St.prp. nr. 6 ( )

Transkript

1 St.prp. nr. 6 ( ) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet Tilråding fra Utenriksdepartementet av 29. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Bakgrunn Ved EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 ble Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet tatt inn i EØS-avtalen. Ettersom gjennomføring i norsk rett krever lovendring, ble EØS-komiteens beslutning fattet med forbehold om Stortingets samtykke, i samsvar med Grunnloven 26 andre ledd og EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1. EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 og direktiv 2001/29/EF følger som trykte vedlegg til proposisjonen. 2 Nærmere om direktivet Direktivet innebærer en ytterligere harmonisering av medlemsstatenes lovgivning på området for opphavsrett og nærstående rettigheter. Direktivet gjelder innenfor rammene av EUs indre marked, med særlig henblikk på informasjonssamfunnet. Hovedmålsettingen er å harmonisere beskyttelsesnivået for digital utnyttelse av vernede åndsverk og arbeider. Direktivet bygger dels på Grønnboken om opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet fra 1995 og høringen av denne, dels på to nye internasjonale traktater, WIPO-traktaten om opphavsrett (WCT) og WIPO-traktaten om fremføringer og fonogrammer (WPPT), som ble vedtatt i regi av Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO) i Direktivet gir en bred enerett til eksemplarfremstilling til både opphavsmenn og nærstående rettighetshavere (utøvende kunstnere, kringkastingsselskap, fonogram- og filmprodusenter). Opphavsmenn gis enerett til overføring av sine verk til allmennheten. Dette omfatter også tilgjengeliggjøring for allmennheten på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid og sted for tilgang til verket (såkalte «på forespørsel»-tjenester). Direktivet omfatter imidlertid ikke de tilfeller hvor verket gjøres tilgjengelig direkte for et tilstedeværende publikum. Innehavere av nærstående rettigheter gis en mer begrenset enerett enn den generelle overføringsrett opphavsmennene gis. Nærstående rettighetshaver gis således en enerett til å gjøre arbeid tilgjengelig for allmennheten på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid og sted for tilgang til arbeidet. Opphavsmenn gis enerett til spredning. Nærstående rettighetshaveres spredningsrett ble har-

2 2 St.prp. nr monisert ved utleiedirektivet (92/100/EØF). Direktivet regulerer også konsumpsjon av spredningsretten, dvs. når og på hvilke vilkår et eksemplar som er solgt med rettighetshaverens samtykke, fritt kan selges eller på annen måte spres videre. Direktivet foreskriver regional konsumpsjon, dvs. at opphavsmannen ikke kan kontrollere videre spredning av eksemplaret når det er solgt av ham eller med hans samtykke innenfor det indre marked. Direktivet gir hjemmel for en rekke nasjonale unntak fra eneretten. For digital utnyttelse er direktivets liste over unntak uttømmende. For analog utnyttelse gis statene adgang til å beholde eksisterende nasjonale unntak, uavhengig av om disse er med i opplistingen eller ikke. Forutsetningen er at bruken er av mindre betydning og ikke hindrer den frie bevegelighet av varer og tjenester innenfor EØS-området. Det eneste obligatoriske unntaket er at visse nærmere angitte midlertidige kopier skal unntas eneretten til eksemplarfremstilling. Digital verksutnyttelse forutsetter i stor grad fremstilling av slike midlertidige kopier, og hensikten med unntaket er å sikre at eneretten ikke er til hinder for at globale datanettverk skal fungere effektivt og at lovlig digital bruk av verk og arbeider skal være mulig. Unntakene kan bare gis anvendelse i visse spesielle tilfeller som ikke skader den normale utnyttelse av et verk eller annet vernet arbeid, og som ikke fører til urimelig skade for rettighetshavernes interesser. Til enkelte unntak er det også satt vilkår om at rettighetshaverne skal gis rimelig kompensasjon. Dette gjelder bl.a. for unntaket om kopiering til privat bruk. Begrepet «rimelig kompensasjon» er nytt i opphavsrettslig terminologi, også internasjonalt. Direktivet setter forbud mot omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver benytter for å kontrollere tilgang til og bruk av vernede verk og arbeider. Produksjon, import, omsetning m.v. av verktøy egnet for slik omgåelse er også forbudt. Som nevnt er det adgang til å ha unntak fra eneretten for ulike typer av bruk, og etter direktivet skal også en nærmere angitt bruk kunne finne sted selv om verket eller arbeidet er utstyrt med et teknisk beskyttelsessystem. Rettighetshaverne og aktuelle brukergrupper skal søke å inngå avtaler som muliggjør slik bruk. Dersom avtaler ikke kommer i stand, er medlemslandene forpliktet til å sørge for at de aktuelle brukerne likevel gis mulighet til faktisk å utøve den hjemlede bruk. Direktivet setter også forbud mot fjerning eller endring av elektronisk rettighetsinformasjon. Dette vil være informasjon som er knyttet til et eksemplar av verket, og som for eksempel gir opplysninger om hvem rettighetshaver er og hvilken bruk som er tillatt. Forbudet gjelder ikke bare selve fjerningen eller endringen, men omfatter også nærmere angitte aktiviteter i tilknytning til verk eller arbeid hvorfra elektronisk rettighetsinformasjon er fjernet eller endret uten tillatelse. Tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon er sentralt når opphavsrettslig innhold gjøres tilgjengelig i digital form. Direktivets bestemmelser er på dette punkt ment å speile tilsvarende bestemmelser i WIPO-traktatene, men er mer detaljert utformet og går også noe lengre hva gjelder vernets rekkevidde. Direktivet pålegger statene å innføre passende sanksjoner og rettsmidler for håndheving av direktivets bestemmelser. Direktivet berører ikke rettsområder utenfor sitt anvendelsesområde. Direktivet inneholder også en bestemmelse om opprettelse av en kontaktkomité i EU-kommisjonens regi som skal forenkle gjennomføringen av direktivet og opprettholde god informasjonsflyt om regelutvikling m.m. mellom medlemslandene. Gjennomføringsfristen for EU-landene var 22. desember Når det gjelder EFTA-landenes frist for gjennomføring, vises det til omtalen av EØS-komitebestemmelsen art. 3 nedenfor. 3 EØS-komiteens beslutning EØS-komiteen besluttet den 9. juli 2004 å endre EØS-avtalens vedlegg XVII til å omfatte Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet (beslutning i EØS-komiteen nr. 110/ 2004). Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil kreve lovendring, og beslutningen ble derfor for Norges vedkommende fattet med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven 26 andre ledd og EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1. Av EØS-komiteens beslutning artikkel 1 fremgår at det gjøres visse endringer i direktiv 92/100/ EØF og direktiv 93/98/EØF. Videre fremgår at for EØS-avtalens formål skal direktiv 2001/29/EF gjelde med følgende tilpasning: EFTA-statene skal innbys til å sende representanter til kontaktutvalgets møter. Etter artikkel 2 skal teksten til direktiv 2001/ 29/EF på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i

