Øre-, nese-, halskreft og seksualitet

Transkript

1 Munn og mæle NR. 3/ ÅRGANG Øre-, nese-, halskreft og seksualitet Sexolog Randi Gjessing Borgheim Tidsskrift for medlemmer av Munn- og halskreftforeningen

2 REDAKTØREN HAR ORDET Foto: Randi Gjessing Borgheim ISSN Munn og mæle utgis av Munnog halskreftforeningen From Alta with love! Ansvarlig redaktør: Knut T. Pettersen Tlf.: E-post: munnoghalskreft.no Redaksjonsråd: Knut T. Pettersen Tlf.: E-post: munnoghalskreft.no Tor Wold Tlf.: E-post: Arnulf Røisgaard Tlf.: E-post: rikshospitalet.no Design: Knut T. Pettersen Tlf.: munnoghalskreft.no Trykk: Nordberg Trykk Ryensvingen OSLO Tlf.: E-post: nordberg.no MUNN- OG HALSKREFT- FORENINGEN Postboks 4 Sentrum, 0101 OSLO Tullinsgate 2, OSLO Telefon: E-post: post@ munnoghals-kreft.no Styreleder Torbjørn Bull-Njaa, E-post:styreleder@ munnoghalskreft.no Sekretariat Organisasjonsservice AS Andreas Hole, E-post: ah@ munnoghalskreft.no Deadline nr : 5.november 2 Hei igjen. Håper dere alle har hatt en god sommer selv om kanskje ikke værgudene har vært på lag hele tiden. Jeg synes jeg har vært heldig med været, men det kommer kanskje av at jeg ikke er noen strandløve og har lett for å krype i skyggen når sola er på det varmeste. Dessuten har jeg så mye kropp at det er ingen vits i å overbelaste sola heller. Jeg er nettopp hjemkommet fra årsmøtet i Munn- og halskreftforeningen avdeling Nord- Norge hvor det var samlet 13 medlemmer av totalt 88 i følge sekretariatet. For mange i Munnog halskreftforeningen virker kanskje ikke dette tallet imponerende, men når du får høre hvor de kommer fra og hvor lang tid det tok dem å komme til Alta, blir du imponert. Alle kom i bil. Fra Andøya til Alta er det ca. 150 mil. Det blir mange timer i bil hver vei. To hele dager går med til reise for å delta i et møte som varer i halvannen dag. De skriver heller ikke reiseregning, da dette ville belaste foreningens økonomi kraftig. Å komme sørfra og få høre dette gjør at man blir ydmyk. Men man kan jo fly vil flere hevde. Ja, det er bare det at prisene på flyvning mellom kortbaneflyplassene her nord er dyrt. Prisene er mye høyere enn på flyvninger mellom storflyplassene. Min tur-retur Oslo-Alta kom på kr ,-, mens billigste tur-retur Andenes-Alta ville koste kr ,-. Konklusjonen man trakk på møtet var at det billigste alternativet for møtested ville være Gardermoen. Da ville man kanskje få flere deltakere på årsmøtene. Jeg tror ikke mange i foreningen utenfor Nord-Norge forstår hvilke utfordringer de har i forbindelse med gjennomføringen av foreningsarbeidet, og ære være dem som er aktive der nord. Jeg bøyer meg i støvet. Ellers hadde jeg gleden av å delta på en uformell feiring av 30 års jubileet til Munn- og halskrreftforeningen avdeling Oslo og Akershus dagen før jeg dro nordover. I Blåstua på Bretvedt ble en nydelig gryterett servert til de totalt 19 medlemmene som var til stede. Synd at vi ikke var flere til stede. Landsstyrets leder Torbjørn Bull-Njaa overrakte et litografi som gave fra landsforeningen med oppfordring om å henge dette opp i B låstua hvor en del medlemmer møtes fast hver fredag formiddag. Jeg nevnte i mitt innlegg i forrige nummer at jeg var livredd for stofftørke og at vi måtte beskjære sideantallet. Heldigvis slapp jeg det, men for å få fylt opp sidene måtte jeg forskyve deadlinen med 2 uker. Den opprinnelige deadlinen 15. august var kanskje noe optimistisk da ferien ennå ikke var over for alle så tidlig. Resultatet har blitt at vi kommer ut noe senere og at det blir litt kortere tid fram til siste nummer i år. På grunn av mye posttrafikk opp under jul må vi ha bladet ferdig til utsendelse slik at det ikke kollidrerer med juletrafikke. Derfor deadline 5. november. To nye kurs for munnhuleopererte med pårørende som skal i gang med strålebehandling har vært gjennomført siden forrige nummer. Disse kursene går i regi av Lærings- og mestringssenteret på Rikshospitalet. Tilbakemeldingene fra deltakerne er meget positive og nye kurs vil bli gjennomført nå hver måned fram til desember. Jeg opplever god respons på mine innlegg og flere uttrykker at de ønsker å bli medlem av foreningen. Så dette er samtidig en bra måte å verve medlemmer på. Jeg er også med i arbeidet på en ny profil for foreningen sammen med Tor Wold, og vi har allerede gjennomført 3 møter. Organisasjonsservice AS har en grafisk designer ansatt og hun vil hjelpe oss i det videre arbeidet med profilen. Mye skal på plass og vi må være sikre på at de valg vi tar tåler å leve i mange år, så her gjelder det ikke å forhaste seg. Ha en god høst og send meg gjerne noen ord som jeg kan ta med i Munn og mæle. Knut

3 BOKANMELDELSE Lege men pasient Laryngektomert lege med skarp penn om sine erfaringer TEKST: TORBJØRN BULL-NJAA Itzhak Brooks, forsker og spesialist i infeksjonssykdommer, rammes av strupekreft. Som så mange andre må han den smertefulle vei gjennom engstelse og håp, stråling, inngrep og prøver, venting og frustrasjoner fram til den endelige operasjonen. Brooks opplever sin rikelig tilmålte del av problemer og bieffekter underveis. Men ulikt de fleste andre, har han skrevet bok om sine opplevelser. Den internasjonalt kjente foredragsholderen og eksperten er ikke nådig med kommentarer og karakteristikker når han finner svikt i rutinene. For det gjør han. Brooks historie illustrerer på mange måter det gamle ordtaket om at man må være sterk og frisk for å tåle å bli syk og svekket, man må kunne beholde ansvaret for seg selv. Perspektivet når han skriver om pasienttilværelsen er for det meste likevel legens, også når han er i pasientrollen. Det er både en svakhet og en styrke. Styrke fordi det setter ham i stand til å blottlegge svikt i sykehusrutiner og manglende medmenneskelighet hos