Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89 Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt uten at Gud vet om det, han som er over alt. (Sangboken nr 404, vers 1)

2 2 Samenes Venn 6 14 Nysatsning i Samemisjonen: Bibel- og opplevelsesturer til Finnmark Ved Richard Skollevoll Foto: NSMs arkiv Landsstyret har nettopp begynt sin arbeidsperiode, og ser behovet for å tenke radikalt nytt omkring hvordan man kan skape engasjement rundt vårt misjonsarbeid. Nord-Norge har de siste ti årene blitt en av de virkelige store turistdestinasjonene i Norge, og særlig nordlyset lokker. Forkynnerne som reiser i Finnmark, er blitt glad i landsdelen, både i natur og folk. Kan noe av denne grunnen til glede deles med langt flere av våre venner? Hva hvis misjonsvenner fikk oppleve turist-finnmark på sitt beste, samtidig som man fikk god bibelundervisning og få være med på og se noe av det arbeidet Samemisjonen driver i Finnmark? Et kinderegg, så å si, tre ting på en gang! Landsstyret har en drøm om å få til dette, og satser derfor på å starte et opplegg med Bibel- og opplevelsesturer i Finnmark. Tanken er å kunne tilby et reisefølge god bibelundervisning, nordlys, scooterturer, besøke Samemisjonsanlegg og delta på Samemisjonsmøter i husene eller i bedehus eller kirker. I tillegg ønsker vi å kunne ha foredrag om samisk kultur og historie, samt Samemisjonens rolle i Finnmark. Landsstyrets var godt i gang med arbeidet med å få arrangert de første turene allerede kommende vinter, men på grunn av forhold Samemisjonen ikke rår over, ser en først for seg å begynne med slike turer vinteren Husmøte. Det er Landsstyrets håp at en slik tur, hvor man kan bli oppbygd i troen, få innblikk i Samemisjonens arbeid og få med seg gode opplevelser på kjøpet, kan være til inspirasjon for de Samemisjonsvennene som får delta på slike Bibel- og opplevelsesturer. Skutertur. Vi hilser deg, Finnmark Vi hilser deg, Finnmark, kontrastenes land, med smilende daler og vidder og vann, med værslitte kyst som kaller til dyst den modig mann. Du stiger imot oss med minnenes krans, fra reiser og turer til lands og til vanns. I høstfargens drakt og nordlysets prakt, i midnattsolglans. I mørke og kulde, i storstormens larm, i brenningens brus mot din fjellfaste barm, i sne og i fokk, med vidda i rokk du har dog din sjarm. Vi hilser dem alle som bygger og bor, og søker sin næring på fjell og ved fjord, i arbeid og kav, på land og på hav der oppe i nord. Fra diktsamlingen «Vers fra vidda» av Jacob Børretzen utgitt på Samenes Venns forlag i 1966

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Opplevelsesturer til Finnmark 2 På lederplass Grasrota og de høye herrer Virmahuset på Kola er solgt 6-7 Kretsmøte i Troms 8 Samemisjonens økonomi 9 Bønnesvar 10 En mektig salme 10 Samemisjonen flytter hovedkontoret 11 Guds ord âr levande ock verksamt 11 Samemisjonsvirke i nord 12 Arbeidet i Møre og Romsdal krets 13 Nytt fra Sapmi 14 Formannens hjørne 15 Landsstyremedlemmer på kurs 15 Gud ser oss (dikt) 16 Forsidebilde: er tatt av Bjørg Hernes og viser en gråspurv Fra tid til annen kan de som deltar i arbeidet i frivillige organisasjoner høre enkeltpersoner som påstår: det er vi som representerer grasrotas interesser i organisasjonen. Vi vil mene at i en organisasjon som vår, er det avgjørende at grasrota kommer til orde. Men kommer den til orde gjennom personer som påstår at det er nettopp de og deres synspunkter som uttrykker interessene hos grasrota? Og at noen som kalles «de høye herrer» ikke gjør det? Samemisjonen er en foreningsbasert demokratisk organisasjon. Det betyr at den bygger på foreningene, og at foreningene har det avgjørende ordet i alt som gjelder Samemisjonens arbeid. Derfor sender foreningene, og andre enheter på grunnplanet som likner på foreninger, sine utsendinger til vårt landsmøte. Også hver krets av foreninger kan sende to kretsrepresentanter. Sammen med et antall enkeltmedlemmer er disse personene Samemisjonens høyeste myndighet. Det er altså grasrotas representanter som møtes til Landsmøtet. Der tar de de avgjørelsene som grasrota, foreningene, ser seg best tjent med. Og det er de samme grasrotrepresentantene som selv har bestemt at det skal være slik i vår misjon. Siden Landsmøtet kommer sammen bare hvert tredje år, må organisasjonen ledes mellom landsmøtene. Foreningenes representanter har bestemt at deres interesser skal ivaretas av et landsstyre, og de velger selv hvem som skal sitte i dette styret. Den samme grasrotforsamlingen har bestemt at Landsstyret skal ansette en administrasjon, ledet av en generalsekretær, til å utføre Landsstyrets vedtak. Verken styret, formannen eller generalsekretæren og hans stab, har noen annen myndighet enn den som grasrota, foreningsrepresentantene har gitt dem. De er ikke «høye herrer», for de har ikke myndighet til å gjøre annet enn det grasrota har bestemt gjennom Samemisjonens lover og vedtakene i Landsmøtet. Når Landsmøtet pålegger styret og administrasjonen myndighet og ansvar, er det mer treffende å kalle dem lojale tjenere enn høye herrer. Det er også lojale tjenere de ønsker å være. Én av oppgave de har, er imidlertid å passe på at ikke noen særinteresser eller uformelle maktsentra i organisasjonen tar styring de ikke har fått av grasrota vår, foreningene, mens de hevder at de gjør det på vegne av grasrota. Mangfoldige meninger og synspunkter skal brytes hos oss, det er bare sunt. Men det er Landsmøtets og Landsstyrets oppgave å avveie synspunktene og meningene, ta avgjørelser på bakgrunn av dem, og lede vår misjon ved hjelp av disse avgjørelsene. Når Landsmøtet har sagt sitt gjennom vedtak og valg, og når Landsstyret har gjort sine vedtak, skal vi som ser Samemisjonen som vår oppgave, delta i virksomheten lojalt mot det som Landsmøtet og Landsstyret har bestemt, og administrasjonen setter i verk. For de er grasrotas representanter. Thor Henrik With ass. generalsekretær

