Lade og Lademoen. Menighetsblad. Lokalmiljøets Bente, se side 3. for. Av innholdet: Blad Årgang 88. 2: Nytt Fadervår? 3: Prisvinner Bente Dahl

Transkript

1 Lade og Lademoen for Menighetsblad Av innholdet: 2: Nytt Fadervår? 3: Prisvinner Bente Dahl 4 Åpen kafé på Lilleby 5-6: Menighetsnytt 8 KRL i skolen 9 Gudstjenesteoversikt 10 Personalia 11 Navn, adresser, åpningstider Lokalmiljøets Bente, se side 3 Blad Årgang 88.

2 2 FADERVÅR Vår Far i himmelen - Fadervår i ny oversettelse Sist høst kom en ny oversettelse av Det nye testamente. I Matteusevangeliet finner vi blant annet Fadervår, den bønnen som Jesus selv lærte disiplene å be. Bønnen gjengis også i en kortere form i Lukasevangeliet. Men det er den lengre versjonen i Matteus, kapittel 6, som brukes som felles bønn i alle kirkesamfunn verden over. I den nye oversettelsen er tiltalen Fader vår, du som er i himmelen endret til Vår Far i himmelen. Både på tysk og engelsk er en slik forenkling allerede godt innarbeidet. Vater Unser, der du bist im Himmel har blitt til Vater Unser im Himmel, og Our Father which art in Heaven har blitt til Our Father in Heaven. Tiltalen er viktig, fordi den viser hvordan vi kan be til Gud. I Matt 6 sier Jesus at disiplene ikke skal bruke mange ord og heller ikke be for å vise seg for folk. Gud hører bønn i det skjulte, og han er den gode Far som vet hva disiplene trenger allerede før de ber ham om det. Med Fadervår vil han lære oss å be enkelt og tillitsfullt som Guds barn. Han lar oss bruke det samme ordet far om vår far i himmelen som vi bruker om vår far på jorden. Den tradisjonelle tiltalen Fader vår, som også er blitt bønnens navn i Norge, er en uttrykksmåte som ikke lenger formidler nærheten og varmen i forholdet mellom barn og far. Den fungerer lett som en stivnet bønneformel som ikke lenger er umiddelbart forståelig. I vår tid kan ordet fader i noen sammenhenger nærmest brukes som bannord. Brukt om en jordisk far vil ordet fader eller populærformen fatter lett ha en ironisk biklang. Det er ikke noe i grunnteksten som tilsier at en bør bruke noe annet enn det vanlige ordet for far. Tiltalen til Gud som far stiller krav til oversettelsen av bønnen som helhet. Den bør ikke virke unødig høytidelig og bør ikke være vanskelig å forstå. Den bør få en enkel språkform, uten at den blir platt eller barnslig. Den skal gjenspeile at det er barn som ber til sin Far i himmelen. Gud tiltales som vår Far. Vi ber denne bønnen sammen med andre. Det betyr selvsagt ikke at den bare kan bes i fellesskap med andre. Den kan også bes når du ber til din Far i det skjulte (Matteus 6,6). Men også når den bes i enerom, blir den et uttrykk for samhørighet med alle andre som ber med Jesu ord og i Jesu navn. Utdrag av en kronikk i Aftenposten 9. mars 2004 skrevet av prof. Hans Kvalbein, leder i Bibelselskapets oversettelsesutvalg Bibeloversettelsen 1978/85: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Det nye testamente 2005: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen

3 LOKALMILJØET 3 Bente Dahl, - vinner av Trondheim kommunes frivillighetspris for 2005 Bente Dahl, leder av foreldreutvalget (FAU) ved Lilleby skole, ble tildelt Trondheim kommunes frivillighetspris for Vi tok et lite intervju med den meget aktive prisvinneren. Det var da den eldste av de tre barna hennes begynte på Lillebyskolen, at Bente ble engasjert i FAU. Jeg ville være med å bidra til et godt skole og fritidstilbud til både egne og andres barn, sier hun. Arbeidet i FAU var en fi n måte å kjent med mine barns venner og skolen de tilbringer mye tid på. Hva tror du skolen betyr for miljøet i bydelen? Den betyr mye. Den er et naturlig samlingssted. Skolekretsen er ikke så stor, men spriker i fl ere retninger, mot Lademoen, Buran, Dalen og Lade. Målet er at skolen skal være et trygt sted for alle, både på dagtid og på ettermiddagstid og gjerne et sted der barn og foreldre kan møtes uavhengig av andre felles interesser Hvordan er oppvekstmiljøet i bydelen vår, slik du ser det? Det positive er at det er et lite og dermed delvis oversiktlig. En av utfordringene er at de sosiale og materielle godene er ulikt fordelt i bydelen vår. En annen er at det er mye asfalt i nærmiljøet vårt, og få grøntarealer. Det er litt for langt til skogen og turterrenget. Hvordan tror du kirka best kan bidra til et bra nærmiljø? Den kan fortsette å være et naturlig sentrum med stor takhøyde. Vise at den bryr seg og har plass til mangfoldet i bydelen. Kirken må være tilstede både i kriser og i gode dager Jeg mener også at det nære og gode samarbeidet med skolen er viktig, både som en kulturell forankring og en formidler av kristne verdier. Det kristne og humanistiske livssynet vil sammen, og hver for seg, gi elever en god plattform for å takle hverdagens utfordringer, sorger og gleder. Hvilke ønsker har du for bydelen vår framover? Det må vel være at bydelen er, og fortsetter med å være et godt sted å bo. Et sted som andre snakker positivt om, og vil bo i. Jeg har også et ønske om at vi i større grad kan bry oss om hverandre på et positiv måte. Vi bør ikke være så opptatt av hva naboen gjør og sier, men hvordan han har det og om han trenger hjelp. Større dugnadsånd og vilje til å bidra til fellesskapet står også høyt på ønskelisten. Glem Janteloven, sier Bente, alle kan noe og har en verdi. Det viktigste er engasjement og det å bruke tid på på egne og andres barn til felles beste. Fors. neste side Bente Dahl er utdannet sykepleier og helsesøster. I tillegg har hun pedagogisk utdanning og arbeider til daglig på KVT (Kristen videregående skole Trøndelag) på Helse- og sosialfaglig studieretning. Ladestua kafé * * * * * Oppussing av steiner Navnetilføyinger Nedsliping av steiner Bolting av steiner Gravlykter og tilbehør STOR UTSTILLING PÅ RYE TRONDHEIM GRAVMONUMENTER AS Fabrikk: Byneset v/rye, Prinsens gt. 45,

4 4 LOKALMILJØET Her er noe av det juryen for frivillighetsprisen sa om Bente Dahls innsats: Hun har sammen med andre gjort en imponerende innsats for barn og unge i sitt nærmiljø siden I vinterhalvåret kjøres elevene ukentlig til Vassfjellet hvor de lager egen leir med bål og skikurs. Året rundt arrangeres overnattinger i skog og mark. Annehver onsdag er det Åpen Kafé på skolen med ulike aktiviteter og vaffelstunder for barn og voksne. Det er besøk i gymsal og svømmehall og olabilløp. Arrangementer på skolen i forbindelse med høytider hører selvsagt også med, samt internasjonal dag og ulike temamøter for foreldre. Prisvinneren samarbeider på en utmerket måte med mange ulike aktører som kirka, velforeninga, lag og organisasjoner. Hun er levende opptatt av å fremme sosialt fellesskap på skolen og i nærmiljøet og resultatet er gode strukturer i forhold til forebygging av negativ utvikling i ungdomsmiljøene. Med sin positive måte å samarbeide med alle på, er hun en primus motor i nærmiljøet. Alt