Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg HØRING - NOU 2009:18 RETT TIL LÆRING. INNSTILLING FRA UTVALGET FOR BEDRE LÆRING FOR BARN, UNGE OG VOKSNE MED SÆRSKILTE BEHOV Arkivsaksnr.: 09/32073 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens høringssvar til NOU: 2009:18 Rett til læring. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn for saken Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov, Midtlyngutvalget, ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon 29. juni 2007 og avga sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring 2. juli Utredningen i sin helhet finnes på Utvalget har hatt et omfattende mandat og fremmer 61 forslag som har betydning for opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med særskilte behov. Kunnskapsdepartementet inviterte i brev av til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg om og å påvirke utviklingen av opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med særskilte behov. Departementet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om alle forslagene, men ber om at det i høringsuttalelsene tydelig refereres til hvilke kapitler og forslag som kommenteres. Departementet ber om at i de tilfeller der overordnet organ samordner innsending av høringsuttalelser, må det tydelig fremkomme hvilke underordnede organer som uttaler seg. Videre sies at dersom høringsinstansene ser forhold ved forslagene som har økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er belyst av utvalget, ber departementet om at betydningen av dette vurderes, og at eventuelle kommentarer gis i høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene må være departementet i hende innen 27. november På grunn av sakens fremdrift vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Rådmannen har gått ut i organisasjonen og invitert skoler, barnehager, enheter i Barne- og familietjenesten, Senter for voksenopplæring og rådmannens fagstab helse og velferd til å komme med innspill til høringen. Samtidig er det poengtert at alle enheter står fritt til å sende egne høringssvar direkte til Kunnskapsdepartementet. Alle innspill ligger vedlagt saken. NOU 2009:18 har videre vært behandlet og diskutert i møter med alle enhetsledere på oppvekstfeltet. Rådmannens forslag bygger på disse diskusjonene og på flertallet av innspill. NOU 2009:18 rett til læring Utvalgets mandat Utvalgets mandat er bredt og sammensatt. Utvalget ble bedt om å vurdere spesialundervisningens organisering, ressursbruk og resultater og om den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for barn, unge og voksne med særskilte behov. På bakgrunn av analyser og vurderinger ble utvalget bedt om å legge fram forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk i en helhetlig tiltakskjede, der fordelingen av ansvar, oppgaver og rolle skal bidra til målrettet og koordinert hjelp nærmest mulig brukeren. Det ble også forutsatt at utvalgets forslag skulle fremmes innenfor eksisterende ressursrammer. Om spesialundervisning i grunnskolen 7,2 prosent av elevene i grunnskolen fikk spesialundervisning etter enkeltvedtak skoleåret Dette er en økning på 0,9 prosent fra året før. Andelen har vært relativt stabil de siste ti årene, men det har vært en økning fra ca. 5,5 prosent før innføringen av Kunnskapsløftet. I tillegg til de elevene som får spesialundervising etter enkeltvedtak, beskriver utvalget en betydelig gråsone Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 bestående av elever som får spesialundervisningslignende tiltak, uten at det er fattet enkeltvedtak. Andelen spesialundervisning er større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, men den har vært økende for begge trinnene. Utvalget beskriver en bemerkelsesverdig stabilitet i kjønnsfordelingen de siste ti årene. Om lag 69 prosent av elevene som har vedtak om spesialundervisning, er gutter. Dette kan enten tyde på at skolen ikke er godt tilpasset gutters interesser og væremåte, eller at jenter blir oversett. Spesialundervisningstimene gis mer eller mindre integrert. Av de elevene som får spesialundervisning, får nær elever over halvparten av sine spesialundervisningstimer hovedsakelig alene med lærer. Ca