fagfolk han møter som pasient og klient. Svakhet fordi han lett blir litt fjern når han snakker med ekspertens faglige begreper - og selvsikkerhet. Men fallet er stort for en medisinsk ekspert, han opplever fortredeligheter og motstand, - Engasjer deg! stor varme og forståelse - og mer ublide varianter. Best og i mine øyne mest levende er beretningen når Brooks skriver om tiden etter operasjonen, der han gir fra seg kompetanse og innsikt og deler med oss sin frustrasjon og maktesløshet. Nå forstår vi ham, han har mistet seg og strever med å finne seg igjen. Det har vi opplevd, han er en av oss. Boka er hans måte å takle situasjonen på, og han skriver godt. For en ikke-medisinsk leser blir han kanskje litt detaljert til tider. I snaueste laget blir det likevel når han kommer til stemmen, den nye talens bruk der kunne han gjerne ha gått dypere, ikke minst ut fra tittelen han har valgt på boka. Det slår meg noen ganger at tittelen My Voice min stemme, kanskje like gjerne kunne vært My Say min mening. Men da er jeg kanskje kravstor. Det er jo ingen lærebok, mannen skriver om sitt liv og sine opplevelser og kan bare gjøre det fra eget ståsted. Itzhak Brooks har blitt en markert figur i miljøet av amerikanske laryngektomerte, både gjennom boka som han har utgitt på eget forlag og gjennom en rekke foredrag på kongresser og samlinger for strupeopererte og for helsepersonell. Han har en egen blogg der han har lagt ut kapitler fra boka. Også på nettstedet WebWhispers er han en aktiv og lesverdig kommentator til de mange medisinske spørsmål som dukker opp i vår aldrende skare av laryngektomerte. Brooks er en ressurs. Besøk bloggen, les boka! Brook, Itzhak: My voice, Charleston, SC 2010, 269 sider. Bloggen - Dette budskapet er Anita Landrø fra Trondheim og Stein Schefte fra Molde enige i. De oppfordrer alle til å engasjere seg i Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft. Landrø og Schefte har begge kjent kreften på kroppen, og erfart hvor mye Kreftforeningen og deres arbeid betyr for pasienter og pårørende som opplever å havne i en sykdomssituasjon. De oppfordrer derfor alle til å engasjere seg i og støtte Krafttak mot kreft aksjonen, som foregår i uke 10 og 11. GI NOE TILBAKE Selv har Landrø og Schefte vært med som frivillige, henholdsvis i Trondheim og Molde, før og under aksjonen i flere år. Kreftforeningen gjør mye forskjellig: for forskning på feltet, for pasienter og pårørende og for pasientforeningene som er tilknyttet dem. Det er viktig å gi noe tilbake i form av engasjement, mener Landrø. Schefte legger vekt på at de fleste på en eller annen måte i dag er berørt av kreftsykdom, enten i form av å selv være syk, ha en i familien eller en bekjent som er rammet. Flere og flere blir berørt av sykdommen. Det er dermed viktig å oppfordre til engasjement rundt saken og vise at arbeidet Kreftforeningen gjør nytter, forteller Schefte. GJØR EN FORSKJELL Anita er leder i pasientforeningen Margen, som er for leukemirammede og pårørende. Som leder i Midt-Norge, bruker hun sine kontakter ut mot medlemmene for å opplyse og oppfordre til engasjement i forbindelse med aksjonen. Fjorårets aksjon endte med hele 60 bøssebærere, fra blant annet Margen, Lymfekreftforeningen og ungdomsgruppa i Rosenborg Fotballklubb. I tillegg er også andre pasientforeninger aktivt med å bidrar. Jeg oppfordrer alle til å engasjere seg, både pasientforeninger og privatpersoner. Kreftforeningen gjør så mye for så mange, derfor det er viktig å gi noe tilbake, forteller hun. I tillegg til å støtte og jobbe for en god sak, er det spennende å være med på og man møter nye mennesker. Og ikke minst: engasjementet gir resultater. Det finnes flere måter å engasjere seg på. Man kan for eksempel være med i arbeidsgrupper som planlegger aksjonen, eller være bøssebærer en ettermiddag. Det er viktig å få frem at alt nytter, sier Landrø. Og forteller at mange engasjerer seg fordi de føler at å bruke en ettermiddag er det minste de kan gjøre for å gi noe tilbake etter selv å ha vært syke, eller hatt sykdom i nær familie og sett at Kreftforeningens arbeid gjør en forskjell. FIN OG ENKEL MÅTE Å STØTTE PÅ Stein har vært engasjert i Prostatakreftforeningen (PROFO) i rundt syv år. Han forteller at de i Molde har holdt på med Krafttak mot kreft i fire år. PROFO er tilrettleggere og koordinatorer for aksjonen. Vi organiserer og er pådrivere, og legger til rette for innsamlingen. Som mange andre steder i landet engasjerer PROFO russen i Molde til å delta. Mange av bøssebærerne her er russ, og de er en fornøyelse å jobbe med. Mine erfaringer med å engasjere russen og de unge er utelukkende gode, i fjor hadde vi mellom 60 og 70 bøssebærere. Selvsagt er det andre som også melder seg, aksjonen er kjent og folk ønsker å bidra. Men jeg ønsker at enda flere skal melde seg som bøssebærere under året aksjon. Dette er en fin og enkel måte å støtte en god sak på, sier Schefte. 3

