Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget på K-salen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget på K-salen, Skaun rådhus. Oppmøte ved Skaun voksenopplæring kl ORIENTERINGER: Orientering/befaring Skaun voksenopplæring v/fagleder Ann Helen Hynne TIL BEHANDLING: 5/17: MELDINGER - HOKU /17: LOVENDRING OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG - KRITERIER OG VENTELISTER Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Espen Tørset leder

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sakliste 5/17: MELDINGER - HOKU /17: LOVENDRING OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG - KRITERIER OG VENTELISTER

3 Sak 5/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 5/17 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 17/327 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 5/17 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - HOKU RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Rapport refererte journalposter Rapport delegerte vedtak

4 Sak 6/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 6/17 Arkivkode: H12 Arkivsaksnr: 16/1685 Saksbehandler: Erik Eide Saksnummer Utvalg Møtedato 6/17 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: LOVENDRING OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG - KRITERIER OG VENTELISTER RÅDMANNENS INNSTILLING: HOKU ber rådmannen om å gjennomføre det videre arbeidet med tjenestevilkår for omsorgstjenester og lokal forskrift som beskrevet i saken. SAKSDOKUMENTER: 1. Lovendring fra Helse- og omsorgsdepartementet av 27.juni Tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester, og lokal forskrift. 3. Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansering av 30.juni Vedlegg til invitasjonsbrev. Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester av 30.juni SAKSFRAMLEGG: Stortinget vedtok i juni 2016 lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Gjennom endringene så tydeliggjøres retten til sykehjemsplass, eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, når dette er det eneste tilbudet som etter en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering kan sikre et nødvendig og forsvarlig tilbud. Denne rettigheten er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Samtidig er det en plikt for kommunen å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter som være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, men de har krav på et enkeltvedtak. Dette er presisert i 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven.

5 Sak PS 6/17 Samtidig så vil det bli innført nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter erfaring med de kommunale kriteriene og etter at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene er evaluert. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene startet 1.mai 2016 og skal vare til 30.april Kommunen hadde før disse lovendringene også et klart ansvar for å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp utfra en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering, og slik sett innebærer dette ikke noen vesentlig endring i utøvelsen av omsorgstjenester. I arbeidet med å utarbeide lokal forskrift så har rådmannen sett behov for å ha en samlet oversikt over tildelingskriterier for flere tjenester innenfor omsorgskategorien, og har derfor valgt å lage et dokument som inneholder både tildelingskriterier og lokal forskrift. Hensikten med et samlet dokument er å vise mer åpenhet rundt tildeling av tjenester samt forutsigbarhet for kommunens innbyggere. Videre prosess med politisk behandling og høring: Sak til HOKU 14.februar for å få politisk behandlet høringsprosessen. Tildelingskriterier og forskrift sendes ut på høring etter HOKU med høringsfrist 20.mars Skaun eldreråd/rådet for funksjonshemmede behandler tildelingskriterier og forskrift 5.mai HOKU behandler tildelingskriterier og forskrift, 7.juni Skaun kommunestyre sluttbehandler tildelingskriterier og forskrift, 22.juni ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant. Side 4 av 5

6 Side 5 av 5 Sak PS 6/17

7 Arkivsaksnr.:17/327 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HOKU RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Rapport refererte journalposter Rapport delegerte vedtak

8 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ STAB/ØP/AKB A10 &13 Det kongelige kunnskapsdepartementet SVAR - HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER 16/ STAB/SE/GLA 033 &17 REFERAT FRA SAMARBEIDSUTVALGET VED BUVIK SKOLE / STAB/SE/GLA 033 &17 Trondheimsregionens Friluftsråd PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FRILUFTSRÅDET