4 4 Samenes Venn 6 14 Rohkos «.Son bijai mu njálbmái ođđa lávlaga» Sálbma 40, 2 6 Čálli: Jon Amundal Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Mun vuordimiin vurden Hearrá. Son njahkalii mu guvlui ja gulai mu čuorvasa. Son gesii mu bajás heavahusa rokkis, čiekŋalis rábáhis.son bijai mu julggiid bávtti ala, nanosmahtii mu lávkkiid. Son bijai ođđa lávlaga mu njálbmái, ávvulávlaga Ipmilasamet. Eatnagat oidnet dan ja dorvvastit Hearrái. Ávdugas dat olmmoš guhte luohttá Hearrái, iige jorgal nággáris olbmuid beallái iige daid beallái guđet jorralit giellásii. Hearrá, Ipmilan, eatnagat leat du oavdudagut, ja ollu du jurdagat midjiide buorrin, ii oktage leat du veardásaš. Jos mun hálidan sárdnut ja muitalit daid, de dat leat nu ollu ahte eai leat olbmo lohkamis. Dát lea gonagas Davida duođaštus. Son lea čállán eanas sálmmaid maid mii gávdnat Sálmmaid girjjis Biibbalis. David juogada 40. sálmmas minguin muhtin vásáhusaid iežas eallimis Hearráin. Álggahettiin son cealká «Mun vurden Hearrá». Daiguin sániiguin son dovddaha ahte son bidjá luohttámuša Hearrái. Gonagas Davidis lei olu fápmu, ja sus lei dat masa son sáhtášii luohttámuša bidjat. Muhto son lea muosáhan ahte dat maid son ieš nagoda, dat ii leat doallevaš dalle go eallimis duođas lea lossat. Danne son bidjá luohttámuša Hearrái. Son muitala ahte son lei eallimis giddanan: Son lei heavahusa hávddis ja lei darvánan čiekŋalis rábáhii. Dat lea čilgehus das mii suttolaš lea. Suddu ii leat dušše dat maid mii dahkat dahje eat daga. Suddu lea fápmu mii čatná olbmo gitta, bahás fápmu. David muosáhii dan. Apoastal Paulus muosáhii dan ja čilge ná: «Dan buori maid mun dáhtun, dan mun in daga, muhto dan bahá maid mun in dáhto, dan mun dagan.» (Rom. 7, 19). Mii eat nagot ieža beastit iežamet, mis leat heajos «ávdnasat» alddámet. Muhto mii sáhttit oahppat Davidis, mii oažžut rohkadallat (čuorvut) Hearrái min heađis. Ja son ii leat bealjeheapmi. Son gullá suttolačča heahtečuorvasa. Ja David beasai muosáhit ahte Hearrá gesii su heavahusa hávddis ja čiekŋalis rábáhis. Son beasai nana vuođu ala. Su julggiid vuolde ii lean šat eahpesihkkaris vuođđu, ii fal, muhto su juolggit ledje nana bávtti alde. Dus sihkkarit leat vásáhusat meahccemátkkiin. Don vázzet jeakki dahje vujohagaid ja ballet don darvánat jeaggái, muhto de duolmmastit báktái. De manai geahppaseappot ja mihá sihkkarit šattai. Nu vásihii David vuoiŋŋalaš eallimis. Su eallin ii lean ollislaš Ipmila čalmmiin, ja son ii nagodan ieš buoridit eallima. Son vuojui čiekŋalebbui ja čiekŋalebbui. Son čuorvvui Ipmilii stuora heađistis. Ja Ipmil gesii su bajás. Son biddjojuvvui nana vuođu ala. Dat ahte oažžut oskku Ipmilii lea seammá go čuožžut nana bávtti alde. Mii oažžut orrut Jesusa bestojumi duojis. Min eallin ii leat dohkálaš iešalddis, muhto mii oažžut bidjat luohttámuša Jesusii. Son válddii min suttu ja guttii min ráŋggáštusa. Ja Jesusa ollislaš eallima bokte leat mii ollislaččat. Das mii oažžut čuožžut dorvvolaččat ja nana lávkkiiguin duolbmut. David čilge ahte dat mii dáhpáhuvai sutnje lei dego ođđa eallima oažžut. Dahje son čállá: «Son bijai mu njálbmái ođđa lávlaga, ođđa máidnunlávlaga min Ipmilii». Muhto dán ođđa lávlaga vuođđu lea dat ahte eallin lea šaddan ođasin. Su oktavuohta Ipmiliin ii leat šat rahčá dan maŋŋái ahte buoridit iežas dahje ieš dahkat nu ahte lea «nohka buorre». Son ii lihkostuvvan dainna su eallimis, muhto go oskkui Ipmila bestojupmái Jesus Kristusis, de son beasai bávtti ala. De šattai ođđa eallin ja son oažžu ođđa lávlaga. T.B.Barratt dadjá ná: Go Jesus luittii suttuidan ja buvttii ráfi váibmosan. De almmi lihku fuomášin, Ipmila árpmu muosáhin. Geardun: Halleluja, dál čovdon lean, mun suddu šlávavuođastan. Dál vádjolan mun Jesusiin, mu divrras sielu ustibiin. Sálbmagirji II nr 507, v.1

5 Andakt «.Han la en ny sang i min munn» Samenes Venn nr Salme 40, 2 6 Ved Jon Amundal Ill.: Frode Kalleland Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. Salig er den som stoler på Herren, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn. Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles. Dette er kong Davids vitnesbyrd. Han er den som har skrevet flest av salmene vi finner i Bibelens salmebok, og her i Salme 40 gir han oss del i noen av sine erfaringer fra livet med Herren. «Jeg ventet og håpet på Herren», sier han innledningsvis. Med det gir han til kjenne at det er Herren han setter sin lit til. David var konge med stor makt, og hadde vel det kan kunne sette sin lit til også slik. Men han har erfart at det han selv kan bidra med, holder ikke når det virkelig røyner på i livet. Derfor setter han sin lit til Herren. Så forteller han at han hadde kjørt seg fast i livet: Han var i fordervelsens grav og satt fast i gjørme. Det er en beskrivelse av det å være en synder. Synden er ikke bare det vi gjør eller ikke gjør. Det er en makt som binder mennesket fast, en ond makt. David erfarte det. Apostelen Paulus erfarte det og beskriver det slik: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg» (Rom. 7, 19). Vi kan ikke frelse oss selv, det er for dårlig «stoff» i oss. Men vi kan lære av David, vi kan be (rope) til Herren i vår nød. Og han er ikke tunghørt. Han hører en synders nødrop. Og David erfarte at Herren trakk han opp av fordervelsens grav og av den dype gjørmen. Han kom inn på fast grunn. Han har ikke lenger usikker grunn under beina, nei, han har føttene (livet) plantet på fjellgrunn. Du har kanskje erfaringer fra turer i fjellet. Du gikk på myrer eller gjennom sumper og du var redd for å sette deg fast, men så kom du inn på fjellgrunnen. Da gikk du så mye lettere, og ikke minst tryggere. Slik opplevde David det åndelig sett. Livet hans holdt ikke mål innfor Gud, og han klarte ikke å forbedre seg. Han sank bare dypere og dypere ned. I sin store nød ropte han til Gud. Og han ble trukket opp. Han ble satt på sikker grunn. Å få tro på Gud er å få stå på berggrunn. Vi får stå på Jesu frelsesverk. Vårt liv holder ikke mål, men vi får sette vår lit til Jesus. Han tok på seg vår synd og bar straffen for oss, og så blir hans fullkomne liv tilregnet oss. Der står vi trygt og kan gå med faste skritt. David beskriver det som skjedde som et nytt liv. Eller han uttrykker det slik: «Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud». Men denne nye sangen har sin grunn i at livet er blitt nytt. Hans Gudsforhold er ikke lenger et strev for å forbedre seg eller for å gjøre det «godt nok». Dette var mislykket i hans liv, men i troen på Guds frelse i Jesus Kristus står han på fast grunn. Da er livet nytt og han får en ny sang. T.B.Barratt uttrykker det slik: Da Jesus satte sjelen fri, brøt lyset frem på livets sti. Og da jeg fikk han selv å se, jeg glemte jordens sorg og ve. Kor: Halleluja min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar: Hvor Jesus er jeg himlen har. (Sangboken nr 59, vers 1 og kor)

