N O T A T. DATO: 26. februar Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn kommuner.

Transkript

1 N O T A T DATO: 26. februar 2012 TIL: FRA: SAK: Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn kommuner. Ørn Grahm Helgeland Havn IKS Forslag til selskapsavtale -kommentarer. REF: 21/ Innledning. Med dette fremlegges forslag til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS. Meningen er at kommunestyrene i alle de samarbeidende kommunene skal vedta likelydende forslag til selskapsavtale. Når dette er gjort vil selskapsavtalens 9-2 og 9-3 tre i kraft. Dette gir grunnlag for å gjennomføre prosjektet omhandlet i selskapsavtalens 9-2, og for at representanter for samarbeidskommunene enstemmig kan treffe beslutning om selskapsavtalens ikrafttredelse på den måte som er beskrevet i selskapsavtalens 9-3. Det tas sikte på at behandlingen i de samarbeidende kommunenes kommunestyrer skal være sluttført før kommunevalget På denne måte kan valg av representant til havnerådet og representant til møte for bestemmelse av selskapsavtalens ikrafttredelse (se selskapsavtalens 9-3, annet ledd) eventuelt foretas i forbindelse med samarbeidskommunenes konstituering etter dette kommunevalget. Etter den tidligere lovgivning var det nødvendig å få fastsatt såkalte havnedistriktsgrenser for å avgrense kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven. Etter den nye havne- og farvannsloven av 2009 er dette ikke lenger nødvendig. Grensene for kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter loven er nå automatisk fastlagt i havne- og farvannsloven 9. Etter denne bestemmelsen har kommunene automatisk fått ansvar og myndighet etter loven innen sine egne kommunegrenser på land og i sjøområdene ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen.

2 Side 2 av Generelt om utarbeidelsen av forslaget til selskapsavtale. Tidlig i prosessen Helgeland Regionråd satte i gang for å få etablert et interkommunalt havnesamarbeid, bestemte man for at man ønsket å opprette samarbeidet som et interkommunalt selskap etter Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Årsakene til dette var blant annet at man ønsket et samarbeid med egne styringsorganer til å ta se av havnesamarbeidet og at samarbeidet skulle kunne fungere som en selvstendig juridisk enhet. Man ønsket også en organisasjon som hadde særlige muligheter til å se havnene som en inkludert del av transportkjeden der bruk av såkalte intermodale transportløsninger særlig kunne vektlegges. Man ønsket også en sterk og fagkyndig enhet som kunne være en pådriver for å få utformet en overordnet transportpolitikk for hele samarbeidsregionen. Men mente også det var viktig at en slik organisasjon stå for en moderne, effektiv og fleksibel havnevirksomhet som kunne legge til grunn vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper i sin daglige virksomhet, men som også kunne overta samarbeidskommunenes ansvar for forvaltning og myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven. Det fremlagte forslaget til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS inneholder alle de bestemmelser som etter den nevnte loven må finnes i en slik avtale. For at brukerne av selskapsavtalen skal få et bilde av hvordan det interkommunale havnesamarbeidet fungerer, er det i forslaget til selskapsavtale også inntatt noen av de mest sentrale bestemmelsene som finnes i statlig fastsatte rammer for interkommunale selskaper og den kommunale offentlige havnevirksomheten. Det er viktig å huske at bestemmelsene for øvrig i disse lover og i annet statlig regelverk selvsagt også gjelder for et interkommunalt havneselskap etablert etter IKS-loven. Innenfor forvaltningsmodellen interkommunalt selskap (IKS) kan man velge ulike løsninger. I utkast til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS er valgt en modell der de samarbeidende kommunene normalt ikke skal bidra med innbetalinger i selskapet, annet enn eventuell dekning av utgifter som påløper for å få etablert havneselskapet. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale er det heller ikke lagt opp til noen eiendomsoverføring fra de samarbeidende kommunene til havneselskapet. I stedet er det valgt en modell der det interkommunale selskapet overtar disposisjonsrett til havnefasiliteter det er ønskelig at havnesamarbeidet skal drive og forvalte. Dette betyr ikke nødvendigvis at det interkommunale havneselskapet skal overta alle havneressurser i alle de samarbeidende kommunene umiddelbart fra starten av. Dersom det viser seg at noen havnefasiliteter fortsatt best drives av kommunene selv, kan en ren kommunal drift og forvaltning av slike fasiliteter avtales mellom en samarbeidskommune og det interkommunale havneselskapet.

3 Side 3 av 23 Riktignok er det i forslaget til selskapsavtale 1-4 foreslått en bestemmelse om at de samarbeidende kommunene ikke skal drive virksomhet i konkurranse med det interkommunale havneselskapet, men når det interkommunale havneselskapet inngår en avtale om slik kommunal virksomhet med en samarbeidskommune, betyr dette i praksis at man i havneselskapet har undersøkt saken og funnet at forholdet ikke vil være i konkurranse med det interkommunale havneselskapets virksomhet og dermed i strid med selskapsavtalens 1-4. Man kan også tenke seg inngått avtaler om samarbeid om virksomhet, kostnadsfordeling, oppgavefordeling og fordeling av annet ansvar m.v. mellom det interkommunale havneselskapet og de enkelte samarbeidskommunene. 3. Til kapittel 1. Stiftelse, formål og deltakeransvar. 1-1 Stiftelse og rettslig status. Når man i forslaget til selskapsavtale har tatt utgangspunkt i lov on interkommunale selskaper, er innholdet av det fremlagte utkastet til selskapsavtalens kapittel 1, i stor grad fastlagt i IKS-loven. Her finnes en bestemmelse om at Helgeland Havn IKS skal være en selvstendig juridisk enhet i samsvar med det som er bestemt i den nevnte loven. Her må det også finnes bestemmelser om hvilke kommuner som er eiere av det interkommunale havneselskapet og om hvilken kommune som skal være det interkommunale selskapets kontorkommune. Disse forhold er inntatt i selskapsavtalens 1-1. For øvrig bør være opp til selskapets egne styringsorganer å treffe beslutninger om selskapets nærmere organisering, uavhengig av hva den enkelte eierkommune mener. Beslutninger om den nærmere organiseringen av selskapets daglige virksomhet bør ikke være gjenstand for politiske prosesser, men kun treffes ut fra det som er mest hensiktsmessig ut fra havne- og transportfaglige synspunkter og ut fra det som er mest lønnsomt eller hensiktsmessig for selskapet og regionens transportbehov. 1-2 Formål. Samarbeidet skal ha et formål angitt i selskapsavtalen. Innenfor rammen av dette har samarbeidets styringsorganer sin selvstendige myndighet. Dette vil samtidig si at de samarbeidende kommunene ikke enkeltvis selv har ansvar eller selv utøver myndighet som ved en slik formålsbestemmelse er tillagt det interkommunale samarbeidet. Det er viktig at formålsbestemmelsen ikke legger unødvendige begrensninger på selskapets virksomhet. Da offentlig havnevirksomhet er mangeartet, er selskapsavtalens formålsbestemmelse foreslått formulert for å fange opp dette. Forslaget til formålsbestemmelse er derfor relativt vidt formulert. Virksomheten i havneselskapet vil hele tiden kunne kontrolleres av de samarbeidende kommunene i havnerådet, og ved at de samarbeidende kommunenes kommunestyrer får utskrift av protokollen fra havnerådets møter jf utkastets 3-5 siste ledd.