9 DELEGERTE VEDTAK Dato: Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS 29/16 STAB/ØP/AKB 223 A10 &88 Fredly barnehage Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - DRIFTS- OG KAPITALTILSKUDD FREDLY PRIVATE BARNEHAGE 17/ DS 3/17 STAB/ØP/AKB 231 A10 ******** ********** Søknad avslått MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BARNEHAGE - SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING ********** 17/ DS 4/17 STAB/ØP/AKB 231 A10 ******** ********** Søknad avslått MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD REDUKSJON FORELDREBETALING BARNEHAGEPLASS 2016/2017 ********** 17/ DS 5/17 STAB/ØP/AKB 231 A10 ******** ********** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD REDUKSJON FORELDREBETALING BARNEHAGEPLASS 2016/2017 ********** 17/ DS 6/17 STAB/ØP/AKB 231 A10 ******** ********** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BARNEHAGE - SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING **********

10 Arkivsaksnr.:16/1685 SAKEN GJELDER: LOVENDRING OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG - KRITERIER OG VENTELISTER RÅDMANNENS INNSTILLING: HOKU ber rådmannen om å gjennomføre det videre arbeidet med tjenestevilkår for omsorgstjenester og lokal forskrift som beskrevet i saken. SAKSDOKUMENTER: 1. Lovendring fra Helse- og omsorgsdepartementet av 27.juni Tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester, og lokal forskrift. 3. Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansering av 30.juni Vedlegg til invitasjonsbrev. Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester av 30.juni SAKSFRAMLEGG: Stortinget vedtok i juni 2016 lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Gjennom endringene så tydeliggjøres retten til sykehjemsplass, eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, når dette er det eneste tilbudet som etter en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering kan sikre et nødvendig og forsvarlig tilbud. Denne rettigheten er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Samtidig er det en plikt for kommunen å utarbeide en kommunal forskrift med kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter som være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, men de har krav på et enkeltvedtak. Dette er presisert i 3-2 a andre ledd i helseog omsorgstjenesteloven. Samtidig så vil det bli innført nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter erfaring med de kommunale kriteriene og etter at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene er evaluert. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene startet 1.mai 2016 og skal vare til 30.april Kommunen hadde før disse lovendringene også et klart ansvar for å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp utfra en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering, og slik sett innebærer dette ikke noen vesentlig endring i utøvelsen av omsorgstjenester. I arbeidet med å utarbeide lokal forskrift så har rådmannen sett behov for å ha en samlet oversikt over tildelingskriterier for flere tjenester innenfor omsorgskategorien, og har derfor valgt å lage et dokument som inneholder både tildelingskriterier og lokal forskrift. Hensikten med et samlet dokument er å vise mer åpenhet rundt tildeling av tjenester samt forutsigbarhet for kommunens

11 innbyggere. Videre prosess med politisk behandling og høring: Sak til HOKU 14.februar for å få politisk behandlet høringsprosessen. Tildelingskriterier og forskrift sendes ut på høring etter HOKU med høringsfrist 20.mars Skaun eldreråd/rådet for funksjonshemmede behandler tildelingskriterier og forskrift 5.mai HOKU behandler tildelingskriterier og forskrift, 7.juni Skaun kommunestyre sluttbehandler tildelingskriterier og forskrift, 22.juni ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant.

12 Tildelingskriterier for helse- og mestringstjenester, og lokal forskrift for tildeling av institusjonsplass Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA 16/1685

13 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lovgrunnlag og organisering Brukermedvirkning Koordinerende team og individuell plan Hjemmel... 8 Tjenestebeskrivelse... 8 Kriterier... 8 Tjenestenivå Kommunalplass ved Kapto... 9 Hjemmel... 9 Tjenestebeskrivelse... 9 Kriterier Kriterier for tjenester i hjemmesykepleien Matombringing Hjemmel Beskrivelse av tjenesten Kriterier Tjenestenivå Egenbetaling Trygghetsalarm Hjemmel Beskrivelse av tjenesten Kriterier Forhold som ikke gir rett til trygghetsalarm Forventninger til den som får innvilget trygghetsalarm Egenbetaling Støttekontakter Hjemmel Beskrivelse av tjenesten Kriterier Forhold som ikke gir rett til støttekontakt Egenbetaling Praktisk bistand/ hjemmehjelp Hjemmel Beskrivelse av tjenesten Kriterier Egenbetaling Hjemmesykepleie og helsetjenester i hjemmet Hjemmel Beskrivelse av tjenesten