4 Besøkere/likemenn i Norge Et kort tilbakeblikk TEKST OG ILLUSTR. ARILD O. DAHLE Logoped Lorang Hansen som arbeidet på Granhaug off. skole og senere på Bredtvet kompetansesenter, var den første besøkeren i Norge. Han besøkte pasienter som skulle laryngectomeres på Ullevål eller Rikshospitalet i Oslo. Senere kom laryngektomert Kjeld Aall Flood med. Flere nye besøkere, laryngektomerte, kom etter hvert. Olav Pettersen og Bjarne Birkeli var to. Etter hvert som operasjoner ble gjort i Bergen og Trondheim, kom det besøkere der også. På fra hadde foreningen er reiselærer, laryngektomert Alf Melby fra Mandal, som lønnet av Sosialdepartementet reiste rundt i Norge og besøkte alle laryngektomerte. Ulempen med dette var at en ny operert kunne komme rett etter at reiselæreren hadde vært der. Den nye måtte da vente et helt år på å få besøk. I årene reiste dr. Ketil Natig Norge rundt og intervjuet 185 laryngektomerte. Dette dannet grunnlaget for en doktoravhandling som han forvarte 27.september I den kom det frem at ektefellene/pårørende var de som fikk minst informasjon. Dette måtte det gjøres noe med og i januar 1983 ble det første besøkskurset holdt. 12 ektepar fra hele landet deltok. Foreningen måtte si opp avtalen med reiselæreren. Den kunne ikke ha begge deler både reiselærer og besøkere/likemenn. Jeg hadde med besøkerne å gjøre og sendte om høsten et skjema til dem som de skulle fylle ut. Hvor mange hadde de besøkt? Hva hadde den opererte/ektefellen vært opptatt av? Materiell som de savnet? Rapportene ble sendt inn til landsstyret. Flere nye kurs er holdt og nye grupper av medlemmer er kommet med. Besøkere ble etter hvert til likemenn. Jeg husker ikke når. Hvis jeg har telt riktig er det nå 65 likemenn i Munn- og halskreftforeningen spredd utover hele landet. Se vedlagte oversikt. På Norgeskartet har jeg skrevet inn likemenn med rød skrift og medlemmer med blå skrift i hver lokalavdeling. Medlemstallene fant jeg i høst som e-post, merket Q 3. Til sammen 633 medlemmer Hvis jeg trekker fra likemennene fra antall medlemmer, blir det igjen 568. I dette tallet er det både opererte/behandlede og støttemedlemmer. I Munn og mæle nr etterlyser leder i en artikkel flere likemenn og Likemannskomiteen gjør det samme. Den gir en kort oversikt over arbeidet, og hva den gir den enkelte likemann. De som holder til nær sykehus som opererer, besøker den som skal behandles. Men hva med alle de andre rundt om i landet? Får den opererte besøk av likemann når han/hun kommer hjem fra sykehuset. Jeg bare lurer. Nytt likemannskurs er planlagt i oktober Hvis du har lyst, er interessert meld deg på. Arbeidet som likemann er meget interessant. Oversikt over likemenn 2010 Munn og mæle nr Område/fylke Laryngect. Trakeost. Munn/stråle Støtte/pårør. Tilsammen par enslig par enslig par enslig par enslig Østfold Hedmark/Oppland Oslo/Akershus/Buskerud Vestfold/Telemark/Aust-Agder Rogaland/Vest-Agder Hordaland/Sogn og Fjorande Midt-Norge Nord-Norge TILSAMMEN

5 Strategi og planlegging noen tanker om å velge problemer før problemene velger oss... Strategi handler om å velge først og fremst velge veien til målet - eller beste omvei. Det er ikke alltid at beine vegen er den som fører sikrest fram. TEKST OG FOTO: TORBJØRN BULL-NJAA PLANLEGGINGSVERKTØY Strategene var høye militære ledere i det gamle Hellas, en slags generaler. Deres oppgave var å prioritere hvilke kriger som skulle utkjempes, for at staten skulle nå sine mål. De lå jo mer eller mindre i strid med naboene jamt, så dette var viktig. I dag er begrepet strategi en del av verktøyet for langsiktig planlegging på mange områder. SAMME LØSNING UANSETT Forfatteren Mark Twain skal ha sagt Om det eneste verktøy man har, er en hammer, er det naturlig å tolke alle problem som spiker. For å unngå å ruse i vei og takle alle problemer ved å slå dem hardt på toppen, må vi ha orden på prioriteringene. En kritisk gjennomgang av hva vi er flinke eller mindre flinke til, hvilke trusler og muligheter ser vi foran oss, kan hjelpe oss til dette. Landsstyret har siste år brukt en del tid på slike analyser. Målet er å samle svar og ideer i et dokument som sier noe om veivalg, arbeidsmåter og ressursbruk, konkrete mål og aktiviteter, på kort og lang sikt. Et strategidokument, vil noen kalle det, i neste omgang en langtidsplan. SPRIKENDE FORVENTNINGER Hensikten er ikke en samling av fine ord, men å klarlegge uenighet og uklarhet, sprikende og urealistiske forventninger. Veien fram, prosessen, er viktig i seg selv. Kanskje kan det noen ganger sies at det er veien som er målet. Skal vi føre foreningen videre, er det viktig å snakke sammen om hva hver av oss oppfatter at vi styrer mot, hva slags forventninger som finnes. Skal vi få til en målrettet bevegelse, må vi kunne fordele oppgaver etter en omforent plan, ikke bare legge foreningen i midten og trekke etter beste evne hver vår vei. AKTIVITET I FLERE RETNINGER Vi trenger å vite: Hvor vil vi og hvorfor det? Hvordan kommer vi dit og hvordan vet vi når vi er der? Grunnleggende banale spørsmål, men uten bevisste svar har det lett for å bli aktivitet i flere retninger og ingen samlet trekkraft. I vedtektene finner vi for eksempel hverken noe om rehabilitering (helsereise) eller om forebyggende arbeid (tobakkskåsører). Er det da vedtektene eller aktivitetene som bør endres? Alt kan ikke prioriteres høyest. Hva skal prioriteres ned? STEINHOGGERNE OG KATEDRALEN Alle kjenner vi lignelsen om de to steinhoggerne som ble spurt hva de arbeidet med. Den ene sa at jo, han hogget steinblokker. Den andre svarte at han bygget en katedral. Uten å trekke bildet for langt, er det viktig å løfte blikket og ikke bare se ned i steinen. I en ideell verden legges strategien først, så handlingsplanen, så budsjettet. Men verden er ikke ideell. Vi må trekke opp langsiktige linjer samtidig med at vi takler løpende oppgaver og rutiner, vi må slokke branner når de oppstår og ta sjanser når de byr seg. Men skal vi i det lange løp forvente å bli bedre, kreves det at vi også gir oss nødvendig tid til tanker om morgendagen. Slike prosesser blir knapt noen gang endelig ferdige. Trinnvis skal vi bli bedre i stand til å velge problemer før problemene velger oss. Strategi er bare noe vi trenger hvis vi forventer motstand, hvis vi vil forandre noe. Dersom vi kan regne med flatt lende rett fram og solskinn hele veien, trenges ingen strategi, ingen plan på forhånd. ØKT FOKUS PÅ OSS SELV Foreløpig har strategiarbeidet gitt impulser til å bruke mer ressurser innad, på organisasjonen vår, for å få den til å fungere bedre. Det vil ikke si at vi skal legge ned andre aktiviteter, men vi må se på hvordan vi faktisk arbeider, på kontakten mellom landsstyre og avdelinger, hvordan vi kan utfylle hverandre og hvilke forventninger vi egentlig har til hverandre. Trolig kan en ordning med representantskap til avløsning for dagens årsmøtemodell gi friskere puls og nerve i systemet. Økt satsing på tillitsmannsopplæring trenges også. Foreningen behøver nye folk og friske blikk, gubbene må gi plass til nye krefter hvor de nå skal komme fra. Det blir mange spennende tema på høstens ledersamling! 5