4 Side 4 av 23 Bestemmelsen i 1-2, første ledd inneholder en delegasjon av de samarbeidende kommunenes myndighet etter havne- og farvannslovens regelverk til det interkommunale havneselskapet. Da det interkommunale havnesamarbeidet overtar de samarbeidende kommunenes oppgaver og myndighet etter havne- og farvannsloven, vil også havne- og farvannslovens 1 om lovens formål, samt en del andre formål havne- og farvannslovens tar sikte på å fremme, sette grenser for myndighet og ansvar det interkommunale havneselskap har etter formålsbestemmelsen i selskapsavtalens 1-2. I bestemmelsens andre ledd pekes særlig på at havneselskapet skal ha et ansvar, ikke bare for havnetilbudet i regionen men også for best mulige forbindelser og samhandling med landtransporten, blant annet ved å oppmuntre til bruk av intermodale transportløsninger. I bestemmelsens tredje ledd pekes på at styringsorganene i Helgeland Havn også har et ansvar for å se fremover, og for å videreutvikle havnevirksomheten i hele samarbeidsområdet. Bestemmelsen understreker at det dreier seg om utvikling av sjøtransporten og havnevirksomheten i hele samarbeidsområdet. Særlig for havneselskapets daglige ledelse og for havnestyret er det viktig at man ser hele samarbeidsområdet under ett, og at man i sitt arbeid klart viser at det er tale om å forvalte et samarbeid mellom kommuner som kan ha ulike mål og prioriteringer på andre områder havnevirksomheten har betydning for, deriblant næringsutviklingen og ulike deler av oppdretts- og fiskerinæringen. Bestemmelsens fjerde ledd er utformet for å peke på at havneselskapet er tiltenkt en sentral plass i utviklingen av transportløsningene i regionen. Som et ledd i dette skal havneselskapet og dettes styringsorganer aktivt arbeide for en overordnet samordning av samarbeidsregionens transporter, ikke bare innen regionen med også til og fra regionen. Et slikt arbeid vil i stor utstrekning også kunne styrke sjøtransporten og havnevirksomheten. På dette feltet vil det kunne bli tale om å treffe beslutninger av transport- og næringspolitisk karakter, og havneselskapets viktigste beslutninger på disse områder bør i stor grad legges til havnerådet som vil være havneeiernes (samarbeidskommunenes) eget organ og derfor det av havneselskapets organer som også bør stå for utformingen av hovedlinjene i havnepolitikken. Her er alle eierkommunene representert. 1-3 Eierforhold og deltakeransvar. Ved endelig utforming av denne bestemmelsen har det vært vesentlig å påse at de to tunge havnekommunene Alstahaug og Vefsn ikke sammen får et absolutt flertall i havnerådet. En særlig sikkerhet mot dette er tatt inn i 3-4, tredje ledds første punktum, der det er fastlagt at representanter for minst fire av de syv samarbeidende kommunene må ha avgitt stemme for et forslag dersom dette skal anses vedtatt. Ved fastsettelsen av den prosentvise eierandel i 1-3 har utgangspunktet vært at Vefsn og Alstahaug kommuner bør ha en like stor prosentvis andel i havneselskapet, men at disse to kommunenes eierandeler sammenlagt ikke bør være 50 prosent eller mer. Som et utgangspunkt er derfor disse to kommuners eierandeler fastsatt til 21 prosent på hver. Dette gir en eierandel på 58 prosent som skal fordeles på de andre kommunene.

5 Side 5 av 23 Ved den øvrige fastsettelsen av eierandeler har en sett på slike ting som kommunenes innbyggertall, havnevirksomhet i dag og muligheter for havnevirksomhet i fremtiden. Man har også sett på andelen av offentlige havneanlegg i forhold til private havneanlegg og det behov næringslivet i den enkelte kommune har for offentlige havnetjenester. I et interkommunalt selskap av denne type vil de respektive eierkommuner ha et ubegrenset, subsidiært ansvar for selskapsgjelden, men likevel slik at hver av de samarbeidende kommunene ikke svarer for mer av den totale selskapsgjelden enn deres eierandel tilsier (subsidiært, ubegrenset pro rata ansvar). Da eierandeler også angir den delen av ansvar for selskapsgjelden man har som eier, er det ved fastsettelsen av den enkelte kommunes eierandel også tatt i betraktning den enkelte samarbeidskommunes muligheter for å bære et økonomisk ansvar dersom dette mot formodning skulle komme til å bli aktuelt. Etter en samlet vurdering blant annet på bakgrunn av de over nevnte parametere, har det vist seg at de fem øvrige kommunene er relativt like. Dette tilsier at de burde ha tilnærmet like stor prosentvis andel i selskapet og tilnærmet like stort ansvar for selskapsgjelden. Dette har ført til at Dønna, Herøy og Træna kommuner foreslås gitt en eierandel på 12 prosent hver, mens Leirfjord og Rødøy hver foreslås gitt 11 prosent eierandel i havneselskapet. 1-4 Konkurrerende virksomhet. Når det interkommunale selskapet skal overta forvaltning og drift av havnefasiliteter i samarbeidsområdet, bør ikke de samarbeidende kommunene ha rett til å drive slik virksomhet selv, dersom det da ikke avtales annerledes med det interkommunale havneselskapet. Eierkommuner bør ikke kunne konkurrere med det selskapet de er medeier i for å sikre seg selv fordeler fremfor andre samarbeidskommuner. Det er derfor foreslått en bestemmelse om at de samarbeidende kommunene ikke har rett til å drive virksomhet i konkurranse med Helgeland Havn. Med dette menes at de samarbeidende kommunene fraskriver seg retten til på egen hånd å drive offentlig, kommunal havnevirksomhet eller annen form for virksomhet som oppfattes å være i konkurranse med det interkommunale havnesamarbeidet. Skal slik virksomhet drives i en av de samarbeidende kommunene, er det i utgangspunktet Helgeland Havn som skal ta seg av dette. En slik bestemmelse bør kunne forhindre at det oppstår myndighetskonflikter og kompetansestrid mellom samarbeidskommunene og det interkommunale samarbeidets styringsorganer. Som foran nevnt kan det imidlertid tenkes å være behov for at en av samarbeidskommunene selv får anledning til å drive et bestemt offentlig kaianlegg, en bestemt virksomhet eller en bestemt havneinnretning innenfor Helgeland Havns forvaltningsområde. For å få lagt inn en slik fleksibilitet i systemet, gir selskapsavtalen en mulighet til at det interkommunale havneselskapet kan inngå avtaler med samarbeidskommuner om dette. På denne måten vil man samtidig få en klar og entydig fastsettelse av at havneselskapet ikke oppfatter en bestemt ordning av denne type som konkurrerende