hun gjør er på frivillig basis og i sin fritid.vi gir denne prisen til en person som i kraft av å være leder i FAU og brukerråd har utmerket seg helt spesielt. Årets pris er også et ønske om å hedre og inspirere alle foreldre som bryr seg i sitt nærmiljø. Åpen Kafé på Lilleby Annehver onsdag er det Åpen Kafé på skolen med ulike aktiviteter, vafler og trivsel for barn og voksne. Her er et par billedglimt. Formingsaktivitetene er populære. Full konsentrasjon om sjakkbrettet. anhol B egravel S van nholm Døgnvakt TRONDHEIM Kafé Ladejarlen Innherredsveien 54, Buran God mat i trivelige omgivelser til en hyggelig pris. Åpent mandag - fredag Tlf.: S S Begravelser Kremasjoner Gravstøtter Forsendelser Blomster B2B vanholm Be

5 NYTT FRA LADE Kor i. Alle kan synge!! Midtsommers i fjor - like før jeg skulle spille til min første gudstjeneste i, dukket det opp en blid og hyggelig dame på galleriet. Det var Astrid; medlem av Lade kirkekor. Hun pleide ofte å være forsanger under gudstjenestene. Så hyggelig. Så flott å ha drahjelp i salmesangen. Et privilegium for en organist! Jeg visste selvsagt at det eksisterte et kirkekor som øvde annenhver uke som nå ville bli mitt ansvar. Gjennomsnittsalderen skulle være faretruende høy. Hm. Men: Kormedlemmene var særdeles hyggelige mennesker. Det er de! Drevne korsangere svært fleksible og samarbeidsvillige - om de bare får kaffepausen sin.. OK. Siden vi startet samarbeidet i fjor høst, har det lille koret sunget under bispevisitasen, ved spesielle gudstjenester og gitt to opptredener. Noen stiller opp som forsangere under gudstjenester. Bra fart på medlemmene kan man si. Nye medlemmer er kommet til. Vi ønsker flere. Målet er ikke å være et superkor men et brukskor der interesserte mennesker bretter opp armene annenhver torsdag for å øve inn relevant stoff for gudstjenestebruk. Repertoaret kan ikke være for komplisert men bør være appetittvekkende og berikende både for dirigent, sangere og menighet. Vi har en stor salmeskatt som kirken holder i live etter beste evne. Dessverre må man konstatere at salmekunnskapen nå er elendig. Nettopp fordi salmesang er en viktig del av menighetens bidrag under gudstjenesten, opplever mange kirkesøkende seg fremmedgjort og usikre her. Man kan tenke seg at en løsning kunne være å engasjerte sangere som kan overta salmesangen. Dette er absolutt feiltenkning. Et kirkekor eller forsanger skal støtte opp om kirkemusikken., iikke erstatte menighetssangen. Vi ønsker å gjøre noe med dette og inviterer til salmekveld torsdag 23. februar på KA- sentret kl Store og små er velkommen. Vi synger kjente og ukjente salmer etter ønske fra dere som er til stede. Kanskje kan flere sangere forføres inn i koret under tidens motto: Alle kan synge!! Andre overraskelser? For all del. Det blir kaffeservering. Anne Cathrine Due Aagaard VÅRBASAR Årets vårbasar er 4.april kl i KA-senteret. Vel møtt! Møter i Lade menighet: Formiddagstreff kl Lade Diakoniforening kl Torsdagsmøte kl Lade Diakoniforening kl Torsdagsmøte kl Formiddagstreff kl Lade Diakoniforening kl Torsdagsmøte kl Lade Diakoniforening kl Torsdagsmøte kl Vårbasar Formiddagstreff kl Lade Diakoniforening kl Torsdagsmøte kl Formiddagstreff kl Lade Diakoniforening kl Arbeidsmøtene til Vårbasaren er hver mandag kl i Lillesalen på KA Senteret. Alle er velkommen! Alle møtene er i Lillesalen på KA senteret. Kultur i markerer Maria bebudelse lørdag 25. mars kl i. Fri entré.

