Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Styringsgruppa for ny kommunestruktur vil bli innkalt til møte kl 1400 for samtale Rennebu og Oppdal. Støren, den Sivert Moen -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/16 RS 42/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Planforslag til høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag 2015/989 RS 43/16 Høyring - Evalueringen av offentleglova 2016/714 RS 44/16 Høring - Nasjonal faglig retningslinje for diabetes 2016/722 RS 45/16 Høringer endringer i forskrift til friskoleloven 2016/725 RS 46/16 FoU-strategi for Trøndelag Høring 2016/743 RS 47/16 RS 48/16 RS 49/16 Høring forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet Høring Forskrift til lov om Haagkonvensjonen 1996 om sentralmyndigheten mv Høring - Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder 2016/ / /932 RS 50/16 Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet 2016/953 RS 51/16 RS 52/16 RS 53/16 RS 54/16 RS 55/16 RS 56/16 PS 11/16 Representantskapsmøte Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS Høring av forskriftsendringer for innføring av opphentingsprogram for HPV-vaksinen Protokoll fra styremøtet i Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS Høringsbrev - Rammeplan for kulturskolen - «Mangfold og fordypning» kapittel 3 - fagplaner Høring forslag til endringer i læreplan for tavlemontørfaget Vg3/opplæring i bedrift Høring - endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel Boligfinansieringsordninger: Søknad om opptak av midler i Husbanken for videre fordeling år / / / / / / /4222 PS 12/16 Etablering av botiltak for enslig mindreårige flyktninger 2015/2338 PS 13/16 Salg av Fagerlia barnehage - gbnr 82/ /180 Mulige andre saker. -3-

4 PS10/16Referatsaker -4-

5 Adressater ihht liste Vår referanse Deres referanse Dato Planforslag til høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag vedtok å legge ut høringsutkastet til Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag til offentlig ettersyn og sendes på høring med minst 6 ukers frist (FU 47/16). Se saken: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag ble vedtatt i desember 2009 (FT 101/09). I følge Regional planstrategi for Sør-Trøndelag skal Regional plan klima og energi rulleres med prosesskrav etter Plan og bygningsloven 8-3. Rulleringsarbeidet ble satt i gang i Planprogram ble vedtatt av Fylkesting i juni 2015 som grunnlag for planrevidering (FT 61/15). I desember ble midtveisrapport lagt fram til Fylkesutvalget (FU 347/15). Revideringsarbeid ledes og koordineres av Regional utviklingsenhet v/faggruppe Areal og miljø. En tverrfaglig arbeidsgruppe ble etablert. Fylkeskommunen og Trondheim kommune samarbeider tett i klimaplanrevideringen med felles referansegruppe og medvirkningsarrangementer. Hensikten er å sette klima- og energiarbeid på dagsorden samt øke samhandlingen mellom relevante aktører i byen og regionen. Høringsdokumentet og andre relevante dokumenter er lagt ut på følgende nettside: Høringsinnspill sendes til postmottak@stfk.no eller Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim. Høringsfrist: 15. april 2016 For mer informasjon, kontakt: Vigdis Espnes Landheim, , vigdis.espnes.landheim@stfk.no Chin-Yu Lee, , chin-yu.lee@stfk.no Mvh, Vigdis Espnes Landheim Fagsjef, Areal og miljø Chin-Yu Lee Rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Saksbehandler: Chin-Yu Lee, chin-yu.lee@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

6 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Adresseliste: Kommune/regionråd/fylkeskommuner Alle kommuner i Sør-Trøndelag KS, Sør-Trøndelag Fjellregionen Fosen regionråd Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Trondheimsregionen Værnesregionen Hedmark fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Oppland fylkeskommune Region Jämtland Härjedalen De politiske partiene i Sør-Trøndelag Egen epostliste ole-gunnar.kjosnes@ks.no post@fjellregionen.no fosen.regionraad@fosen.net postmottak@orkdal.kommune.no postmottak@trondheimsregionen.no postmottak@varnesregionen.no postmottak@hedmark.org postnmottak@mrfylke.no postmottak@ntfk.no postmottak@oppland.org region@regionjh.se Sendes ut av politisk sekretariat i STFK Statlige institusjoner/fou/næringsliv/interesseorganisasjoner Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmstpostmottak@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fmntpost@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Miljødirektoratet post@miljodir.no Enova post@enova.no Husbanken Region Midt-Norge post@husbanken.no Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nve@nve.no NVE Region Midt-Norge rm@nve.no Energi Norge post@energinorge.no Statkraft AS norman.kjarvik@statkraft.com TrønderEnergi firmapost@tronderenergi.no Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) hugo.alexandersen@nte.no SAE Vind DA anders.gaudestad@saevind.no Sarepta Energi AS magnus.axelsson@sareptavind.no Windcluster Norway viggo.iversen@proneo.no Småkraftforeninga post@smakraftforeninga.no Norsk solenergiforening Trondheim ida.fuchs@solenergi.no Ecopro AS post@ecopro.no Biokraft AS hw@biokraft.no Statens Vegvesen Region Midt Firmapost-midt@vegvesen.no Statens Vegvesen Vegavdeling Sør-Trøndelag eva.solvi@vegvesen.no Jernbaneverket postmottak@jbv.no NSB post@nsbkonsernet.no Kystverket Midt-Norge post@kystverket.no Trondheim havn firmapost@trondheim.havn.no Avinor AS, Trondheim lufthavn Per.Jarle.Ingstad@avinor.no AtB AS janne.sollie@atb.no NTNU postmottak@adm.ntnu.no SINTEF info@sintef.no Høgskolen i Sør-Trøndelag postmottak@hist.no Norges forskningsråd, Trøndelag lad@forskningsradet.no Innovasjon Norge Sør-Trøndelag post@innovasjonnorge.no NHO Trøndelag nho.trondelag@nho.no LO Sør-Trøndelag sortrondelag@lo.no Næringsforeningen i Trondheimsregionen firmapost@nitr.no Trøndelag Reiseliv AS touristinfo@trondelag.com Dokumentnr.: side 2 av 3-6-

7 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Statskog i Midt-Norge Norske skog Allskog Skogselskapet i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag Kystskogbruket Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag Sør-Trøndelag Bondelag Sametinget, Avd. for rettigheter, næring og miljø Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening Essand reinbeitedistrikt Riast-Hylling reinbeitedistrikt Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag (NRL) Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fiskarlaget Midt-Norge Midtnorsk havbrukslag Norske Sjømatbedrifters Landsforening Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Midt-Norge FNF Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Natur og Ungdom, Sør-Trøndelag Trondheimsregionens friluftsråd Riksantikvaren post@statskog.no Amund.Saxrud@norskeskog.com firmapost@allskog.no rannveig.kristiansen@skogselskapet.no kjersti@kystskogbruket.no kirsti.haagensli@ntfk.no knusjo@online.no sortrondelag@bondelaget.no samediggi@samediggi.no nmari-br@online.no saantisijte@gmail.com Knut.torresdal@gmail.com larsaage@roros.net postmottak@fiskeridir.no midtnorge@fiskarlaget.no knuta.hjelt@fhl.no post@nsl.no firmapost@fhl.no sor-trondelag@fnf-nett.no sortrondelag@naturvern.no sor-trondelag@nu.no friluftsradet.postmottak@trondheim.kommune.no postmottak@ra.no Dokumentnr.: side 3 av 3-7-

8 Sjå adressatliste Dykkar ref. Vår ref. Dato 16/1243 EO OKL/bj Høyring - Evalueringen av offentleglova Oxford Research AS har i perioden desember 2014 til desember 2015 gjennomført ei evaluering av offentleglova etter oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringa har bakgrunn i vedtak frå Stortinget i Evalueringsrapporten vart oversendt til departementet ved årsskiftet 2015/16. Endeleg versjon av rapporten ligg ved her. Rapporten er òg tilgjengeleg på Vi inviterer med dette høyringsinstansane til å koma med innspel og kommentarar til rapporten. Høyringsinstansane kan samstundes koma med innspel om eventuelle behov for lov- og forskriftsendringar på området, uavhengig av om dei konkrete områda er omtala i evalueringsrapporten eller ikkje. Slike innspel bør innehalde ei grunngjeving og ei mest mogleg konkret formulering til dei endringane ein meiner det er behov for. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om dei bør sende høyringsbrevet og rapporten vidare til underordna eller tilknytte organ som ikkje står på høyringslista. Mange offentleg kontrollerte sjølvstendige rettsubjekt er eller kan vera omfatta av offentleglova, jf. offentleglova 2 fyrste ledd fyrste punktum bokstav c og d. Dette kan gjelde selskap og andre rettssubjekt som direkte eller indirekte er heilt eller dels eigde av offentlege organ, eller stiftingar og andre rettssubjekt som ikkje har eigarar, dersom offentlege organ direkte eller indirekte vel fleirtalet av medlemar til styret eller Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Lovavdelinga Sakshandsamar Ole Knut Løstegaard ole.knut.lostegaard@jd.dep.no

9 tilsvarande organ i rettssubjektet. Vi ber om at høyringsinstansar som har eller forvaltar slikt eigarskap, eller står for val av medlemar til styret eller tilsvarande organ i stiftingar eller liknande rettssubjekt, vurderer om dei bør sende høyringsbrevet og rapporten vidare til slike sjølvstendige rettssubjekt som ikkje står på lista over høyringsinstansar. Høyringsinnspel må fremjast seinast 25. mai Høyringsuttaler bør i utgangspunktet sendast inn digitalt på regjeringen.no under «Send inn høyringssvar». Her kan ein registrere seg, mellomlagre ei uttale og laste opp vedlegg. Alternativt kan høyringssvar sendast til Justis- og beredskapsdepartementet, i utgangspunktet på e-post, til: lovavdelingen@jd.dep.no. Alle kan avgje høyringsuttale, men merk at uttalene som eit klart utgangspunkt er offentlege etter offentleglova og normalt blir publiserte på nettet saman med dei andre høyringsuttalene. Med vennleg helsing Ole Knut Løstegaard e.f. lovrådgjevar Berit Johansen seniorkonsulent Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur Vedlegg: - Evalueringsrapporten - Høyringsliste 2/2-9-

10 v Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/ Saksbehandler: Ingvild Felling Meyer Dato: Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Helsedirektoratet sender på høring forslag til ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Denne vil erstatte gjeldende nasjonale faglige retningslinje for «Forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» (IS-1674) fra Retningslinjen er tilpasset-, og publiseres i digitalt format. Avgrensning Hovedfokuset i den reviderte retningslinjen er tidlig diagnose og forebygging av komplikasjoner ved etablert diabetes, avgrenset til personer over 18 år. For barn og unge med diabetes vises det til Norsk Barnelegeforenings egen retningslinje for diabetes i alderen 0-18 år. Den reviderte versjonen beskriver også tiltak for personer som etter risikovurdering klassifiseres å ha høy risiko for å utvikle diabetes. Hovedmålgruppen for retningslinjen er fastleger og annet helsepersonell ansatt i kommunale helse- og omsorgstjenester, og beslutningstakere i helse- og omsorgsadministrasjon både kommunalt og regionalt. I revisjonen er det lagt vekt på å beskrive henvisnings- og samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten med den hensikt å styrke fastlegers kompetanse og trygghet i å håndtere stadig flere pasienter med diabetes og annen kronisk sykdom som hovedsakelig følges i kommunene. Denne avgrensningen fører også til at hovedvekten av anbefalingene gjelder personer med diabetes type 2. For å understøtte Samhandlingsreformens mål om et sømløst tjenesteforløp, er spesialisthelsetjenesten også målgruppe for retningslinjen. Personer med diabetes vil ofte alternere mellom primær- og spesialisthelsetjenesten etter sykdommens forløp og grad av komplikasjoner, og retningslinjen inneholder derfor informasjon om ansvarsfordeling mellom tjenestene og noen utvalgte prosedyrer for behandling på sykehus (som behandling av diabetiske fotsår og tolking av fundusfoto). Retningslinjens innhold Den reviderte retningslinjen inneholder følgende 12 kapitler: - Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Helsedirektoratet Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Ingvild Felling Meyer, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: 6 Org.nr.: post ottak@helsedir. o o -10-

11 - Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen - Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes - Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme - Medikamentell blodsukkersenkende behandling av diabetes - Medikamentell forebygging av makrovaskulære senkomplikasjoner ved diabetes - Diabetisk fot og nevropati - Nyresykdom ved diabetes - Retinopati og øyescreening ved diabetes - Psykiske lidelser og diabetes - Svangerskap ved kjent diabetes - Bakgrunn for revisjonen, målgrupper, arbeidsgrupper og metode Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes er skilt ut som en egen retningslinje og vil sendes på ekstern høring i løpet av våren Denne retningslinjen vil også bli publisert elektronisk. Metode og elektronisk publisering En nasjonal faglig retningslinje skal være normerende og retningsgivende, og gi anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Publikasjonen skal reflektere hva som er god faglig praksis basert på tilgjengelig faglig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen omfatter pasient- og brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap (Figur 1). Kunnskapen som legges til grunn vurderes på bakgrunn av verdier, ressurser, kriterier for prioriteringer, lover og forskrifter. Også helseøkonomiske konsekvenser av anbefalingene er vurdert med hensyn til kost-nytte. Foruten ny metodikk for å gradere evidens og en mer transparent prosess for hvilke vurderinger som ligger bak hver anbefaling, vil den elektroniske presentasjonen medføre en ny måte å tilnærme seg retningslinjen på. Anbefalingene og praktisk informasjon er løftet frem, mens bakgrunn, rasjonale og elementer som har vært diskutert i vektingen av styrken på anbefalingen, ligger som klikkbare faner. Informasjonen i disse bakenforliggende lagene er ikke nødvendig å lese for å forholde seg til anbefalingen og følge denne. Hensikt og fokusområder for høringen Vi ønsker tilbakemeldinger vedrørende faglige innhold, innspill om eventuelle områder som er utelatt eller burde vært mer inngående omhandlet, og innspill som omhandler generell lesbarhet og anvendelighet. Anbefalinger det særlig ønskes tilbakemelding på: 1. Hovedkapittel: Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Underkapittel: Hvordan finne uoppdaget diabetes og personer med høy risiko for å utvikle diabetes og Oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Vi ønsker tilbakemelding på: - flytdiagrammet «Risikovurdering og diagnostikk av diabetes» - involvering av kommunale, private og frivillige aktører i oppfølging av høyrisikogrupper (HbA1c mellom 6,0 6,4 %), og at fastlegen har hovedansvaret for koordinering av livsstilsveiledningen

12 2. Hovedkapittel: Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes Underkapittel: Hvordan oppnå en god behandlingsrelasjon Vi ønsker tilbakemelding på: - de foreslåtte spørsmålene som kan stilles ved diagnosetidspunkt og i senere kontroller. 3. Hovedkapittel: Diabetisk fot og nevropati Underkapittel: Diabetisk fotsår: Forebygging, henvisning og oppfølging Vi ønsker tilbakemelding på: - gjennomførbarhet på anbefalingen: Trykkavlastning og risiko for fotsår - gjennomførbarhet på anbefalingen: Henvisning og oppfølging av diabetiske fotsår i multidisiplinært fotsårteam 4. Vi har ønsket å fremheve prosedyrene som er viktige å gjennomføre under årskontrollen, som testing med monofilament, testing av U-AKR/eGFR, samt henvisning til øyelege. For noen av disse prosedyrene har vi laget grafiske flytdiagrammer for testprosedyrer, tolkning av resultat og videre oppfølging/henvisning. Vi ønsker tilbakemelding på (se i Tilbakemeldingsskjema for angivelse om hvor disse ligger): - informasjonsskriv: «Monofilament undersøkelse for nevropati og risiko for diabetisk fotsår» - flytdiagrammet: «Algoritme for vurdering av egfr og u-akr ved diabetes mellitus» I tillegg til disse grafiske fremstillingene av prosedyre-anbefalingene, ønsker vi også en tilbakemelding på: - flytdiagrammet: «Blodsukkersenkende behandling ved diabetes type 2» Den språklige gjennomgangen av retningslinjen vil bli fullført samtidig med endringene ekstern høring vil medføre. Tilsvarende er heller ikke referanselistene ferdig formatert. Dette vil også bli fullført før endelig publisering. Retningslinjen (høringsutkastet) leses kun elektronisk på følgende side på helsedirektoratet.no: Det bes om at alle innspill gis ved å bruke det oppsatte Tilbakemeldingsskjema (som lastes ned på høringssiden: Det er også åpent for å gi generelle overordnete innspill på format og brukervennlighet. Høringsinnspill sendes til: postmottak@helsedir.no, med referanse «16/5742 Høring: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes» Høringsfristen er 13. mai 2016 Vennlig hilsen

13 Svein Lie e.f. divisjonsdirektør Bente Moe avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk

14 Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Endringer i forskrift til friskoleloven Utdanningsdirektoratet sender på høring forslag til endringer i følgende forskrifter: forskrift til friskoleloven, Økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap.4 Frist for å sende inn høringsuttalelser er 20 mai Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende innspill til oss. Vi sender høringer på e-post til postmottak i sentrale organisasjoner. Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Frittstående grunnskoler Frittstående videregående skoler Diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap 4 Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen mailto:post@utdanningsdirektoratet. post@utdanningsdirektoratet.no Les og svar på høringen her:

15 Adresseliste Vår referanse Deres referanse Dato FoU-strategi for Trøndelag Høring Vedlagt oversendes utkast til FoU-strategi for Trøndelag på høring. FoU-strategien for Trøndelag har et langsiktig perspektiv og skal være et konkret redskap for å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling og innovasjon i trøndersk nærings- og samfunnsliv. Trøndelagsrådet arbeider for Trøndelags interesser og for å fremme samarbeid i regionen. Rådet har bedt om en revisjon av FoU-strategien med bakgrunn i ønsket om å ta vare på og videreføre de gode tiltakene som ble iverksatt i oppfølgingen av FoU-strategi FoU-strategi for Trøndelag 2020 viderefører derfor fokuset på HVORDAN FoU-innsatsen i regionen kan bidra til å utløse potensialet for FoU i regionen. I arbeidet med høringsutkastet er det gjennomført prosessmøter med sentrale aktører som har gitt innspill til innholdet. Bak i utkastet finnes et utkast til handlingsprogram med forslag til ansvarlige for aktuelle tiltak/tiltaksområder. Vi ber høringsinstansene spesielt kommentere hvilke tiltak de kan ta (med-)ansvar for, samt å foreslå andre tiltak ut fra eget ansvarsområde. Det legges opp til vedtak i fylkestingene i juni, og høringsfristen er satt til 6. april Høringssvar bes sendt til: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2375 Sluppen, 7004 Trondheim, (postmottak@stfk.no) eller: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 7560, 7735 Steinkjer (postmottak@ntfk.no) Høringsbrev og utkast til FoU-strategi vil også gjøres tilgjengelig på fylkeskommunenes nettsider og Med hilsen Trude Nøst Fylkesutviklingssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund Fylkesdirektør Sør-Trøndelag fylkeskommune Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. 2 vedlegg: FoU-strategi for Trøndelag høringsutkast. Adresseliste. Saksbehandler: Linda M Bye, linda.bye@stfk.no, -15-

16 -16- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/198063_fix.html Side 1 av Fra: "Utdanningsdirektoratet" <mailer@utdanningsdirektoratet.no> Til: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no Sendt: 1. mars :21:42 Emne: Høring - forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet Utdanningsdirektoratet sender på høring et forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet. Les og svar på høringen her: Høringsfristen er 10. april Vi sender høringer på e-post til postmottak i sentrale organisasjoner. Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Statlige skoler Departementene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

17 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring Forskrift til lov om Haagkonvensjonen 1996 om sentralmyndigheten mv. 1 Bakgrunn Stortinget har vedtatt at Norge skal ratifisere og gjennomføre Haagkonvensjonen 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Det vises til Prop. 102 LS ( ), Innst. 340 S ( ), Innst. 329 L ( ) og Stortingets vedtak 11. juni og 15. juni Lov om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) ble sanksjonert ved kongelig resolusjon 4. september I kongelig resolusjon 4. mars 2016 ble det fastsatt at loven trer i kraft 1. juli 2016 og at Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utpekes som sentralmyndighet i medhold av konvensjonens artikkel 29 nr. 1. På denne bakgrunn sender Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet på høring et utkast til forskrift om norsk sentralmyndighets virksomhet. Forskriften gis med hjemmel i lov om Haagkonvensjonen annet ledd annet punktum. Haagkonvensjonen 1996 gjelder foreldremyndighet etter loven og rettslige og administrative avgjørelser om beskyttelsestiltak. Dette omfatter avgjørelser om foreldreansvar, bosted, samvær, vergemål og barneverntiltak mv. Konvensjonen regulerer jurisdiksjon og lovvalg når det overveies eller treffes slike beskyttelsestiltak, samt anerkjennelse og fullbyrdelse av tiltak. Konvensjonen legger videre til rette for samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonsstater om enkeltsaker. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Trude Sveen (FOA) NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Linn Fossen Kielland (BVA)

