Oslo kommune. Bydel Sagene. Møteinnkalling

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Sagene Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtedato: Møtested: Sagene samfunnshus, River'n, Tidspunkt: 17:00 Bydel Sagene Postadresse: Postboks 4200 Nydalen 0401 Oslo Telefon: Telefaks: Giro: Org.nr.: E-post: Internett:

2 Til behandling foreligger: Saksnr Tittel 1. Åpent kvarter 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av protokoll fra møte RFF 12/21 Boligbehov - Utfordringer i bydel Sagene 5. RFF 12/22 Psykisk helse: Tiltak i Bydel Sagene og åpenhet om psykiske lidelser 6. RFF 12/23 Selvmord og selvskading. Tiltak og handlingsplan som en del av folkehelsearbeidet i Bydel Sagene. 7. RFF 12/24 Fast kommunal hjemmehjelp 8. Orienteringssaker 9. Eventuelt - 2 -

3 Oslo kommune Bydel Sagene Møtebok Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtedato: Tidspunkt: 17:00 Møtested: Sagene samfunnshus, Trinserud Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Toril Knatterød Per Overrein Kjell Arnulf Mikalsen Liv Jamvold Klaussen Erik Stormbo Ole Jørgen Nyhagen LEDER NESTLED MEDL MEDL MEDL BU-repr Følgende fra administrasjonen møtte: Toril Larsen leder ved helsestasjonen Sagene Jorunn Hauland Helse- og sosial avdeling Møteleder: Toril Knatterød Møtesekretær: Tiffany Yijun Qiu Bydel Sagene Postadresse: Postboks 4200 Nydalen 0401 Oslo Telefon: Telefaks: Giro: Org.nr.: E-post: Internett:

4 Følgende saker ble behandlet: Saksnr Tittel 10. Åpent kvarter 11. Godkjenning av innkalling og saksliste 12. Godkjenning av protokoll fra møte RFF Prinsipper for gode omsorgstjenester 12/ RFF Fysioterapitjenesten i Oslo - Status og utviklingstrekk - Byrådssak 206/11 12/ RFF Forslag om utvidede parkeringsrettigheter for bevegelseshemmede 12/15 og og RFF 12/16 Korrespondanse med Stortinget vedrørende fleksibel HC-parkering under skilt 372 Parkering forbudt 16. RFF VB 8 Idrett for inkludering og folkehelse 12/ RFF Plan for idrett og friluftsliv høringsutkast 12/ Statusrapport om Treschows hus Omsorg + mai Forslag til møteplan for 2. halvår Orienteringssaker 21. Eventuelt 1. Åpent kvarter Det var ingen ytringer til åpent kvarter. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Toril Knatterød fremmet forslag om å behandle RFF 12/16 sammen med RFF 12/15. Forslaget ble enstemmig godkjent. Innkalling og saksliste ble deretter enstemmig godkjent. 3. Godkjenning av protokoll fra møte Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent

5 4. RFF 12/13 Prinsipper for gode omsorgstjenester Rådet for funksjonshemmedes behandling: Det ble fremlagt tre notater som innspill til prinsipper for gode omsorgstjenester. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede stiller seg bak notatene, og oversender dem til administrasjon til videre arbeid. a. Notat til Rådet for funksjonshemmede Prinsipper for gode omsorgstjenester til personer psykisk funksjonshemming Jeg viser til notat av 20. april, (som ble delt ut på siste møte) fra statsråd og organisasjonene, som vi blir bedt om å fylle ut. Jeg har gjengitt prinsippet for omsorgstjenester fra listen, men ikke stikkordene, bare forslag til svar er i kursiv skrift. Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn, hos oss betyr det: Hos oss betyr det å gjøre følgende i forholde til de med psykiske funksjonshemminger: Når de med psykiske funksjonshemming som bor hjemme hos sine pårørende møtes med en inkluderende holdning i sine boområder. At personer med psykisk funksjonshemming oppfattes som brukere med rettigheter som skal ha et tilbud av tjenester på bydelsnivå. Når de med psykisk funksjonshemming som bor på en institusjon slik som Nordre Aasen får et godt behandlingstilbud, gode aktiviteter fram til de er 18 år, og dernest kan flytte i tilpasset bolig i bydelen. Disse boligene er ikke institusjoner. De med psykisk funksjonshemming får et daghjemstilbud for eksempel på Ragna Ringdal når de er over 18 år. Personer med psykisk utviklingshemming har rett til bistand til å få et godt liv, og at de kan få dette fra ansatte i institusjoner så vel fra pårørende og frivillige i en naturlig samhandling. De har rett, som en del av det gode liv, til kulturelle opplevelser, for eksempel musikk. Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet. Når de ansatte som yter tjenester spør brukerne om de får de tjenestene som de ønsker Når de pårørende til de med psykiske funksjonshemminger opplever at politikere er opptatt av deres kår - 5 -

