SD-ELAG/

Transkript

1 MOTTATT 27 )^N,20t2 EIDSIVATING Avsagt: Saksnr.: 26, ieidsivating lagmannsrett, ASD-EI-AG/ Dommere: Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Kjersti Lund ØrnulÍ Røhnebæk Kristian Lous Grupperepresentant Tove Rønning Advokat Knut Arne Holthe Ankemotpart Folldal kommune v/ordføreren Advokat Caroline Lund lngen begrensnlnger I adgangen tll offentllg gjenglvelse

2 Saken gjelder gyldigheten av Folldal kommunestyres vedtak om eiendomsskatt for 2010 Den 1 0. desember 2009 traff kommunestyret i Folldal vedtak med slik ordlyd: I medhold av eiendomsskattelovens S $ 3 og 4 utvides i 2010 eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Eiendomsskatten utskrives med følgende skattesatser: Næring, verker og bruk: 7 oloo Bolig- og fritidseiendom: 3 o/oo AIle eiendoûìmer omtakseres i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt i hele kommunen, Tove Røruring klaget den I 0, ma s 20 I 0 over den utlignede eiendomsskatt på hennes næringseiendom. I brev av 25. apnl 2010 fra rådmann Brit Kværness fremgår det at kommunens administrasjon anså klagen for å rette seg mot kommunestyrets valg av skattesats. Kommunen redegjorde for at budsjeffvedtaket, som skattesatsen var en del av, ikke va gjenstand for klage, og at klagen derfor skulle behandles administrativt, og ikke av sakkyndig nemnd eller sakkyndig ankenemnd. Klagen ble etter dette ikke undergitt noen realitetsbehandl ing i kommunen. Rønning brakte saken inn for No d-østerdal tingrett ved stevning av 2.juni Saken ble fremmet som gruppesøksmåi, og Rønning ble utpekl som gn pperepresentant. Ved tingrettens behandling av saken var det 23 registrerte gruppemedlemmer' Den 1. mars 201 I avsa tingretten dom med slik slutning: ]. Folldal kommune frifiru-res. 2. Tove Rønningen dømmes til å betale Folldal kommunes sakskostnader med etthundreogfemtinitusenogetthundreogfemti - k oner innen to uker etter dommens forkynnelse. Rønning fremsatte som grupperepresentant anke over tingrettens dom den 1, april Ingen av gruppemedlemmene hadde trådt ut av gruppen. Kommunen tok til motmæle i anketilsvar av 28. april A ken ble prinsipalt påstatt awist som for sent fremsatt. Lagmannsretten avsa kjennelse den26.juli 2011 om at ankesaken skulle fremmes. A keforhandling ble avholdt i Hama tinghus den 17. og 18. januar Røruriîgmøle som grupperepresentant. Rådmann Kværness møte som kommunens stedfortreder, og avga forklaring. I tillegg avga ett vitne forklaring. Straks etter at ankeforhandlingenes andre dag var påbegynt tok lagmannsretten opp spørsmålet om hvorvidt k avet til ankesum var oppfflt. K avet til ankesum hadde ikke på noe tidspunkt forut for dette vært tema i saken, og partene fikk uttale seg om dette. Forha dlingene ble deretter gjennomført i sin helhet, SD-ELAG/