3 St.prp. nr. 6 3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, gis gyldighet. Av artikkel 3 fremgår at EØS-komiteens beslutning trer i kraft 10. juli 2004, forutsatt at EØSkomiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1, annet ledd. Siden Norge ikke kan gi slik meddelelse før Stortinget har gitt sitt samtykke, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter at meddelelsen ble gitt. Siden gjennomføringsfristen i EU er utløpt, er EFTA-landenes gjennomføringsfrist den samme som ikrafttedelsen av EØS-komitebeslutningen. I artikkel 4 fastslås at EØS-komiteens beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. 4 Forholdet til norsk rett Norsk rett er i hovedtrekk i samsvar med direktivet. Direktivet nødvendiggjør likevel visse endringer i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Kultur- og kirkedepartementet er ansvarlig for gjennomføring av direktivet. Et forslag til endring av åndsverkloven m.m. har vært på høring, med frist 25. juni En odelstingsproposisjon er under forberedelse. Eneretten i åndsverkloven 2 presiseres på enkelte områder, bl.a. ved at retten til å fremstille eksemplar skal gjelde både varige og midlertidige eksemplar. Det er gjort unntak for visse midlertidige eksemplar som er et nødvendig ledd i en teknisk prosess ved digital bruk. Utøvende kunstnere, kringkastere og produsenter av lydog billedopptak får enerett til å gjøre opptak tilgjengelig for allmennheten på forespørsel. Gjennomføring av direktivet nødvendiggjør enkelte endringer i åndsverkslovens kapittel om avgrensning av eneretten. For enkelte avgrensningsbestemmelser vil det f.eks. måtte innføres krav om at bruken skal være ikke-kommersiell. Adgangen til kopiering til privat bruk vil bli foreslått videreført, og dette forutsetter at rettighetshaver ytes rimelig kompensasjon. For at åndsverksloven skal være i samsvar med direktivet artikkel 5.5, foreslås bl.a. at det bare kan kopieres til privat bruk på grunnlag av eksemplar av verket som lovlig er fremstilt eller gjort tilgjengelig for allmennheten. Det foreslås innført bestemmelser om forbud mot å omgå tekniske beskyttelsessystemer som kontrollerer tilgang til og bruk av vernet innhold, og bestemmelser som gir vern mot fjerning og endring av elektronisk rettighetsinformasjon som er knyttet til verket/arbeidet. Direktivet foreskriver såkalt regional konsumpsjon av spredningsretten, dvs. at eksemplar som bare er omsatt utenfor EØS ikke kan importeres til Norge for videresalg med mindre rettighetshaver har samtykket. I norsk rett gjelder i dag såkalt global konsumpsjon for de eksemplar som direktivet regulerer omsetningen av, dvs. at det er adgang til å importere eksemplar til Norge for videresalg dersom eksemplaret allerede er brakt på markedet av rettighetshaver i et hvilket som helst land utenfor Norge. Endringen vil medføre en begrensning i muligheten for import av eksemplar for videresalg. Gjennomføring av direktivets konsumpsjonsbestemmelse for opphavsmenn og deres verk vil nødvendiggjøre en endring i loven. 5 Administrative og økonomiske konsekvenser Det følger av direktivet artikkel 6.4 at bruk etter nærmere angitte unntaksbestemmelser skal være mulig selv om verk eller arbeider utstyres med tekniske beskyttelsessystemer. Dersom det mellom rettighetshaver og bruker ikke inngås avtale om den aktuelle bruk, er statene forpliktet til å treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at bruken likevel muliggjøres. En videre oppfølging av dette kan få visse begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Videre forutsetter direktivet artikkel 5.2 at rettighetshaver ytes rimelig kompensasjon for den eksemplarfremstilling som skjer til privat bruk. Hvordan slik kompensasjon skal ytes er ikke nærmere regulert i direktivet, og hvilken løsning som velges er opp til den enkelte medlemsstat. Det foreslås at rettighetshaverne kompenseres gjennom særskilt bevilgning over statsbudsjettet. Dette fremgår av forslag til statsbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 1 ( ) Kultur- og kirkedepartementet s. 121 (programkategori Film- og medieformål kap. 339 Kompensasjon for kopiering til privat bruk). Kompensasjonens størrelse bør ligge på om lag samme nivå som i de øvrige nordiske land. Det er derfor foreslått en bevilgning på 32,5 mill. kroner. Med den foreslåtte bevilgningen til Fond for lyd og bilde på 19,5 mill. kroner, blir for 2005 den samlede kompensasjonen for kopiering av åndsverk til privat bruk på 52 mill. kroner, som er om lag på nordisk nivå.

4 4 St.prp. nr Konklusjon og tilråding Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens be- slutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlem- melse i EØS-avtalen av direktiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet. Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering vil en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen være i samsvar med norsk politikk for å sikre effektiv beskyttelse av opphavsrettigheter basert på internasjonalt samarbeid. Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at Norge godkjenner EØS-komiteens beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette. Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet i samsvar med et vedlagt forslag. Forslag til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet EF om harmonisering av visse sider ved opphavs- rett og beslektede rettigheter i informasjonssam- funnet I Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2001/29/

5 St.prp. nr. 6 5 Vedlegg 1 EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret ved protokollen om justering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt «avtalen», særlig artikkel 98, og på følgende bakgrunn: 1. Avtalens vedlegg XVII er endret ved avtalen om Den tsjekkiske republikkens, Republikken Estlands, Republikken Kypros», Republikken Ungarns, Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikkens deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde undertegnet i Luxembourg 14. oktober Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/ EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet 2, rettet ved EFT L 6 av , s. 70, skal innlemmes i avtalen BESLUTTET FØLGENDE: Artikkel 1 I avtalens vedlegg XVII gjøres følgende endringer: 1. I nr. 7 (rådsdirektiv 92/100/EØF) og nr. 9 (rådsdirektiv 93/98/EØF) tilføyes følgende før tilpasningsteksten: «, endret ved: L 0029: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 (EFT L 167 av , s. 10), rettet ved EFT L 6 av , s. 70.» 2. Etter nr. 9d (europaparlaments- og rådsdirektiv 98/44/EF) skal nytt nr. 9e lyde: «9e L 0019: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet (EFT L 167 av , s. 10), rettet ved EFT L 6 av , s. 70. Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning: EFTA-statene skal innbys til å sende representanter til kontaktutvalgets møter.» Artikkel 2 Teksten til direktiv 2001/29/EF, rettet ved EFT L 6 av , s. 70, på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet. Artikkel 3 Denne beslutning trer i kraft 10. juli 2004, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr Artikkel 4 Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. Utferdiget i Brussel, 9. juli For EØS-komiteen Formann Kjartan Jóhannsson EØS-komiteens sekretærer Ø. Hovdkinn M. Brinkmann 1 EUT L 130 av , s. 3, og EØS-tillegget til EUT nr. 23 av , s EFT L 167 av , s Forfatningsrettslige krav angitt.

