Det skjedde i de dager

Transkript

1 Å S A N E M E N I G H E T S B L A D - N R. 6 - D E S E M B E R Å R G A N G Det skjedde i de dager «Glade jul» av kunstneren Sigrun Sæbø Kapsberger Maria fører meg til Jesus SE SIDE 6-7 Vener for livet SE SIDE 18 Hvem var neandertalerne? SE SIDE 14-15

2 2 ÅSANE MENIGHETSKONTOR ÅSANE KIRKE Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen - tlf.: fax: Sogneprest Kirsten Lind Kontor kirsten.lind@bergen.kirken.no Kapellan Martin Aalen Hunsager Kontor martin.aalen.hunsager@bergen.kirken.no Frivillighetskoordinator Bente Lill Madsen Kontor: bente.lill.madsen@bergen.kirken.no Diakon Rita Eldholm Kontor: rita.eidholm@bergen.kirken.no BEtLEHEMSStJErnEn: Johannes Kepler beregnet i 1614 at planeten Jupiter og Saturn var i konjunksjon i år 7 f.kr. Illustrasjon: En moderne beregning av hvordan nattehimmelen mot sør så ut sett fra Jerusalem 12. november i år 7 f.kr. - med planetkonjunksjonen godt synlig. (Grafikk: Hans-Peter Scholz) Kapellan Rolf A. Rasmussen Kontor: rolf.rasmussen@bergen.kirken.no Kantor Jan Røshol Kontor jan.roshol@bergen.kirken.no Daglig leder Mona Gangsøy Eide Kontor: mona.eide@bergen.kirken.no Prestens hjørne «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» Kapellan Bernt Forstrønen Kontor bernt.forstronen@bergen.kirken.no Kateket Sverre Johan Nærheim Kontor sverre.johan.naerheim@bergen.kirken.no Styrer, Stjernen åpen barnehage Kate Eliassen Bølstad Kontor kate.bolstad@bergen.kirken.no Telefoner: Dåpssakristi/kirkeskyss Torgstuen kjøkken Vakthavende prest etter kl. 17:00 og på søn- og helligdager: Besøksadresse: Åsane Senter 44 Bank kontonr.: Korsekretær Anne-Lise Misje Kontor: Mobil: anne-lise.misje@bergen.kirken.no Organist Lenamaria Gravdal Kontor: Pedagogisk leder Linda G. Jørgensen Kontor: linda.gripsgaard.jorgensen@bergen.kirken.no Nytt telefonnummer På grunn av omorganiseringen av Bergen kirkelige fellesråd (BKF) er det nytt telefonnummer for henvendelse i forbindelse med dåp, vielse og begravelser. Tjenesten er nå sentralisert, og man må henvende seg til BKFs «Kirketorget» på telefon.: Mer informasjon: E-post: aasane.menighet@bergen.kirken.no For henvendelser vedrørende dåp, vielse eller begravelse kontakt: BKF-Kirketorget tlf.: , se mer informasjon på For leie av lokaler i Åsane kirke: telefon Neste utgave av Kirketorget kommer ut torsdag 24. januar. Redaksjonen avsluttes fredag 11. januar. Renholder Aud Sissel Gulbrandsen Mobil: Kirketjener Tor Vilhelm Tysseland Kontor tor.vilhelm.tysseland@bergen.kirken.no Assistent, Stjernen åpen barnehage Sølvi Dalsbotten Kontor: Denne nye tjenesten har altså samme navn som menighetsbladet til Åsane menighet. For å skjelne mellom dette må vi i Åsane leve med begrepene «BKF- Kirketorget» og «Menighetsblad- Kirketorget». Skal du henvende deg til menighetsbladet, finner du de aktuelle epost-adressene på nest siste side i bladet. Det kjente ordtak vi gjerne bruker å si. Er det virkelig slik at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves? Av KIrStEn LInD Vi mennesker kan ha mange ulike, og urealistiske, forventninger som ikke oppfylles. Det spørs hva vi venter på og hvem vi venter noe av. Noen mennesker går skuffet gjennom livet nettopp fordi de ikke har opplevd å ha fått det gode de ventet. Enten på grunn av at andre har sviktet, kanskje de aller nærmeste, eller de selv sviktet og det gode ble umuliggjort. Likevel er det sant at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, så sant det gode man venter på virkelig kommer en dag og dermed bekrefter ordtaket. Det skjer jo stadig vekk. Kanskje har du lagt inn en bestilling på en stilig joggedress, og går og venter på at den skal ankomme! Kommer den og du har betalt for den har du ikke ventet forgjeves. Eller kanskje har familien lagt inn bestilling på en ny flott sofa til hjemmet. Dagen da du får levert sofaen da har dere ikke ventet forgjeves. Et nærleggende spørsmål kan være: Er det blitt sånn at det er lettere å få ønskene våre oppfylt når det gjelder de materielle tingene i livet? Det nevnte ordtaket står ikke i Bibelen, som noen kanskje ville tro. Men vi har flere nesten lignende. Vi finner mange ord i Bibelen om det «å vente», og mange løfter på det «å vente». I Klagesangene står det: «Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren». Og: «Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham». Ja, i Jesaja står det til og med: «Salig er alle som venter på ham». Og i Salmenes bok står det: «De som venter på deg, blir aldri til skamme». Vi har virkelig mye godt å vente på, når vi venter på Herren. Venter du på noe godt? Det gode kom til oss i en stall i Betlehem julenatt med frelseren. Han kom som det gode, som den største gaven du kan få. Hvis du tar imot denne julegaven kom han ikke forgjeves. Nå nærmer julen seg. Det er tid for å minne hverandre om hva julen er: At Gud kom til oss i vår fattigdom med det gode. Venter du på ham i jula, og ellers i året, har du Bibelens ord på at du ikke skal vente forgjeves. Han lukker Guds rike opp for deg. Dette gode kan vi leve på hele året. Det er derfor vi er kirke. Advent er ventetid. Ikke alt vi venter på vil bli oppfylt, antakelig. Men venter du på Jesus, da har du alt fått ønsket ditt oppfylt. Den gode gaven han er, er mange ganger bedre enn en ny sofa! Det gode Jesus kom med, har evighetsperspektiv og utraderer alle andre goder. Og den oppfordrer oss til å dele det gode vi har fått av kjærlighet og medmenneskelighet med våre nærmeste. God adventstid!

3 KIrKEtOrGEt mange steder feiret ved at barna fikk gaver. Julefeiringen før og nå i de siste tider En FrELSEr Er FØDt: Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (tegningen er fra Illustrert Familiebibel Den norske Lutherstiftelses Forlag, Kristiania 1885) Julefeiring har lange tradisjoner her i landet. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest for å blote, eller ofre til gudene, drikke sterkt øl og leve gode dager med rikelige mengder av festmat. Av tor D. HAnSOn Man vet ikke sikkert hva som ble feiret under juleblotet, enten det var et offer for vellykket avling, for å hedre de døde, eller kanskje en lysfest for at solen skulle stige igjen på himmelen og seire over de mørke maktene. Da kristendommen kom til landet for ca år siden fortsatte julefesten. Navnet «jul» eller «jól» ble beholdt, men feiringen fikk et nytt innhold i og med at vi begynte å feire fødselsdagen til Jesus Kristus. Den første julenissen Den gamle feiringen ble «kristnet», men mange ytre former og symboler ble beholdt. En del av våre juleskikker kan derfor ha en førkristen opprinnelse. Tradisjonen med julegaver kom med den kristne julefeiringen. I våre dager er julegavene noe av det aller mest karakteristiske for hele feiringen. De fleste gir julegaver til familiemedlemmer og nære venner som et tegn på vennskap, kjærlighet og aktelse. Noen mener at julegavetradisjonen føres tilbake til St. Nikolas, biskop av Myra som levde på 300-tallet. Han var svært rik fordi han hadde arvet en stor formue fra sine foreldre. Men han gav vekk det meste i hemmelighet til de fattige. Sannsynligvis er han et forbilde for julenissen, og i den engelske varianten, Santa Claus, finner vi igjen navnet hans. Dødsdagen hans 6. desember ble Den største gaven Når vi som kristne, troende mennesker, gir hverandre gaver på Jesu fødselsdag, er det kan hende først og fremst motivert ut fra at Gud, den allmektige, har gitt oss den aller største gave, sin egen Sønn som Frelser ved at han ble født inn i denne verden som barnet i krybben på Betlehemsmarke n i Judea. Jesus var Ordet fra Gud som kom for å lyse for hvert menneske. Det er dette som kalles inkarnasjon, at Gud ble menneske av kjøtt og blod. Vi kan lese om det i evangeliet etter Johannes fra den nyeste bibeloversettelsen: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det», og videre: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn». Gud blant oss Jesus kom for å gjenopprette det som gikk helt galt den gang i tidenes morgen da Gud og mennesket ble fiender. Vi finner det på Bibelens første sider. Gud måtte jage menneskene ut av Paradis, og jorden ble forbannet for menneskets skyld. Men Jesus forsoner Gud og mennesker slik at Gud ikke lenger vil straffe oss for våre misgjerninger og feilgrep. Denne frelsen får vi del i ved troen på Jesus. Den avhenger ikke av hvor snille, greie og flinke vi er. Alle troende mennesker er på forskjellige måter utsendinger for Jesus. Paulus sier: «Det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!». De som blir forsonet med Gud, har det håpet at de skal leve selv om de dør. Den første julenatt ble det skapt et skille i historien, Gud er kommet i blant oss, og han er rik på tilgivelse. Han spør ikke etter snille barn, men ser etter hvem som har troen i hjerte. Gledelig jul, og velkommen til kirkens feiring av høytiden her i Åsane.

