Norsk klimainitiativ for fornybar energi i utviklingsland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk klimainitiativ for fornybar energi i utviklingsland"

Transkript

1 Norsk klimainitiativ for fornybar energi i utviklingsland Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency Forslag om et nytt, norsk initiativ for teknologioverføring foran FNs klimatoppmøte i København. Overlevert til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Oslo,

2 Et norsk initiativ for teknologioverføring Fornybar energi og effektiv energibruk Innledning Klimaendringer er vår tids største utfordring. Håpet ligger i at vi har både løsninger og ressurser til å begrense klimaendringene gjennom globalt samarbeid og solidaritet. Tiden er knapp og det er nødvendig å framskynde overgangen til en lavkarbon utvikling. Norge kan gjennom landets intellektuelle, industrielle og finansielle ressurser bidra til å akselerere denne overgangen ved engasjement i den global utvikling, for eksempel ved overføring av klimateknologi. Klimateknologier er avgjørende for å møte klimautfordringen. Enighet om global teknologiutvikling og teknologioverføring vil stå helt sentralt for å få til en klimaavtale i København. Industrilands vilje til å finansiere teknologioverføring til utviklingsland og å institusjonalisere et rammeverk for dette, kan bli et nøkkelpunkt i forhandlingene. Norges, Nordens og øvrige industrilands innsats bør rettes mot en helt nødvendig oppskalering i utvikling, bruk og spredning av fornybar energi. Første skritt er å påvirke forhandlingen i København i positiv retning. Budskapet der bør være at vi må trappe kraftig opp bruken av de beste, tilgjengelige teknologier for å kunne nå ambisiøse globale klimamål og sikre velstandsvekst i sør. Samtidig må nye teknologiske løsninger utvikles og innføres. Norge kan ta en sterkere rolle for å få på plass utvikling av klimateknologi i samspill mellom myndigheter, industri, forskning og sivilt samfunn - og det må skje i både industriland og utviklingsland. Sterke insentiver må til for å utløse investeringer, men at det er tilsvarende store potensialer for positive økonomiske ringvirkninger. Vi har derfor utviklet et forslag til et nytt, norsk klimainitiativ. Hensikten er å bruke norske erfaringer og kompetanse innen fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk til å styrke arbeidet med forhandlingene før og under FNs klimatoppmøte i København. Rasmus Hansson Roar Flåthen Bård Mikkelsen Kjell Roland Generalsekretær Leder Konsernsjef Adm. direktør WWF-Norge Landsorganisasjonen Statkraft Norfund