6 Side 6 av 23 virksomhet, og at den angjeldende driften eller virksomheten faller utenfor forbudet i selskapsavtalen Til Kapittel 2. Havneselskapets havneressurser. 2-1 Deleiernes innskuddsplikt og havneselskapets havnekapital. I første ledd av 2-1 i det fremlagte forslaget er inntatt en bestemmelse om at eventuelle etableringskostnader som påløper skal dekkes av samarbeidskommunene i samme forhold som den enkelte samarbeidskommune har eierandel i havneselskapet. Det er også bestemt at de samarbeidende kommunene i utgangspunktet ikke skal ha innskuddsplikt i havneselskapet ut over dette. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der det er nødvendig eller ønskelig med innskudd fra de samarbeidende kommunene, og i bestemmelsens første ledd siste punktum er angitt en fremgangsmåte ved slike tilfeller. Bestemmelsens andre ledd omhandler avgifter som etter havne- og farvannslovens regelverk skal oppkreves og tilordnes havnekapitalen. Etter den nye havne- og farvannsloven finnes bare en slik offentligrettslig avgift, og dette er anløpsavgiften. Denne avgiften skal betales etter et nærmere fastsatt, kommunalt regelverk, og et slik må senere utarbeides og fastsettes av det interkommunale havneselskapets styre (jr forslagets 4-3, annet ledd). Det kan ikke utelukkes at det senere kan bli aktuelt for havneselskapet å oppkreve andre offentligrettslige avgifter, selv om dette i dagens situasjon er lite sannsynlig. I tillegg nevnes i bestemmelsen også vederlag som skal betales for havneselskapets tjenester. Slike vederlag betales for bruk av havnen og havnens tjenester, fortrinnsvis etter en prisliste for havnetjenester havneselskapet må utarbeide. Slike vederlag omfatter leie av lagerplass, kranleie, betaling for tjenester som levering av vann og strøm m.v. Vederlagene vil i de fleste tilfellene være havnevirksomhetens hovedinntekter og skal også tilordnes havnekapitalen. Bestemmelsen i 2-1, annet ledd regner også opp en del andre inntekter som skal tilordnes havnekapitalen. Denne oppregningen er ikke uttømmende, men gir eksempler på hvilke inntekter som skal tilordnes havnekapitalen. Det som inngår i oppregningen er slike inntekter og midler det fra tid til annen har vært reist tvil om skal inn i havnekassen (nå havnekapitalen) i norsk havneforvaltning. Det kan være en fordel om det interkommunale havneselskapet oppretter egne konto/regnskaper for den enkelte samarbeidende kommunenes havneressurser der disposisjonsretten er overført til havneselskapet, og at man på denne måten får en oversikt over inntekter og utgifter for de disponerte havneressursene som eies av den enkelte samarbeidskommune. Dette vil kunne vise seg å være verdifullt, blant annet for havneselskapets planlegging, og vil også være viktig å ha når det er tale om å betjene gjeld den enkelte kommune har knyttet til de havneressurser som for hver enkelt samarbeidskommune disponeres av havneselskapet.

7 Side 7 av 23 Det er i prinsippet heller ikke noe i veien for at man har ulike priser for havneselskapets tjenester i de forskjellige havneanlegg som disponeres av selskapet. På denne måten kan prisene i havnen differensieres ut fra det servicenivå man kan tilby i de ulike havneavsnitt eller anlegg, og man kan gjennom dette i noen grad styre bruk og utvikling i havneselskapets forvaltningsområde. I disse tilfeller kan det vise seg å være klokt at det føres separate regnskaper for de ulike områdene eller anleggene. Alle disse forhold bør vurderes av havnestyret og det interkommunale havneselskapets revisor når havneselskapet etablert og revisor valgt. 2-2 Havneselskapets disposisjonsrett og eiendommer. Forslagets bestemmelse i 2-2 tar i første rekke sikte på å fastlegge at det interkommunale samarbeidet, etter avtale kan overta disposisjonsrett til de samarbeidende kommunenes havnearealer og havneressurser, og at dette i tilfellet skal skje vederlagsfritt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen om at de samarbeidende kommunene ikke selv kan drive virksomhet i konkurranse med det interkommunale havnesamarbeidet, jf forslagets 1-4. Når det interkommunale havneselskapet overtar slik disposisjonsrett skal inntekter (både anløpsavgiften og vederlagene som genereres fra havneselskapets tjenester og disposisjonsrett), tilordnes samarbeidets havnekapital. Samtidig bør det interkommunale samarbeidet enten overta ansvaret for å betjene gjeldsforpliktelser direkte, eller sørge for at den angjeldende samarbeidskommunen får overført midler for å betjene aktuelle gjeldsforpliktelser knyttet til den infrastrukturen havneselskapet har fått overført disposisjonsretten til. Når det interkommunale havneselskapet overtar slik disposisjonsrett, bør dette skje ved avtale mellom den kommune som eier havneinnretningen, og det interkommunale samarbeidets styringsorganer. Poenget med å bruke avtaler for å overføre disposisjonsrett er at man får klarere bestemmelser om disposisjonsretten og forvaltningen av de ressurser som disponeres. I disse avtalene må fastsettes bestemmelser og betjening av gjeld, vedlikehold, forsikringer m.v. Avtalene det her er tale om bør ha sitt grunnlag i en standardavtale som i utgangspunktet er likelydende for alle de samarbeidende kommunene. Avtaleformen fleksibilitet og muligheter for tilpasninger i enkelte tilfeller. Forslag til slike avtaler med hver enkelt samarbeidskommune vil bli utarbeidet i den overgangstiden som er omhandlet i selskapsavtalens 9-2 og skal foreligge når representanter for samarbeidskommunene møtes for å bestemme ikrafttredelsesdato for selskapsavtalen slik som bestemt i selskapsavtalens 9-3, annet ledd. På dette møtet vil representantene fra samarbeidskommunene kunne gjennomgå avtaleforslagene å diskutere disse før eventuell undertegnelse selskapet og den enkelte samarbeidskommune. Det er ikke nevnt spesielt i utkastet til selskapsavtale, men fordi Helgeland Havn etableres som en selvstendig juridisk enhet, kan havneselskapet selvsagt