3 Tove Røming har nedlagt slik påstand I. Folldal kommunestyres vedtak om utsk ivning av eiendomsskatt for 2010 av 1Oll2l2o09 kjennes ugyldig så langt ugyldigheten rekker. 2. Folldal kommune dømmes til å betale samtlige av sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten. Rønning har i det vesentligste gjort gjeldende Kommunestyrets vedtak er ugyldig som følge av at vedtaket ikke omfatter skatteplikt for samtlige eiendommer i kommunen. Vedtakets ordlyd; "i hele kommunen" er kun en geografisk angivelse. Det følger av eiendomsskatteloven at alle eiendommer må omfattes av vedtaket for at dette skal være gyldig, Syv promille er ikke den alminnelige skattesatsen i kommunen, Den angivelige nedsettelsen fra alminnelig sats til lavere sats med tre promille for bolig- og fritidseiendommer gis ikke med henvisning til relevant lovbestemmelse. Vedtaket gir etter sin ordlyd anvisning på de eiendoílmer som skal beskattes, og er begrenset til næring, verk og bruk, samt bolig- og fritidseiendommer. Fast eiendom uten bebyggelse er ikke omfattet av vedtaket, Slik beskatningen faktisk har vært gjennomført viser at også kommunen har forstått vedtaket slik. Beska ringen er vilkårlig, og vedtaket er pralctisef ved at utenforliggende hensyn er vektlagt. Feil ved saksbehandlingen, ved at kommunen ikke realitetsbehandlet klagen leder ikke til ugyldighet, men må få konsekvense for sakskostnadene, Dersom lagmannsretten f,rnner at kravet til ankesum ikke er oppfylt anmodes det om samtykke til fremme av anken. Ved vu deringen må lagmarursretten vektlegge at saken gjelder lovligheten av en forsk ift, at det er stort behov for rettsavklaring, at dette er et gruppesøksmåi, at tingretten har lagt uriktig faktum til grunn for sin avgjørelse og at saken er ferdig prosedert. Folldal kommune har nedlagt slik pastand: Prinsipalt: L Det gis ikke samtykke til å fremme anken' 2. Sakskostnader kreves ikke. Subsidiært: L A rken forkastes. 2, Folldal kommune tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten, Kommunen har i det vesentligste gjort gjeldende: Tingrettens dom er riktig, både hva gjelder rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Kommunestyrets vedtak in førte eiendomsskatt i hele kommunen, for alle eiendommer 3 I 't d-elag/

4 Dette føiger av vedtakets ordlyd. Noen eiendoír.mer er fritatt etter tvingende bestemrnelser i eiendomsskatteloven $ 5, og noen er fritatt etter $ 7 a og b. Den faktiske taksering og beskatning som er gjennomført viser at kommunen har forholdt seg til vedtaket i tråd med denne forståelsen. Den alminnelige skattesats i kommunen ha vært syv promille siden 1992, ogdette var også tilfelle for skatteårel2010. Kommunen har benyltet den adgang loven gir til redusert sats for bolig- og fritidseiendom. K avet til ankesum er ikke oppfylt, og det er ikke grunnlag for å gi samtykke til femme av a ken. Lagma nsretten bemerker K avet til ankesum fremgår av tvisteloven $ første ledd: A ke over dom i en sak om formuesve dier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr Ved vurderingen av om samfykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgiørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken. Verdifastsettingen skjer etter tvisteloven $ 17-1, Ved anke settes verdien til forskjellen mellom resultatet i tingretten og den ankende parts krav når anken e klæres. For a ùende part i denne saken vil dermed ankegjenstandens verdi være den samlede ilagle skatt for medlemmene av guppesøksmålet for skattea et2010. Det er på det rene at dette beløpet er i underkant av k one, Dersom de ankende parter skulle få medhold i sin påstand om at kommunens vedtak er ugyldig, ville det for kommunens del innebære en tilbakebetalingsplikt pâ. ca.3,7 millioner k oner totalt sett til alle de skattytere som er ilagt eiendomsskatt for Dette beløpet kan imidlertid ikke være relevant for verdsettelsen av ankegjenstanden. For fremme av anken kreves dermed lagmannsrettens samtykke. Det følger av tvisteloven $ tredje ledd at dersom avgjørelse om fremme av anken ikke er truffetfør ankeforhandlingen, kan samtykke likevel nektes hvis det da viser seg at verdien av ankegjenstanden er mindre en r kroner. Det fremgår ikke klart av lovens ordlyd hvorvidt det utgjør en begrensning i nektelsesadgangen at ankeforhandlingene faktisk er gjennomført. En nektels e av ägi samtykke vil i så fall kun innebære at det ikke treffes realitetsavgjørelse i saken. K avet til ankesum er i første rekke begrunnet i samfunnsøkonomiske hensyn. For partenes del e kostnadene ved saken i sin helhet pådratt nar ankeforhandlingene er gjennomført, For rettens del vil det imidlertid ha stor ressursmessig betydning hvorvidt det skal treffes en realitetsavgjørelse eller ikke i saken' Også det offentliges ressurssituasjon er et sentralt hensyn bak reglene om ankesum. Bestemmelsens formål ivaretas etter lagmannsrettens syn på beste måte dersom adgangen -4- ' ASD-EtAG/