4 4 vi prater med menighetens nye administrasjonsleder Åsane menighets administrasjonsleder heter Mona Gangsøy Eide. Hun tiltrådte i 100 prosent stilling fra 1. november. Allerede tidlig i høst var hun å finne på kontoret i kirken et par dager i uken, men nå er hun på plass for fullt. Vi tok en prat. Av tor D. HAnSOn Så du har overtatt etter Ann Carina? Både ja og nei. Det er ikke den samme stillingen, men jeg kommer til å dekke de oppgavene Ann Carina hadde ansvar for pluss en god del til. De fleste kjenner sikkert til at det har vært en omfattende omorganisering av Bergen kirkelige fellesråd. I den forbindelse har stillinger blitt omdefinert, og en del personer har rotert til nye enheter. Ann Carina er nå en del av sentraladministrasjonen i sentrum. Likeledes har prostileder Tove Margrete Nordmark flyttet til sentrum i en stilling som heter «fagsjef menighet». Og du er altså blitt plassert i Åsane? Jeg vil ikke si det slik at jeg er plassert. Jeg fikk tilbud om denne stillingen, det var en stilling jeg hadde veldig lyst på, og hit til Åsane ville jeg gjerne komme. Jeg tror at jeg kan gjøre en god jobb her i menigheten, og gleder meg til å ta skikkelig tak. Jeg er jo åsanejente oppvokst i Haukedalsbotn. Der bodde jeg helt til jeg flyttet for å ta utdannelse etter videregående skole. Foreldrene mine bor fortsatt i Åsane, så jeg føler sterk tilknytning til bydelen. Mannen min og jeg giftet oss i Åsane gamle kirke ett og et halvt år før den brant. Det var Rolf Armand Rasmussen som viet oss. Det er kjekt å ha blitt kollega med han, han er jo menighetens «grand old man» som representerer kontinuitet, sitter inne med mye erfaring og kjenner historikken. Vi bodde mange år vekke fra Bergen inntil vi returnerte hit da mannen min fikk stilling som kapellan i Slettebakken kirke for 11 år siden. Hvilken bakgrunn har du som kvalifiserer deg for denne jobben? Jeg er utdannet innenfor datafaget, det vil si informatikk på høyskolenivå, og har jobbet i et datafirma i det private næringsliv. Jeg har også undervist i data i videregående skole. Den siste tiden har jeg hatt to jobber. På Slettebakkens menighets eldresenter jobbet jeg åtte år i 60 prosent stilling i administrasjonen, og hadde blant annet ansvar for drift og vedlikehold av alle datasystemer. De siste 3 årene har jeg også jobbet 50 prosent i Slettebakken menighet som menighetskonsulent. Så er jeg firebarnsmor og prestefrue. Vi har tre gutter og en jente i alderen 11 til 20 år. Jeg har sans for å være strukturert, og er ganske effektiv. Hvilke utfordringer tror du den nye jobben vil gi deg? Dette er jo en lederjobb. Jeg har personalansvar for alle som er ansatt i menigheten utenom prestene. De er prostens ansvar. Jobben er nok en del mer ledelsespreget enn de tidligere jobbene mine. Men som leder skal jeg først og fremst være administrativ støtte for de andre. Det blir min oppgave å gjøre de andre gode, og legge til rette for trivsel og godt samarbeid i team hvor vi kan både le og arbeide sammen, og ha en tydelig dialog. Jeg har ansvaret for den løpende økonomistyringen i menigheten. I vår tid med offentlig fattigdom og nedskjæringer som krever streng prioritering, er økonomistyring viktig. Nå er riktignok Åsane menighet ikke av de aller fattigste. Men vi har store ufordringer blant annet med inndekking av lønnsmidler innenfor diakoni, kirkemusikk og trosopplæring. I tillegg er Åsane kirke blitt så gammel at vi må regne med økende vedlikeholdsutgifter, og deler av lokalene er menighetens eget ansvar å vedlikeholde. Derfor kan det nok hende at noen vil oppleve meg som noe forsiktig med pengebruken. Med min databakgrunn er jeg interessert i å spre informasjon. Akkurat nå ligger hjemmesiden til Åsane nede. Claus Arne Wilhelmsen har gjort et grundig og flott arbeid med hjemmesiden, men etter at han sluttet var det ingen som kunne overta. Jeg har så smått begynt å se på hva som trengs for å få siden operativ igjen, konvertert til det nye formatet som er felles for mange av menighetene i Den norske kirke. For øvrig må jeg bruke mye tid til å snakke med mennesker slik at jeg skjønner hva som er viktig og hva jeg skal prioritere over lengre sikt. Jeg vet det er mange forventninger. Jeg kan ikke innfri dem alle, så jeg håper at folk viser raushet. Hva driver du med når du ikke er på jobb? Som sagt, så er jeg firebarnsmor. Det krever jo sitt. Siden mannen min jobber i Slettebakken menighet, og vi bor der, har det vært naturlig for meg å delta i det frivillige menighetsarbeidet som søndagsskolelærer der. Men når jeg skal ha helt fri og slappe av må jeg ut i frisk luft. Jeg setter stor pris på å gå på tur. Vi takker for praten med vår nye administrasjonsleder, ønsker henne lykke til, og Guds velsignelse i tjenesten. Djupaste mørker ligg over jord Lat meg få vise til ein av våre nye julesalmar i L-97, Harams «Djupaste mørker ligg over jord», som bør kunne smyge seg inn mellom dei mange gode gamle og nye som er komne til. Av HArALD MyKLEBuSt Teksten er skriven av sunnmøringen, SKRUKsongaren, presten, pateren og munken Arnfinn Haram, ( ), som fall av sykkelen og døydde på tur i Nordmarka i sommar etter å ha leia si siste messe. Han hadde sansen for god poesi, og var kresen ikkje minst over det han sjølv prøvde å dikte. Denne julesalmen fekk han inspirasjon til å skrive etter eit møte med sine trusbrør i Argentina. Via Ariel Ramirez kormesse «Misa Criolla», der melodien er henta frå, vart han teken av den vare og varme tonestraumen hans musikk bar preg av. I «Djupaste natt» teiknar Haram julenattmysteriet opp på ein poetisk fortreffeleg måte. Han flettar inn hyrdingane og vismennene, og syner oss Maria kor glad ho er, men: Maria, Maria, visste du vel Alt det som ventar: Sverd i di sjel, Naglar og tornar, blod på ein kross? Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss. Og i avslutningsverset kjem det personlege valet fram som så lett kan forsvinne i jula sin glitter og stas for oss alle: Djupaste mørker ligg over jord, alt fekk du prøva, Jesus, min bror. Gå ikkje frå meg, Herre, eg bed! Ven frå det høge, du er min fred! Eg hadde Arnfinn Haram som leirgut på tidleg 60-tal. I siste epost han skreiv til meg i vår, sa han dette litt «underfundige»: «Eg måtte bli katolikk for å kunne ta ut det beste av det eg fekk i indremisjonen». Så er det ikkje kvar vi er med vår kristentru som gjeld, men kvar vi lever og deler ut Evangeliet, med eit Ja til Han, og kvarandre. EIt BArn Er FØDt: utsnitt frå oljemåleri av Gerard von Honthorst, Julemarked 2012 Vi vil med dette takke alle små og store for deres bidrag til årets julemarked. Uten dere ville ikke dette vært mulig å gjennomføre. Takk! Åsane menighetsråd Leie lokale i kirken? Skal du feire stor dag/konfirmasjon/dåp, eller kanskje du trenger rom til et møte? I kirken har vi ulike lokaler til disposisjon. Størrelse og antall bordplasser varierer. Vi kan også være behjelpelig med «kjøkkenhjelpere». Vi leier også ut kirkerom/menighetssaler til konserter/andre arrangement. Et lite tips: Med en frivillig tjeneste hos oss får du reduksjon i leiepris. Ta kontakt med Bente Lill Madsen, bente.lill.madsen@bergen.kirken.no eller pr. SMS:

5 ARNA OG ÅSANE PROSTI Stille natt, hellige natt Med Elisabeth Andreassen, Tor Endresen, Alexander Rybak, Marian Aas Hansen og Rune Larsen. Åsane kirke, lørdag 1. desember kl. 17. I det bladet går i trykken meldes det at konserten er utsolgt. Adventskonsert med Tertnes amatørkorps Norges beste skolekorps; Tertnes skoles musikkorps, medvirker også, samt Tertnes sangkor. Eidsvåg kirke, søndag 2. desember kl Gratis inngang for barn og kr 50,- for voksne. Barnas julekonsert Barnekorene i Eidsvåg kirke ønsker deg velkommen til en stemningsfull førjulskonsert onsdag 5. desember kl Full utblåsning Eidsvåg kirke inviterer til julekonsert med Bergen brass band og Lyshornet brass. Lørdag 8. desember kl. 16. Entre kr. 50,- Kammerkonsert Bergen unge kammerorkester spiller Bach. Solister: Christian Hundsnes Grøvlen, Ingrid Søfteland Neset og Brage Sæbø. Kunstnerisk leder: Tone M. Birkeland. Billetter kr 150,-/50,-. Biskopshavn kirke, søndag 9. desember kl Korkonsert Julekonsert med Unnelandskoret og Ragazzi barne- og ungdomskor i Arna kyrkje søndag 9. desember kl Kulturkalender Arne sangforening Julekonsert i Ytre Arna kyrkje tysdag 11. desember kl. 20. Julekonsert i Biskopshavn Asbjørn Snilstveit, flygel og orgel. Sangsolister: Ailin Sanden og Christine Lygre. Gjestesolister: Anne-Margrethe Nordby, Ingrid Amelia Floen og Tonje Eriksen Askeland. Inngangsbillett: kr. 50,- /20,-. Biskopshavn kirke, torsdag 13. desember kl Arna kyrkjes kammerkor Julekonsert i Arna kyrkje fredag 14. desember kl. 20. Benedictinerne Julekonsert med «Benedictinerne» (tidl. Prosjektkoret). Breistein mannskor blir også med. Kjente julesanger der alle får være med å synge. Billettpris: kr 50,-. Eidsvåg kirke, 15. desember kl Songglede i Arna Arne sangforening, Arne musikkforening, Skulemusikken, Barnekoret, Ytre Arna lovsang, Arna og Ytre Arna kyrkjekor. Ytre Arna kyrkje, søndag 16. desember kl. 17. Haukeland songlag Med Irena Rimkeviciute, orgel, Thomas Nøkling, saksofon og Alexander Grieg, kontrabass. Arna kyrkje søndag 16. desember kl. 19 og 21. Vi synger julen inn! Korskolen i Biskopshavn og Hellen skoles musikkorps. Kollekt ved utgangen. Biskopshavn kirke, søndag 16. desember kl På sangens vinger Julekonsert med Salhusknyttingane, Con Spirito, Salhus skulemusikk, Mjølkeråen skolemusikk, Salhuskoret og Salhus musikklag. Andakt ved S.O. Skadal. Salhus kirke, søndag 16. desember kl Bergen Vocalis og Tertneskoret Velkommen til julekonsert i Åsane gamle kirke søndag 16. desember kl Glade jul Korskolens julekonsert. Billetter kan forhåndsbestilles, kjøpes hos kormedlemmer eller på epost: anne-lise.misje@bergen.kirken. no. Ved døren koster billettene kr. 200,-. Åsane kirke, søndag 16.desember kl Julestemning med Tertneskoret Vokalensembelet Multa Paucis med dirigent Mikael Hedne og Bergen Vocalis med dirigent Inger-Lise Mjøen. Eidsvåg kirke, 17. desember kl Biskopshavn ungdomskor Kjente og kjære julesanger. Asbjørn Snilstveit, flygel, Tonje Eriksen Askeland, dirigent. Billetter kr. 50,-. Biskopshavn kirke, onsdag 19. desember kl Bergen nord kammerkor Gjest: Lisa Stokke. Åsane kirke, 21. desember (fredag) og 22. desember (lørdag) kl Førjulskonsert Cantus Sororum damekor (dirigent: Marit Røshol), VOKA Vokalensemble og Accord ungdomskor (dirigent: Jan Røshol). Harpe: Johannes Wik. Flygel: Ingrid Mostad Bråten. Billetter: Kr. 150,- (forhåndsalg kr. 100,- ved kormedlemmene). Konsertene er arrangert med støtte fra Arna og Åsane kulturkontor, Ung kirkesang og Korskolen Åsane kirke. Åsane kirke, søndag 2. desember kl Bergen mannskor Julenattskonsert i Åsane gamle kirke, 23. desember kl Julekonsert Torstein Jensen, Cathrine Snipsøyr og Hallgeir Øgaard. Arna kyrkje, søndag 23. desember kl. 21. Nyttårskonsert Norges korforbund Hordaland arrangerer årlig nyttårskonserter.. Det er ikke billettsalg, men kollekt der overskuddet går til KOLIBRI Children At Risk Foundation. Åsane kirke, 13. januar kl. 18. Redaktøren har ordet I nr. 4 brakte vi et intervju med Nelly Kroksnes fra Breistein. Dette er en sak som inneholder et lite julebudskap skjult mellom linjene. AV MAGNE FONN HAFSKOR Den pensjonerte journalisten har hatt det tøft, og overlevd en svært alvorlig diagnose. Dette er nå ti år siden. Hun fikk den gangen diagnosen eggstokkreft med spredning til lungene, og legene ga henne kun måneder igjen å leve. Høsten 2002 gikk hun gjennom tre cellegiftkurer, i tillegg til at hun fikk magnetterapi hos en alternativ behandler. Hun ble så innlagt på Haukeland sykehus for ny undersøkelse. Det viste seg da at svulsten var så godt som borte, og at det dermed var mulig å operere. Julen det året ble bedre enn hun kunne håpet på bare få måneder før, og like over nyttår 2003 ble hun innlagt for å operere bort det som var igjen av svulsten. På grunn av dette har hun deltatt i Et budskap om håp et forskningsprosjekt ved Tromsø universitet der de har gått gjennom sykehistoriene til ti personer som på uforklarlig vis har overlevd svært alvorlige diagnoser. Kjernen i saken er det hun sier om sin egen innstilling da hun fikk den alvorlige diagnosen: Jeg følte aldri at jeg skulle dø. Men jeg trodde det, for de sa det jo. Jeg husker godt hva jeg sa til legen, selv om det nå er ti år siden. «Livet mitt har vært godt», sa jeg. «Jeg har opplevd mye, fått brukt evnene mine, har familie som jeg er glad i og jeg er ikke redd». Legen sa da at en slik filosofi var den beste hjelpen jeg kunne ha. Dette er gripende ord som jeg tror kan være til inspirasjon for mange, og heri ligger også det lille julebudskapet. Det er alltid håp. Livet har ikke forandret seg, men det er blitt mye dypere. Jeg har fått mer trygghet i meg selv, sier Nelly Kroksnes i dag, som også delte med leserne en liten fortelling om hvordan hun ble bønnhørt noen år senere, da hennes mann fikk kreft. De hadde strevd lenge med å få kontakt med legene, og hadde til slutt fått en time på sykehuset. Så viste det seg at bilen hadde punktert. Da foldet Nelly Kroksnes hendene og ba en bønn. I samme øyeblikk kom naboen hennes kjørende forbi, og tilbød seg å hjelpe. Han skrudde av hjulet, og lånte oss stepphjulet sitt, slik at vi nådde frem til Haukeland til avtalt tid. Det var et viktig møte, og vi hadde strevd med å få hjelp, forteller hun. Jeg er sikker på at mange av leserne kan fortelle lignende historier. Ulike hendelser kan oppleves som meningsfulle sammentreff for den enkelte, selv om de sett utenfra ser ut som tilfeldigheter. Kjærligheten er veiviseren, mens troen og håpet er lysene langs stien du følger. Du vandrer aldri alene. God jul!