3 Et norsk initiativ for teknologioverføring Fornybar energi og effektiv energibruk Sammendrag De internasjonale klimaforhandlingene vil være avgjørende for om verden klarer å handle raskt nok til å unngå irreversible klimaendringer med dramatisk konsekvenser for mennesker og natur. Forhandlingene er nå inne i en kritisk siste fase hvor klare forpliktelser fra de industrialiserte landene vill være avgjørende for et godt resultat. For å bidra til en positiv framdrift i forhandlingene har Statkraft, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norfund og WWF laget et forslag til et norsk innspill til forhandlingene for teknologioverføring til utviklingslandene. Forslaget innbærer at Norge bidrar til å utvikle et formelt rammeverk som gjør det mulig for utviklingslandene å ta i bruk bærekraftig klimavennlig teknologi uten å gå veien om forurensende teknologier som skader både lokalt og globalt miljø. Norge gjør allerede en betydelig innsats på dette området slik at et nytt Norsk initiativ rettet mot klimaforhandlingene vil kunne operasjonaliseres raskt ved å bygge videre på dette. Rammeverket som utvikles vil bidra til kompetansebygging, teknologisamarbeid og tilrettelegging for private investeringer, uavhengig av om det er teknologi for for eksempel sementproduksjon, effektiv transport eller energiproduksjon. Forslaget innbærer videre at Norge bidrar til å finansiere tilrettelegging for akselerert teknologioverføring innen områdene fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk, med sikte på å utløse private investeringer i stor skala. Siden energibruk utgjør omtrent to tredjedeler av det globale utslippet, vil tiltaket rettes mot den desidert største kilden til utslipp av klimagasser. Potensialet for å redusere utslippene fra energisektoren er stort og mange teknologier er tilgjengelig. Årlige ekstrakostnader knyttet å ta i bruk klimavennlige teknologiløsninger i utviklingslandene er i et nylig utgitt EU dokument beregnet til 33 milliarder i Anslag på hvor stor andel av dette som må dekkes av offentlige midler varierer, men erfaringsdata presentert av en ekspertgruppe på teknologioverføring tyder på at 35% er en typisk andel i utviklingsland 2. På denne basis anslås et minimums behov i 2020 på omkring 11 milliarder, tilsvarende 90 milliarder kroner per år i Dette er en kostnad de industrialiserte landene må være forberedt på å dekke som en del av en ambisiøs klimaavtale. Som en konkret bekreftelse på vilje til å til å ta sin del av ansvaret bør Norge, som en del av sitt bistandsarbeid, love støtte til finansiering av teknologioverføring. Dette bør baseres på estimater i tråd med prinsipper om rettferdig byrdefordeling. Et rimelig anslag for dette kan være 2% av totalbehovet, tilsvarende omtent 2 milliarder kroner per år i Norge kan vise handlingsvilje gjennom å forplikte seg til å dekke 1%, 1 milliard kroner årlig, allerede fra 2010, med et signal om å øke dette til 2%, avhengig av forhandlingsresultat. En slik forpliktelse vil ytterligere styrke den betydelige innsatsen Norge allerede gjør på dette området. 1 EU Blueprint for financing climate action. Summary p. 7, COM(2009) 2 Recommendations on future financing options for enhancing the development, deployment, diffusion and transfer of technologies under the Convention. p.55, FCCC/SB/2009/2

4 En slik finansieringsforpliktelse foregriper en forpliktelse de industrialiserte landene må være forberedt på å ta som en del av et ambisiøst forhandlingsresultat. Norge synliggjør dermed vilje til å påta seg nødvendig finansieringsforpliktelser overfor utviklingslandene. Dette er forpliktelser som vil komme i tilegg til spesifikke utslippsreduksjoner, der Norge allerede har satt et ambisiøst mål om å redusere utslippene med 40% i forhold til 1990 innen Den samlede norske innsatsen vil med dette initiativet fremstå med styrket troverdighet og bidra til å motivere andre forhandlingspartnere til også å påta seg konkrete forpliktelser for en sterk og rettferdig klimaavtale. Konkret innbærer forslaget fra Statkraft, LO, Norfund og WWF at det etableres to pilotprogrammer med fokus på henholdsvis fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk i utviklingsland. Gjennom disse programmene skal det etableres samarbeidsplattformer for å styrke relevant nasjonal kompetanse, kapasitet og institusjoner, og herunder legges til rette for økte private investeringer gjennom innovative privat-offentlige samarbeidsprosjekter. Erfaringene fra pilotprogrammene brukes til å videreutvikle et rammeverk for teknologioverføring med sikte på å etablere en rekke målrettede programmer med økende grad av spesialisering innen spesifikke teknologiområder. Gjennom fokusert, sektororientert og oppskalerbar tilrettelegging for at bærekraftige fornybar energiteknologier skal kunne tas raskt i bruk, bidrar initiativet i betydelig grad til å møte utviklingsmål knyttet til bedre tilgang til ren energi, i tråd med prioriterte norske utviklingspolitiske mål.