6 6 NYTT FRA LADEMOEN Hvor er du konfirmant i Lademoen i 1956? Vi er på leting etter alle dere som gikk for presten og ble konfirmert I Lademoen i Vi vil også i år prøve å samle dere til et spesielt treff i 7. mai 2006 kl Det er avhengig av at vi finner dere, for erfaringen viser at mange har flyttet i yngre år og bosatt seg forskjellige steder i landet. Noe hjelp har vi allerede fått, men vi er avhengig av at alle dere som leser dette og som vet om én eller flere fra konfirmantkullet 1956 tar kontakt med oss i på tlf / eller fax eller e-post tore.eid@.kirken.trondheim.no. Vi i menigheten vil gjerne innby til et bli-kjent-igjen-treff, som starter med gudstjeneste i kirka kl Etterpå spanderer i kirkekaffe og vil prøve å skape et hyggelig gjensynstreff. Mange av dere har muligens ikke møtte hverandre på disse 50 år, slik at det kan bli en hyggelig overraskelse. Det kommer skriftlig innbydelse til alle dere vi har adresse på, og ellers får vi hjelpe hverandre med resten. Sett av datoen allerede nå, og vær vel møtt! Vi ser gjerne at dere tar med ledsager. Velkommen til vikarprest Morten! I sokneprest Tore Eids studie-permisjon, som går fram til påske, er prest Morten Andersen vikar i Lademoen og Lade menigheter. Morten Andersen har tidligere vært sykehusprest i Hammerfest. Gjennom 6 år var han tilknyttet den kommunale prestetjenesten innen Helse og velferd i Trondheim kommune. I Trondheim kommune hadde Morten bl. a. ansvar for prestetjenesten ved Trondhjems Hospital. Husk menighetens hyggestund i Lademoen kirke! 8. mars april mai 2006 Her lå det store industrianlegget i Devlehavn

7 HISTORIEGLIMT 7 Det store industrianlegget i Devlehavn Menighetsbladet har tidligere brakt en artikkel om Devlehavn, der noe av virksomheten i tidligere tider er omtalt. Den artikkelen kan en også finne i det første av de to heftene som er utgitt i serien s småskrifter, Historieglimt fra Lade og Lademoen 1 og 2, Trondheim 2003 og 2005, og som kan kjøpes i kirka. Her skal vi se litt på det store industrianlegget som ble bygget fra 1792 til 1806 av to av byen fremste forretningsfolk. La oss se på selve bedriften som til slutt bestod av hele 3o anlegg og bygninger av forskjellig slag og med ulik virksomhet. Det begynte med trankoking i Siden 1790 hadde det vært et rikt sildefiske i Trondhjemsfjorden. I 1792 utgav justisråd Nicolai Lysholm er lite skrift med tittelen: Tanker hvorledes Sildefiskeriet med Tiden kunde blive mere betydelig og til langt større Nytte end hidindtil for den fiskende Almue i Tronhiems Stift, anledinget ved et allerede paa Deflehavn anlagt Sildtrankokeri. Sammen med sin bror Johan hadde Nicolai en ti-tolv års studietid i utlandet bak seg. Ved siden av utdannelse i handel hadde Nicolai vært særlig interessert i kjemi. Han ble stadshauptmann i Trondhjem i Broren Johan var grosserer,og brødrene drev et firma sammen. De kom hjem i 1782 og i 1784 ble de opptatt som kompanjonger i Alexander H. Friedlieb & Comp, et firma de overtok helt i De hadde solid bakgrunn for å begynne virksomheten i Devlehavn. Likevel var to andre med