5 til å nekte anken fremrnet er i behold også etter at a keforhandlingene er avsluttet' Det legges etter dette til grunn at bestemnrelsen gir anledning til å nekte samtykke til fremme av a ken selv når forhandlingene er avsluttet og saken tatt opp til doms' Tvisteloven $ tredje ledd gir ikke anvisning på at det er andre momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om samtykke skal gis på et så vidt sent stadium i saken. Sorn utga gspunkt vil lagmannsrettens vurdering av om samtykke til fiemme av a ken skal gis måtte bygge på de samme momenter uavhengig av tidspunktet vurderingen foretas på. Av de momentene loven gir anvisning på at lagmannsretten skal hensynta, må det legges til grunn at vurderingen av hvorvidt det foreligger svakheter ved den påankede avgjørelse vil påvirkes av at ankeforhandlingene er gjennomført. Ved at det er giennomført fi.rll bevisførsel for lagmannsretten unde ankefo handling, vil det gjennomgående være lette e å avdekke, og i større grad à.vekflegge, eventuelle svakheter ved tingrettens avgjørelse. Videre er det en helhetsvurdering som skal foretas, og det vil nødvendigvis være slik at denne påvirkes av den tid og de ressurser som allerede er nedlagt i saken. Lagmamsretten legger til grunn at det i sin alminnelighet bør utvises forsiktighet med å nekte samtykke til fremme av anken på et så sent tidspunkt som det her er tale om. Slik saken nå er opplyst gjennom fullført ankefo handling, har lagmannsretten et meget solid grunnlag for den avgjørelsen som skal treffes ved ørende fremme av anken, Sakens karakter kan ikke sies å tale for fremme av a ken, Saken gjelder gyldigheten av kommunestyrets eiendomsskattevedtak for ett enkelt skatteår. For de senere år er vedtakets ordlyd endret, og ugyldighetsinnsigelser på samme grunnlag er ikke aktuelt. Saken reiser ingen prinsipielle spørsmå,i, og utfallet beror på en konkret vurdering av vedtakets ordlyd sett opp mot hvordan det er praktisert av kommunen. partenes behov for overprøving kan heller ikke sies à gøre seg gjeldende med særlig tyngde. For det enkelte gruppemedlems enkelte eiendom urgsør den utlignede skatt fra364 til k oner. Dette er relativt lave beløp både for den enkelte og samlet sett' Lagmannsretten kan ikke se at en avgsørelse i saken kan ha noen betydning for gruppemedlemmene ut over det rent økonomiske, i det ugyldighet kun vil være statuert for dette skatteåret. på bakgrurur av den bevisførselen som har funnet sted under ankeforhandlingene kan lagmannsretten foreta en særlig grundig vurdering av om det foreligge svakheter ved tingrettens avgjørelse, Lagmannsretten kan for det alt vesentlige ikke se noen svakheter ved tingrettens dom, Det er også lagmannsrettens syn at kommunen, da den vedtok å innføre eiendomsskatt "i hele kommunen", mente for alle eiendommer i hele kommunen Dette i motsetning til kun en geografisk angivelse, som anført av de ankende parter, Vedtaket ga etter sin ordlyd nødvendig klarhet, og utskriving av skatt for andre objekter -5- I S0-ELAG/