6 6 St.prp. nr Vedlegg 2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN herunder eiendomsrett til åndsprodukt, og yt- EUROPEISKE UNION HAR ringsfrihet og offentlighetens interesse. under henvisning til traktaten om opprettelse 4. En harmonisert rettslig ramme for opphavsrett av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. og beslektede rettigheter vil gjennom økt retts- 2, artikkel 55 og 95, sikkerhet, samtidig som det sikrer et høyt nivå under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1, på immaterialrettslig vern, oppmuntre til betyunder henvisning til uttalelse fra Den økono- delig investering i kreativitet og nyskaping, miske og sosiale komité 2, herunder nettverksinfrastruktur, og dermed etter framgangsmåten fastsatt i traktatens ar- føre til vekst og økt konkurransedyktighet for tikkel 251 3, og europeisk industri, både når det gjelder å leveut fra følgende betraktninger: re innhold og informasjonsteknologi og mer 1. Traktaten fastsetter opprettelse av et indre allment i en rekke nærings- og kultursektorer. marked og innføring av en ordning som hindrer konkurransevridning på det indre marked. sysselsetting og oppmuntre til skaping av nye Denne prosessen vil gjøre det mulig å ivareta Harmonisering av medlemsstatenes lover om arbeidsplasser. opphavsrett og beslektede rettigheter bidrar til 5. Den teknologiske utvikling har økt og mangfoldiggjort mulighetene for skaping, produksjon at disse målene oppnås. 2. Ved sitt møte på Korfu 24. og 25. juni 1994 og utnytting. Da det ikke er nødvendig med understreket Det europeiske råd behovet for å nye konsepter for immaterialrettslig vern, bør skape en generell og fleksibel rettslig ramme nåværende lovgivning for opphavsrett og beslektede rettigheter tilpasses og utfylles for å ta på fellesskapsplan for å fremme utviklingen av informasjonssamfunnet i Europa. Dette forutsetter blant annet at det finnes et indre marked f.eks. nye former for utnytting. behørig hensyn til økonomiske realiteter som for nye produkter og tjenester. Viktige fellesskapsbestemmelser beregnet på å innføre slike givningsprosessene på nasjonalt plan, som fle- 6. Uten harmonisering på fellesskapsplan kan lov- rammeregler er allerede vedtatt eller er i ferd re medlemsstater allerede har påbegynt for å med å vedtas. Opphavsrett og beslektede rettigheter spiller en viktig rolle i denne forbindel- til betydelige forskjeller innen vern og dermed reagere på de teknologiske utfordringene, føre sen, da de beskytter og stimulerer utvikling og hindringer for den frie bevegelighet for tjenester og produkter som innbefatter eller er basert markedsføring av nye produkter og tjenester, samt skaping og utnytting av deres kreative på immaterialrett, noe som kan føre til ny oppsplitting av det indre marked og lovgivnings- innhold. 3. Den foreslåtte harmoniseringen vil bidra til å messig inkonsekvens. Virkningen av slike lovgjennomføre de fire friheter på det indre mar- givningsmessige ulikheter og denne rettsusikked og dreier seg om overholdelse av grunnleggende rettsprinsipper, særlig eiendomsrett, 1 EFT C 108 av , s. 6 og EFT C 180 av , s. 6. kerheten vil bli mer merkbar med ytterligere utvikling av informasjonssamfunnet, som allerede har gitt en betydelig økning i grensekryssende utnytting av immaterialrett. Denne utvik- 2 EFT C 407 av , s. 30. lingen vil og bør videreføres. Betydelige rettsli- 3 Europaparlamentsuttalelse av 10. februar 1999 (EFT C 150 av ge ulikheter og rettsusikkerhet innen vern kan , s. 171), Rådets felles holdning av 28. september hindre stordriftsfordeler for nye produkter og 2000 (EFT C 344 av , s. 1) og europaparlamentsbe- tjenester som er vernet av opphavsrett og be- slutning av 14. februar 2001 (ennå ikke kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende). Rådsbeslutning av 9. april slektede rettigheter.