14 Eksempel på helsehjelp i hjemmet Kriterier Egenbetaling Torsdagskaffen / dagtilbud for eldre hjemmeboende Hjemmel Tjenestebeskrivelse Kriterier Egenbetaling Omsorgslønn Hjemmel Tjenestebeskrivelse Kriterier Brukerstyrt personlig assistanse Hjemmel Tjenestebeskrivelse Kriterier Tjenestenivå Egenbetaling Omsorgsbolig/ bolig Hjemmel Tjenestebeskrivelse Kriterier Tjenestenivå Egenbetaling Lokal forskrift for tildeling av institusjonsplass Langtidsplass i institusjon Hjemmel Tjenestebeskrivelse Formål Kriterier Egenbetaling Kortidsplass i institusjon Hjemmel Tjenestebeskrivelse Formål Kriterier Egenbetaling Plass ved skjermet enhet, Solsikke Hjemmel Tjenestebeskrivelse Kriterier Egenbetaling Kortidsplass i institusjon Hjemmel Tjenestebeskrivelse Formål Kriterier

15 Egenbetaling

16 1 Innledning Stortinget vedtok 13.juni 2016 lovendring i pasient og brukerrettighets loven 2-1 e første ledd om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester. I pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient eller bruker som oppfyller kommunens kriterier for langtidsplass, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av opphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer de som er kvalifisert for langtidsplass skal føres på venteliste hvis de ikke får plass med en gang. Kommunene skal utarbeide lokale forskrifter som skal vedtas slik at de kan tre i kraft , det vil bli utarbeidet nasjonale kriterier på et senere tidspunkt i forlengelse av Helsedirektoratets prosjekt med statlig finansering av omsorgstjenester I dette dokumentet er det tjenestebeskrivelser for tjenester som ytes av hjemmetjenesten og hvordan kommunens koordinerende team tildeler aktivitetstjenester, samtidig som det også inneholder Skaun kommunes lokale forskrift for tildeling av langtidsopphold. 5

17 2 Lovgrunnlag og organisering Helse- og omsorgstjenestene er regulert av flere lover og forskrifter. Lover og forskrifter kan blant annet inndeles i regler om ansvar og oppgaver for de ulike tjenesteytere (f.eks kommune og helseforetak), regler om pasientrettigheter, regler om godkjenning av helsepersonell og helsepersonells plikter, tvangstiltak overfor syke (ved f.eks psykisk sykdom og alvorlig smitte), tiltak for å overvåke helsetilstanden og hindre utvikling av sykdom samt regler for tilsyn og kontroll av tjenestene. Kommunen er ansvarlige for å yte nødvendig helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen både de som bor der fast og de som oppholder seg midlertidig. Kommunen skal sikre primærhelsetjenester for å løse oppgaver innen forebyggende helsearbeid, diagnostikk og behandling, medisinsk rehabilitering, pleie og omsorg samt hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Kommunen kan velge å ansette personell for å utføre oppgavene, eller man kan inngå avtaler med private organisasjoner eller enkeltpersoner for å yte tjenestene. Kommunen har også vedtatt en egen Helse- og mestringsplan for perioden som er et viktig styringsverktøy for kommunens helse- og omsorgstjenester. Den ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside. I kommunen er det kommunestyret som er øverste ansvarlige organ for kommunehelsetjenesten, men kommunestyret delegerer i praksis det meste av det løpende arbeidet til administrasjonen. Det er rådmannen som forbereder og legger frem saker for de folkevalgte styringsutvalgene for kommunehelsetjenestene. Finansieringen av kommunehelsetjenesten skjer dels gjennom skatter direkte til kommunen, dels gjennom rammeoverføringer og øremerkede tilskudd fra staten og dels gjennom egenbetaling fra tjenestemottakere. 6