5 Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency Summary The Norwegian initiative, as proposed by Statkraft, The Norwegian Confederation of Trade Unions (LO-Norway), Norfund and WWF will provide positive momentum to the international climate negotiations under the UNFCCC, through upfront commitment of support for developing countries efforts towards a sustainable low carbon energy future. Specifically it is suggested that the initiative will: Support increased technology cooperation, and facilitate and invest in accelerated dissemination of technologies for renewable energy production and efficient energy use in developing countries. To support developing countries efforts towards a sustainable low carbon energy future, while providing positive momentum to the international climate negotiations under the UNFCCC, Norway could commit to invest in a technology action initiative already from The initiative will: Initiate and support two pilot technology action programs with a focus on facilitating fast and scaled up dissemination and implementation of sustainable renewable energy production and efficient energy use in developing countries 3. Feed the learning from the pilots into a wider effort to help building the UNFCCC technology transfer program. The initiative is expected to achieve Positive dynamic during a critical phase of the negotiation Emission reductions in the largest emission sector globally Improved competence and capacity for large scale implementation of sustainable technology solutions in selected developing countries. Increased access to energy services in developing countries, thereby meeting national and global development targets. Technological leapfrogging in developing countries enabling the development of a sustainable low carbon energy sector Increased production capacity and lower cost of renewable and energy efficiency technology for the global market Higher degree of research and innovation in the renewable and energy efficiency technology sector 3 Two additional technology action programs on CCS and energy infrastructure should be initiated as soon as basic institutions are developed and stakeholder trust in these arrangements has been established.

6 Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency Background and motivation Many developing countries are experiencing shortage of energy supply as a key challenge to their continued economic growth and in meeting millennium development goals. At the same time, the world is on a path to dangerous anthropogenic climate changes which can only be mitigated through a dramatic reduction in the emission of GHG 4. The present scientific modeling indicates that global emission of GHGs have to peak and decline by and then be reduced to below 80% of 1990 level by 2050 in order to stay below two degree global warming. Such a steep reduction in global GHG emission can only be achieved through a combination of a dramatic decrease in absolute emission levels in the developed countries while at the same time ensuring a low carbon development path with substantially below BAU emissions in developing countries. Avoiding dangerous anthropogenic climate change will require a coordinated global effort far beyond anything experienced in human history. It is the mandate of the ongoing UNFCCC negations on a new global climate treaty to ensure the framework to achieve this. An equitable and robust outcome of the negotiations will depend on the coordinated, interlinked and sufficiently ambitious commitments in the various pillars of a post-2012 climate policy laid out in the Bali Action Plan (BAP). In light of the central importance of Technology in the BAP, the provisions for this issue in the evolving climate agreement will have a major bearing on the success of negotiations. There is agreement that technology transfer will be fundamental to enabling an effective Implementation of the United Nations Framework Convention on Climate Change beyond In order to achieve the transition to a worldwide low-carbon development trajectory and to build up climate resilience, a global transformation in technology and technology cooperation is needed that will accelerate the pace of innovation, increase the scale of demonstration and deployment, and ensure diffusion of and affordable access to climate friendly technologies in all countries. The biggest challenge will be to ensure there is funding to back this energy transformation, with substantial support for developing countries, IEA Executive Director Nobuo Tanaka commenting on the special early excerpt of the World Energy Outlook (WEO) 2009 as input to the climate negotiations. 6 4 Refer e.g. Promoting Development, Saving the Planet. World Economic and Social Survey 2009 (WESS 2009), Overview chapter. 5 Promoting Development, Saving the Planet. World Economic and Social Survey 2009 (WESS 2009), p.129, with reference to UNFCCC. 6 IEA presented a special early excerpt of the World Energy Outlook (WEO) 2009 as a timely contribution towards a landmark agreement in Copenhagen during the Bangkok session of the climate talks leading up to