6 6 Samenes Venn 6 14 Huset Virma solgt Salgssummen den samme som kjøpesummen Ved Thor Henrik With, ass. generalsekretær Samemisjonen har solgt huset Virma i Lovozero på Kola-halvøya. Salget fant sted helt i slutten av august, etter at Landsstyret godkjente kjøpers tilbud. Huset Virma er bygget som et lite hotell - eller pensjonat etter norsk ordbruk - med to etasjer. Det er oppført i det man kan kalle typisk sovjetisk stil og standard fra 1980-tallet. Samemisjonen solgte huset for noe over kr mer enn det ble kjøpt for i Salgssummen ligger noen hundre tusen over verdien det er bokført med i Samemisjonens regnskaper. Leietakertiden Før det var aktuelt å kjøpe, leide Samemisjonens representasjons-kontor hele andre etasje. Den var praktisk talt uinnredet. Vår russlandsstab gjorde en stor innsats med å pusse grove sementplater, sette inn dører, legge gulvbelegg, tapetsere og male. Samemisjonens folk fikk også installert nye elektriske kurser etter euro-standard, lagt opp nye telefonlinjer, kjøpt inn adskillige kontormøbler og innredet et lite tekjøkken. Til sammen var det, etter det man fikk rapportert, allerede brukt et sekssifret beløp på disse forbedringene. Hotel Virma som Samemisjonen da leide hos, gikk konkurs, og spørsmålet om Samemisjonen ville kjøpe, kom opp. Virmahuset slik det var da Samemisjonen overtok Rom for mange aktiviteter Det var daværende Kola-sekretær som tok initiativ til å kjøpe den konkursrammede bygningen. I utgangspunktet skulle huset bare romme Samemisjonens ulike aktiviteter og prosjekter, i første rekke Samemisjonens representasjonskontor. Gjennom et samarbeid med «Det veldedige fondet Ny Begynnelse» sto Samemisjonen bak «Olgas systue» og «Jakobs verksted». De var rehabiliteringstiltak for mennesker med alkoholavhengighet. Begge tiltakene fikk plass i huset. Representasjonskontoret stilte også kontorrom til disposisjon FAKTA Hotel Virma, bygget 1986 med «typisk sovjetisk standard». Ca 970 m2 over to etasjer. 3. etasje ikke utført, noe provisorisk, flatt tak over 2. etasje. Eid av fagbevegelsen i Murmansk. Konkurs 2004, tilbudt for salg. for soknepresten i Murmansk. Han mottok lønnsbidrag fra Samemisjonen, og arbeidet derfor i Lovozero og Revda hver mandag og tirsdag. Også sameforeningen OOSMA fikk stilt kontor til disposisjon vederlagsfritt. Fra kolasekretæren ble Landsstyret informert om at det var «politisk umulig» å eie huset uten at det også rommet overnattingsplasser; det konkursrammede Hotel Virma hadde vært byens eneste. Som Olgas systue holdt til på Virma en tid Huset var også samlingsplass for barnemøter

7 Samenes Venn nr Det var i mange år suppekjøkken på Virma religiøs organisasjon kunne Samemisjonen ikke stå bak et forretningsmessig tiltak. Da kolasekretærens kone var interessert i å opprette en liten, uavhengig, privat hotellbedrift, ble bruk av første etasje til dette formålet godkjent av Landsstyret. Taklekkasjene Fra første dag lekket det vann fra det flate taket, slik det trolig hadde gjort helt fra huset ble oppført. Opprinnelig var hotellet planlagt med tre etasjer, men etter det man har fått vite, tok pengene slutt under oppføringen, så byggearbeidene ble avsluttet med et mer eller mindre midlertidig tak over andre etasje. At bygningen bar preg av lekkasjene, var både Landsstyret og administrasjonen orientert om. Landsstyrets arbeidsutvalg var på årlig befaring i bygningen alt fra 2001, og man fikk en forståelse av at slik standard var vanlig i Russland. Imidlertid lekket taket mer og mer, slik svært mange hus med flatt tak gjør i Russland. Det førte til at brannvarslingsanlegget ble skadet og måtte skiftes, sammen med deler av det elektriske anlegget. Tapetet flaknet av, pussen smuldret opp og sopp grodde i fuktig sement, slik at de ansatte merket problemer med hud og slimhinner. byggefirmaet å forhindre regnvannet å trenge inn. I ukevis var hele bygningen utsatt for kraftige regnvær uten tilstrekkelig avskjerming. Dette gav bygningen med installasjoner og inventar omfattende skader. Etter råd fra kolasekretæren lot Samemisjonen et rettslig oppgjør om disse forholdene utestå til arbeidene var ferdigstilt. Da entreprenøren ville overlevere byggearbeidene, oppnevnte representasjonskontoret en kommisjon med jurist og ingeniør til gjennomgå det som var utført. Kommisjonen konkluderte med at arbeidene ikke var gjennomført etter tegningene og etter god faglig standard. Entreprenøren forlot da byggeplassen for godt. Som følge av underslagssaken som kom opp en tid senere, der regnskapsbilag for denne perioden ble fjernet fra vårt kontor i Lovozero, er noen forhold rundt byggesaken uklare. Smertelig læring Med salget av Huset Virma er et vanskelig og trist kapittel i Samemisjonens Kola-arbeid avsluttet. Forhåpninger og glede knyttet til Framnesrussens innsamling - de gav det vesentlige av kjøpesummen - og knyttet til optimistiske planer for hvordan dette huset kunne brukes, er byttet med dyrekjøpte erfaringer om manglende realisme, utilstrekkelig kompetanse og menneskelig svikt. Om man ser isolert på det, henter Samemisjonen russens gave tilbake gjennom salgssummen. Det er å håpe at de andre tapene, både på det materielle, menneskelige og åndelige plan, kan gjøre oss på alle nivåer i Samemisjonen klokere, grundigere og modnere når vi skal føre videre arbeidet sammen med og blant det samiske folk i Norge og Russland. Nytt tak blir ikke fullført I denne situasjonen så Landsstyret i 2008 ikke annen råd enn å bygge på et nytt, skrånende tak. Alternativet var å selge huset, noe Landsstyret ikke ønsket. Etter en anbudsrunde fikk et byggefirma fra Murmansk tilslaget på arbeidene. De rev av det gamle taket før materialene til det nye var levert fra St. Petersburg. Da takmaterialene uteble, unnlot Før ny eier overtok hentet Ny Begynnelse ut mye inventar fra Virmahuset.

