Møteprotokoll. Formannskapet

Transkript

1 Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Ordfører Rita Ottervik, varaordfører Knut Fagerbakke, Aase Sætran, Ole Kristian Lundereng, Sissel Trønsdal,, Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum, Kristian Dahlberg Hauge, Jon Gunnes Elin Kvikshaug Berntsen, Harald Nissen Geir Waage, Tone Sofie Aglen Rådmann Snorre Glørstad, kommunaldirektørene Håkon Grimstad, Jorid Midtlyng, Helge Garaasen, Carl-Jakob Midttun Møteleder: Fra sekretariatet: Ordfører Rita Ottervik Kari Aarnes Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkallingen godkjent. Sak 421/09 ble foreslått utsatt. Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Godkjent Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Yngve Brox (H) meldte et spørsmål om ressurskrevende tjenester i kommunene Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 270/09 09/27288 HALVOR JENSSENS OG HUSTRUES LEGAT- STYREHONORAR 348/09 09/32073 HØRING - NOU 2009:18 RETT TIL LÆRING. INNSTILLING FRA UTVALGET FOR BEDRE LÆRING FOR BARN, UNGE OG VOKSNE MED SÆRSKILTE BEHOV 413/09 09/38560 HØRING - GJENNOMGANG AV RIKSKONSERTENES VIRKSOMHET 421/09 09/47161 KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM /09 09/47040 EN FORELØPIG MELDING OM UTVIKLINGEN AV OPPLÆRINGSTILBUDET FOR ELEVER MED VANSKER INNENFOR AUTISMESPEKTERET 423/09 06/22808 SAMHANDLINGSPROGRAM ENDELIG BEHANDLING 424/09 09/18827 ØKONOMISKE RAMMER FOR DET KOMMUNALE BARNEVERNET ETTER AVSLUTNING AV BARNEVERNFORSØKET 425/09 09/45785 REVIDERING AV AVTALE MELLOM TOFA OG TRONDHEIM KOMMUNE OM SAMARBEID OG OVERFØRING AV OPPGAVER INNEN FISKE 426/09 09/676 ØVERBYLYKKJA, NYTT VEGNAVN 427/09 09/45618 VAKTHOLD PÅ TAXIHOLDEPLASSER JULEN 2009 Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 2

3 Sak 270/09 HALVOR JENSSENS OG HUSTRUES LEGAT- STYREHONORAR Forslag til vedtak: Styrehonorarer for Halvor Jenssens og hustrues legat forhøyes til: Styreformann styremedlemmene fra kr. 600,00 til kr ,00 pr. år og fra kr. 400,00 til kr. 600,00 pr. år. UTTALELSE fra Godtgjøringsutvalget: Godtgjøringsutvalget anbefaler følgende satser for honorar til styret for Halvor Jenssens og hustrues legat fra og med 2009: styreformann: kr 1000,- pr år styremedlemmer: kr 600,- pr år Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Godtgjøringsutvalget anbefaler følgende satser for honorar til styret for Halvor Jenssens og hustrues legat fra og med 2009: styreformann: kr 1000,- pr år styremedlemmer: kr 600,- pr år Sak 348/09 HØRING - NOU 2009:18 RETT TIL LÆRING. INNSTILLING FRA UTVALGET FOR BEDRE LÆRING FOR BARN, UNGE OG VOKSNE MED SÆRSKILTE BEHOV Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens høringssvar til NOU: 2009:18 Rett til læring Behandling i møte : Ordfører Rita Ottervik (Ap) foreslo at saken sendes til uttalelse i Oppvekstkomiteen før endelig behandling i formannskapet. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 3

4 Saken sendes til uttalelse i Oppvekstkomiteen før endelig behandling i formannskapet. UTTALELSE fra Oppvekstkomiteen: Generelt om innstillingen Trondheim kommune mener NOU 2009:18 Rett til læring gir en viktig og grundig gjennomgang av et fagfelt knyttet til alle barn/unge/voksnes utvikling og læring. Trondheim kommune gir sin tilslutning til innstillingens intensjon og grunnsyn slik dette uttrykkes gjennom vektlegging av: tidlig og mer målrettet innsats utvidet perspektiv på alle elevers normalitet styrking av skolen som felles læringsbase for alle rett til læring for alle barn, unge og voksne Trondheim kommune tolker strekpunkt 4 slik at denne retten sikrer ekstra tilrettelegging for de barn, unge og voksne som har behov for det - tilsvarende rettighetene den enkelte har til et godt læringsmiljø jf. 9A i Opplæringsloven. Trondheim kommune mener det er bra at utvalget har voksenopplæringen med i utredningen, men vil påpeke at det er behov for ytterligere gjennomgang av dette feltet. Spesielt gjelder dette utfordringer knyttet til opplæringen av minoritetsspråklige voksne : Trondheim kommune mener denne språkopplæringas må sees i sammenheng med deltakernes tilpassing til norsk arbeidsliv og yrkesopplæring. Det er viktig å gi denne gruppa hjelp i en tidlig fase. I dag er tilskuddsordningene i introduksjonsordningene ikke innrettet mot å kunne gi slike tilbud uten at det foreligger store vansker. I det videre arbeidet bør en derfor vurdere hvordan en enklere kan gi slike tilbud som en del av språkopplæringa. Kommentarer til enkeltforslag Tidlig innsats og forebygging: Trondheim kommune gir sin tilslutning til NOU ens presisering av barnehage- og skoleeiers plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og unges utvikling, læring og læringsmiljø. Det må være et hovedfokus på heving av førskolelæreres- og læreres kompetanse i kartlegging og vurdering av barn, unge og voksne, både forståelse av viktigheten av arbeidet og kompetanse i vurdering for læring. Dette må føre til at det settes inn tiltak tidlig overfor de som har behov for ekstra innsats. Trondheim kommune støtter forslaget om at kommunene får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år og poengterer at for tospråklige barn må begge språk kartlegges. Utvalget har ikke behandlet tilbudene til minoritetsungdom direkte. Trondheim kommune mener at det blant annet bør innføres en rett til PP-tjenester (sakkyndig vurdering ) for minoritetsungdom som går på språkforberedende kurs. Opplæringslovens 5 bør også gjelde for denne gruppa. Trondheim støtter og forslag til krav om at det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 4

