjer kirke, Mosvik bedehus eller til Øverbygdens bedehus i Hegra. Gaver Under selve Landsmøtet kom det inn i overkant av kr i gaver. I tillegg kommer ofringene gitt under gudstjenestene og møtene på søndag. Samemisjonen takker varmt til alle givere!

11 Min salme Min salme er Petter Dass sin salme Herre Gud ditt dyre navn og ære (NS 268). Men det er den samiske versjonen som jeg kjenner best og synger mest; Hearrá lehkos gutnejahtojuvvun (Sálbmagirji II 448). Og det er nok også den samiske salmen som er mest kjær for meg. Petter Dass var prest, salmedikter og forfatter. Han var sokneprest i Alstahaug i Nordland så å si hele sin prestetid. Dass skrev mange salmer som vi finner i våre salmebøker. Men det er nok Herre Gud ditt dyre navn og ære som jeg kjenner best og har sunget mest opp i gjennom årene. Denne salmen skrev han i Så den er egentlig 310 år gammel salme. Dette er en mektig salme med mye sentrale Bibelske sannheter i seg. Om Gud vår skaper og opprettholder. Om Gud som vår Far i himmelen og vår Far på jorden. Her er ikke tvil om hvem som har all makt i himmel og på jord. Melodien til salmen er også med på og understreker denne mektige Gud. Allerede i den første strofen kommer det tydelig fram om denne allmaktens Gud; Herre Gud, ditt dyre navn og ære, over verden høyt i akt skal være. Og denne æren skal alle være med å fortelle; alle sjeler, de trette træler ja alt som har mæle. Men er ikke dette å ta munnen for fult? Vi får mange ganger høre vitnesbyrd om at Guds ære kommer fra slike hold vi aldri trodde skulle skje, for eksempel fra de som levde under kommunist styre siden 1918 og som nå priser og lovsynger Gud. Eller fra de mange skjulte husmenighetene i Kina der Guds ords forkynnelse er strengt forbudt, men som ikke er til hinder for at Gud rike vokser og hans navn æres. Salmen viser Guds storhet. Det er han som er herre uansett hva som skjer. Han er Herre og Gud, selv om alle land lå øde. Han er Herre selv om alle mennesker var døde. Og om alt var øde og død, så ville allikevel hans himmelske hjord vokse, sier salmisten. Og så i det tredje verset så synger vi om alt det Gud har skapt. Det vi mennesker i all tid har lovprist Gud Samenes Venn nr for og som vi har gledet oss over, både de dype dalene, fjellene, tindene, ja hele jorden og himmelen med. Alt dette og mer til er Guds gode skaperverk og som han opprettholder. Men en dag kommer at alt dette skal vike og forsvinne. Og istedenfor alt dette skal vi få noe som er enda bedre og finere, nemlig Guds rike. Eller for å sitere Bibelen: en ny himmel og ny jord. Da skaper Gud noe som er enda bedre og mer harmonisk enn ved den første skapelsen. Dit får ikke den onde adgang. Der er det bare plass til den treenige Gud med sin himmelske hærskare og de som tatt imot frelsen ved Jesus Kristus. Det er dette Guds barn skal få glede seg til. Og dette Guds rike er ikke bare fint å se på, men der er godt å være der, der hvor det ikke finnes noe gråt, ingen sorg, ingen sykdom og død der er alt såre godt. Vi har noe stort å se fram til. Inntil da får vi oppmuntre hverandre til å gjøre det samme som Paulus gjorde det overfor sin gode venn Timoteus: Strid troens gode strid! Lykke til! Leif Petter Grønmo Hearrá lehkos gudnejahttojuvvon, buohkaid badjel lehkos aliduvvon, ja juohke siellu geas leažžá giella su galgá máidnut ja gudnejahttit sunama! Son lea Ipmil jus vel buot lea ávdin, son lea Ipmil jus vel buohkat jápmet. Jus sogat vásset goit násttiid joavkkus dan alla almmis ain lassán Ipmila eallu Alla gáissát, várit vákkit duššet, eanan, albmi maiddái galgá duššat, buot ceakko čohkat dat galget nohkat, muht nugo beaivváš de galgá ihtit su riika! Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære. Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler utallig vrimler Guds grøde. Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike! Trøndelag krets: Høstbasar i Misjonssalene, Sommerveiten, Trondheim lørdag 27. September Kl : Åpning Kl : Sangstund Kl : Avslutning Hele dagen: Salg av markens grøde, håndarbeid, kakelotteri, lodd og årer. Kafeteria