8 8 Samenes Venn 6 14 Kretsmøte i Troms krets 30. august. Ved Morten Alsvik Foto: Karstein Mortensen Bjørkeskogen hadde begynt å kle seg i gult da Troms krets av Norges Samemisjon hadde kretsmøtesamling. Det er tredje året dette blir lagt til tiden kort etter skolestart. For oss fungerer det godt å ha møtet på denne tiden. De som tok imot oss var foreningen «Smil», Hamnvågnes i Malangen. Det er en av de få foreningene vi har igjen i kretsen, og åpenbart den eldste. Foreningen startet som pikeforening, selv om de ikke husker akkurat hvor gammel foreningen er, er det åpenbart lenge siden det dreide seg om en pikeforening. Snakk om trofasthet! Hamnvågnes bedehus egnet seg godt for møtet, og vi var vel 20 til stede da vi startet med åpningsmøte. Som bibeltimeholder denne gangen hadde vi invitert Henrik M. Kjærbeck. Han kommer fra Kvænangen, og er utdannet både som lege og som prest! Han er ordinert og har vikariert som prest, men er nå i arbeid i helsevesenet i Nord-Troms. Kretsmøtedeltakerne. med synden, en sann kristen har en vandringsstav til hjelp: syndenes forlatelse. Etter middag var det årsmøte med kretsens årsmelding. Aktiviteten var i 2013 omtrent som året før, mens det var en ørliten økning i inntektene. Det ble ellers noe generell orientering om organisasjonen. Da administrasjonen ikke var representert, ble det undertegnede som forsøkte å gi en vurdering i egenskap av varamann til landsstyret. Ved valget ble det avgitt 20 stemmer. Til kretsstyret var det Hulda Bjerkås fra Tromsø og Inga Hætta Nygård fra Vannøya som ble valgt. Begge har styreerfaring fra tidligere. Til slutt hadde vi så misjonsmøte. Da var det over 30 til stede. Da kom Malangens egen prest, Leif Hafnor, og holdt andakt. Han fortalte om Nehemja det var en tekst fra Nehemja som var søndagens prekentekst. Dette ble en god påminnelse om en beretningen fra Skriften som vi ellers ikke legger særlig merke til. Ved kollekten på møtet kom det inn kr ,-. Henrik Kjærbeck. Kjærbeck åpnet med å sitere Jesu advarsel mot de falske profeter. Ingen er trygge for den falske lære. Det avgjørende er å være forent med Kristus i troen og ved Ordet. Han tok ellers utgangspunkt i Luk 13,6-9, om å bære frukt. En falsk kristen kjæler Kjøkkentroppen fra foreningen SMIL, Hamnvågnes.

9 Samenes Venn nr Takk til alle trofaste givere! Vi har i løpet av året sagt lite om økonomien. Her kommer oversikten for 3-årsperioden , og litt om situasjonen dette året. I slutten av mars ble det avholdt landsmøte hvor regnskapet for ble behandlet. I 3-årsmeldingen sto følgende: «Inntektene som er kommet inn som offer og gaver, har i denne treårsperioden vist en nedgang fra 2011 til En viktig innsamlingskanal, foreningene, har også minket i antall. Våre givere er eldre, og yngre støttespillere fyller ikke plassen etter de som faller fra. Vårt giverregister som er på vel 2000 navn viser at ca 20 % sjelden eller aldri gir, 45 % gir ca 1 gang i året, 25 % gir en gave 2 ganger i året, de resterende 10% bærer NSM sammen med foreningsarbeidet og møtevirksomheten. Inntektene tas inn fra hele landet, mens det meste av den utadrettede aktiviteten foregår i Finnmark og på Kola. Vi har i treårsperioden hatt testamentariske gaver fra kr til kr pr. år. Slik det har vært de siste årene, har vi heller ikke i denne treårsperioden hatt driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene med. Det er i 3-årsperioden arbeidet med å sikre sikker drift og overføring av midler til arbeidet på Kola, (henviser til LS`s 3 årsmelding). I 2013 overtok Ny Begynnelse ansvaret for driften av suppekjøkkenet og hjelpeavtalene, mens finansieringsansvaret ligger hos Norges Samemisjon. Vi har prøvd å sikre overføringene til den Den ingermanlandske evangelisklutherske kirke i Russland (DielkR). Der avventer vi revisjon for 2011 før nye midler blir overført. Samenes Venn har i treårsperioden gått i tilnærmet balanse. Abonnementstallet viser nedgang. Våre midler er plassert i aksjer (20 %) og fond. Nødvendige midler står i bank for drift. Det er i 3 årsperioden ikke foretatt salg eller investeringer av eiendommer, men bilene er skiftet ut.» Tallene ser slik ut; Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER Gaver Salg av varer og tjenester Leieinntekter Andre driftsinntekter Offentlig tilskudd Sum DRIFTSUTGIFTER Varekjøp og driftsutgifter Lønn og sos.utgifter Tilskudd Tap/inngått på fordringer Avskrivninger Sum DRIFTSRESULTAT FINANSRESULTAT RESULTAT EKSTRA.ORD ÅRSRESULTAT før skatt og fondsavsetninger Opplegg/oppløsning fond LS Overskuddsdisp/skatt ÅRSRESULTAT Sum gjeld og egenkapital Halvårsregnskapet for 2014 (januar juni) viser en liten nedgang i inntektene fra året før, utgiftssidene arbeides det med i forbindelse med flytting til Tromsø. Vi håper vi snart kan vise til mer hyggelig lesning når det gjelder økonomien!! Vi takker alle trofaste givere som støtter opp om Norges Samemisjon! Trine Lernæs øk.ansv.