18 Konvensjonen tar sikte på å forebygge og bidra til å løse konflikter om foreldremyndighet og beskyttelsestiltak når barn har tilknytning til flere land. Konvensjonen er også ment å forebygge og bidra til å løse barnebortføringssaker, ved at eventuell underliggende uenighet om foreldreansvar, bosted og samvær kan løses, slik at barnet kan få en mer stabil langvarig omsorgsløsning. Det er en plikt for stater som slutter seg til Haagkonvensjonen 1996 å utpeke en sentralmyndighet. Sentralmyndighetene har en nøkkelrolle i det løpende konvensjonssamarbeidet om enkeltsaker. Det fremgår av konvensjonen at sentralmyndigheten blant annet skal samarbeide med andre sentralmyndigheter og sikre samarbeid mellom myndigheter i egne stater. Videre skal sentralmyndigheten formidle informasjon om statens lover og tjenester om beskyttelsestiltak for barn. Sentralmyndighetens oppgaver er nærmere regulert i lov om Haagkonvensjonen I loven gis sentralmyndigheten flere oppgaver enn det som er et minimum etter konvensjonen. Anmodninger til Norge skal i hovedsak sendes via sentralmyndigheten, og dette vil i stor grad være henvendelser om informasjon og sosialrapporter. Formålet med den foreslåtte forskriften er å fastsette noen utfyllende regler om sentralmyndighetens virksomhet. Forskriften har også et pedagogisk siktemål ved at den viser til de grunnleggende bestemmelser og beslutninger om sentralmyndighetens virksomhet som er hjemlet ulike steder. Virksomheten reguleres både av Haagkonvensjonen 1996 samt av lov om Haagkonvensjonen Stortingets vedtak 11. juni 2015 og kongelig resolusjon 4. mars 2016 innebærer dessuten at ved norsk ratifikasjon avgis forbehold mot å motta korrespondanse på fransk og erklæring om at anmodninger etter artiklene 8, 9 og 33 skal rettes til sentralmyndigheten. Forskriften sikrer at sentralmyndigheten og andre myndigheter opererer i tråd med de til enhver tid gjeldende forbehold, erklæringer og eventuelle innsigelser mot samarbeid med tiltredende stater. Det er ikke fastsatt innsigelser mot samarbeid med noen av konvensjonsstatene. Eventuelle innsigelser mot stater som tiltrer etter at Norge har sluttet seg til konvensjonen, må vurderes av departementet i det enkelte tilfelle. Departementet viser for øvrig til Prop. 102 LS ( ) kapittel 7, samt til merknaden til de enkelte bestemmelsene til lov om Haagkonvensjonen 1996 i proposisjonens punkt Konvensjonen med oversettelse er inntatt som vedlegg til proposisjonen. 2 Hjemmel til å gi forskrift Barne- og likestillingsdepartementet har kompetanse i henhold til lov om Haagkonvensjonen 1996 til å gi nærmere regler om sentralmyndighetens virksomhet og adgangen til å ta rimelig betaling for den bistanden og de tjenestene som leveres etter konvensjonen, jf. lovens 2 annet ledd. gjennomføringen av forpliktelsene knyttet til anmodninger (henvendelser til sentralmyndigheten/annen kompetent myndighet i Norge blant annet om rapport om situasjonen til barnet mv.), jf. lovens 4 siste ledd gjennomføringen av reglene om overføring av jurisdiksjon, herunder om hvilke organer som kan treffe beslutninger om overføring, jf. lovens 5 siste ledd. Departementet foreslår i denne omgang at det gis regler om sentralmyndighetens virksomhet med hjemmel i lovens 2 annet ledd. Side 2-18-

19 Fordi det er vedtatt en utfyllende gjennomføringslov og det foreligger detaljerte forarbeider, er det ikke behov for ytterligere forskriftsbestemmelser umiddelbart. 3 Merknader til bestemmelsene Til 1 Paragraf 1 gjengir at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sentralmyndighet for Haagkonvensjonen Dette følger av kongelig resolusjon 4. mars 2016 fastsatt i henhold til lov om Haagkonvensjonen første ledd. Paragraf 1 har et pedagogisk siktemål. Til 2 Paragraf 2 gjelder sentralmyndighetens oppgaver. Paragraf 2 har et pedagogisk siktemål. Det vises til at sentralmyndighetens virksomhet mv. er omtalt i Prop. 102 LS ( ) kapittel 7, og det vises også til merknaden til de enkelte bestemmelsene til lov om Haagkonvensjonen 1996 punkt Første ledd første punktum gjelder sentralmyndighetens oppgaver etter konvensjonen. Annet punktum gjelder oppgavene etter lov om Haagkonvensjonen Første og annet punktum omtales samlet nedenfor. Sentralmyndighetene har en nøkkelfunksjon i samarbeidet mellom konvensjonsstatene og skal etter Haagkonvensjonen 1996 artikkel 30: Samarbeide med hverandre og sikre samarbeid mellom kompetente myndigheter i egne stater for å oppnå formålene med konvensjonen. I forbindelse med anvendelsen av konvensjonen, formidle informasjon om statens lover og tjenester om beskyttelsestiltak for barn. Sentralmyndigheten har etter konvensjonen ansvar for å sikre at kompetente myndigheter samarbeider for å nå konvensjonens formål. Sentralmyndigheten må derfor informere og veilede om konvensjonen og bistå ved opplæring. Loven om Haagkonvensjonen 1996 innebærer at det er vedtatt at sentralmyndigheten skal ha flere oppgaver enn det som er et minimum etter konvensjonen. Oppgavene til sentralmyndigheten følger dermed både av Haagkonvensjonen 1996 og lov om Haagkonvensjonen Sentralmyndigheten må dessuten operere i tråd med de til enhver tid gjeldende forbehold, erklæringer og eventuelle innsigelser mot samarbeid med tiltredende stater. Følgende forbehold og erklæringer avgis ved ratifikasjon: Norge vil i medhold av artikkel 60 nr. 1 ta forbehold mot bruken av fransk, jf. artikkel 54 nr. 2. Norge vil i medhold av artikkel 34 nr. 2 erklære at slike anmodninger som nevnt i Haagkonvensjonen 1996 artikkel 34 nr. 1 bare skal oversendes til dens myndigheter via dens sentralmyndighet. Norge vil i medhold av artikkel 44 erklære at anmodninger etter artiklene 8, 9 og 33 skal rettes til sentralmyndigheten. Side 3-19-

20 Anmodninger til Norge skal i hovedsak via sentralmyndigheten, og dette vil i stor grad være henvendelser om informasjon og sosialrapporter. Departementet forutsetter at dersom en kompetent utenlandsk myndighet likevel sender en anmodning direkte til kompetent norsk myndighet, skal den norske myndigheten først orientere sentralmyndigheten før den behandler anmodningen. Dette sikrer effektivitet samtidig som man får sikkerhet for at saken behandles i tråd med konvensjonen. Svaret til utenlandsk myndighet må ikke gå via sentralmyndigheten, men sentralmyndigheten må få kopi dersom svar sendes direkte, og sentralmyndigheten bør i mange tilfeller bistå og formidle svaret. Når det gjelder anmodninger fra Norge, kan kompetent norsk myndighet selv henvende seg direkte til utenlandsk sentralmyndighet eller kompetent myndighet (avhengig av hva som er fastsatt om dette i den enkelte konvensjonsstat). Også i disse tilfellene må sentralmyndigheten veilede ved behov og kan også bistå med å formidle anmodningen. I lov om Haagkonvensjonen første ledd er det fastsatt at anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om utlevering av opplysninger etter artikkel 34, i forbindelse med at en kompetent myndighet vurderer å treffe et beskyttelsestiltak, skal rettes til sentralmyndigheten. Det er regulert i lovens 5 første ledd at anmodninger fra kompetente myndigheter i øvrige konvensjonsstater om overføring av jurisdiksjon etter artiklene 8 og 9, skal rettes til sentralmyndigheten i Norge som skal videreformidle anmodningene til kompetent norsk myndighet. Den myndigheten i Norge som er eller vil være kompetent, kan rette anmodning til en annen konvensjonsstat om overføring av jurisdiksjon i henhold til 5 annet ledd. Departementet forutsetter her at norsk sentralmyndighet kan bistå. Det er regulert i lovens 6 at dersom en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat anmoder om å plassere et barn i Norge etter artikkel 33, skal anmodningen sendes til sentralmyndigheten. Departementet legger til grunn at sentralmyndigheten også her må videresende anmodningen til kompetent norsk myndighet, og det forutsettes at sentralmyndigheten bistår i saken ved behov i tråd med bestemmelser i konvensjonen og lov om Haagkonvensjonen Artikkel 32 regulerer en oppgave som sentralmyndigheten kan utføre direkte eller via offentlige myndigheter eller andre organer, uten at dette er noen plikt. Etter en grunngitt anmodning fra en sentralmyndighet eller annen kompetent myndighet i en konvensjonsstat som barnet har en vesentlig tilknytning til, kan sentralmyndigheten (eller andre som nevnt) i konvensjonsstaten der barnet har vanlig bosted og oppholder seg, a) legge fram en rapport om barnets situasjon eller b) anmode den kompetente myndighet i sin stat om å vurdere behovet for å treffe tiltak for beskyttelse av barnet eller dets formue. I henhold til lov om Haagkonvensjonen første ledd første punktum er det fastsatt at anmodninger etter artikkel 32 skal rettes til sentralmyndigheten. 1 Dersom kompetent norsk myndighet får slik anmodning direkte, skal denne orientere sentralmyndigheten som eventuelt kan bistå. 1 Når Norge har bestemt at også anmodninger etter artikkel 32 skal rettes til sentralmyndigheten, er dette en intern norsk regulering som er hensiktsmessig ut fra norske forhold. Side 4-20-

21 Sentralmyndigheten har også andre oppgaver etter konvensjonen: Anmodninger om bistand fra norske myndigheter etter artikkel 35 nr. 1 (bistand til gjennomføring av beskyttelsestiltak) og nr. 2 (anmodninger fra en forelder ved spørsmål om samvær) kan rettes til sentralmyndigheten eller til annen kompetent myndighet i Norge, jf. lov om Haagkonvensjonen første ledd annet punktum. Etter artikkel 31 skal sentralmyndigheten i en konvensjonsstat, enten direkte eller via offentlige myndigheter eller andre organer, ta alle passende forholdsregler for å a) lette kommunikasjonen og tilby assistanse som fastsatt i artiklene 8 og 9 b) via mekling eller liknende metoder, legge til rette for avtaleløsninger som kan beskytte barnets person eller formue i situasjoner som denne konvensjon gjelder for c) etter anmodning fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat, bistå med å finne ut hvor barnet er, når det ser ut til at barnet kan oppholde seg på den anmodede stats territorium og ha behov for beskyttelse der. Oppgavene som følger av artikkel 31 kan utøves direkte av sentralmyndigheten, eller indirekte gjennom offentlige myndigheter eller andre organer. Departementet forutsetter at sentralmyndigheten i sin formidling av henvendelser og bistand kan oppfordre til minnelige løsninger og for øvrig henvise til at familieverntjenestene kan yte hjelp til å bedre foreldresamarbeidet for tidligere partnere eller foreldre med felles barn som aldri har bodd sammen. Sentralmyndigheten kan også ved behov veilede om mekling i saker for domstolen. For å reise sak etter barneloven om foreldreansvar, bosted eller samvær, er mekling et vilkår, jf. barneloven 56 annet ledd. Slik mekling foretas etter forskrift 18. desember 2006 nr om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Når det verserer sak for domstolen, skal dessuten dommeren på hvert trinn av saken legge forholdene til rette for forlik i saker som er egnet for det, jf. barneloven 59. Mekling og liknende metoder for å oppnå minnelige løsninger er for øvrig omtalt i Prop. 102 LS ( ) punkt Det vises der til at mekling og liknende metoder er sentrale virkemidler for å oppnå de overordnede formålene med konvensjonen. 2 I Practical Handbook on the operation of the Hague Convention of 19 October 1996 on Jurisdiction, Applicable Law, Recognition, Enforcement and Co-operation in Respect of Parental Responsibility and Measures for the Protection of Children (Practical Handbook 2014) punkt vises til at oppgavene etter artikkel 31 kan utøves for eksempel gjennom International Social Service (ISS) som bistår ved mekling i mange konvensjonsstater. ISS er et nettverk av nasjonale organer mv. og er representert i mer enn 120 land. ISS har ingen norsk gren, men henvendelser fra ISS i andre land kan rettes til Bufdir som formidler kontakt med aktuelle myndigheter i Norge. Se dessuten Explanatory Report, Lagarde 1998 punkt 140. Kommunikasjon og samarbeid som er påkrevet etter artikkel 36 som gjelder barn i alvorlig fare, kan utøves gjennom eller med støtte fra sentralmyndigheten, jf. Practical Handbook 2014 punkt Artikkel 36 i konvensjonen fastsetter at dersom barnet er i alvorlig fare, skal de kompetente myndigheter i konvensjonsstaten der tiltak for beskyttelse av barnet er truffet eller blir vurdert, dersom de får opplysninger om at barnets bosted er endret eller at barnet 2 Mekling er omtalt i Practical Handbook 2014 punkt flg., og den viser til «Guide to Good Practice under the Hague Convention of 25 October 1980 on the Civil Aspects of International Child Abduction Mediation [ ].» Selv om denne guiden i utgangspunktet kun gjelder barnebortføring, er mye av innholdet anvendelig på mekling også i internasjonale familietvister. Side 5-21-

22 oppholder seg i en annen stat, underrette myndighetene i den andre staten om den aktuelle faren og om de tiltak som er truffet eller blir vurdert. Forskriften 2 annet ledd gjelder attester om foreldremyndighet etter konvensjonen artikkel 40. I lov om Haagkonvensjonen er det fastsatt at fylkesmannen har kompetanse til å utstede attest om foreldremyndigheten for et barn i henhold til konvensjonen artikkel 40. Det er fastsatt at sentralmyndigheten ved behov kan veilede fylkesmannen og den som har foreldreansvar eller vergemål og som ber om slik attest. Sentralmyndigheten har etter konvensjonen ansvar for å sikre at kompetente myndigheter samarbeider for å nå konvensjonens formål. Sentralmyndigheten må derfor informere og veilede om konvensjonen og bistå ved opplæring. Attesten som fylkesmannen kan utstede, skal angi i hvilken egenskap vedkommende har rett til å handle, og hvilke beføyelser vedkommende har. De attester som kan utstedes er foreldreansvar eller vergemål som følger av norsk rett, det vil si som følger direkte i kraft av loven, er avtalt eller som er fastsatt ved avgjørelse. Attest utstedes kun når den som har foreldreansvar/vergemål ber om det. Det er en forutsetning for utstedelse av attester at barnet har vanlig bosted i Norge, og foreldreansvaret vil normalt være registrert i Folkeregisteret. Det gjelder ingen plikt til å utstede attest, og slik attest bør ikke utstedes når omsorgen for barnet er overtatt av barneverntjenesten. Dersom attest utstedes i et slikt tilfelle, må attesten redegjøre for hvilken myndighet foreldre med foreldreansvar har og hvilken myndigheten barneverntjenesten har. Det å utstede en attest eller la være å utstede en attest er ikke avgjørelser som kan påklages. Det vises for øvrig til merknaden til 8 i Prop. 102 LS ( ). Generelt om sentralmyndighetens virksomhet Sentralmyndighetens oppgaver knyttes til internasjonalprivatrettslige spørsmål og samarbeid. Sentralmyndigheten skal derfor ikke gi råd om materielle juridiske spørsmål i enkeltsaker, for eksempel om hvorvidt barneverntjenesten skal fremme sak om omsorgsovertakelse eller overføre jurisdiksjonen i saken til et annet konvensjonsland. Men sentralmyndigheten må veilede om hva det innebærer å overføre jurisdiksjonen og bistå ved eventuell overføring. Sentralmyndigheten bør ha en pådriverrolle overfor barneverntjenester og andre som henvender seg, når det gjelder å oppfordre til samarbeid med kompetente myndigheter i andre stater. Når det gjelder føringer om og forventninger til hvordan sentralmyndigheten skal samarbeide med andre sentralmyndigheter mv. i praksis, har Haagkonferansen utgitt håndbøker som er vedtatt av Rådet i Haagkonferansen. Det vises til Practical Handbook 2014 punkt 11.4 flg. I punkt 11.8 vises også til at nyttig informasjon når det gjelder etablering og drift av sentralmyndigheten foreligger i Guide to Good Practice under the Hague Convention of 25 October 1980 on the Civil Aspects of International Child Abduction. Denne gjelder Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring, men i Practical Handbook 2014 viser til at prinsipper og praksis også er relevante når det gjelder Haagkonvensjonen Det vises blant annet til forventninger om effektivt samarbeid, at kommunikasjonen skal være klar og effektiv, at de skal ha en konsistent tilnærming til henvendelser, samt at administrative prosedyrer mv. skal være lett tilgjengelige og forståelige. Det forutsettes også at sentralmyndigheten skal gjennomgå og vurdere prosedyrene sine for å forbedre praksis etter konvensjonen ettersom de får mer erfaring med konvensjonen i praksis og får mer informasjon om praksis i andre land. Side 6-22-

23 Departementets konvensjons- og lovgivningsansvar Det følger av statens (Norges) medlemskap i Haagkonferansen og konvensjonens bestemmelser om statenes kompetanse, at departementet/regjeringen har et ansvar som ikke defineres som sentralmyndighetsoppgaver. Departementet har et overordnet ansvar for at Norge overholder sine konvensjonsforpliktelser og må derfor følge med på og få informasjon om hvordan konvensjonen virker i praksis samt følge med på utviklingen på området. Departementet har også lovgivningsansvar for lov om Haagkonvensjonen Som følge av dette ligger blant annet følgende oppgaver hos departementet: vurdere behovet for endringer i lov om Haagkonvensjonen 1996 mv. for å sikre best mulig gjennomføring og etterlevelse av konvensjonen utarbeide forskrifter og rundskriv med hjemmel i loven vurdere behovet for innsigelser mot nye konvensjonsstater som tiltrer vurdere behov for å inngå avtaler med en eller flere konvensjonsstater for å forbedre anvendelsen av bestemmelsene om samarbeid i konvensjonen være med i norske delegasjoner til sentrale møter i Haagkonferansen mv. der det forventes at medlemsstaten er representert besvare henvendelser fra Haagkonferansen om norsk gjennomføring av konvensjonen mv. Til 3 Paragraf 3 gjelder Haagkonvensjonen 1996 artikkel 54 som fastsetter at enhver henvendelse som sendes til sentralmyndigheten eller annen myndighet i en konvensjonsstat, skal være på originalspråket og skal være ledsaget av en oversettelse til det offisielle språk i den andre staten. Dersom den andre staten har flere offisielle språk, er det tilstrekkelig med oversettelse til ett av de offisielle språk i den andre staten. (Merk at oversettelsen av den offisielle engelske versjonen av konvensjonen til norsk her er upresis, og departementet legger den engelske versjonen til grunn.) Dersom oversettelse til et offisielt språk ikke lar seg gjøre, skal oversendelsen inkludere en oversettelse til fransk eller engelsk. Det vises for øvrig til Explanatory Report, Lagarde punkt 180 som presiserer at artikkelen gjelder kommunikasjon mellom myndighetene. I henhold til artikkel 60 har Norge gjort en reservasjon ved ratifikasjonen ved at det er tatt forbehold mot bruken av fransk. Se nærmere i Prop. 102 LS ( ) punktene 3.7, 5.2 og 5.4, sidene Bestemmelsene som foreslås i forskriften 3 har et pedagogisk siktemål, og er ment å bidra til å lette gjennomføringen av konvensjonen i praksis. Første ledd gjelder henvendelser ut av Norge. Artikkel 54 gjelder nr. 1 gjelder «[a]ny communication», oversatt av departementet til «[e]nhver henvendelse». Departementet viser til merknaden til 2 og forutsetter at språkkravet gjelder alle skriftlige henvendelser fra sentralmyndigheten eller annen kompetent myndighet i Norge som sendes sentralmyndighet eller annen myndighet i en annen konvensjonsstat. Når henvendelsen sendes fra sentralmyndigheten skal denne sørge for oversettelsen, og kostnader ved oversettelse skal dekkes av den person eller myndighet som sentralmyndigheten bistår. Departementet antar at privatpersoner i noen tilfeller vil kunne søke om å få dekket utgifter innenfor ordningen med fri rettshjelp, jf. lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Side 7-23-

24 Når annen kompetent myndighet sender henvendelser direkte, er det opp til denne myndigheten å dekke oversettelse, eventuelt å få dekket dette fra den personen som bistås. Annet ledd gjelder henvendelser til Norge. Dersom en hevendelse til Norge ikke oppfyller konvensjonens krav til språk og oversettelse, må mottakende myndighet henvende seg til senderstaten og be om at dette rettes. Mottakende myndighet i Norge skal ikke selv besørge og betale for oversettelse av dokumenter inn til Norge. Tredje ledd gjelder henvendelser mellom de nordiske land. I henhold til konvensjon 17. juni 1981 har nordiske statsborgere rett til å benytte sitt eget språk. Til 4 Paragraf 4 første punktum gjelder Haagkonvensjonen 1996 artikkel 38. Sentralmyndigheter og andre offentlige myndigheter skal ifølge Haagkonvensjonen artikkel 38 nr. 1 i utgangspunktet dekke egne utgifter i forbindelse med anvendelse av reglene i kapittel V om samarbeid. Det er likevel mulig å ta rimelig betaling for bistand til andre konvensjonsstaters myndigheter. Paragraf 4 presiserer hvordan konvensjonens artikkel 38 skal anvendes. Kostnader ved oversettelse er regulert i forskriften 3. Med «offentlige myndigheter» i artikkel 38 menes administrative myndigheter, og ikke rettslige. Sentralmyndigheten og andre administrative myndigheter må etter artikkel 38 selv dekke blant annet faste driftskostnader, samt utgifter til korrespondanse, formidling av opplysninger, innsamling av informasjon, lokalisering av barn, organisering av mekling og iverksettelse av tiltak truffet av kompetente myndigheter i annen konvensjonsstat: «However, Article 38 recognises that the authorities of Contracting States retain the possibility of imposing reasonable charges for the provision of services. If such a Contracting State does impose such charges, whether the imposition is seeking reimbursement for costs already incurred or requesting the provision of funds before the service is furnished, the charge should be formulated with a certain amount of moderation. In addition, authorities should provide clear information about such charges in advance.» 3 Bestemmelsen er ikke ment å regulere rettslige myndigheters kostnader. Dette innebærer at utgifter til rettergang, og i særdeleshet utgifter til advokat, faller utenfor dens anvendelsesområde. Stater som er parter i konvensjonen kan inngå avtaler om utgiftsfordeling, jf. artikkel 38 nr Departementet vil ikke med dette fastsette regler om å ta betaling. Paragraf 4 annet punktum tydeliggjør imidlertid at det er sentralmyndigheten selv som har kompetanse til å beslutte at det eventuelt skal tas betaling i det enkelte tilfelle i tråd med konvensjonens regler. Departementet forutsetter at det i så fall bør utarbeides retningslinjer for dette i sentralmyndigheten. Det vil således være sentralmyndigheten som beslutter om det skal tas 3 Practical Handbook 2014 punkt Se også Explanatory Report, Lagarde 1998 punkt Artikkel 38 svarer til Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring artikkel 26. Etter denne konvensjonen er også utgangspunktet at enhver sentralmyndighet skal bære sine egne utgifter ved anvendelsen av denne konvensjon, men det kan likevel kreves betaling for utgifter som har oppstått eller ventes å oppstå i forbindelse med selve tilbakeleveringen av barnet. Se også rundskriv om barnebortføring fra 1. januar Side 8-24-