8 Side 8 av 23 også overta både eiendomsrett og disposisjonsrett til private havneressurser, både i og utenfor det området loven definerer som havneselskapets forvaltningsområde. Dette må i så tilfelle skje på vanlig måte gjennom avtale om overføring av disposisjonsrett eller overføring av eiendomsrett ved kjøp eller på annen måte. Dersom det interkommunale havneselskapet erverver eiendomsrett til slike ressurser, er dette ressurser som inngår som en del av den interkommunale havnekapitalen. For å gjøre dette helt klart er det i utkastet tatt inn en uttrykkelig bestemmelse om dette i siste ledd. 2-3 Havneselskapets driftsmidler. I norsk havneforvaltning har det lenge vært en tradisjon for at havnedriften skal være selvfinansierende gjennom brukerbetaling. Dette vil si at havnens inntekter skal være tilstrekkelige til å dekke alle havnens driftsutgifter og dertil også være tilstrekkelige til at det kan legges opp midler til vedlikehold og fremtidige investeringer. Slik er systemet også etter den nye havne- og farvannsloven av Brukerbetalingen består både av offentligrettslige avgifter og privatrettslige vederlag. Etter havne- og farvannsloven av 2009 finnes det bare en offentligrettslig avgift igjen, nemmelig anløpsavgiften. Det havnebrukerne skal betale for havnens alle tjenester for øvrig er etter den nye havne- og farvannsloven å regne som privatrettslige vederlag ( priser ).

9 Side 9 av Til Kapittel 3. Havnerådet. 3-1 Valg og sammensetning. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale tar en sikte på at havnerådet skal motsvare det som i loven om interkommunale selskaper kalles representantskap. Valg av havnerådsrepresentanter må foretas av kommunestyrene selv, og kan ikke delegeres til andre kommunale organer. Havnerådet er naturlig nok ikke et slikt organ der bestemmelser om likestilling mellom kjønnene må iakttas ved sammensetningen. Dette i motsetning til havnestyret (se senere). Havnerådet vil være havnesamarbeidets politiske og øverste styringsorgan. Det er her selskapets havne- og transportpolitikk i hovedtrekk bør utformes, mens havnestyret bør konsentrere seg om de mer faglige spørsmål. Slike spørsmål omfatter selvsagt de rent havnefaglige aspekter, men bør også omfatte andre transport- og samferdselsmessige spørsmål av betydning for havnevirksomheten i samarbeidsregionen. Det bør være havnestyret som forbereder saker for havnerådet, også slike saker som nettopp dreier seg om selskapets havne- og transportpolitikk, slik at havnerådet har det best mulige grunnlaget for å få utformet slik politikk. Det er viktig at alle styringsorganer i Helgeland Havn har en håndterbar størrelse. Dersom styringsorganene får for mange representanter eller medlemmer, vil dette gå ut over effektiviteten i disse organers arbeid. Det er foreslått at i Helgeland Havns havneråd skal ha syv representanter, der alle samarbeidskommunene har hver sin representant med vararepresentant. I forslagets 3-1, nest siste ledd er det foreslått at havnerådet konstituerer seg selv. Her er også angitt at stemmer i havnerådet avgis i henhold til den prosentvise fordelingen av eierandeler mellom samarbeidskommunene. Man avgir dermed prosentvise stemmer som er lik eierandelen den kommune man representerer har i selskapet. I lov om interkommunale selskaper er det i det fastsatt at representanter til representantskapet velges for fire år ad gangen, dersom ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Havnevirksomhet er for mange politikere et uvant felt, og det tar en viss tid å sette seg inn i det som er nødvendig å vite for å gjøre en meningsfylt jobb i styringsorganene. Derfor har man i dette tilfellet ikke foreslått å avvike fra lovens normalordning. I overensstemmelse med bestemmelsene i loven om interkommunale selskaper er det også i paragrafens siste ledd tatt inn en bestemmelse som fastsetter at hver av de samarbeidende kommunenes styrer har herredømmet over sin representant i havnerådet, og representanter i havnerådet kan når som helst skiftes ut av de kommuner de representerer. 3-2 Havnerådets møter. I den foreslåtte bestemmelsen om havnerådets møter er inntatt noen ordensregler for disse møtene. Innholdet i denne bestemmelsen motsvarer i

10 Side 10 av 23 hovedtrekk lovbestemmelsen om representantskapsmøtene i loven om interkommunale selskaper. I bestemmelsen er særlig nevnt at havnestyrets leder og havnefogden som er havneselskapets daglige leder har plikt til å være til stede på havnerådets møter. Dette er egentlig selvsagt og er dessuten bestemt i loven om interkommunale selskaper 9, sjette ledd, men er tatt med her da det i et par tilfeller på havnesektoren har vært reist spørsmål om nettopp dette. I bestemmelsens siste ledd er det åpnet for telefonmøter, og bestemt at initiativet til slike tas av havnerådets leder. Man bør bruke denne adgangen med en viss forsiktighet, da mulighetene for etterfølgende kritikk alltid er større ved denne møteformen enn ved den normale møteformen. Telefonmøter bør aldri brukes når det saker av stor betydning og viktighet skal behandles. Telefonmøter bør heller aldri brukes for å treffe beslutninger i de saker som er nevnt i forslaget til selskapsavtale Havnerådets myndighet. Havnerådet vil etter selskapsavtalen og etter lov om interkommunale selskaper som nevnt være det interkommunale havnesamarbeidets høyeste organ. Det er gjennom dette organet de samarbeidende kommunene skal utøve sin myndighet og ivareta sine interesser som deleiere i selskapet. I bestemmelsen er det foretatt en oppregning av det som foreslås å skulle være havnerådets viktigste oppgaver. Erfaringsmessig bør andre oppgaver enn de her nevnte, i størst mulig utstrekning overlates til havnestyret og havnedirektøren. Når det gjelder spørsmålet om fastsettelse av økonomiske rammer og forutsetninger (bestemmelsens andre ledd litra 4) bør havnerådet selv (eventuelt i samarbeid med havnestyret, havnedirektør og revisor) komme frem til hvilken detaljeringsgrad man skal ha som utgangspunkt i disse rammene. Det er ikke sagt at en stor detaljeringsgrad i økonomiske rammer og forutsetninger gir de beste resultater. På den annen side må graden av detaljering i de økonomiske rammene være tilstrekkelige til at havnerådet har styring og god kontroll med selskapet og selskapets virksomhet. I selskapsavtalens 3-3, annet ledd litra 7 er det foreslått inntatt en bestemmelse om delegasjon av myndighet til havnestyret og til havnedirektøren. Her er det tale om myndighet som går ut over det som er fastlagt i bestemmelsene om havnestyrets og havnedirektørens normalkompetanse. Havnestyrets normalkompetanse er omhandlet i selskapsavtalens 4-3 og havnedirektørens normalkompetanse er omhandlet i selskapsavtalens 5-2. Da havnerådet bør arbeide med de store linjene for havneselskapet, bør man sørge for at flest mulig detaljspørsmål kan avgjøres i havnestyret eller av havnedirektøren og dennes administrasjon. I forbindelse med sin delegasjon kan havnerådet selvsagt gi retningslinjer om hvordan delegert myndighet skal utøves, dersom det er behov for dette.