ved starten, nemlig handelshuset Meincke og kjøpmann Erlandsen. Trankokingen tok snart slutt. N. Lysholm sier at menigmann mislikte slik bruk av sild, men hovedårsaken var nok at sildeinnsiget snart stoppet opp. Lysholmbrødrene løste ut de to andre av firmaet og begynte med såpeproduksjon. Storutbyggingen av anlegget startet i slutten av 1790-årene. En branntakst av 1803 setter verdien av anlegget til riksdaler (rdl). Det viser et stort anlegg. En ku kostet 3 rdl., og en vanlig bygård 1000 rdl. Likevel var taksten satt lavt! Kommisjonen sier i taksten: at dette kostelige Anlæg med Arbejde og Indretninger, saavel over som under Jorden, naturligvis maa have kostet langt mere, helst da Alt er bygget af ny Materialier, saa overmaade forsvarlig og godt og med Hensyn til usædvanlig lang Varighed, hvorfor ogsaa de allerbedste Materialier er bleven brugte. Hva var så produktene? De falt i seks grupper. 1. Grønnsåpe, 2. Pottaske, 3. Tangaske til mineralsk alkali til bruk ved glassverkene og fargeriene, særlig Kuttunfargeriene, og med kjøkkensalt som biprodukt, 4. Høyrød farge (Trondhjemsk Cochenille) kokt av fargemose samt flere røde nyanser, 5. Sildetrankoking når det ble tilgang på egnet sild, og 6. Salpeter. Anlegget bestod av: 1. Salpeterhytte, 2. Reservoar for lut, 3. Produksjonshus for lut, 4. og 5. To vannreservoarer, 6. Pumpehus, 7. Hestemølle, 8. Stort laboratorium, 9. Kontor med lite laboratorium, 10. Krystallisasjonskar, 11. Magasin for oljefat, 12. Kalkmagasin, 13. Kalsineer-ovn, 14. Tørkehus, 15. Materialhus, 16. Lite tørkehus, 17. Smie, 18. Avfallsreservoar, 19. Forråtningshus for salpeterdyng en, 20. Brygge (Broen) festet i fjell, 21. Naust, 22. Brenselsmagasin, 23. Stall med vognskur, 24. Marketenderi, altså kantine, 25. Bolig for styreren, Mindre bolighus til arbeiderne. Anlegget fikk ingen lang levetid på grunn av de vanskelige økonomiske forhold etter Den som vil lese mer om anlegget og dets historie kan finne mye i Trondhjemske Samlinger, Ny Række 3, s , Trondhjem (1923?) der O. Schmidt har en artikkel om Fabrikkerne Lysholmsminde. Der kan en også finne en kartskisse over fabrikkanlegget med en liste over de mange bygningene. Per Øverland

8 8 HVA KAN DU FORVENTE AV KRL I SKOLEN? Kristin Gunleiksrud, rådgiver IKO Hva får elevene med seg av bibelfortellinger på skolen? Hvor mye lærer de om kristendommen? Kan man tenke at dette tar skolen seg av når det gjelder å la barna høre bibelfortellinger og lignende? Svaret er enkelt. Skolens undervisning er ikke og skal ikke være dåpsopplæring. I 1969 vedtok Stortinget en ny lov for grunnskolen. I forbindelse med dette arbeidet sa Stortinget at skolens undervisning i kristendom ikke lenger skulle regnes som kirkens dåpsopplæring. Likevel fortsatte det meste som før, helt til KRL-faget (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) kom i I KRL-faget skal elevene lære om flere religioner og livssyn, ikke bare sitt eget. Faget er et ordinært skolefag, som skal kunne samle alle. Eleven har rett til et begrenset fritak fra aktiviteter som oppleves som utøvelse