6 6 ARNA OG ÅSANE PROSTI Katolsk julefeiring: Kjærligheten til Maria er Jeg var veldig redd for Maria, og måtte nærme meg henne varsomt, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Det er nå snart fem år siden hun gikk ut av Den norske kirke og inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR Høen er opprinnelig fra Haugesund, men bor nå i Ytre Sandviken sammen med mann og fire barn i alderen 1-7 år. Mange kjenner nok navnet hennes fra nettstedet Barnevakten, der hun en tid var redaktør. Nå er hun kateket i den katolske St. Paul menighet, i tillegg til at hun skriver frilans for flere katolske blader. Kom hjem Hva lå bak at du konverterte? De to viktigste tingene var å få del i troens fylde og kirkens enhet. Den er det Den katolske kirke som forvalter. Du føler deg mer hjemme der? Ikke bare mer hjemme, men at jeg er kommet hjem. Jeg tror at Den katolske kirken har rett når den sier at den er den historiske kirken som Jesus grunnla. Kommer du fra en kristen familie? Ja, en aktiv statskirkefamilie. Det hellige samfunn Hvordan reagerte de? Mine venner og folk i egen generasjon har reagert entydig positivt. Men mine foreldre er av en annen generasjon. De vet at noe er sant. Hvis katolsk tro er sann, angår det dem også. Så derfor er mitt valg mer utfordrende for dem. Men de er veldig glad for at jeg fortsatt er kristen, og de kom i kirken da jeg konverterte. Er det en annen måte å tro på? Nei, troen er akkurat den samme, bare i en enda rikere og mer fyldig utgave. Det er likevel en del ting som er annerledes. Når katolikker bekjenner seg til De helliges samfunn, så består dette også av de som har gått foran og som allerede er i himmelen. Katolikker tror at disse kan gå i forbønn for oss. Den første av disse er Maria, Jesu mor. Guds mor Hvor viktig er hun for deg? Jeg hadde fått mange advarsler om at Maria ville ta fokuset bort fra Jesus, så jeg var veldig redd for henne, sier hun. Men nå opplever jeg det motsatte. Maria fører meg til Jesus. Den jordiske tankegangen er at kjærligheten til andre tar vekk kjærligheten til Gud. Men dette er himmelsk matematikk. En god mor vil alltid gjøre slik at du blir mer glad i hennes sønn. MODERKIRKEN: Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer, sier Ragnhild Helena Aadland Høen, her sammen med sønnen Johannes (1).

7 ARNA OG ÅSANE PROSTI himmelsk matematikk Skriftemålet Denne nåden tar vi imot på en spesiell måte gjennom kirkens sakramenter. Hvor ofte går du til skrifte? Minst en gang årlig. Den mest radikale frigjøringen jeg har opplevd noen gang kom da jeg ble tatt opp i den katolske kirke og gikk gjennom generalskriftemålet. Da skal du bekjenne alle syndene du kan huske at du har gjort. Det føltes som om ånden ble satt fri, også i betydningen pust. Jeg pustet friere. Det var helt fantastisk. JOMFRU MARIA OG JESUSBARNET: En god mor vil alltid gjøre slik at du blir mer glad i hennes sønn, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Du ser det også i ikonene, der Maria alltid peker på Jesus eller slår blikket ned mot han. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne. Egne helgener Det å be en helgen om forbønn sammenligner hun med å be en venn om hjelp. Jeg har flere venner å henvende meg til, kan du si. Har du en egen helgen? Jeg har mange. En av disse er navnesøsteren St. Ragnhild, som var dronning i Sverige da landet ble kristnet. En annen er St. Helena, mor til keiser Konstantin, som sørget for at Fødselskirken og Gravkirken i Jerusalem ble bygget. Da Høen ble «fermet» (katolsk konfirmasjon, red. anm.), tok hun mellomnavnet Helena. Frelst ved Jesus Det lutherske menneskesynet sier at mennesket er hundre prosent gjennominfisert av det onde. Det er lite katolsk, sier hun. Da kan jeg bare bli rettferdiggjort ved at Kristi rettferdighet blir tredd utenpå meg som en kappe. Gud vil da bare se Jesus, slik at jeg blir frelst. Den katolske kirken sier også at synden er en realitet i mennesket, men den holder likevel fast ved at jeg skal bli gjort hellig. «Bli forvandlet, vær fullkommen» sier Jesus. Det som er likt i katolsk og luthersk tankegang, er at man blir frelst ved nåde alene, ikke ved egen fortjeneste, og kun på grunn av Jesus. Midnattsmessen Hva med juletradisjoner i den katolske kirke? Er disse de samme? Den lutherske kirke har tatt vare på mange katolske tradisjoner, sier hun. Advent er et godt eksempel. En katolsk venninne fra USA opplever Norge som et katolsk land fordi vi har tatt vare på så mange katolske tradisjoner. Mange norske høytidsdager har fortsatt katolske navn, og det at førjulstiden er kledd i lilla er også katolsk. I USA er alt rødt før jul. Hjemme hos familien Høen er adventstiden en åndelig forberedelsestid, med midnattsmessen som det store vendepunktet før julefeiringen. Da starter alt på nytt. Det er en fantastisk rikdom i den katolske liturgien i den hellige natten. Sterke kvinner Den katolske kirken er likevel svært konservativ. Dere henger fortsatt etter i synet på kvinnelige prester og seksualitet? Jeg opplever dette tvert imot som veldig frigjørende. Det er helt uaktuelt med kvinnelige prester, og alt samliv utenfor ekteskap er synd. Siden dette er heldefinert, trenger vi heller ikke å bruke noe tid på å diskutere det. Men Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer. Kvinner er mer hemmet i det lutherske organisasjonslandskapet, der de i mange sammenhenger ikke kan ha lederansvar. I Den katolske kirken kan de derimot være alt unntatt prester. Rødvinskatolikker Og presten må leve i sølibat. Er ikke dette et stort og vanskelig krav overfor et enkeltmenneske? Det oppleves som en stor gave at presten har gitt hele seg til menigheten. Han ofrer seg for oss. Det trenger en prest å gjøre. Har han familie, er ikke dette lenger mulig. Da blir de hans første plikt, ikke menigheten. Dette høres litt gammeldags ut? Ja, men samtidig så omfavnes jo Den katolske kirken av radikale intellektuelle i Oslo. Vi kaller dem for rødvinskatolikkene. De er vel mest opptatt av fargene og kunsten? IKON: Maria slår blikket ned mot barnet sitt. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne. Ja, men de tiltrekkes også av kirken med intellektet. Vi omfavner tanken og fornuften. På tross av noen definerte dogmer så tenker vi veldig fritt. Naturlig familieplanlegging Dere er negative til prevensjon? Dette har med synet på seksualitet å gjøre. Seksualiteten hører hjemme i ekteskapet. Aids-epidemien har vist at mange mennesker kan reddes ved å dele ut kondomer. Er ikke det en god ting? Sex med kondom ender med svangerskap for prosent av parene i løpet av et år. Det er heller ikke bra at mange som ellers ikke ville hatt sex, gjør det fordi de føler seg trygge. Kirkens prevensjonslære er bare for ektepar. Dessuten finnes det naturlig familieplanlegging, som er like sikkert som p-piller, men uten bivirkninger. Sannheten, veien og livet Høen skriver om dette og mer til på sin egen blogg, Målet med denne er å formidle levende og alminnelig kristen tro til alle. Mange tror at katolisisme er en annen religion, noe jeg i grunnen forstår godt. 500 år med antikatolske lutherske vrengebilder har satt sine spor. Jeg var selv veldig skeptisk, men var heldig og møtte levende menigheter. Så jeg satte meg inn i den katolske troslæren, og fikk en sterk opplevelse av at dette er mitt, dette er slik jeg tenker. Jesus sier at «jeg er sannheten, veien og livet». Det er denne sannheten jeg omfavner. Jeg har aldri opplevd meg så fri som etter at jeg ble katolikk.