12 12 Samenes Venn nr 7 08 Inspirasjon frå Russland Kolamøte på Vigrestad misjonshus 29. mai 2008 Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Denne plakaten var eit blikkfang på oppslagstavla i butikken vår Mellom mange andre plakatar var det ein som skilde seg ut. Dei som stoppa opp og las, fekk med seg at det skulle vera møte på Vigrestad misjonshus, med besøk frå Kola. Eg hadde gledd meg i lang tid til dette møtet. Det hadde dei gjort i Kolagruppa og. Det var dei som var vertsskap og praktisk arrangør. Siste torsdagen i mai var sett av til møte. Det var fint pynta, med samedokker på flygelet, skallar på ein pidestall, myrull i ei russisk krukke på talarstolen. Mangfald, kontrastar og lange avstandar På ein skjerm fekk vi sjå nokre bilete som viste oss glimt av Russland. Flotte kyrkjebygg, store offentlege bygningar. Gatebilete, bustadbilete i byen og i siidaen*. Eit grensegjerde med piggtråd. Bileta vart akkompagnert av den russiske melodien Kalinka. Inga Hølland i Kolagruppa på Vigrestad ønskte menneske velkomen til møte. Mange i femtiåra, nokre yngre, nokre eldre. Frå fleire av jærkommunane og Eigersund kom dei for å henta inspirasjon frå Russland. Lengst hadde Natasja Vetsko reist. Heilt frå Kola, med nokre mellomlandingar undervegs. Sølvi Endresen kom frå Flekkerøya for å tolka. Tine Gudmestad hadde teke turen frå Nærbø for å syngja og spela. Eit stort kart kom opp på skjermen. Sapmi dekker store område. Skal ein reisa Norge på langs, er det langt. Skal ein reisa Sapmi på tvers, er det og langt. Inga trengte eit kart som viste Norge, Sverige, Finland og Russland. Misjonsbefalinga gjeld heile verda. Kolahalvøya er ein del av verda. Også for Kola tenker Herren fredstanker; han vil gi framtid og håp til kolafolket. Glimt frå arbeidet til Natasja Vetsko Natasja las for oss ei lita forteljing om ein rik, ung mann. Mange likar ikkje denne historia, sa Natasja. Samstundes fortel ho kor mykje Jesus elskar oss. Du finn forteljinga i Mark. 10, Russland er som den rike, unge mannen, meinte Natasja. Landet sit på store verdiar, viser fram flotte fasadar. Bak fasadene finst ikke berre velstand. New Beginning Vi fekk høyra om det Natasja kalla the neglected people. Dei forsømde, dei som ikkje finst i statistikkane. Dei har alkoholproblem, er prostituerte, har aids. Det finst også barn mellom dei. Det er desse gruppene organisasjonen New Beginning arbeidar blant. I kveld fekk vi høyra om eit arbeid som starta opp i fjor, blant barn som vert dregne inn i prostitusjon. Det mangla ikkje på åtvaringar. Ikkje prøv, sa fleire av ekspertane. Men New beginning starta likevel. No har dei hand om 22 barn/unge i alderen 7-17 år. Dei får hjelp til å forstå sin eigen situasjon og eigne problem, dei får rehabilitering etter vald. Prosjektet gir juridisk og medisinsk bistand. Prosjektet samarbeider med lokal myndighet og administrasjon, samt norske Redd Barna sitt russiske kontor i Murmansk. New Beginning sit på kunnskap og erfaringar som dei gjev vidare til grupper som treng han: Dei omsorgspersonane barn har rundt seg i det daglege, til pedagogar, helsearbeidarar og tilsette i ungdomsklubbar. Det kan til dømes handla om korleis ein skal skapa haldningar for sunn livsstil. I Russland tenkjer ikkje ekspertane i dei banar enno. Arbeidet til New Beginning vert finansiert av Samemisjonen og sponsorar. På denne møteturen i Norge, skulle Natasja derfor bruka noko av tida til å finna nye sponsorar. Samstundes peika ho på at bønestøtta er svært viktig. Den gjev tryggleik. Prosjektmedarbeidar i Norge I Norge vert prosjekta til New Beginning følgt opp av Sølvi Endresen. Ho tek til dømes heim produkt frå dei verna arbeidsplassane, og sel dei vidare her. Til Vigrestad hadde ho med seg nåleputer, bilete, smykke... Ho delte med oss Jes. 51,5: Min rettferd nærmer seg, min frelse bryter fram, mine armer skal hjelpe folkene så de får sin rett. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min sterke arm. Ho nemde og eit sitat: Den befriende atmosfæren av Jesu daglige nærvær.