6 Skal vi koke i hop ei bok? - ei kokebok for snevre struper Skålost og vafler à la bestemor Da jeg første gang ble utfordret til å komme med et bidrag på denne siden, sa jeg ganske tvert nei. Jeg har aldri vært glad i å lage mat, og mente derfor at jeg ikke hadde noe å bidra med i denne sammenhengen. Etter å ha fundert litt over hva jeg eventuelt kunne ha bidratt med, kom jeg plutselig på en liten spesialitet fra min barndom som jeg lager en gang i blant og som kunne være aktuelt å dele med dere. Dermed tok jeg i mot stafettpinnen da den kom fra Ann Karin. TEKST OG FOTO: MARY-ANNE AMUNDSEN I Nord-Norge brukte vi den ofte som påleggsmasse på oppbløtt hjemmelaget flatbrød med godt smør til, mmm - herlig! (Gode barndomsminner). Mysen som blir igjen i kasserollen er fin å bruke som væske i brøddeig. Jeg er født og oppvokst i ei lita fjellgrend i Saltdal kommune. Kommunen ligger i Nordland fylke, midt mellom Mo i Rana og Bodø og er vel mest kjent for ofte å ha varmerekorder om sommeren, Blodveien (veien som ble laget av straffanger under andre verdenskrig) og TV 2 serien Alt for Rognan. Å vokse opp i Nord-Norge rett etter krigen var svært fattigslig. Det meste av mat ble tilberedt fra grunnen av, ut av det vesle vi hadde til rådighet på vårt lille småbruk. Det var derfor ekstra stas når vi fikk servert noe som ikke var dagligdags. I motsetning til meg, var Mor svært glad i å lage mat og det er fra henne jeg har arvet resepten på denne retten. Hun har antagelig arvet den fra sin mor, for dette er, så vidt jeg vet, en gammel matrett. I Saltdal går retten under navnet; SKÅLOST 1 l H-melk, kokes opp ca 4 dl kulturmelk 1 egg 1 toppet ts potetmel litt salt (bortimot 1 ts) Kulturmelk, egg, potetmel og salt piskes lett sammen. Når H-melken koker helles kulturmelkblandingen forsiktig i. (Denne skiller seg med en gang fra H-melken og man får en ostemasse). La dette stå og trekke like oppunder kokepunktet i ca 10 min. Ta forsiktig opp ostemassen med en fiskespade el. lignende. Det tynne som blir med, helles forsiktig av, og man sitter igjen med en nydelig ostemasse som kan brukes slik den er til pålegg på både brød og vafler. Mildt og godt pålegg. Jeg slenger også på en god vaffeloppskrift som er selvkomponert og som barnebarna betegner som de beste vaflene i hele verden! VAFLER A LA BESTEMOR 3-4 egg piskes godt sammen med ½ dl farin. Ha i en boks rømme/crème fraiche/fløte. (Valget er ditt, blir vellykket uansett hvilken av disse tre du bruker) Ha i ca. en liter vann og rør sammen. (Jeg bruker aldri melk i vaffelrøre uansett om jeg har rømme- /fløte eller ei). Ca. 5 dl mel (mengden tilpasses til man får en passe tykk røre). Dette røres inn sammen med ¾ ts bakepulver, ¾ ts natron, ¾ ts hjortesalt og ¾ ts salt. Hvis man ikke bruker noe surt som veske, kan natron sløyfes. Til slutt røres inn 6-7 ss olje, solsikke, mais eller soyaolje. Smeltet smør kan også brukes. Røren bør stå og svelle i kjøkkentemperatur i minst en halv time før man steker dem. Smaker fortreffelig med godt smør og fersk (gjerne lun) Skålost, eller med fjellets gull: Multe Dette blir en relativt stor porsjon, men jeg synes det er kjekt å ha vaffelrøre stående i kjøleskapet, i tilfelle man får uventet besøk, eller man rett og slett får lyst på noe godt til kaffen. Da er det lettvint å ta frem den ferdige røren og steke seg et par plater. Etter mine erfaringer kan røren stå minst ei uke uten at den forringes. Oljen som er i, gjør at røren blir mørk av farge når den blir stående i flere dager, men det gjør ingenting på smaken. Bare rør den litt opp, og litt mer mel kan has i hvis røren er blitt tynn. VELBEKOMME! Sender stafetten videre til Anne Lise Grønbrekk. 6

7 Spis mer frukt, bær og grønnsaker "Fem om dagen" er fortsatt et godt råd. Bli inspirert av sesongens varer - nå er det bær som gjelder. TEKST: KAJA LUND-IVERSEN FOTO: JOSEF KLEVEN Norske forskere har, som de første i verden, kartlagt det totale innhold av antioksidanter i flere hundre typer matvarer. Bær viser seg å være en skattkiste når det gjelder antioksidanter. Ville nyper har et svært høyt innhold, opptil 40 mmol. Krekling, blåbær, solbær, sure kirsebær, bjørnebær, villjordbær, tyttebær og tranebær er alle svært rike på antioksidanter. Også dyrkede jordbær har et høyt innhold. De fleste bær, frukter og grønnsaker inneholder mange forskjellige antioksidanter. Totalt vet vi i dag at det finnes flere hundre antioksidanter. Mest kjent er betakaroten, vitamin C og E (alfatokoferol). De kjente antioksidantene utgjør under 25% av totale antioksidanter i de fleste matplanter. Et unntak er gulrøtter som hovedsakelig inneholder de fem antioksidantene alfa- og betakaroten, lutein, zeaxanthine og lycopen. Et annet unntak er kiwi der vitamin C utgjør rundt 90 prosent av antioksidantinnholdet. Kroppen nyttiggjør seg disse stoffene for å styrke immunforsvaret. Antioksidanter motvirker oksidativt stress, og dermed celleskade på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Oksidativt stress spiller en rolle ved mange sykdommer, som kreft og hjerte-kar-sykdom, og antioksidanter i kostholdet kan virke beskyttende. Med andre ord - bær er sunt! Så det er bare å forsyne seg av godene i stort monn! Smoothie er blitt en slager året rundt og er en enkel og god måte å få i seg bær på. På finnes mange fristende oppskrifter. planter som frukt og grønnsaker beskytter mot kreft og andre kroniske sykdommer. Det er likevel ingen grunn til å tvile på at frukt, bær og grønnsaker er bra for helsa. De tilfører kroppen essensielle næringsstoffer og andre bioaktive stoffer, og de har generelt lavt energiinnhold (kalorier) per mengde vare. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler fortsatt at vi spiser fem om dagen, tilsvarende minst 500 gram. Omkring halvparten av inntaket bør være grønnsaker, og omkring halvparten frukt og bær dl bær kan regnes som én porsjon. BETYDNING FOR KREFT Betydningen av bær, og frukt og grønnsaker i forebygging av kreft kjenner vi fortsatt ikke fullt ut. For år siden tydet funnene fra forskningen på at antioksidanter var spesielt viktig for å redusere risikoen for kreft. Siste års forskning har svekket denne påstanden. Det er lite sannsynlig at antioksdianter er den eneste faktoren som forklarer at Høsten byr på deilige bringebær! Kokebok for kreftpasienter Kreftsykdom og behandling kan gi ernæringsvansker for mange pasienter. Maten smaker annerledes og appetitten forsvinner. I september kommer en egen kokebok for kreftpasienter, som skal oppmuntre og inspirere til enkel matlaging. TEKST: HEGE FANTOFT ANDREASSEN, KREFTFORENINGEN Boken På bedringens vei. Inspirasjonskokebok for kreftpasienter er et samarbeid mellom Kreftforeningen, Gyldendal Norsk Forlag og kokken Hanne Frosta. Intervjuer med kreftpasienter om deres forhold til mat og sykdom er også en del av boken. Hanne Frosta har vært kokk i 25 år og har mottatt mange priser for sitt engasjement når det gjelder sunn og kortreist norsk mat. - I boken har jeg prøvd å finne oppskrifter som er enkle å lage. Bare få ingredienser i hver rett. Jeg har prøvd å tilføre noen overraskende ingredienser i rettene, slik at de får litt ny smak og ikke minner for mye om det man kjenner fra før, sier Frosta. - Smaksopplevelsen endres ofte når man er syk. Da smaker gjerne yndlingsmaten annerledes, og minnene om hvor god den var blir ødelagt av sykdommen, sier Frosta. Hun presenterer derfor oppskrifter som viltkaker med blåbær og kyllingboller med mynte eller moste erter. VIKTIGE INNSPILL Både lege, havforsker, ernæringsfysiolog og en pasient med kokkeutdanning har vært med som ressursgruppe i arbeidet. Det har gitt verdifulle bidrag. I tillegg har oppskriftene blitt prøvd ut både på sykehusavdelinger, på Montebellosenteret og på pasientsamlinger hos Kreftforeningen. Og tilbakemeldingene fra pasientene har blitt tatt på alvor. Noen oppskrifter er fjernet, andre er justert. Eli Svarstad, rådgiver i Kreftforeningens seksjon Vest er leder av bokprosjektet. Hun har jobbet mye med ernæringsproblemer relatert til kreftbehandling. - Vi vet at vanskeligheter med å spise og drikke kan oppstå som følge av kreftsykdom og behandling. Mitt ønske er at boken skal gi inspirasjon til de som er syke, og få dem til å prøve nye matretter, som gir mindre ubehag og kan øke appetitten, sier hun 7

8 Øre-, nese-, halskr Kreft er en sykdom som virker inn på flere sider av livet. Når man blir rammet av kreftsykdom er de fleste, naturlig nok, mest opptatt av hva slags behandling de skal ha, hva slags bivirkninger behandlingen har, og mest av alt; vil behandlingen gjøre meg frisk? RANDI GJESSING BORGHEIM Kreft er en sykdom som virker inn på flere sider av livet. Når man blir rammet av kreftsykdom er de fleste, naturlig nok, mest opptatt av hva slags behandling de skal ha, hva slags bivirkninger behandlingen har, og mest av alt; vil behandlingen gjøre meg frisk? Mange kreftrammede sier de får god informasjon om sykdom og behandling. Helsevesenets utfordring er kanskje å bli bedre på å informere om hva man kan forvente i tiden etter behandling.. Hva blir utfordringene når man kommer hjem og hverdagen kommer? Mange mennesker som er blitt behandlet for kreft strever med å gjenoppta seksuallivet etter sykdommen. De fleste av disse sier de aldri har fått noe informasjon om hvordan kreftbehandlingen kan innvirke på seksualfunksjonen. Det er ikke tradisjon for å vektlegge seksualitet innen helsevesenet. Seksualitet er et vanskelig tema å ta opp synes mange, dessuten er nok ikke kunnskapsnivået høyt nok hos alle som arbeider med kreftsyke. Temaet blir ofte ikke tatt opp hvis ikke pasienten selv bringer dette på banen. Mange som spør spørsmål angående seksualitet synes ikke de får gode nok svar. For mange mennesker, uansett alder, er seksualitet en viktig del av livet. Det er en ressurs både for den enkelte og for et eventuelt par forhold. Det er viktig med god kommunikasjon om seksualitet mellom den enkelte pasient og helsearbeidere. Dette kan spare den som er rammet av kreft og en eventuell partner for mange problemer senere. Selvsagt vil ikke alle som gjennomgår behandling for øre, nese, hals kreft få seksualrelaterte problemer, men seksualiteten kan bli annerledes og den får kanskje andre uttrykksformer. 