5 Det bør samtidig vurderes om en del andre forhold bør gå inn i kartleggingsplikten, bl.a. kartlegging av barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre. Det må understrekes at plikt til kartlegging må følges av en plikt til tiltak. Trondheim kommune er enig i at det er stort behov for utvikling av varierte verktøy til dette arbeidet og opprettelsen av en ressursbank. En forutsetning er imidlertid at ressursbanken oppdateres jevnlig og at verktøyene som presenters har vist å ha god effekt. Vi støtter også innføringen av en Læringsbok. Denne kan bli et verdifullt verktøy fordi den vil kunne bidra til sammenheng og kontinuitet i læringsarbeidet. Læringsboka vil være spesielt viktig for barn, unge og voksne som av ulike grunner flytter ofte, og hvor det er en utfordring å sikre kontinuitet i oppfølging av utvikling og læring. Det gjenstår imidlertid en del arbeid for å sikre at Læringsboken blir hensiktsmessig og får en form som passer dagens barnehage, skole og voksenopplæring. Det vil være en utfordring å sikre at sensitive opplysninger ikke ligger åpent for alle. Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen: Trondheim kommune gir sin tilslutning til at retten til spesialundervisning (opplæringslovens 5.1) utvides med en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen, og at retten utløses når barnet/den unge ikke viser tilfredsstillende utvikling i barnehagen eller har tilfredsstillende læringsutbytte i skolen. Trondheim kommune foreslår derfor å endre dagens intensjoner med 5.1 til å for eksempel å lyde 5,1a og at ekstratilrettelegging lovfestes med paragraf 5.1.b. Det er i dag et problem at barn/unge/voksne som ikke umiddelbart kan kobles mot en diagnose, men likevel har svakt læringsutbytte, ikke får den hjelpen de trenger. Dette har store konsekvenser for den enkelte, ikke bare i skolehverdagen, men for resten av livet. Det gjelder spesielt barn og unge som kognitivt fungerer på normalnivå, men tross det ikke har nødvendig læringsutbytte. Disse må få hjelp og bistand til læring og sosial utvikling både for å ha en god hverdag og for ikke å utvikle omfattende tilleggsvansker. Denne ekstra tilretteleggingen må skje gjennom en rekke ulike innsatsfaktorer, avhengig av den enkeltes behov. Det er barnehagen/skolens ansvar å kartlegge behovet for hjelp og sette inn tiltak så hurtig som mulig. Her må samarbeidet med de foresatte poengteres sterkere enn det en ser i utredningen. Det samme gjelder for barnet/den unge som må sikres medbestemmelse i de vedtak som fattes, der det er mulig og hensiktsmessig. Trondheim kommune understreker utvalgets syn på behovet for kompetanse. For å lykkes med ekstra tilrettelegging må barnhager og skoler ha høg kompetanse, faglig og metodisk. Variert spesialpedagogisk kompetanse på høgfrekvente vansker vil være grunnleggende for å kunne gi tidlig og adekvat hjelp til alle. Videre er det særdeles viktig at PPT har plikt til å være nært på barnehagene/skolene og bistå dem i utredningsarbeidet og vurdering av hensiktsmessige tiltak. Trondheim kommune støtter at det ikke er behov for utarbeidelse av sakkyndig vurdering for å iverksette tiltak hvis alle parter er enige i hvilke tiltak som trengs, men mener at for å sikre barnets behov og rettigheter at det gis en sakkyndig vurdering for å kvalitetssikre tilbudet som blir gitt. Plikten til samarbeid om barnet/den unge mellom ulike fagmiljø er helt sentral, utarbeidelse av en IOP, som del av Læringsboka, vil sikre en systematisk opplæring som blir vurdert. Forslaget om at vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan påstartes uten sakkyndig vurdering anses som et godt tiltak for å endre profilen innen de pedagogisk psykologiske tjenestene. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 5