18 3 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet i vårt samfunn. Brukererfaring og fagkunnskap er to likeverdige pilarer i den kommunale helsetjenesten. Når noen trenger hjelp til å mestre hverdagen sin er det viktig at bruker og hjelper sammen finner frem til aktuelle tiltak og virkemidler basert på disse prinsippene: å bli tatt på alvor å bli behandlet med respekt å føle tillit og trygghet å få hjelp når behovet er der. Kommunens helsetjenester skal ivareta dette innenfor rammen av lovverk, forskrifter og faglig forsvarlighet i hvert enkelt tilfelle. Ofte vil det være nødvendig å gjøre en kartlegging av brukers og pårørendes ressurser, før man tildeler tjenester. Brukermedvirkning innebærer at brukeren er en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår han eller henne. Råd for funksjonshemmede og Skaun eldreråd er rådgivende organer som sikrer brukermedvirkning ved utforming og utvikling av tjenestene sammen med årlige brukerundersøkelser og dialogkonferanser med administrasjon, politikere, brukerråd og brukere. 7

19 4 Koordinerende team og individuell plan 4.1 Hjemmel Helsepersonell skal informere om brukers rett til individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven 2-5 a. Tjenestebeskrivelse Kommunen skal koordinere habilitering- og rehabilitering hos den enkelte, og dette gjøres av koordinerende team. Denne enheten har overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer etter 7-1 og 7-2 i Helse- og omsorgstjenesteloven Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunkt for planen. Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeidet mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne Kriterier Behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. Behov for avklaring av tjenestemottakerens tjenester, ressurser og mål. Tjenestenivå Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende. Kommune har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Brukeren har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv- i dag og i fremtiden. 8

20 5 Kommunalplass ved Kapto Hjemmel Ikke hjemlet i lov. Tjenestebeskrivelse Definisjon på kommunal plass: Arbeidsplass for 5 dager i uken, kl Gjennom Kapto kan Skaun kommune tilby: Sosial trening gjennom arbeidsliv/praksis. Oppmøte, stabilitet, struktur, oppfølging, støttesamtaler, motivasjonsarbeid. Kartlegging i forhold til karriere. Støtte og oppfølging inn mot ordinært arbeidsliv. Kriterier Venteplass for de som venter på VTA-plass, men ikke sammenhengende over 6 måneder. Praksisplass for elever fra videregående skole som trenger erstatning for teori eller sosialtrening gjennom arbeid. Språktreningsplass gjennom arbeidspraksis. 9

21 6 Kriterier for tjenester i hjemmesykepleien 6.1 Matombringing Hjemmel Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste. Beskrivelse av tjenesten Middag til hjemmeboende kan leveres 5 dager i uken og det kjøres ut varm mat. Kriterier Innbyggere som pga funksjonsnedsettelse, sykdom eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov Behovet for tjenesten vurderes individuelt Tjenestenivå Middag som tilbys til hjemmeboende i Skaun kommune er produsert i henhold til ernæringspolitiske retningslinjer. Tilkjørt middag skal være et bidrag til et variert kosthold og forebygge feilernæring. Egenbetaling Nivå for egenbetaling fastsettes av Kommunestyret. 6.2 Trygghetsalarm Hjemmel Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt oppgave. Beskrivelse av tjenesten Trygghetsalarm er et hjelpemiddel for å skape trygghet i hjemmet. Trygghetsalarm kan tildeles den som har et behov for å tilkalle hjelp i akutte situasjoner, og ikke kan tilkalle hjelpe på andre måter. Tjenesten omfatter: - Montering og oppkobling - Opplæring og bruk av alarmen Kriterier Innbyggere som bor i egen bolig, omsorgsbolig og trygdeboliger. 10