8 FATIGUE/KRONISK TRETTHET Fatigue er ofte blitt beskrevet av kreftpasienten som den mest plagsomme konsekvensen av behandlingen. Mange sier at etter kreftbehandlingen er energinivået falt drastisk, og at mye av det de ønsker å gjøre kan bli et ork. Mange sliter også med vanskeligheter med konsentrasjon og nedsatt hukommelse. Fatigue synes ikke utenpå så mange synes det kan være belastende å høre av venner og kollegaer at de ser så friske ut. Noen kan oppfatte dette som et krav om at nå må de komme i gang med jobb og andre aktiviteter igjen. Det er ofte pent ment å si til kreftrammede at de ser godt ut, men mange sier at de får dårlig samvittighet fordi de ikke makter de kravene de føler andre stiller til dem. Jeg tror at denne trettheten og utmattetheten er en av de største truslene i forhold til seksualitet. Seksualitet er et overskuddsfenomen, og det er ofte noe som blir lagt på hylla når fatiguen dominerer. Vi vet at sex gir overskudd og bidrar til god helse, men når kreftene og overskuddet mangler, kan seksualiteten bli nedprioritert. Dette er helt naturlig. Mange sier de sliter med dårlig samvittighet overfor partner All kreft griper så dypt inn i vår selvbevissthet og personlighet at det vil få konsekvenser for vår seksuelle helse. (BERTHOLD GRUNFELDT, NORSK PSYKIATER OG SEXOLOG) fordi de har sviktet som sexpartner. Dårlig samvittighet er en vond og nedbrytende følelse. Dersom man ønsker å rydde plass til seksualitet når man sliter med fatigue, er det nok viktig å planlegge hverdagen sin slik at man prioriterer seksualiteten og et eventuelt par forhold når man er mest opplagt. Tenk etter om det er noe mønster i fatiguen din og planlegg ut fra det. Mange synes det kan virke kjedelig å skulle planlegge når man skal ha sex, men det viser seg likevel at det kan være et nyttig grep. Mange er slitne på kvelden, og det er kanskje ikke realistisk at man ønsker å gjøre annet enn å sove når man legger seg om kvelden. Fatigue vil i de aller fleste tilfellene avta eller bli borte. Søk hjelp dersom du ikke blir bedre! ENDRET SELVBILDE OG KROPPSBILDE Pasienter som har hatt kreft og gjennomgått kreftbehandling forteller ofte at de får et endret selvbilde. Både menn og kvinner i dag har mange roller; foreldre, kollegaer, besteforeldre, venner, ektefeller etc,. Mange føler de ikke klarer å utfylle disse rollene på den måten de klarte før de ble syke. Dette kan bli et nederlag for selvfølelsen. Det å ikke kunne bidra slik de ønsker er et problem for mange. Mange ønsker så inderlig å være tilbake der de var før sykdommen rammet dem. Når kreftene ikke strekker til for å klare dette, kan noen bli frustrerte og slite med dårlig samvittighet. Denne stadige dårlige samvittigheten kan bli en trussel for et godt selvbilde. Behandlingen av øre, nese, halskreft kan gi endret utseende. Noen endringer er forbigående, men noen endringer er permanente. Når kroppen endres kan dette, for noen, føre til sorg, isolasjon og nedsatt selvfølelse. Vi som er sexologer ser ofte en sammenheng mellom menneskers seksuallyst og ens oppfattelse av å være attraktiv. Således kan et dårlig kroppsbilde og selvbilde true vår sexlyst. Når man er under behandling eller har plager fra sin sykdom er ofte kroppen et sted det foregår mye som er vondt. Når man skal finne tilbake til det vanlige livet igjen etter sykdom, må kroppen ofte trenes til å sanse gode inntrykk. Forsøk å være bevisst hva du liker av mat, drikke, hva er godt å ha inntil kroppen av tøy, hvordan er det godt å ble tatt på. Prøv å lære kroppen til å ta i mot det som gjør den godt, ikke bare i forhold til seksualitet, men også ellers. NEDSATT SEXLYST Nedsatt sexlyst har det vært skrevet mye om i det siste. Denne manglende lysten er et godt beskrevet fenomen også blant mennesker som ikke har hatt kreft. Det kan både være menn og kvinner som rammes av manglende sexlyst. Særlig for menn kan dette være vanskelig å snakke om. Menn skal alltid ha lyst, tenker noen. Slik er det absolutt ikke, og ved kreftsykdom og tiden etterpå er det helt naturlig, både for kvinner og menn, å ikke ha lyst på sex. Er det et problem at man ikke har lyst på sex? Noen synes dette er et problem og andre ikke. Her må vi som helsearbeidere hjelpe dem dette er et problem for og ikke nødvendigvis problematisere manglende sex lyst hos alle. Det er ofte slik at de som har hatt glede av sex før de ble syke, vil ønske

9 eft og seksualitet å fortsatt kunne glede seg over seksualiteten etter sykdom og behandling. Det er flere tiltak som kan hjelpe i forhold til seksuell lyst. Man kan få hjelp av en sexologisk rådgiver eller en annen helsearbeider med erfaring i sexologi. Jeg tror noe av det viktigste i å arbeide med sex lyst og intimitet er å arbeide med å få til den delen av par forholdet som ikke er samleie/sex, men som heller ikke er ting man gjør med en god venn, venninne, barn. Vær kjærester! Flørt med hverandre, gi hverandre komplimenter, vis hverandre at dere vil hverandre vel. Det aller viktigste er nok en god kommunikasjon paret i mellom. Snakk sammen om forventninger og lag felles mål. Om man ikke orker samleie, la forholdet få næring på andre måter: hold hverandre i hånden, sitt i armkroken til hverandre, gjør hyggelige ting sammen! Vær klare på deres ønsker. Om du bare vil ligge på armen til din partner, så si det. Jeg har hørt om så mange som sier: Jeg tør ikke legge meg på armen til mannen min for da tror han at jeg vil ha sex, men det er jo ikke det jeg vil. Jeg ønsker bare nærhet. Gjennom nærhet og god kommunikasjon kan seksuallivet etter hvert bli en naturlig del av samlivet igjen, men det må få ta den tiden det tar. Sexolog Esben Esther Benestad sier så riktig: Det er mye mellom null og knull!. Ikke la det bli null, er mitt beste råd. SÅRE OG TØRRE SLIMHINNER I SKJEDEN Sårhet og tørrhet i skjeden kan skyldes naturlig overgangsalder, medisiner og kreftbehandlingen. Eggstokksfunksjonen kan bli slått ut av noen typer cellegift hos kvinner før overgangsalder. Eggstokkene produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som gjør at slimhinnene i skjeden blir tykke og fuktige. Tynne og tørre slimhinner kan gjøre samleie smertefullt. Man kan tilføre østrogen lokalt i skjeden for å bygge opp slimhinnene der. Noen kvinner får også østrogen tilført gjennom plaster eller tabletter. Snakk med legen din om dette dersom du ikke har fått nok informasjon.. Ikke gjør noe som er vondt for