6 Beskrivelsen av hvordan sakkyndighetsarbeid tar overhånd, på bekostning av PPT sitt ansvar for å hjelpe skolen med å utvikle læringsmiljøet og tilrettelegge rundt den enkelte elev, samsvarer godt med situasjonen slik vi den oppleves i Trondheim. Trondheim kommune mener at den sakkyndige vurderingen må utvikles og bli en integrert del av bistanden til skolen/barnehagen i deres arbeid med å sikre godt og tilrettelagt læringsmiljø for den enkelte. Samtidig er det viktig å opprettholde retten til tidlig sakkyndig vurdering tidligere i noen sammenhenger som: når det må gjøres avvik fra læreplanen dersom skolen ikke har den nødvendige kompetanse når foresatte og barnehagen/skolen krever det når tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Trondheim kommune fremhever samtidig viktigheten av økt fokus på tidlig innsats med det formål å redusere bruk av spesialundervisning for elever med behov for særskilte tiltak i tidlige skoleår. Trondheim kommune ser med bekymring på at spesialundervisning i mange tilfeller utføres av ufaglært personale. At spesialundervisningen i de tilfellene det er hensiktsmessig foregår i klassen ut fra hensynet til inkludering og bare unntaksvis én til én eller i små grupper, kan tas med som en presisering i opplæringslovens 5-1. Videre er det behov for en endring i barnehageloven slik at rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder blir hjemlet i lovs form. Tilpassede og fleksible opplæringsløp: Trondheim kommune er enig i at videregående skole må utvikle mer fleksible læringsløp enn tilfelle er i dag. Vi er kjent med at dette arbeidet er i gang, og støtter fullt ut forslaget om at fylkeskommunene må videreutvikle alternative studieløp for yrkesfagene og tilby opplæringstilbud med avvik fra læreplanen for elever som ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse. Trondheim kommune mener at det må jobbes for å tilby alternative yrkesforberedende opplæringstilbud for derigjennom å styrke videre utdannings-og yrkesvalg. Disse tilbudene kan være et normaltilbud i form av et utviklingsår. Trondheim kommune har svært gode erfaringer fra tidligere vellykkede opplæringstilbud i ungdomsgarantien som var et samarbeid mellom arbeidskraftmyndighetene, fylkeskommunene og kommunen. Trondheim kommune ønsker derfor ikke en økt og sterk satsing på opplæringsløp der elevene innvilges store avvik fra læreplanene på forhånd. Frafall-eller skoletrøtthet er ikke nødvendigvis et usunnhetstegn. Det er derfor viktig at dette området vies stor oppmerksomhet, og at det er ønskelig at det igangsettes et arbeid for å etablere et eget programområde for et modnings-, tenke og utviklingsår. Dette kan enten lede direkte ut i arbeidslivet som ufaglært arbeidskraft, med mulighet til videre opplæring siden (Kompetansereformen, Livslang læring) eller eventuelt å nytte privatistordninga innen fagopplæring. Vi ber også om at ordningen hjemlet i Opplæringslovens 3.5. om praksisveien til fagbrev videreutvikles i et livslangt læringsperspektiv. Denne ordninga kan være svært viktig som et hjelpemiddel for at minoritetsspråklige o.a. utsatte grupper kan få fullført fagbrev. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 6

7 PP-tjenesten og Statped tettere på: Trondheim kommune mener det er stort behov for en klarere ansvarsfordeling mellom PP-tjenestene og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Trondheim støtter tanken om å organisere Statped i fire spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord) og gi bistand når det gjelder syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Disse sentrene må ha ansvar for lavfrekvente vansker og for å bistå PP-tjenestene når de har behov. Det er viktig at disse sentrene oppleves som nære for dem som har behov for hjelp, at de har høg kvalitet og lav terskel for å gi hjelp. Trondheim kommune støtter fullt ut tanken om at PP-tjenesten må arbeide mye tettere sammen med barnehager og skoler. For å lykkes med dette, må PPT ha kompetanse på både utredning og vurdering av ulike vansker, og ha bred kunnskap om hvilke konsekvenser de ulike vanskene har for det pedagogiske arbeidet i praksisfeltet. Trondheim kommune har lang erfaring med å la PPT ha tilhold ute i skole- og barnehage og være del av arbeidet der. For å få til dette, må PPT ha en større bemanning. Reduksjonen i årsverk ved Statped-sentrene bør omdisponeres for å få til en slik styrking. Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid: Trondheim kommune støtter de forslagene som legges fram knyttet til større grad av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette for å sikre økt kvalitet på arbeidet som gjøres og for å hindre omfattende dobbeltarbeid. Dette gjelder: Individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven, og bestemmelsene i dagens særlover om individuell plan harmoniseres i de aktuelle lovverkene. Det innføres rett til én tjenesteyter (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foretas en grenseoppgang mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) knyttet til deres ansvar og oppgaver overfor kommunene. Trondheim kommune støtter at det er behov for en utredning og en avklaring på hvem som har ansvar for tilbud etter skoletid for de som har behov for det etter 7. trinn. For voksnes opplæring er forslagene utvalget legger fram helt avgjørende for å lykkes. Samarbeid med NAV er helt nødvendig for å lage gode handlingsplaner som fører den voksne ut i arbeid. Økt kompetanse på alle nivåer: Trondheim kommune poengterer at for å lykkes med tidlig innsats og likeverdig rett til læring for alle barn/unge, så kreves bred kompetanse på alle nivå i utdanningsløpet. Det betyr at førskole- og lærerutdanningsinstitusjonene må sikre at kunnskapen om kartlegging og vurdering for læring, ekstra Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 7