7 St.prp. nr Fellesskapets rettslige ramme for vern av opphavsrett og beslektede rettigheter må derfor også tilpasses og suppleres i nødvendig grad for at det indre marked skal fungere godt. Med henblikk på dette er det hensiktsmessig å tilpasse de nasjonale bestemmelsene om opphavsrett og beslektede rettigheter som varierer betydelig fra en medlemsstat til en annen, eller som medfører rettsusikkerhet som hindrer at det indre marked fungerer godt og at informasjonssamfunnet i Europa utvikles, og det er viktig å unngå at medlemsstatene reagerer forskjellig på den teknologiske utvikling. Derimot er det ikke nødvendig å fjerne eller hindre ulikheter som ikke berører det indre markeds virkemåte negativt. 8. De forskjellige sosiale, samfunnsmessige og kulturelle konsekvenser av informasjonssamfunnet krever at det tas hensyn til særtrekkene ved innholdet i produkter og tjenester. 9. Enhver harmonisering av opphavsrett og beslektede rettigheter må være grunnlagt på et høyt nivå av vern, da slike rettigheter er avgjørende for intellektuell frambringelse. Vern av dem bidrar til at kreativiteten vedlikeholdes og utvikles til beste for opphavsmenn, fortolkere eller utøvere, produsenter, forbrukere, kulturen, foretakene og allmennheten generelt. Immaterialrett har derfor vært anerkjent som en integrert del av eiendomsretten. 10. Dersom opphavsmenn eller utøvere skal kunne fortsette sitt kreative og kunstneriske arbeid, må de få et hensiktsmessig vederlag for bruken av deres verk, slik produsentene også må for å kunne finansiere dette arbeidet. Den investering som er nødvendig for å skape slike produkter som fonogrammer, filmer eller multimedieprodukter, og tjenester som f.eks. tjenester på bestilling, er betydelig. Det er nødvendig med tilstrekkelig immaterialrettslig vern for å sikre at det foreligger et slikt vederlag og for å gi mulighet for tilfredsstillende avkastning av investeringen. 11. Et effektivt og rigorøst system for vern av opphavsrett og beslektede rettigheter er en av de viktigste metodene til å sikre at europeisk kulturell skaperevne og produksjon får de nødvendige ressurser og til å ivareta frambringernes og utøvernes uavhengighet og verdighet. 12. Det er også svært viktig fra et kulturelt synspunkt å gi tilstrekkelig vern til verk som er vernet av opphavsrett og til gjenstander med beslektede rettigheter. Traktatens artikkel EFT L 178 av , s. 1. pålegger Fellesskapet å ta hensyn til kulturelle aspekter i sin handling. 13. Det er av avgjørende betydning med en felles innsats for å finne fram til, og konsekvent anvendelse på europeisk plan av, teknologiske tiltak for å verne verk og andre gjenstander og for å gi nødvendige opplysninger om rettigheter, siden det endelige målet med slike tiltak er å gi virkning til de prinsipper og garantier som er fastsatt ved lov. 14. Dette direktiv bør fremme spredning av læring og kultur ved å verne verk og andre gjenstander, samtidig som det tillater unntak eller avgrensninger i offentlighetens interesse for utdannings- og undervisningsformål. 15. Den diplomatiske konferansen som i desember 1996 ble holdt i regi av Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO), førte til at det ble vedtatt to nye traktater, WIPOs traktat om opphavsrett og WIPOs traktat om framføringer og fonogrammer, som omhandler henholdsvis vern av opphavsmenn og vern av utøvere og fonogramprodusenter. Disse traktatene utgjør en vesentlig ajourføring, og av det internasjonale vern av opphavsrett og beslektede rettigheter, ikke minst med hensyn til den såkalte «digitale agenda», og forbedrer midlene til kamp mot piratvirksomhet i hele verden. Fellesskapet og et flertall av medlemsstatene har allerede undertegnet traktatene, og prosedyrene for ratifisering er igangsatt i Fellesskapet og medlemsstatene. Dette direktiv tar også sikte på å gjennomføre enkelte av disse nye internasjonale forpliktelsene. 16. Spørsmålet om ansvar knyttet til virksomhet i et nettverksmiljø berører ikke bare opphavsrett og beslektede rettigheter, men også andre områder, som ærekrenkelse, villedende reklame eller varemerkeinngrep. Dette spørsmålet er behandlet gjennomgående i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked («Direktivet om elektronisk handel») 4, som presiserer og harmoniserer forskjellige juridiske forhold angående informasjonssamfunnstjenester, herunder elektronisk handel. Dette direktiv bør gjennomføres med en tidsramme tilsvarende den som er fastsatt for direktivet om elektronisk handel, da nevnte direktiv fastsetter en harmonisert ramme med prinsipper og bestemmelser som angår bl.a. viktige deler av dette direktiv. Dette direktiv berører ikke bestemmelser om ansvar i nevnte direktiv.

8 8 St.prp. nr Det er nødvendig, særlig i lys av de krav som oppstår i det digitale miljø, å sikre at rettighetshaverorganisasjonene oppnår et høyere nivå av rasjonalisering og åpenhet med hensyn til overholdelse av konkurransereglene. 18. Dette direktiv berører ikke de ordninger i medlemsstatene som angår forvaltning av rettighetene, som f.eks. kollektive avtalelisenser. 19. Rettighetshavernes moralske rettigheter bør utøves i samsvar med medlemsstatens lovgivning og bestemmelsene i Bern-konvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, WI- POs traktat om opphavsrett og WIPOs traktat om framføringer og fonogrammer. Slike moralske rettigheter ligger utenfor dette direktivs virkeområde. 20. Dette direktiv er basert på prinsipper og regler som allerede er fastsatt i direktivene som gjelder på området, særlig direktiv 91/250/EØF 5, 92/100/EØF 6, 93/83/EØF 7, 93/98/EØF 8 og 96/9/EF 9. Det utvikler disse prinsippene og reglene og setter dem i sammenheng med informasjonssamfunnet. Bestemmelsene i dette direktiv bør anvendes med forbehold for bestemmelsene i nevnte direktiver, med mindre annet er fastsatt i dette direktiv. 21. Dette direktiv bør definere virkeområdet for de handlinger som omfattes av reproduksjonsretten med hensyn til de forskjellige rettighetshaverne. Dette bør gjøres i samsvar med gjeldende fellesskapsrett. Disse handlingene bør gis en bred definisjon for å ivareta rettssikkerheten i det indre marked. 