7 Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency The initiative While recognizing that a robust and comprehensive approach is needed to correct market failures and provide support along a broad range of technologies, both for mitigation and adaptation, it is suggest that Norway initiates and support two complementary pilot technology action programs 7 with a focus on facilitating fast and scaled up dissemination and implementation of sustainable renewable energy production and efficient energy use in developing countries. Reducing greenhouse gas emissions will require large and interconnected investments across several sectors, with the aim, inter alia, of halting deforestation and land degradation, retrofitting buildings to make them more energy-efficient and redesigning transportation systems. But it is an energy transition that will be at the core of an alternative integrated strategy for meeting climate change and development goals. 8 The specific focus on renewable energy production and efficient energy use in developing countries is motivated by the following: Energy is the core of the climate challenge, accounting for about 65% of the world s greenhouse-gas emissions 9 The power sector is responsible for roughly a quarter of total global emissions 10, making it the biggest global emitter of GHG. The abatement potential for the industry is high 11, An estimated 60% of total investments in mitigation technologies are needed in developing countries (power and industry) 12. COP15 in Copenhagen. The report was released under the heading: From financial crisis to 450 ppm: the IEA maps out the energy sector transformation and its financial consequences under a global climate agreement. 7 WWF and others has suggested that the technology framework of the UNFCC is organized as a set of technology action programs guided by a set of global technology objectives. Refer A Copenhagen Climate Treaty, by members of the NGO community for details. The pilot action programs suggested here will have a more narrow focus and a particular emphasis on technology transfer for developing countries. 8 Wess 2009, Overview xi. WWF emphasis. 9 IEA How the energy sector can deliver on a climate agreement in Copenhagen, Special early excerpt of the World Energy Outlook 2009 for the Bangkok UNFCCC meeting ,9% of 49 GtCO2eq. IPCC AR4, Technical Summary, Fig. TS. 2b, See e.g.: Pathways to a Low-Carbon Economy, version 2 of the Global Greenhouse Gas Abetment Cost Curve. McKinsey&Company, The study assumes that the industry will be responsible for 18.7 Gt CO2eq in 2030 under a BAU scenario, with a potential for more than 50% reduction in emission. E.g. Exhibit 4, p.13

8 Investing in economies with faster economic growth is likely to be a cost efficient priority as investing in new large-scale infrastructure provides more low-cost abatement opportunities than replacing/retrofitting existing infrastructure 13. Increasing energy production may contribute to meeting national development targets and millennium development goals 14. There is a recognized need for capacity building and pilot actions 15 The need to increase focus on clean and enhanced energy production is recognized as a priority for Norwegian development assistance 16. The relevant national science and industry competence, national industry capacity and historical experience, offers a unique basis for national enthusiasm and engagement, with a continued focus on social dialog and civil society engagement. While recognizing that there is a limit to the Norwegian influence on the global dynamics of technology development 17, experience with the Norwegian initiative to Reduce Emissions from Deforestation and forest Degradation (REDD) shows that moderate efforts (in the big picture) can have substantial positive influence on key topics. Copying the success of the Norwegian Climate and Forest Initiative (CFI) in driving the international agenda on REDD, It is suggested that Norway engage with similar enthusiasm and commitment in the important niche of the technology agenda related to technology transfer to developing countries. Building on the experience from the CFI in addressing tropical deforestation, while recognizing where Norway have the more relevant historical experience, science and industry competence and national industry capacity, Norway should: Support increased technology cooperation, and facilitate and invest in accelerated dissemination of technologies for renewable energy production and efficient energy use in developing countries. To this end, Norway should initiate and support two pilot technology action programs with a focus on facilitating fast and scaled up dissemination and implementation of near commercial sustainable renewable energy production and efficient energy use in developing countries. The mandate of each action program should include the following objectives 18 : 12 Ibid, p Ibid, p Refer e.g. Promoting Development, Saving the Planet. World Economic and Social Survey 2009 (WESS 2009), Overview chapter. 15 EU Blueprint for financing climate action. Summary p. 7, COM(2009) 475/3. 16 Utviklingsmeldinga og Handlingsplan for Ren Energi 17 Financing requirements for mitigation technologies is estimated at USD billion a year (EGTT report on future financing options for enhancing the development, deployment, diffusion and transfer of technologies under the convention. (FCCC/SB/2009/2)) 18 For the technology action programs to be efficient, they should probably have a much more narrow focus than what is indicated with the two broad categories of energy efficiency and renewable energy. It is recommended that that action programs differentiates and focuses as the move from pilot to full scale implementation. When basic institutional arrangements have been developed, Norway should also initiate a full scale action program on CCS.