av eller tilslutning til annen religion eller som oppleves som krenkende. Det fremgår tydelig av læreplanen at elevene ikke skal lære å tro. Det er foreldrene som har ansvar for og frihet til å sørge for sitt barns religiøse og moralske oppdragelse, i samsvar med sin egen overbevisning. Dette er slått fast i artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Innholdet i KRL-faget er annerledes enn det gamle kristendomsfaget. Nå skal elevene lære om alle verdensreligionene, og de skal lære om både etikk og filosofi. Det skal legges vekt på fortellinger og på den estetiske dimensjonen. Det vil si at elevene skal lære både om arkitektur, musikk og billedkunst ved de ulike religionene. Som foreldre kan man ikke lenger tenke at opplæring i kristendommen, det tar skolen seg av. Vel får de en del kunnskaper om kristendommen, men ikke slik som det ble gitt tidligere. Etter at Stortinget bestemte at skolen ikke lenger skulle gi dåpsopplæring eller trosopplæring, har kirken arbeidet med å utvide sin egen dåpsopplæring. Dette kan du forvente i KRL-faget: - At barnet ditt lærer om ulike religioner og livssyn, men ikke like mye om alle. - At de ulike religioner og livssyn presenteres ut fra sin egenart. - At undervisningen ikke skal være forkynnende. - At ditt barns tro eller livssyn møtes med respekt. - At barnet ditt lærer noen sentrale fortellinger fra Bibelen. - At barnet ditt lærer noen sentrale apostel- og helgenfortellinger. - At barnet ditt får være med og snakke om viktige etiske og moralske spørsmål. - At barnet ditt får fritak fra bestemte aktiviteter, som for eksempel skolegudstjeneste eller det å fremsi trosbekjennelse fra ulike religioner. - At du får god informasjon fra skolen, og at det er et løpende samarbeid mellom hjem og skole. Kan du investere litt av din tid i andres liv? søker lyttende medmennesker til krisetelefonen. Gratis kurs i krisehåndtering og samtale-metodikk. Tlf.: / E-post: trondelag@kirkens-sos.no

9 GUDSTJENESTER OG MØTER Velkommen til kirke! 9 Høymesse kl v/tore Eid Ofring til Kirkens Nødhjelp Høymesse kl v/hilde Rosenkrantz Ofring til Dronning Mauds Minne Høgskole Søndag 19. februar Kristi Forklarelsesdag Joh 17,1-8 Laugsand Bydelskafé Eldres Dag. Gudstjeneste kl v/hilde Rosenkrantz Høymesse v/jan Asbjørn Sagen Eldres dag på KA-senteret Ofring til Menighetens Diakonitjeneste. Søndag 26. februar - Fastelavnssøndag. Joh 12,24-33 Gudstjeneste kl v/jan Asbjørn Sagen Ofring.til menighetens arbeid Høymesse kl v/morten Andersen Ofring til Misjonen. Onsdag 1. mars Fastegudstjeneste kl v/hilde Rosenkrantz Søndag 5. mars - 1. s.i faste Matt 6,16-18 Høymesse kl v/morten Andersen Ofring til Kirkens Bymisjon Høymesse kl v/hilde Rosenkrantz Søndag 12. mars 2. s. i faste 1 Kong 18, Familiemesse kl v/hilde Rosenkrantz Utdeling av 6-årsbok Gudstjeneste kl v/jan Asbjørn Sagen Ofring til Misjonen Søndag 19. mars 3. s. i faste Luk 4,31-37 Høymesse kl v/hilde Rosenkrantz Ofring til Det norske Misjonsselskap Høymesse kl v/morten Andersen Søndag 26. mars Maria Budskapsdag Luk, 1,46-55 Gudstjeneste kl v/morten