25 betaling i det enkelte tilfelle, innenfor konvensjonens regler, og krav om betaling er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Når det gjelder begrepet «betaling» er det sett hen til konvensjonens begrep «charges», oversatt med «betaling» i Prop. 102 LS ( ), jf. også oversettelsen av Haagkonvensjonen 1980 artikkel 26. I den grad Finansdepartementets rundskriv R-112/2015 om vilkår for å innføre statlig gebyr- eller avgiftsfinansiering får anvendelse, må sentralmyndigheten ved spørsmål om betaling se hen til rundskrivet. Forskriften regulerer ikke andre offentlige myndigheters adgang til å ta betaling for tjenesteytelser, herunder kommunenes adgang. Departementet legger til grunn at den enkelte myndighet som har slik adgang, eventuelt selv må bestemme dette, innenfor de rammer konvensjonen setter. Se nærmere om utgifter i Prop. 102 LS ( ) punkt 3.6 (side 32), og Practical Handbook 2014 punkt flg. og Explanatory Report, Lagarde 1998 punkt 152 flg. Til 5 Paragraf 5 fastsetter at forskriften trer i kraft 1. juli På samme tidspunkt trer konvensjonen og lov om Haagkonvensjonen 1996 ikraft. Ikraftsetting av konvensjonen samt ikraftsetting av lov og lovendringer som gjennomfører konvensjonen i norsk rett, må skje samtidig. Konvensjonen trer i henhold til artikkel 61 nr. 2 bokstav a i kraft tre måneder etter deponering av ratifikasjonsdokumentene hos depositaren for konvensjonen som er Nederlands utenriksdepartement. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene av ratifikasjon (herunder etablering av en sentralmyndighet) i Prop. 102 LS ( ) kapittel 12. Økonomiske og administrative konsekvenser som er omtalt nedenfor, gjelder sentralmyndighetens virksomhet og særlig muligheten for å ta betalt for oversettelse av dokumenter og tjenester. Sentralmyndighetens oppgaver er omtalt i merknaden til forskriften 2. Når det gjelder oversettelse av dokumenter, forutsetter departementet at sentralmyndigheten sørger for oversettelsen. Det fremgår imidlertid av siste punktum i første ledd at kostnader ved oversettelse dekkes av den person eller myndighet som sentralmyndigheten bistår. Artikkel 38 nr. 1 regulerer sentralmyndighetens og andre offentlige myndigheters dekning av utgifter: «Sentralmyndigheter og andre offentlige myndigheter i konvensjonsstater skal dekke egne utgifter ved anvendelsen av bestemmelsene i dette kapittelet, uten at dette påvirker muligheten for å ta rimelig betaling for tjenesteytelser. 5 5 Det følger av artikkel 38 nr. 2 at enhver konvensjonsstat kan inngå avtaler med en eller flere andre konvensjonsstater om fordeling av utgifter. Kompetansen til å inngå avtaler ligger hos departementet, ikke hos sentralmyndigheten. Artikkel 38 nr. 1 og 2 svarer til Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring artikkel 26. Side 9-25-

26 Departementet vil ikke med dette fastsette regler om å ta rimelig betaling for tjenesteytelser, se merknaden til 4. Forskriften gjelder sentralmyndighetens virksomhet, og regulerer ikke andre offentlige myndigheters adgang til å ta betaling for oversettelse eller tjenesteytelser, herunder kommunenes adgang. De har en slik adgang etter konvensjonen, og departementet legger til grunn at den enkelte kommune eventuelt må bestemme dette, innenfor de rammer konvensjonen setter. Se nærmere om utgifter i Prop. 102 LS ( ) punkt 3.6 (side 32), og Practical Handbook 2014 punkt flg. og Explanatory Report, Lagarde 1998 punkt 152 flg. 6 Utkast til forskrift Forskrift til lov om Haagkonvensjonen 1996 om sentralmyndigheten mv. Fastsatt av Barne-, og likestillingsdepartementet XX.XX med hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 85 om Haagkonvensjonen 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) 2 annet ledd. 1 Sentralmyndigheten Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sentralmyndighet for konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn i henhold til artikkel 29 nr Sentralmyndighetens oppgaver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal ivareta sentralmyndighetens oppgaver etter Haagkonvensjonen 1996 i samsvar med norske forbehold og erklæringer og eventuelle innsigelser som Norge reiser mot tiltredende stater. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal videre ivareta oppgaver som er tildelt sentralmyndigheten etter lov om Haagkonvensjonen Når det gjelder attester som fylkesmannen kan utstede etter lovens 8, skal sentralmyndigheten ved behov veilede fylkesmannen og veilede den som har foreldreansvar eller vergemål og ber om slik attest. 3 Oversettelse av dokumenter mv. Enhver henvendelse som sendes fra Norge til en sentralmyndighet eller annen myndighet i en konvensjonsstat, skal være på norsk og skal være ledsaget av en oversettelse til det offisielle språk eller ett av de offisielle språk i den andre staten eller, dersom dette ikke lar seg gjøre, en oversettelse til engelsk. Når henvendelsen sendes fra sentralmyndigheten skal denne sørge for oversettelsen, og kostnader ved oversettelse skal dekkes av den person eller myndighet som sentralmyndigheten bistår. Enhver henvendelse som sendes til norsk sentralmyndighet eller myndighet, skal være ledsaget av en oversettelse til norsk, eller, dersom dette ikke lar seg gjøre, en oversettelse til engelsk. Mellom de nordiske land gjelder konvensjon 17. juni 1981 om nordiske statsborgeres rett til å bruke sitt eget språk i et annet nordisk land. Side

27 4 Betaling for tjenesteytelser Sentralmyndigheten skal dekke egne utgifter ved anvendelsen av konvensjonen. Sentralmyndigheten har kompetanse til å beslutte at det skal tas rimelig betaling for tjenesteytelser. 5 Ikraftsetting Forskriften trer ikraft 1. juli Gjennomføring av høringen Høringsbrevet er elektronisk tilgjengelig på Høringsuttalelser skal avgis digitalt, under «Send inn høringssvar» på saken på regjeringen.no. Høringssvar må være mottatt i departementet innen 25. april Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Kjetil Moen ekspedisjonssjef Vedlegg: Høringsliste Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side

28 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsbrev- Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har i fellesskap utarbeidet et høringsnotat med tilhørende forslag om forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen er begge sektorovergripende satsinger og det ble i jordbruksoppgjøret 2015 bestemt at ordningene skulle slås sammen, jfr. Prop. 127 ( ). Forskriften er hjemlet i lov 12.mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) og Klima- og miljødepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak for kap 1420 post 81 (ikke verdensarvområdene) samt LMDs budsjettvedtak i jordbruksavtalen kap 1150 post (Landbrukets utviklingsfond LUF). Vedlagt følger høringsnotat med tilhørende forskriftsforslag. Frist for å sende inn høringsuttalelser er 12.april 2016 Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på forslagene. Høringene er åpne, og enhver kan avgi høringssvar til oss. Vi ber om at fylkesmennene videreformidler høringsnotatet til aktuelle arbeidsgrupper/grunneiere/områderepresentanter i sitt område. Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Toril Anita Kjos 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

29 Les og svar på høringen her: Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av denne digitale løsningen for høringsuttalelser. Eventuelle spørsmål kan rettes til kontaktpersoner: Klima- og miljødepartementet: Gaute Voigt-Hanssen, e-post Gaute.Voigt- tlf Landbruks- og matdepartementet: Marianne Smith, e-post tlf Med hilsen Geir Dalholt (e.f.) avdelingsdirektør Toril Anita Kjos rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi til: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Side 2-29-

30 Adresseliste Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum Alstahaug kommune Rådhuset Aremark kommune Rådhuset Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa Bjugn kommune Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 Farsund kommune Post boks 100 Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset Fortidsminneforeningen Fylkesmannen i Aust- og Vestagder Postboks 788 Stoa Fylkesmannen i Buskerud Grønland 32 Fylkesmannen i Finnmark Statens hus Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks 2600 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret Hole kommune Hole Herredshus Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 Kragerø kommune Pb. 128 Kulturminnefondet Kvinnherad kommune Rådhuset Kåfjord kommune Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep Leikanger kommune Skrivarvegen Leka kommune Side 3-30-

31 Adresseliste Midtre Gauldal kommune Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset - Postmottak Naturvernforbundet Mariboesgate 8 Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland Norges verdensarv Postboks 181 Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata 41 Norsk Botanisk Forening Norsk Entomologisk forening Postboks 386 Norsk Ornitologisk Forening Nøtterøy kommune Postboks 250 Oppland fylkeskommune Postboks 988 Os kommune i Hordaland Pb 84 Oslo kommune Rådhuset Porsanger kommune Rennesøy kommune Vikevåg Riksantikvaren Postboks 8196 Dep Ringerike kommune Osloveien 1 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Postboks 6784 St. Olavs plass Sametinget Avjovargeaidnu 50 Selje kommune Sogn og Fjordane Askedalen 2 fylkeskommune Stiftelsen Norsk Kulturarv Postboks 26 Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Sunndal kommune Romsdalsveien 2 Sørfold kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen Telemark fylkeskommune Postboks 2844 Tjøme kommune Rødsgata 36 Troms fylkeskommune Postboks 6600 Valle kommune Verdensarvstiftelsen Vestnorsk fjordlandskap Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap c/o Hans Erik Ringkjøb Side 4-31-

32 Adresseliste Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 Østfold fylkeskommune Postboks 220 Side 5-32-

33 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det overordnede målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Høringsnotatet må ses i sammenheng med Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet som trer i kraft 1. april 2016 i tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme). Formålet med forsøket er å innhente kunnskap om erfaringer med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt Elisabeth Solberg NO-0030 Oslo Org no. Halvorsen postmottak@bld.dep.no

34 og kommune er for øvrig varslet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Nærmere om innholdet i forslagene Høringsnotatet omhandler ansvarsfordelingen på fosterhjemsområdet, for institusjonstilbudet, akuttilbudet, for hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. På fosterhjemsområdet foreslår departementet at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det foreslås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov der alternativ plassering ville vært institusjon, og vil opprettholde et spisskompetansemiljø på fosterhjem i Bufdir. Direktoratet vil tilby faglig støtte gjennom faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommunene, for eksempel nasjonale rekrutteringskampanjer. Departementet foreslår å gi kommunen økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på og differensiere den kommunale egenandelen. Departementet vil utrede alternative måter å organisere eierskapet for de statlige barneverninstitusjonene på, blant annet med sikte på å styrke Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet. Når det gjelder akuttilbudet, foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Dette innebærer at kommunene skal kunne henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem som Bufetat tilbyr. Departementet foreslår at kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. Departementet foreslår at staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt, og om utredning skal foretas i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. Side 2-34-

35 Kommunene vil bli kompensert i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar. I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forberede seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Oslo kommunes oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet berøres ikke av høringsnotatets forslag til endringer i oppgave- og finansieringsansvaret. Vi viser til høringsnotatet for nærmere omtale av de enkelte forslagene. Høringsfrist mv. Høringsfristen er 10. juni Høringsnotatet er også å finne på departementets nettside. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Kai Finsnes avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 3-35-

36 Møteinnkalling - Representantskapet Arkivsak: 16/50 Møtedato/tid: Kl 10:00 Møtested: Quality Hotel Panorama Møtedeltakere: Kjell Inge Selbekk Berit Flåmo Jostein Tetlie Bjørg Rei tan Bjørgvik Pål Sture Nilsen Jahn Harry Kristiansen Vibeke Meh lum Gunnar Krogstad Aina Bogen Berit Ingeborg By Arnstein Trøite Jon P. Husby John Lernes Kristian Torve Odd Gulbrandsen Agdenes kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Klæbu kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Orkdal kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Sør - Trøndelag fylke skommune Tydal kommune Forfall: Andre møtende: Oddlaug Børseth Brekken, styreleder KonSek Midt - Norge IKS Helge Bjørn Bæverfjord, styremedlem KonSek Midt - Norge IKS Arvid Hanssen, daglig leder KonSek Midt - Norge IKS Kopi: Eierkommuner, styremedlemmer og varamedlemmer til representantskapet Det er ikke anledning til å bruke fullmakt jf. IKS - loven 9 1. ledd. Det skal velges 2 til å skrive under protokollen i tillegg til møteleder. Lunsj kl. 11:30 Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e - post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Sivert Berg (sign.) Representantskapets leder Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1-36-

37 Representantskapet i Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Navn Funksjon E-post Mobil Kommune Eierandel Kjell Inge Selbekk Medlem kjell.inge.selbekk@agdenes.kommune.no Agdenes 1,60 % Berit Flåmo Medlem berit.flamo@froya.kommune.no Frøya 3,80 % Jostein Tetlie Medlem jostein.tetlie@hemne kommune.no Hemne 4,00 % Bjørg Reitan Bjørgvik Medlem bjorg.reitan.bjorgvik@hitra.kommune.no Hitra 3,60 % Pål Sture Nilsen Medlem Pal.Sture.Nilsen@klabu.kommune.no Klæbu 4,80 % Jahn Harry Kristiansen Medlem jahn.h@online.no Malvik 10,60 % Vibeke Mehlum Medlem Vibeke.mehlum@getmail.no Meldal 3,60 % Gunnar Krogstad Medlem Gunnar.krogstad@melhus.kommune.no Melhus 12,40 % Aina Bogen Medlem Aina.bogen@gmail.com Midtre Gauldal 5,40 % Berit Ingeborg By Medlem beritby1@hotmail.com Orkdal 9,40 % Arnstein Trøite Medlem arnstein.troite@stfk.no Selbu 3,60 % Jon P. Husby Medlem jon.p.husby@skaun.kommune.no Skaun 5,40 % John Lernes Medlem ordforer@snillfjord.kommune.no Snillfjord 1,00 % Kristian Torve Medlem kristian.torve@stfk.no Sør-Trøndelag fylkeskommune 30,00 % Odd Gulbrandsen Medlem Odd.gulbrandsen@ntnu.no Tydal 0,80 % Kåre Lian Svanem Vara kare.l.svanem@agdenes.kommune.no Agdenes Pål Terje Bekken Vara pal.terje.bekken@froya.kommune.no Frøya Lisbeth S. Gjengstø Vara Lisbeth.gjengsto@hemne.kommune.no Hemne Lindis Heggvik Aune Vara lindis@hitramat.no Hitra Jomar Aftret Vara jomar.aftret@getmail.no Klæbu Randi Eikevik Vara randi.eikevik@fiskarlaget.no Malvik Are Hilstad Vara are.hilstad@meldal.kommune.no Meldal Stine Estenstad Vara stine.estenstad@melhus.kommune.no Melhus Odd Vårvik Vara odd_varvik@hotmail.com Midtre Gauldal Johnny Danielsen Vara johnnywdanielsen@gmail.com Orkdal Per Røsseth Vara Per.rosseth@neanett.no Selbu Asbjørn Leraand Vara asbjorn.leraand@skaun.kommune.no Skaun Bernt Olaf Aune Vara boa@snillfjord.kommune.no Snillfjord Egil Hestnes Vara egil.hestnes@stfk.no Sør-Trøndelag fylkeskommune Ståle Aasgaard Vara Stale.aasgaard@bravida.no Tydal -37-2

38 Sakliste Saksnr. Sakstittel 01/16 Presentasjon av Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS. 02/16 Valg av leder og nestleder i representantskapet. 03/16 Valg av styret, styrets leder og styrets nestleder. 04/16 Ressursbruk KonSek /16 Regnskap og årsberetning for /16 Budsjettforutsetninger/ - rammer for /16 Valg av revisor

39 Presentasjon av Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/ I nnstilling til representantskapet Saken tas til orientering. Vedlegg 1-2 Strategiplan Handlingsplan Saksutredning Representantskapet har vedtatt strategiplan for selskapet. Planen ble siste gang revidert i april 2013 og følger som vedlegg i saken. Styret har vedtatt en handlingsplan, som også vedlegges. Plandokumentene utløper i Det legges opp til rullering av strategidokument og handlingsplan når nytt styre og - representantskap er i funksjon og har fått bedre innblikk i virksomheten. Det forutsettes at strategiplan er førende for styret inntil nytt dokument blir vedtatt av representantskapet, senest våren Representantskapet vil i møtet få bedre innsikt i driften av KonSek gjennom regnskap, årsberetning, ressursbruk og budsjett, som behandles i egne saker i møtet. Viser også til jubileumsberetning som ble sendt ut og ligger på Daglig leder vil svare på spørsmål og om ønskelig gi en kort presentasjon av KonSek ut over det som fremgår av vedlegg i saken

40 STRATEGIPLAN Vedtatt av representantskapet i sak 6/2013, på møte den

41 Formålet med strategiplanen: Formålet med strategiplanen er å informere om Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, selskapets arbeidsoppgaver og ikke minst målsettinger og ambisjoner som selskapet har for sin virksomhet. Selskapets strategier og strategiarbeid er en dynamisk prosess, og er således et arbeid som må drives kontinuerlig i tråd med endringer i selskapets omgivelser og rammebetingelser. Ved å nedfelle selskapets mål og ambisjoner i et eget strategidokument har selskapet, styret og eierne mulighet å sette seg inn i selskapet og utøve styring i den retningen som eierkommunene ønsker. Videre vil strategidokumentet være en rettesnor for selskapet i den daglige drift og vil farge små og store beslutninger slik at selskapet kan innfri de målsettinger som er satt for virksomheten både på kort og lengre sikt. Representantskapet i perioden vedtok selskapets første strategiplan. Dokumentet ble revidert i 2009 og siste gang i april Kort presentasjon av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) KonSek er et selskap som skal ivareta sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg og er basert på et interkommunalt samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og 14 samarbeidende kommuner i Sør-Trøndelag. Selskapet ble formelt stiftet fra og har hovedkontor i Trondheim. Selskapet har i 2013 et budsjett på ca 4,3 millioner kroner og har 4 ansatte med bred erfaring og kompetanse innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning, revisjon, juss og tilsyn innen kommunal sektor. Mange interessenter ulike forventninger KonSek må forholde seg til mange aktører, som til dels kan ha ulike forventninger til vår virksomhet. KonSek sin primære oppgave ligger i å støtte kontrollutvalgene i sitt arbeid med å sikre en mest mulig rettferdig, effektiv og formålstjenlig forvaltning og oppgaveutførelse i kommunen. Kontrollutvalg Kommunestyre Virksomheten må forholde seg til aktører på ulike måter. For eksempel vil Innbyggere kommunestyret gjennom kontrollutvalget være øverste kontrollinstans, samtidig må KonSek Revisor KonSek opptre uavhengig av politiske føringer. Tilsyn medfører nær kontakt med administrasjonen. Dette krever åpenhet og Media tillit samtidig som man skal være Ansatte NKRF kontrollør. Gjennom å være en operativ Styre FKT bestiller av revisjonstjenester vil KonSek måtte stille krav til revisor samtidig som revisors egen integritet skal ivaretas. Nær kontakt med kommunen krever gjensidig tillit og tilgang til informasjon, samtidig skal hensynet til allmennheten ivaretas, dette krever et avklart forhold til media. Rådmann / Adm Andre revisorer Andre sekr

42 Målsettinger for vår virksomhet KonSek har en visjon som på et overordnet nivå sier noe om vårt arbeid og vår funksjon i den kommunale og fylkeskommunale forvaltningen. Visjonen er ledetråden i alt arbeid som virksomheten utfører og vil prege alt fra drift av egen virksomhet, kontakten med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og til medarbeidernes daglige gjøremål: Visjon: KonSek skal være best på sekretariatstjenester for kontrollutvalg i Midt- Norge. Gjennom kontrollutvalgene skal KonSek bidra til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. Overordnede mål: Basert på visjonen har KonSek definert fire overordnede målsettinger som beskriver hva vi ønsker å oppnå med vår virksomhet. Disse målsettingene er videre brutt ned i delmål og arbeidsmål som konkret sier noe om hvordan målsettingene skal nås. Delmålene og arbeidsmålene er ikke tatt inn i dette dokumentet og vil måtte utkrystalliseres når styret og representantskapet har besluttet selskapets ny overordnede visjon og mål. 1. KonSek skal tilby kontrollutvalgene sekretariatstjenester av høy faglig kvalitet og sørge for at kontrollutvalgene bidrar til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. 2. KonSek skal være et uavhengig sekretariat som bidrar til at kontrollutvalgene har den nødvendige selvstendighet. 3. KonSek skal være synlig i kommunene og være oppdatert på vesentlige forhold av betydning for kommunene og kontrollutvalgene. 4. KonSek skal være et ledende fagmiljø innen tilsyn med kommunal sektor i Norge og skal være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for sine medarbeidere. Visjonen og målsettingene viser at KonSek sitt arbeid skal være basert på faglig kvalitet og grundighet. KonSek vil derfor ikke konkurrere utelukkende på pris, men skal samlet sett være det mest fordelaktige alternativet for våre oppdragsgivere. KonSek vil ha fokus på sine eiere, men vil være åpen for at flere kan slutte seg til samarbeidet