22 Innbyggere som har redusert mobilitet med fare for fallulykker eller bor i uegnet bolig Innbyggere som har varig og alvorlig sykdom som kan medføre utrygghet. Tjenesten opphører dersom helsetilstanden endres og bruker ikke lenger fyller kriteriene for å ha trygghetsalarm. Eventuelle endringer må meldes til Hjemmetjenesten. Forhold som ikke gir rett til trygghetsalarm Brukere som kan tilkalle hjelpe ved bruke mobiltelefon/telefon i en akutt situasjon. Forventninger til den som får innvilget trygghetsalarm Alle må bære alarmsmykket på hele døgnet. Trygghetsalarmen skal ikke brukes i stedet for telefon. Husnøkkel må leveres Hjemmetjenesten. Bruker eller pasient kan ikke ha hemmelig nummer tilknyttet trygghetsalarmen fordi da vil ikke alarmen identifiseres. Bruker eller pasient må erstatte alarmsmykket hvis det mistes eller blir ødelagt med hensikt. Bruker eller pasient må opprette telefonabonnement og betale for tellerskritt ved bruk. Bruker eller pasient må si opp tilknyttet telefonabonnement og levere inn trygghetsalarmen hvis behovet ikke er der lenger. Boligen må ha fremkommelig vei for at hjemmetjenesten skal komme frem. Egenbetaling Leie av trygghetsalarm er gratis i Skaun kommune, men man må betale for mobildata/ bruk. 6.3 Støttekontakter Hjemmel Støttekontakt ytes etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap.3 første ledd, 3.2 punkt 6, bokstav b og omfatter «personlig assistanse» herunder praktisk bistand opplæring og støttekontakt. 11

23 Beskrivelse av tjenesten Hovedoppgaven til en støttekontakt er å hjelpe den enkelte brukeren til en meningsfull fritid og deltakelse i aktiviteter som kan bidra til sosialisering. Forvaltningskontoret har ansvaret for rekruttering og oppfølging av støttekontakter. Støttekontakter kan være en til en tiltak eller et gruppetiltak. Barn og unge bør være en prioritert gruppe. Kriterier Tjenesten kan innvilges til barn, unge og voksne med psykiske lidelser eller funksjonshemming, rusmisbrukere og familier med sammensatte problemer. Støttekontakttimene skal brukes til deltakelse på kultur og fritidsaktiviteter, nettverksbygging, opplevelser og egenaktivitet. Støttekontakt innvilges etter en individuell vurdering i samråd med søker. Omfanget og varigheten av støtten som skal gis, fastsettes av forvaltningskontoret. Det gis unntaksvis støttekontakttimer til barn under 10 år fordi denne aldersgruppen sjelden har et selvstendig kultur- og fritidsliv uavhengig av foresatte. Forhold som ikke gir rett til støttekontakt Hjelpebehov som dekkes av nære familiemedlemmer som foreldre/foresatte, søsken, besteforeldre, samboer/ektefelle, eller andre som bor i samme husstand som bruker. Behov for følge til offentlige kontorer samt lege. Egenbetaling Det er ingen egenbetaling for å få støttekontakt. Brukeren må selv betale for utgifter til ulike aktiviteter og transport utenfor kommunens grenser. 6.4 Praktisk bistand/ hjemmehjelp Hjemmel Praktisk bistand og opplæring tildeles etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6 bokstav b. Brukerstyrt personlig assistent tildeles etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6 bokstav b og

24 Beskrivelse av tjenesten Praktisk bistand er direkte hjelp, eller opplæring til egenmestring i hjemmet. Målet er at bruker skal beholde en høy grad av egenomsorg, for å bo hjemme så lenge som mulig. Antall timer skal være behovsprøvd i hvert tilfelle. Kriterier De som ikke greier å utføre daglig livets gjøremål selv uten bistand eller betydelig tilrettelegging. Egenbetaling Kommunen tar betalt etter forskrift om egenbetaling for helse og omsorgstjenester. Nivå for betaling fastsettes av kommunestyret 6.5 Hjemmesykepleie og helsetjenester i hjemmet Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6 bokstav a Beskrivelse av tjenesten Helsetjenester i hjemmet skal sørge for nødvendig og tilpasset pleie- og omsorg ved nedsatt funksjonsevne, eller når sykdom gjør at bruker ikke kan ivareta grunnleggende behov for å fortsatt kunne bo hjemme. Helsetjenester i hjemmet skal motivere til egenomsorg, gjennom trening og opplæring, og bidra til et meningsfylt liv. Helsetjenester i hjemmet vektlegger tverrfaglig samarbeid for økt motivasjon til deltakelse av kommunens aktivitetstjenester. Helsetjenester i hjemmet er et tjenestetilbud hvor aktiv samhandling med pasient og/eller pårørende vektlegges, for best mulig imøtekomme behov. Helsetjenester i hjemmet vektlegger faglig utredning av funksjonsnivå, omsorgsbehov og sosial situasjon hvor det gis et vedtak som beskriver tjenesten. Eksempel på helsehjelp i hjemmet Pleie- og omsorg: Motivere til egenomsorg, ta i bruk iboende ressurser. Av- og påkledning. Personlig hygiene: Munnstell, toalettbesøk, kateterisering, hårstell (ikke klipp mm). Lindrende pleie ved livets slutt. Ernæring: Oppfølging av ernæringsstatus. Smertebehandling: Smertekartlegging, medikamentell smertebehandling. 13