Andersen Familiegudstjeneste kl v/jan Asbjørn Sagen Speiderne deltar. barnekor. Kirkekaffe Ofring til Speidernes hjelpeaksjon Tirsdag 28.mars Lade Minnegudstjeneste kl i Sjømenns Aldershjem v/jan Asbjørn Sagen Kirkekaffe på KA-senteret. Søndag 2. april 5. s. i faste Joh 11,45-53 Familiegudstjeneste/Bydelshuset kl v/hilde Rosenkrantz Høymesse kl v/morten Andersen Ofring til Misjonen Onsdag 5. april Fil 2,6-11 Fastegudstjeneste kl v/jan Asbjørn Sagen Konfirmantene deltar. Søndag 9. april Palmesøndag Mark 11,1-10 Torsdag 13. april Skjærtorsdag Joh 13,1-15 Nattverdgudstjeneste kl v/hilde Rosenkrantz. med etterfølgende fellesskapsmåltid. Felles for Lade og Lademoen menigheter. Ofring til KFUK/KFUM-Speiderne : Ingen gudstjeneste Fredag 14. april Langfredag Mark 14,26-15,37 Ingen gudstjeneste Pasjonsgudstjeneste kl v/hilde Rosenkrantz Søndag 16. april 1. påskedag Joh 20,1-10 Høytidsgudstjeneste kl v/jan Asbjørn Sagen Ofring til De fire diakoniinstitusjoner Høytidsgudstjeneste kl v/tore Eid Ofring til Misjonen Mandag 17. april 2. påskedag Joh 20,11-18 Lademoen Gudstjeneste Laugsand bydelskafé kl v/tore Eid Kirkekaffe Lade Høymesse Lade Allé 80 kl v/jan Asbjørn Sagen Søndag 23. april 1. s.e. påske Sal 116,1-9 Kveldsgudstjeneste kl v/tore Eid Menighetens årsmøte/kirkekaffe Tlf. : , t-agent@tlfas.no

10 10 PERSONALIA LADE OG LADEMOEN Søndag 23. april 1. s.e. påske Høymesse kl v/jan Asbjørn Sagen Menighetens årsmøte/kirkekaffe Søndag 30. april 2. s.e. påske Joh 21,15-19 Familiegudstjeneste m/konfirmantene kl v/hilde Rosenkrantz Kirkekaffe Ofring til menighetens konfirmantarbeid Samtalegudstjeneste med årets konfirmanter kl v/jan Asbjørn Sagen Samling i KA-senteret for konfirmanter og foresatte etter gudstjenesten Ofring til menighetens ungdomsarbeid Søndag 7. mai 3. s.e. påske Joh 14,1-11 Gudstjeneste m/50-årskonfirmantene kl v/tore Eid Kirkekaffe Høymesse kl v/hilde Rosenkrantz Ofring til Misjonen Lørdag 13. mai Gudstjeneste med konfirmasjon kl og kl v/jan Asbjørn Sagen Ofring til menighetens ungdomsarbeid Søndag 14. mai 4. s.e. påske Joh 15,10-17 Konfirmasjonsgudstjeneste kl v/hilde Rosenkrantz. Gudstjeneste m/konfirmasjon kl og kl v/jan Asbjørn Sagen Ofring til menighetens ungdomsarbeid LADE Døpte i Eira Ingebrigtsen Marius Mostervik Øien Nechirwan Silvana Amalie Sandstad Hendrik Melhus Elvsås Madelen Borthen Leah Åmotsbakken Bromet Sander Rønning Gunnhild Hassel Pedersen Malin Erikstad Elvira Nessmo Jørum Santiago Alexsander Kiønig Bostad Åsa Helene Holmeslett Bull Satine Sorensen Kaja Hatlevoll Vilja Okkenhaug-Rande Andre kirker Tobias Lauritzen Malin Andersen Volden Vigde i Wenche Hauknes Lie-Pedersen og Pål Kristian Fredriksen Døde i Lade menighet Ingfrid Mathilde Sand Kari Kvam Normann Knut Jarle Ludvigsen Rolf Sigmund Kvamsdal Olaug Løvaas Liv Gudrun Opdøl Margit Kaspara Aspaas Edel Zahl Rolf Bye Anne Marie Kvam Inger Odlaug Leinan Gunnar Marthinsen Gudrun Tråsdal LADEMOEN Døpte Leonard Frost Sander Strøm Løvdal Thomas Lee Blomstrøm Marie Dahlen Loennechen Nora Helene Rotabakk Eva Schumann Sandvik Leah Grace Van Dijk David Salifou Helgesen Adam Seyni Helgesen Andre kirker Ludvik Strøm Johnsen Helena Isabel Askim Døde Kirsten Westgaard Arne Hagen Arvid Anton Moen Odd Ingvald Kvam Randi Saima Lilligård Lasse Andre Holden Tora Nåvik Astrid Marie Hybertsen Gunnar Helland Tordis Ingeborg Lien Brandt Stig Edgar Bostad Harald Jensen Haldis Karen Muri Timebestilling, Man. tirs. -ons. kl