8 tilrettelegging og høgfrekvente lærevansker må prioriteres og inkluderes i utdanningen av nye førskolelærere og lærere i både grunn- og videregående skole. GNIST må utvides til også å omfatte voksenpedagogikk, migrasjonspedagogikk og norsk som andre fremmedspråk. Spesialpedagogisk kompetanse må finnes på alle barnehager og skole r. Tilgang til faglig bistand fra PPT må sikres. Trondheim kommune støtter at det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for barnehager og skoler som skal bidra til utviklingsarbeid, veiledning og kompetanseheving knyttet til vanlige lærevansker hos barn og unge. Dette må være rettet mot førskolelærere og grunn- og videregående skoles lærere og være finansiert på en annen måte enn den eksisterende videreutdanningen som krever 50 % egenandel fra skoleeier. Trondheim støtter også en satsing på utdanning av rådgivere som skisseres i utredningen. Behandling i møte : Ole Kristian Lundereng (Ap) foreslo på vegne av Ap, SV og MDG: Ooppvekstkomiteens uttalelse vedtas med følgende endringer: 1. Første avsnitt, fem første linjer under rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen (side 8) erstattes med følgende: Trondheim kommune støtter intensjonen om å erstatte retten til spesialundervisning ( 5.1) med en rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen (ny 5.1). Retten utløses når barnet/den unge ikke viser tilfredsstillende utvikling i barnehagen eller har tilfredsstillende læringsutbytte i skolen. Trondheim kommune foreslår derfor å endre dagens intensjoner med 5.1 til å for eksempel å lyde 5,1a og at ekstratilrettelegging lovfestes med paragraf 5.1.b. Trondheim kommune vil imidlertid bemerke at dette er umulig uten at skolene sikres mer kompetanse, ressurser og rutiner for gjennomføring av en bedre tilpasset opplæring. Lovfestet rett til spesialundervisning kan ikke erstattes av noe annet før man er trygg på at skolene er i stand til å gi en rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen. 2. Tilleggsforslag Trondheim kommune støtter prinsippet om at alle elever (uavhengig av diagnoser) som hovedregel skal få opplæring i skolefellesskapet. Trondheim kommune vil likevel påpeke at enkelte diagnosegrupper også i fremtiden vil ha nytte av egne opplæringstilbud. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 8

9 Yngve Brox (H) foreslo: Formannskapet slutter seg til oppvekstkomiteens forslag til høringssvar med følgende endringer: Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen erstattes med: Trondheim kommune vil beholde retten til spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1 og støtter med det ikke departementets forslag om å erstatte retten til spesialundervisning med en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Når Trondheim kommune ikke støtter departementets syn, er det på grunnlag av to vurderinger: 1. En fortsatt rett til spesialundervisning vil gi en større trygghet for at kommunene prioriterer elevens behov uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. 2. Tiltross for at det i st.meld. nr. 11, Læreren rollen og utdanningen, ble innført et nytt og utvidet pedagogikkfag, vil det fortsatt være behov for lærere med kompetanse ut over det allmennlærerutdanningen tilbyr. Dette for å møte de utfordringene som ligger til grunn for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. På bakgrunn av dette mener Trondheim kommune at det i dag ikke finnes tilstrekkelig antall lærere med den kompetansen som er nødvendig for å oppfylle retten til ekstra tillegging i opplæringen for alle barn. Trondheim kommune mener at spesialundervisning fortsatt skal ha sitt grunnlag i sakkyndig utredning. Uten en sakkyndig utredning vil rettsvernet til både barnet og dets foreldre svekkes. For barnet gjelder at de tiltak som settes inn skal være i henhold til de behov barnet har og for foreldrene gjelder mulighetene for å nå frem med en eventuell ankesak i de tilfeller der foreldrenes ikke selv er i stand til å avgjøre omfanget av tiltaksbehovet. Skolene har i dag muligheter til å sette inn midlertidige tiltak inntil vedtak om sakkyndig vurdering er fattet. En utvidet bruk av denne muligheten vil føre til at tilpasset opplæringen ikke utsettes i påvente av nærmere vurdering av om eleven har rett til ekstra tilrettelegging eller ei. Trondheim kommune fremhever viktigheten av økt fokus på tidlig innsats med det formål å redusere bruk av spesialundervisning for elever med behov for særskilte tiltak i tidlige skoleår. Trondheim kommune ser med bekymring på at spesialundervisning i mange tilfeller utføres av ufaglært personale. Votering: Innstillingen fikk ingen stemmer og falt Forslaget fremmet av Brox fikk 4 stemmer (2H, 1FrP, 1V) og falt Forslaget fremmet av Lundereng, del 1 fikk 7 stemmer (4Ap, 2SV, 1MDG) og ble vedtatt Forslaget fremmet av Lundereng, del 2 ble enstemmig vedtatt Generelt om innstillingen Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 9