25 Forebygge komplikasjoner: Motivere til egenomsorg. Veiledning til pasient og pårørende i forhold til sykdom, helse, rettigheter og andre kommunale tjenester. Tverrfaglig samarbeid med for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut. Oppfølging og observasjon av medikamentell behandling: Når pasienten selv ikke kan administrere medisiner. Blodsukkermålinger utføres i hjemmet og utstyr holdes av pasienten. Blodprøver tas når pasienten ikke kan reise til lege. CVK og intravenøs behandling. Måle blodtrykk etter avtale med lege. Administrere/sette insulin eller blodfortynnende medisin. Kriterier Funksjonsnivået gjør at bruker eller pasient ikke er i stand til å ivareta ta seg selv uten vesentlig hjelp og tilrettelegging. Egenbetaling Hjemmesykepleie er gratis. 6.6 Torsdagskaffen / dagtilbud for eldre hjemmeboende Hjemmel Dagtilbudet er en ikke-lovpålagt tjeneste. Tjenestebeskrivelse Tordagskaffen er et åpent tilbud til alle hjemmeboende i Skaun kommune. Det foregår på Vennatunet hver torsdag kl Tilbudet driftes i samarbeid med Venneforeningen ved Vennatunet. Kriterier Søker bor eller midlertidig oppholder seg i Skaun kommune Søker er i stand til å komme seg til og fra dagbudet Egenbetaling Det er ingen egenbetaling, men mulighet for å kjøpe seg kaffe og vaffel. 14

26 6.7 Omsorgslønn Hjemmel Helse og-omsorgstjenesteloven 3-6. Tjenestebeskrivelse Omsorgslønn gis til pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bruker eller pasient må være helt avhengig av praktisk og /eller personlig bistand for å få dekket sine omsorgsbehov for å kunne bo hjemme. Kriterier Eksisterende tjenester innen helse- og omsorg skal først være prøvd. Omsorgslønn skal erstatte nødvendig omsorgsoppgaver eller annen praktisk bistand i hjemmet. Vedkommende er nærmeste pårørende eller familie. Omsorgslønn graderes etter kartlegging av omsorgsyters tilgjengelighet og arbeidsevne. Omsorgssituasjonen må være vurdert som betydelig mer belastende enn normalt. Omsorgslønn revurderes og tilpasses kontinuerlig, og ses i sammenheng med andre tjenestetilbudet bruker eller pasient mottar. 6.8 Brukerstyrt personlig assistanse Hjemmel Brukerstyrt personlig assistanse tildeles etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstav b og 3-8. Tjenestebeskrivelse Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere «praktisk bistand og opplæring «på. Kommunen har plikt til å tilby ordningen, men avgjør selv innenfor rammen av kravet til nødvendige omsorgstjenester hvilken tjeneste som skal tilbys den enkelte bruker. I vurderingen vil det tas hensyn til hvordan disse tjenestene kan legges til rette for deltakelse i arbeidsliv, ivaretakelse av foreldreoppgaver med barn med nedsatt funksjonsevne og lignende. 15