13 Samenes Venn nr Tine Gudmestad syng og spelar. Jane Gabrielsen er tangentlokkhaldar. Song og spel på flygel og skjerm Det er ikkje kvar gong vi treng songboka når vi går på møte. I kveld kom teksten opp på skjerm. Kanskje ikke så dumt det. Då må vi sjå opp, og lyden kjem betre ut. Tine Gudmestad spela til fellessongen, og ho song solo til eige tonefølgje. Det skulle visa seg at ho trong ein tangentlokkhaldar, og Inga utpeikte ein på flekken. Natasja Vetsko i god drøs Kveldsmat Møtet vart avslutta med kveldsmat. Kven har sagt at vi ikkje kan smørja skivene sjølve? Det var ståande bufe på langbord i midten, og så fann vi plass rundt ikkje fullt så lange bord på begge sider. Praten gjekk, og folk såg ut til å ha det bra. Sølvi fekk seld ein del av varene sine. Natasja såg ut til å få god kontakt. Eg trur nok at nokre gjekk heim med nye tankar. Etter møtet kunne Kolagruppa senda 6700 kr til Samemisjonen sitt Kola-arbeid. * Ein siida er reindriftssamane sin teltleir Vigrestad, 11./24. juni 2008 Lisbeth Ravna Strømsnes Stavanger krets: Kvinnehelg på Nordlys misjonssenter sept. Ledere/talere: Gudrun Undal, Ruth Tjora, Kjellaug Spanne, Aslaug Dyngeland, Klara Lauvås og Bjørg Kalviknes Priser: Hele oppholdet: Enkeltrom kr 750,-, dobbeltrom kr 700,- (kr 75,- for leie av sengetøy) Mulighet for å kjøpe enkeltmåltider. Påmelding Norges Samemisjon tlf Arr.: Den Indre Sjømannsmisjon og Norges Samemisjon, Stavanger krets

14 14 Samenes Venn nr 7 08 Nytt fra Sápmi Mangel på Lulesamiske lærebøker På den lulesamiske skolen i Drag i Tysfjord har lærerne måttet lage læremidlene ved å klippe og lime. Det finnes ikke lærebøker. Da Tysfjord kommune søkte departementet og Sametinget om hjelp til å lage læremidler, fikk de avslag. Mor til en av de lulesamiske elevene, Beate Ráhka Knutsen, sier det slik: Jeg ønsker at min unge skal ha en positiv opplevelse av skolen der hun får læremidler og bøker på sitt morsmål. Og hun fortsetter slik: Hvis man ikke Livet med rein - i bilder Ved Saemien Sijte på Snåsa har naturfotograf Aina Bye i sommer utstillingen Leve med rein. En vil få se rein på fjellet, rein som samles, rein som slakt, rein som merkes og rein som er blitt angrepet av rovdyr. Ja, Læstadiusoperaen for andre året I sommer ble operaen om Lars Levi Læstadius framført for andre året i Pajala (Sverige). I tiden 26. juni til 12. juli ble det vist i alt 12 forestillinger. Ca 40 skuespillere medvirket, og oppsetningen var et samarbeid mellom Tornedalsteatern, Samiska teatern og Meänmaan Teatteri. Manus er skrevet av Bengt Pohjanen med musikk av Kaj Chydenius og arrangert av Klas Hjortstam. Operaen skildrer noe av det som får bøker tror jeg at foreldre vil tenke seg om man virkelig vil sende unger til den samiske skolen. ann.marita.eriksen@nrk.no oyvind.martinsen@nrk.no du får rett og slett se rein i alle situasjoner. Det er et samarbeid mellom reindriftsforvaltningen, Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune som har gjort denne utstillingen mulig. Saemien Sijte vil gjennom utstillingen gjøre folk kjent med reindriften. Bildene vil være å se på Snåsa fram til oktober. Etterpå blir de flyttet til fylkesbiblioteket i Steinkjer. skjedde i forbindelse med den vekkelse som brøt ut gjennom Karesuando-presten Lars Levi Læstadius sin virksomhet. Forskning på fornorskning av stedsnavn Kaisa Rautio Hellander ved Samisk høgskole i Kautokeino forsvarte tidlig i sommer sin avhandling om fornorskning av stedsnavn ( Namat dan nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas.) Rautio Hellander har funnet