43 HANDLINGSPLAN Vedlegg til Strategiplan Vedtatt i styret

44 Handlingsplan KonSek Gjeldende strategiplan: 2 Representantskapet vedtok gjeldende strategiplan for Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS (KonSek) på møte den Strategiplanen definerer målsettinger og ambisjoner for selskapet og er retningsgivende for selskapets arbeid og viktige veivalg for styret. Med bakgrunn i strategiplanen vedtar styret en handlingsplan som operasjonaliserer målsettingene og som mer konkret angir hvordan selskapet skal handle for å nå målsettingene. Handlingsplanen vil være beskrivelsen av hvordan målene nås. Denne sier noe om hvordan KonSek vil forholde seg til sine interessenter og samarbeidspartnere for at selskapets strategier skal lykkes. Planen legger grunnlaget for å vurdere selskapets status i dag, eventuelt definere kritiske suksessfaktorer, risikoer for manglende måloppnåelse og konkrete tiltak for å sikre at selskapet når sine mål. Etter hvert som man kommer nedover i målhierarkiet og til handlingsmålene i planen vil ansvaret for gjennomføring gå fra representantskapet, til styret og etter hvert til daglig leder og til sist den enkelte medarbeider. Med strategi- og handlingsplanen som grunnlag vil selskapet etablere styringsinstrumenter som rapporterings- og oppfølgingsrutiner for å etablere et helhetlig styringsverktøy for selskapet. Dette skal gjøre det mulig for styret og daglig leder å følge opp at de fastsatte målsettingene faktisk nås. Gjeldende strategiplan skisserer følgende målstruktur for KonSek: KonSeks visjon KonSek skal være best på sekretariatstjenester for kontrollutvalg i Midt- Norge. Gjennom kontrollutvalgene skal KonSek bidra til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. Med bakgrunn i visjonen nedfelte representantskapet 4 overordnede målsettinger som i handlingsplanen operasjonaliseres i konkrete handlinger i den daglige drift: Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS 9-44-

45 Handlingsplan Hovedmål 1: KonSek skal tilby kontrollutvalgene sekretariatstjenester av høy faglig kvalitet og sørge for at kontrollutvalgene bidrar til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: a. KonSek skal ha personale med høy kompetanse og erfaring innen tilsyn med kommunal sektor og kommunal forvaltning generelt. KonSek legger vekt på å rekruttere og beholde engasjert og kompetent personale. Relevant høyere utdanning og erfaring med kommunalt tilsyn og forvaltning er nøkkelkompetanse i virksomheten. KonSek skal ha fokus på å utvikle medarbeidernes kompetanse gjennom kurs, etter og videreutdanning. b. KonSek skal være grundig i sin saksforberedelse og oppfølging. KonSek utreder sakene som legges frem for kontrollutvalget. Saker skal være tilstrekkelig utredet ut fra tilgjengelig informasjon. Saksfremlegg skal ha god språklig kvalitet og være av et hensiktsmessig omfang. Sakspapirene til kontrollutvalgets møter sendes ut i henhold til kommunens retningslinjer, vanligvis én uke før møtene avvikles. Et eget saksbehandlingssystem skal bidra til at KonSek leverer saksbehandling og oppfølging av god kvalitet. Som arkivskapende enhet sørger KonSek for gode arkiv for kontrollutvalgene. c. KonSek skal bidra til at den enkelte kommune har en velfungerende revisjonsordning. KonSek skal jobbe for regnskapsrevisjon, selskapskontroll og forvaltningsrevisjon som bidrar til at kommunen driver sin virksomhet effektivt og målrettet i tråd med regelverk og kommunestyrets vedtak. KonSek skal tilby opplæring av kontrollutvalgene som gjør dem til gode bestillere og setter dem i stand til å drive tilsyn med kommunens revisjonsordning. KonSek skal holde seg orientert om, og bidra til å holde kontrollutvalgene orientert om, revisors arbeid med regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. KonSek vil bidra til å gjøre kommunens valgte revisjonsløsning best mulig gjennom å samarbeide med og stille krav til revisor. KonSek skal holde seg orientert om aktører og utvikling i markedet for revisjonstjenester. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

46 Handlingsplan Hovedmål 2: KonSek skal være et uavhengig sekretariat som bidrar til at kontrollutvalgene har den nødvendige selvstendighet. Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: a. KonSek skal opptre lojalt overfor kontrollutvalgene. KonSek skal forholde seg til kontrollutvalgene som sin oppdragsgiver. KonSek skal følge opp kontrollutvalgets vedtak på en lojal måte. KonSek skal gjøre det tydelig overfor andre i kommunene at den primære lojaliteten er til kontrollutvalget. b. KonSek skal arbeide for at kontrollutvalgene har tilstrekkelig kunnskap, informasjon og rammebetingelser til å fylle sin funksjon. KonSek skal arbeide for at kontrollutvalgene har budsjettmidler som gjør utvalget i stand til å delta på kurs og erfaringsutveksling. KonSek skal tilby egne kurs og samlinger for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. KonSek vil legge opp til gjensidig informasjonsutveksling mellom kontrollutvalget og kontrollutvalgets sekretariat om viktige forhold i kommunen. c. KonSek skal gi god veiledning og være tilgjengelig for kontrollutvalgene. KonSek skal legge opp til en nær og løpende dialog med kontrollutvalget, først og fremst representert ved kontrollutvalgets leder. KonSek skal gi tydelige tilbakemeldinger og søke å gi klare råd i saker til behandling. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

47 Handlingsplan Hovedmål 3: KonSek skal være synlig i kommunene og være oppdatert på vesentlige forhold av betydning for kommunene og kontrollutvalgene. Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: a. KonSek skal være tilstede og synlig i kommunene. KonSek tilstreber jevnlig kontakt og ønsker å være synlig overfor kommuneledelse og kommunestyret. Kontakten opprettholdes via telefon, e-post, besøk og tilstedeværelse i politiske møter. Kontakten må skje innenfor de ressursrammer som er stilt til rådighet. KonSek vil arbeide for at kontrollutvalget og KonSek blir synlig på kommunenes nettsider og at saksdokumenter for kontrollutvalget er enkelt tilgjengelige. b. KonSek skal holde seg løpende oppdatert på vesentlige saker og forhold i kommunene gjennom kontakt med administrasjonen, politiske ledelse og revisor, samt følge med i saker som er til behandling i kommunens besluttende organer. KonSek skal ha en løpende dialog med rådmann og ordfører i den grad det er nødvendig for å holde seg oppdatert på viktige saker i kommunen. KonSek skal følge med på om politiske vedtak følges opp i kommunen. c. KonSek vil bruke arbeidet med overordnet analyse for planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll som et viktig virkemiddel for å oppdatere og utvikle kunnskap om kommunene og deres eierinteresser. KonSek skal utarbeide overordnede analyser minst en gang per valgperiode, og søke å holde disse oppdatert. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

48 Handlingsplan Hovedmål 4: KonSek skal være et ledende fagmiljø innen tilsyn med kommunal sektor i Norge og skal være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for sine medarbeidere. Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: Delmål: Arbeidsmål: a. KonSek skal være et ledende fagmiljø i Norge som tiltrekker seg og beholder motiverte og kompetente medarbeidere. KonSek skal være en pådriver for videreutvikling av egen virksomhet, faget og kontrollutvalgsfunksjonen i kommunal sektor gjennom å delta i nettverk og faglige sammenslutninger. b. KonSek skal være åpen for å ta inn flere kommuner i samarbeidet for å gi et større erfaringsgrunnlag, bredere fagmiljø og bedre tjenester for alle kommunene som inngår i samarbeidet. KonSek skal være aktiv og åpen for å ta med flere kommuner og fylkeskommuner, fortrinnsvis i Midt- Norge, i samarbeidet om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Dette forutsetter at tjenestene til eksisterende kunder ikke forringes. c. KonSek skal utvikle sine medarbeidere ved å tilby interessante og utviklende arbeidsoppgaver, samt å prioritere faglig oppdatering og etterutdanning for å oppdatere og utvikle kompetanse KonSek skal være en attraktiv arbeidsplass for nåværende og nye medarbeidere gjennom gode arbeidsbetingelser, faglig utfordrende oppgaver og muligheter for etterutdanning. KonSek skal ha tilgang til kompetanse innen revisjon, samfunnsvitenskap, kommunal forvaltning, jus og innkjøp. KonSek skal organisere arbeidet mest mulig effektivt for selskapet sett under ett, og på en slik måte at alle medarbeidere får utnyttet sin kompetanse og gis mulighet for faglig og personlig utvikling. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

49 Valg av leder og nestleder i representantskapet. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/ I nnstilling til representantskapet Som leder til representantskapet velges: Som nestleder til representantskapet velges: Vedlegg Selskapsavtale_KonSek Saksutredning I henhold til selskapsavtalens 7 skal representantskapet selv velge sin leder og nestleder. Dette er i tråd med IKS - lovens 6. Leder og nestleder velges gjennom valg og den som har fått flest stemmer i henhold til eierandel, jf. selskapsavtalens 7, 2. ledd. Ved stemmelikhet skal valget avgjøres ved loddtrekning, jf. IKS - lovens 9, 5. ledd og selskapsavtalens 8. Valgkomiteen fremmer, iflg selskapsavtalen, kun forslag til styremedlemmer. Det en derfor positivt om medlemmer som kan tenke seg å inneha leder - eller nestledervervet i representantskapet, eller har forslag til kandidater, signaliserer dette til øvrige/andre representantskapsmedlemmer i forkant av møtet. Representantskapets led er innkaller til representantskapsmøte og representantskapets leder kan på eget initiativ innkalle til ordinært eller ekstraordinært representantskapsmøte. Siden oppstarten har representantskapet i KonSek bare unntaksvis avviklet mer enn ett møte per år. Kommunereform og eventuell sammenslåing av fylkeskommuner vil trolig medføre behov for mer enn ett årlig møte i inneværende valgperiode. Representantskapets periode. leder og nestleder er valgkomité ved valg av styre i neste

50 Selskapsavtale 1 for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) 1 Selskapet KonSek Midt-Norge IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere: Agdenes kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Klæbu kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Orkdal kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Tydal kommune 2 Rettslig status KonSek Midt-Norge IKS er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 3 Hovedkontor KonSek Midt-Norge IKS har hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde KonSek Midt-Norge IKS: har som formål og oppgave å utføre sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget i de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter. kan gå inn i selskap når dette fremmer selskapets formål og kompetanse, jf. selskapsavtalen 8. 1 Selskapsavtalen er utarbeidet på grunnlag av forslag til selskapsavtale for interkommunale selskaper (IKS) utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund, Bedrift

51 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapets frie egenkapital etter følgende fordeling på grunnlag av folketall 01. januar 2003: Agdenes kommune eier 1,60 av selskapet Frøya kommune eier 3,80 av selskapet Hemne kommune eier 4,00 av selskapet Hitra kommune eier 3,60 av selskapet Klæbu kommune eier 4,80 av selskapet Malvik kommune eier 10,60 av selskapet Meldal kommune eier 3,60 av selskapet Melhus kommune eier 12,40 av selskapet Midtre Gauldal kommune eier 5,40 av selskapet Orkdal kommune eier 9,40 av selskapet Selbu kommune eier 3,60 av selskapet Skaun kommune eier 5,40 av selskapet Snillfjord kommune eier 1,00 av selskapet Sør-Trøndelag fylkeskommune eier 30,00 av selskapet Tydal kommune eier 0,80 av selskapet Deltakernes eierandel kan endres med bakgrunn i endringer i folketall, første gang fra Endringer i eierandeler kan også skje ved inn- og uttreden av deltakere i selskapet. 6 Organisering av selskapet Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 7 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin(e) representant(er) med personlig vararepresentant. Den enkelte deltaker kan være representert i representantskapets møter gjennom andre ved bruk av fullmakt. (Kommentar fra administrasjonen: Det i kursiv må tas ut ved endringer av selskapsavtalen, da det strider mot lovverket. Gjøres ved endringer, som må forelegges/vedtas i alle kommunestyrer). Ved votering i representantskapet skal representantenes stemme telle i forhold til deltakernes eierandel. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Oppnevning av representantskapet følger kommunevalgperioden side 2 av 5

52 8 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig og minst fire uker før møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og - rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapets leder og nestleder er valgkomité til styret. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. 9 Styret Styret i selskapet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av representantskapet og en representant med vararepresentant for de ansatte velges av og blant de fast ansatte. Valget gjelder for kommunevalgperioden. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. 10 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen underskrives av styrets medlemmer. De ansattes representant i styret har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler side 3 av 5

53 11 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret og representantskapet. Daglig leder er representantskapets og styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 12 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 13 Personvern og offentlighetsloven De lovbestemte rutiner og saksbehandlingsregler som er etablert for ivaretakelse av personvern skal gjelde for selskapet. 14 Låneopptak og garantistillelse Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak - begrenset til kr Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf. kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 15 Arbeidsgiveransvar Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter lov og avtaleverk skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning. Styrets leder sammen med daglig leder utgjør forhandlingsutvalget ved lokale lønnsforhandlinger og ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar selv forhandlingsresultatet. Styret har delegasjonsmyndighet i disse sakene. Styret fastsetter rammene og lønn til daglig leder. 16 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten. 17 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter regnskapsloven, og fastsettes av representantskapet. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet. Eventuelt overskudd i regnskapet avsettes til disposisjonsfond, mens eventuelt underskudd med fradrag av bruk av disposisjonsfond dekkes av deltakerne side 4 av 5

54 18 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemning gjelder reglene i 4 i lov om interkommunale selskaper av nr Uttreden Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum ett år før uttredelse. Tidligste uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. Ved uttreden fra selskapet skal deltakeren tilbakebetales sin andel av egenkapitalen på uttredelsestidspunktet jf Oppløsning Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre treffer selv vedtak i saken. Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst etter reglene om oppløsning i lov om interkommunale selskaper. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Jf Lov om interkommunale selskaper 30 og Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 22 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper side 5 av 5

55 Valg av styret, styrets leder og styrets nestleder. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 16/49-1 I nnstilling til representantskapet Som styremedlemmer til KonSek Midt - Norge IKS velges: Styremedlem: Personlig varamedlem: 4 styremedlemmer 4 varamedlemmer Som styrets leder velges: Som styrets nestleder velges: Saksutredning Av selskapsavtalens 9 fremgår følgende: Styret i selskapet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av repre sentantskapet, og 1 representant med vararepresentant for de ansatte velges av og blant de fast ansatte. Valget gjelder for kommunevalgperioden. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret, jfr. IKS - lovens 10, 4. ledd. Val g til styret skal tilfredsstille kravene til representasjon av begge kjønn slik at hvert kjønn skal være representert med minst 2 medlemmer. Representant valgt av de ansatte regnes ikke med i kravet til kjønnsfordeling, noe som betyr at representantskapet må velge to menn og to kvinner til styret. Valgkomiteen består av Sivert Berg og Are Hilstad som er henholdsvis leder og nestleder i avtroppende representantskap. Kommunene og representantskapets medlemmer har gjennom brev oversendt i epost og bl.a. fått opplysninger knyttet til representantskapsmøte, valgkomiteens sammensetning og dagens styre. Valgkomiteen har satt frist for tilbakemelding til og vil ha sin innstilling klar senest Innstillingen blir oversendt kommunene og medlemmer av representantskapet straks den foreligger. Avtroppende styre foretok en egenevaluering av sin virksomhet i sak 7/16 på møtet N år det gjelder kompetansebehov i forhold til valg av nytt styret ble det vedtatt å oversende følgende ti l valgkomiteen: Kompetansebehov: - Bred erfaring fra yrkesliv og kommunepolitikk - Innsikt og erfaring med politiske prosesser og omorganisering, særlig med tanke på forestående strukturprosesser - Personalarbeid og oppfølging

56 Ressursbruk Kon Sek Behandles i utvalg Møtedato Saknr Styret /16 Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 11/ I nnstilling til representantskapet Representantskapet tar saken til orientering. Vedlegg Arbtid - total per oppgave. Tidsforbruk samlet per kommune Behandling i styret Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret tar saken til orientering. Styret legger saken frem for representantskapet Representantskapet tar saken til orientering. med følgende innstilling: Saksutredning Representantskapet har gjort vedtak om at ressursene til KonSek skal benyttes ihht den enkelt e eiers andel av innbetaling til selskapet. Det er naturlig at ressurser brukt på den enkelte kommune kan svinge noe fra år til år. Administrasjonen fikk gjennom tidligere budsjettvedtak fullmakt til å ta opp spørsmålet om endring av honorar for enkelte ko mmuner. Dette er gjort. Det er i forståelse med, og vedtak i de enkelte kommunestyrer, foretatt mindre endringer i honorarberegning og ressurstilgang mellom kommuner i 2009, 2012, 2014 og Brukt arbeidstid 2015 fordelt på oppgaver. KonSek har løpende oversikt over tidsforbruket og er opptatt av at ressursene i størst mulig grad brukes til produktivt arbeid. Administrasjonen holder styret løpende orientert om ressursbruken. Representantskapet får fremlagt ressursbruken årlig. Dette gjelder både i forhold til fordelingen på oppgaver, samt fordeling mellom kommuner. Andelen av tid brukt til kommunene har økt siden oppstarten, men har de senere årene ligget rundt 4600 timer. Med en bemanning på rundt 4 årsverk bør timetallet holdes på 4600, selv om vi samlet har levert noe over budsjett. Medgåtte timer til reising er redusert noe fra de første årene, men har nå stabilisert seg. Vi er bedre kjent i kommunene og innhenter mer informasjon elektronisk eller via telefon. Sekretariatet er imidlertid nå ti lstede i flere kommunestyremøter enn tidligere. Dette for å styrke kontakten inn mot de som har det overordnede kontrollansvaret i kommunene. Fravær i timer er i stor grad knyttet til permisjoner. 0,65% er sykefravær

57 Brukt - og budsjettert tid til ko mmunene i perioden Vi har i denne saken valgt å legge med en oversikt over fordelingen av tid mellom kommunene i en 3 - årsperiode. KonSek har i disse årene levert 3% mer enn budsjettert (ca. 135 timer per år) til eierkommunene. KonSek legger op p til likebehandling av kommunene uavhengig av geografisk beliggenhet. KonSek belaster ikke den enkelte kommune for reisetid, men fører dette over et felles budsjett og fordeler med likt antall timer per kommune. (17 timer i 2015) Som det fremgår av vedleg g er merforbruket i prosent størst for Malvik. Dette skyldes utelukkende at mye tid ble brukt i forbindelse med forarbeid og gjennomføring av en åpen høring i kontrollutvalget i Dette var en nytt område og erfaringer er delt med kontrollutvalgene i de øvrige kommuner i forbindelse med samling. Daglig leder vil presisere at permisjoner, innleie av vikarer, nyansettelser og nødvendig rokkering internt, år om annet, har medført noe høyere timeforbruk enn normalt i noen kommuner. Dette vil fortsatt kunne skje. Vi ser at aktiviteten i kontrollutvalgene kan endres som følge av sammensetning av kontrollutvalg og også som følge av spesielle hendelser i kommuner. Daglig leders konklusjon Saken legges frem for styret og representantskapet for å gi en oversi kt over ressursbruken over tid. Det er ikke ønskelig å foreta hyppige endringer i fordelingstall mellom kommunene. Det kan likevel være hensiktsmessig at styret har fullmakt fra representantskapet om å kunne gå i dialog med enkeltkommuner, dersom avvikene blir store over tid. Daglig leder mener dette må inngå i styrets fullmakt til å foreta budsjettendringer innenfor budsjettrammer som representantskapet vedtar. Det ble valgt nye kontrollutvalg i Det kan være hensiktsmessig å avvente kontrollutvalgene s aktivitet, før en vurderer nye endringer i fordelingen av ressurser. Dersom det ikke oppstår spesielle forhold vil daglig leder ikke ta initiativ til å foreslå endringer med virkning fra

58 60% 52,8 % KonSek IKS - alle ansatte Prosentvis tidsforbruk til ulike oppgaver % 40% 30% -58- Andel av tiden 20% 10% 0% Kontrollutvalg 3,6 % Reisetid Kommuner 9,7 % 0,0 % 10,5 % 2,3 % 7,0 % 1,7 % 4,1 % Felles, KU Andre oppdrag Administrasjon Internmøter Kurs/fagl.opp Styre/Rep.skap Samarbeid med andre 5,5 % 2,8 % 0,0 % Til disp Spisepause Fravær i timer -10% Oppgaver Arbtid-total-2015 DIAGRAM :32 Side 1 23

59 Vedlegg Timeforbruk kommuner KonSek Midt-Norge IKS Timeforbruk Timebudsjett Merforbruk + Forbruk Kommune Eierandel Mindreforbruk- I prosent Sør-Trøndelag fylkesk. 30,0 % % Malvik kommune 10,6 % % Selbu kommune 3,6 % % Tydal kommune 0,8 % % Midtre Gauldal kommune 5,4 % % Agdenes kommune 1,6 % % Frøya kommune 3,8 % % Hemne kommune 4,0 % % Hitra kommune 3,6 % % Klæbu kommune 4,8 % % Meldal kommune 3,6 % % Melhus kommune 12,4 % % Orkdal kommune 9,4 % % Skaun kommune 5,4 % % Snillfjord kommune 1,0 % % Total sum %

60 Regnskap og årsberetning for Behandles i utvalg Møtedato Saknr Styret /16 Representantskapet /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE Arkivsaknr 14/51-10 I nnstilling til representantskapet Representantskapet fastsetter årsregnskapet for 2015 for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS og slutter seg til styrets forslag om å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2015 på kr ,11 på følgende måte: Kr ,00 på konto fond dekning av pensjonsforpliktelser. Kr ,11 på konto annen egenkapital. Vedlegg Årsberetning 2015 Årsregnskap 2015 Årsregnskap noter Revisjonsberetning 2015 Behandling i styret Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar årsberetningen og regnskapet for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS for Styret foreslår at det regnskapsmessige overskuddet for 2015 på kr ,11 overføres til fri egen kapital til dekning av beregnede og påløpte pensjonsforpliktelser og annen egenkapital. Styret fremmer saken for representantskapet med følgende innstilling: Representantskapet fastsetter årsregnskapet for 2015 for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS og slutter seg til styrets forslag om å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2015 på kr ,11 på følgende måte: Kr ,00 på konto fond dekning av pensjonsforpliktelser. Kr ,11 på konto annen egenkapital