elever får minst 50 prosent av sin spesialundervisning med lærer i liten gruppe (2-5 elever). Dette betyr at så mye som 77 prosent av alle elever i grunnskolen som får spesialundervisning, får dette alene eller i liten gruppe. Det er en utstrakt bruk av assistenter i spesialundervisningen. Om lag en tredjedel av årstimene blir dekket opp av assistenter, og forholdet mellom lærertimer og assistenttimer synes å være relativt konstant. Utvalget presenterer en tabell for å vise sentrale trekk ved den spesialundervisning som gis i dag og hvilken utvikling som er ønsket: Trekk ved spesialundervisningen i grunnskolen Spesialundervisning iverksettes sent (størst omfang på ungdomstrinnet) Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres fordi spesiallæreren brukes som vikar Mer segregering av elever i egne tilbud og en økning i omfang av spesialundervisning Svært lite systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, undervisningen uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, avlastningsfunksjoner for lærerne Ønsket utvikling Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er avgjørende for læringsutbyttet Inkluderende og differensiert opplæring gir best resultater Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov i spesifikke situasjoner Utvalget viser til bred forskning på feltet. På bakgrunn av denne viser tabellen trekk ved spesialundervisningen i grunnskolen slik den praktiseres i dag, og skisserer en retning for hvordan barnehager og skoler kan forbedre tilbudet til barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte. Denne sammenstillingen tydeliggjør fem grep som kan bidra til bedre læringsutbytte for barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte: 1. Tiltak må settes i verk tidligere enn tilfelle er i dag 2. Spesialisert kompetanse må brukes der behovet er størst 3. Elevene må inkluderes gjennom positiv diskriminering 4. Læringsutbyttet må vurderes løpende slik at tiltak kan iverksettes raskest mulig 5. Elevens behov må bestemme valg av læringsstrategi Hovedutfordringene slik utvalget beskriver dem Utvalget bygger sin innstilling på fire sentrale utfordringer når det gjelder evnen til å gi tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende barnehage/skole for alle: 1. Ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet Barnehager og skoler forstår og behandler mennesker mer likt enn mangfoldet tilsier. I for liten grad tas det hensyn til eller has forståelse for variasjon og ulikhet mellom mennesker. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 2. Ulik forståelse og praktisering av regelverket Regelverket forstås og praktiseres ulikt fra kommune til kommune, fra skole til skole og innad på samme skole. Dette bidrar til store variasjoner i kvaliteten på opplæringen. Problemet er ikke nødvendigvis regelverket i seg selv, men heller måten det etterleves på. 3. Mangel på samordning og samarbeidskompetanse Opplæringen og hjelpeapparatet består av ulike instanser med delansvar for tiltak overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Disse samvirker ikke godt nok med hverandre eller med barnehage og skole. Konsekvensen er at det utføres dobbeltarbeid, at det mangler helhet og sammenheng i tilbudet og at informasjon mangler og at foresatte i mange tilfeller blir sittende igjen med koordineringsansvaret. 4. Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen Praktiseringen av spesialundervisning gjør at begrepet har fått et uklart innhold, at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for sent og at sammenhengen fra kartlegging/utredning og konkret pedagogisk handling ikke blir ivaretatt godt nok. Utvalgets forslag 1. Tidlig innsats og forebygging Barnehage- og skoleeier får plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø. Det utvikles en ressursbank med varierte verktøy som en støtte for barnehager og skoler i oppfølgingen av barn og elever. Kommunen får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år. For tospråklige barn må begge språk kartlegges. Læringsboka innføres som felles verktøy for tidlig innsats og oppfølging. Boka følger barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Dokumentasjons- og rapporteringsarbeid i barnehage og skole begrenses til det som tjener barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø. Omfanget av dokumentasjons og rapporteringssystemer må derfor gjennomgås med sikte på å skape mer sammenheng og frigjøre ressurser til lærings- og utviklingsarbeid. 2. Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Retten til spesialundervisning i opplæringsloven 5-1 erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Denne retten utløses når eleven ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte. Tilretteleggingen omfatter det mangfold av tiltak som settes verk i form av personellressurser, materielle ressurser og organisatoriske tiltak. Når tiltak som er satt inn for å bedre læringsutbyttet ikke har hatt ønsket effekt, må barnehage/skole og PP-tjeneste samhandle om den videre tilretteleggingen. Den som har ansvaret for gjennomføringen av ekstra tilrettelegging i opplæringen, må ha relevant kompetanse til å møte de utfordringene som ligger til grunn for tilretteleggingen, eksempelvis spesialpedagogisk kompetanse. Individuell opplæringsplan slik denne beskrives i opplæringsloven 5-5 skal inngå i læringsboka. Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan fattes uten sakkyndig vurdering slik det forutsettes i dagens 5-3 i opplæringsloven, men basert på barnehagens og skolens egen saksforberedelse, gjort i samarbeid med PP-tjenesten. Det skal utarbeides sakkyndig vurdering dersom det er sannsynlig at det må gjøres avvik fra læreplanen skolen ikke har den nødvendige kompetanse foresatte og barnehagen/skolen krever det tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder hjemles i barnehageloven. En rett til ekstra tilrettelegging på grunnskolens område for voksne. Behovet for en lovfestet rett til ekstra tilrettelegging i videregående opplæring som er organisert særskilt for voksne, utredes. 3. Tilpassede og fleksible opplæringsløp Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjennomgåsmed sikte på å gi fagplanene tydelige innholdsmomenter, og sørge for at det blir et helhetlig og konsistent styringsdokument og arbeidsgrunnlag for opplæringen. Det utvikles differensierte læreplaner i fellesfagene for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer som kan imøtekomme elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer bedre enn i dag. Barnehage- og skoleeiere forsterker rutinene for overganger og samarbeid mellom barnehage, skoler og lærebedrifter. Fylkeskommunene videreutvikler og gjør opplæringstilbud med avvik fra læreplanen tilgjengelig for elever som ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring ikke har forutsetninger for studieeller yrkeskompetanse. Fylkeskommunen oppfordres til å bruke insentivordninger for å tilrettelegge for at lærebedrifter kan ta imot lærlinger med behov forsærskilt oppfølging. Alle elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer får tilbud om et løp uavhengig av om de får læreplass eller ikke. Dersom eleven ikke får plass i lærebedrift, skal fylkeskommunen utvikle et tilbud med to års varighet på linje med opplæring i bedrift, eksempelvis gjennom en elevbedrift. Partene i arbeidslivet vurderer gjeldende regulering av funksjonstilleggene mellom yrkes- og utdanningsrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere. Rådgivningstjenestens sosialpedagogiske funksjon evalueres, og oppgavene vurderes i sammenheng med PP-tjenestens og oppfølgingstjenestens oppgaver. 4. PP-tjenesten og Statped tettere på PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler, og videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, problematferd og sammensatte lærevansker. Det tas inn en bestemmelse om PP-tjenesten i barnehageloven. Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 Det etableres et nasjonalt utviklingssenter for PP-tjenesten, underlagt Utdannings-direktoratet, med faglig tilknytning til et universitet eller en høgskole. Sentret gis en økonomisk ramme på ca. seks fagårsverk 8 mill. kroner. Det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for PP-tjenesten og tjenestens samarbeidspartnere med en økonomisk ramme på ca. 50 mill. kroner per år. Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord), sammenfallende med helseforetakenes regionsstruktur. Regionsentrene lovfestes. De midler som frigjøres i form av reduserte fellesutgifter og redusert husleie ved samorganisering og samlokalisering av sentrene, avsettes midlertidig som omstillingsmidler slik at de nye regionsentrene kan utvikle sin nye rolle. Regionsentrenes oppgaveportefølje skal innbefatte spisskompetanse på fagområdene syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk overføres til de regionale spesialpedagogiske sentrene for å ivareta behovet for kompetanse innenfor områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker. Med bakgrunn i reduserte behov avvikles etter hvert de statlige hørselsskolene på grunnskolens nivå. Skoledriften ved Briskeby skole og kompetansesenter og Andebu kompetanse- og skolesenter søkes godkjent i privatskoleloven da behovet synes å være stabilt. SEAD (Samisk spesialpedagogisk støtte) med nåværende ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for samisk spesialpedagogisk støtte. Sentret knyttes faglig til Sámi allaskuvla (Samisk høgskole). Ressursrammen økes ut over dagens nivå med ca. fire fagårsverk 3 mill. kroner. Lillegården kompetansesenter med nåværende økonomiske ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Senteret knyttes faglig til et universitet eller en høgskole. Utvalget er delt i hvorvidt plasseringen gjøres varig eller for en prosjektperiode på fem år, hvoretter man vurderer videre tilknytning, Etter at de foreslåtte tidsbegrensede tiltakene er avsluttet, brukes de frigjorte midlene til å styrke PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner. KS og Kunnskapsdepartementet avtaler nærmere hvordan dette skal skje. 5. Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Bestemmelser om individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven. Bestemmelsene i dagens særlover om individuellplan harmoniseres i de aktuelle lovverkene Opplæringsområdet i individuell plan for voksne presiseres. Det oppfordres til mer aktiv bruk av informert samtykke. Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 Det innføres rett til én tjenestekoordinator (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foretas en tydelig grenseoppgang av ansvar mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) og deres oppgaver overfor kommunene. Spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) inngår samarbeidsavtaler. PP-tjenesten får selvstendig henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnehabiliteringstjenesten (HABU). Det legges til rette for økt samarbeid mellom PP-tjenesten og oppfølgingstjenesten. Kommunene, fylkeskommune og NAV inngår forpliktende samarbeidsavtaler for å sikre at ungdom er i arbeid eller utdanning. Det iverksettes tiltak for at barn under barnevernets omsorg /i barnevernets tiltak får oppfylt sine rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven. Det må klargjøres hvem som har ansvar for tilbud etter skoletid for de som har behov for det etter 7. trinn. 6. Kompetanse på alle nivåer Den allmenne kvalifiseringen i relevante grunnutdanninger følges nært opp og styrkes ut fra behovet for kompetanse knyttet til ekstra tilrettelegging i opplæringen, herunder spesialpedagogiske emner. Ordningene for etter- og videreutdanningstilbud blir styrket, både når det gjelder allmenn kvalifisering og kvalifisering med hensyn til barn og elever med behov for ekstra tilrettelegging. Grunn-, etter- og videreutdanning for lærere samordnes innenfor rammene av GNIST. Barne- og ungdomsarbeidere får hevet sin kompetanse på læringsmiljø og vanlige læringsutfordringer hos barn, slik at de kan bidra til en inkluderende barnehage og skole. Samspillet mellom kartlegging, evaluering og tiltak styrkes som kompetansefelt i lærerutdanningene. Profesjonsorienteringen i de disiplinorienterte masterutdanningene blir styrket når det gjelder praktisk-pedagogisk orientering, krav til praksis i studiene og rådgivning ved starten av yrkeskarrieren. Dagens utdanningstilbud til rådgivere i grunnopplæringen gjennomgås og vurderes med utgangspunkt i kompetansebehovene i rådgivningstjenesten. Det etableres et etter- og videreutdanningstilbud for sosialpedagogiske rådgivere. Det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for barnehager og skoler som skal bidra til utviklingsarbeid, veiledning og kompetanseheving knyttet til vanlige lærevansker hos barn og unge. Programmet gis en økonomisk ramme på ca. 19 mill. kroner per år. Det inngås forpliktende samarbeidsavtaler mellom de spesialpedagogiske regionsentrene og universitets- og høgskolesektoren. Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 De nasjonale sentrene under Utdanningsdirektoratet gis et tydelig ansvar for å bidra til utvikling innenfor ekstra tilrettelegging på sine områder. Forskningen knyttet til barn, unge og voksne med behov for ekstra tilrettelegging i opplæringen styrkes. Det er behov for å heve kvaliteten på denne forskningen, slik at kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og praksis styrkes. Dette bør skje innenfor Utdanning Samarbeids- og koordineringskompetanse og kunnskap om andre yrkesgrupper det er aktuelt å samarbeide med, sikres bedre i pedagogiske og helse- og sosialfaglige yrkesutdanninger. Rådmannens vurdering/forslag til høringssvar Generelt om innstillingen Trondheim kommune mener NOU 2009:18 Rett til læring gir en bred og grundig gjennomgang av et fagfelt knyttet til alle barn/unge/voksnes utvikling og læring. Trondheim kommune gir sin tilslutning til innstillingens intensjon og grunnsyn slik dette uttrykkes gjennom vektlegging av tidlig innsats utvidet perspektiv på alle elevers normalitet styrking av det kollektivistiske fellesskapet rett til læring for alle barn, unge og voksne Trondheim kommune tolker strekpunkt 4 slik at denne retten sikrer ekstra tilrettelegging for de barn, unge og voksne som har behov for det - tilsvarende rettighetene den enkelte har til et godt læringsmiljø jf. 9A i Opplæringsloven. Trondheim kommune mener det er bra at utvalget har voksenopplæringen med i utredningen, men vil påpeke at det er behov for ytterligere gjennomgang av dette feltet. Spesielt gjelder dette utfordringer knyttet til opplæringen av minoritetsspråklige voksne. Kommentarer til enkeltforslag Tidlig innsats og forebygging: Trondheim kommune gir sin tilslutning til NOU ens presisering av barnehage- og skoleeiers plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og unges utvikling, læring og læringsmiljø. Det må være et hovedfokus på heving av førskolelæreres- og læreres kompetanse i kartlegging og vurdering av barn, unge og voksne, både forståelse av viktigheten av arbeidet og kompetanse i vurdering for læring. Dette må føre til at det settes inn tiltak tidlig overfor de som har behov for ekstra innsats. Trondheim kommune støtter forslaget om at kommunene får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år og poengterer at for tospråklige barn må begge språk kartlegges. Det samme gjelder krav til at det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Det bør samtidig vurderes om en del andre forhold bør gå inn i kartleggingsplikten, bl.a. kartlegging av barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre. Det må understrekes at plikt til kartlegging må følges av en plikt til tiltak. Trondheim kommune er enig i at det er stort behov for utvikling av varierte verktøy til dette arbeidet og opprettelsen av en ressursbank. En forutsetning er imidlertid at ressursbanken oppdateres jevnlig og at verktøyene som presenters har vist å ha god effekt. Vi støtter også innføringen av en Læringsbok. Denne kan bli et verdifullt verktøy fordi den vil kunne bidra til sammenheng og kontinuitet i læringsarbeidet. Læringsboka vil være spesielt viktig for barn, unge og voksne som av ulike grunner flytter ofte, og hvor det er en utfordring å sikre kontinuitet i oppfølging av Saksfremlegg - arkivsak 09/