at det er to strategier som er brukt i den systematiske fornorskningen av stedsnavn. I tilfeller hvor det ikke fantes noe norsk navn, ble det laget et, og det samiske navnet ble satt i parantes. I tilfeller hvor det var både norsk og samisk navn, ble det norske valgt (og satt på kartet) på tross av at det samiske navnet kanskje var av eldre opprinnelse. Kaisa Rautio Hellander sier at det var mangelen på samiske navn på vegskilt som vekket hennes interesse for saken. Midler til østsamene Regjeringen bevilget nylig 0,5 mill ekstra til Sametinget i 2008, midler som skal brukes til å utvikle østsamisk språk, kultur og næring. En håper at bevilgningen også kan følges opp på finsk og russisk side, slik at en ved felles krefter kan sikre østsamenes framtid Samiske lærebøker til grillbriketter Avisa Nordlys avslørte tidlig på sommeren at flere tusen samiske lærebøker ble omgjort til grillbriketter. Det førte til en stor offentlig diskusjon om denne saken. Samtidig som det mangler samiske lærebøker på noen områder, ligger lærebøker på lager uten å bli brukt

15 Samenes Venn nr Vi besøker Várdobáiki For et par år siden var Samenes Venn på besøk på Árran lulesamiske senter på Drag i Tysfjord. Denne gangen befinner vi oss på E 10 i nærheten av Evenes flyplass. På den ene siden av europaveien ligger avkjøringen til flyplassen. På den andre siden en bensinstasjon. Bak den ligger det to lave kontorbygg. I det ene finner vi Várdobáiki sámi guovddáš/samisk senter. Vi blir tatt vel imot av senterets leder, Kjersti Myrnes Balto. Hun forteller oss en del om bakgrunnen for senteret: - Det hele begynte med språkprosjekt i Evenes og Skånland. I 2002 ble det til det samiske senteret Várdobáiki, organisert som et andelslag. Navnet betyr utsiktspunkt, i overført betydning det stedet hvor en har oversikt fra. Senterets logo er tegnet av en fra miljøet her, Solfrid Fjellaksel Pedersen. I alle årene siden starten har det vært holdt språkkurs rundt i Sør-Troms og nordre Nordland. Når vi ser et behov, forsøker vi å gjøre noe med det. Vi har strevd litt med å få tak i samisklærere, men for det meste ordner det seg. Dialekten i området rundt Ofotfjorden skiller seg noe fra det som er standard i nordsamisk. Men vi arbeider for å få våre særpregete dialektord inn i den felles orddatabasen. - Hun forteller videre hvordan de har prøvd å tenke på alle aldergrupper. Med tanke på de yngste overtok de i 2003 ansvaret for Márkománák samiske barnehage på Planterhaug i Skånland. Den var startet opp tidligere av noen foreldre. Når det gjelder de unge har de sin Nuoraid-Siida med faste åpningstider to ganger i uken på Trøssemark tidligere skole, foruten at senterets kontorer gir rom for ledelsen til musikkfestivalen Márkomeannu. Senteret er også opptatt av de eldre. Det holdes månedelige treff rundt i grendene i Evenes og Skånland det har også vært holdt i Bjerkvik. Der holdes det foredrag ved fagfolk ofte med helserelaterte tema, eller også kulturrelaterte tema. Og de har lesetrening. De fleste av de eldre snakker samisk, men siden de var unge i den sterkeste fornorskningsperioden har de aldri lært å lese eller skrive språket. Trim ledet av samisk fysioterapeut og tradisjonsmat hører også med når de eldre samles. Kjersti Myrnes Balto forteller videre at hun er den eneste fast ansatte ved senteret. Men de har flere ansatte på prosjektmidler. De har etter hvert fått kontorfelleskap med noen av Sametingets ansatte og en som arbeider ved senteret for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. Det er berikende med et felles