61 Saksutredning K ontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS har ved utgangen av 2015 avviklet sitt ellevte driftsår etter opprettelsen på representantskapets møte den 11. februar Selskapet ble opprettet med virkning fra , men tok reelt over sine oppgaver fra Behandlingen av regnskapet Behandlingen av regnskapet fremgår av selskapsavtalens 17 der det fremgår at regnskapet skal føres etter regnskapsloven, og fastsettes av representantskapet. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Eventuelt overskudd i regnskapet avsettes til disposisjonsfond, mens eventuelt underskudd med fradrag av bruk av disposisjonsfond dekkes av deltakerne. Representantskapet har valgt KomRev Trøndelag IKS som re visor etter en forutgående tilbudskonkurranse Regnskap 2015 Regnskapet for 2015 viser en omsetning på kr , som i hovedsak består av honorarinntekter fra tjenester utført hos eierkommunene. I tillegg har KonSek noen renteinntekter. Regnskapet er av lagt med et overskudd på kr ,11. KonSek forestår regnskapsføring og lønnsbehandling selv, noe som gir full innsikt i selskapets økonomiske situasjon til enhver tid. Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS har i likhet med sine eierkommuner pens jonsordning for sine ansatte i Kommunal landspensjonskasse (KLP). KonSek utgiftsfører pensjonsinnbetalingene løpende, noe som det er anledning til for små foretak. KLP estimerer pensjonsforpliktelsene. Dersom KonSek hadde blitt oppløst ved årsskiftet 2016 ville det vært en underdekning på kr , -. Pensjonsforpliktelsene per er estimert til kr , -. For å ha dekning til fremtidige pensjonsforpliktelser foreslår daglig leder at KonSek, i likhet med tidligere år, øremerker midler under f ri egenkapital for å dekke opp pensjonsforpliktelser. Da det i 2015 er rom for å avsette midler foreslås det at det settes av nok til å dekke estimerte forpliktelser ved utgangen av I henhold til selskapsavtalens 17 foreslår daglig leder at årets overskudd på kr ,11 avsettes på følgende måte: Kr ,00 på konto fond dekning av pensjonsforpliktelser. Kr ,11 på konto annen egenkapital. Daglig leders konklusjon Daglig leder viser for øvrig til den vedlagte årsberetningen og regnskapet for 2015, og anbefaler styret å foreslå overfor representantskapet at regnskapet for 2015 fastsettes slik det er avlagt. Videre foreslås det at regnskapsmessig overskudd for 2015 på ,11 overføres til frie fond

62 ÅRSBERETNING 2015 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) Årsberetning

63 Selskapets virksomhet Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) ble stiftet med virkning fra på stiftelsesmøte den Det ble i 2015 utgitt en jubileumsberetning. De første 10 år ble markert i representantskapet, samt i et arrangement for dagens og tidligere styremedlemmer og ansatte. Selskapet utgjør et interkommunalt samarbeid mellom 14 kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og skal ivareta funksjonen som sekretariat for kontrollutvalg for eierne. Selskapet har hovedkontor i Trondheim, men legger vekt på å møte sine kunder og eiere ute i kommunene, noe som tilsier at selskapet har en betydelig reisevirksomhet. Året 2015 har vært preget av ordinær drift der selskapet har bistått kontrollutvalgene med å ivareta sin tilsynsfunksjon i kommunene. KonSek har som en av sine strategier å gjøre kontrollutvalgene til et vitalt og synlig organ i den kommunale forvaltningen og til en viktig bestanddel i virksomhetsstyringen og det kommunale selvstyret. Vi mener å ha bidratt til dette i året som har gått, og kontrollutvalgene fremstår i mange kommuner som et viktig organ som gir viktige innspill i debatten i utvalgte saker. Et mer synlig kontrollutvalg gir også mer krevende oppgaver for sekretariatet. KonSek opplever at man gjennom kontrollutvalgene blir trukket tett opp i kommunens beslutningsprosesser, og utvalgene blir aktivt brukt for å avklare, undersøke og vurdere problemstillinger som dukker opp. Sekretariatet får dermed også en oppgave i å avgrense kontrollutvalgenes arbeid som tilsynsorgan. Kommunene har til tider store forventninger til hva kontrollutvalget kommer frem til i de sakene som utvalget går inn i. Som saksutreder er KonSek en viktig premissleverandør i kontrollutvalgenes beslutningsprosess, og i takt med økt oppmerksomhet om kontrollutvalgene har det også blitt større fokus på sekretariatets virksomhet. KonSek sin oppgave er først og fremst å være en støtte for våre kontrollutvalg og vi synes det er naturlig at det er utvalgene som fronter sakene som er til behandling. For å kunne samordne kontrollutvalgenes arbeid med fylkesmannens tilsynsarbeid i kommunene, har KonSek et samarbeid med fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette gjelder særlig i forhold til forvaltningsrevisjonsarbeidet, slik at kontrollutvalgene og fylkesmannen kan dra veksler på, og bygge på hverandres arbeid, i stedet for å undersøke samme tjenesteområde i samme tidsrom. Fylkesmannens tilsynsrapporter blir i stor grad lagt frem for kontrollutvalgene som orienteringssaker, dette for at kontrollutvalgene skal få best mulig grunnlag når de skal prioritere fokusområder i plan for forvaltningsrevisjon. Dermed kan dobbeltarbeid unngås, en størst mulig andel av det kommunale tjenestetilbudet kan kvalitetssikres, tilsynsressursene utnyttes best mulig og kommunene slipper å oppleve at samme område undersøkes flere ganger av ulike tilsynsinstanser. Internt har KonSek implementert driftssystemer knyttet til saksbehandling, regnskap, lønn og personal. Planverket knyttet til budsjett, strategi, handlingsplaner, helse, miljø og sikkerhet er vedtatt og er styrende for vår virksomhet. Som en følge av at KonSek skal ivareta arkivplikten for kontrollutvalgene i våre eierkommuner har KonSek kjøpt og implementert sak- og arkivsystem. KonSek ble fullelektronisk fra , både på den administrative delen av selskapet og på de tjenester vi leverer til våre eierkommuner. Daldata AS har vært leverandør av IKT-driftstjenester i 2015, en ordning som KonSek er svært fornøyd med. KonSek mener å være kommet langt i å kunne tilby kontrollutvalgene i våre eierkommuner de tjenester som er pålagt, både i lov og i forhold til kommunenes forventninger. Dette gjelder i første rekke saksforberedelse og møtevirksomhet, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) Årsberetning

64 uttalelser til kommunenes årsregnskap, bestilling av forvaltningsrevisjoner og selskapskontroll, samt forberede behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapporter og rapporter for selskapskontroll i kontrollutvalgene. KonSek utreder og saksforbereder mange saker til kontrollutvalgene og eventuelt kommunestyrene, som er mer knyttet til forespørsler fra enkeltpersoner eller kommunestyrene i den enkelte kommune. Denne utviklingen krever at KonSek må prioritere sine ressurser sterkere. Selskapet ønsker så langt det er mulig å komme våre oppdragsgivere i møte. I løpet av 2015 har KonSek bidratt til avviklingen av 84 kontrollutvalgsmøter og saksforberedt behandlingen av 604 saker. Av disse er 64 gått til videre behandling i kommunestyrer og fylkesting. KonSek arrangerte i november 2015 en samling for de nye kontrollutvalgene for valgperioden En viktig del av samlingen var å sette fokus på ansvar og oppgaver for kontrollutvalgene. Revisjon Midt-Norge IKS ga deltakerne kunnskap om regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, mens KonSek selv sto for opplæring vedr. selskapskontroll. Deltakerne fikk diskutere aktuelle saker seg imellom, samtidig som KonSek ga orienteringer om forhold av mer generell art. Totalt sett var det 64 deltakere på arrangementet og deltakerne ga uttrykk for at samlingen var nyttig. Fortsatt drift Selskapet har stabilitet i arbeidsstokken, egenkapitalen er inntakt og regnskapet for 2015 viser overskudd. KonSek sin virksomhet er basert på et gjensidig samarbeid med, og mellom eierne (fylkeskommunen og kommunene) om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Selskapet mener å kunne levere de tjenester som etterspørres og eierne uttrykker tilfredshet med den funksjonen som KonSek utøver. Med dette som utgangspunkt anser derfor styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Regnskapet for 2015 Regnskapet for 2015 viser en omsetning på kr , som i hovedsak består av honorarinntekter fra tjenester utført hos eierkommunene. Regnskapet er avlagt med et overskudd på kr Årsaken til et så godt resultat ligger i at KonSek har en relativt nøktern drift og god økonomistyring. KonSek forestår regnskapsføring og lønnsbehandling selv, noe som gir reduserte kostnader og full innsikt i selskapets økonomiske situasjon til enhver tid. Styret foreslår at årets overskudd overføres til disposisjonsfond i henhold til selskapsavtalen. KonSek er et lite selskap og er sårbart for endringer i rammebetingelser, arbeidsstokk og kundemasse og det er således viktig å kunne ha reserver tilgjengelig. Ved å kunne sette av midler til frie fond vil selskapet bli mer robust i sin daglige drift, samtidig som selskapet blir mer likvid. Arbeidsmiljø Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS har et godt psykososialt arbeidsmiljø. Selskapet har internt drøftet forhold knyttet til Helse, miljø og sikkerhet. Selskapet anser å ha tilhold i lokaler som legger til rette for et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Risikoen for skade på personale kan i første rekke knyttes til reiseaktivitet, men regnes ikke som høyere enn ellers i samfunnet. Det er ikke skjedd skader på Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) Årsberetning

65 30-65-

66 ÅRSREGNSKAP 2015 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Årsregnskap

67 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Regnskap Regnskap Budsjett 2015 Driftsinntekter Honorarinntekter , , Andre driftsinntekter , ,00 Note X Sum driftsinntekter , , Lønnskostnader Lønn og feriepenger ansatte , , Note V/VI Tilskudd telefon, treningsavg , , Gruppelivsforsikringer 3.820, , Godtgjørelse styre , , Note VI Arbeidsgiverandel pensjonsordninger , , Note VIII Arbeidsgiveravgift , , Andre personalkostnader , , Trekkpliktige godtgjørelser Refusjon fra Nav , , , , Sum lønnskostnader , , Driftskostnader Avskrivninger 3.444, , Note IX Leie av lokaler , , Inventar og utstyr under akt.grensen , , Revisjons- og regnskapshonorar , , Note VII Kontorrekvisita 4.944, , Aviser, tidsskrifter, bøker, trykksak , , Møte, kurs oppdateringer, oppl. Acos , , Servering møter, kurs 7.003, , Reisekostnader , , Datakommunikasjon/programvare , , Mobiltelefon , , Kontingenter , , Leie kontormaskiner/servicekostn , , Driftskost. ACOS , , Info-/markedsføringskostnad 6.137, , Kjøpte tjenester 0,00 800, Porto 4.663, , Annonser 0,00 0,00 0,00 Andre driftskostnader , , Sum driftskostnader , , Driftsresultat , , Finansinntekter og kostnader Renteinntekter , , Rentekostnader 26,28 63, Netto finansresultat , , Årsresultat , ,52 0,00 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Årsregnskap

68 33-68-

69 NOTER TIL REGNSKAP 2015 REGLEMENT Noter til regnskapet 2015 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

70 NOTE I: Regnskapsprinsipper Regnskapet er avlagt etter regnskapslovens (Lov om årsregnskap, ) regler om små foretak. Inntekter og kostnader er tatt til inntekt i den periode de anses opptjent eller påløpt. Eiendeler er vurdert etter laveste verdi av anskaffelseskostnad og reell verdi på balansedagen. Det er ikke foretatt avskrivninger på fordringsmassen for mulige fremtidige tap. Kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende ved regnskapsavleggelsen. Selskapets gjeld og fordringer forfaller innen 1 år etter regnskapsårets slutt. NOTE II: Bankinnskudd Selskapets likvide midler er plassert på foliokonto i Fokus Bank ASA. Av innestående midler er kr ,04 bundet i skattetrekksmidler. NOTE III: Egenkapital Egenkapital og eierandelene i virksomheten er fordelt mellom eierkommunen etter folketall med unntak av Sør-Trøndelag fylkeskommune som har en eierandel på 30 %. Kapitalinnskudd og eierandel er fordelt som følger: Eier Innskudd egenkapital Eierandel i prosent Sør-Trøndelag fylkeskommune ,00 % Malvik kommune ,60 % Selbu kommune ,60 % Tydal kommune ,80 % Midtre Gauldal kommune ,40 % Agdenes kommune ,60 % Frøya kommune ,80 % Hemne kommune ,00 % Hitra kommune ,60 % Klæbu kommune ,80 % Meldal kommune ,60 % Melhus kommune ,40 % Orkdal kommune ,40 % Skaun kommune ,40 % Snillfjord kommune ,00 % ,00 % Selskapets egenkapital pr fremkommer på følgende måte: Egenkapitalinnskudd ,00 Annen egenkapital ,27 Fond påløpne pensjonsforpliktelser ,00 Udisponert resultat ,11 Sum egenkapital ,38 Noter til regnskapet 2015 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

71 Styret foreslår at årets overskudd avsettes til annen egenkapital og fond påløpne pensjonsforpliktelser. Ved å holde midler tilbake i driften sikres selskapet god likviditet og gjør virksomheten robust i forhold til eventuelle endringer i rammebetingelser. Videre blir selskapet i stand til å bygge opp kompetanse og tjenesteprofil slik at eierkommunene får tjenester av høy kvalitet og i tilstrekkelig mengde. NOTE IV: Annen kortsiktig gjeld Posten annen kortsiktig gjeld består i hovedsak av skyldig merverdiavgift, skyldige feriepenger, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, leverandørgjeld og avsatte pensjonskostnader. NOTE V: Antall ansatte Selskapet har hatt 4 ansatte i 100 % stilling i I tillegg har selskapet hatt en midlertidig ansatt/vikar i 100 % stilling i januar og februar. NOTE VI: Ytelser til ledende personer mv. Daglig leder har i 2015 mottatt lønn på kr I tillegg kommer utgifter til arbeidsgivers andel av pensjonsordning i Kommunal landspensjonskasse. Styret har mottatt følgende godtgjørelser i 2015: Styrets leder kr Styrets nestleder kr Styremedlemmer kr (3 styremedlemmer til sammen) Varamedlemmer kr NOTE VII: Ytelser til revisor Det er utbetalt kr til KomRev Trøndelag IKS for revisjon av regnskapet for NOTE VIII: Pensjoner Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Virksomheten har pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som tilfredsstiller tjenestepensjonslovens krav. Pensjonsmidlene og den beregnede pensjonsforpliktelsen er ikke innarbeidet i regnskapet. NOTE IX Avskrivninger Inventar: Saldoavskr. gruppe D 20% IB Avskrivning UB Avskrivning , , ,22 NOTE X Inntekter Refunderte utlegg kr ,50 og salg av brukt ipad til ansatt kr ,- Noter til regnskapet 2015 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

72 37-72-

73 38-73-

74 Budsjettforutsetninger/ - rammer for Behandles i utvalg Møtedato Saknr Styret /16 Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 16/45-2 I nnstilling til representantskapet 1. Representantskapet vedtar budsjettforutsetningene for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS innenfor en total ramme på kr for Samlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Representantskapet gir styret fullmakt til å utarbeide budsjett for 2017 innenfor de vedtatte budsjettforutsetningene. Her skrives innstillinga. Behandling i styret Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar budsjettforutsetningene for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS innenfor en total ramme på kr for Samlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Styret fremmer saken for representantskapet med følgende innstilling: 1. Represen tantskapet vedtar budsjettforutsetningene for Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS innenfor en total ramme på kr for Samlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Representantskapet gir styret fullmakt til å utarbeide budsjett for 2017 innenfor de vedtatte budsjettforutsetningene. Saksutredning I henhold til Lov om interkommunale selskaper (IKS - loven), skal Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS (KonSek) ha et budsjett som gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Selskapets budsjett skal i henhold til IKS - lovens 18 vedtas av representantskapet. Dette er også nedfelt i selskapsavtalens 8 om representantskapets møter. Budsjettforutsetningene Pris og lønnsvekst Budsjettrammene for selskapets tre første driftsår, altså årene fremgi kk av stiftelsesdokumentene for selskapet. Etter den tid har den årlige samlede lønns - og kostnadsvekst ligget mellom 2% og 5 %. (3,5% for 2014 og 2015 og 2,5% for 2016)

75 KonSek har i sine budsjettforutsetninger tatt utgangspunkt i Finansdepartementets an slag for pris og lønnsvekst. I de siste årene har Finansdepartementets anslag for kostnadsvekst i kommunal sektor (deflatoren) som oftest vist seg å være for optimistisk. KonSek har holdt seg innenfor rammene som representantskapet har fastsatt. Innbyrd es justering av honorarene mellom deltaker -/eier kommunene Selv om aktiviteten varierer i den enkelte kommune fra år til år, mener KonSek at det er viktig å ha en honorarfordeling mellom eierkommunene som er rettferdig og som gjenspeiler behovet og den akt iviteten som faktisk utøves i den enkelte kommune. Honorarinntektene for selskapene Kontrollutvalgssekretariat Midt - Norge IKS og Revisjon Midt - Norge IKS ble basert på kommunenes revisjonsutgifter i Både eierkommunene og selskapene var på det tidsp unktet innforstått med at honorarberegningene ikke var basert på helt like prinsipper i alle kommuner. Det er etter fullmakt fra representantskapet foretatt mindre justeringer i 2009, 2012, 2014 og Dette gjør at det ligger bedre til rette for at ford elingen i timer i større grad enn tidligere reflekterer det tjenestenivået som er forventet/ønsket i tillegg til at de lovpålagte krav innfris. Som det vil fremgå av egen sak om ressursbruk i perioden , kan det være grunnlag for å vurdere den inte rne kostnadsfordelingen av og til. Daglig leder har ikke foreslått endringer i fordelingen mellom kommuner for Budsjettjustering fra Når det gjelder anslaget for pris - og lønnsvekst fra er dette ennå ikke beregnet i Finans departementet. Sett i lys av forventninger om moderat lønns - og prisstigning i 2017 foreslår daglig leder å fremskrive budsjettallene for lønns - og prisstigning med 2,7 % i forhold til det som ble vedtatt av representantskapet, da rammer for 2016 ble fasts att Dette er i tråd med den foreløpige beregnede deflator for 2016, fra departementet. Honorarene til den enkelte kommune vil være likt honoraret i innværende år, med et påslag for kostnadsvekst på 2,7 %. Inntektene Representantskapet behandlet budsjett et for KonSek for 2016 på møte den som sak 6/2015. I budsjettet for 2016 har selskapet en inntektsramme på kr , basert på honorarkravet til eierkommunene da budsjettet ble behandlet. Som det fremgår ovenfor legger daglig leder opp til e n økning av honorarene på 2,7% fra 2016 til Dette er 0,3% under det som ligger inne i vedtatt økonomiplan. Kommunereformen og eventuell sammenslåing av trøndelagsfylkene vil kunne få stor innvirkning på selskapets inntekter i løpet av økonomiplanper ioden. Dette må representantskapet vurdere årlig. I kommende planperiode foreslår daglig leder en økning på 3% for årene 2018, 2019 og Dette gir følgende oversikt: For økonomiplanperioden kan inntektsrammen for KonSek og dermed kostnad srammen for eierkommunene fremskrives som følger: Ramme

76 Detaljbudsjettet 2017: Med utgangspunkt i en budsjettramme på kan følgende fordeling gjøres: Kto.kl Betegnelse Budsjett Driftsinntekter Lønn, honorarer og sosiale utgifter Driftsutgifter Driftsutgifter Sum driftsutgifter Netto finansinntekter Netto driftsresultat 0 Følgende forutsetninger ligger til grunn for budsjettet: Kontoklasse 3: Driftsinntekter Honoraret fra kommunene er fra korrigert for forventet pris - og lønnsvekst på 2,7%. Kontoklasse 5: Lønn og honorarer Lønn og honorarer er basert på dagens lønnsbetingelser for ansatte justert for forventet lønnsvekst. Budsjettet er satt opp med lønnsutgifter for 4 ansatte. I tillegg inngår godtgjørelser til styret i kontoklasse 5. Kontoklasse 6 og 7: Driftsutgifter Selskapets løpende driftsutgifter er ans lått med utgangspunkt i erfaringstall i regnskapet. Daglig leders konklusjon Daglig leder legger på vegne av KonSek opp til et budsjett for 2017 der inntekter og kostnader er i balanse. KonSek representerer et samarbeid som har til formål å gi kommunene tilpassede tjenester av god kvalitet, uten at det stilles krav til overskudd eller avkastning på innskutt kapital. Målsettingen må i så måte være økonomisk balanse, med rom for en viss utvikling for å holde på kompetente medarbeidere og derigjennom oppret tholde tjenester av god kvalitet. KonSek skal i første rekke være en garantist for en velfungerende tilsynsordning overfor kommunestyre, kontrollutvalg og innbyggerne i eierkommunene. Daglig leder legger med dette frem forslag til økonomiske rammer og b udsjettforutsetninger for KonSek for behandling i styret, og for endelig fastsetting i representantskapet. Som det fremgår av saken er det lagt opp til at styret kan vedta økning av honorarer til kommunene på 2,7% fra 2016 til Foreslått økning er lav. Selskapet har gjennom flere år med overskudd avsatt midler til disposisjonsfond. Dette gir sikkerhet mot at de enkelte eiere skal få tilleggsregning, dersom det blir underskudd i enkelte år

77 Valg av revisor. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Representantskapet /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/55-5 I nnstilling til representantskapet KomRev Trøndelag IKS velges som revisor for Kontrollutvalgssekretariat IKS for Midt - Norge Saksutredning Ordinært representantskapsmøte skal ifølge 8, pkt 3 i selskapsavtalen behandle valg av revisor. KomRev Trøndelag IKS ble etter tilbudsforespørsel valgt som revisor for Selskapet hadde det laveste tilbudet blant de 3 som svarte på forespørsel fra KonSek. Representantskapet gjenvalgte samme revisjonsselskap for årene Det er ikke fremmet ønske om skifte av revisor