8 - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Fyllingsdalen Døgnvakt Åsane Døgnvakt TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT Knut Helge Polden Espen Polden Heine Polden Døgntelefon: mobil: AVD. BERGEN Teatergt Bergen Tlf: Tom Wilson Lakslia Indre Arna AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: Ragnhild Th. Kristing Marit I. Hope Torstein A. Jenssen Tlf. (hele døgnet) / Johannes R. Blom v Døgnvakt E-post: aasane-b@online.no TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS) 122 års erfaring - Din trygghet i en vanskelig tid. Gratis samtale i hjemmet Egen blomsteravdeling Alle prisklasser - forhåndspris Gravmonumenter Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: post@koba.no, Begravelsesbyrået for byen og distriktet Bjørn-Eivind K Netland og Arve Løvenholdt T r A d is jon - T ryggh E T - r Esp EK T Gratis samtale i hjemmet. Døgnvakt: Eli-Karins Sangtjenester Ønsker du sang ved en spesiell anledning? Bryllup begravelse jubileum etc. w w w. s o l s t r a n d s. n o post@solstrands.no Sang i glede og sorg, fra hjerte til hjerte DØGNVAKT eliklilll@broadpark.no Eli-Karin Lillebø Vår erfaring din trygghet Dåp, konfirmasjon eller bryllup? Vi har det du trenger for å dekke ditt nydelige festbord! Stort og unikt utvalg i norske håndlagde lys, servietter, løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster m.m. Fjøsangerveien Bryggen KULTURSENTER

9 ARNA OG ÅSANE PROSTI Julehilsen: Tanker i en førjulstid Tiden frem til jul er fylt av spenning, håp og glede. Uansett alder kan man kjenne en barnlig forventning, og se fram til lukten av pepperkaker, nyhogd grantre og alle de kjente gode luktene som sprer seg i førjulstiden. Jeg vil gjerne få lov til å dele med dere noen av de tanker som jeg har, og har gjort meg om julen og dens komme. AV EGON LILLESKARE Julen er en helt spesiell høytid for den som har sitt trosgrunnlag i den kristne tro. Det var den gangen for vel 2000 år siden at den julefeiringen som vi har startet, da et barn ble født i Betlehem. Mange forskjellige tradisjoner er kommet til opp gjennom årene, både internasjonalt, nasjonalt og privat, men fødselen den gang i Betlehem har alltid vært midtpunktet. Når begynner egentlig juleforberedelsene for den enkelte? En avis hadde i førjulstiden for en del år siden en reportasje fra forretninger her i byen. De spurte blant annet en senterleder når de begynte på planleggingen for neste års julehandel. «Når januarsalget er over» svarte senterlederen. Når en ser på den utvikling som har vært, så har julehandelen dessverre startet tidligere og tidligere. Det var å håpe at også handelsstanden ville bruke adventstiden bedre til å markere julen og dens budskap. For ingenting er som å bryte over tvert med hverdagens JUL I HJERTET: «Ser jeg på julen med min forstand, så er det blitt mye kav og stress. Men lytter jeg til mitt hjerte, så kommer den gode julestemningen sigende inn over meg», skriver Egon Lilleskare i sin julehilsen til menighetsbladets lesere. (Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor) vaner og fylt av en egen stille forhåndsglede begi seg adventstiden i vold. Men samtidig som forventningen bygger seg opp, så tenker jeg også tilbake på mine mange år i Røde kors og i Foreningen til barns beste, hvor jeg fikk et innblikk i hvor vanskelig juletiden også kan være. Her får en fornemme mange tragiske skjebner, både selvforskyldte og skjebner som en er blitt brakt inn i. At jeg gjennom disse foreningene har fått være med på å strekke frem en hjelpende hånd til enkeltpersoner, familier og barn som virkelig trenger vår støtte, har gitt meg mange gode tanker rund t det å være glad for de små ting i livet. Å se den takknemlighet som stråler ut fra øyne som gjennom en slik hjelp kan se julefeiringen i møte på en tryggere og bedre måte, er betaling for det arbeidet, om en kan kalle det arbeid, som nedlegges av de mange frivillige, enten det nå er i form av fysisk arbeid eller gaver. Det å få være kirkevert på julaften i Åsane kirke har også gitt meg mange gode stunder. Det å se hvor mange som i en slik høytid står frem med sin tro og sin tillit til det lille barnet i Betlehem, verdens frelser, som ble sendt til vår jord, er en glede som setter julen inn i sitt rette perspektiv. Den svenske diplomaten og politikeren Dag Hammarskjöld, som vi vel best kjenner som tidligere generalsekretær for FN, og som dessverre omkom i 1961 i sitt arbeide for fred i Afrika, har en gang sagt at «hjertet eier en forstand som forstanden ikke forstår». Dette preget også Hammarskjölds arbeid, og jeg tror vi oftere skulle lytte til våre hjerter om hvordan vi skal opptre i det daglige, og ikke bare ved høytider. Ser jeg på julen med min forstand, så er det blitt mye kav og stress. Folk haster hit og dit, forretningsstanden klarer nesten ikke å oppfylle de mange ønsker som kundene har, for ikke å snakke om alle de utfordringer som julenissen får. Men lytter jeg til mitt hjerte, så kommer den gode julestemningen sigende inn over meg. Og jeg tror at skal vi få den fulle forståelse av julen og dens budskap, så må vi lytte til våre hjerter. I en liten bok som heter «Forventningens gleder» av Heljar Mjøen ( ) fant jeg disse versene som i grunnen passer godt til julen: Som dagene går inn mot kveld når stjernen høyt står tent går også året i seg selv når vandringen er endt, da lister vi i stuen inn, da blir vi alle små, da løfter varme barnesinn oss mot det blå. Og med disse to versene ønsker jeg dere alle en velsignet og fredfull julehøytid. Vil du gi noe av tiden din til mennesker som trenger en å snakke med? Da kan du bli frivillig medarbeider på Kirkens SOS! Innføringskurs for nye frivillige medarbeidere på telefon eller SOS-chat begynner i februar 2013! Vi trenger mennesker som vil prate med medmennesker som har det vanskelig. Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammen med den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd eller løse den andre sine problem. Du får innføringskurs, veiledning og videre faglig oppfølging så lenge du er med i tjenesten. Vanlig vaktturnus er ca. hver 12. dag, tilpasset din hverdag. Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste, tilgjengelig via telefon, SOS-melding og SOS-chat. Du må være mellom 20 og 80 år, og du må ha avstand til egne kriser. Innføringskurs starter 11. februar Kurset er gratis og omfatter undervisning om samtalemetodikk og krisehåndtering. Interessert? Kontakt: Kirkens SOS i Bjørgvin, tlf / mob Epost: bjorgvin@kirkens-sos.no Mer info:

10 10 ARNA OG ÅSANE PROSTI FATTIGE BARN: Det var vondt å se de fattige barna i klasserommene uten uniformer. Nå var de kledd i fillete og skitne klær. NLC mistet NORAD-støtten: Mangler mat og medisiner Syv personer reiste til Etiopia i oktober for å se hvordan New Life Community (NLC) hadde klart seg etter at de mistet støtten fra Norad. TEKST OG FOTO: EVELYN SAND Det fantastiske var at alle skolene var i gang med undervisningen som før. Men det var slutt på maten og uniformene. Det var vondt å se de fattige barna i klasserommene uten uniformer. Nå var de kledd i fillete og skitne klær. Skole for de fattigste Nå var frykten hos Genet økonomien til lærerlønnene. Månedslønnen deres er på mellom 300 og 400 kroner. Dersom hun mister lærerne, blir det svært vanskelig for de rundt 4000 skolebarna. Dette er de fattigste av de fattige, og mange av dem er foreldreløse. I tilknytning til skolene er det fire helsestasjoner som ivaretar barnas helse. I Akaki er det ansatt en sykepleier, Venus Gebermeskle, som i tillegg er disponibel for over 5000 mennesker ved akutte tilfeller. Hun driver også veiledning i familieplanlegging og helseveiledning i forhold til renslighet. Mangler medisiner Hun fortalte om stor mangel på medisinsk utstyr, og kunne vise oss tomme medisinskap. Behovet er enormt, og hun mangler alt fra smertestillende til penicillin. Noe så enkelt som plaster var de tom for for lenge siden. I Shone skoler stod jubelen i taket da det var kommet inn et engangsbeløp til uniformer. De satte i gang med det samme med å sy gensere, og vi fikk være med og kle på disse fattige barna. Det triste var at 62 barn gikk skuffet bort for det var ikke nok til alle. Fakta New Life Community New Life Community (NLC) fikk 2,7 millioner kroner i tilskudd fra Norad i perioden Støtten gikk via Global Aid Network. Støtten opphørte fra og med Du kan støtte arbeidet ved å sette penger inn på New Life Communitys gavekonto eller kontakte Olav Aspholt i Salhus menighet. Mer informasjon: og TOMT MEDISINSKAP: Sykepleier Venus Gebermeskle mangler alt fra smertestillende til penicillin. Hugg ditt eget juletre! Selvhogst og Fra kl Haukåsvegen 70. Vanlig gran og edelgran Salg av juletre på Liaflaten og på Rolland Mob.: og Annes Juletreskog

11 ARNA OG ÅSANE PROSTI SA JA TIL JESUS: Eg som var på veg heim for å ta mitt eige liv, kjende no på sterk dødsangst. Livredd og uvitande sa eg ja til Jesus der og då, fortel den nigerianske kvinna, her saman med nokre av kvinnene i foreininga Åpne dører. (Foto: Privat) Sterk kvinne med sterk historie Ein laurdag i oktober samla Åpne dørers kvinnearbeid Women to Women (W2W) damer frå heile Stor-Bergen i menighetssenteret i Salhus. Rundt 30 damer - 10 av oss høyrde til i Salhus - fekk møte ei uvanleg sterk historie. AV HELEN TOPPE Åpne dører sin gjestetalar, som ikkje ynskjer namnet sitt i bladet, er født og oppvokst i Nigeria, no busatt i Norge. Ho delte si historie med oss og vann seg ein plass i hjartene våre. Barndomen hennar var full av omsorgsvikt og misbruk, og ho kjende seg verdlaus. Planla sjølvmord Mor, som skulle beskytte, snudde seg stillteiande vekk. Kvar dag fekk ho bekrefta at ho var verdilaus, var ingenting, hadde inga framtid. 10 år gamal rømde ho heimafrå. Dei neste ti åra som gatebarn forsterka hennar mangel på verdi. Livet var tomhet og smerte. 20 år gamal reiste ho til eit anna land i Afrika og prøvde å livnære seg der. Ho fekk jobb hos ein frisør og vart flink til å flette. Ho fekk sin eigen heim og nye vener. Men tomheten var den same. Smerta kunne ho ikkje reise frå. 27. mai 1999 tok ho eit valg. Livet var ikkje verd å leve. Ho gjekk ut og kjøpte all medisin ho trong for å gjere slutt på tomheten. Sa ja til Jesus På veg heim høyrde eg nokon rope på meg. Eg stoppa opp og såg meg livredd rundt. Den som ropte, brukte mitt engelske namn, fortel ho. Ingen i dette landet kjente til mitt engelske namn, Happiness. Den som ropte måtte vere ein som kjende meg godt, altfor godt. Eg såg ingen, men stemma fortsatte. «Hvis du har prøvd alt, har du prøvd Jesus? spurde den. Eg hadde aldri høyrt om Jesus. Eg som var på veg Fakta Damer som bryr seg Ifølge organisasjonen Åpne dører vert meir enn 100 millioner menneske i verda i dag forfulgt fordi dei trur på Jesus. Alt frå trakassering og tap av arbeidsplass, til fengsling og tortur. I lys av dette har organisasjonen Åpne dører starta eit arbeid kalla Women to Women (W2W). Grupper av kvinner i mange land kjem saman for å be for sine forfulgte søstre. Meir informasjon: og heim for å ta mitt eige liv, kjende no på sterk dødsangst. Livredd og uvitande sa eg ja til Jesus der og då. Eg ante ikkje kva det innebar, men kva anna kunne eg gjere? Dei neste dagane byrja Den Heilage Ande sakte, men sikkert å vise meg kven Jesus er. Sanndraumt Ei veke etter denne hendinga drøymde ho om ei kyrkje. Ho såg seg sjølv gå inn i huset. Neste dag var ho ute og handla mat. På vegen låg ein papirlapp som fanga blikket hennar. «Hvis du har prøvd alt, har du prøvd Jesus?» stod det på framsida. På baksida stod adressa til ei kyrkje. Ho fann raskt fram til bygningen, og kjente den igjen frå draumen sin. Her fekk eg ein ny heim, her vart eg kjent med redningsmannen min. Det var ikkje eg som hadde funne Gud. Det var Gud som hadde funne meg, seier ho stille. Endeleg hadde ho funne ein som gav henne verdi. Men ho mista snart alt det andre ho hadde. Ho mista sine muslimske vener. Ryktet gjekk, og ho mista snart kundene sine. Dermed vart ho oppsagt. Esters bok Utan jobb kunne ho ikkje betale husleige, og snart stod ho på bar bakke igjen. Denne gong på grunn av si nyvunne tru. I desperasjon ropte ho til Gud. Den Heilage Ande viste ho Esters bok i Bibelen. Her fann ho mange parallellar til sitt eige liv. Ester var som henne praktisk tala foreldrelaus. Esters onkel Mordekai var hennar einaste rådgjevar. Ho forstod at Den Heilage Ande var hennar rådgjevar, hennar «onkel». Som Ester begynte ho å følge instruksane frå Den Heilage Ande som tala så sterkt i hjarta hennar. Ting begynte no å skje. Ei dame tilbaud henne jobb i frisørsalong i Spania. Ho lytta til Den Heilage Ande, og sa ja. Fann kjærleiken Det var i Spania ho traff sin norske ektemann. I dag bur ho på Askøy. Ho har fått tre born og utdannar seg no til helsefagarbeidar. Som Ester gjekk ho frå å vera verdilaus til å bli dronning. Ho kjenner seg som ei dronning. Ho har fått alt ho før mangla. Tomheten er det ikkje lenger plass til. Ho har verdi, er elska av Gud og familien sin. Nokon kallar henne mor og kone. Som Ester kjenner har ho fått mykje for å gje tilbake. Bakgrunnen hennar har gjort henne sterk. Ho vil vere ei røyst for alle som som ikkje har verdi. Reise seg for alle som ikkje har kraft til å stå sjølve. Ester vart dronning for å redde folket sitt. Kvinna vil bruke sin nye verdi til å tale «sitt» folk sin sak.