11 Side 11 av Saksbehandlingen i havnerådet. Her foreslås en del ordensregler for saksbehandlingen i havnerådet, og disse er i overensstemmelse med tilsvarende bestemmelser i lov om interkommunale selskap. For at havnerådet skal være beslutningsdyktig må mer enn halvparten av havnerådets representanter være til stede på møtet, og disse representanter må representere minst to tredjedeler av de prosentvise stemmene. Dette er i overensstemmelse med bestemmelsen som finnes i lov om interkommunale selskaper 9, første ledd. For at havnerådet i Helgeland Havn skal være beslutningsdyktig må de tilstedeværende representantene med andre ord representere minst 66 1/3 % av alle stemmene i havnerådet. I bestemmelsens annet ledd siste setning finnes en unntaksregel om behandling av saker som ikke på forhånd er oppført på sakslisten for møtet. Behandling av slike saker krever at alle havnerådets representanter samtykker i dette. Det er viktig her å huske det her ikke bare er tale om de representanter som er til stede på møtet, men alle som er havnerådets valgte representanter. Ved avstemninger i havnerådet vektes den enkelte havnerådsrepresentants stemme ut fra hvor stor eierandel i selskapet kommunen han representerer eier. Selskapsavtalens 1-3 fastlegger hvordan eierandelene er fordelt mellom samarbeidskommunene og stemmene i havnerådet fordeler seg på samme måte: Alstahaug kommune har Dønna kommune har Herøy kommune har Leirfjord kommune har Rødøy kommune har Træna kommune har Vefsn kommune har 21 % av stemmene i havnerådet 12 % av stemmene i havnerådet 12 % av stemmene i havnerådet 11 % av stemmene i havnerådet 11 % av stemmene i havnerådet 12 % av stemmene i havnerådet 21 % av stemmene i havnerådet For at et forslag skal anses vedtatt må de representanter som stemmer for forslaget utgjøre et prosentvist flertall av de avgitte stemmene. Havnerådet vil normalt behandle de sakene som er størst og viktigst for havneselskapet, og det er nødvendig at man unngår at et mindretall av samarbeidskommunene kan kuppe avgjørelser i slike saker. Derfor er det i tillegg til bestemmelsen om prosentvist flertall i 3-4, tredje ledd også inntatt en særlig avstemningsregel som angir at et forslag bare kan anses vedtatt dersom de representanter som utgjør et flertall av de avgitte stemmene også må representere et flertall av samarbeidskommunene (4 representanter). På denne måten sikrer man ikke bare at vedtak som treffes støttes av flest representantene som har de fleste eierandelene, men også av et flertall av samarbeidskommunene. I siste ledd av bestemmelsen er det inntatt spesielle regler som gjelder ved ansettelse eller valg. Også her vektes den enkelte havnestyrerepresentantens stemme ut fra hvor stor eierandel denne representerer. Tatt i betraktning at

12 Side 12 av 23 ansettelser og valg som skal avgjøres i havnerådet gjelder svært sentrale poster i havneselskapet, blant annet ansettelse av havnedirektør, er det viktig å sikre at den kandidat som velges eller ansettes har et best mulig grunnlag i havnerådet. Derfor kan det på forhånd bestemmes at det skal arrangeres en andre valgomgang dersom ingen kandidat får mer enn halvparten av de stemmene som er avgitt i henhold til vektingen av stemmene etter eierandeler. I dette tilfellet avholdes en ny avstemning mellom de to kandidater som i første valgomgang har støtte fra de fleste eierandelene. Her finnes ikke noe krav om at de som avgir stemmer skal komme fra et flertall av samarbeidskommunene. En slik, kvalifisert avstemningsregel har ingen hensikt ved valg og ansettelser. 3-5 Havnerådets protokoll. I denne bestemmelsen foreslås inntatt visse ordensregler for føringen av protokollen fra havnerådets møter. Det er foreslått at også havnestyrets leder og havnedirektøren får rett til å be om protokolltilførsler i havnerådets protokoll. Det er havnedirektøren og havnestyrets leder som skal sørge for at havnerådet har tilstrekkelige opplysninger til å treffe godt funderte vedtak, og den utvidede muligheten for protokolltilførsler som her er foreslått, vil bidra til sakens opplysning, dersom det i ettertid blir spørsmål om havnerådet faktisk har hatt tilgang til tilstrekkelige opplysninger. Eierne av det interkommunale selskapet bør selvsagt uoppfordret ha tilgang til opplysninger om det som foregår i havnerådet. Derfor er det i siste punktum foreslått en bestemmelse om at kommunestyrene i de samarbeidende kommunene skal sendes utskrift av havnerådets møteprotokoll. 6. Til Kapittel 4. Havnestyret. 4-1 Havnestyrets sammensetning. Havnestyret foreslås valgt av havnerådet. Det har i noen tilfeller vært et ønske fra de samarbeidende kommunene at havnestyret blir sammensatt slik at alle de samarbeidende kommunene, på en eller annen måte blir representert i havnestyret. I det foreliggende tilfellet er denne løsningen ikke valgt. Havnestyret foreslås å bestå av fem medlemmer, mens det er syv samarbeidskommuner. Hvor havnestyremedlemmene kommer fra eller er hjemmehørende, bør ikke være noe kriterium for å sitte i havnestyret. Da havnestyret på en helt annen måte enn havnerådet er et havnefaglig organ, gir den foreslåtte formuleringen muligheter til å velge havnestyremedlemmer som velges på grunn av sine faglige og personlige kvalifikasjoner. Det er også viktig at man setter havnestyret sammen med personer som faktisk kan arbeide lett sammen og ofte vil det være klokt å velge folk med noe forskjellig erfaringsbakgrunn. Havnepolitikken bør som nevnt utformes i havnerådet, og det bør ikke være opp til havnestyret å beskjeftige seg særlig med disse spørsmål, annet enn å eventuelt forberede havnerådets behandling av slike saker. Når man skal velge medlemmer til havnestyret bør man velge folk som faglig sett er best egnet til å