22. Målet om tilstrekkelig støtte til spredning av kultur må ikke oppnås på bekostning av et sterkt vern av rettigheter eller ved å tolerere ulovlige former for spredning av forfalskede eller piratkopierte verk. 23. Dette direktiv bør videre harmonisere opphavsmannens rett til offentlig framføring. Denne rettigheten bør forstås i bred forstand som å 5 Rådsdirektiv 91/250/EØF av 14. mai 1991 om rettslig vern av datamaskinprogrammer (EFT L 122 av , s. 42). Direktivet sist endret ved direktiv 93/98/EØF. 6 Rådsdirektiv 92/100/EØF av 19. november 1992 om utleie- og utlånsrett og om visse opphavsrettsbeslektede rettigheter på området immaterialrett (EFT L 346 av , s. 61). Direktivet sist endret ved direktiv 93/98/EØF. 7 Rådsdirektiv 93/83/EØF av 27. september 1993 om samordning av visse bestemmelser om opphavsrett og nærstående rettigheter som får anvendelse på satellittkringkasting og videresending via kabel (EFT L 248 av , s. 15). 8 Rådsdirektiv 93/98/EØF av 29. oktober 1993 om harmonisering av vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter (EFT L 290 av , s. 9). 9 Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/9/EF av 11. mars 1996 om rettslig vern av databaser (EFT L 77 av , s. 20). omfatte all formidling til allmennheten som ikke er til stede på formidlingens opprinnelsessted. Denne rettigheten bør omfatte all sending eller videresending av et verk til allmennheten, enten over tråd eller trådløst, herunder kringkasting. Denne rettigheten bør ikke omfatte andre handlinger. 24. Retten til å gjøre beskyttede gjenstander nevnt i artikkel 3 nr. 2 tilgjengelige for allmennheten bør forstås som å omfatte all tilgjengeliggjøring av slike arbeider til en allmennhet som ikke er til stede ved tilgjengeliggjøringens opprinnelsessted, og som ikke å omfatte noen andre handlinger. 25. Den rettsusikkerheten omkring arten og nivået av vern for sending på bestilling i nett av verk som er vernet av opphavsrett og gjenstander vernet av beslektede rettigheter, bør fjernes ved å fastsette harmonisert vern på fellesskapsplan. Det bør være klart at alle rettighetshavere som anerkjennes av dette direktiv, bør ha enerett til å gjøre tilgjengelig for allmennheten verk vernet av opphavsrett eller andre beskyttede gjenstander, gjennom interaktive brukerstyrte sendinger. Slike interaktive brukerstyrte sendinger kjennetegnes ved at allmennheten kan få adgang til dem fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt. 26. Med hensyn til at kringskastingsselskaper gjør radio- eller fjernssynsproduksjoner tilgjengelige i brukerstyrte tjenester med musikk fra kommersielle fonogrammer som en integrert del av tjenestene, bør det oppmuntres til kollektive lisensavtaler for å lette klarering av de aktuelle rettighetene. 27. Bare det å stille fysiske anlegg til rådighet for å muliggjøre eller foreta en framføring, utgjør ikke i seg selv framføring i henhold til dette direktiv. 28. Vern av opphavsrett etter dette direktiv omfatter enerett til å kontrollere spredning av verket som er innarbeidet i en materiell gjenstand. Det første salget i Fellesskapet av originalen av et verk eller kopier av dette foretatt av rettighetshaveren eller med dennes samtykke konsumerer retten til å kontrollere videresalg av gjenstanden i Fellesskapet. Denne retten bør ikke konsumeres ved salg av originalen eller av kopier av denne utenfor Fellesskapet foretatt av rettighetshaveren eller med dennes samtykke. Utleie- og utlånsrettigheter for opphavsmenn er fastsatt ved direktiv 92/100/EØF. Spredningsretten fastsatt i dette direktiv berører ikke bestemmelsene om utleie- og utlånsrettigheter i kapittel I i nevnte direktiv.

9 St.prp. nr Spørsmålet om konsumpsjon oppstår ikke når det gjelder tjenester, særlig direktekoplede tjenester. Dette gjelder også med hensyn til den fysiske kopien av et verk eller annen gjenstand laget av en bruker av en slik tjeneste med samtykke fra rettighetshaveren. Det samme gjelder derfor for utleie og utlån av originalen og kopier av verk eller andre gjenstander som er tjenester av natur. Til forskjell fra CD-ROM eller CD-I, der den intellektuelle eiendommen er innarbeidet i et fysisk medium, dvs. en vare, er hver direktekoplede tjeneste faktisk en handling som bør være underlagt tillatelse der opphavsretten eller beslektede rettigheter fastsetter det. 30. Rettighetene nevnt i dette direktiv kan overdras, tildeles eller gis som avtalte lisenser, med forbehold for aktuell nasjonal lovgivning om opphavsrett og beslektede rettigheter. 31. Det bør opprettholdes en rimelig balanse mellom de forskjellige kategorier rettighetshaveres rettigheter og interesser, samt mellom de forskjellige kategorier rettighetshavere og brukere av beskyttede gjenstander. De eksisterende unntak og avgrensninger i rettighetene fastsatt av medlemsstatene må revurderes i lys av det nye elektroniske miljøet. Eksisterende forskjeller i unntak og avgrensninger i visse handlinger har direkte negative virkninger for det indre markeds virkemåte på området opphavsrett og beslektede rettigheter. Slike forskjeller kan bli tydeligere med utviklingen av utnyttelse av verk over landegrensene og grensekryssende virksomhet. For å sikre at det indre marked virker godt, bør slike unntak og avgrensninger defineres mer harmonisk. Graden av harmonisering av disse unntakene bør baseres på hvilken virkning de har på det indre markeds gode virkemåte. 32. Dette direktiv fastsetter en uttømmende liste over unntak og avgrensninger i reproduksjonsrettighetene og retten til offentlig framføring. Visse unntak eller avgrensninger får eventuelt anvendelse bare på reproduksjonsrettigheten. Denne listen tar behørig hensyn til de forskjellige juridiske tradisjonene i medlemsstatene, samtidig som den tar sikte på at det indre marked skal virke godt. Medlemsstatene bør anvende disse unntakene og avgrensningene på en enhetlig måte, noe som vil bli vurdert ved en fremtidig gjennomgåelse av gjennomføringsbestemmelsene. 33. Eneretten til reproduksjon bør omfattes av et unntak for å tillate visse midlertidige reproduksjonshandlinger, som er flyktige eller tilfeldige, som utgjør en integrert og avgjørende del av en teknologisk prosess og utføres bare med det formål å muliggjøre enten effektiv overføring i et nett mellom tredjemenn fra en mellommann, eller lovlig bruk av et verk eller annen beskyttet gjenstand. De aktuelle reproduksjonshandlingene må ikke ha noen økonomisk verdi i seg selv. I den grad de oppfyller disse vilkårene, bør dette unntaket omfatte handlinger som muliggjør skumlesing (browsing) samt mellomlagring (caching), herunder handlinger som gjør det mulig for overføringssystemer å fungere effektivt, forutsatt at mellommannen ikke griper inn i den rettmessige bruken av teknologien, som er bredt anerkjent og brukt av industrien, for det formål å skaffe data om bruken av informasjonen. En bruk bør betraktes som lovlig når den er tillatt av rettighetshaveren eller ikke avgrenset ved lov. 34. Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette visse unntak eller avgrensninger for visse tilfeller, som f.eks. bruk i utdanning og forskning, til fordel for offentlige institusjoner som biblioteker og arkiver, til nyhetsformidling, til sitater, til bruk for funksjonshemmede, til bruk for offentlig sikkerhet og til bruk i forvaltningssaker og rettergang. 35. I visse tilfeller av unntak eller avgrensninger bør rettighetshaverne få rimelig og tilstrekkelig godtgjøring for den bruk som gjøres av deres beskyttede verk eller andre gjenstander. Ved bestemmelse av formen, metodene og det eventuelle nivået for slik rimelig godtgjøring bør det tas hensyn til de spesielle omstendighetene ved hvert tilfelle. Ved vurdering av disse omstendighetene vil et nyttig kriterium være den mulige skade som rettighetshaverne kan lide som følge av den aktuelle handlingen. I tilfeller der rettighetshaverne allerede har mottatt betaling i en annen form, for eksempel som en del av lisensavgift, bør det ikke påløpe noen særskilt eller separat betaling. Nivået for rimelig godtgjøring bør fullt ut ta hensyn til graden av bruk av tekniske beskyttelsestiltak nevnt i dette direktiv. I visse situasjoner der skaden for rettighetshaveren vil være minimal, kan det tenkes at det ikke vil oppstå noen betalingsforpliktelse. 36. Medlemsstatene kan fastsette rimelig godtgjøring til rettighetshavere også når de anvender de frivillige bestemmelsene om unntak eller avgrensninger som ikke krever slik godtgjøring. 37. Eventuelt eksisterende nasjonale ordninger for reprografi skaper ikke store hindringer i det

10 10 St.prp. nr indre marked. Medlemsstatene bør ha tillatelse til å fastsette unntak eller avgrensning med hensyn til reprografi. 38. Medlemsstatene bør ha tillatelse til å fastsette unntak eller avgrensning i reproduksjonsretten for visse typer reproduksjon av lydmateriale, bildemateriale og audiovisuelt materiale til privat bruk, mot en rimelig godtgjøring. Dette kan omfatte innføring eller videreføring av vederlagsordninger for å godtgjøre den skade rettighetshaverne lider. Selv om forskjellene i disse vederlagsordningene påvirker det indre markeds virkemåte, burde disse forskjellene, når det gjelder analog privat reproduksjon, ikke ha betydelig påvirkning på utviklingen av informasjonssamfunnet. Digital privat kopiering blir sannsynligvis mer utbredt og vil ha større økonomiske virkninger. Det bør derfor tas behørig hensyn til forskjellene mellom digital og analog privat kopiering, og det bør i enkelte tilfeller skilles mellom dem. 39. Når medlemsstatene anvender unntaket eller avgrensningen på privat kopiering, bør de ta behørig hensyn til den teknologiske og økonomiske utvikling, særlig med hensyn til digital privat kopiering og vederlagsordninger, når det foreligger effektive teknologiske beskyttelsestiltak. Slike unntak eller avgrensninger bør ikke være til hinder for bruk av teknologiske tiltak eller anvendelse av dem for å hindre omgåelse. 40. Medlemsstatene kan fastsette et unntak eller en avgrensning til fordel for visse ideelle virksomheter som offentlig tilgjengelige biblioteker og tilsvarende institusjoner, samt arkiver. Dette bør likevel avgrenses til visse spesielle tilfeller som omfattes av reproduksjonsretten. Et slikt unntak eller avgrensning bør ikke omfatte bruk i forbindelse med direktekoplet levering av beskyttede verk eller andre gjenstander. Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes mulighet til å fravike eneretten til offentlig utlån i samsvar med artikkel 5 i direktiv 92/100/EØF. Det er derfor gunstig å fremme særskilte kontrakter eller lisenser som uten å skape ubalanse, tilgodeser slike virksomheter og gjennomføringen av deres formidlingsoppgave. 41. Ved anvendelse av unntaket eller avgrensningen med henblikk på efemere opptak foretatt av kringkastingsselskaper, er det underforstått at kringkastingsselskapets egne anlegg omfatter anleggene til en person som opptrer på vegne av selskapet og under dettes ansvar. 42. Ved anvendelse av unntaket eller avgrensningen for ikke-kommersielle utdannings- og forskningsformål, herunder fjernundervisning, bør den aktuelle virksomhetens ikke-kommersielle art bestemmes av virksomheten som sådan. Vedkommende institusjons organisasjonsstruktur og finansieringsmåte er ikke de avgjørende faktorene i denne sammenheng. 43. Det er i alle tilfeller viktig for medlemsstatene å treffe alle nødvendige tiltak for å lette adgang til verk for mennesker som lider av en funksjonshemming som utgjør et hinder for bruk av selve verkene, og å legge spesiell vekt på tilgjengelige formater. 44. Når unntakene og avgrensningene fastsatt i dette direktiv anvendes, bør dette skje i samsvar med internasjonale forpliktelser. Slike unntak og avgrensninger må ikke anvendes på en måte som skader rettighetshaverens rettmessige interesser eller som kommer i konflikt med den normale bruken av hans verk eller annen gjenstand. Når medlemsstatene fastsetter slike unntak og avgrensninger, bør det særlig tas behørig hensyn til den økte økonomiske virkningen som slike unntak eller avgrensninger kan ha innenfor rammen av det nye elektroniske miljø. Omfanget av visse unntak eller avgrensninger kan derfor måtte innskrenkes når det gjelder visse nye bruksmåter for verk som er vernet av opphavsrett eller beslektede rettigheter. 45. Unntakene og avgrensningene nevnt i artikkel 5 nr. 2, 3 og 4 bør likevel ikke være til hinder for å definere kontraktsforhold beregnet på å sikre rimelig godtgjøring for rettighetshaverne i den utstrekning som nasjonal lovgivning tillater. 46. Megling vil kunne hjelpe brukere og rettighetshavere til å løse tvister. Kommisjonen bør, i samarbeid med medlemsstatene innen kontaktutvalget, gjennomføre en studie for å vurdere nye rettslige metoder for tvisteløsning angående opphavsrett og beslektede rettigheter. 47. Den teknologiske utvikling vil gjøre det mulig for rettighetshaverne å bruke teknologiske tiltak beregnet på å hindre eller avgrense handlinger som ikke er tillatt av innehaverne av opphavsrett, beslektede rettigheter eller sui generis-retten i databaser. Det foreligger imidlertid en fare for at det kan drives ulovlig virksomhet for å muliggjøre eller lette omgåelse av den tekniske beskyttelsen som disse tiltakene gir. For å unngå oppsplittede rettslige tilnærmingsmåter som vil kunne hemme det indre markeds virkemåte, er det nødvendig å fastsette harmonisert rettslig vern mot omgåelse av ef-