12 12 ARNA OG ÅSANE PROSTI Hva er vitsen med velferd og rikdom hvis vi har så lite tid til barna våre at andre må ta vare på dem størsteparten av den tiden de er våkne? Ta tiden tilbake «La oss snakke alvor. Hva er et menneskeliv? Det er tid. Det er antall dager og netter. Mange eller få, det vet vi ikke, men vi vet at vi har dem og at de er begrensede», skriver Nina Björk, den svenske mot strømmen-feministen som jeg inntil nylig ikke hadde hørt om, før jeg leste Anna B. Jenssens artikkel i Morgenbladet 26. oktober. AV GUNHILD MARIA HUGDAL MARCHEN TOBARNSMOR, FEMINIST OG PREST «Mennesket kjennetegnes av sin evne til å drømme» skriver Nina Björk. Og drømmen begynner med noe veldig enkelt, «den börjar med ett missnöje». Oppmuntret av Jenssen og Björk, vil jeg derfor forsøke å si noe om et tabubelagt tema, de ambivalente mødrene. Min overbevisning er at kvinnene med høyt sykefravær er symptombærere på et samfunn som på noen områder er på vei i feil retning. Travelhet er blitt en dyd, lite tid er den nye normaltilstanden i samfunnet vårt, også for min arbeidsplass, som er kirken. Mitt livs største nederlag Mine barn begynte tidlig i barnehage. Yngstejenta var knapt ti måneder gammel da jeg plasserte henne i studentbarnehage og gjenopptok studiene. Vi bodde i studentbolig, og min studieprogresjon var kriterium for fornyet leiekontrakt. I ettertid står dette igjen som mitt livs kanskje største nederlag, at jeg gikk fra henne der. I en god barnehage, med relativt korte dager, men likevel - det føltes så feil. Jeg minnes dager på fakultetet hvor jeg var så full av lengsel og sorg at tårene stod i øynene på meg mer eller mindre kontinuerlig. Adskillelsen føltes som fysisk smerte. Men jeg gav ikke etter. Nå har yngstejenta nettopp fylt syv år, og jeg orker fortsatt ikke å se bilder fra denne første tiden av livet hennes. Ingen reell valgfrihet Essensialisme, vil kanskje noen assosiere til når de leser dette. Siden det tross alt er en prest i Den norske kirke som skriver. Men jeg er først og fremst mamma og feminist, og har min identitet vel så mye her. Jeg kjenner til «myten om den gode mor», og essensialismens mange farer. Da jeg forlot ungene i barnehagen for å studere, så var det blant annet feministisk etikk jeg fordypet meg i. Det jeg imidlertid opplever som dypt ironisk ved dagens situasjon, er det at den har klare paralleller til tiden før abort ble legalisert. Den gangen var det kun de privilegerte kvinnene som hadde reell valgfrihet, og slik er det også i dag. Kvinnens frihet Den gangen var godet selvbestemmelse over egen kropp, nå er godet mer tid til familien. Den hegemoniske, politisk korrekte feminismen har holdt fram full stilling og barnehagedekning som universalløsning og det eneste rette - under slagordet «kvinnens frihet». Jeg er evig takknemlig for den kampen feminister før meg har ført, og de resultatene de har oppnådd på mange områder. Problemet er bare at jeg ikke klarer å fortrenge lengselen eller kvele misnøyen. Jeg vil ha mer tid til barna mine. Når jeg snakker med andre mødre (og fedre) får jeg bekreftet at min drøm deles av flere. Og jeg må undre meg: Er det egentlig åttetimers arbeidsdag, tidsklemme og lite tid til barna kvinnene ønsker? Økonomisk privilegerte Hjemmeværende mødre på Oslo vestkant kan tyde på noe annet. Undersøkelser som dokumenterer at mange kvinner ville ha vært mer hjemme om de hadde råd, er også med på å nyansere dette bildet. Og for oss som føler på ubehag, misnøye og ambivalens, finnes det få reelle politiske alternativer. Alle de store partiene snakker om full sysselsetting og barnehagedekning. Man kan velge å være hjemmeværende også i våre dager, vil kanskje noen hevde. Virkeligheten er at det i liten grad er en reell mulighet for andre enn de økonomisk privilegerte. Det personlige er politisk Med dagens forbruksnivå (der man helst ikke vil at sine barn skal skille seg for mye ut), skyhøye boligpriser, dyre fritidsaktiviteter og eventuelt også studiegjeld, er det TRENGER MER TID: «Jeg vil ha tid, så vi kan besøke gamle foreldre og besteforeldre, se ungene våre mer enn tre timer i døgnet, finne helse i fysisk aktivitet, og ta en kaffe med den naboen som ofte sitter alene» skriver Gunhild Maria Hugdal Marchen, kapellan i Nedre Romerike prosti. (Foto: Privat)

13 ARNA OG ÅSANE PROSTI svært vanskelig å velge annerledes. Jeg klarer ikke å forstå: Hvem gjør vi egentlig dette for? Hvorfor må vi leve en så stor del av våre liv på arbeidsplassen? Hva er vitsen med velferd og rikdom hvis vi har så lite tid til barna våre at andre må ta vare på dem størsteparten av den tiden de er våkne? Kanskje er det på tide at vi pusser støv av et gammelt feministisk slagord, om at det personlige er politisk. Hverdagens øyeblikk Hvordan bruker jeg tiden min? Det er et spørsmål som jeg hele tiden bærer med meg. Kanskje er det arbeidet mitt som gjør meg ekstra bevisst - jeg sitter ofte i samtaler med nå voksne barn som skal begrave sine foreldre, som forteller om livet til avdøde i retrospektiv, med varme, sorg og den visdommen som avstand i tid gir. Og når minneord og begravelse er i boks, går jeg hjem til mine barn, som en gang skal skrive mine minneord. Se tilbake og fortelle om mitt liv. Og jeg blir tvunget til å stille alle disse store spørsmålene: Hvordan bruker jeg t iden min? Makter jeg å holde hverdagens øyeblikk hellige? Klarer jeg å se storheten i relasjonene til mine nærmeste? Lever jeg slik at jeg ved veis ende kan stå for det? Ta tiden tilbake Min bønn er, når jeg våger å hente fram drømmen og utopien fra hjertedypet: Kan vi ikke i det minste forsøke å ta tiden tilbake ved å redusere arbeidstiden? For å se om det hjelper, om det kan bremse utviklingen i sykefra været, snu den økende tendensen til milde psykiske lidelser, lindre ensomheten som brer seg over landet vårt som et mørkt teppe. For å se om det kan bremse forbruket, gi miljøet og naturen etterlengtet hvile. For å se hvordan livet oppleves når barna får mer tid sammen med mammaer og pappaer. Enten det er kirke eller stat det dreier seg om, så tror jeg at man ikke kommer unna det å ta menneskenes misnøye og lengsel på alvor. Mer omsorg Jeg vil ha tid. Ikke høyere lønn, ikke flere ting. Tid, og den undervurderte friheten den gir. Tid. Ikke bare for småbarnsforeldre, men for alle som måtte ønsk e det. Så vi kan besøke gamle foreldre og besteforeldre, se ungene våre mer enn tre timer i døgnet, finne helse i fysisk aktivitet, og ta en kaffe med den naboen som ofte sitter alene. For, som Jenssen skriver: «Vi trenger ikke mindre omsorg i verden, vi trenger mer». Og da må vi starte med å ta tiden tilbake. Fordi tiden er livet vårt. Foto: Jan M. Lillebø Hjelp til å leve med sorg Er du trøtt av sorgen? Er du trøtt av mennesker som venter at du er «kommet igjennom»? Er du spørrende til hva som er «normalt»? Ønsker du å møte andre som er i samme situasjon? AV RITA ELDHOLM Velkommen til å bli med i en sorggruppe i Arna og Åsane prosti. Her vil vi stanse opp ved spørsmålene ovenfor og ved andre spørsmål som kjennes aktuelle for deg som opplever sorg. Ved å dele erfaringer ser vi at mange kommer videre i sorgen. Sorg som blir tatt på alvor, kan bli til en ressurs for livet videre. Dine erfaringer En sorggruppe har mellom fem og åtte deltakere, i tillegg til 1-2 ledere. Deltagerne følger hverandre over 8-10 kvelder. Til vanlig er det samling annenhver uke. Sorggruppene er for deg som opplever sorg etter å ha mistet et menneske som stod deg nær, ønsker å møte andre som er i samme situasjon eller vil lære mer om hvordan du kan leve med sorgen. Vi legger vekt på å bruke erfaringer og kunnskap deltagerne har når vi tar opp følgende tema: Hvordan en vanligvis opplever sorg/krise Barn og ungdom i sorg Hvordan møte ferier, helger, åremålsdager og lignende etter å ha miset nære medmennesker? Er sorg «godt»? Erfaring med hjelpeapparatet i en sorgsituasjon Hvordan være medmenneske når vi møter mennesker i sorg Trim og avspenning Tro og tvil Erfaringer i sluttfasen (sykdom og begravelse) Ta kontakt! Målet vårt er at deltagerne skal bli bedre i stand til å møte sin egen sorg i dag og senere i livet, samt å møte andre mennesker som er i sorg. Vi starter opp med samlinger allerede i begynnelsen av januar. Har du spørsmål om sorggruppene? Kunne du tenke deg å være med? Ta da kontakt med Rita Eldholm, soknediakon i Åsane menighet, på telefon eller epost rita. eldholm@bergen.kirken.no. Du kan også kontakte sokneprest i Arna kyrkjelyd, Jan Kåre Jakobsen, på telefon eller epost jan. jakobsen@bergen.kirken.no Midt i alt det meningsløse Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jorden, blir vårt hjertes skrik til bønn. Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhetsmørke. Kom vårt sprengte liv i møte! La oss i vår trengsel merke: Under alle dyp er Du! La oss gripe dine løfter: Ingen makt skal kunne skille oss fra kjærlighetens allmakt. Selv om ubesvarte hvorfor stadig dirrer i vårt hjerte, ber vi, Herre: Gi oss tro, tro på deg som kjemper med oss, fylt av kjærlighet, i nærkamp med det ondes makt i verden. Om vi seirer eller synker, skal vårt svake liv bli båret gjennom liv og gjennom død. Gud, vi roper: Du som finnes, finn oss, redd oss, la din nærhet bli vårt lys i tvilens mørke. Svein Ellingsen