10 10 Samenes Venn 6 14 Bønnesvar: Gud høyrer bøn For ei tid tilbake fekk eg oppleva at Gud høyrde bøna mi. Me kan ha så mange ting me ber om, store ting, og små ting, Det byrja med eit vondt kne. Store smerter og eg måtte søka lege. Det bar rett til sykehus, legen var redd det var blodpropp, etter at han hadde undersøkt kneet. På den tida gjekk det eit program på radio. Mange ringte inn om vanskeleg ting og om helbredelse. Ein kveld var det ei dame som ba om forbønn, ho hadde så vondt kne. Då tenkte eg at då kan dei be for mitt kne og. Eg la hendene på kneet mitt. Stemmen i radio ba underlig. Eg ba og, eg hadde stor tru på at Gud kunne gjera under! Det skjedde ingenting med det same. Men etter ein dag eller to var smertene heilt vekke. Legen forstod ikkje dette! Eg har aldri hatt vondt i kneet seinare. Gud høyrde bøna mi. Stor takk til Han som såg meg den gongen og mange ganger seinare. Ragnhild Høyen Vigrestad Samemisjonsforening En mektig salme Salmen er skrevet av den kjente tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i Den er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 Salmen Velt alle dine veier bygger på Salme 37, 5 i Bibelen hvor det heter: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» (2011). I gammel oversettelse het det: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» (Se ord i kursiv i begynnelsen av hvert vers) Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) 460. Velt alle dine veier Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg. Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå, han skal og veien finne, den vei hvor du kan gå. Vei har du alle steder, og hjelp i all vår trang. Velsignelser du spreder og lys på all din gang. Din vilje ingen hindrer, din omhu blir ei trett før gledestråler tindrer i øyne som har grett. På høyden opp! Se lenger, gi sorgen en god dag! Kast bort all tvil som stenger og volder hjertenag! Er du ei her i skolen? Se over himlens hvelv er Gud på kongestolen. La ham få råde selv! Skal tårer da utøses, vær tro om alt er stengt! Vær trygg, min sjel, du løses når du det minst har tenkt. Da grønnes hjertebladet, den sne som tiner bort, har ei den minste skade Guds fagre blomster gjort. På Herren du deg støtte om det deg vel skal gå, hans gjerning må du nytte om din skal kunne stå; av sorg og selvgjort plage det kommer intet ut; for intet kan du tage, alt kan du få av Gud. Og om alt Satans rike vil stride Gud imot, skal Herren aldri vike, han trår det under fot. Det gode han vil sende, og det som er hans mål, det skal så sikkert hende, når bare vi gir tål. Ham kan du trygt la styre i alt som her skal skje. Hans dommer, de er dyre, i undring får du se at han vil allting vende som fyller deg med frykt, og føre alt til ende så underfullt og trygt. Det gir deg kraft og glede på all din pilgrimsgang, og troens strid her nede blir fylt av trøstesang. Gud selv vil gi deg palmen og seirens søte frukt. Du synger takkesalmen, og all din sorg er slukt! Din trofasthet og nåde, o Fader, vet og ser hvordan du best skal råde med oss i alt som skjer. Hva du har valgt å gjøre, det står som fjell så fast, ditt råd skal du utføre om jord og himmel brast. Håp da, min sjel, i faren, til Gud din tillit sett, han frir deg ut av snaren, hvor ille du er stedt! Snart skal hans time komme, da lysner himlens grunn, din ventetid er omme! Å, hvilken gledestund! Han dryger vel til tider og venter med sin trøst, er skjult for den som lider, og tier med sin røst, som om han i sitt hjerte var vendt en annen vei, og ikke så din smerte og ikke enset deg. Gjør en lykksalig ende på all vår strid og nød! Ja, Herre, ta i hende vår sak inntil vår død! La troen vinne seier, og led oss trinn for trinn, så samles våre veier til sist i himlen inn.

11 Samemisjonen flytter hovedkontoret Ved Richard Skollevoll Det er nå bestemt at Samemisjonen vil flytte hovedkontoret sitt til Tromsø. Selve flyttedatoen blir rundt nyttår. Samtidig vil administrasjonen slankes enda mer inn, slik at det på sikt vil være igjen omtrent tre årsverk knyttet til administrasjonen, hvor også en del av dette også knyttes opp mot forkynnende virksomhet og kretskontakt. Noen arbeidsoppgaver ved hovedkontoret vil man også kjøpe inn eksternt. Landsstyret håper at dette vil være et grep som kan effektivisere driften og samtidig bedre det utadrettede arbeidet som hovedkontoret administrerer i nordområdene, både i Nord-Norge og mot Russland. En forutsetning for å kunne flytte til Tromsø, er at de nødvendige ressurser er tilgjengelig for et nytt kontor. Da tenkes det først og fremst på bemanningssiden. Landsstyret har nylig ansatt Roald Gundersen i en stilling som administrasjonsleder. Roald Gundersen kommer fra en lederstilling i NAV, kommer fra Nord- Troms og har tilhørighet i det luthersklæstadianske forsamlingsmiljøet, og han har god kjennskap til Kola gjennom de mange preken- og hjelpeturene han har deltatt på og stått i spissen for. Roald Gundersen vil bli behørig presentert i et senere nummer av Samenes Venn. Kort historikk om flytteprosessen Den gangen Samemisjonen begynte sin virksomhet i 1888, skjedde det i Guds ord är levande och verksamt I Hebreerbrevets fjärde kapitel och den tolfte versen läser vi: "Guds ord är levande och verksamt." På Rödfjället i västra Härjedalen föddes i slutet av 1700-talet en pojke, när man var på flyttning med renhjorden. Föräldrarna kallade honom Anta. Hans fullständiga namn var Anders Thomasson Fjellner. Under uppväxten som renvallare längtade han efter besöken av kateketen, den kringvandrade läraren och förkunnaren. Denne hade sin stora bibel klövjad på en ren. "TAT AILES TJALOG" /Den heliga Skrift) stod det med guldbokstäver på pärmen. I bibeln fick Anta ta sina första stapplande steg i läsekonsten. Och en vacker dag blev det hans tur att köra ut Guds ord till sina samiska stamfränder. Ordet till varning, vägledning och tröst. Han fick förmedla det kärlekens, hoppets och frälsningens Av Bo Lundmark Tromsø. Hovedkontoret lå her til 1916 da det ble flyttet til Trondheim. En av de sentrale i styret Tromsø, J. K. Qvigstad, tok ikke gjenvalg til hovedstyret, det var en viktig årsak til flytting av kontoret. Større nærhet til støttearbeidet var nok også en viktig grunn. Siden den tid er Samemisjonen blitt mye mindre, kommunikasjonen