10 Trondheim kommune mener NOU 2009:18 Rett til læring gir en viktig og grundig gjennomgang av et fagfelt knyttet til alle barn/unge/voksnes utvikling og læring. Trondheim kommune gir sin tilslutning til innstillingens intensjon og grunnsyn slik dette uttrykkes gjennom vektlegging av: tidlig og mer målrettet innsats utvidet perspektiv på alle elevers normalitet styrking av skolen som felles læringsbase for alle rett til læring for alle barn, unge og voksne Trondheim kommune tolker strekpunkt 4 slik at denne retten sikrer ekstra tilrettelegging for de barn, unge og voksne som har behov for det - tilsvarende rettighetene den enkelte har til et godt læringsmiljø jf. 9A i Opplæringsloven. Trondheim kommune mener det er bra at utvalget har voksenopplæringen med i utredningen, men vil påpeke at det er behov for ytterligere gjennomgang av dette feltet. Spesielt gjelder dette utfordringer knyttet til opplæringen av minoritetsspråklige voksne : Trondheim kommune mener denne språkopplæringas må sees i sammenheng med deltakernes tilpassing til norsk arbeidsliv og yrkesopplæring. Det er viktig å gi denne gruppa hjelp i en tidlig fase. I dag er tilskuddsordningene i introduksjonsordningene ikke innrettet mot å kunne gi slike tilbud uten at det foreligger store vansker. I det videre arbeidet bør en derfor vurdere hvordan en enklere kan gi slike tilbud som en del av språkopplæringa. Kommentarer til enkeltforslag Tidlig innsats og forebygging: Trondheim kommune gir sin tilslutning til NOU ens presisering av barnehage- og skoleeiers plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og unges utvikling, læring og læringsmiljø. Det må være et hovedfokus på heving av førskolelæreres- og læreres kompetanse i kartlegging og vurdering av barn, unge og voksne, både forståelse av viktigheten av arbeidet og kompetanse i vurdering for læring. Dette må føre til at det settes inn tiltak tidlig overfor de som har behov for ekstra innsats. Trondheim kommune støtter forslaget om at kommunene får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år og poengterer at for tospråklige barn må begge språk kartlegges. Utvalget har ikke behandlet tilbudene til minoritetsungdom direkte. Trondheim kommune mener at det blant annet bør innføres en rett til PP-tjenester (sakkyndig vurdering ) for minoritetsungdom som går på språkforberedende kurs. Opplæringslovens 5 bør også gjelde for denne gruppa. Trondheim støtter og forslag til krav om at det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Det bør samtidig vurderes om en del andre forhold bør gå inn i kartleggingsplikten, bl.a. kartlegging av barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre. Det må understrekes at plikt til kartlegging må følges av en plikt til tiltak. Trondheim kommune er enig i at det er stort behov for utvikling av varierte verktøy til dette arbeidet og opprettelsen av en ressursbank. En forutsetning er imidlertid at ressursbanken oppdateres jevnlig og at verktøyene som presenters har vist å ha god effekt. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 10

11 Vi støtter også innføringen av en Læringsbok. Denne kan bli et verdifullt verktøy fordi den vil kunne bidra til sammenheng og kontinuitet i læringsarbeidet. Læringsboka vil være spesielt viktig for barn, unge og voksne som av ulike grunner flytter ofte, og hvor det er en utfordring å sikre kontinuitet i oppfølging av utvikling og læring. Det gjenstår imidlertid en del arbeid for å sikre at Læringsboken blir hensiktsmessig og får en form som passer dagens barnehage, skole og voksenopplæring. Det vil være en utfordring å sikre at sensitive opplysninger ikke ligger åpent for alle. Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen: Trondheim kommune støtter intensjonen om å erstatte retten til spesialundervisning ( 5.1) med en rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen (ny 5.1). Retten utløses når barnet/den unge ikke viser tilfredsstillende utvikling i barnehagen eller har tilfredsstillende læringsutbytte i skolen. Trondheim kommune foreslår derfor å endre dagens intensjoner med 5.1 til å for eksempel å lyde 5,1a og at ekstratilrettelegging lovfestes med paragraf 5.1.b. Trondheim kommune vil imidlertid bemerke at dette er umulig uten at skolene sikres mer kompetanse, ressurser og rutiner for gjennomføring av en bedre tilpasset opplæring. Lovfestet rett til spesialundervisning kan ikke erstattes av noe annet før man er trygg på at skolene er i stand til å gi en rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen. Det er i dag et problem at barn/unge/voksne som ikke umiddelbart kan kobles mot en diagnose, men likevel har svakt læringsutbytte, ikke får den hjelpen de trenger. Dette har store konsekvenser for den enkelte, ikke bare i skolehverdagen, men for resten av livet. Det gjelder spesielt barn og unge som kognitivt fungerer på normalnivå, men tross det ikke har nødvendig læringsutbytte. Disse må få hjelp og bistand til læring og sosial utvikling både for å ha en god hverdag og for ikke å utvikle omfattende tilleggsvansker. Denne ekstra tilretteleggingen må skje gjennom en rekke ulike innsatsfaktorer, avhengig av den enkeltes behov. Det er barnehagen/skolens ansvar å kartlegge behovet for hjelp og sette inn tiltak så hurtig som mulig. Her må samarbeidet med de foresatte poengteres sterkere enn det en ser i utredningen. Det samme gjelder for barnet/den unge som må sikres medbestemmelse i de vedtak som fattes, der det er mulig og hensiktsmessig. Trondheim kommune understreker utvalgets syn på behovet for kompetanse. For å lykkes med ekstra tilrettelegging må barnhager og skoler ha høg kompetanse, faglig og metodisk. Variert spesialpedagogisk kompetanse på høgfrekvente vansker vil være grunnleggende for å kunne gi tidlig og adekvat hjelp til alle. Videre er det særdeles viktig at PPT har plikt til å være nært på barnehagene/skolene og bistå dem i utredningsarbeidet og vurdering av hensiktsmessige tiltak. Trondheim kommune støtter at det ikke er behov for utarbeidelse av sakkyndig vurdering for å iverksette tiltak hvis alle parter er enige i hvilke tiltak som trengs, men mener at for å sikre barnets behov og rettigheter at det gis en sakkyndig vurdering for å kvalitetssikre tilbudet som blir gitt. Plikten til samarbeid om barnet/den unge mellom ulike fagmiljø er helt sentral, utarbeidelse av en IOP, som del av Læringsboka, vil sikre en systematisk opplæring som blir vurdert. Forslaget om at vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan påstartes uten sakkyndig vurdering anses som et godt tiltak for å endre profilen innen de pedagogisk psykologiske tjenestene. Beskrivelsen av hvordan sakkyndighetsarbeid tar overhånd, på bekostning av PPT sitt ansvar for å hjelpe skolen med å utvikle læringsmiljøet og tilrettelegge rundt den enkelte elev, samsvarer godt Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 11