9 Strengthen developing countries institutions and capacity for accelerated deployment of technologies for renewable energy production/energy efficiency Support an open multinational technology forum for further research and development, and regional adaptation of near commercial technologies (refer paragraph on institutional arrangements below). Research themes should include identification of barriers to dissemination of the technology, including barriers to private investments. South-south cooperation should be encouraged and supported. Support developing countries long term holistic planning and capacity building in the energy sector, with a technology focus as identified in technology need assessments (TNA), and with priorities aligned with the listing of nationally appropriate mitigation actions (NAMAs) under the UNFCCC. Based on the identified barriers to investment and advice from the technology forum, support the development of an attractive ground for private investment under competent national control of the sector development. Stimulate large scale private investment in social and environmentally sustainable renewable energy production/energy efficiency Facilitating the cooperation between willing parties in developing countries and willing private investors in developed countries in order to overcome barriers to the dissemination of renewable energy/energy efficiency. Provide financial guarantees for countries/private sector willing to support an accelerated deployment scheme. Support civil society engagement to ensure that accelerated development schemes in the technology sector is based on public participation and ownership through social dialogue. Feed research, experience and ideas into to the process of building a UNFCCC technology transfer program. As appropriate, also strengthen/take a lead in this process in support of the UNFCCC. Build on the experience from the many finance institutions and executing agencies, such as World Bank, GEF, IEA, IRENA, UNDP, UNEP and others already devoted to similar objectives. Provide a platform for coordination of these ongoing activities to so as to support the development of a UNFCCC program for technology transfer.

10 Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency Financial requirements According to the recent EU Blueprint for financing climate action, the annual financing requirements for mitigation in the Energy and Industry sectors are estimated at 33 billion annually in While estimates on the required share of public funds varies, empirical data summarized by the Expert Group on Technology Transfer (EGTT ) indicate that 35% is the typical public share of investments in climate technology in developing countries 20. It should be part of the research agenda under the proposed action programs to update these estimates. As recognition of responsibility to support low carbon development in developing countries, Norway could commit financial support for technology transfer. While it is difficult to find objective arguments for what exact share of the total cost Norway should cover, principles of equity and burden sharing might indicate that Norway contributes to 2% of annual needs, equivalent to roughly 2 billion Norwegian kroner per year in Motivated by the world s urgent need to invest in mitigation technologies to ensure that GHG emissions peak and decline on time, and the cost efficiency of early action, Norway could provide substantial momentum to these efforts by immediately commit to a 1% share, equivalent to 1 billion kroner per year, for the next 10 years with the ambition to scale up to a 2% share pending negotiation outcome. While this early investment is based on a voluntary commitment, it should be recognized as only preceding the financial commitments of Annex 1 countries in an ambitious Copenhagen deal. 19 EU Blueprint for financing climate action. Summary p. 7, COM(2009) 475/ Recommendations on future financing options for enhancing the development, deployment, diffusion and transfer of technologies under the Convention p.55, FCCC/SB/2009/2

11 Norwegian initiative for technology transfer Renewable energy and energy efficiency Institutional arrangements Several options have been presented as to what a Copenhagen treaty can look like and how it can be institutionalized. The purpose of this initiative is not to lay out or presuppose the overarching architecture for the various elements in a new treaty. The suggested action programs should be designed to be flexible and adaptive with respect to overall intuitional framework. For perspective and overview, the following paragraphs takes one suggested framework as a pedagogic starting point for describing a functional technology mechanism. In the selected proposal 21, it is suggested that a new Copenhagen Climate Protocol will be implemented through a climate facility with four boards and an Executive Committee as its core operating entities. The idea of the four boards; adaptation, mitigation, REDD and Technology, is to address the primary operational needs of the Facility. Depending on the chosen structure and mandate, they could oversee and monitor the technical operations of the facility. Furthermore there is a need to establish and ensure compliance with standards, operate and manage financial streams and establish and manage links to the a registry of developing countries suggested mitigation actions (NAMAs). Dependent on the exact institutional framework, technical panels, consisting of experts from governments, NGOs/CSOs, industry and academia, as well as indigenous and local communities, could be established to provide expertise, assessment and planning capacity to the boards. The Technical panels should build on existing expert groups, such as the Expert Group on Technology Transfer ( EGTT ). The Technology Board or a similar entity mandated by the COP, would be responsible for developing a set of Technology Action Programs for key adaptation and mitigation technologies, informed by existing international and national roadmaps. For the implementation of the above described Norwegian initiative, it is suggest that the EGTT is asked to act as an interim technology board and is support with a secretariat that would coordinate the two pilot technology action programs on sustainable renewable energy production and efficient energy use. The interim board, supported by the new secretariat will 1) Initiate the pilot action programs according to the three mandated objectives described above. 2) Engaging implementing, financing and executing agencies as appropriate. This could include the World Bank, GEF, IEA, IRENA, UNDP, UNEP and others. 3) Establishing a technology forum for further research and development, and regional adaptation of near commercial technologies. 4) Organize the learning process related to the establishment of the technology forum and the implementation of the pilots, and continuously feed this into a wider effort to help building the UNFCCC technology transfer program. 21 Refer A Copenhagen Climate Treaty, by members of the NGO community for details, particularly p and