27 Kriterier Høy grad av brukermedvirkning og dialog rundt utforming av tjenestene. Brukere som har behov for mere enn 32 timer i uken har rett til å få BPA, mens de som mer enn 26 timer og mindre enn 32 timer skal vurderes av kommunen om å få BPA. Tjenesten skal baseres på en helhetlig vurdering av personens behov og ønsker. Tjenestenivå Tilbudet er individuelt til rettelagt og baseres på den enkelte brukers forutsetninger og evne til selvutvikling/deltakelse i samfunnet og på arbeid. Krav til den som mottar tjenesten. At bruker har konkrete mål med tjenesten. Egenbetaling Kommunen tar betaling for den delen av tjenesten som gjelder praktisk bistand. Nivå for egenbetaling fastsettes av Kommunestyret 6.9 Omsorgsbolig/ bolig Hjemmel Omsorgsbolig er en ikke-pålagt tjeneste, og opphold i omsorgsbolig reguleres gjennom husleiekontrakt, jf Husleieloven. Tildeling av omsorgsbolig er et enkeltvedtak med de rettigheter og plikter som følger av forvaltningsloven. Tjenestebeskrivelse Det finnes ingen allmenn og god definisjon av omsorgsbolig, men det er vanlig å forstå omsorgsbolig som en tilrettelagt bolig som enten kan være eid av kommunen eller den enkelte beboer. Boligen er godt tilpasset ulike funksjonshemminger og tilrettelagt slik at beboeren i størst mulig grad kan leve et selvstendig liv, men skal kunne motta heldøgns helse og-omsorgstjenester ut fra en individuell vurdering. Beboeren betaler husleie og mottar tjenester på samme vilkår som andre hjemmeboende. Kriterier Tildeling av omsorgsbolig vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå Det legges vekt på egenomsorg og husholdsoppgaver. Før omsorgsbolig tildeles skal det være vurdert om det er mulig å tilrettelegge slik at bruker kan bo i eget hjem. 16

28 Tjenestenivå Omsorgsbolig kan tildeles til brukere med varig funksjonssvikt og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Individuelt tilpasset tjenestetilbud, som for andre hjemmeboende. Den enkelte beboer må selv sørge for møblering og andre løpende husholdningsutgifter. Egenbetaling Det betales husleie som er regulert gjennom husleiekontrakt. Strøm og oppvarming er ikke inkludert i husleien, unntatt ved Rossvolltunet. 17

29 7 Lokal forskrift for tildeling av institusjonsplass 7.1 Langtidsplass i institusjon Hjemmel Pas- og brukerrettighetsloven 2-1 andre ledd jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr 6 bokstav c. Tjenestebeskrivelse Når kommunen kan ikke lenger tilby et tilstrekkelig tjenestetilbud på lavere omsorgsnivå tilbys varig botilbud for personer med behov for heldøgns medisinsk, helse- og omsorgstilbud. Ikke tilstrekkelig tjenestetilbud på lavere omsorgsnivå. Formål Ivareta brukers behov gjennom et helhetlig, samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og har en aktiv, deltagende og meningsfull hverdag som mulig. Å gi god lindrende behandling ved livets slutt. Kriterier Andre tjenester på lavere omsorgsnivå bør være utprøvd (LEON-prinsippet). Det er vurdert at det hverken er faglig eller etisk forsvarlig at pasienten skal bo i eget hjem. Ved mistanke om demens må dette utredes og pasienten evt søkes ved skjermet avdeling. Innhente opplysninger fra bruker og pårørende/verge etter samtykke. Bruker får innvilget langtidsopphold ut fra en faglig og individuell vurdering og den enkeltes behov for pleie- og omsorgstjenester. IPLOS må brukes i vurderingen. Egenbetaling Beregnes ut fra inntektsnivå og vederlagsberegning. 7.2 Kortidsplass i institusjon Hjemmel Pas- og brukerrettighetsloven 2-1 andre ledd jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr 6 bokstav c. 18