6 Når det finnes kontroll med de medisiner de med psykisk funksjonshemming mottar, slik at feilmedisinering eller neddopende overmedisinering ikke forekommer Når ikke de med psykisk funksjonshemming ikke føler til overs og forlatt og ensomme. Vi vet at vi lykkes når: De med psykisk funksjonshemming har rett til å ta avgjørelser selv og i naturlig grad få bestemme hva slags bistand de skal få. Når evnen til å bestemme er redusert skal de under assistanse (jfr. FN-vedtak) fra pårørende eller frivillige eller ansatte som yter tjenester, fortsatt så lang mulig ta avgjørelser som virker selvstendiggjørende og gir verdighet. Når bydelens tilsyn med daginstitusjoner for psykisk funksjonshemmede er opptatt av kvaliteten av tjenestene og rapporterer til bydelsutvalget. Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov Personen med psykisk funksjonshemming får tjenester fra personer, som har ulik bakgrunn og som i tverrfaglighet supplerer hverandre. Omsorgstjeneste viser respekt og omsorg for pårørende Bydelen bør tilby møter eller kurs for pårørende, hvor både tjenester og pårørende utveksler tanker om hvordan man forstår pårørende-rollen, og pårørende kan forstå hvordan tjenestene arbeider. Når de pårørende jevnlig har kontakt med sine brukere som er brukere av for eksempel hjemmetjeneste og når de blir spurt om sin mening om hvordan deres brukere har det, og de inviteres til orienteringer om forhold som deres brukere lever under. Omsorgstjenesten består av kompetente ledere og ansatte Når bydelens ansatte får kursing i de psykisk utviklingshemmedes behov. Når det er en god legetjeneste for de med psykisk funksjonshemming. Når det er gode fysioterapitjenester og ergoterapitjenester Omsorgstjeneste vektlegger helsefremmede aktivitet og forebyggende tiltak - 6 -

7 Når folk vet godt hvor de kan gå for å få de riktige tjenestene Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester Når de med dårlige tenner vet om de kan få offentlig støtte til sin tannbehandling De med psykiske funksjonshemminger må ikke være for avhengig av sine pårørendes bistand Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende Når bydelens ansatte får delta på kursing. b. Notat til Rådet for funksjonshemmede Prinsipper for gode omsorgstjenester til personer bevegelseshemming Jeg viser til notat av 20. april, (som ble delt ut på siste møte) fra statsråd og organisasjonene, som vi blir bedt om å fylle ut. Jeg har gjengitt prinsippet for omsorgstjenester fra listen, men ikke stikkordene, bare forslag til svar er i kursiv skrift. Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn, hos oss betyr det: Hos oss betyr det å gjøre følgende i forholde til de med bevegelseshemming: Når de med bevegelseshemming møtes med en inkluderende holdning i sine boområder og på møtesteder At personer med bevegelseshemming oppfattes som brukere med rettigheter som skal ha et tilbud av tjenester på bydelsnivå. De med bevegelseshemming som ønsker det klarer å beholde en jobb, eller via NAV få jobb, i det minste på deltid. Frykt for å miste trygd bør ikke hindre å ta en jobb. Når de med bevegelseshemming møtes med inkluderende holdninger i sitt nabolag og inkluderes når vedkommende går på møtesteder og inkluderes til å delta i aktiviteter slik at vedkommende ikke blir sittende uvirksom og isolert i sitt hjem. Når de får hjelp til å innrede sin leilighet slik at bevegelseshemmingen ikke er til hinder for å være mest mulig selvhjulpen