13 Side 13 av 23 ivareta de rent havnefaglige og samferdselsfaglige spørsmål. Man bør dertil se etter personer som særlig egner seg til å fremme og ivareta det interkommunale havneselskapets interesser, uavhengig av kommuner. Det er viktig også å være klar over at mens regelen om 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrer fullt ut gjelder for havnestyret. Havnestyret i Helgeland Havn må derfor sammensettes med minst to personer av hvert kjønn. Havnerådet kan når som helst skifte ut havnestyremedlemmer. Denne bestemmelse finnes også i lov om interkommunale selskaper 10. Etter den nevnte lovens 10, femte ledd er normalordningen at styremedlemmer velges for to år. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale for Helgeland Havn har man også valgt denne løsning. Selskapsavtalen hadde derfor ikke behøvd å inneholde noe om dette, men for å unngå all tvil er hovedregelen skrevet inn i selskapsavtalen. 4-2 Havnestyrets møter. I denne bestemmelsen inneholder selskapsavtalen en del ordensregler for havnestyrets møter. Disse motsvarer bestemmelser som finnes i lov om interkommunale selskaper, og det som ellers erfaringsmessig bør finnes i en slik bestemmelse. Havnedirektøren har normalt både rett og plikt til å være til stede i havnestyrets møter, og til å uttale seg om de saker som behandles. Havnedirektøren har også rett til å få protokolltilførsler på disse møtene, jf selskapsavtalens 4-5 første ledd. Dette er av stor betydning for en eventuell etterfølgende kontroll og gjennomgang av havnestyrets saksbehandling og vedtak. Også for havnestyret er det foreslått en ordning med telefonmøter. Som nevnt foran bør denne møteformen brukes med noe forsiktighet. Trolig vil imidlertid telefonmøter i havnestyret vise seg å være langt mer praktisk for havnestyret enn for havnerådet. 4-3 Havnestyrets myndighet. Det er havnestyret som bør stå for den mer detaljerte driften av havneselskapets virksomhet, og som bør føre kontroll med havnedirektøren og dennes administrasjon (havneadministrasjonen). Havnestyret bør også fungere som en ressursgruppe for havnedirektøren, og så langt som mulig støtte opp under havnedirektørens arbeid. Havnestyret bør i stor utstrekning også stå for innspill til havnerådet, og sørge for at havnerådet får den informasjon som er nødvendig for at vedtak her kan treffes på et best mulig grunnlag. I forslaget til selskapsavtale 4-3, annet ledd foreslås at havnestyret skal ha rett til å fastsette kommunale forskrifter etter havne- og farvannsloven. Slike forskrifter omfatter i prinsippet tre typer beslutninger. Det er tale om særlige fartsbestemmelser til sjøs i havneselskapets forvaltningsområde, ordensbestemmelser i havneselskapets forvaltningsområde og kommunale (interkommunale) bestemmelser om anløpsavgift etter havne- og farvannsloven.

14 Side 14 av 23 Fartsbestemmelser og ordensbestemmelser vil normalt begrense retten til fri ferdsel til sjøs i forvaltningsområdet, i tillegg til at slike forskrifter vil inneholde straffebestemmelser eller henvisning til slike. Derfor vil forskrifter av denne type normalt måtte godkjennes av departementet (Fiskeri- og kystdepartementet), som har delegert denne godkjennelsesmyndigheten til Kystverket. Når det gjelder anløpsavgiften vil denne måtte være i overensstemmelse med det som er fastsatt i havne- og farvannslovens 25 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. I tredje ledd av forslagets 4-3 er det inntatt en påminnelse om en bestemmelse som i våre dager normalt burde være en del av vanlig norsk forvaltningspraksis. Bestemmelsen ser imidlertid ut til å være nødvendig for å minne om at havnedriften ofte påvirkes av forhold som ikke ved første øyekast synes å være er spesielt relatert til sjøtrafikken. Det er viktig at havnestyret får uttale seg i alle saker som kan ha betydning for havnedriften og havneforvaltningen. Det vil nesten alltid også være avgjørende at havnestyret blir høringsinstans i samferdselssaker som angår en eller flere av de samarbeidende kommunene, og i spørsmål som angår andre transportsektorer. Bygging av nye veier er et typisk eksempel på slike saker. Havnestyret bør også ha rett til å uttale seg i saker som f.eks. angår industrietableringer, der slike etableringer f.eks. vil få betydning for sjøtrafikken og godstransporter i regionen og havnevirksomheten som helhet. 4-4 Saksbehandlingen i havnestyret. Her finnes ordensbestemmelser for møtene i havnestyret, samt avstemningsregler. Innholdet i denne bestemmelsen motsvarer de regler som finnes i lov om interkommunale selskaper. 4-5 Havnestyrets protokoll. I denne bestemmelsen er inntatt noen ordensregler for føringen av protokoller fra havnestyrets møter. Havnedirektøren har rett til å få ført sine avvikende oppfatninger inn i protokollen, og slike tilførsler kan få betydning dersom det i ettertid blir spørsmål om havneadministrasjonens oppfatning og om havnestyret har fått tilstrekkelig informasjon fra havneadministrasjonen til å treffe godt funderte vedtak. Dersom protokolltilførsler skal ha mening må også begrunnelse for slike protokollføres. Bestemmelsen i 4-5, annet ledd om at havnestyrets møteprotokoll skal undertegnes av samtlige tilstedeværende styremedlemmer kan synes å være omstendelig, men er fastlagt i lov om interkommunale selskaper 12, fjerde ledd. 7. Til Kapittel 5. Havneadministrasjonen. 5-1 Ansettelse av havnedirektør og fastsettelse av dennes instruks.