miljø. Planer for framtiden mangler det ikke på. Aktivitet fører til ny aktivitet. Derfor får vi også høre: - Siden 2003 har vi påtatt oss å være et dokumentasjonssenter. Det er starten på en vei til å bli et av museene innenfor rammen av samisk museumsnettverk. Til dette trenger vi nytt bygg. Vi ønsker oss et kulturhus, der også museet vil få sin plass. Planene Ved Morten Alsvik. for bygget er der. Men når det kan bli noe av, avgjøres av Departementet og Sametingets prioriteringer for tildeling av midler. Foreløpig bruker vi veggene i korridoren når vi stiller ut billedkunst. - Ifølge vedtektene er Várdobáikis formål å bidra til et inspirerende miljø i tråd med samiske verdier og tradisjoner i området. - Det er klart vi arbeider med våre tradisjoner. Tradisjoner dreier seg blant annet om måter å gjøre ting på, stedsnavn, bosettingsmønster, slektskap og språk. Å si hva verdier er, er vanskeligere. Det blir så lett bare ord. Men det dreier seg i stor grad om det samme som tradisjoner, og om å ivareta dem. Verdier viser seg blant annet i en sterk opplevelse av å høre sammen i et større samisk fellesskap. Verdiene kommer også til syne i markeringen vår av Samefolkets dag på 6. februar. Da begynner vi med samisk/ norsk gudstjeneste i Lavangseidet kapell på Kvitfors. Det har aldri vært noen diskusjon rundt denne gudstjenesten. Det er en selvfølge at den skal være med før vi samles på grendehuset. - Som besøkende får en et sterkt inntrykk av hvor mye engasjerte mennesker får til. Det er ikke tvil om at det er et sterkt og levende miljø rundt Várdobáiki. Det gjøres en stor innsats for å styrke samisk språk og kultur i området. Kjersti Myrnes Balto avsutter: - Det er viktig for oss å synliggjøre det samiske her hos oss. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim ROGNSUND KIRKE 20 ÅR Tekst: Alf Kristian Tellefsen Foto: Solveig Andersen. Rognsund kirke ligger ute i Altafjorden på Seillandsøya. Den tilhører Alta kommune og Alta menighet, tidligere Talvik menighet, som nå er slått sammen med Alta menighet. På Altenes, hvor kirken ligger, er det skole og tidligere internat og leirskole. Den vanskelige kommuneøkonomien har gjort at nedleggelse av skolen stadig har vært drøftet, særlig det siste året. Det kan se ut som barneskolen foreløpig er reddet, mens ungdomsskoletrinnet må over Rognsundet til Kvalfjord som ligger på Stjernøya. Alle slike offentlige debatter setter selvsagt preg på folket som bor i slike områder. For 20 år siden ble det bygd kirke her, noe som det var arbeidet konkret Rognsund kirke. med siden Mange mente nok at kirken kom mange år for sent, da fraflyttningen alt var begynt, men nå har kirken stått her på neset i 20 år og gjort sin tjeneste. Rognsund kirke ble vigslet 8. mai Søndag den 22. juni nå i sommer ble 20 årsjubileet holdt. Samemisjonen var sterkt inne i bildet med finansieringen og byggingen i Adolf Ånesland fra Birkeland på Sørlandet stod for mye av byggeledelsen sammen med lokale folk. Jubileumsgudstjenesten ble holdt av fungerende sokneprest Anne Skoglund og etter gudstjeneste var det middag og kaffe på skoleinternatet. Petra Steffensen, som var en av ildsjelene under byggingen var også med nå og ledet det hele. Det var mange som hadde hilsinger både fra kommunen mfl. Samemisjonen var representert med predikant Klemet J. O. Hætta, formannen i Finnmarksrådet Mikkel Nilsen Buljo og undertegnende sammen med min kone, Astrid. Samemisjonen fikk stor takk for sin innsats under byggingen så det var lett å komme med en hilsen på Samemisjonens vegne. Fra jubileumsfesten.