14 14 ARNA OG ÅSANE PROSTI SLEKTNING ELLER IKKE - DET ER SPØRSMÅLET: Svante Pääbo ved Max Planck-instituttet i Leipzig ledet arbeidet med å kartlegge neandertalernes genom. Her poserer han med et rekonstruert kranium fra en neandertaler. (Foto: Frank Vinken). Arven etter istidsfolket Hvem var neandertalerne, dette istidsfolket, som på en måte var oss - og likevel noe helt annet? AV MAGNE FONN HAFSKOR En del av svaret fikk vi i mai Det tyske Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi (EVA) kunne da, etter fire år med nitid arbeid, endelig publisere neandertalernes genom. Resultatet viste at vi fortsatt bærer med oss rundt fire prosent av denne utdødde menneskearten sitt genmateriale. De navngjetne Kanskje det er dette folket vi møter i Første Mosebok: «Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navng jetne» (1. Mos. 6:4). For navngjetne må de ha vært, disse kortvokste tungvekterne som moderne mennesker først ble kjent med da vi kom til Midtøsten og Europa for rundt år siden. Evolusjonært skilte vi lag med dem i Afrika allerede for mer enn år siden. Da våre nærmeste forfedre møtte dem igjen, var de godt tilpasset den siste istidens harde klimatiske forhold, med kraftig beinbygning og robuste kropper. De var likevel langt mer avanserte enn våre populære forestillinger og mytologi (troll, kjemper, giganter, kykloper) vil ha oss til å tro. Neandertalerens halskjede I boken «The Neanderthal s Necklace: In Search of the First Thinkers» (Wiley, 2002) tar den spanske paleoantropologen Juan Luis Arsuaga oss med på en reise tilbake til neandertalernes Europa. Han introduserer oss for et folk som hadde språk (de hadde sannsynligvis problemer med konsonantene k og g), kjente til ilden, laget vakre steinredskaper, spilte enkle melodier på beinfløyter og gravla sine døde sammen med blomster og urter. I franske huler er det funnet fargekrittlignende brunsteiner som kanskje ble brukt til dekorativ kroppsmaling og gjennomborede dyretenner som en gang har vært et halsbånd rundt nakken på en av datidens skjønnheter. Detektivhistorie På jakt lot dette istidsfolket seg ledsage av en trofast firbent venn. Forskning tyder nemlig på at menneskets beste venn skilte lag med ulvegenene i en neandertalerleir for rundt år siden. Jaktredskapene var trespyd og flintøkser, men ikke pil og bue. Dette betød at de ofte gikk i nærkamp med byttedyrene, og da var det nok ikke alltid neandertalerne som gikk seirende ut. Moderne mennesker brakte ny teknologi inn i områdene deres, og funn tyder på at de handlet fiskekroker, harpuner og synåler KULTURMENNESKER: Juan Luis Arsuaga forteller blant annet om funnet av et neandertalhalsbånd. Og hva er kjennetegnet på folk som har kultur? De liker å pynte seg.

15 ARNA OG ÅSANE PROSTI (laget av bein) hos de nyankomne. Nå viser det seg altså at vi utvekslet mer enn enkle redskaper med dem. Å lese om dette er som å følge med i en spennende detektivhistorie, der det stadig legges frem nye beviser og funn. Oppdateringene finner du på hjemmesiden til Max Planck-instituttets avdeling for evolusjonær antropologi - med den passende nettadressen Vi er alle afrikanere Kartleggingen av neandertalernes DNA viser altså at deler av deres genmateriale finnes i alle nålevende mennesker, bort sett fra afrikanere. Det siste er et paradoks i seg selv. Hele den menneskelige evolusjonshistorien fant sted i Afrika, og det er også her vi fortsatt finner våre aller nærmeste slektninger (sjimpansen, bonoboen og gorillaen). Etter at vi forlot det afrikanske kontinentet, koloniserte vi alle andre tenkelige steder på vår vidstrakte klode. Uten noensinne å se oss tilbake. Og neandertaleren? De siste sporene etter dette urfolket er bare år gamle, og ble funnet i Gorhamhulen i Gibraltar-klippen - med utsikt over til det tapte afrikanske kontinent. Fakta Fortidsmennesker Adskillelsen mellom vår utviklingslinje og sjimpansens skal ha skjedd for rundt 4,1 millioner år siden i sammenheng med dannelsen av Riftdalen, som deler Afrika på langs. Sjimpansens og gorillaens viktigste områder er fortsatt inne i skogene på vestsiden av kløften, mens de eldste sporene etter menneskets forfedre er funnet i savannelandskapet langs østsiden av den 6000 kilometer lange riften. Eldst av disse er austalopithecus («sørlig ape»), som trolig hadde sterke fellestrekk med moderne sjimpanser og bonoboer. For rundt 2,4 millioner år siden utviklet de seg til arten homo habilis («håndverker-mennesket»), som var de første som laget og brukte avanserte steinredskaper. Neste skudd på stammen var homo erectus («det oppreiste mennesket»), som var de første til å bruke ild til å tilberede mat. De utvandret fra Afrika, og spredde seg til store deler av Asia. Det er også funnet spor etter dem i Spania og Georgia. Neandertalerne kom senere, og spredde seg til Europa og Midtøsten for rundt år siden. Vår art, homo sapiens («det tenkende mennesket»), oppstod i Afrika for rundt år siden. Vi utvandret fra Afrika for rundt år siden, og har siden spredd oss til alle verdenshjørner. Utfordrer utviklingslæren Professor emeritus dr. med. Kjell J. Tveter har nettopp utgitt en bok hvor han utfordrer Charles Darwins kjente og i vide kretser aksepterte utviklingslære. Boken, som heter «Livet - skapelse eller tilfeldighet?», er utgitt på Hermon Forlag, og illustrert av kunstneren Vivian Zahl Olsen. skaper, som kalles mutasjon, og at bare de individene som best kan tilpasse seg omgivelsene vil overleve. Tveter stiller seg skeptisk til at nye arter og mangfold kan utvikle seg på grunnlag av slike prosesser, og viser til forsøk med bakterier som er fulgt i generasjoner uten at man kan påvise noen annen gunstig mutasjon enn utvikling av motstandsdyktighet mot visse typer antibiotika. og Dawkins er nok at de begge er store beundrere av livets biologiske mangfold og kompleksitet, til tross for sin veldig forskjellige livsanskuelse. En dag vil de kanskje enes. AV TOR D. HANSON Spørsmålet Tveter stiller, er om de mekanismene og prosessene utviklingslæren bygger på virkelig er tilstrekkelige for at det skal skje en fruktbar utvikling fra enkle til kompliserte organismer. Begrepet utvikling, eller evolusjon, kan brukes om mange fenomener. Det er en kjent sak at systematisk avl eller krysning av utvalgte eksemplarer blant for eksempel hunderaser, storferaser, tomater eller agurker kan frambringe eksemplarer med gunstige egenskaper. Men dette er variasjon innen en og samme art. Evolusjon brukes også om fenomenet at en art kan utvikle seg til forskjellige andre arter, eller populært sagt, mennesket og agurken kan ha en fjern felles slektning. Denne utviklingen forutsetter to prosesser: endring av arveegen- For å forklare utviklingen, tyr Tveter til begrepet «intelligent design». Med dette mener han at det står en høyere intelligens bak og styrer all utvikling. Tveter, som er en religiøs mann, mener altså at ingen ting er tilfeldighet, for Gud, skaperen, har en finger med i spillet hele tiden. For et troende menneske kan denne logikken være lett å akseptere. På den annen side finnes det framstående forskere med ateistisk livsanskuelse som bruker utviklingslæren til å motbevise Guds eksistens. En slik person er den kjente engelske zoologen Richard Dawkins, som blant annet har skrevet boken «The blind watchmaker» med undertittel «Why the evidence of evolution reveals a universe without design». Populært sagt argumenterer Dawkins for at Gud er overflødig for å frambringe det skapelsens mangfold som alle kan bevitne. Felles for Tveter

16 Advokatfirmaet SKAL DU KONFIRMERE DEG? Sigrun Pedersen I anledning konfirmasjonsfeiring tilbyr vi komplette pakkeløsninger for din dag. Barnerett Familierett sambo/ekteskap Vi leverer eller du henter! VI LAGER MAT TIL: Konfirmasjon Dåp Runde dager Kurs Minnestunder Øyrane Torg, Indre Arna Åsane Storsenter, Arken ykket per sølvsm Når du kjø ftelse Sofies Sti får Stine kr. 50,- Arv/arveavgift EIDSVÅG I ÅSANE 21 ÅRS ERFARING Kontakt oss for et uforpliktende tilbud på booking@showline.no eller ring Samlivsbrudd Kjøp/salg fast eiendom bolig/hytte Fri rettshjelp Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg. Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell) Selskapslo Tlf.: Eidsvågveien Eidsvåg i Åsane Tlf: post@rolfsmatbu.no ykket per gullsm Når du kjø ftelse Sofies Sti får Stine kr. 100,- Stine Sofies Stiftelse arbeider hver dag for vår visjon "en barndom uten vold". Dette gjør vi blant annet ved å forebygge og avdekke vold mot barn, og ikke minst ta vare på voldsutsatte Stine Stiftelse arbeider dag for vår barn ogsofies deres nærmeste. Vihver jobber visjon en barndom uten vold. Dette gjør vi blant forannet å styrke demot barn, ved å rettssikkerheten forebygge og avdekketil vold minste, attaså mange som mulig og ikkeslik minst vare på voldsutsatte barn og deres nærmeste. Vi jobber for å styrke rettsikkerskal få en trygg oppvekst fri for vold. M.N.A. advsigrun.pedersen@tele2.no w w w. r o l fs m a t b u. n o M A T G L E D E I Selskapslokaler GENERASJONER Smørbrød, Catering, Selskapslokaler Smørbrød, Catering, Selskapslokaler heten til de minste, slik at så mange som mulig skal få en trygg oppvekst fri for vold. Sølv med zirkonia 599,- Gull med diamanter 0,05 carat w.si, med forgylt sølvkjede 1 999,- Støtt Stine Sofies Stiftelse. Støtt Sofies Stiftelse. Ring ossstine på eller gå inn oss på eller gå inn på www. påring stinesofiesstiftelse.no BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT - GAVER Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp fra Sport1) TLF.: Salhusveien T L F SALHUS FAX w w w. l e k k esalhusveien r b i s k175 e n n SALHUS o Aut. bilverksted Karrosseri Lakkeringsverksted 28 CAR SERVICE GODKJENT VERKSTED Eidsvågbakken Eidsvåg Tlf Astri Vårdal statsautor isert re v i s o r, a u t o r i s e r t re g n s k a p s f ø re r Y t re A r n a - t l f R e v i s j o n : a k s j e s e l s k a p, s t i f t e l s e r, b o r e t t s l a g m m. - Regnskapsføring. a s t r v a a r d a l. n o - h t t p : / / w w w. v a a r d a l. n o Kjøkken Bad Garderobe Salhusveien 55, 5131 Nyborg Tlf SALG MONTERING SERVICE Canal Digital Viasat RiksTV info@telesat.no Tlf , Jordalsveien 328, 5105 Eidsvåg i Åsane Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter Alltid en anledning! Tlf: fra hjerte til hjerte valg til alle STOR BLOMSTERBUTIKK...med godt utvalg til alle anledninger. Brudebuketter. Sorgbinderi m.m. r..m. ÅSANE HAGESENTER ÅSANE HAGESENTER TLF: asane@hageland.no TLF: asane@hageland.no