deg. Dette vil kunne føre til at du strammer musklene i underlivet og seksuell kontakt kan bli enda mer vondt. Mange kvinner kan trenge å lære avslappingsteknikker. Mange fysioterapeuter kan være til hjelp her. Kvinner kan ofte trenge mye tid før de er klare for samleie. Det er ikke uvanlig at kvinner kan trenge minutter med forspill før hun er fuktig i skjeden og samleie er mulig. Mange kvinner og menn er ikke klar over dette. Bruk derfor god til på forspill. En god glidekrem kan også fremme følsomhet både for kvinnen og mannen. Både vannbasert og silikonbasert glidekrem finnes på markedet. Om du ikke er komfortabel med å kjøpe dette over disk kan det bestilles på Når mennesket har sex kan man få evigheten til å flytte på seg (FRA KAMA SUTRA) EREKSJONSPROBLEMER Menn kan få ereksjonsproblemer selv om kreftsykdommen ikke satt i nærheten av de stedene som har med ereksjon å gjøre. Dette kan skyldes alder, andre sykdommer og medisiner, eller ha psykiske årsaker. Prestasjonsangst er en hyppig årsak til ereksjons problemer. I dag finnes det flere hjelpemidler i forhold til ereksjonsproblemer. Det eneste hjelpemiddelet som dekkes gjennom trygdesystemet er vakuumpumpe. Dette kan du få hjelp til å bestille hos en urolog eller du kan ta kontakt med en sexologisk rådgiver. Mange har også god hjelp av de nye PDE5-hemmende medisinene Viagra, Cialis og Levitra. Disse medisinene må tas før forventet seksuell aktivitet, men det finnes også en tablett man kan ta daglig slik at man slipper å planlegge seksuell aktivitet. Alle disse tablettene er resept belagte, det anbefales ikke å kjøpe slike medisiner på nettet. Da kan du risikere å ikke få det du tror du får! Fastlegen din kan gi deg resept på disse tablettene. De koster ca 100 kroner pr tablett, eller 200 kroner uken om du skal ta medisinene daglig. Dessverre dekkes ikke medisinene gjennom blå resept ordningen. Det finnes også en sprøyte man kan sette i penis for å få ereksjon, noen har stor glede av denne, mens for andre er det helt uaktuelt å sette sprøyte i penis. Også ved ereksjonsproblemer er det viktig å ha en dialog med partner hvis man har det. Kreftsykdom og behandling gjør mye med den som er kreftrammet og hennes familie. Når disse endringene rammer seksualfunksjonen kan dette være ekstra sårbart. Det kan være vanskelig å snakke om dette og kanskje også vanskelig å finne hjelp. Ikke nøl med å ta opp seksualitet med din lege eller sykepleier. Om de ikke kan hjelpe dere kan de henvise videre. På Vardesenteret på Radiumhospitalet( kan kreftrammede få gratis sexologisk rådgiving hver fredag mellom klokken 0900 og Du trenger ingen henvisning, men du kan gjerne ringe på forhånd og bestille time. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt, enten alene eller med partner! Ta gjerne kontakt: Randi Gjessing Borgheim Mail: randi.gjessing.borgheim@radiumhospitalet.no Telefon: Mobil: Vardesenteret:

10 Nordisk kongress i Fredrikstad mai 2011 TEKST: IDA ELSTAD Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Her finner vi kongresshotellet. Hotellet ligger sentralt til med kort vei til en tur langs Glomma eller i byens sentrum. Ta en titt på bildene og la deg friste til å bli med. Sett av dagene nå! Komiteen som forbereder Nordisk kongress for laryngektomerte i 2011 er i gang. Jeg er leder av komiteen som forøvrig består av Torbjørn Bull-Njaa, Kjell Brøndbo, Tor Wold og Andreas Hole.. Kongressen er lagt til Rica City Hotel i Fredrikstad dagene mai Den nordiske kongressen vil erstatte det årlige landskurset for de norske medlemmene i Munn og halskreftforeningen. Hovedstyret planlegger å legge selve landsmøtet i 2011 i forkant av kongressen, på torsdag formiddag. Fredrikstad og Gamlebyen blir rammen om denne kongressen. En trivelig by i Østfold. Byen er gammel, grunnlagt i Det er den delen av Fredrikstad som kalles Gamlebyen som ble grunnlagt da. Gamlebyen lig- Fredrikstad er lett tilgjengelig. Man kan komme dit med tog og man kan komme med fly til Moss lufthavn Rygge. Derfra går det buss som stopper nær hotellet. For deltakere som kommer til Gardermoen, går det buss med holdeplass like ved hotellet også. For de som vil kjøre selv, tilbyr hotellet gratis parkering. En mer detaljert beskrivelse vil følge invitasjonen. Rica City Hotel Når det gjelder det faglige programmet er Gamlebyen ger på østsiden av elva Glomma. På torget der er det en statue av grunnleggeren Fredrik II. Gamlebyen med voller og kanoner er Nord-Europas best bevarte festningsby. Ikke minst er byen knyttet til vår nordiske historie. Under den store nordiske krig ( ) hadde for eksempel skjærgårdsflåten base i Fredrikstad. Den sto under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskjold. Et par arrangementer under kurset vil bli lagt til Gamlebyen, og da skal vi bli mer kjent med historien. Glomma det for tidlig å røpe noe, men vi lover at det skal bli både interessant og spennende. Invitasjon med en nærmere beskrivelse av hele programmet blir sendt ut sammen med Munn og mæle i desember. For ordens skyld, kongressen heter fortsatt formelt Nordisk kongress for laryngektomerte, men den er naturligvis for alle Munn og halskreftforeningens medlemmer.. Velkommen til Nordisk kongress i Fredrikstad i mai 2011! Halssmykke FOTO: TORBJØRN BULL-NJAA Navnet på damen er dessverre borte, hun var tysk delegat på den europeiske organisasjonen CELs generalforsamling nå i sommer. Viktigere er imidlertid at hun samtykket i å bli avbildet med halssmykke i norske kollegers medlemsblad. 10 Smykket er av sølv med perforert mønster og skjuler stoma og laryngektomifilter. Stilig! Design og produksjon var det hennes sønn som hadde forestått, han var sølvsmed forsto vi. Gakk hen og gjør likedan, men forvent ikke at det blir billig.