30 Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold, fortrinnsvis under 60 dager. Heldøgns helse- og omsorgstjeneste på bakgrunn av vedtak etter søknad. Opphold til hjemmeboende som kommer direkte fra hjemmet eller via spesialisthelsetjenesten. Formål Innbyggere i Skaun kommune skal få mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Ved hjelp av trening, motivasjon og mestring skal de gjøres i stand til å meste livet i eget hjem, styrke den enkeltes ressurser for å mestre helsemessige utfordringer i livet. Kriterier Søknad har blitt behandlet i inntaksteam for institusjon og vedtak fattet. E- melding fra sykehuset om utskrivningsklar pasient, vurdering av lege og sykepleier som medfører innleggelse. Opphold gis med bakgrunn i en faglig vurdering av behov. Alle skal ha et definert mål for oppholdet. Avlastning for pårørende med særskilt omsorgstyngde, lindrende opphold ved livets slutt, causa sosialis, påfallende endret funksjonsnivå, utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, etterbehandling, rehabilitering, medisinsk behandling for eksempel etter sykehusopphold, utredning av ernæringsmessig status, akutte hendelser som ikke krever sykehusinnleggelse, observasjoner av medisinsk behandling som krever helsefaglig oppfølging. Egenbetaling Fastsettes i Kommunestyret gjennom gebyrregulativet. 7.3 Plass ved skjermet enhet, Solsikke Hjemmel Pas- og brukerrettighetsloven 2-1 andre ledd jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr 6 bokstav c. Tjenestebeskrivelse Innbyggeren i Skaun kommune skal få mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Ved hjelp av trening, motivasjon og mestring skal de gjøres i stand til å meste livet i eget hjem, styrke den enkeltes ressurser for å mestre helsemessige utfordringer i livet. Kriterier Søker skal være utredet med tanke på demens og skal ha fått en demensdiagnose i henhold til ICD 10- kriteriene. (Kan vurdere om enkelte pasienter bør utredes på 19

31 avdelingen, på grunn av at mistanken om en demens diagnose er så stor at det er mest gunstig for pasienten å være på en skjermet avd.) Personer med demens som er under 70år vurderes individuelt. Personer med psykiatriske hoveddiagnoser skal i utgangspunktet ikke integreres i avdelingen. Vedkommende skal være forholdsvis frisk fysisk og fysisk mobil. Pasient bør så ledes ved inntak ikke ha betydelig reduksjon i ADL- funksjon (bør ha en Barthel ADL-index skår på 14 eller høyere). Personen har behov for et terapeutisk miljø, der han kan få brukt ressursene sine. Personen har fortsatt evne til å fungere i et gruppemiljø og har glede av sosialt samvær. Personen har en atferd som ikke er forenelig med opphold i andre avdelinger, eks vandring, uro og utagering. Personen har en nedsatt egenomsorg og lavt funksjonsnivå (ikke i stand til å ivareta egen hygiene og ernæringsbehov) som en følge av sin demensutvikling. Egenbetaling Beregnes ut fra inntektsnivå og vederlagsberegning. 7.4 Kortidsplass i institusjon Hjemmel Pas- og brukerrettighetsloven 2-1 andre ledd jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr 6 bokstav c. Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold, fortrinnsvis under 60 dager. Heldøgns helse- og omsorgstjeneste på bakgrunn av vedtak etter søknad. Opphold til hjemmeboende som kommer direkte fra hjemmet eller via spesialisthelsetjenesten. Formål Innbyggere i Skaun kommune skal få mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Ved hjelp av trening, motivasjon og mestring skal de gjøres i stand til å meste livet i eget hjem, styrke den enkeltes ressurser for å mestre helsemessige utfordringer i livet. Kriterier Søknad har blitt behandlet i inntaksteam for institusjon og vedtak fattet. E- melding fra sykehuset om utskrivningsklar pasient, vurdering av lege og sykepleier 20

32 som medfører innleggelse. Opphold gis med bakgrunn i en faglig vurdering av behov. Alle skal ha et definert mål for oppholdet. Avlastning for pårørende med særskilt omsorgstyngde, lindrende opphold ved livets slutt, causa sosialis, påfallende endret funksjonsnivå, utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, etterbehandling, rehabilitering, medisinsk behandling for eksempel etter sykehusopphold, utredning av ernæringsmessig status, akutte hendelser som ikke krever sykehusinnleggelse, observasjoner av medisinsk behandling som krever helsefaglig oppfølging. Egenbetaling Fastsettes i Kommunestyret gjennom gebyrregulativet. 21

33 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

34 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2

35 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3

36 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

37 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

38 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -

39 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386

40 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

41 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2

42 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3

43 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4

44 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5

45 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6

46 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7