12 med situasjonen slik vi den oppleves i Trondheim. Trondheim kommune mener at den sakkyndige vurderingen må utvikles og bli en integrert del av bistanden til skolen/barnehagen i deres arbeid med å sikre godt og tilrettelagt læringsmiljø for den enkelte. Samtidig er det viktig å opprettholde retten til tidlig sakkyndig vurdering tidligere i noen sammenhenger som: når det må gjøres avvik fra læreplanen dersom skolen ikke har den nødvendige kompetanse når foresatte og barnehagen/skolen krever det når tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Trondheim kommune fremhever samtidig viktigheten av økt fokus på tidlig innsats med det formål å redusere bruk av spesialundervisning for elever med behov for særskilte tiltak i tidlige skoleår. Trondheim kommune ser med bekymring på at spesialundervisning i mange tilfeller utføres av ufaglært personale. At spesialundervisningen i de tilfellene det er hensiktsmessig foregår i klassen ut fra hensynet til inkludering og bare unntaksvis én til én eller i små grupper, kan tas med som en presisering i opplæringslovens 5-1. Videre er det behov for en endring i barnehageloven slik at rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder blir hjemlet i lovs form. Tilpassede og fleksible opplæringsløp: Trondheim kommune er enig i at videregående skole må utvikle mer fleksible læringsløp enn tilfelle er i dag. Vi er kjent med at dette arbeidet er i gang, og støtter fullt ut forslaget om at fylkeskommunene må videreutvikle alternative studieløp for yrkesfagene og tilby opplæringstilbud med avvik fra læreplanen for elever som ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse. Trondheim kommune mener at det må jobbes for å tilby alternative yrkesforberedende opplæringstilbud for derigjennom å styrke videre utdannings-og yrkesvalg. Disse tilbudene kan være et normaltilbud i form av et utviklingsår. Trondheim kommune har svært gode erfaringer fra tidligere vellykkede opplæringstilbud i ungdomsgarantien som var et samarbeid mellom arbeidskraftmyndighetene, fylkeskommunene og kommunen. Trondheim kommune ønsker derfor ikke en økt og sterk satsing på opplæringsløp der elevene innvilges store avvik fra læreplanene på forhånd. Frafall-eller skoletrøtthet er ikke nødvendigvis et usunnhetstegn. Det er derfor viktig at dette området vies stor oppmerksomhet, og at det er ønskelig at det igangsettes et arbeid for å etablere et eget programområde for et modnings-, tenke og utviklingsår. Dette kan enten lede direkte ut i arbeidslivet som ufaglært arbeidskraft, med mulighet til videre opplæring siden (Kompetansereformen, Livslang læring) eller eventuelt å nytte privatistordninga innen fagopplæring. Vi ber også om at ordningen hjemlet i Opplæringslovens 3.5. om praksisveien til fagbrev videreutvikles i et livslangt læringsperspektiv. Denne ordninga kan være svært viktig som et hjelpemiddel for at minoritetsspråklige o.a. utsatte grupper kan få fullført fagbrev. PP-tjenesten og Statped tettere på: Trondheim kommune mener det er stort behov for en klarere ansvarsfordeling mellom PP-tjenestene og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Trondheim støtter tanken om å Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 12