9 utvikling og læring. Det gjenstår imidlertid en del arbeid for å sikre at Læringsboken blir hensiktsmessig og får en form som passer dagens barnehage, skole og voksenopplæring. Det vil være en utfordring å sikre at sensitive opplysninger ikke ligger åpent for alle. Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen: Trondheim kommune gir sin tilslutning til at retten til spesialundervisning (opplæringslovens 5.1) erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen, og at retten utløses når barnet/den unge ikke viser tilfredsstillende utvikling i barnehagen eller har tilfredsstillende læringsutbytte i skolen. Det er i dag et problem at barn/unge/voksne som ikke umiddelbart kan kobles mot en diagnose, men likevel har svakt læringsutbytte, ikke får den hjelpen de trenger. Dette har store konsekvenser for den enkelte, ikke bare i skolehverdagen, men for resten av livet. Det gjelder spesielt barn og unge som kognitivt fungerer på normalnivå, men tross det ikke har nødvendig læringsutbytte. Disse må få hjelp og bistand til læring og sosial utvikling både for å ha en god hverdag og for ikke å utvikle omfattende tilleggsvansker. Denne ekstra tilretteleggingen må skje gjennom en rekke ulike innsatsfaktorer, avhengig av den enkeltes behov. Det er barnehagen/skolens ansvar å kartlegge behovet for hjelp og sette inn tiltak så hurtig som mulig. Her må samarbeidet med de foresatte poengteres sterkere enn det en ser i utredningen. Det samme gjelder for barnet/den unge som må sikres medbestemmelse i de vedtak som fattes, der det er mulig og hensiktsmessig. Trondheim kommune understreker utvalgets syn på behovet for kompetanse. For å lykkes med ekstra tilrettelegging må barnhager og skoler ha høg kompetanse, faglig og metodisk. Variert spesialpedagogisk kompetanse på høgfrekvente vansker vil være grunnleggende for å kunne gi tidlig og adekvat hjelp til alle. Videre er det særdeles viktig at PPT har plikt til å være nært på barnehagene/skolene og bistå dem i utredningsarbeidet og vurdering av hensiktsmessige tiltak. Trondheim kommune støtter at det ikke er behov for utarbeidelse av sakkyndig vurdering hvis alle parter er enige i hvilke tiltak som trengs og at de reelt settes inn. Plikten til samarbeid om barnet/den unge mellom ulike fagmiljø er helt sentral, og utarbeidelse av en IOP, som del av Læringsboka, vil sikre en systematisk opplæring som blir vurdert. Forslaget om at vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan fattes uten sakkyndig vurdering anses også som et godt tiltak for å endre profilen innen de pedagogisk psykologiske tjenestene. Beskrivelsen av hvordan sakkyndighetsarbeid tar overhånd, på bekostning av PPT sitt ansvar for å hjelpe skolen med å utvikle læringsmiljøet og tilrettelegge rundt den enkelte elev, samsvarer godt med situasjonen slik vi den oppleves i Trondheim. Samtidig er det viktig å opprettholde retten til sakkyndig vurdering i noen sammenhenger. Trondheim kommune støtter utvalgets forslag om at det skal utarbeides sakkyndig vurdering når det må gjøres avvik fra læreplanen, dersom skolen ikke har den nødvendige kompetanse, når foresatte og barnehagen/skolen krever det når tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Videre er det behov for en endring i barnehageloven slik at rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder blir hjemlet i lovs form. Tilpassede og fleksible opplæringsløp: Trondheim kommune er enig i at videregående skole må utvikle mer fleksible læringsløp enn tilfelle er i dag. Vi er kjent med at dette arbeidet er i gang, og støtter fullt ut forslaget om at fylkeskommunene må videreutvikle alternative studieløp for yrkesfagene og tilby opplæringstilbud med avvik fra læreplanen for elever som ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse. PP-tjenesten og Statped tettere på: Saksfremlegg - arkivsak 09/

10 Trondheim kommune mener det er stort behov for en klarere ansvarsfordeling mellom PP-tjenestene og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Trondheim støtter tanken om å organisere Statped i fire spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord) og gi bistand når det gjelder syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Disse sentrene må ha ansvar for lavfrekvente vansker og for å bistå PP-tjenestene når de har behov. Det er viktig at disse sentrene oppleves som nære for dem som har behov for hjelp, at de har høg kvalitet og lav terskel for å gi hjelp. Trondheim kommune støtter fullt ut tanken om at PP-tjenesten må arbeide mye tettere sammen med barnehager og skoler. For å lykkes med dette, må PPT ha kompetanse på både utredning og vurdering av ulike vansker, og ha bred kunnskap om hvilke konsekvenser de ulike vanskene har for det pedagogiske arbeidet i praksisfeltet. Trondheim kommune har lang erfaring med å la PPT ha tilhold ute i skole- og barnehage og være del av arbeidet der. For å få til dette, må PPT ha en større bemanning. Reduksjonen i årsverk ved Statped-sentrene bør omdisponeres for å få til en slik styrking. Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid: Trondheim kommune støtter de forslagene som legges fram knyttet til større grad av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette for å sikre økt kvalitet på arbeidet som gjøres og for å hindre omfattende dobbeltarbeid. Dette gjelder: Individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven, og bestemmelsene i dagens særlover om individuell plan harmoniseres i de aktuelle lovverkene. Det innføres rett til én tjenesteyter (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foretas en grenseoppgang mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) knyttet til deres ansvar og oppgaver overfor kommunene. Trondheim kommune støtter at det er behov for en utredning og en avklaring på hvem som har ansvar for tilbud etter skoletid for de som har behov for det etter 7. trinn. For voksnes opplæring er forslagene utvalget legger fram helt avgjørende for å lykkes. Samarbeid med NAV er helt nødvendig for å lage gode handlingsplaner som fører den voksne ut i arbeid. Økt kompetanse på alle nivåer: Trondheim kommune poengterer at for å lykkes med tidlig innsats og likeverdig rett til læring for alle barn/unge, så kreves bred kompetanse på alle nivå i utdanningsløpet. Det betyr at førskole- og lærerutdanningsinstitusjonene må sikre at kunnskapen om kartlegging og vurdering for læring, ekstra tilrettelegging og høgfrekvente lærevansker må prioriteres og inkluderes i utdanningen av nye førskolelærere og lærere i både grunn- og videregående skole. GNIST må utvides til også å omfatte voksenpedagogikk, migrasjonspedagogikk og norsk som andre fremmedspråk. Spesialpedagogisk kompetanse må finnes på alle barnehager og skoler. Tilgang til faglig bistand fra PPT må sikres. Trondheim kommune støtter at det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for barnehager og skoler som skal bidra til utviklingsarbeid, veiledning og kompetanseheving knyttet til vanlige lærevansker hos barn og unge. Dette må være rettet mot førskolelærere og grunn- og videregående skoles lærere og være finansiert på en annen måte enn den eksisterende videreutdanningen som krever 50 % egenandel fra skoleeier. Saksfremlegg - arkivsak 09/

11 Trondheim støtter også en satsing på utdanning av rådgivere som skisseres i utredningen. Saksfremlegg - arkivsak 09/

12 Konklusjon: Trondheim kommune gir sin tilslutning til innstillingens intensjon og grunnsyn slik dette uttrykkes gjennom vektlegging av tidlig innsats utvidet perspektiv på alle elevers normalitet styrking av det kollektivistiske fellesskapet rett til læring for alle barn, unge og voksne Trondheim kommune vil ut over dette komme med noen anbefalinger knyttet til videre arbeid med rett til læring: 1. Det er behov for en egen utredning knyttet til voksenopplæringen. 2. Det er nødvendig å utrede videre hvordan Læringsboka skal utformes. 3. Omdisponering av 25 % av timetallet i fag (beskrevet i Rundskriv F-12/2008B Innføring av Kunnskapsløftet) bør utredes videre med en målsetting om å kunne gjennomføres for grupper av elever. 25-prosenten vil kunne være en del av nøkkelen for å skape en variert nok skole til å favne alle elevene. 4. Samarbeid med foresatte må få et tydeligere fokus. 5. Videreutdanning av førskolelærere og lærere må gis en form som ikke krever så stor grad av egenfinansiering fra kommunene.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad rådmann May Johnsen rådgiver Utrykte vedlegg: Uttalelse fra rektorene i Trondheim Høringsuttalelse fra Rektornettverk Midtbyen Høring barnehagestyrernettverk Østbyen Høring barnehagestyrernettverk Lerkendal Høring Enhet for voksenopplæring, avdeling Østbyen Høringssvar fra Fagstab Barne- og familietjenesten Høringssvar fra Fagstab Helse og velferd Saksfremlegg - arkivsak 09/

13 Saksfremlegg - arkivsak 09/