11 St.prp. nr fektive teknologiske tiltak og mot bruk av innretninger og produkter eller tjenester for dette formålet. 48. Slik rettslig vern bør fastsettes for teknologiske tiltak som effektivt avgrenser handlinger som ikke er tillatt av innehaverne av opphavsrett, beslektede rettigheter eller sui generis-retten i databaser, men likevel uten å hindre den normale funksjonen til elektronisk utstyr og dets teknologiske utvikling. Slikt rettslig vern innebærer ingen forpliktelse til å konstruere innretninger, produkter, komponenter eller tjenester som er i samsvar med disse teknologiske tiltakene så lenge innretningene, produktene, komponentene eller tjenestene ikke ellers omfattes av forbudet fastsatt i artikkel 6. Slikt rettslig vern bør overholde forholdsmessighetsprinsippet og bør ikke forby innretninger eller virksomheter som har et kommersielt betydningsfullt annet formål eller bruksområde enn å omgå den tekniske beskyttelsen. Særlig bør dette vernet ikke hindre forskning i kryptografi. 49. Det rettslige vernet av teknologiske tiltak berører ikke anvendelsen av nasjonale bestemmelser som kan forby privat eie av innretninger, produkter eller komponenter beregnet på å omgå de teknologiske tiltakene. 50. Et slikt harmonisert rettslig vern berører ikke de særskilte bestemmelsene om vern fastsatt i direktiv 91/250/EØF. Det bør særlig ikke få anvendelse på vernet av teknologiske tiltak som brukes i forbindelse med datamaskinprogrammer, som utelukkende er omhandlet i nevnte direktiv. Det bør verken hemme eller hindre utvikling eller bruk av noe middel til å omgå et teknologisk tiltak som er nødvendig for å gjøre det mulig å foreta handlinger i samsvar med artikkel 5 nr. 3 eller artikkel 6 i direktiv 91/250/EØF. Artikkel 5 og 6 i nevnte direktiv fastsetter utelukkende unntak fra enerettene som gjelder for datamaskinprogrammer. 51. Det rettslige vernet av teknologiske tiltak får anvendelse med forbehold for bestemmelser om samfunnsinteresse i henhold til artikkel 5 og offentlig sikkerhet. Medlemsstatene bør fremme frivillige tiltak som treffes av rettighetshavere, herunder inngåelse og gjennomføring av avtaler mellom rettighetshavere og andre berørte parter, for å gjøre det mulig å nå målene med visse unntak eller avgrensninger fastsatt i nasjonal lovgivning i samsvar med dette direktiv. Dersom det ikke foreligger slike frivillige tiltak eller avtaler innen rimelig tid, bør medlemsstatene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at rettighetshaverne gir brukere tilgodesett ved slike unntak eller avgrensninger, hensiktsmessige midler til å dra nytte av dem, ved å modifisere et gjennomført teknologisk tiltak eller på annen måte. For å hindre misbruk av slike tiltak som treffes av rettighetshaverne, også innenfor rammen av avtaler, eller som er truffet av en medlemsstat, bør alle teknologiske tiltak som anvendes ved gjennomføring av slike tiltak, likevel ha rettslig vern. 52. Ved gjennomføring av et unntak eller en avgrensning for privat kopiering i samsvar med artikkel 5 nr. 2 bokstav b), bør medlemsstatene likeledes fremme bruk av frivillige tiltak for å gjøre det mulig å nå målene med et slikt unntak eller en slik avgrensning. Dersom det innen rimelig tid ikke er truffet slike frivillige tiltak for å muliggjøre reproduksjon til privat bruk, kan medlemsstatene treffe tiltak for å gjøre det mulig for de som tilgodeses ved det aktuelle unntaket eller avgrensningen, å dra nytte av det. Frivillige tiltak truffet av rettighetshaverne, herunder avtaler mellom rettighetshaverne og andre berørte parter, samt tiltak truffet av medlemsstatene, er ikke til hinder for at rettighetshaverne kan benytte teknologiske tiltak som er forenlige med unntakene eller avgrensningene angående privat kopiering fastsatt i nasjonal lovgivning i samsvar med artikkel 5 nr. 2 bokstav b), under hensyn til kravet om rimelig godtgjøring etter denne bestemmelsen og eventuelt skille mellom forskjellige bruksvilkår i samsvar med artikkel 5 nr. 5, f.eks. kontroll med antall reproduksjoner. For å hindre misbruk av slike tiltak, bør ethvert teknologisk tiltak som anvendes til gjennomføring av dem, være underlagt rettslig vern. 53. Vernet av teknologiske tiltak bør sikre et trygt miljø for ytelse av interaktive bestillingstjenester, på en slik måte at allmennheten kan få adgang til verk eller andre gjenstander fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt. I tilfeller der slike tjenester reguleres av kontraktsbestemmelser, bør første og andre ledd i artikkel 6 nr. 4 ikke få anvendelse. Ikke-interaktive former for direktekoplet bruk bør fremdeles være underlagt disse bestemmelsene. 54. Det er gjort store framskritt i internasjonal standardisering av tekniske systemer for identifisering av verk og beskyttede gjenstander i digitalt format. I et miljø der nettverk inntar en større og større plass, kan forskjeller mellom teknologiske tiltak føre til uforenlighet mellom systemer innen Fellesskapet. Forenlighet og samtrafikkevne mellom de forskjellige syste-

12 12 St.prp. nr mene bør fremmes. Det vil være meget øns- 59. Mellommenns tjenester kan, særlig i det digikelig å fremme utvikling av globale systemer. tale miljø, i økende grad bli brukt av tredje- 55. Den teknologiske utvikling vil lette spredningen av verk, særlig i nettverk, og det vil derfor er det mellommennene som best kan bringe mann til å begå overtredelser. I mange tilfeller bli nødvendig for rettighetshaverne bedre å slike overtredelser til opphør. Uten at andre identifisere verket eller annen beskyttet gjenstand, opphavsmannen eller annen rettighetsres, bør rettighetshaverne derfor ha mulighet eksisterende sanksjoner og klageadgang berøhaver, og å gi opplysninger om vilkårene for til å kreve rettslig forføyning overfor en mellommann som formidler en tredjemanns over- bruk av verket eller annen beskyttet gjenstand, for å lette forvaltningen av rettighetene knyttet tredelse av et beskyttet verk eller annen beskyttet gjenstand i et nettverk. Denne mulighe- til dem. Rettighetshaverne bør oppmuntres til å bruke merking som, i tillegg til opplysningene ten bør finnes også dersom mellommannens nevnt ovenfor, blant annet angir deres tillatelse handlinger omfattes av et unntak i henhold til når verkene eller andre beskyttede gjenstander artikkel 5. Vilkårene og nærmere regler for slike forføyninger bør fastsettes i medlemsstate- distribueres i nett. 56. Det foreligger likevel en fare for at det kan nes nasjonale lovgivning. utvikle seg ulovlig virksomhet for å fjerne eller 60. Det vern som er fastsatt i dette direktiv, bør endre de elektroniske opplysningene om