78 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - Opphentingsprogram for HPV-vaksinen - Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 2. oktober 2009 nr om nasjonalt vaksinasjonsprogram og forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften). Bakgrunnen for endringsforslaget er at Stortinget høsten 2015 besluttet at det skal innføres et opphentingsprogram for HPV-vaksine for kvinner opp til 26 år. Forskriftsendringene som foreslås følger opp Stortingets beslutning. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og eventuelt andre aktører dersom disse mangler på høringslisten. Høringsfrist er 6. mai Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Kristine Wigmostad 0030 Oslo Org no. Blikom postmottak@hod.dep.no Høringen finner du her:

79 Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til rådgiver Kristine W. Blikom på e-post kwb@hod.dep.no eller telefon Med vennlig hilsen Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Kristine Wigmostad Blikom rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2-79-

80 Høringsinstanser: Barneombudet Datatilsynet De regionale helseforetak De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) Den norske legeforening Departementene Folkehelseinstituttet Forskerforbundet Forskningsstiftelsen FAFO Helsedirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Kreftforeningen Kreftregisteret Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høyskoler Landets kommuner Landets pasientombud Landets universiteter Legemiddelgrossistforeningen Legemiddelindustriforeningen LHF Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi Mattilsynet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Nettverket for private helsevirksomheter Norges farmaceutiske forening Norges forskningsråd Norsk forening for infeksjonsmedisin Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) Norsk pasientforening Norsk pasientskadeerstatning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Norsk Sykepleierforbund Pasientklagenemnda Personvernnemnda Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SINTEF Unimed Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Side 3-80-

81 Møteprotokoll - Styret Møtedato/tid: kl 10:00-12:00 Møtested: Quality Hotel Panorama, Tiller Møtende medlemmer: Oddlaug Børseth Brekken, leder Arve Slørdahl, nestleder Helge Bjørn Bæverfjord Sverre B. Midthjell Forfall: Anne Sophie Hunstad Liv Kvaal, vara for Hunstad Andre møtende: Arvid Hanssen Arkivsak: 16/44 Merknader: Det fremkom ingen merknader til møteinnkalling og s aksliste. Sakliste: Saksnr. Saktittel 01/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte /16 Referatsaker til styremøte /16 Ressursbruk KonSek /16 Detaljert budsjett for /16 Regnskap og årsberetning for /16 Budsjettforutsetninger/-rammer for /16 Egenevaluering - styret i Konsek. 08/16 Eventuelt. 09/16 Godkjenning av protokoll fra dagens møte. -81-

82 Sak 01 /16 Godkjenning av protokoll fra styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Protokollen godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 02/16 Referatsaker til styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Referatsakene tas til orientering. Behandling: Følgende referatsaker ble presentert i møtet: Ressursbruk KonSek 2015 fordelt på kommuner. (Ved lagt innkalling) Ressursbruk KonSek per fordelt på kommuner. (Vedlagt innkalling) Personellsituasjonen. Representantskapsmøte KonSek saker til be handling. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. -82-

83 Sak 03/16 Ressursbruk Kon Sek Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Styret tar saken til orientering. Styret legger saken frem for representantskapet med følgende innstilling: Representantskapet tar saken til orientering. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret tar saken til orientering. Styret legger saken frem for representantskapet med følgende innstilling: Representantskapet tar saken til orientering. Sak 04/16 Detaljert budsjett for 2016 Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Styret vedtar detaljert budsjett for 2016 med en to talramme på kr , det fremgår av vedlegg i saken. slik Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar detaljert budsjett for 2016 med en to talramme på kr , det fremgår av vedlegg i saken. slik -83-

84 Sak 05/16 Regnskap og årsberetning for 2015 Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Styret vedtar årsberetningen og regnskapet for Kont rollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS for Styret foreslår at det regnskapsmessi ge overskuddet for 2015 på kr ,11 overføres til fri egenkapital til dek ning av beregnede og påløpte pensjonsforpliktelser og annen egenkapital. Styret fremmer saken for representantskapet med føl gende innstilling: Representantskapet fastsetter årsregnskapet for for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og slutter seg til styrets forslag o m å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2015 på kr ,11 på følgende m åte: Kr ,00 på konto fond dekning av pensjonsfor pliktelser. Kr ,11 på konto annen egenkapital Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar årsberetningen og regnskapet for Kont rollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS for Styret foreslår at det regnskapsmessi ge overskuddet for 2015 på kr ,11 overføres til fri egenkapital til dek ning av beregnede og påløpte pensjonsforpliktelser og annen egenkapital. Styret fremmer saken for representantskapet med føl gende innstilling: Representantskapet fastsetter årsregnskapet for for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og slutter seg til styrets forslag o m å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2015 på kr ,11 på følgende m åte: Kr ,00 på konto fond dekning av pensjonsfor pliktelser. Kr ,11 på konto annen egenkapital -84-

85 Sak 06/16 Budsjettforutsetninger/-rammer for Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Styret vedtar budsjettforutsetningene for Kontrollu tvalgssekretariat Midt-Norge IKS innenfor en total ramme på kr for S amlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Styret fremmer saken for representantskapet med føl gende innstilling: 1. Representantskapet vedtar budsjettforutsetningene f or Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS innenfor en total ramme på kr for Samlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Representantskapet gir styret fullmakt til å utarbe ide budsjett for 2017 innenfor de vedtatte budsjettforutsetningene. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar budsjettforutsetningene for Kontrollu tvalgssekretariat Midt-Norge IKS innenfor en total ramme på kr for S amlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Styret fremmer saken for representantskapet med føl gende innstilling: 1. Representantskapet vedtar budsjettforutsetningene f or Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS innenfor en total ramme på kr for Samlet honorar justeres opp med 2,7 % fra budsjett Representantskapet gir styret fullmakt til å utarbe ide budsjett for 2017 innenfor de vedtatte budsjettforutsetningene. -85-

86 Sak 07/16 Egenevaluering - styret i Konsek. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Konklusjonen på evaluering i forhold til kompetanse oversendes valgkomiteen bidra til deres arbeid med forslag til nytt styre. som Behandling: Styret gjennomgikk og drøftet et sammendrag av skri ftlige evalueringer fra alle faste medlemmer av styret. Følgende omforente nytt forslag ble fremmet og vedt att oversendt henholdsvis påtroppende styre og valgkomiteen for representants kapsmøte : Forslag til tiltak for styrearbeidet (til påtroppen de styre): Styret bør legge vekt på oppfølging av personalansv aret overfor daglig leder. Styret bør sikre formalisering av HMS-vurderinger, jf. sak 20/15 Styret bør vurdere om det er behov for et mer aktiv t forhold til retningslinjer for lønnsoppgjør. Styret bør ta initiativ til at det vedtas en instru ks for valgkomiteen i representantskapet. Kompetansebehov (til valgkomiteen): Bred erfaring fra yrkesliv og kommunepolitikk Innsikt og erfaring med politiske prosesser og omor ganisering, særlig med tanke på forestående strukturprosesser Personalarbeid og oppfølging Vedtak: Forslag til tiltak for styrearbeidet (til påtroppen de styre): Styret bør legge vekt på oppfølging av personalansv aret overfor daglig leder. Styret bør sikre formalisering av HMS-vurderinger, jf. sak 20/15 Styret bør vurdere om det er behov for et mer aktiv t forhold til retningslinjer for lønnsoppgjør. Styret bør ta initiativ til at det vedtas en instru ks for valgkomiteen i representantskapet. Kompetansebehov (til valgkomiteen): Bred erfaring fra yrkesliv og kommunepolitikk Innsikt og erfaring med politiske prosesser og omor ganisering, særlig med tanke på forestående strukturprosesser Personalarbeid og oppfølging -86-

87 Sak 08/1 6 Eventuelt. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Ingen saker ble fremmet. Sak 09/1 6 Godkjenning av protokoll fra dagens møte. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Protokoll fra dagens styremøte godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra dagens styremøte godkjennes. -87-

88 Norsk kulturskoleråd N-7491 Trondheim tel kulturskoleradet.no Dato Dokumentnavn Saksbehandler Høring: Rammeplan for kulturskolen kapittel 3 Åste Selnæs Domaas Til aktuelle høringsinstanser Høringsbrev - Rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning» kapittel 3 - fagplaner Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning», generell del, ble vedtatt på Norsk kulturskoleråds landsmøte i Landsmøtet ga Norsk kulturskoleråds sentralstyre og administrasjon i oppdrag å implementere og følge opp det videre arbeidet med ny rammeplan for kulturskolen. Som en del av oppfølgingen har Norsk kulturskoleråd initiert utarbeidelsen av fagplaner for de fem fagene nevnt i rammeplanens generelle del. Fagplanene utgjør rammeplanens kapittel 3, og høringsutkastene til fagplanene ble ferdigstilt i januar Høringsutkastet til kapittel 3 er utarbeidet av fem fagplangrupper med følgende medlemmer: Dans Heidi Haraldsen Ina Dahl Siri Dybwig Irmelin Robertsen Sally Parkinson Siri Singsaas Kunsthøgskolen i Oslo Namsos kommune Universitetet i Stavanger Fredrikstad kommune Tromsø kommune Norsk kulturskoleråd Teater Vigdis Aune Kjersti Haugen Kirsten J. Steffensen Sissel Ruste Kristin Nordstrøm Hilde Roald Bern NTNU Regissør Karmøy kommune Bergen kommune NTNU / Trh kom kult skole Norsk kulturskoleråd Skapende skriving Siw Chr. Christiansen Widar Aspeli Per Oftedal Ernst Dag Larsen Solveig Hirsch Elin Kvernmoen Oppegård kulturskole Forfatter/turneorg. Hedmark Stavanger kommune Norsk barnebokinstitutt Hamsunsenteret Norsk kulturskoleråd Visuell kunst Margrethe Gunnes Ragnhild Slettner Stine W. Goksøyr Robert Øfsti Aase-Hilde Brekke Fabiola Charry Brønnøy kommune Oslo kommune Nittedal kommune Steinkjer kommune NTNU / Kunstakademiet i Trh Norsk kulturskoleråd Musikk Tor Yttredal Jo Asgeir Lie Hilde Norbakken Grete Helle Rasmussen Reidun Gran Ingrid Almås Universitetet i Stavanger Ole Bull Akademiet Universitet i Agder Barratt Due musikkinstitutt NTNU / Trh kom kult skole Norsk kulturskoleråd -88-

89 Fagplangruppene har hatt følgende mandat: Utarbeide fagplaner for hvert av de fem fagene i rammeplanens generelle del, kapittel 1.6. Fagplanene skal beskrive mål for kulturskolen på fagenes premisser skissere læringsmål, innhold, varierte arbeidsformer og fleksibel organisering av tilbudene beskrive ulike vurderingsformer konkretisere nærmere de tre opplæringsprogrammenes form og innhold danne utgangspunkt for lokale læreplaner og lokalt rammeplanarbeid Fagplangruppenes innspill er bearbeidet og sammenfattet av Wenche Waagen, førstelektor ved Institutt for musikk, studieprogram for utøvende musikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). For rammeplanens kapittel 3 er det lagt opp til en høringsprosess i tre faser. I de to første fasene har Norsk kulturskoleråd gjennomført i alt 115 møter med 65 kommuner i alle landets 19 fylker. Fagplanene har i disse møtene vært presentert for et representativt antall kulturskoler med tanke på kommunestørrelse, fagtilbud og demografi. I tredje og siste fase av høringsprosessen inviteres Norsk kulturskoleråds medlemskommuner, universitet og høgskoler samt andre relevante miljø til en åpen høring på utkast til kapittel 3 i den nye rammeplanen for kulturskolen. Spørsmålstillingene i høringen er utarbeidet i løpet av møtene med kommunene i høringsmøtene i alle landets fylker. Norsk kulturskoleråd sender med dette kapittel 3 av rammeplan for kulturskolen ut på høring, med endelig frist for tilbakemelding 22. april Innspill meldes inn ved å følge denne linken: Lenke for høringsinnspill kapittel 3 Rammeplan for kulturskolen Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Åste Selnæs Domaas fagsjef Norsk kulturskoleråd Lenke til rammeplanseksjonen på kulturskoleradet.no Der finner du alle relevante rammeplandokument og annen relevant informasjon om rammeplanen -89-

90 Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren; forslag til endringer i læreplan for tavlemontørfaget Vg3/opplæring i bedrift Utdanningsdirektoratet sender på; høring forslag til endringer i læreplan for Vg3/opplæring i bedrift tavlemontørfaget. Høringsfrist er 7. juni Vi sender høringer på e-post til postmottak i sentrale organisasjoner. Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet href=" ingsdirektoratet href=" Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Statlige skoler Departementene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen mailto:post@utdanningsdirektoratet.no post@utdanningsdirektoratet.no Les og svar på høringen her: Høringsfrist"> -90-

91 Høringsinstansene Deres ref. Vår ref. Dato 16/ HEG Høring - endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sender med dette forslag til endring i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) på høring. Forslaget omfatter innføring av en forsøkshjemmel, det vil si en bestemmelse om at departementet etter søknad kan godkjenne at det gjøres unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift i sammenheng med tidsavgrensede lokale forsøk. I utforming av forslaget til endring i introduksjonsloven, har JD sett hen til hjemmelen for å gi unntak fra lov og forskrift i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 1-4. I tilleggsnummeret til regjeringens budsjettforslag for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), omtales at regjeringen vil vurdere modeller der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut løsninger for redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å oppnå et visst nivå på avsluttende norskprøve som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell som der skisseres, er at introduksjonsstønaden reduseres til 1,8 G, og at full introduksjonsstønad på 2 G først gis etter at den enkelte har oppnådd et visst nivå på avsluttende prøve i norsk. Introduksjonsstønadens størrelse er regulert i introduksjonsloven 8, og utprøving av slike løsninger i kommunene innebærer behov for adgang til å gjøre unntak fra en bestemmelse i introduksjonsloven. Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) er en del av bakgrunnen for forslaget. Forslaget til ny bestemmelse er knyttet til konkrete tidsavgrensede forsøk. Forsøkshjemmelen gjelder i utgangspunktet alle bestemmelser i introduksjonsloven med forskrifter. Forsøkene kan være av pedagogisk, økonomisk eller organisatorisk art. Departementet foreslår likevel at det ikke skal kunne gis adgang til å gjøre unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til enkeltpersoners rettsikkerhet. Dette innebærer at det ikke bør kunne gis unntak fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler, eller fra Postadresse Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Integreringsavdelingen Telefaks Saksbehandler Hege Hov Eggen Hege.Hov.Eggen@jd.dep.no -91-

92 presiserende bestemmelser om hvilke avgjørelser etter introduksjonsloven med tilhørende forskrifter som skal anses som enkeltvedtak, hvilke avgjørelser som kan påklages til fylkesmannen og hvilke sider av vedtaket fylkesmannen kan prøve. Det vil heller ikke bli godkjent forsøk som vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Begrunnelsen for forslaget er å legge til rette for økt gjennomstrømning og større fleksibilitet i ordningene i introduksjonslovengjennom å gi kommuner en mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger alene, eller i samarbeid med andre kommuner, fylkeskommuner eller andre. Se vedlagte høringsnotat for en utdypende omtale av høringsforslaget. Høringsinstansenes frist for å komme med sine høringsuttalelser er 20. april Grunnet stram tidsplan for å få fremmet et lovforslag for Stortinget, vil det ikke bli gitt utsettelse av høringsfristen. Høringsuttalelser skal avgis digitalt i høringsløsningen på regjeringen.no. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Eventuell spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Hege Hov Eggen på telefon eller e-post Hege.Hov.Eggen@jd.dep.no Med vennlig hilsen Erik Skedsmo avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur 2/2-92-

93 Saksframlegg Arkivnr. 251 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Kommunestyret Saksbehandler: Per Ingar Almås Boligfinansieringsordninger: Søknad om opptak av midler i Husbanken for videre fordeling år Dokumenter i saken: 1 I Startlån og Tilskudd for 2016 Husbanken 2 U Søknad startlån / boligtilskudd 2016 Husbanken Ingress: Opptak av midler i Husbanken til videre fordeling til boligformål år 2016 Saksopplysninger Husbanken har invitert kommunene i landet til å søke om midler til videre fordeling i Dette gjelder midler til startlån og boligtilskudd vedr. boligformål. Søknadsfristen var Det er adgang til å søke om flg.: Startlån låneordning for de som skal bygge, kjøpe eller utbedre egen bolig samt refinansiere tyngende privatlån. Boligtilskudd til etablering / tilpassing tilskuddsordning for etablering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for eldre og funksjonshemmede med behov for tilpassing av egen bolig. Tilskudd kan i særlige tilfeller benyttes til refinansiering av lån. I likhet med tidligere års praksis har rådmannen fremmet søknad om midler for 2016 innen fristen med klart forbehold om kommunestyrets vedtak om låneopptak. -93-

94 Husbanken oppfordrer kommunene til å benytte aktivt låne- og tilskuddsordningene som virkemiddel for å bistå de som er vanskeligstilt på boligmarkedet til å skaffe seg en nøktern god bolig og hvor husstander er i økonomisk stand til å bli boende. Likedan for de som kan tilpasse sin bolig funksjonelt i den hensikt å kunne bo lengre hjemme. Startlån Kommunen praksis over mange år har i hovedsak vært å bruke startlån som toppfinansieringsordning for de som bygger eller kjøper bolig. Finanstilsynets krav til privatbankene om deres utlån maksimalt kan utgjøre inntil 85 % av kjøpesum bidrar til at noen ikke makter å finansiere de siste 15 %. Et informasjonsbrev fra Husbanken og Finans Norge fra april 2014 klargjøre rollene med boligfinansiering av boliger i landet. Det legges til grunn at private banker/kredittinstitusjoner og kommunene må ha god kontakt og samarbeider i de enkelte lånesakene der banklånet utgjør hovedfinansieringen og startlån er toppfinansieringen. Dette gjør at startlån nå benyttes i større grad til å dekke manglende egenkapital.mange boligetablerere har liten eller ingen egenkapital. Noen er nødt til å låne 100%. Husbanken iverksatte fra 1.april 2014 ny forskrift om startlån. Nye sentrale signaler gjennom forskriften sier at det er personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Tildeling skjer etter behovsprøvning hvor det legges vekt på bl.a. om søkeren: Forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og Har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendig utgifter til livsopphold gir. En spareperiode på 2-5 år kan være aktuelt for å bygge opp egenkapital. Uavhengig kan kommunen gi startlån til bl.a. ( ikke uttømmende): Husstander m/ barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer hvor hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid. Behandling og tildeling av startlån skjer i h.h.t. Husbankens retningslinjer HB 7.B.13 og veileder. Lånevilkårene tilpasses individuelt med vanligvis en avdragstid på år og følger Husbankens rentesatser for flytende rente. Tilbud om fastrente over flere år er for noen et alternativ. Det er mulig å gi en lengre nedbetalingstid helt opp til 50 år. Kommunen tar pant i bebygd eiendom som sikkerhet for kommunens lån i de aller fleste tilfelle som 2.prioritet. Hvert innvilget startlån / boligtilskudd innrapporteres til Husbanken i eget rapporteringsprogram. Evt. tap på startlån kan dekkes gjennom oppbygd tapsfond hvor kommunen blir ansvarlig for 25 % av restlånet mens det øvrige dekkes av Husbanken. Kommunens tapsfond er i dag i overkant av kr Bruk av midler siste året har vært vesentlig lavere (50 %) p.g.a. mindre aktivitet på boligområdet fra målgruppen. -94-

95 Kommunen har derfor ved årsskiftet igjen ca. 5,8 mill. kroner av kvoten til startlån. Av denne var vel 1,8 mill. kroner gitt som lånetilsagn med gyldighet inn i I 2015 ble det behandlet 9 søknader om finansiering til boligformål. Boligtilskudd Boligtilskudd til videre fordeling er til formål etablering i egen bolig og tilpassing av bolig. Tildeling skjer i h.h.t. HB 8.B.21 med veileder. Midler til boligtilskudd er begrenset. Ved utgangen av 2015 var kr udisponert til etablering og kr for tilpassing. Prosjekter: Kommunen har i de siste årene deltatt sammen med Husbanken og andre utvalgte kommuner i prosjekter om sterkere fokus på boligetablering for vanskeligstilte, god og effektiv bosetting av flyktninger og funksjonsvurderinger av boliger. Temaet fra leie til eie og mer målrettet bruk av finansieringsmulighetene i Husbanken for særlige målgrupper ble drøftet i Formannskapet / kommunestyret behandlet en egen sak K 33/14 i mai 2014 om kommunen skulle selge seg ut med kommunale boliger til leietakere. Konklusjonen ble at salg av kommunal boligmasse kan skje der det ansees formålstjenlig og forsvarlig men at en skal være tilbakeholden. Kommunens behov for kommunale utleieleiligheter er økende med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om mottak av flyktninger / innvandrere. Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Planen ble behandlet i K-styret 21/14 med flg. enst. vedtak: 1. Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune, Et sted å leve Et sted å bo, vedtas som gjeldende styringsdokument for boligarbeidet i kommunen i perioden Strategiplanen skal revideres senest i Vedtatte mål, strategier og tiltak danner utgangspunkt for det årlige arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan når det gjelder kommunens boligarbeid. 4. Kommunen må jobbe aktivt for å snu trenden der våre ungdommer / nyetablerte bygger eller kjøper bolig i nabokommunen. Det er kjent at de fleste av disse ønsker å bo i Midtre Gauldal kommune, men tilbudet eksisterer ikke pr. i dag. Dette må ha høy prioritet da vi ikke har råd til å miste våre borgere som skatteytere og bidragsytere for kommunen. Da graver vi vår egen grav for framtida. Rådmannen har i samråd med eiendom - og kommunalteknikk oversendt søknad om opptak av 10 mill. kroner i startlån for Selv om det gjenstår midler fra 2015 vil en likevel søke om større ramme for Det er under oppføring og vil bli bygd mange nye leiligheter i kommunen dette vil kunne øke etterspørselen. Husbanken signaliserer også at kommunene vil måtte være forberedt på å måtte fullfinansiere boligkjøp for vanskeligstilte med startlån. -95-