12 Norsk initiativ for teknologioverføring Norge må ta ledelsen for å sikre best mulig klimateknologi i utviklingslandene. Derfor har WWF, LO, Statkraft og Norfund gått sammen om å foreslå et nytt, norsk initiativ for teknologioverføring foran FNs klimatoppmøte i København. I dette heftet finner du innledning og sammendrag på norsk. Selve forslaget presenteres på engelsk. Norwegian initiative for technology transfer The Norwegian initiative, as proposed by Statkraft, The Norwegian Confederation of Trade Unions (LO-Norway), Norfund and WWF will provide positive momentum to the international climate negotiations under the UNFCCC, through upfront commitment of support for developing countries efforts towards a sustainable low carbon energy future. Inside you will find introduction and summary in Norwegian. The suggestion itself is introduced in English. WWF er verdens største natur- og miljøorganisasjon med over fem millioner støttespillere globalt, og virksomhet i mer enn 40 land. Tidligere i år sto organisasjonen bak den globale kampanjen Earth Hour, da flere hundre millioner mennesker slukket lyset en time for klimaet. I København vil WWF være tilstede med nærmere 100 delegater, som deltar aktivt for å påvirke resultatet av forhandlingene innen for de ulike fagfeltene, som eksempelvis teknologioverføring og skog og klima Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største hovedorganisasjon med over medlemmer fordelt på 21 forbund. LO organiserer arbeidstakere i alle sektorer, bransjer og yrker. 50 prosent av LOs medlemmer er kvinner. Gjennom internasjonal fagbevegelse er LO en pådriver i kampen mot klimautfordringene. LO vil være representert i den offisielle norske delegasjonen i København, og flere LO-forbund vil være til stede med representanter. Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft utvikler også marin energi, saltkraft, solkraft, og andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i andre selskaper leveres strøm og varme til om lag kunder i Norge. Konsernet hadde i 2008 en omsetning på 25 milliarder kroner. Statkraft har 3200 medarbeidere i mer enn 20 land. Norfund Statens Investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland ble opprettet av Stortinget i Fondets oppgave er å bidra med kapital, lån og garantier til utvikling av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland som har begrenset tilgang til kommersiell finansiering på grunn av høy risiko. Norfund er et særlovsselskap eid av staten ved Utenriksdepartementet.

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter 6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-

Detaljer

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

IRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

IRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed IRENA IEA delegatsamling 4. februar 2016 Underdirektør Øivind Johansen Den første internasjonale organisasjonen på statsnivå som fokuserer kun på fornybar energi Åpen for alle land som er medlem av FN

Detaljer

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor

Detaljer

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems IEA PVPS Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems Trond Moengen PVPS general presentation, date, place The IEA PVPS Mission To enhance the international collaboration

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet 1 Industry meets Science Europeiske FOU muligheter innen energiområdet Sintef, 24. oktober 2018 Marianne Haavardsholm Aandahl, NCP H2020 Energi Forskningsrådet 24.10.2018 Horizon 2020 Smart, Clean and

Detaljer

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for

Detaljer

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Education 436. September 14, 2011

Education 436. September 14, 2011 Education 436 September 14, 2011 Outline Review of Class 2 The Program Planning Process: The Basics The Program Planning Process: Putting Theory into Action Working with Program Assistants The Program

Detaljer

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO Q2 Results 2007 July 17, 2007 Hans Stråberg President and CEO Fredrik Rystedt CFO Q2 Highlights EBIT (SEKb) EBIT margin (%) 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Group

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi EU Energi, SET-plan Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi Drivere innen energiområdet Klare mål 3*20 i 2020 : 20 % fornybarandel i energimiksen 20 % energieffektivisering 20 % lavere klimagassutslipp

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Has OPEC done «whatever it takes»?