opphavsrettsforvaltningen av verket eller gjenstan- fellesskapsbestemmelser på andre områder, ikke berøre nasjonale lovbestemmelser eller den, eller for på annen måte å spre, importere som industriell eiendomsrett, datasikring, adgangskontroll, adgang til offentlige dokumen- for spredning, kringkaste, offentlig framføre eller gjøre tilgjengelig for allmennheten verk eller andre beskyttede gjenstander som slike dier, som kan påvirke vernet av opphavsrett og ter og regelen om kronologi for utnytting i me- opplysninger er fjernet fra uten tillatelse. For å beslektede rettigheter. unngå oppsplittede rettslige tilnærmingsmåter 61. For å overholde WIPOs traktat om framføring som vil kunne hemme det indre markeds virkemåte, er det nødvendig å fastsette harmonisert direktiv 92/100/EØF og 93/98/EØF og fonogrammer, er det nødvendig å oppheve rettslig vern mot all virksomhet av denne art. 57. Systemene for opplysninger om rettighetsfor- VEDTATT DETTE DIREKTIV: valtning nevnt ovenfor kan, avhengig av utformingen, samtidig behandle persondata om enkeltmenneskers forbruksvaner angående be- Kapittel I skyttede gjenstander og gjøre det mulig å spo- Formål og virkeområde re atferd i nettet. Disse tekniske midlene bør i Artikkel 1 sine tekniske funksjoner innbefatte prinsippene om vern av privatlivets fred i samsvar med Virkeområde europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF 1. Dette direktiv angår det rettslige vern av oppav 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske havsrett og beslektede rettigheter innenfor personer i forbindelse med behandling av per- rammen av det indre marked, med særlig vekt sonopplysninger og om fri utveksling av slike på informasjonssamfunnet. opplysninger Medlemsstatene bør fastsette effektive sanksjoner og klageadgang ved overtredelser av rettigheter og forpliktelser fastsatt i dette direktiv. De bør treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at slike sanksjoner og klageadgang anvendes. Sanksjonene som fastsettes, bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, og bør innbefatte muligheten til å søke erstatning og/eller kreve rettslig forføyning og eventuelt beslagleggelse av materiale som er brukt til å begå overtredelsen. 2. Unntatt i tilfellene nevnt i artikkel 11, skal dette direktiv ikke på noen måte berøre eksisterende fellesskapsbestemmelser om: a. rettslig vern av datamaskinprogrammer, b. utleierett, utlånsrett og visse rettigheter angående opphavsrett på området immaterialrett, c. opphavsrett og beslektede rettigheter angående kringkasting av programmer via satellitt og videresending via kabel, d. vernetiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter, e. rettslig vern av databaser. 10 EFT L 281 av , s. 31.

13 St.prp. nr Kapittel II Rettigheter og unntak Artikkel 2 Reproduksjonsrett Medlemsstatene skal fastsette enerett til å tillate eller forby direkte eller indirekte, midlertidig eller varig reproduksjon, ved ethvert middel og i enhver form, helt eller delvis: a. for opphavsmenn, av deres verk, b. for utøvende kunstnere, av opptak av deres framføringer, c. for fonogramprodusenter, av deres fonogrammer, d. for produsenter av de første opptak av filmer, med hensyn til originalopptaket og kopier av deres filmer, e. for kringkastingsselskaper, av opptak av deres programmer, uansett om de sendes over tråd eller trådløst, herunder via kabel eller satellitt. Artikkel 3 Rett til offentlig framføring av verk og rett til å gjøre andre beskyttede gjenstander tilgjengelige for allmennheten 1. Medlemsstatene skal fastsette enerett for opphavsmenn til å tillate eller forby offentlig framføring av deres verk, over tråd eller trådløst, herunder tilgjengeliggjøring av deres verk for allmennheten på en slik måte at allmennheten kan få tilgang til dem fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt. 2. Medlemsstatene skal fastsette enerett til å tillate eller forby tilgjengeliggjøring for allmennheten, over tråd eller trådløst, på en slik måte at allmennheten kan få tilgang til verkene fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt: a. for utøvende kunstnere, av opptak av deres framføringer, b. for fonogramprodusenter, av deres fonogrammer, c. for produsenter av de første opptak av filmer, med hensyn til originalopptaket og kopier av deres filmer, d. for kringkastingsselskaper, av opptak av deres programmer, enten de sendes over tråd eller trådløst, herunder via kabel eller satellitt. 3. Rettighetene nevnt i nr. 1 og 2 skal ikke konsumeres ved noen offentlig framføring eller tilgjengeliggjøring for allmennheten som fastsatt i denne artikkel. Artikkel 4 Spredningsrett 1. Medlemsstatene skal fastsette enerett for opphavsmenn til å tillate eller forby enhver form for spredning til allmennheten, ved salg eller på annen måte, av originaleksemplaret av deres verk eller kopier av disse. 2. Spredningsretten skal ikke konsumeres innen Fellesskapet når det gjelder originaleksemplaret eller kopier av verket, unntatt når det første salget eller annen overdragelse av eiendomsretten av denne gjenstanden i Fellesskapet foretas av rettighetshaveren eller med dennes samtykke. Artikkel 5 Unntak og avgrensninger 1. Midlertidige reproduksjonshandlinger nevnt i artikkel 2 som er flyktige eller tilfeldige og utgjør en integrert og vesentlig del av en teknologisk prosess og som har som eneste formål å muliggjøre: a. overføring i nettverk mellom tredjemenn foretatt av en mellommann, eller b. lovlig bruk 32av et verk eller annen beskyttet gjenstand, og som ikke har noen selvstendig økonomisk betydning, skal være unntatt fra reproduksjonsretten fastsatt i artikkel Medlemsstatene kan fastsette unntak fra eller avgrensninger av reproduksjonsretten fastsatt i artikkel 2 i følgende tilfeller: a. når det dreier seg om reproduksjoner på papir eller lignende medium, foretatt ved bruk av enhver fotografisk teknikk eller enhver annen prosess som har lignende virkninger, med unntak av noter, forutsatt at rettighetshaverne mottar rimelig godtgjøring, b. når det dreier seg om reproduksjoner på ethvert medium foretatt av en fysisk person til privat bruk og for formål som verken direkte eller indirekte er kommersielle, forutsatt at rettighetshaverne mottar rimelig godtgjøring som tar hensyn til anvendelse eller ikke-anvendelse av teknologiske tiltak nevnt i artikkel 6 på de aktuelle verk eller gjenstander, c. når det dreier seg om særskilte reproduksjonshandlinger foretatt av offentlig tilgjengelige biblioteker, utdanningsinstitusjoner eller museer, eller av arkiver, og som ikke