6 enn de som er uttrykkelig nevnt under fastsettelsen av satser; næring, verker, bruk, boligog fritidseiendommer, har nødvendig hjemmel i vedtaket' Det er lagmannsrettens syn at også kommunens håndtering av saken, både forut for, og etter at, vedøket ble truffet, viser at det ikke var meningen å innføre noen begrensning i type eiendommer som skulle være omfattet. Det vises til at det allerede fra februar 2008 ble påbegynt et arbeid med taksering av eiendommene i kommunen. Det er ikke holdepunkter for annet enx at takseringsarbeidet hadde som utgangspunkt at alle eiendommer som ikke var uttrykkelig fritatt etter eiendomsskatteloven $$ 5 og 7 skulle takseres, heru der grunneiendom uten bebyggels e, Det er på det rene at i overkant av 300 eiendommer ikke kom med ved utsk ivningen av eiendomsskatt og utleggingen av skattelistene i mars Dels skyldes dette at eiendommene var fritatt for beskatning, dels at enkelte gårds- og bruksnummer var tatt med til beskatning under andre gards- og bruksnulffe som irurgående i en natwlig enhet, dels at de etter kommunens syn korrekl var taksert til null, og dels at eiendommene feilaktig var taksert til null. Lagmannsretten finner ikke at disse omstendighetene kan tilsi at kommunen har praktisert sitt vedtak på en måte som viser at den selv ikke mente å ha hjemmel til å beskatte andre eiendommer enn dem som er uttrykkelig nevnt i vedtakets del om satsfastsettelse. Som tingretten, kan heller ikke lagmannsretten se at vedtaket er preget av vilkårlighet eller urimelig forskj ellsbehandling. Verken tingrettens dom eller tingrettens saksbehandling kan anses å lide av svakheter Lagmannsretten kan heller ikke se andre grunner til å gi samtykke til fremme av denne anken, Ved vurderingen er det sett hen til de kostnader som partene allerede er pådratt i saken, og som isolert sett kunne tale for fremme av anken. Lagmannsretten firuter likevel å måtte tillegge det avgørende vekt at det åpenbart ikke ville blitt gitt samtykke til fremme av anken dersom spørsmålet om ankesum hadde kommet opp på et tidligere tidspunkt' Hva gjelder anførsel om svakheter ved tingrettens dom står de i et særlig klart lys etter gjennomførte ankeforhandlinger. Hensynet til ylterligere ressursbruk i saken tilsier derfor at samtykke ikke gis. Kommunen har fått medhold i sin prinsipale påstand, og må anses å ha vunnet saken, jf. tvisteloven første ledd. For det tilfelle at lagmannsretten skulle komme til at samfykke til fremme av anken ikke skal gis, har kommunen uttrykkeiig ikke ønsket å fremmet krav om dekning av sakskostnader for lagmannsretten' Rønning har fremmet k av om dekning av sakskosûrader for tingretten og lagmannsretten' Det er gjort gleldende at den omstendighet at kommunen ikke foretok noen ASD-ELAG/

7 realitetsbehandling av Rønnings klage var en saksbehandlingsfeil som må få betydning for sakskostnadene. Den aktuelle bestemmelse for tilkjenning av sakskostnader ville i tilfelle være tvisteloven $ 20-4 c. Saksbehandlingsfeilen ble opprinnelig gort gjeldende som ugyldighetsglunn, noe som ble frafalt under prosedyren for lagmannsretten' Lagmannsretten er enig i at det var feil av kommunen å ikke realitetsbehandle klagen, men kan ikke se hvordan verken sakens materielle avgjørelse eller prosessen for domstolene skulle kun e påvirkes av saksbehandlingsfeilen. Rønning kan derrned ikke få medhold i sitt krav om å få sine omkostninger dekket' Etter dette tilkjennes det ikke sakskostnader Beslutningen er enstemmig 'l32ASD-ELAG/

8 SLUTNING 1. Det gis ikke samtykke til fremme av anken' 2. S akskostnader tilkj erures ikke. Kjersti Lr.:nd Ømulf Røhnebæk K istian Lous Rett utsk ift bekreftes. For førstelagfnarìnen : D-ELAG/