Has OPEC done «whatever it takes»? Has OPEC done «whatever it takes»? Webinar Thina Margrethe Saltvedt, Chief Analyst Macro/Oil (Ph. D.) 29.05.2017 Brent oil price fell sharper than expected after May OPEC-meeting 58 56 USD 44-53/barrel

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Virginia Tech. John C. Duke, Jr. Engineering Science & Mechanics. John C. Duke, Jr.

Virginia Tech. John C. Duke, Jr. Engineering Science & Mechanics. John C. Duke, Jr. A New Paradigm for Health Management of Bridges Presentation Overview Introduction AASHTO Grand Challenges SAFETEA-LU LTBP Is the Problem Unique? RCM A New Paradigm Design, Build, Maintain---Asset Management

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Hva er Grunnforskningens bidrag til utvikling av fremtidens energisystem?

Hva er Grunnforskningens bidrag til utvikling av fremtidens energisystem? Hva er Grunnforskningens bidrag til utvikling av fremtidens energisystem? Anders Elverhøi UiO Energi At vi har bidratt er klart: Svante Arrhenius viste (1895) hvordan jordens temperatur vil øke etter hvert

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

European Crime Prevention Network (EUCPN)

European Crime Prevention Network (EUCPN) European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information

Detaljer

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

The North-South Corridor - showing progress

The North-South Corridor - showing progress The North-South Corridor - showing progress Euro-Asian Transport Links Expert Group meeting Tashkent, Uzbekistan November 1-3.2010 Stig Nerdal, Senior Adviser, UIC The initial founders of The International

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway, Berlin 14.03.2016 Gina Ytteborg, Head of R&D and Innovation NPRA GHG Emissions from transport 2014 Emissions to air (mill. tonnes Co 2 eqv.)

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Horisont Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials

Horisont Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials Prioriteringer, muligheter og utlysninger Informasjonsmøte om MILJØFORSK, 12. juni 2015, Ingunn Borlaug

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019 Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019 UNEP Emissions Gap Report november 2018 Gapet mellom målet og dit vi er på vei er større enn tidligere Det er ingen

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011

Detaljer

Sustainability Programme

Sustainability Programme Sustainability Programme Even Wiger, 9. Februar 2012 Norway shall be a leader in environmental issues. Rally Norway is one of the best environmental pioneers in any sports- and cultural activities in

Detaljer

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,

Detaljer

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 Bedriftenes møteplass Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 2 Investorer avskyr klimarisiko 3 NORDEA ENABLES TRANSITION TOWARDS A SUSTAINABLE FUTURE Kilde: Dagens Næringsliv, Financial Times, The Guardian

Detaljer

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 IPCC: World emissions have to be reduced by 45 % by 2030 IPCC = UN Intergovernmental Panel on Climate Change Foto Stig B. Hansen Foto Pixabay.com: 3dman_eu

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Innovasjon i H Kort om innovasjonsteori. Till Christopher Lech Internasjonal stab, Forskningsrådet.

Innovasjon i H Kort om innovasjonsteori. Till Christopher Lech Internasjonal stab, Forskningsrådet. Innovasjon i H2020 Till Christopher Lech Internasjonal stab, Forskningsrådet 1. Kort om innovasjonsteori Grunnforskning Anvendt forskning Innovasjon Verdiskaping 1 Systemisk innovasjonsmodell Five-Year

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017

Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017 Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017 Lik konkurranse krever full harmonisering av systemet Like definisjoner Konsistent bruk

Detaljer

Vedlegg 1 / appendix 1 FORTEGNELSE OVER MØTENDE AKSJEEIERE, ORDINÆR GENERALFORSAMLING GLOBAL RIG COMPANY, 26 MAI 2009 Navn Aksjer/stemmer Representert ved SECTOR UMBRELLA TRUST-SECTOR SPECULARE PR EQ IV