15 Side 15 av 23 Normalordningen i lov om interkommunale selskaper er at daglig leder i et interkommunalt selskap ansettes av styret, se lov om interkommunale selskaper 14. I selskapsavtalen kan det imidlertid bestemmes at daglig leder skal tilsettes av representantskapet (som i vårt tilfelle er havnerådet). For Helgeland Havn foreslås at lovens normalordning følges og inntas i selskapsavtalen for å unngå tvil. Denne ordningen gir best klarhet i kommandolinjene og vil ikke på den måte som andre ordninger gi noen kompetansestrid internt i havneselskapet. Det foreslås også i utkastets 5-1 at havnestyret fastsetter havnedirektørens instruks og lønn. Dersom havnestyret lager en slik instruks, bør den ikke være for detaljert, men gi et godt spillerom for havnedirektørens egne initiativ. 5-2 Havnedirektørens myndighet og ansvarsområde. Ved den organiseringen som er foreslått for Helgeland Havn vil havnedirektøren som havneselskapets daglige leder måtte forholde seg etter de vedtak og retningslinjer som havnestyret og havnerådet har fastsatt. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale 5-2 er det tale om saker av uvanlig art eller stor betydning. Begrepet gir tilsiktet ingen skarp grense for hvilke saker det er tale om. Her må det foretas en konkret bedømmelse ut fra sakens art og betydning, og ut fra den situasjon man ellers befinner seg i. Tidsaspektet vil også kunne komme inn som en betydningsfull faktor i vurderingen. Å treffe avgjørelse i saker som er av uvanlig art eller stor betydning hører normalt ikke med til den daglige ledelse, og slike saker bør avgjøres av havnestyret, eller eventuelt av havnerådet. Dette behøver ikke nødvendigvis bare være saker dreier seg om store verdier. Blant de saker havnedirektøren bør vurdere å overlate til havnestyret og eventuelt til havnerådet, er saker som har vesentlige politiske sider det kan komme til å bli strid om, enten i regionen eller i en av samarbeidskommunene. Det foreslås at havnestyret kan delegere myndighet til havnedirektøren i bestemte, uvanlige saker og saker av stor betydning. Slike saker bør havnedirektøren også kunne håndtere alene etter den hastebestemmelsen som foreslås inntatt i paragrafens første ledd. Hastebestemmelsen må oppfattes som en unntaksbestemmelse, og bør ikke brukes for ofte. Må havnedirektøren ofte bruke denne bestemmelsen kan det tyde på at han ikke har fått delegert tilstrekkelig myndighet. Havnedirektøren bør ha ansvaret for personalforvaltningen i den egne administrasjonen, men havnestyret bør kunne fastsette retningslinjer for havnedirektørens personalforvaltning. Det er inntatt en påminnelse om dette i bestemmelsens siste ledd. Havnestyret bør imidlertid ha gode grunner for å fastsette slike retningslinjer. 8. Til Kapittel 6. Økonomiske bestemmelser. 6-1 Budsjettmyndighet og budsjettbehandling.

16 Side 16 av 23 Det er naturlig at havnestyret sørger for å forberede havnerådets vedtak om økonomiske rammer (budsjett) for havneselskapet i det kommende året. Den foreslåtte bestemmelsens andre ledd inneholder ordensregler i de tilfeller havnestyrets forslag til havnerådet om økonomiske rammer går ut over økonomiplanen eller tidligere forutsetninger. Da de samarbeidende kommunene i et interkommunalt selskap hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, er det viktig at disse kommunene, som eiere av havneselskapet får informasjon så tidlig som mulig om den situasjon som gjør det nødvendig å gå ut over økonomiplanen eller de tidligere fastlagte forutsetningene. Den foreslåtte bestemmelsen sier også at det skal være havnestyret selv som fastsetter den endelige fordelingen av de økonomiske rammene. Havnestyrets myndighet etter denne bestemmelsen er avhengig av den grad av detaljering havnerådet har brukt ved fastsettelsen av de økonomiske rammene. 6-2 Årsregnskap og årsberetning. Her foreslås fastsatt at driftsåret skal følge kalenderåret. Det foreslås at regnskapslovens prinsipper skal brukes, noe som er i samsvar med normalordningen i lov om interkommunale selskaper 27 og forskrift av 17. desember 1999 nr om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. 6-3 Økonomiplan. Her gis en påminnelse om at havneselskapet skal utarbeide en økonomiplan og at det er havnestyret som skal fremme forslag om en slik til havnerådet. Havnerådet må være det organ som endelig fastsetter økonomiplanen, og etter at denne er fastsatt av havnerådet skal den oversendes samarbeidskommunene. Økonomiplanen kan forutsette at det ytes tilskudd fra de samarbeidende kommunene. I så tilfelle skal de samarbeidende kommunene kunne ta standpunkt i saken før havnerådet fastsetter en økonomiplan med et slikt innhold. Regelen er i overensstemmelse med bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper. 6-4 Havnekapitalens forvaltning, låneopptak og garantistillelse. Havnestyret treffer beslutning om hvordan havnekapitalen skal forvaltes, og havnestyrets bestemmelser om dette må ligge innenfor de fastsatt økonomiske rammer for havneselskapet og havneselskapets økonomiplan. På denne måten treffer havnerådet beslutning om de store linjene i selskapets forvaltning, drift og investeringer, mens havnestyret tar seg av de nærmere detaljene på de samme områdene. Når det gjelder de priser havnen skal kreve for sine tjenester vil arbeidsfordelingen mellom havneråd og havnestyre følge de samme linjer. Havnerådet treffer beslutning om hvor mye penger havneselskapet totalt må ha

17 Side 17 av 23 inn for det enkelte året, mens havnestyret ut fra dette fastsetter de priser man må ta for å få de inntekter havnerådet har bestemt at er nødvendige. Det er foreslått en bestemmelse som gir havneselskapet anledning til å oppta lån. I slike tilfeller bestemmer lov om interkommunale selskaper 22, første ledd at det i selskapsavtalen skal være fastsatt en ramme for havneselskapets totale låneopptak. I det foreliggende forslaget er lånerammen foreslått fastsatt til 250 millioner kroner. Dersom havneselskapet skal låne mer penger må man henvende seg til samarbeidende kommunene, og på denne måten få fattet et vedtak om å heve rammen som er foreslått lagt inn i selskapsavtalen. Likelydende endring av selskapsavtalen må vedtas i alle samarbeidskommunenes kommunestyrer før endringen kan tre i kraft. Lånerammen på 250 millioner kroner kan synes høy, men i normal moderne havnesammenheng er beløpet relativt moderat. For å unngå at man blir låst fast i denne rammen er det foreslått en bestemmelse der lånerammen på 250 millioner kroner heves automatisk hvert år i samsvar med SSBs konsumprisindeks avrundet til nærmeste kroner. 9. Til Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser. 7-1 Havneselskapets representasjon. Utgangspunktet foreslås å være at det er det samlede havnestyret som representerer havneselskapet utad. Dette vil i de fleste tilfeller være upraktisk, og havnestyret kan derfor i medhold av den foreslåtte bestemmelsen i selskapsavtalen gi havnedirektøren, enten alene eller i fellesskap med et (eller flere) havnestyremedlem(er) rett til å tegne havneselskapets firma. Det vil her bare være tale om tilfeller som ligger utenfor havnedirektørens normalkompetanse (jf 5-2), og i disse saker er det viktig med en viss fleksibilitet i systemet. I saker som gjelder havneselskapets daglige ledelse og drift som ligger innenfor havnedirektørens normalkompetanse, bør havneselskapet utad representeres av havnedirektøren alene. 7-2 Planlegging og utbygging. Når Helgeland Havn opprettes som et interkommunalt selskap vil havneselskapet som nevnt opptre som et eget rettssubjekt og være en selvstendig part i saker som gjelder utbygging, enten dette skal skje i noen av de samarbeidende kommunene eller for den sakens skyld utenfor de samarbeidende kommunene, om noe slikt skulle være ønskelig. Selv om det er kommuner som eier havneselskapet og samarbeidskommunene er planmyndighet innen egne kommunegrenser på land og i sjøen ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen, vil Plan- og bygningsloven selvsagt gjelde fullt ut også for utbygginger som foretas av det interkommunale havneselskapet. For særlig å understreke dette er dette foreslått nevnt i innledningen til paragrafens annet ledd.