er radikalt forandret med den store tilgangen til flyreiser, og det et skjedd store endringer i befolkningssammensetning, kultur og kristenliv. Det meste av virksomhet mot områder med samisk befolkning skjer i dag i Finnmark, som ligger innenfor rekkevidde med bil fra Tromsø. Samtidig må nesten alle som skal til Finnmark med fly mellomlande i Tromsø. Tromsø kan med dette både bli en naturlig base og transittsted for vår virksomhet. Realitetene i flytteprosessen har på disse årene vært behandlet i tre landsstyreperioder. I 2013 ble saken sendt videre ved at det ble innkalt til rådsmøte. Rådsmøtet har samme myndighet som et landsmøte. Rådsmøtet fikk forelagt seg spørsmål om flytting av hovedkontoret, og vedtok flytting forutsatt at forholdene lå til rette for dette. Landsmøtet i 2014 ba ikke om å få denne saken tatt opp på nytt, og ved å la vedtaket bli stående slik det var, stilte landsmøtet seg med dette enig i rådsmøtets vedtak. Det nye landsstyret har arbeidet under denne forutsetning, og rekruttert stab til hovedkontoret i Tromsø. Samenes Venn nr Om Tromsø Tromsø er en av byene i Norge med størst vekst, og er kalt «hovedstaden» i Nord- Norge. Byen har universitet med rundt studenter fra hele verden. Tromsø huser en mengde større arrangementer, og er en av de største konferanse- og turistbyene i Norge. Flere større bedrifter har også etablert seg i Tromsø, noen også med tilknytning til olje- og gassrelatert virksomhet. Det har lenge vært sagt at Oslo er den byen med flest innbyggere med samiske røtter. Flere hevder likevel at det er Tromsø som har overtatt denne rollen. I alle fall må det sies at Oslo i så fall har en skjult samisk kultur, mens den samiske kulturen er mye mer synlig i Tromsø. Mange studier ved universitetet berører det samiske, samt at samisk språk kan studeres her. I tillegg er byen to-språklig, slik at du vil finne både norske og samiske skilt på alle offentlige bygninger. Tromsø har også et stort og voksende miljø som jobber mot Kola, både innenfor forskning, næringslivet og kirkeliv. Universitet tilbyr egne Russland-studier, og mange forskere, studenter og andre personer kjenner området hvor Samemisjonen har sine prosjekter. Disse tingene gjør at Samemisjonen mener Tromsø er godt egnet utgangspunkt for den virksomheten som drives i organisasjonen. budskap, som når även dig och mig i dag. Hans nötta bibel finns kvar. Här och var mellan bladen ligger bokmärken, pressade blomster från fjällängar som han vandrat över. Blomstren har för länge sedan förlorat sin sommardoftande friskhet, men Ordet har inte förvissnat. Det är lika friskt och levande som på Antas tid. Det är verksamt denna dag i dag och utan det förvissnar allt liv. "Gud, låt ditt ord i mitt liv få råda, att andra där din kärlek kan se. Ja, låt ditt ord i mitt liv få råda, då kan din vilja ske. Amen. (Sv. psalm 89)

12 12 Samenes Venn 6 14 Møtevirksomhet i nord høsten 2014 Ved Richard Skollevoll Det blir møteuke i Tana fra november (uke 45) med Dagfinn Nese. Dagfinn Nese tar hvert år to møteturer for Samemisjonen til Tana, og hans besøk blir satt stor pris på. Tana-området er også en av de stedene i Finnmark som har stor utstrekning, og det kan ta timer å komme fra den ene kanten av kommunen til den andre. Samemisjonen har derfor møte mange steder i Tana, når vi arrangerer møteuker der. For de som bor i området ønsker vi velkommen til samlinger omkring Guds ord, og vi oppfordrer alle våre venner om å ha møtene med i sine forbønner. I uke 44 vil det også bli arrangert flere møter med landsforkynner Odd Eivind Høyvik i Indre Finnmark, og i uke 46 besøker Høyvik Troms krets. Høyvik reiser mest i kretsene, og har møteuker og andre møter over hele landet. For oversikt over kretsenes møtevirksomhet henviser vi til kretsene. Samemisjonen er takknemlig for at vi fortsatt har mulighet til å sende på lønnede og frivillige forkynnere rundt i landet. Om Herren vil, ønsker Landsstyret å fortsette med dette, og ser på muligheten for å gjøre dette i større omfang enn før. Alle våre forkynnere trenger misjonsvennenes forbønn. Det er godt å høre vitnesbyrdene fra forkynnere som kan si at: «På denne turen var det som om hjertene var gjort mottakelige på forhånd.» Vi tror bønn hjelper. Malerdugnad på Samemisjonens hus («Radiohuset») i Karasjok Samemisjonen har et eget hus i Karasjok som inneholder møtelokaler og lokaler for Radio DSF. Huset var opprinnelig rektorbolig mens misjonen drev folkehøgskole her, men har blitt ombygd til nye formål de siste årene. Nå i høst (i en pause i elgjakta) tok Inge Augestad og Egil Høgstein fatt med å gi huset et strøk maling. Hagbart Grønmo stilte med stillas. Så nå framstår huset i fornyet drakt. Takk til de gode hjelpere! I aksjon med maling, Bjørg og Inge Augestad, Siren og Egil Høgstein, og Astrid Tellefsen. Foto: Alf K Tellefsen. ONSDAGSMØTENE SEPTEMBER - DESEMBER 2014 Onsdag Maze kirke Kl Onsdag Lebesby Menighetssal Kl Onsdag Karasjok Radiohuset Kl Onsdag Tana Menighetshus Kl Onsdag Lakselv Misjonshus Kl Onsdag Kautokeino Kl Onsdag Karasjok Radiohuset Kl Onsdag Vadsø (Betesta) Kl Onsdag Nesseby Menighetssal Kl Tirsdag Billefjord Kirke Kl Onsdag Sendes i Radio DSF Kl Onsdag Maze kirke Kl Onsdag Karasjok Radiohuset Kl Onsdag Tana Menighetshus Kl Onsdag Karasjok Radiohuset Kl Onsdag Maze kirke Kl Onsdag Reprise/Opptak Kl Julaften og nyttårsaften blir det ingen Onsdagsmøte-sendinger. Karasjok i september 201 Alf K. Tellefsen