96 Vurdering Rådmannen vil i likhet med tidligere år tilrå at kommunen benytter seg av adgangen til å oppta lån - og tilskuddsmidler i Husbanken til videre fordeling. Nærhet til en storby og de kommunikasjonsmessige forhold for dagpendling tilsier muligheter for økt boligetablering i kommunen særlig på Støren. Den økte byggeaktiviteten tilsier også større «trykk» etter gunstig finansiering. Omsetning av brukte boliger skjer også i raskt tempo. For mange vil kjøp av eldre boliger med utbedringsbehov også være et alternativ til å skaffe seg en egnet rimelig bolig. Med bakgrunn i gjenværende lånemidler og forventninger om økt etterspørsel - vil rådmannen tilrå at kommunen godkjenner et låneopptak på 10 mill. kroner i startlån. Rådmannen vil tilrå videreføring av tildelingsansvaret for boligtilskuddet fortsatt skal være i kommunen m.h.t. boligtilskudd til etablering og boligtilskudd for tilpassing for vanskeligstilte grupper. Rådmannens innstilling Pkt.1 Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner opptak av startlån med 10 mill. kroner i Husbanken i år 2016 for videre utlån i kommunen til personlige søkere som skal bygge, kjøp eller utbedre egen bolig og til refinansiering. Årsbudsjett 2016 reguleres med 10 mill. kroner for art ansvar prosjekt funksjon 283 og minus (-) 10 mill. kroner for Pkt.2. Midtre Gauldal kommune viderefører tildelingsansvaret for boligtilskudd til personlige søkere ved etablering i bolig og ved tilpassing av bolig samt evt. refinansiering. Startlån og boligtilskudd tildeles ved enkeltvedtak i tråd med Husbankens forskrifter, retningslinjer og veileder for boligfinansieringsordningene. -96-

97 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 7/ Formannskapet 12/ Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Etablering av bo- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger Vedlegg 1 Særutskrift - Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på flyktningfond Ingress Kommunestyret vedtok i desember 2015 å bosette 8 enslige mindreårige flyktninger i Videre skal det bosettes 10 enslige mindreårige årlig i perioden Enslige mindreårige skal ha tilbud om bolig og omsorg fra kommunen, og kommunen må ta stilling til hvilke bo- og omsorgstiltak som skal etablereres. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok , i sak 2015/2338-2, å bosette enslige mindreårige flyktninger i perioden I samme sak fremgikk det at boløsninger og bemanningsbehov ville bli kartlagt nærmere. I 2016 skal arbeidet med enslige mindreårige etableres i kommunen. Rådmannen har nå vurdert potensielle løsninger, og vil her legge frem sin innstilling i saken. Faktiske opplysninger Enslige mindreårige flyktninger er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Bosetting av enslige mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunen. Kommuner som har erfaring med arbeidet beskriver gruppen (generelt) som relativt ressurssterke og meget motiverte for utdanning

98 For å utrede saken har følgende aktiviteter blitt gjennomført - Deltakelse på samling i regi av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Bufetat i Nord- og Sør-Trøndelag - Møte med Bufetat 24. februar - Studietur til Hvaler kommune mars - Dialog med andre kommuner i Norge som har erfaring med arbeidet, særlig Hamarøy kommune Bo- og omsorgsløsninger I 2016 skal Midtre Gauldal kommune bosette 4 enslige mindreårige under 15 år (barn), og 4 enslige mindreårige over 15 år (ungdommer). Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige under 15 år, mens IMDi har ansvar for bosetting av enslige mindreårige over 15 år. I forkant av bosetting vil kommunen ha en dialog med Bufetat/IMDi om hvilke barn/ungdommer som passer inn i det bo- og omsorgstilbudet som blir etablert i Midtre Gauldal kommune. Enslige mindreårige flyktninger bosettes gjerne i ordinære boligområder, i ordinære boliger. Kommuner som har erfaring med dette melder at dette er uproblematisk, og at det ikke er noen belastning for nærmiljøet. Bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige fastsettes på bakgrunn av en individuell kartlegging gjort i asylsøkerperioden, altså før de skal bosettes i kommunen. Vanlige løsninger er slekt/fosterhjem, institusjon, bofellesskap og bolig med oppfølging. Et bofellesskap er fulltidsbemannet med turnusordning. En slik boløsning må både dekke behovene til de enslige mindreårige flyktningene, og til de ansatte som jobber der. Av dette følger det at boligen må være av en betydelig størrelse. Samtidig anbefales det at boligen utformes som et hjem, for å skape trygghet for barna/ungdommene som skal bo der. Vanligvis bor det mellom 4 til 10 enslige mindreårige i et bofellesskap, men noen kommuner mener 10 er for mange. I en bolig med 4-5 enslige mindreårige estimeres det behov for en grunnbemanning på 2 personer i turnus, og til sammen i overkant av 10 årsverk. For hvert bofellesskap med døgnbemanning kan kommunen søke om dekning av 1 administrativ stilling gjennom refusjonsordningen. I et bokollektiv (bolig med oppfølging) får enslige mindreårige oppfølging etter behov. Det innebærer at ansatte ikke bor sammen med dem, men er inn i boligen på bestemte tidspunkt på dagen/ i uka og etter behov. Barnevern jobber med å rekruttere fosterhjem til enslige mindreårige. Noen familier som tidligere har blitt bosatt som flyktninger og nå er godt integrerte har blitt forespurt og kan være aktuelle. Det er videre planlagt et rekrutteringsmøte i regi av Bufetat i april/mai. Dette vil bli annonsert og er åpent for alle interesserte. Enslige mindreårige med særskilte behov bosettes gjerne i institusjon, hvor de får tettere oppfølging. Økonomi Kommuner som bosetter flyktninger mottar integreringstilskudd fra IMDi i 5 år fra bosetting. I 2016 er tilskuddet på pr flyktning. Kommunen mottar også et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige frem til vedkommende fyller 20 år. I 2016 utgjør dette kr pr enslige mindreårig flyktning. I tillegg utbetales det i 2016 (særordning for 2016) et ekstra tilskudd på kr pr enslige mindreårig flyktning som bosettes. Det innebærer at kommunen til sammen mottar inntil kr pr enslige mindreårig som bosettes i Tilskuddene skal dekke den kommunale egenandelen samt 20 % av utgiftene ved bosetting av enslige mindreårige. Dersom det viser seg at flyktninger som bosettes har særlig stort behov for oppfølging kan det søkes om ytterligere tilskudd. -98-

99 Refusjonsordningen skal dekke 80 % av driftsutgiftene som overstiger den kommunale egenandelen. I 2015 var den kommunale egenandelen kr ,- pr barn pr måned. Refusjon utbetales til og med den enslige mindreårige fyller 20 år. Hvor mye kommunen mottar i refusjon, avhenger dermed av hvilket bo- og omsorgstilbud som tilbys og hvilke konkrete utgifter kommunen har. KS og mange kommuner har tatt til orde for at refusjonsordningen pr i dag ikke dekker de reelle utgiftene kommunene har ved bosetting av enslige mindreårige. Samtidig sier andre kommuner at det er mulig å gå i balanse ved å ha et bevisst forhold til hvilke bo- og omsorgstilbud som etableres og hvordan disse tilrettelegges. Ved kjøp eller bygging av boliger mottar kommunen % tilskudd fra Husbanken. I tillegg faller boligutgifter inn under refusjonsordningen, og kommunen får dermed dekt 80 % av boligutgiftene så lenge boligen brukes til enslige mindreårige. Det er satt av nødvendige midler i økonomiplan for å gjøre investeringer til kjøp og bygging av boliger. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Viser til tidligere sak om bosetting av flyktninger i Bo- og omsorgstilbud Det må nå etableres et bo- og omsorgstilbud for de 8 enslige mindreårige som skal bosettes i Rådmannen vurderer det som uaktuelt å etablere en institusjon i kommunen. Alle de andre 3 alternativene; fosterhjem, bofellesskap og bokollektiv, vurderes imidlertid som aktuelle. Det mest hensiktsmessige vil være å se disse i sammenheng og bruke dem til å skape nødvendig fleksibilitet i tjenestetilbudet. Bofellesskap med døgnbemanning vurderes i utgangspunktet som det best egnede tiltaket ved bosetting av enslige mindreårige, og det eneste aktuelle tiltaket for gruppen som er under 15 år (foruten fosterhjem). Denne gruppen betraktes som barn, og har behov kontinuerlig støtte og oppfølging. De bør ikke være yngre enn 13 år, noe kommunen kan styre i dialog med Bufetat. Bokollektiv med oppfølging kan være en god løsning dersom de enslige mindreårige er ressurssterke og relativt selvstendige. Det følger derfor at denne løsningen er mest aktuell for eldre ungdommer som er opp under 18 år gamle. Kommunen bør imidlertid legge til rette for tett oppfølging også av denne gruppen, og ta høyde for at behovet for bemanning vil være sterkere i perioder. Bosetting i fosterhjem vil være den beste løsningen for mange av de enslige mindreårige, særlig de yngste, såfremt det er mulig å fremskaffe. Dette kan også bidra til å lette trykket på de andre botiltakene. Det er imidlertid viktig å gi god støtte og oppfølging også ved bosetting i fosterhjem, både til fosterhjemmet og den enslige mindreårige. Bemanning og organisering Rekruttering av kompetente medarbeidere vil bli helt avgjørende for hvordan bo- og omsorgstiltaket fungerer. Den administrative stillingen som dekkes gjennom refusjonsordningen i tilknytning til bofellesskapet bør få en rolle som fagleder. Organisatorisk forankres arbeidet med enslige mindreårige i enhet for helse og familie, som en egen avdeling under barnevern. I forhold til bemanning bør bofellesskapet og bokollektivet sees i sammenheng. Bofellesskapet kan fungere som en base som er døgnbemannet. Ansatte som jobber i turnus i bofellesskapet, kan også gi oppfølging til ungdommene i bokollektivet. Det er til dels vanskelig å forutsi bemanningsbehovet da dette avhenger av behovene til de enslige mindreårige vi bosetter. Selv om det er foretatt en kartlegging før bosetting, kan nye forhold dukke opp etter bosetting. Det estimeres at løsningen med 4 barn i bofellesskap og 4 ungdommer i bokollektiv fordrer en bemanning på i overkant av 10 årsverk. -99-

100 Boliger Bo- og omsorgstilbud til enslige mindreårige bør etableres sentralt i ordinære boligområder. Dette kan i begynnelsen medføre utrygghet for berørte naboer som ikke kjenner til hva dette dreier seg om. Rådmannen vurderer imidlertid at risikoen for belastning av nærmiljøet er minimal. Bolig til enslige mindreårige i ordinære boligområder vil bidra til å fremme sosial inkludering og normalisering. Av praktiske hensyn er det også enklere både for ansatte og de enslige mindreårige. For å dekke boligbehovet må flere løsninger tas i bruk, herunder bruk av eksisterende boligmasse og kjøp av nye boliger. I 2017 er det aktuelt å bygge et større bofellesskap for enslige mindreårige med inntil 10 plasser delt på 2 avdelinger. Eventuelt må det etableres ett til to nye botiltak i Fra 2018 vil det sannsynligvis ikke blir nødvendig med etablering av nye botiltak på grunn av rullering i de eksisterende bofellesskapene/ bokollektivene. Det må planlegges langsiktig med tanke på at noen av ungdommene som har blitt bosatt i skal ut i selvstendige boliger i Økonomi Et bofellesskap med døgnbemanning er et kostbart tiltak, men vurderes som helt nødvendig for å bygge opp den kompetansen og stabiliteten som er nødvendig for å gi god oppfølging til hele gruppen av enslige mindreårige. Et bokollektiv uten døgnbemanning vil være en rimeligere løsning, og skal bidra til at arbeidet i sin helhet går i balanse og blir selvfinansierende med statlige tilskudd. Løsningen skissert i saksfremlegget kan estimeres å gi en kostnad på mellom kr i 2016 ved drift i 6 måneder. Ved eventuell bygging av nytt bofellesskap kan boligen på sikt være aktuell for andre brukergrupper. Det vil være økonomisk gunstig for kommunen å få ført opp boligen under premissene om tilskudd fra husbanken og refusjon på 80 % av boligutgiftene. Følgende økonomiske prinsipper gjelder for det videre arbeidet: 1. Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger etableres og tilrettelegges på en slik måte at det går i balanse med statlige tilskudd. 2. Ved eventuelle underskudd må bruk av flyktningfondet vurderes. Rådmannens innstilling 1. For å imøtekomme bo- og omsorgsbehovet for enslige mindreårige arbeides det videre med å etablere bofellesskap med døgnbemanning og bokollektiv med oppfølging i 2016 og I tillegg jobbes det med å rekruttere fosterhjem. 2. Det rekrutteres og tilsettes nødvendig kompetanse ut fra behov og tilgjengelige ressurser. 3. Kostandene i forbindelse med bosetting og oppfølging av enslige mindreårige skal gå i balanse med statlige tilskudd. Ved eventuelle underskudd må bruk av flyktningfondet vurderes

101 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 23/ Formannskapet 59/ Kommunestyret 76/ Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Dokumenter i saken: 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger IMDI - Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet 2 S Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Saksopplysninger Bakgrunn for saken Bosetting: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Midtre Gauldal kommune om å bosette følgende i kommende fireårsperiode: : 25 flyktninger, hvorav 8 enslige barn og unge, og 4 av disse under 15 år : 25 flyktninger, hvorav minst 10 enslige barn og unge, og minst 4 av disse under 15 år Det er stor usikkerhet knyttet til bosettingsbehovet i 2018 og 2019, og IMDi vil gi kommunen oppdatering vedrørende dette i løpet av IMDi har imidlertid orientert saksbehandler om at kommunen kan legge seg på samme nivå i 2018 og 2019 som i 2017: : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige Kommunestyret bes om å ta stilling til antall bosetting av flyktninger i perioden Økonomi: ansvarsområde flyktning (551050) forventer å gå med kr i overskudd i Kommunestyret bes om å ta stilling til om disse midlene kan settes av på flyktningfondet ( ). Faktiske opplysninger På bakgrunn av den store økningen i antall asylsøkere som har kommet til Norge den siste tiden er det behov for at alle kommuner bosetter flere flyktninger enn tidligere. Det er viktig å skille mellom mottak av asylsøkere i asylmottak og bosetting av flyktninger. Når flyktningene kommer til Norge blir de plassert i ulike asylmottak i forskjellige deler av asylprosessen (akuttmottak, transittmottak og ordinære mottak). De sitter på mottak inntil søknaden om asyl er behandlet, og dersom de får innvilget opphold venter de på at en kommune vil bosette dem. Pr i dag sitter over 5000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse i Norge og venter på en bosettingskommune. Om lag 70 % av de som venter på bosetting er enslige voksne. 24 % er kvinner og 76 % er menn. Når Midtre Gauldal

102 kommune vedtar å bosette flyktninger etter avtale med IMDi, blir disse å betrakte som innbyggere i kommunen med plikter og rettigheter på lik linje med alle andre. Dette innebærer for eksempel at mens brakkerigger kan være en løsning for husing av asylsøkere, vil det ikke være en god løsning ved bosetting av flyktninger. Det er avgjørende både for kvalifisering og trivsel at flyktningene blir bosatt i gangavstand til tilfredsstillende kollektivtilbud. Dette for at de skal kunne delta i opplæring samt være mobile i forhold til utdanning og arbeidsmarked. De bør også ha mulighet til å oppsøke større miljø på fritiden, som for eksempel å besøke venner og bekjente eller delta på aktiviteter i Trondheim. På grunn av dette er det kun Støren og Soknedal som utredes som mulige bosettingsalternativer, og på disse stedene kun sentrale områder med gangavstand til butikk, skole og kollektivtilbud. Dette er første gang Midtre Gauldal kommune har blitt anmodet om å bosette enslig mindreårige. Enslig mindreårige flyktninger er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Bosetting av enslig mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene. På bakgrunn av høstens tilstrømming av enslig mindreårige asylsøkere til Norge forventes det at behovet for å bosette disse barna vil være meget stort, og det er svært viktig at kommunene bygger opp kapasitet til å håndtere dette så snart som mulig. Økonomi Bosetting av flyktninger finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Resultatet avhenger blant annet av i hvilken grad flyktningene kommer i arbeid i kommunen. Integreringstilskuddet som gjelder i 2015 er som følger TILSKUDD År 1 (2015): År 2 (2014): kr År 3 (2013): kr År 4 (2012): kr År 5 (2011): kr BELØP kr for voksen i familie kr for barn i familie kr for enslig voksen kr for enslig mindreårig Barnehagetilskudd: kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårige: kr (+ kr pr bosatte flyktning i 2016, jfr. forslag i statsbudsjett) Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker - Tilskudd 1: - Tilskudd 2: kr (engangstilskudd) kr (inntil 5 år) -102-

103 Flyktningområdet har hatt følgende resultat de siste fire årene: År Mindreforbruk Del av mindreforbruk avsatt på flyktningfondet (ifølge budsjett) Se innstilling Flyktningområdet forventer et overskudd på kr i Pr november 2015 står det kr på flyktningfondet som følge av overskudd i lengre tid. I 2015 har flyktningtjenesten hatt et budsjett på oppunder kr Integreringstilskuddet brukes hovedsakelig til å dekke introduksjonsstønad, lønnsutgifter, sosialhjelp og opplæringstiltak. Bolig Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV fremholder at en tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering, og konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer. For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. I 2015 er det i større grad bosetting i private boliger og rullering i kommunale leiligheter som har bidratt til måloppnåelse. Det har ikke blitt bygd boliger til bosetting i foregående fireårsperiode, men det er flere områder som er aktuelle for utbygging. På Støren kan det bygges boliger på Soknes (ved Soknestunet), Soknes leir og Engan leir. I Soknedal er det ledig tomteareal i Nyhuslia boligfelt hvor det vil være mulig å bygge leiligheter avhengig av type leilighet. Det estimeres at disse kan stå klare våren Bygging av nye boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken og husleieinntekter. I vedtatt økonomiplan er det satt av 16,5 millioner til bygging av boliger, mens det er lagt inn forslag om ytterligere 12 millioner i økonomiplan for Bo- og omsorgstilbud til enslig mindreårige fastsettes på bakgrunn av en individuell kartlegging gjort i asylsøkerperioden. Vanlige løsninger er slekt/fosterhjem, institusjon, bofellesskap og bolig med oppfølging. Bofellesskap er fulltidsbemannet med turnusordning, mens enslig mindreårige i bolig med oppfølging får oppfølging etter behov. NAV og introduksjonsprogrammet I Midtre Gauldal kommune er ansvaret for bosetting av flyktninger og videre oppfølging organisert under NAV, hvor det ivaretas av flyktningtjenesten. I arbeidet med kvalifisering av flyktninger står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet på inntil 2 år med fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter, veiledning og arbeidsrettede kurs. Introduksjonsprogrammet er på heltid, dvs. at flyktningene deltar i et kvalifiseringsløp som består av 37,5 timers arbeidsuke, og de mottar en stønad for deltakelse (introduksjonsstønad). Midtre Gauldal kommune har hatt gode resultater når det gjelder å få flyktninger over i arbeid eller utdanning. I 2014 gikk 100 % av de som avsluttet programmet over i arbeid. I 2015 forventes resultatet å ligge på %, mens status for flyktninggruppen samlet pr november 2015 er at 64 % av de som ikke går i introduksjonsprogram er i arbeid eller utdanning. Utsiktene til å få flere i flyktninggruppen over i arbeid er positive, på tross av at ledigheten i Midtre Gauldal for tiden generelt er høy

104 Flyktningene mottar også oppfølging og ytelser etter Lov om sosiale tjenester fra NAV. Dette kan være sosialhjelp og økonomisk råd og veiledning. Voksenopplæringen Etter bosetting starter flyktningene på norskopplæringen for å få opplæring i norsk og samfunnsfag. Elevene får som hovedregel 30 timer norskundervisning pr uke, inkludert språkpraksis i arbeidslivet. Norskopplæringen består av to grupper med to ulike språknivåer. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever, og er nå helt fulle. I første omgang er det behov for en tredeling av klassene samt å finne aktuelle undervisningsrom med større kapasitet. Voksenopplæringen mottar norsktilskudd fra staten for å kunne drive norskundervisning. Arbeidsmarkedet etterspør i stadig større grad faglært arbeidskraft. For å få plass på videregående skole er det en forutsetning at eleven har gjennomført grunnskole eller kan dokumentere tilsvarende kompetanse. Grunnskole er en rettighet for alle som har behov for dette, også voksne. Pr i dag reiser elever fra Midtre Gauldal til grunnskole på Orkdal, noe som er krevende for den enkelte elev og kostbart for kommunen. Ved økt bosetting av flyktninger er det et alternativ å etablere grunnskole for voksne på Støren. Dette blir særlig aktuelt ved bosetting av mindreårige i aldersgruppen år. Grunnskole for voksne kan gjennomføres på 2 skoleår. Betydelig økning i bosetting av flyktninger vil utløse behov for flere klasserom, både til norskundervisning og eventuelt grunnskole for voksne. Norskopplæringen er pr i dag lokalisert på Gauldal skole og kultursenter (GSK). Det er svært viktig å beholde tilknytningen til GSK da dette har mange klare fordeler både i forhold til kvalifisering og integrering. Dette med tanke på samarbeid med grunnskole, videregående, bibliotek, frivilligsentral og kultursenter. Deltakelse i både grunnskolefag og videregående fag er aktuelle tiltak i introduksjonsprogrammet og kan være avgjørende for at den enkelte lykkes med sine målsettinger. Ved bosetting i henhold til IMDi s anmodning kan det forventes behov for 4-5 nye klasserom i løpet av fireårsperioden, og etter hvert også personalrom, grupperom og fellesrom/spiserom. Barnehage Både Støren barnehage og Soknedal barnehage er fulle ut fra den bemanningen som ligger inne i budsjettet. Ved økt bemanning er det mulig å ta inn barn ut over de som har rett til barnehageplass. Barnehagen i Soknedal har bedre kapasitet enn barnehagen på Støren. Flyktningbarn har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i kommunen. Retten til plass gjelder fortsatt kun ved hovedopptak. Ved supplerende opptak gjennom året stiller flyktningbarn på venteliste på linje med andre søkere, men kommunen har i sine opptakskriterier at minoritetsspråklige barn skal prioriteres. Uavhengig av bosetting av flyktninger er det nødvendig at det bygges ny barnehage på Støren. Ved bosetting av flyktningbarn som har behov for barnehageplass, men ikke rett, må det vurderes om økt bemanning kan dekkes av integreringstilskuddet. Andre løsninger som dagmamma kan også vurderes. Alternativt må én av foreldrene vente med sitt introduksjonsprogram inntil barnet/barna har rett til barnehageplass. Skole Støren barneskole, særlig småtrinnet, har utfordringer med kapasitet i forhold til mangel på rom for gruppeundervisning og garderobeplass. Det er imidlertid fremdeles plass til flere elever i den enkelte klasse. Både Støren ungdomsskole og barneskolen i Soknedal har plass til å ta imot flere elever. Flyktningbarn kan ha ekstra store utfordringer med å følge undervisningen både på grunn av manglende norskkunnskaper og på grunn av manglende skolebakgrunn. Dette varierer imidlertid mye. Det må vurderes i det enkelte tilfelle om det er aktuelt å gå inn med nødvendige støttetiltak. Til en viss grad kan assistenter og andre tiltak dekkes av integreringstilskuddet. I den grad det -104-