8 Når de får god anledning til å parkere sine kjøretøyer nær sin bolig. Når de har god tilgjengelighet med sine kjøretøyer til dagligvarebutikker, spisesteder, møtelokaler, kollektivtransport. Når de får anledning til å parkere også utenom vanlig bilparkering der det ikke er til hinder for trafikk. Når de med bevegelseshemming har en støtte til drosje (TT-kort) som er tilpasset deres situasjon Slike personer har rett til bistand til å få et godt liv, og at de kan få dette fra ansatte i institusjoner så vel fra pårørende og frivillige i en naturlig samhandling. De har rett, som en del av det gode liv, til kulturelle opplevelser. Når de med bevegelseshemming som er hjemme på dagtid ikke opplever uvarslet støy fra naboer. De bør få varsel, slik at de kan være forberedt og har mulighet til å planlegge. Det bør være regelverk for varsling. Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet. Når de ansatte som yter tjenester spør brukerne om de får de tjenestene som de ønsker Når de med bevegelseshemming som trenger tjenester opplever at politikere er opptatt av deres kår Når det finnes kontroll med de medisiner de med bevegelseshemming mottar, slik at feilmedisinering eller neddopende overmedisinering ikke forekommer Når det finnes en oppsøkende tjeneste som følger med i tilstanden for bevegelseshemming slik at behov for bistand kan registreres i tide, og det skapes trygghet for at man kan få tjenestene når situasjonen forverres. Når ingen føler seg til overs og forlatt og ensomme, og usikker på om de får hjelp når de trenger slik hjelp. Vi vet at vi lykkes når: De med bevegelseshemming skal få rett til å ta avgjørelser selv og i naturlig grad få bestemme hva slags bistand de skal få. Hvis bevegelseshemming er kombinert med andre lidelser slik at evnen til å bestemme reduseres skal de under assistanse (jfr. FNvedtak) fra pårørende eller frivillige eller ansatte som yter tjenester, fortsatt så lang mulig ta avgjørelser som virker selvstendiggjørende og gir verdighet. Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov - 8 -

9 Når de ansatte har kompetanse for jobben, og kommer hjem og ser på om det er spesielle forhold hos den som skal få hjelp og at vedkommende blir skikkelig undersøkt. Personen med bevegelseshemming får tjenester fra personer, som har ulik bakgrunn og som i tverrfaglighet supplerer hverandre. Når vi har ansatte med ulik bakgrunn, som kompletterer hverandres kompetanse, og kan oppdage ulike sider ved den eldres behov. Omsorgstjeneste viser respekt og omsorg for pårørende Bydelen bør tilby møter eller kurs for pårørende, hvor både tjenester og pårørende utveksler tanker om hvordan man forstår pårørende-rollen, og pårørende kan forstå hvordan tjenestene arbeider. Når de pårørende jevnlig har kontakt med sine brukere som er brukere av for eksempel hjemmetjeneste og når de blir spurt om sin mening om hvordan deres brukere har det, og de inviteres til orienteringer om forhold som deres brukere lever under. Omsorgstjenesten består av kompetente ledere og ansatte Når bydelen får kursing i bevegelseshemmedes behov. Når det finnes en felles legesentral som har god oversikt over sykdommer, slik at den funksjonshemmede ikke behøver å dra til mange steder unødvendig for å bli undersøkt. Når det er en god fastlege også for de med bevegelseshemming. Når det er gode fysioterapitjenester og ergoterapitjenester Når det gis kurs jevnlig for at ledere og ansatte kan oppdateres Omsorgstjeneste vektlegger helsefremmede aktivitet og forebyggende tiltak At de med bevegelseshemming kan få adgang til den nye Frisklivssentralen i Treschowsgt ikke bare bør innebære fysisk trening, men også inkludere kulturell trening (Levanger-modellen). Når folk vet godt hvor de kan gå for å få de riktige tjenestene - 9 -

10 Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester Når de med dårlige tenner vet om de kan få offentlig støtte til sin tannbehandling Når det finnes frivillige som også kan ta på seg samtaler med de som trenger noen å samtale med fordi de er ensomme De med bevegelseshemming må ikke være for avhengig av sine pårørendes bistand Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende Når bydelens ansatte får delta på kursing c. Notat til Rådet for funksjonshemmede Prinsipper for gode omsorgstjenester til personer med psykiske lidelser og selvskading Jeg viser til notat av 20. april, (som ble delt ut på siste møte) fra statsråd og organisasjonene, som vi blir bedt om å fylle ut. Jeg har gjengitt prinsippet for omsorgstjenester fra listen, men ikke stikkordene, bare forslag til svar er i kursiv skrift. Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn, hos oss betyr det: At folk med psykiske lidelser møtes med en inkluderende holdning fra samfunnet og ikke stigmatiserende holdninger, i forhold til bosetting, deltakelse i sosiale sammenhenger, i arbeidslivet. Når den syke har et møtested hvor vedkommende kan gå for å møte andre og kan delta i aktiviteter slik at vedkommende ikke blir sittende uvirksom og isolert i sitt hjem, og at en depresjon kan utvikle seg til noe verre. Samtidig må en respektere at folk vil trekke seg tilbake. Når det gis et lavterskeltilbud mot angst og depresjon. Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet

11 Slike personer har rett til bistand til å få et godt liv, og at de kan få dette fra ansatte i institusjoner så vel fra pårørende og frivillige i en naturlig samhandling. De har rett, som en del av det gode liv, til kulturelle opplevelser. At personer med psykiske lidelser oppfattes som brukere med rettigheter som skal ha et tilbud av tjenester på bydelsnivå som er samordnet med tilbud på bynivå som er tilpasset deres situasjon. At det gjøres forebyggende arbeid i alle aldersgrupper at folk med en psykisk presset situasjon skal utvikle en psykisk lidelse, spesielt yngre aldersgrupper, dette omfatter også selvskading, og tiltak for å forebygge selvmord At det gjøres forebyggende arbeid for å hindre unødige tvangsinnleggelser Å stille diagnoser tilhører spesialisttjenesten, og er ikke på bydel, så det er usikkert hvilken mening det har å ha mål for dette på bydelsnivå, men hvis det kan være aktuelt å ha mål for dette på bydel, kan slike mål omfatte: At det ikke gjøres unødvendige diagnoser, for eks for å begrunne behandling overfor NAV og innvilgelse av uførepensjon Unødvendige diagnoser bør kunne nulles hvis det ikke er grunnlag lenger for dem Vi vet at vi lykkes når: Når de ansatte som yter tjenester spør brukerne om de får de tjenestene som de ønsker Når de med psykiske lidelser som trenger tjenester opplever at politikere er opptatt av deres kår Når det finnes kontroll med de medisiner de med psykiske lidelser tildeles, slik at feilmedisinering eller unødig neddopende overmedisinering ikke forekommer Når det finnes en oppsøkende tjeneste, slik at behov for bistand kan registreres i tide, og det skapes trygghet for at man kan få tjenestene når situasjonen forverres. Når ingen føler seg til overs og forlatt og ensomme, og usikker på om de får hjelp når de trenger slik hjelp. Her må det ytes bistand både fra psykiatriske sykepleiere på bydelsnvivå og personlig ombud, fordi måten som den enkelte ønsker å få hjelp på kan være svært ulik. Når organisasjoner som driver støttearbeid på området slik som for eksempel Mental helse, WSO, Aurora, Hvite Ørn, Lpp, får gode vilkår fra det offentlige til å delta også på bydelsnivå sikres. Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov Når de ansatte har kompetanse for jobben, og kommer hjem og ser på om det er spesielle forhold hos den som skal få hjelp og at vedkommende blir skikkelig undersøkt

12 En del med psykiske lidelser trenger boligtildeling på bydel, og egen bolig er nødvendig for å kunne takle sine problemer. De med psykiske lidelser skal får rett til å ta avgjørelser selv når de ikke setter eget liv og andres i fare og i naturlig grad få bestemme hva slags bistand de skal få. Når evnene til å bestemme reduseres skal de under assistanse (jfr. FN-vedtak) fra pårørende eller frivillige eller ansatte som yter tjenester, fortsatt så lang mulig ta avgjørelser som virker selvstendiggjørende og gir verdighet. Personen med psykiske lidelser får tjenester fra personer, som har ulik bakgrunn og som i tverrfaglighet supplerer hverandre Når vi har ansatte med ulik bakgrunn, som kompletterer hverandres kompetanse, og kan oppdage ulike sider ved den eldres behov. Omsorgstjeneste viser respekt og omsorg for pårørende Bydelen bør tilby møter eller kurs for pårørende, hvor både tjenester og pårørende utveksler tanker om hvordan man forstår pårørende-rollen, og pårørende kan forstå hvordan tjenestene arbeider. Bydelen deltar i ordningen med personlig ombud Når de pårørende jevnlig har kontakt med sine brukere (familiemedlem på institusjon eller brukere av hjemmetjenesten), og når de blir spurt om sin mening om hvordan deres brukere har det, og de inviteres til orienteringer om forhold som deres brukere lever under. Omsorgstjenesten består av kompetente ledere og ansatte Når bydelen får kursing av institusjoner som har behandlng av de med psykiske lidelser Når det finnes en felles legesentral som også har et tilbud til de med psykiske lidelser Når det er en god fastlege også for de med psykiske lidelser. Når det er gode fysioterapitjenester og ergoterapitjenester Når det gis kurs jevnlig for at ledere og ansatte kan oppdateres Omsorgstjeneste vektlegger helsefremmede aktivitet og forebyggende tiltak