18 Side 18 av 23 I det foreslåtte annet ledd er beskrevet en særlig prosedyre for behandlingen av utbyggingssaker internt i havneselskapet. Dette er gjort for å ha en klar fremgangsmåte i disse saker, slik at det ikke oppstår kompetansestrid internt i havneselskapet eller mellom enkelte av samarbeidskommunene og havneselskapet. Fremgangsmåten er relativt rettlinjet og tar hensyn til alle de nødvendige forhold. 7-3 Organiseringen av tilsynsfunksjoner. Utøvelsen av tilsynsfunksjoner som er omhandlet i forslaget til denne bestemmelsen er normal for alle selskaper, og er foreslått tatt inn her som en påminnelse. For at samarbeidet i det interkommunale havneselskapet skal fungere på en skikkelig måte og misforståelser i størst mulig grad unngås, er det viktig at tilsynsfunksjonene følges opp, og at det legges til rette for en best mulig utøvelse av disse. I tillegg kan nevnes at det i forslagets 3-5 siste ledds siste punktum er foreslått en bestemmelse som gir samarbeidskommunene uoppfordret opplysninger om det som skjer i havnerådet. 7-4 Arbeidsgiveransvar. Når Helgeland Havn skal operere som en selvstendig juridisk enhet, er det viktig at selskapet tar seg av sitt arbeidsgiveransvar på en god og reflektert måte. Derfor er det foreslått en bestemmelse som minner om nettopp dette. 7-5 Møtegodtgjørelse og lokale lønnsforhandlinger. Når Helgeland Havn organiseres som et interkommunalt selskap og selvstendig rettssubjekt, bør det utarbeides et eget regulativ for havneselskapets møtegodtgjørelser. Ved utarbeidelse av dette regulativet vil det være klokt å se på liknende regulativer hos de samarbeidende kommunene, men uten at disse nødvendigvis skal følges fullt ut. Om havneselskapet oppnevner spesielle råd eller arbeidsgrupper for bestemte prosjekter må godtgjørelsene for det arbeid som utføres i alle fall være såpass høye at man får tak på en god ekspertise. Møtegodtgjørelser mv. skal utredes av havnekapitalen. Havnestyret kan selvsagt bestemme at det selv skal ta seg av havneselskapets interesser under lokale lønnsforhandlinger, men normalordningen etter forslaget til selskapsavtale er at dette gjøres av havnedirektøren. I noen tilfeller har man sett bestemmelser om at havnestyret må vedta det endelige forhandlingsresultatet. Bestemmelsen er helt unødvendig og dessuten egnet til å legge store vanskeligheter i veien for gode og positive forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Det kan også opprettes et eget forhandlingsutvalg for lønnsforhandlingene. Opprettes et slikt må havnedirektøren være medlem av dette. 10. Til Kapittel 8. Uttreden, oppløsning og vedtektsendringer. Generelt.

19 Side 19 av 23 Utkastet til selskapsavtale inneholder bestemmelser om uttreden og oppløsning. Disse angir hovedreglene i de bestemmelser som finnes i lov om interkommunale selskaper 30 og 32. Her må selskapsavtalen suppleres med lovens egne bestemmelser, som gjennomgående ikke kan fravikes i selskapsavtalen. I loven finnes også en bestemmelse om utelukkelse i 31, en bestemmelse om avviklingsstyre i 33 samt en bestemmelse om selve avviklingen. Videre finnes det flere spesialbestemmelser som blir aktuelle ved en avvikling av samarbeidet. Alle disse bestemmelsene vil selvsagt også gjelde for Helgeland Havn IKS. 8-1 Uttreden. Bestemmelsen om uttreden i utkastet til selskapsavtale inneholder de viktigste reglene som også finnes i bestemmelsen om uttreden lov om interkommunale selskaper 30. Bestemmelsen er tatt inn i selskapsavtalen slik at man skal få en oversikt over de viktigste forhold ved en samarbeidskommunes uttreden av havnesamarbeidet. Ellers vil bestemmelsen i den over nevnte lovens 30 fullt ut gjelde. Den enkelte samarbeidskommune kan tre ut av samarbeidet med ett års skriftlig varsel. Et slikt varsel kan den angjeldende kommunen sende først etter at saken om uttreden er forelagt havneselskapets havnestyre og havneråd til uttalelse, og deretter vedtatt av den angjeldende kommunens kommunestyre. En samarbeidskommune skal ikke tjene på en uttreden av samarbeidet. Derfor finnes det både i loven, og også inntatt i selskapsavtalen, en bestemmelse om at det skal fastsettes en utløsningssum som motsvarer nettoverdien av den uttredende kommunens andel i havneselskapet. Er denne nettoandelen negativ må den uttredende kommunen betale havneselskapet differansen. En avtale om overføring av disposisjonsrett fra den angjeldende samarbeidskommunen til havneselskapet er bare gyldig så lenge samarbeidskommunen er med i samarbeidet. Opphører dette samarbeidet opphører også avtalen om overføring av disposisjonsrett. Dette er det gitt uttrykk for i bestemmelsens tredje ledd. Eier havneselskapet eiendommer, havneinnretninger eller løsøre som befinner seg i den uttredende kommunen på tidspunktet for uttreden, fortsetter selvsagt havneselskapet å eie dette også etter at den angjeldende samarbeidskommunen har gått ut av samarbeidet. Dette er såpass selvsagt at man ikke behøver å ta dette inn i selskapsavtalen. Den uttredende kommunen blir ikke automatisk kvitt sine forpliktelser overfor havneselskapets kreditorer ved en uttreden av selskapet. Det vil være opp til den angjeldende kreditor å ta stilling til den uttredende kommunens forpliktelser og opphøret av disse. Dette fremgår av loven og er også tatt inn i selskapsavtalens 8-1, fjerde ledd. Når et interkommunalt samarbeid er opprettet som et interkommunalt selskap for å betjene brukere, er en samarbeidskommunes uttreden eller samarbeidets oppløsning ikke bare en sak for de kommuner som er med i samarbeidet, men kan også ha virkninger på samfunnsfunksjoner ut over de samarbeidende