105 foreligger store behov for språklig støtte eller andre spesialpedagogiske behov kan det søkes om ekstra integreringstilskudd til dette formålet og få det dekt i 5 år fra bosettingsdato (jfr. tilskudd 1 og 2, se mer under økonomi). Ved bosetting av mange flyktningbarn som har store mangler i norsk språk kan en løsning være å opprette en egen norskklasse som støttetiltak med 1-2 lærerstillinger. I så fall må det brukes en brakkeløsning for dette. Støren barneskole har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og har deltatt i den nasjonale satsningen «kompetanse for mangfold» sammen med Støren barnehage. Prosjektet har økt kompetansen for opplæring og inkludering av flerspråklige elever. Helsestasjonen, familier og psykisk helse Helsestasjonen har pr i dag 30 % stilling til ekstraordinær oppfølging av flyktninger innenfor tilskuddsperioden på 5 år. Flyktningene har gjerne et ekstra behov for veiledning angående helse, kosthold, påkledning mm. Særlig barnefamilier og enslige kvinner har stort behov for oppfølging. Ved bosetting er det egne rutiner med blant annet samtaler, vaksinering og kartlegging av psykisk og fysisk helse. Fra og med våren 2016 tilbys egne foreldreveiledningskurs med to-språklige instruktører. Flyktningene mottar i liten grad oppfølging fra psykisk helsetjeneste. Integrerings- og inkluderingsarbeid Integrerings- og inkluderingsarbeid må skje på to nivåer. For det første trengs det miljøarbeidere som fungerer som brobyggere mellom innvandreren og det norske samfunnet på individnivå. For det andre trengs det målrettet innsats på systemnivå, slik at det legges til rette for deltakelse i samfunnet også for innvandrere. Det skal nå etableres internasjonalt råd i kommunen. Videre er det fra høsten 2015 etablert en mulighet for å søke om inkluderingsmidler fra kommunen, som finansieres med integreringstilskuddet. Det arbeides med å inngå formell samarbeidsavtale med Røde kors samt styrke samarbeidet med frivilligsentralen rundt integrering av flyktninger. Det er stort behov for at flere av innbyggerne i kommunen engasjerer seg som frivillige på integrerings- og inkluderingsområdet, da flere av flyktningene sier at de ønsker kontakt. Det må videre jobbes forebyggende i forhold til både rasisme og radikalisering. Integreringstilskuddet finansierer en 15 % miljøarbeider og 15 % stilling kommunalt bolystprosjekt rettet mot innvandrere. Prosjektet avsluttes Det er et sterkt ønske om å styrke innsatsen både på individnivå (miljøarbeider) og systemnivå (inkluderingskoordinator). Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal har ikke bosatt enslig mindreårige tidligere. Ved bosetting av enslig mindreårige vil kommunen inngå en dialog med IMDi om hvem som skal bosettes ut fra kommunens kapasitet og kompetanse. Ansvaret for bosetting av enslig mindreårige er delt mellom barnevern og flyktningtjenesten, men det er barnevern som har hovedansvaret for oppfølging og vil bli berørt i størst grad. Voksenopplæringen vil få ansvar for opplæringen for de over 15 år, da disse primært vil gå på norskundervisning og grunnskole for voksne. Ved bosetting av barn i skolepliktig alder vil disse gå inn i det ordinære skolesystemet. Det vil bli behov for støttetiltak som må vurderes i det enkelte tilfelle. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Bemanningsbehov Økt bosetting av flyktninger medfører økt bemanningsbehov. Behovet for styrking av det kommunale tjenesteapparatet vil oppstå gradvis i løpet av fireårsperioden. I foregående periode har -105-

106 kommunen i snitt bosatt 12,5 flyktninger årlig (inkludert familiegjenforente). I kommende periode er kommunen bedt om å bosette 25 flyktninger årlig. Det kan da forventes 6-7 familiegjenforeninger årlig. I 2015 har integreringstilskuddet lønnet 3,4 årsverk: NAV: 230 % (engasjement 30 % avsluttes ) Helse: 30 % Miljøarbeid: 15 % Bolyst: 15 % (inkluderingsprosjekt rettet mot innvandrere, avsluttes ) Barneskolen: 50 % (i gjennomsnitt, etter individuelle behov) Norskopplæringen (finansieres av norsktilskuddet og subsidieres med integreringstilskudd) Lærerstillinger: 220 % Rektor: 70 % Det er en målsetting at tjenestene skal bemannes på en slik måte at flyktningene kan få god veiledning og oppfølging i tråd med sine behov. Det er videre en målsetting at de tjenestene som får et særlig merarbeid ut over det som inngår i ordinær tjenesteyting skal styrkes. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier Midtre Gauldal kommune har som visjon å være kreativ og raus. Dagens flyktningkrise utfordrer kommunen på denne visjonen, både med tanke på kreativitet i arbeidet og særlig det å være rause ovenfor mennesker som har vært på flukt og som ønsker å etablere seg i vårt lokalsamfunn. Generelle betraktninger Mens ordet «flyktning» passiviserer og tegner bilde av et menneske som trenger hjelp, skal fokus på ressursene hos den enkelte prege arbeidet med denne gruppen. Det er ikke hjelpearbeid som utrettes, men kvalifiseringsarbeid. Flyktningene som kommer til Midtre Gauldal skal oppleve å bli møtt som enkeltindivider og få mulighet til å realisere sine drømmer i vår kommune. De skal oppleve å gå fra mottaker til deltaker, og fra deltaker til bidragsyter i vårt samfunn. Flyktningene er ikke gjester på gjennomreise, men nye innbyggere i våre lokalsamfunn. I tillegg til å gi befolkningsvekst representerer de ressurser, kompetanse og mangfold som kommunen vil ha god nytte av dersom de får muligheten! Siden 2009 har det vært sammenhengende bosetting i Midtre Gauldal. Ansatte i kommunen opplever en stadig styrking av kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene som leveres. Samtidig utfordres kommunen på nye problemstillinger, og ser stadig nye muligheter for å levere bedre tjenester og drive et bedre kvalifiserings- og integreringsarbeid. Vellykket bosetting av flyktninger forutsetter at hele kommunen og hele lokalsamfunnet bidrar i arbeidet. Bosetting av flyktninger berører ikke bare kommunale tjenester, men utfordrer også næringslivet og frivilligheten på inkludering. Næringslivet kan stille med praksisplasser og tilrettelagte opplæringsløp frem mot arbeid. Frivilligheten kan bidra til språkopplæring og deltakelse på alle arenaer i samfunnet. Det er også avgjørende at politisk nivå anerkjenner våre nye innbyggere for at de skal trives og bli boende i kommunen. Utfordringer og muligheter Ut fra alle hensyn bør det fattes vedtak for en fireårsperiode slik at arbeidet med bosetting av flyktninger blir planmessig og forutsigbart. Dette særlig ved utvidelse av tjenestene for å håndtere bosetting av enslig mindreårige

107 Økonomi De økonomiske rammebetingelsene for bosetting av flyktninger er styrket de siste årene, men ifølge beregningsutvalget dekker det ikke fullt ut de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting. Dette har imidlertid ikke vært tilfelle for Midtre Gauldal kommune, som har hatt gode resultater. Videre gir bosetting av flyktninger statlig finansierte arbeidsplasser, og styrker de berørte enhetene i kommunen. Det er en utfordring at økonomien rundt bosetting av flyktninger varierer mye fra år til år. Dersom kommunen øker bosettingen til 25 flyktninger årlig kan det forventes et overskudd både i 2016 og 2017, mens utgiftene blir mer fremtredende i Hovedprioriteringen er å gi flyktningene gode kvalifiseringstiltak samt oppfølging som styrker deres mulighet for selvstendighet i samfunnet. Ut over dette bør overskudd avsettes på fond, for å dekke eventuelle underskudd i kommende år. Bolig Det kan være en utfordring å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger. Det vil imidlertid være mulig å bosette langt flere flyktninger enn tidligere dersom det bygges boliger for formålet, i tillegg til at det bosettes i Soknedal. Bygging og kjøp av boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken. I tillegg vil andre løsninger benyttes, som rullering i kommunale boliger og bruk av det private leiemarkedet. Ved bosetting av enslig mindreårige må boløsningen tilpasses behovet. Det vil være behov for flere alternativer, men bokollektiv med døgnbemanning blir trolig en sentral løsning. Dersom det ikke finnes løsninger med eksisterende bygningsmasse bør det vurderes å bygge til formålet. Bosetting av barn og unge bør skje sentralt i ganganstand til kollektivtransport og skole, og bomiljøet bør legge til rette for sosial inkludering. Rådmannen vurderer at det er mulig å fremskaffe boliger til bosetting av 25 flyktninger årlig i perioden , inkludert enslig mindreårige. Dette forutsetter trolig bygging av boliger på Støren, og bør også vurderes i Soknedal. NAV og introduksjonsprogrammet Forutsatt at økt bosetting medfører økt bemanning vil flyktningtjenesten bli mer robust og få mulighet til å opparbeide seg høyere kompetanse innen fagfeltet. Tiltaksvifta vil bli bredere og bedre tilpasset den enkelte deltaker. Ettersom det skal bosettes mange flere enn tidligere vil det bli en større utfordring å få en høy andel over i arbeid. Det bør derfor satses mer på utdanning slik at flyktningene på sikt kan gjennomføre videregående opplæring og få fagkompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet. Voksenopplæringen Ved økt bosetting av flyktninger vil norskopplæringen få mulighet til å dele opp i flere grupper og gi mer tilpasset undervisning til sine elever. Videre vil det bli svært aktuelt å etablere grunnskole for voksne ved bosetting av enslig mindreårige. Dette vil gi et bedre kvalifiseringstilbud til flyktningene. Utfordringen ligger i romkapasitet. I 2016 vil det være mulig å finne midlertidige romløsninger innenfor eksisterende kapasitet, og samtidig beholde tilknytningen til GSK. På sikt bør det etableres en mer permanent løsning. Det vil legges frem ny sak for kommunestyret så snart dette er ferdig utredet, både i forhold til lokaler og lærerkrefter. Barnehage Barnehagene bemannes ut fra antall barn som har rett ved hovedopptak. Det må utarbeides andre løsninger til flyktninger som har rett og plikt til deltakelse i program, men som ikke har barnehageplass til sine barn. Uavhengig av bosetting av flyktninger bør det iverksettes bygging av ny -107-

108 barnehage på Støren så snart som mulig. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Skole Skolene har kapasitetsproblemer, men det er plass til flere elever i den enkelte klasse. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Helsestasjon og psykisk helse Helsestasjonen har en del merarbeid for å kunne gi god oppfølging til flyktninger, og har behov for økt bemanning. Innenfor psykisk helse er det også nødvendig med en ressurs som jobber forebyggende med informasjon og tilstedeværelse, og dermed redusere barrierer for kontakt. Integrerings- og inkluderingsarbeid Det er flere barrierer for god integrering, både på individnivå og på systemnivå. Flyktninger kan få bedre muligheter for deltakelse i samfunnet ved at kommunen satser mer på inkluderings- og integreringsarbeid. Det er et særlig behov for økt innsats rettet mot inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Videre kan kommunen oppleve økte utfordringer med rasisme og radikalisering. Ved å jobbe forebyggende kan det forhindres at slike ekstreme holdninger får utvikle seg. Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal kommune har mulighet til å bosette enslig mindreårige, noe som er en ny oppgave for kommunen. I oppstartsfasen kan det blant annet bli en utfordring å rekruttere kompetanse. Dersom det skal bygges opp et apparat rundt dette arbeidet bør det være med sikte på at det skal være en permanent oppgave for kommunen, så lenge behovet for bosetting av enslig mindreårige vedvarer. De tjenestene som i hovedsak blir berørt ved bosetting av enslig mindreårige er barnevern, voksenopplæringen, ungdomsskolen og flyktningtjenesten. Etablering av bokollektiv for enslig mindreårige med døgnbemanning estimeres i første omgang å generere arbeidsplasser tilsvarende årsverk. Både boløsninger og bemanningsbehov må kartlegges nærmere, men det vil være gunstig å komme i gang med bosetting av denne gruppen før starten av skoleåret 2016/2017. Rådmannen vil legge frem en ny sak for kommunestyret vedrørende bosetting av enslig mindreårige så snart de nødvendige utredningene er foretatt. Bemanning Bemanningen bør stå i forhold til antall bosettinger og lønnsutgiftene bør fullt ut dekkes av integreringstilskuddet og norsktilskuddet når det gjelder voksenopplæringen. Basert på anmodningen fra IMDi og prognoser for familiegjenforeninger kan det forventes tilnærmet en tredobling i antall bosettinger. Følgelig vil det også være behov for tilsvarende økning av bemanning over en periode på 4 år. Samtidig må det kunne forventes noe effektivisering ettersom arbeidet med flyktninger allerede er godt etablert i kommunen. Pr i dag dekker integreringstilskuddet 2,9 årsverk som utfører oppgaver tilknyttet bosetting av flyktninger. Samtidig subsidieres voksenopplæringen samt at barneskolen får dekket pedagogiske støttetiltak etter behov. I tillegg til det allerede etablerte apparatet er det andre tjenester som bør styrkes. Det gjelder boligadministrasjon, psykisk helsearbeid, integrerings- og inkluderingsarbeid og boligsosialt arbeid. På voksenopplæringen bør det etableres en tredje lærerstilling for å kunne differensiere opplæringen i tre grupper samt øke midlene til administrasjon. Dette finansieres i hovedsak av norsktilskuddet. På noen områder er det vanskelig å forutsi behovet for bemanning, da økningen til en viss grad medfører at kommunen beveger seg inn i nytt og «ukjent» terreng. Dette gjelder særlig -108-

109 voksenopplæringen og barnevernet. Det vil derfor fremmes egne saker til kommunestyret for hvordan de nye oppgavene skal løses og hvordan tjenestene kan bemannes innenfor rammene av norsktilskuddet og integreringstilskuddet. Rådmannen vurderer at det er behov for 4,7 nye faste årsverk for styrking av arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden Kartlegging av behovene for økt bemanning er utarbeidet i samråd med de berørte tjenesteområdene i kommunen. Sammenfatning Rådmannens innstilling er i samsvar med anmodningen fra IMDi. Dersom alle flyktninger med opphold skal få en bosettingskommune må alle kommuner ta sin del av ansvaret og bosette i tråd med behovet. Midtre Gauldal kommune har utfordringer, blant annet i forhold til romkapasitet og rekruttering av kompetanse. Samtidig er det muligheter på alle tjenesteområder til å ta imot flere flyktninger og gi et godt tilbud. Det er også positivt at dette medfører nye arbeidsplasser i kommunen, i en tid med økende ledighet. Økonomiske konsekvenser I utgangspunktet skal bosetting av flyktninger være et «nullprosjekt», i og med at integreringstilskuddet og norsktilskuddet som kommunen mottar skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har ved bosetting og integrering av flyktninger. De siste årene har «ansvarsområde flyktning» gått med overskudd, og det har kommet kommunens økonomi for øvrig til gode. Det er også mulig at kommunen kan gå med underskudd ved bosetting av flyktninger. Kommunen har et flyktningfond på kr for å sikre at år med eventuelle underskudd ikke skal belaste kommunens økonomi. Finansiering av bygging av boliger ligger i handlingsprogrammet under økonomiplan, selvfinansierende investeringsprosjekt. Kr overføres i 2015 fra ansvarsområde flyktning til flyktningfondet Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 25 flyktninger inkludert 8 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 2. Det opprettes 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 3. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)

110 Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Gerrit A. Lorier ble permittert og forlot møtet kl Bente K. Enlid fremmet på vegne av Bygdelista, FRP, SP og H følgende forslag: Midtre Gauldal kommune vedtar følgende endring i pkt. 1: 4. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 15 flyktninger inkludert 4 enslige mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. Endring pkt. 2 inntil 4,7 årsverk Det ble foretatt alternativ votering mellom Enlid s forslag og rådmannens forslag pkt. 1. Forslaget fra BL/SP/H/FRP fikk 4 stemmer og ble vedtatt. Det ble foretatt alternativ votering mellom Enlid s forslag og rådmannens forslag pkt. 2. Forslaget fra BL/SP/H/FRP fikk 4 stemmer og ble vedtatt. Pkt. 3 enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 2. Det opprettes inntil 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 3. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)

111 Saksprotokoll i Formannskapet Jan Tore Tangstad fremmet forslag om at rådmannens innstilling vedtas. Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Pkt. 1 vedtas tilsvarende rådmannens innstilling Pkt. 2 det opprettes inntil 4,7 nye faste årsverk Votering: Pkt. 1 Det ble foretatt alternativ votering mellom innstillingen fra utvalg for helse- og omsorg og Tangstads forslag. Forslag fra helse- og omsorg fikk 4 stemmer og falt. Tangstads forslag ble da vedtatt. Pkt. 2 innstillingen fra utvalg for helse- og omsorg enstemmig vedtatt. Pkt. 3 - innstillingen fra utvalg for helse- og omsorg enstemmig vedtatt. Vedtak 5. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 25 flyktninger inkludert 8 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 6. Det opprettes inntil 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 7. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Saksprotokoll i Kommunestyret Bente K. Enlid fremmet på vegne av Bygdelista innstillingen fra utvalg for helse- og omsorg: -111-

112 4. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige : 15 flyktninger inkludert 4 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 5. Det opprettes inntil 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 6. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Det ble foretatt alternativ votering mellom forslaget fra Bygdelista og formannskapets innstilling. Formannskapets innstilling fikk 21 stemmer og ble vedtatt. Vedtak 8. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 25 flyktninger inkludert 8 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 9. Det opprettes inntil 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 10. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)

113 Saksframlegg Arkivnr. 614 Saksnr. 2016/180-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Salg av Fagerlia barnehage - gbnr 82/113. Godkjenning av bud. Dokumenter i saken: 1 U Salg av Fagerlia Barnehage - oppdragsavtale Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS 2 I Fagerlia barnehage - gbnr 82/113 - i Midtre Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS Gauldal kommune 3 I Salg av Fagerlia barnehage - gbnr 82/113 - Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS oversendelse av sikringsobligasjon for underskrift og retur 4 I Ad Fagerlia barnehage - gbnr 82/113 i Midtre Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS Gauldal kommune - bekreftelse - aksept av kjøpetilbud 5 S Salg av Fagerlia barnehage - gbnr 82/113 Ingress Midtre Gauldal kommunestyre har i vedtatt økonomiplan/investeringsbudsjett bestemt at Gnr 82 Bnr 113, Fagerlia barnehage i Soknedal skal selges. Eiendommen er gjennom eiendomsmegler utlyst for salg. Mange har vist interesse, men det er kommet bare ett bud. Budet er på vegne av rådmannen akseptert av enhetsleder Eiendom og kommunalteknikk. Budet er akseptert med forbehold om politisk godkjenning. Saksopplysninger I vedtatt investeringsbudsjett for 2016 er det vedtatt at eiendommen Gnr 82 Bnr 113, tidligere Fagerlia barnehage, skal selges. Eiendommen er utlyst for salg og legges med dette fram for formannskapet for aksept eller avvisning av det ene budet som er kommet på eiendommen

114 I investeringsbudsjettet er det satt opp en forventning om en pris for denne eiendommen på 4 millioner kroner. Etter lang tid på åpent marked og mange interesserte er det kommet ett bud på kr ,-. Budet er akseptert med forbehold om politisk godkjenning. Vurdering Budet er betydelig lavere enn forventet pris. Det har vært mange interesserte, men etter lang tids utlysing kom det ett bud. Budet ble gitt med forholdsvis kort frist for aksept og med forbehold om adkomst og reguleringsplan. Tilbyders forbehold. Adkomst. I gjeldene reguleringsplan for Soknedal sentrum er det innregulert adkomst til nedre platå etter anlagt veg. For øvre platå er det etablert adkomst og parkeringsplass. Utsnitt reguleringsplankart: Reguleringsplan boligformål. Dette forbeholdet er imøtekommet etter behandling i kommunens planutvalg: Eiendomsmegler har gitt følgende vurdering av tilbudet: Undertegnede har stått for salgsprosessen som har vært gjennomført på sedvanlig vis med annonsering i lokalaviser, regionale aviser og på internett. I alt 17 interessenter har meldt sin interesse i tillegg til kjøper. Samtlige interessenter ble informert om budet, men ingen var villige til å legge inn et høyere bud. Dette er et sterkt signal på at 2,1 mill er riktig markedspris på eiendommen med de begrensninger som ligger i denne, da særlig manglende takhøyde i sokkeletasjen for å tilfredsstille TEK10. Vennlig hilsen EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS Melhus Vidar Rognes -114-