13 Det er viktig for de med psykiske lidelser å beholde sin jobb, og det kan kreve tilpassede arbeidsplasser, og tilrettelegging, og redusert arbeidstid. Fontenehusets tiltak overfor slike personer med støtte fra NAV er en god måte å arbeide på, og her bør folk med erfaringer med slike lidelser trekkes med i arbeidet slik som Fontenehuset gjør. At de med psykiske lidelser som også har andre problemer som kvalifiserer til å få adgang til den nye Frisklivssentralen i Treschowsgt ikke bare bør innebære fysisk trening, men også inkludere kulturell trening (Levanger-modellen). Når folk vet godt hvor de kan gå for å få de riktige tjenestene Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester Når de med dårlige tenner vet om de kan få offentlig støtte til sin tannbehandling Når det finnes frivillige som også kan ta på seg samtaler med de som trenger noen å samtale med fordi de er ensomme De med psykiske lidelser må ikke være for avhengig av sine pårørendes bistand Bydelen tar imot de med psykiske lidelser med en gang de skrives ut fra tvangsbehandling. Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende Omsorgstjenesten for de med psykiske lidelser vil kunne være lærende og innovativ, når Det foregår en utveksling av erfaringer mellom bydelstjenester, spesialisttjenesten, frivillige organisasjoner som driver med organisering av de med slike lidelser, slik som for eksempel Fontenehuset. 5. RFF 12/14 Fysioterapitjenesten i Oslo - Status og utviklingstrekk - Byrådssak 206/11 Rådet for funksjonshemmedes behandling: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig):

14 Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Helse- og sosialkomiteen tar saken til orientering. 6. RFF 12/15 Forslag om utvidede parkeringsrettigheter for bevegelseshemmede Rådet for funksjonshemmedes behandling: Kjell Arnulf Mikalsen fremmet følgende tilleggsforslag: Rådet for funksjonshemmede ber Bydelsutvalget å ta kontakt med Statens vegvesen for å få satt opp underskilt under skilt 372 Parkering forbudt, på steder i bydelen hvor det likevel kunne være forsvarlig å parkere kjøretøy. Bydelsutvalget bes vurdere denne saken. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget tar saken om utvidede parkeringsrettigheter for bevegelseshemmede til orientering. 2. Rådet for funksjonshemmede ber Bydelsutvalget å ta kontakt med Statens vegvesen for å få satt opp underskilt under skilt 372 Parkering forbudt, på steder i bydelen hvor det likevel kunne være forsvarlig å parkere kjøretøy. Bydelsutvalget bes vurdere denne saken. 7. RFF 12/17 VB 8 Idrett for inkludering og folkehelse Rådet for funksjonshemmedes behandling: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: VB 8 Idrett for inkludering og folkehelse tas til orientering

15 8. RFF 12/18 Plan for idrett og inkludering og folkehelse Rådet for funksjonshemmedes behandling: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Bydelsutvalget tar saken til orientering. 9. RFF 12/19 Statusrapport om Treschows hus Omsorg + mai 2012 Rådet for funksjonshemmedes behandling: Bydelsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Bydelsutvalget tar saken om etablering av omsorg+ leiligheter i Treschowsgate 2 til orientering. 10. RFF12/20 Forslag til møteplan for 2. halvår 2012 Ole Jørgen Nyhagen fremmet forslag om å flytte RFF-møte i september 2012 fra til Forslaget ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: RFF-møte i september flyttes fra til

16 11. Orienteringssaker Kjell Arnulf Mikalsen viste til BU-sak 12/57, og opplyste at det var mulig å få til andre typer parkering for funksjonshemmede. Hvis forholdet ligger til rette for det, kan det eventuelt settes opp eget skilt utenfor Sagveien Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Rådet for funksjonshemmede Toril Knatterød Møteleder Tiffany Yijun Qiu Møtesekretær