13 organisere Statped i fire spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord) og gi bistand når det gjelder syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Disse sentrene må ha ansvar for lavfrekvente vansker og for å bistå PP-tjenestene når de har behov. Det er viktig at disse sentrene oppleves som nære for dem som har behov for hjelp, at de har høg kvalitet og lav terskel for å gi hjelp. Trondheim kommune støtter fullt ut tanken om at PP-tjenesten må arbeide mye tettere sammen med barnehager og skoler. For å lykkes med dette, må PPT ha kompetanse på både utredning og vurdering av ulike vansker, og ha bred kunnskap om hvilke konsekvenser de ulike vanskene har for det pedagogiske arbeidet i praksisfeltet. Trondheim kommune har lang erfaring med å la PPT ha tilhold ute i skole- og barnehage og være del av arbeidet der. For å få til dette, må PPT ha en større bemanning. Reduksjonen i årsverk ved Statped-sentrene bør omdisponeres for å få til en slik styrking. Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid: Trondheim kommune støtter de forslagene som legges fram knyttet til større grad av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette for å sikre økt kvalitet på arbeidet som gjøres og for å hindre omfattende dobbeltarbeid. Dette gjelder: Individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven, og bestemmelsene i dagens særlover om individuell plan harmoniseres i de aktuelle lovverkene. Det innføres rett til én tjenesteyter (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foretas en grenseoppgang mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) knyttet til deres ansvar og oppgaver overfor kommunene. Trondheim kommune støtter at det er behov for en utredning og en avklaring på hvem som har ansvar for tilbud etter skoletid for de som har behov for det etter 7. trinn. For voksnes opplæring er forslagene utvalget legger fram helt avgjørende for å lykkes. Samarbeid med NAV er helt nødvendig for å lage gode handlingsplaner som fører den voksne ut i arbeid. Økt kompetanse på alle nivåer: Trondheim kommune poengterer at for å lykkes med tidlig innsats og likeverdig rett til læring for alle barn/unge, så kreves bred kompetanse på alle nivå i utdanningsløpet. Det betyr at førskole- og lærerutdanningsinstitusjonene må sikre at kunnskapen om kartlegging og vurdering for læring, ekstra tilrettelegging og høgfrekvente lærevansker må prioriteres og inkluderes i utdanningen av nye førskolelærere og lærere i både grunn- og videregående skole. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 13

14 GNIST må utvides til også å omfatte voksenpedagogikk, migrasjonspedagogikk og norsk som andre fremmedspråk. Spesialpedagogisk kompetanse må finnes på alle barnehager og skole r. Tilgang til faglig bistand fra PPT må sikres. Trondheim kommune støtter at det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for barnehager og skoler som skal bidra til utviklingsarbeid, veiledning og kompetanseheving knyttet til vanlige lærevansker hos barn og unge. Dette må være rettet mot førskolelærere og grunn- og videregående skoles lærere og være finansiert på en annen måte enn den eksisterende videreutdanningen som krever 50 % egenandel fra skoleeier. Trondheim støtter også en satsing på utdanning av rådgivere som skisseres i utredningen. Trondheim kommune støtter prinsippet om at alle elever (uavhengig av diagnoser) som hovedregel skal få opplæring i skolefellesskapet. Trondheim kommune vil likevel påpeke at enkelte diagnosegrupper også i fremtiden vil ha nytte av egne opplæringstilbud. Sak 413/09 HØRING - GJENNOMGANG AV RIKSKONSERTENES VIRKSOMHET Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringsuttalelse fra Trondheim kommune vedrørende DIFIs rapport om Rikskonsertenes virksomhet. Behandling i møte : Knut Fagerbakke (SV) foreslo saken utsatt. Saken utsatt til Behandling i møte : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringsuttalelse fra Trondheim kommune vedrørende DIFIs rapport om Rikskonsertenes virksomhet. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 14

15 Sak 421/09 KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning og legger den til grunn for prioriteringer i økonomiplan og enkeltsaker. Rita Ottervik (Ap) foreslo med bakgrunn i at alle dokumenter ikke hadde nådd formannskapets medlemmer at saken utsettes en uke Saken utsatt til Sak 422/09 EN FORELØPIG MELDING OM UTVIKLINGEN AV OPPLÆRINGSTILBUDET FOR ELEVER MED VANSKER INNENFOR AUTISMESPEKTERET Forslag til innstilling: Bystyret tar til orientering meldingen om utviklingen av opplæringstilbudet for elever med vansker innenfor autismespekteret. Saken sendes Oppvekstkomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: Bystyret tar til orientering meldingen om utviklingen av opplæringstilbudet for elever med vansker innenfor autismespekteret. Sak 423/09 SAMHANDLINGSPROGRAM ENDELIG BEHANDLING Forslag til vedtak: Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 15