17 KIrKEtOrGEt Frivillighetens hjørne Hurra og takk! Denne høsten har jeg opplevd mange hyggelige øyeblikk som frivillighetskoordinator. Av BEntE LILL MADSEn Det er alltid like kjekt når noen prikker meg i ryggen og sier: «Du, jeg kan bli med som» eller «har du fått meg med på listen for» eller «kan du kontakte NN, for hun vil gjerne bli med som frivillig hos oss!» I tillegg har det dukket opp noen som er nye i menigheten, og som gjerne vil bidra i det frivillige arbeidet. En tjeneste for deg? Jeg har også fått noen telefoner i høst, hvor den som ringer har oppdaget at en ikke alltid trenger å være fysisk tilstede i kirken for å bidra til fellesskapet. Ønske om bønneliste og bidrag til julemarkedet er eksempler her. Vi har mange ledige oppgaver i frivillighetsarbeidet, og jobben min er å finne den som passer for hver enkelt. Et lite PS: Medarbeiderfesten er ikke glemt, og dermed heller ikke dere frivillige! Staben og noen ivrige frivillige er i «tenkeboksen», og vi håper å få noe til så snart det T Å R N A G E N T H E L G Ijanuar vil Åsane menighet invitere alle 8-åringer (3. klassinger) til å bli med som TÅRNAGENT i Åsane kirke. Iløpet av helgen 19. og 20. januar skal det løses OPPDRAG/MYSTERIER,og kirken og noen av Bibelens fortellinger utforskes. Det er begrenset med plasser, så vær rask med påmelding når invitasjonen kommer! Foreldre kan få bli med som englevakter. E r d u 8 å r? H o l d ø y e m e d p o s t k a s s e n e t t e r j u l, f o r p l u t s e l i g e r i n v i t a s j o n e n d e r!! Åsane Menighet lar seg gjøre. Her er noen eksempler på hvor vi trenger nye medarbeidere: Kirkevert: Som kirkevert er du en del av det smilende «velkomst-teamet» til gudstjenestene våre. Du samler også inn kollekten, og hjelper kirketjener ved behov. Opplæring vil bli gitt! Søndagsskolemedarbeider: Leder eller hjelpeleder for søndagsskoleundervisningen. Vi har to grupper kirkerotter (3-6 år) og tårnagenter (7år+) som har egne opplegg under prekenen. Noen ganger er vi sammen om det er få barn til stede. Antall ganger med søndagsskole pr. semester vil variere, ut i fra hvor mange ledere vi er. Bankterminaloperatør: En som betjener bankterminalen under kollekten i gudstjenesten og ved utgang etterpå. Opplæring vil bli gitt! Kontakt frivillighetskoordinator enten pr. SMS: eller epost: bente. lill.madsen@bergen.kirken.no. Vil du ta turen innom kirken for en prat, kan jeg lettest treffes på kontoret etter lunsj mandag, onsdag og torsdag. 6. januar 2013 kl Velkommen til Juletrefest for hele familien Åsane kirke Vi begynner inne i kirkerommet med en fl ott juleforestilling med Familien Sulebakk. Etterpå går vi ned i Torgstuen hvor vi får servert kaker, kaff e, saft og kakao. Det hele avsluttes med gang rundt juletreet og julenissen som kommer og deler ut julegaver til alle barna. Pris kr. 30 pr. person. Maks. 100 krpr. familie.påmeldingsfrist er senest torsdag 3. januar. Meld dere på ved å sende en mail til: anne-lise.misje@bergen.kirken.no (eller ring tlf ) Velkommen! Åpen Barnehage, Korskolen og Åsane Menighet SLEKTERS GANG Døpte Catarina Louise risnes Signe Fagerli Bukkøy Matilde rød rasmussen Julian Selvik Mikalsen tinde takvam Olsen Mio valentin Høvig ruus Eline tobiassen Hafstad Lukas Landaas Hjelme Lise Jørgenvik nicholas Lønøy Matthiesen Patrick Lønøy Matthiesen Leidulv Skage Sandstå Shandy Jeanette tande Iben Lone tofte Mathias Olsen Evensen Eric Malmedal Grønsdal Gabriel nyhavn Matre Hosøy vilde Kristine Iversen Ingrid Arnevik nilsen Kaja Arnevik nilsen Liam Lossius Øverli Vigde Kjerstin Kvamsås Bertelsen og Kristian Mo Ingrid nødtvedt Lie og Jørgen Ommedal Aina vedvik og John Andreas Omdal Lena Innbjør riisnes og Michael Hillerøy Olsen Døde Aron Carr Grønvold nils Skjerve Evelyn Osland Bjarne Osvald Holmedal Lissi Helene Mjåtvedt Kurt Arnold Dybsland terje Johnsen Bjørn Helge Abbedissen Solveig Skorpholm Kristine Harkestad Dagfinn Mørk Else Franciska Søvik Kristen Alexander vevang Solbjørg thorsen Emilie Liland Sæbø torill Andersen Elzy Mabel Brandsdahl tordis Bernhardsen Sverre rørstad Kirsten Mølbak Hansen Karen Sjøstrøm Einar Andreas Stigen Hans Birger valdersnes Else Aslaug tjore Annbjørg Dale Ali Akbar Shahnavaz Anne-Britt Waage Seehuus thomas Hesjedal Berle Helge Amund røsland

18 18 KIrKEtOrGEt ungdomsår 2012 og 2013: vener for livet! En strålende gjeng av konfirmanter og ledere på Dyrkolbotn i oktober. Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug har sagt at 2013 skal vere ungdomsåret i Bjørgvin bispedøme. Vi i Åsane er veldig glade for det, for ungdom har vore eit av satsningsområda våre frå 2011 og vil også vere det i 2013! Av rita ELDHOLM Mottoet for bispedømet sitt ungdomsår er «vener for livet». Vi treng alle, uavhengig av alder, å høyre at Jesus vil vere nær oss og ta del i liva våre - Han har auga sitt fest på oss og ser oss, men ber oss òg om å sjå fram ut mot verda til vår neste. I Bjørgvin bispedøme sin visjon for ungdomsåret 2013 heiter det at Jesus er ein ven for livet. Han ser oss ikkje som tenarar, men vener (Joh. 15,15), Jesus har gjeve oss eit døme på korleis vi skal bygge fellesskapa våre. Jesus ynskjer venskap, menneske imellom, for livet. At vi skal sjå og elske kvarandre (Joh. 13,34).Vi skal få fleire vener og spreie evangeliet og ryktet om Jesus - venen for livet. Jesus ynskjer at vi skal verne om livet skaparverket og det enkelte menneske sin umisselege verdi som Guds gode skapning, verda over (Matt 5,1-14). Vi har fantastisk flotte og engasjerte ungdommar og unge vaksne i menigheten og bydelen vår! No i haust har vi hatt fleire ulike ungdomstiltak: Torsdagsklubb for ungdom (bingo, bordtennis, brannfest). Sanctus tensing (kor, drama, dans - og band kvar torsdag). KFUK/KFUM speidergrupper (Rolland og Flaktveit). Accord (ungdomskor i Korskolen, med øvingar kvar tirsdag). Klubb+ for ungdom og Klubb X tra for unge vaksne med utviklingshemming (kafé og spelkveldar, musikkterapi, juleverkstad, turar ut i naturen med grilling og anna moro). MILK leiarkurs for fjorårskonfirmanter (seks kurskveldar i løpet av eit år, leiarweekend, praksis blant annapå konfirmantleirar). To konfirmantleirar på Dyrkolbotn for til saman 120 konfirmantar og 20 leiarar. Mange andre ulike interesse - grupper for konfirmantar; trommegruppe, sjukeheimskonfirmantar, hjartelagskonfirmantar, KRIK-idrettskonfirmantar, sjømannskirkekonfirmantar med meir. Gospelnight forungdom. Medarbeidarmiddag kvar tirs - dag og torsdag i Åsane kirke. Unge vaksne samling (sosial samling for unge vaksne i alderen år) Det er takka vere mange frivillige ildsjeler at vi får til desse tiltaka, det hadde ikkje gått utan dykk! Takk skal de ha, alle saman! Engasjerte tilsette har vore og er også i aksjon: Lenamaria Gravdal, kirkemusikaren vår har i fleire år hatt ei sentral rolle i korarbeidet og gudstenestearbeidet blant ungdom. Ho har delteke i undervisning for konfirmantar med funksjonshemming, hatt konfirmantkor, og i 2011/2012 har ho hatt ei viktig rolle blant anna inn mot Sanctus tensing med dirigentopplæring, i gudstenestearbeidet for ungdom og i leiartreninga. Akkurat no er ho i permisjon med eit lite barn, men vi ventar med glede på å få henne tilbake! Elise Beate Lowzow (ungdomsarbeider), Rita Eldholm (diakon En ivrig ungdomsgjeng og engasjerte ansatte på lederweekend august omsorg og fellesskap), Martin Aalen Hunsager (prest), Sverre Johan Nærheim (kateket undervisningsansvarleg), Anne-Lise Misje (korsekretær for korskolen) og Jan Røshol (kantor ) har jobba ved sidan av kvarandre og saman for å legge til rette for eit godt ungdomsarbeid i kyrkja vår. Forutan dei faste tiltaka som er nemnt ovanfor, har vi nokre spennande enkeltståande tiltak i tida framover: Ungdommens julegudsteneste 2. juledag kl.12: Då vil de få treffe alle ungdomsgruppene våre i aksjon! Vi lagar ei kjempeflott ungdomsgudsteneste med knallgod kirkekaffe! Vi er veldig glade for også å ha med oss ungdommane i Haukås nærkirke denne dagen! Kom og bli med, og opplev ei annleis gudsteneste! Nyttårsfest for ungdomsmedarbeidarar i Åsane menighet! Y s Men står for servering og det praktiske rundt festen, medan ungdomsrådet står for programmet. Deltakarane får personleg invitasjon. Påskeleir for ungdom palmehelga 2013! Alle ungdommar mellom 13 og 17 år er velkomne til å bli med. Det blir kjekke dagar med mange ungdommar samla! Vi har plass til 120 stk og det er «førstemann til mølla» som får bli med. Så det er berre å melde seg på så fort brosjyrene blir delt ut etter nyttår!! Vi ønskjer å arbeide tverrfagleg vidare med kreativt gudstenestearbeid for og med ungdom, og håpar at vi skal kunne invitere dykk alle til spennande arrangement i kyrkjene våre i løpet av 2013! 3. februar kl.11blirdet diakoni - ens- og sjømannskirkens dag av og med ungdom, for alle! Klubb+ og klubbx tra inviterer også til gudsteneste i løpet av februar/mars, så følg med! Ungdommane våre har eit fantastisk engasjement for kvarandre og arbeidet dei driv. Det er til stor inspirasjon for meg å få vere ein del av dette arbeidet! Så håpar eg at de andre, uansett alder, vil kjenne dykk velkommen til å delta på nokre av arrangementa og bli inspirert av alt det flotte ungdommane bidreg med i kyrkjelyden vår! Med ønskje om ei fredfull advents- og juletid og eit godt nytt år for dykk alle!