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018

SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018 SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018 Stockholm 13 September 2018 Awards Methodology 2018 The methodology outlines the criteria by which SRP judges the activity of Manufacturers, Providers and Service

Detaljer

The Research Council of Norway, grants and levels of research

The Research Council of Norway, grants and levels of research 1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Nysnø - Akselererer det grønne skiftet Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Intro 36% ANDRE Industri, jordbruk... OLJE OG GASS utvinning og petrokjemi 33% Source : SSB TRANSPORT luft,

Detaljer

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Status Aker Verdal Mai 2010

Status Aker Verdal Mai 2010 part of Aker Status Aker Verdal Mai 2010 Verdal Formannskap 6. mai 2010 Nina Udnes Tronstad President, Aker Solutions, Verdal 2010 Aker Solutions Financials AKSO total - Q1/2010 ED&S Subsea P&T P&C Revenue

Detaljer

EUROPEAN UNIVERSITIES

EUROPEAN UNIVERSITIES Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Exam: ECON1310 Macroeconomic theory and policy Eksamensdag: 18.05.01 Sensur blir annonsert: 07.06.01

Detaljer

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

Finansnæringens samfunnsoppgave: Veiviseren

Finansnæringens samfunnsoppgave: Veiviseren Finansnæringens samfunnsoppgave: Veiviseren Veikart for grønn konkurransekraft I finansnæringen Thina Margrethe Saltvedt, Senior Advisor Sustainable Finance (Ph. D.) 06.06.2018 Samfunn Industri Finansnæringens

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

EU-Funding for Your Research

EU-Funding for Your Research EU-Funding for Your Research Kyrre Aas EU Unit - Division for Research and Innovation University of Stavanger uis.no 13/12/16 1 EU enheten- ansvar og rolle n EU-enheten Felles prosjekt mellom UiS (67%),

Detaljer

CO 2 håndtering i 7FP

CO 2 håndtering i 7FP CO 2 håndtering i 7FP Møte med CO 2 -laug og Skyggegruppe Aage Stangeland Bellona, 13. oktober 2006 Mål med møtet Informere om status for CO 2 -håndtering i EU Få innspill på hvilken rolle EUs Teknologiplattform

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Samordning på tvers av land gjennom europeisk prosjektsamarbeid

Samordning på tvers av land gjennom europeisk prosjektsamarbeid Samordning på tvers av land gjennom europeisk prosjektsamarbeid NOKIOS 22. september 2011 Fagdirektør André Hoddevik, Avdeling for offentlige anskaffelser, Difi Project Director PEPPOL Disposisjon Hva

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Sund Energy helps navigate into the energy future Full-picture perspective Consulting Research Energy Economics Environment

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i. Mirjana Gvozdic,

En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i. Mirjana Gvozdic, En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i Mirjana Gvozdic, 18.10.2016 Habitat III is the United Nations Conference on Housing and Sustainable Urban Development to take place in Quito, Ecuador,

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL. Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU

NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL. Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU NYE FORRETNINGSMODELLER FOR Å NÅ KLIMAMÅL Anders Nohre-Walldén Virksomhetsutvikling/FoU Påskeparade i New York 1900 1913 4 Steadily driving towards (and off) the point of no return Global energy-related

Detaljer

Finansielle trender og «drivere» bærekraft lønner seg

Finansielle trender og «drivere» bærekraft lønner seg Finansielle trender og «drivere» bærekraft lønner seg Thina Margrethe Saltvedt, Senior Advisor (Ph. D.) 22.08.2018 Hva er Bærekraft? En bærekraftig utvikling ble av Brundtland kommisjonen i 1987 definert

Detaljer

Ny personvernlovgivning er på vei

Ny personvernlovgivning er på vei Ny personvernlovgivning er på vei Er du forberedt? 23. august 2017 There are lines you cannot cross. There are rules to the game. But within the lines and following the rules, you are only limited by your

Detaljer

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET. INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET. WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INGVE SØRFONN 1 THE FUTURE IS NOW! 2 FROM PRODUCT TO ECOSYSTEM 3 READY

Detaljer