13 Samenes Venn nr Hilsen fra Møre og Romsdal krets Av Ruth Brennhaug Staurseth Etter en fantastisk vår og sommer på Nord-Vestlandet kom mørke høstkvelder litt plutselig på oss. Det samme gjorde telefonen fra redaktøren av Samenes Venn som spør om vi har noe stoff til bladet. Etter litt tid i tenkeboksen vil jeg skrive noen linjer om arbeidet i kretsen og situasjonen vi er i. Vi kan ikke komme bort fra at arbeidet går litt trått for tida. Mange er nok usikker på framtida for Samemisjonen, men jeg tror ikke det er den største bøygen. Jeg har akkurat snakket med Inger Starheimsæter, vår administrative medhjelper, som i disse dager er opptatt av å få solgt ut alle loddene i sommerlotteriet. Inger forteller om kontaktpersoner og loddselgere på godt over 90 år. Det er kanskje ikke så rart at de sier at nå kan jeg ikke være med mer. Hvor er de som skulle tatt over stafettpinnen? Dessverre opplever vi også i år at foreninger legges ned og at støttekontakter og møtekontakter ikke er med lenger. Dette er ikke noe som bare rammer Samemisjonen, og det må drive oss inn til Jesus, inn i bønn til høstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst! ( Matt. 9 38). Vi har de siste ukene fått meldinger fra Syria og Irak om grufulle angrep på de kristne, om tortur og drap. Her i Norge har vi det godt - men har vi kanskje glemt at Jesus er Veien, Sannheten og Livet - og at ingen kommer til Faderen uten ved Ham (Joh. 14,6)? Men det er ikke bare mismot her. Heldigvis samles vi til foreningsmøter og andre samlinger. Nå i september kommer Odd Eivin Høivik en tur til Sunnmøre, i oktober blir han med på høstmøtet i Aure, i november vil han komme en uke til bygdene i Rauma. Arnstein Ytterland og sanggruppa Adonai skal også ut å synge og vitne. På Skodje er nok barneforeninga i gang igjen og slik blir det noen lys som skinner her og der rundt i kretsen. Det er så godt å minne seg selv og andre om at Jesus sitter ved Majestetens høyre hånd i det høye (Hebr. 1,3). Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem (Hebr. 7,25). Gud er på tronen ennu og Han kommer sine i hu I prøvelsens stunder og tenk hvilket under at aldri alene er du! I fjor sommer la min mann og jeg ferien til Finnmark. Det var spesielt å kjøre over Finnmarksvidda, se navn som vi hadde hørt om på møter ved Ruth Brennhaug Staurseth Samemisjonens forkynnere eller lest om i Samenes Venn. Det ble en påminnelse om fortsatt tjeneste for å sende forkynnere til det samiske folk med Guds ord på hjertespråket! Om noen dager skal kretsstyret ha sitt første etter sommerferien. Selv om det er langt å kjøre etter endt arbeidsdag, og mange utfordringer i arbeidet, er det godt og møtes med disse vennene som er opptatt av at arbeidet blant samene og på Kola skal fortsette; evangeliet skal forkynnes helt til Jesus kommer igjen. Først da er tjenesten slutt! Beste hilsener fra Samemisjonen Møre og Romsdal krets Samemisjonen Møre og Romsdal krets HØSTMØTE på Aure misjonshus 19. oktober Møter kl og Middag mellom møtene. Odd Eivind Høyvik m. flere deltar. Velkommen fra hele kretsen! På grunn av middag er det greit om dere melder fra til Astrid Hjul Gjerde ( ), Ruth B. Staurseth ( ) eller Inger Starheimsæter ( ) om dere kommer.

14 14 Samenes Venn 6 14 Nytt fra Sapmi Pippi Langstrømpe på Kildinsamisk Kildinsamisk er det samiske språket som ca 700 av samene på Kolahalvøya kan snakke. Det er ikke så mye litteratur som finns tilgjengelig på dette språket, og det koster mye å gi ut bøker i et så lite opplag. Nå har de fått en ny bok tilgjengelig på sitt språk: Aleksandra Antonova har oversatt Astrid Lindgrens fortelling om Pippi Langstrømpe. Gjennom bidrag fra Urfolkssentret i Murmansk, og ved andre ildsjelers innsats for å støtte og utvikle kolasamenes språk og kultur har det blitt mulig å oversette og trykke 1000 eksemplar av fortellingen om Pippi. Boken blir ikke lagt ut for salg, men blir gitt gratis til bibliotek og skoler, og fordeles ellers blant den samisktalende befolkningen i Russland mynewsdesk.com Samisk arkiv trues av dårlig klima Dersom klimaforholdene ved Samisk arkiv ikke blir bedre, kan viktig materiale gå tapt. Dette er en konklusjon i en rapport om de klimatiske forholdene til Samisk arkiv. Samisk arkiv holder til i det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Det er Statsbygg som eier bygget. Det er to magasiner som er berørt av denne rapporten. I hovedmagasinet oppbevares papirarkiver, og i det andre magasinet oppbevares lydbånd. For hovedmagasinet er rapportens konklusjon at det er for lav relativ fuktighet i for lange perioder i den kaldeste tida av året. Da faller RHverdiene til under 20 prosent og anbefalt verdi er 35 prosent. For magasin nr. 2 er rapportens konklusjon også at det er for dårlig styring med den relative luftfuktigheten. Men her er utfordringene at den relative luftfuktigheten i sommermånedene er for høy. NRK Sapmi Leif Dunfjeld er død Den samiske juristen Leif Dunfjeld er død, og Galdu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter uttrykker takknemlighet til en dyktig medarbeider som er gått bort. Leif Dunfjeld hadde en sentral posisjon i utviklingen av sameretten og urfolksrettighetene. Mange her hjemme husker han best for hans rolle som advokat og talsmann for samene under striden om Alta/Kautokeinovassdraget på og 80- tallet, og hans sentrale rolle som urfolksjurist og senere som rådgiver i departementene med ansvar for samepolitiske spørsmål. Som jurist utmerket Leif seg med sine diplomatiske evner og evne til å finne løsninger på vanskelige politiske og rettslige spørsmål. Leif har hatt stor innflytelse på den samerettslige rettsutviklingen og etableringen av samiske og internasjonale institusjoner. Leif Dunfjeld var den første leder av Samisk Juristforening som ble stiftet i Han ønsket at samiske jurister skulle organisere seg og aktivt delta i internasjonale prosesser. Ved sin åpenhet fikk Leif Dunfjeld en sterk posisjon i det samiske samfunnet og blant urfolk over hele verden. Gáldu- Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Priser Gud med trommer I juni-utgaven av det samiske kristelige bladet Nuorttanaste forteller Arild Måsø fra Lákšjohka i Tana hvordan han priser Gud med trommer og med joik. Styreleder Mathis M. Sara i Den lutherske kirke i Kautokeino mener at Måsø spotter Gud når han bruker tromme og joik til å prise Herren og kaller det respektløst. Vi i den lutherske kirken oppfatter joik som synd og synes heller ikke at trommer passer seg i kirkelig sammenheng. Joik er mer naturlig i andre sammenhenger, som i konserter, sier Sara til NRK Sápmi. Berit Alette Anti har vært med i menighetsrådet i Karasjok og er i dag samisk tolk i Karasjok kirke. Hun synes heller ikke at joik og trommer er passende. For henne er joik forbundet med alkoholisme. Redaktør i Nuortanastte, Liv Tone Boine, mener det er lov å reagere, men at kristne journalister ikke kan begrense seg av den grunn. Redaktøren sier at trommer er ikke noe fremmed i kristelig sammenheng. Den aktuelle reportasjen er om urfolk og kristendom og at det er nettopp vår oppgave å fremme flere sider av kristendommen, sier Boine. Ifølge Boine er