19 KIrKEtOrGEt Vigsling av utvidelsen av Åsane kirkegård Den 16. des. blir det gudstjeneste i Åsane kirke kl ved sogneprest Kirsten Lind og prost Øystein Skauge. Etter gudstjenesten vil det bli vigsling av det nye trinn 3 på Åsane kirkegård ved prost Øystein Skauge. Vi ønsker alle som er interessert velkommen på kirkegården. Vi ønsker også å informere om at samtidig som del 3 er ferdig så prosjekterer BKF også trinn 4 som ligger mellom trinn 3 og Sauråsbakken. Trinn 4 skal være ferdig i desember Det blir en stor glede når Åsane endelig får en vesentlig utvidelse av eksisterende gravplass med et landskap som fremstår som en helhet langs hele oppsiden av Dalavegen. I desember 2013 planlegges en markering med inviterte gjester og vigsling. Bakgrunnen for at gravplassen blir bygd ut trinn for trinn er at prosjektet ikke var fullfinansiert da det var satt i gang, men det måtte påbegynnes på grunn av mangel på kistegraver. Vi kommer tilbake med informasjon om trinn 4 til våren. Inghild Hareide Hansen gravplassjef Konsert i Åsane Kirke lørdag 1. desember kl. 17:00 Billetter fås kjøpt hos Billettservice, Narvesen, Posten, 7-eleven. Kr. 330,- + avgift NB! Det meldes i det bladet går i trykken at alle billletter er utsolgt Stille natt, hellige natt feirer 25 år på veien Etter 25 år på veien kan man trygt si at Stille natt, hellige natt er blitt en tradisjon. Mange artister har bidratt, og jubileumsforestillingen toppes i år med disse fem: Elisabeth Andreassen Alexander Rybak Rune Larsen Tor Endresen Marian Aas Hansen For trettende gang på rad er Strømmestiftelsen begunstiget med prosenter av billettsalget. Dette har innbragt til sammen nesten 5 millioner kroner til HIVsmittede barn i Afrika og gatebarn i Sør-Amerika. Nyttårskonsert i Åsane kirke Norges Korforbund Hordaland arrangerer årlig nyttårskonserter i kirker i Bergen og omegn. Det er en tradisjon fra før NKH ble stiftet i For våre medlemskor er nyttårskonsertene en motiverende start på det nye året så vel som en mulighet for å gi en hjelpende hånd til de som trenger det. Mellom 50 og 70 kor med over 2000 sangere deltar hvert år. Nyttårskonsertene holdes 13. jan. 2013, og denne gangen er Åsane kirke en av kirkene det holdes konsert i. Konserten starter kl. 18. Det er ikke billettsalg, men kollekt der overskuddet går til KOLIBRI Children At Risk Foundation. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Bergen og arbeider med gatebarn og vanskeligstilte barn og unge i Brasil. Virksomheten deres er preget av kunst og kultur som er organisasjonens hovedverktøy. Musikkutfoldelse er en av de største aktivitetene, og en viktig faktor i barnas kultur. KOLIBRI feirer 20-årsjubileum i slutten av november. menighetsrådet Leder: Bjarte Flaten, bjafla@online.no KirKetOrget Ansvarlig redaktør: Magne Fonn Hafskor, e yecu@online.no Redaksjonssekretær: Tor D. Hanson, tdhans@online.no Redaksjonsmedarbeidere: Toril Vaula, toril.vaula@gmail.com og Rolf A. Rasmussen, rolf.rasmussen@kirken.bergen.no AnnOnse AnsvArlig Torill Hatlebrekke Husebø Mobil styreleder FOrmenighets BlAdene i ArnA Og åsane PrOsti: Karsten Epland, kar-epla@online.no hjemmeside: (Hjemmesiden er nede for vedlikehold)

20 informasjon GuDstJENEstEr I ÅsANE MENIGHEt desember 1. s. i Advent Matt. 21, Kongen kommer til sitt tempel Åsane kirke kl Familiegudstjeneste v /spr. Kirsten Lind, kantor Jan Røshol og Magnificat. Dåp. Åsane kirke kl Førjulskonsert. Korverk med harpe ved Cantus Sororum, dir. Marit Røshol samt VOKA og Accord, dir. Jan Røshol. Flygel: Ingrid Mostad Bråten. Billetter. 4. desember (tirsdag) Åsane gamle kirke kl Lysmesse v / kap. Martin Aalen Hunsager, speidere og organist Lars Erik Birkeland Åsane kirke kl «Tenn lys», konsert med Spiren, Jubal, Prelud og Magnificat. Kollekt 6. desember (torsdag) Åsane gamle kirke kl Konsert med Nyborg brass, Kor-Mix og Løekoret 9. desember 2. s. i Advent Joh.16, Gleden kommer, som barnet Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Martin Aalen Hunsager og Melissa Hope. Nattverd. Flaktveit skole kl Familiegudstjeneste v /kap. Bernt Forstrønen, Li barnegospel og pianist Lars-Erik Haga. Kirkekaffe og juleverksted. Åsane gamle kirke kl Lysmesse v /nærkirkeprest Arne Mulen, organist Lars Erik Birkeland og konfirmanter. 16. desember 3. s. i Advent Joh.5, Kongens gjerninger vitner om ham Åsane kirke kl Gudstjeneste v / spr. Kirsten Lind og prost Øystein Skauge, og organist Tor Grønn. Dåp. Deretter vigsling av ny parsell, Åsane kirkegård v /prost Øystein Skauge Åsane gamle kirke kl Julekonsert med Bergen Vocalis og Tertneskoret. Åsane kirke kl «Glade jul», Korskolens julekonsert. Billetter. 21. desember (FredAg) Og 22. desember (lørdag) Åsane kirke kl Konsert med Bergen nord kammerkor og Lisa Stokke. 23. desember 4. s. i Advent Matt. 1, Josef blir barnets beskytter Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Rolf Armand Rasmussen og kantor Knut Nyborg. Nattverd. Åsane gamle kirke kl Julenattskonsert med Bergen mannskor. 24. desember julaften Luk.2, Frelseren blir født Ulset sykehjem kl Julegudstjeneste v /kap. Rolf Armand Rasmussen Midtbygda sykehjem kl Julegudstjeneste v /kap. Rolf Armand Rasmussen. Åsane kirke kl Familiegudstjeneste v /fhv. spr. Magne Utle, kantor Jan Røshol og Åsane unge strykere. Åsane gamle kirke kl Familiegudstjeneste v /spr. Kirsten Lind, organist Dag Vilsvik og Nyborg brass og solist Hanne Vatnøy. Haukås skole kl Familiegudstjeneste v /nærkirkeprest Arne Mulen. Åsane kirke kl Familiegudstjeneste v /kap. Martin Aalen Hunsager, Spiren, Jubal og Prelud, og kantor Jan Røshol. Åsane gamle kirke kl Familiegudstjeneste v /spr. Kirsten Lind, organist Dag Vilsvik og Li barnegospel - Tweens. Åsane kirke kl Familiegudstjeneste v /kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Jan Røshol, Magnificat, Accord og Concord. 25. desember 1. juledag Joh.1, Ordet ble menneske Åsane kirke kl Høytidsmesse v /prost Øystein Skauge, kap. Godtfred Haugland, kantor Jan Røshol og Prima Vista. Nattverd. 26. desember 2. juledag Joh. 16,1-4 - Motstand og forfølgelse Åsane kirke kl Ungdommens julemesse v /kap. Martin Aalen Hunsager, Sanctus og organist Lenamaria Gravdal. Nattverd. 30. desember romjulssøndag Luk.2, Guds Sønn og Guds barn Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Bernt Forstrønen og kantor Knut Nyborg. Dåp og nattverd. 31. desember nyttårsaften Matt.11, Sønnen er veien til Faderen Ulset sykehjem kl Nyttårsgudstjeneste v /kap. Rolf Armand Rasmussen og kantor Knut Nyborg. Midtbygda sykehjem kl Nyttårsgudstjeneste v /kap. Rolf Armand Rasmussen og kantor Knut Nyborg. Åsane gamle kirke kl Midnattsgudstjeneste v /spr. Kirsten Lind og kantor Knut Nyborg januar nyttårsdag Matt. 18, Bønnhørt i Jesu navn Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Bernt Forstrønen og kantor Knut Nyborg. Nattverd. 6. januar Kr. åpenbaring Joh. 12, Jesus er kommet som et lys til verden Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Bernt Forstrønen. Nattverd. Åsane kirke kl og kl Musikkgudstjeneste v /kap. Bernt Forstrønen, med påfølgende juletrefest for familier i Torgstuen. 13. januar 2. s. i åpenbaringstiden Joh.1, Guds lam bærer verdens synd Åsane kirke kl Høymesse v /kap. Rolf Armand Rasmussen. Dåp og nattverd. Flaktveit skole kl Familiegudstjeneste v /kap. Martin Aalen Hunsager. Kirkekaffe. Haukås skole kl Gudstjeneste m /nattverd v /nærkirkeprest Arne Mulen. Søndagsskole. Kirkekaffe. Åsane kirke kl Konsert med Korforbundet. Kollekt. 20. januar 3. s. i åpenbaringstiden Joh.1, Han har vist oss hvem Gud er Åsane kirke kl Familiegudstjeneste v /spr. Kirsten Lind. Dåp. 27. januar såmannssøndag Matt.13, Det er ugress i hveten! Åsane kirke kl Økumenisk høymesse v /prost Øystein Skauge. Nattverd. Åsane kirke kl Dåpsgudstjeneste v / kap. Rolf Armand Rasmussen. Dåp. 3. FeBruAr Kristi FOrKlArelsesdAg Luk. 9,28-36 Disiplene får se Jesu herlighet Åsane kirke kl Jazzmesse v /kap. Martin Aalen Hunsager, Alverflaten jazzband og sjømannskirke-konfirmantene. Nattverd. Diakoniens dag. 10. FeBruAr FAstelAvnssøndAg Luk 18, Se, vi går opp til Jerusalem Åsane kirke kl Høymesse v /spr. Kirsten Lind. Dåp og nattverd. Flaktveit skole kl Familiegudstjeneste v /kap. Bernt Forstrønen. Kirkekaffe. Haukås skole kl Familiegudstjeneste v /nærkirkeprest Arne Mulen. Utdeling av kirkebøker. Kirkekaffe.