11 LADEMOEN PRESTEGJELD 11 Sokneprest Kapellan Kapellan Tore Eid Jan Asbjørn Sagen Hilde Rosenkrantz 7070 Bosberg Lade allé 78b Sildråpeveien 6 c Tlf / Tlf /Mob.: Tlf Lademoen sokn. Hjemmeside: Sokneprestkontoret:, Boks 5146, Lademoen, 7447 Trondheim Kontortid: Man. - fred. kl Tlf Telefax: post.lademoen@kirken.trondheim.no Kirketjener Jarle Haugum 7070 Bosberg, tlf Kantor Øyvind Kåre Pettersen Tlf Soneleder Randi N. Solbakken Søndre Husebytun 24 C 7097 Saupstad, tlf Menighetsrådleder Siri Linge Frønes Tyholtveien Trondheim, tlf Lade sokn. Hjemmeside: Lade prestekontor: Kirkelig aktivitetssenter Harald Hårfagres gt. 2 Boks Trondheim Kontortid: Tirs.-fred. kl Tlf.: Telefax: post.lade@kirken.trondheim.no Kirketjener, vikar: Jan Magnus Sagen, tlf Klokker Solveig Dahl Menighetssekretær (Lade og Lademoen). Lillian B. Buoso. Organist Anne Cathrine Due Aagaard Tyholtveien 2, 7016 Trondheim. Tlf Menighetsrådleder Karl Ludvig Sellgren karl@skbt.no Jan Voigts vei 12, tlf Neste nummer av menighetsbladet kommer torsdag 4. mai Bladbærerne henter bladet i i kontortiden kl Henting på andre tidspunkt avtales ved henvendelse til kontoret. Frist for levering av stoff er 20.april. Vi ønsker manuskript (1/2 A4 side), gjerne bilde og ny diskett (program Word for Windows). Disketten må være merket med navn for retur. Menighetsbladet gis ut av Lademoen og Lade menighetsråd. Bidrag til bladet kan betales til prestekontorene. Bladets gironummer er: Redaksjonen: Domaas, tlf E-post: ola.domaas@hist.no Grafisk utforming og trykk: Offset-Trykk Christiansen AS, tlf , firmapost@offset-trykk.com

12 Lade og Lademoen menighetsblad, nr Veterankonfirmanter Siste helga i januar var gamle konfirmanter fra Lade samlet til veteranleir på Mjuklia leirsted. Flere årskull samles årlig til en slik leir, og tilbudet ser ut til å være populært hos de unge. Nedenfor ser du alle deltagerne på denne leiren.det var to påmeldte fra Lademoen menighet, men begge ble syke og kunne ikke være med. Til neste år håper vi at konfirmanter fra alle fire menighetene i midtbyen blir med. Signaler fra konfirmantene på leir februar tyder på at de er motivert for å være med på veteranleiren i Lade Kirkes barnekor Vi startet forsiktig opp i november i fjor og opptrådte i Hospitalskirken i anledning Santa Lucia-feiringen og i Lade kirke på julekonserten. Koret øver hver torsdag fra kl til ca. kl i aktivitetssenteret (Harald Hårfagres gt. 2). Organist Anne Cathrine er leder og supre Annelise Olsen er med som frivillig tilrettelegger og gulrotutdeler. Det er vanlig og svært hyggelig at de voksne er til stede. Koret er fortsatt i en etableringsfase. Har du barn i alderen fra 3-4 til 6-7 år som er glad i å synge, så møt opp.