16 Formannskapet slutter seg til Trøndelagsrådets vedtak vedrørende Samhandlingsprogram 2010 under Felles fylkesplan Jon Gunnes (V) fremmet følgende merknad: Stortingets flertall har vedtatt en økning i biodiesel-avgiften som gjør det svært vanskelig å nå Fylkesplanens innsatsområder, mål og strategier: 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag a: Redusere utslipp av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med : Redusere klimagassutslippene fra transport Statsbudsjettet for 2010 prioriterer ikke finansieringen av forskning og høyere utdanning i Trondheim i sterk nok grad til å gjennomføre Fylkesplanens innsatsområder, mål og strategier: 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. Formannskapet i Trondheim ber Trøndelagsrådet gjøre henvendelse til Regjeringen om disse to forhold og ikke minst rette opp Statens innsats snarest slik at Trøndelagsplanen kan være et verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Merknaden fremmet av Gunnes fikk tilslutning fra H og FrP og er en mindretallsmerknad Formannskapet slutter seg til Trøndelagsrådets vedtak vedrørende Samhandlingsprogram 2010 under Felles fylkesplan Sak 424/09 ØKONOMISKE RAMMER FOR DET KOMMUNALE BARNEVERNET ETTER AVSLUTNING AV BARNEVERNFORSØKET Forslag til vedtak: Formannskapet tar gjennomgangen av de økonomiske rammene for det kommunale barnevernet etter avslutning av barnevernforsøket til orientering. Jon Gunnes (V) fremmet følgende merknad: Flere aviser har i høst skrevet om og gitt eksempler på at barnevernet har store utfordringer. Det er uholdbart å fortsette som nå. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 16

17 Merknadsstiller er opptatt av at det nå må tas noen politiske grep for å sørge for at sårbare barn får den hjelpen de har krav på. Barnevernet har store utfordringer både når det gjelder ressurser og samhandling. I en ny Fafo-rapport (Fafo-rapport 2009:41) kommer det fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer. Rapporten viser at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke bidrar til at de mest sårbare barna i Norge får den hjelpen de har krav på. Merknadsstiller er opptatt av at kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og mener nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver er noe som nå må vurderes. Trondheim hadde egen organisering fram til Som beskrevet i Formannskapssak 112/08 har Trondheim kommune gjennom barnevernforsøket gjort et faglig utviklingsarbeid som vakte oppmerksomhet i andre kommuner. Et barnevern som ikke makter å gi barn den hjelpa de trenger, er resultat av politiske og organisatoriske valg. Barnevernsreformen i 2004 hadde mange gode intensjoner og tanken om et likeverdig tilbud til barn over hele landet er god. Det vi trenger nå er et kommunalt barnvern med nok ressurser og kompetanse. Formannskapet i Trondheim gjør derfor denne henvendelsen til Regjeringen: Trondheim kommune ber Regjeringen gjennomgå arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med tanke på å overføre oppgaver fra Bufetats regionskontorer til kommunen. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknaden fremmet av Gunnes fikk tilslutning fra FrP og ble en mindretallsmerknad. Formannskapet tar gjennomgangen av de økonomiske rammene for det kommunale barnevernet etter avslutning av barnevernforsøket til orientering. Sak 425/09 REVIDERING AV AVTALE MELLOM TOFA OG TRONDHEIM KOMMUNE OM SAMARBEID OG OVERFØRING AV OPPGAVER INNEN FISKE Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar å inngå avtale med Trondheim Omland Fiskeadministrasjon om samarbeid og overføring av oppgaver innen fiske slik revidert avtaleforslag foreligger i vedlegg. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 17

18 2. Rådmannen søker å innarbeide årlig tilskuddsmidler til TOFA i h.h.t. avtaleforslaget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Formannskapet vedtar å inngå avtale med Trondheim Omland Fiskeadministrasjon om samarbeid og overføring av oppgaver innen fiske slik revidert avtaleforslag foreligger i vedlegg. 2. Rådmannen søker å innarbeide årlig tilskuddsmidler til TOFA i h.h.t. avtaleforslaget. Sak 426/09 ØVERBYLYKKJA, NYTT VEGNAVN Forslag til vedtak: Formannskapet opprettholder vedtak om at ny veg inn i nytt boligområde på eiendommen Øverbylykkja, gnr 268 bnr 2 m.fl. på Byneset gis navnet Øverbylykkja. Saken sendes videre til klagenemnda for stedsnavnsaker for endelig avgjørelse. Vegen er vist i kart datert samt i reguleringsplan r0221ac. Vedtak om navnevalg er fattet i henhold til delingsloven 4-1 med forskrifter, vedtak om skrivemåte er fattet i henhold til 5 i lov om stadnamn. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapet opprettholder vedtak om at ny veg inn i nytt boligområde på eiendommen Øverbylykkja, gnr 268 bnr 2 m.fl. på Byneset gis navnet Øverbylykkja. Saken sendes videre til klagenemnda for stedsnavnsaker for endelig avgjørelse. Vegen er vist i kart datert samt i reguleringsplan r0221ac. Vedtak om navnevalg er fattet i henhold til delingsloven 4-1 med forskrifter, vedtak om skrivemåte er fattet i henhold til 5 i lov om stadnamn. Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 18

19 Sak 427/09 VAKTHOLD PÅ TAXIHOLDEPLASSER JULEN 2009 Forslag til vedtak: Formannskapet gir tilslutning til at det bevilges kr til gjennomføring av vakthold på taxiholdeplasser julen Midlene bevilges fra Formannskapets tilleggskonto. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapet gir tilslutning til at det bevilges kr til gjennomføring av vakthold på taxiholdeplasser julen Midlene bevilges fra Formannskapets tilleggskonto. Eventuelt: Yngve Brox (H) stilte spørsmål om ressurskrevende tjenester i kommunene Spørsmålet ble besvart av ordfører Rita Ottervik. Møtet hevet kl Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Møteprotokoll for Formannskapet, (09/47374) 19