ikke trommer fremmed innen kristendommen, og viser til at det også er nedskrevet om trommebruk i Bibelen. Sagat/NRK Sapmi Produksjonen av samekniver «hjem» til Karasjok Hjørnesteinsbedriften Knivsmed Strømeng AS i Karasjok flytter til sentrum og tar i bruk revolusjonerende ny teknologi i knivproduksjonen. Det krever store investeringer for bedriften selv om både Innovasjon Norge og Sametinget er med på laget. I tillegg til salgs- og produksjonslokaler, lager vi en museumsdel, forteller Steve Strømeng. Bedriften har i dag en årsproduksjon på til kniver. En fjerdedel selges på nett, resten går over disk i nærmere 400 butikker i Norge, og noen i utlandet. I dag er produksjonen litt kronglete, med arbeidsoperasjoner både på Geilo og Raufoss. Nå skal Strømeng ta hele produksjonen av knivbladene hjem: Stålet kommer hit, og skjæres så ut med vannjet. Og så skal vi herde bladene med en helt ny teknologi i Skandinavia, såkalt induksjonsherding. Dette er banebrytende teknologi for å produsere knivblad, sier Steve Strømeng. Han ser muligheter til å skape flere arbeidsplasser i Karasjok utover de fem bedriften har i dag: På sikt håper jeg at vi kan bli underleverandør til andre knivprodusenter. Jeg har jo også en baktanke med at offshoreindustrien i Finnmark kan få bruk for deler skåret ut i stål fra oss. Men vi må ikke miste fotfestet. Vi er ikke bare en knivprodusent. Som bedrift er vi faktisk en samisk kulturbærer og kulturformidler. Dette skal vi aldri glemme. Vi skal føre disse tradisjonene videre, understreker Steve Strømeng. Finnmarken

15 Formannens hjørne! Samenes Venn nr Av Ove-Kjell Sakseid Skrifta på veggen er eit uttrykk me har frå Bibelen, og det er vel ikkje mange som ikkje har ei meining om kva uttrykket betyr. Skrifta på veggen er tydeleg for alle, og forståeleg for alle som kan lese og tolke det ein les. For tolking er viktig. Og tolkinga bør helst vere rett. Først må ein forstå teikna som står på veggen, kvar enkelt bokstav. Så må bokstavane setjast saman til ord før orda gir ei setning meining. Kvart enkelt ord har ei meining i seg sjølv, men det er først når dei blir sett saman at dei kan fortelje heile bodskapen. Me nyttar ofte uttrykket skrifta på veggen, når noko er kritisk. Eg, og fleire med meg, syns tolkinga av situasjonen grensar mot det kritiske for Samemisjonen. I bortimot 25 år har det årleg vore underskot i rekneskapa. Det må skape grunnlag Skrifta på veggen for ein gjennomgripande diskusjon i organisasjonen der alle ledd i organisasjonen blir involverte. Det er ikkje eit landsstyre som åleine kan finne fram til vegar å gå som kan få organisasjonen inn på eit nytt spor. Derfor må størst mogeleg del av organisasjonen involverast. Meiningar må koma fram. Synspunkt må diskuterast fritt og ope. Og val av retning må gjerast ut frå dette. No skal det seiast at me er inne i ein prosess som kan skape positivitet. Idear om arbeid som kan vere med og knyte nord og sør saman, og gi kunnskap og opplevingar er i ferd med å utforme seg. Kanskje nokre av dei alt kan bli sette i verk i vinter? Fleire andre ting er i støypeskeia. Me håpar det skal gi ny giv for oss. Me må snu kvar stein for å finne farbar veg framover. Me må be Landsstyremedlemmene på kurs I forbindelse med landsstyremøtet i Tromsø august ble det arrangert et kurs for styrets medlemmer og varamedlemmer. Mange nye ble valgt inn i styret på landsmøtet på Gardermoen i mars, og da er det greit å få orientering om forskjellige ting i forbindelse med styrearbeidet. Det var orientering om økonomi, om misjonens grunnregler, og generelle lover og regler når det gjelder å styre en organisasjon som Norges Samemisjon er. Møtet ble holdt på Samemisjonens hus i Tromsø som ligger ved Fjellheim bibelskole, og deltarne satte pris på å få være med på et slikt kurs. På bildet ser vi fra om at vegar opnar seg slik at det misjonsoppdraget me har overtatt etter dei som har gått før oss i Samemisjonen blir vidareført. For kallet er det same for oss som for dei som starta misjonen. Oppgåvene ligg og ventar no som då. Samfunnsendringar gjer at arbeidet må fornyast. Det er viktig å gjere seg nytte av den teknologien og dei mulighetane som er tilgjengelege for å nå best mogeleg ut. Skal me makta å viske ut den skrifta om Samemisjonen som avteiknar seg på veggen, må me stå saman. Me må vere villige til nytenking nye idear og nye impulsar i arbeidet. Om dei første kristne vart det sagt at dei elska kvarandre. Det er også det som må kjenneteikna oss. Samhald, kjærleik og eit inderleg ønskje om å få stå i ei sann gudsteneste. venstre Thor Henrik With, Asbjørn Dyngeland, Odd Eivind Høyvik, Geir Holmstad, Ida Alte, Arnhild Lindback, Trine Lernæs, Morten Alsvik, Bøye Vigdal og Jon Amundal (foto: Richard Skollevoll). Noen av medlemmer/ varamedlemmer måtte melde forfall til møtet/ kurset, bl.a også landsstyreformann Ove- Kjell Sakseid Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 23 A 7010 Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Ove-Kjell Sakseid, Norheimsund tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 23, 7010 Trondheim Gud ser oss Av Anna Ask Flø - Ill.: Frode Kalleland Gud ser ned på jorda. Han ser deg, han ser meg. Gud ser ned på jorda. Han ser kvart eit einaste steg. Han ser våre tankar. Han ser over alt. Han ser kvar me vankar Han som har sagt, de er verda sitt lys og salt. Gud ser ned på jorda. Han tel kvart eit einaste hår. Han ser ned på jorda. Han ser på kva veg me går. Han ser oss i myrke. Han ser oss i lys Gud, ver du vår styrke i verda sitt gys. Gud ser ned på jorda, Han vil oss berre vel. Han ser ned på jorda Og vil frelse kvar ei einaste sjel. Gud ser ned på jorda, han har oss så kjær Me bed deg Å fader, din fred med oss ver. Gud ser ned på jorda, han ser meg, han ser deg. Gud ser ned på jorda For oss. Det er så ufatteleg. Kvar ein tanke. Kvart eit hår. Kvar med vankar. Kvar med går Gud ser oss, Gud ser ned på jorda. Frå vogge til grava. Han fylgjer vår sti. Gud ser ned på jorda, sin fred vil oss gi. Han ser ned på jorda. Han veit kvar med bur, han sonen sin sende Til frelse, for kvar den som trur. Gud ser ned på jorda. Han ser alle dyr. Han ser ned på jorda Han ser. Fuglen som flyr. Han ser. Fisken i kavet. Han ser alt han har skapt, han som ikkje vil at noko menneske skal gå fortapt.