11 STYRELEDER HAR ORDET: Litt utenriks, denne gang... Munn- og halskreftforeningen skal være aktivt med i internasjonalt samarbeid med tilsvarende organisasjoner i andre land. Det har vi vedtektsfestet. Det er viktig å løfte blikket og ta seg tid til en prat med naboen. Vi har alltid noe å lære av hverandre! Her i Norden er samarbeidet og kontakten utmerket. Foreningene inviterer hverandre som gjester ved sine respektive landsmøter, styrelederne samles til erfaringsutveksling og det samarbeides om en felles nordisk kongress som går på omgang mellom landene. Men ellers arbeides det tungt, og interessen for samarbeid og kontakt mellom munn- og halskreftoperertes organisasjoner over landegrenser synes begrenset. Man er seg selv nok. Både International Association of Laryngectomees (IAL) og Confédération Européenne des Laryngectomisés (CEL) arbeider tungt, om enn av ulike grunner. USA-dominerte IAL er i dype økonomiske vansker. Uheldig disponering av fondsmidler har endt med store kapitaltap. Samtidig har interne konflikter ført til hyppig utskifting av tillitsvalgte. Tap av kontinuitet i ledelsen har medvirket til glipp i arkivførsel og regnskap, revisjon er årevis forsinket. Det sittende styret arbeider med full åpenhet, og mest sannsynlig vil man lykkes i å finne en løsning. Risikoen er likevel helt klart til stede for at det kan ende med nedleggelse. En internasjonal organisasjon vil normalt forutsette et eller annet underliggende system også for nasjonal representasjon. Men for IALs vedkommende finnes ikke noe nasjonalt ledd på hjemmebane, dvs IAL fungerer også som innenriks organisasjon for USA. Det gir en ubalanse man hittil ikke har sett seg i stand til å ta opp. IAL er i realiteten en amerikansk organisasjon av og for lokale og regionale amerikanske clubs der også tilsvarende enheter fra andre land kan delta. Langsiktig strategiarbeid og planer for utvikling av IAL som internasjonal organisasjon har aldri eksistert. Situasjonen for CEL er en annen. Riktignok har også den europeiske paraplyorganisasjonen problemer med økonomien, men hovedutfordringen her er språklig og juridisk. CEL ble i sin tid etablert av de første EU-landenes laryngektomerte, som en virksomhet med sete i Paris. I tidens løp har så gründerlandene senere trukket seg ut av fellesskapet, mens tyngdepunktet i organisasjonen tilsvarende har flyttet seg østover i Europa. Tysk er nå enerådende som administrasjonsspråk i CEL. Selv om man har vedtak på at engelsk og tysk skal likestilles og at CELs hjemmeside skal gjøres tilgjengelig i begge språk, har man ennå ikke lykkes i å gjennomføre dette. Samtidig, og kanskje i noen grad som følge av språkproblemene, har flere av medlemslandene misligholdt sine kontingentforpliktelser, men uten formelt å melde seg ut. En opprydding var påkrevet, og årets generalforsamling vedtok å slette medlemskapet for de verste skyldnerne, vårt naboland Sverige inkludert! Dagens CEL-styre fant det tungvint og unaturlig å være juridisk registrert med sete i Frankrike, all den tid franske laryngektomerte ikke lenger deltar i CEL. De henvendte seg derfor til den franske nasjonale organisasjonen og ba om hjelp med nødvendige formaliteter, men uten å få svar! Ny europeisk organisasjon. Løsningen slik det sittende styret ser det, er da å oppløse CEL og etablere en ny organisasjon med samme formål, denne gang med sete i Østerrike. Forslag om dette ble framlagt på årets generalforsamling og forventes drøftet i medlemslandene før det endelig behandles på ekstraordinær generalforsamling til våren. I mellomtiden står det hele på stedet hvil. Vi trenger møteplasser på tvers av grenser, for å utveksle erfaringer og lære av hverandre som organisasjoner, både i og utenfor Europa. Selv om situasjonen er frustrerende og til dels uryddig, er det viktig ikke å trekke seg ut nå, men tvert imot gjøre seg gjeldende og ta ansvar. Det ville være dypt beklagelig hvis de nordiske landenes munn- og halskreftorganisasjoner ikke skulle delta aktivt i dette arbeidet. Vi håper og tror at våre svenske venner, som verdens økonomisk best stilte organisasjon i sitt slag, igjen vil ta del i det internasjonale fellesskapet, også utenfor Norden. Torbjørn B-N 11

12 Hvordan støtte Munn- og halskreftforeningen gjennom Grasrotandelen Grasrotandelen er en ny ordning der alle som spiller på Norsk Tippings spill kan velge seg et lokalt lag eller en lokal forening, og gi 5 prosent av det de spiller for til laget/foreningen. Med dagens spillenivå, betyr det 500 millioner til de frivillige lokallagene i Norge. Grasrotmottakere nå registrert i Frivillighetsregisteret og grasrotandelen. Oversikt over våre registrerte lokalavdelinger finner du her: Munn- og halskreftforeningen Oslo og Akershus, orgnr: Munn- og halskreftforeningen Midt-Norge, orgnr: En grasrotmottaker behøver ikke å være lokalisert i ditt nærmiljø, men må drive regional eller lokal virksomhet. For at et lag eller forening skal motta midler fra Grasrotandelen, må det være registrert i Frivillighetsregisteret (brreg.no) og godkjent som grasrotmottaker. Grasrotmottakere vil motta midler over Grasrotandelen tre ganger årlig, 1.januar 1.mai og 1.september. Det legges ingen føringer på hva midlene skal brukes til. Du kan bytte grasrotmottaker når du måtte ønske. Når du har tilknyttet deg en grasrotmottaker, vil denne motta midler for alt du spiller for helt til du sletter eller bytter mottaker. Samtlige aktive lokalavdelinger i Munn- og halskreftforeningen er Munn- og halskreftforeningen Nord-Norge, orgnr: Munn- og halskreftforeningen Hordaland/Sogn og Fjordane, orgnr: Munn- og halskreftforeningen Rogaland, orgnr: Munn- og halskreftforeningen Østfold, orgnr: Det er mulig å følge med på statistikk over totalt opptjente grasrotmidler og antall spillere tilknyttet de enkelte lag og foreninger på: internettadressen: Eksempelbrev på hvordan du støtter en enkelt lokalavdeling i Munn- og halskreftforeningen: For ytterligere spørsmål ta kontakt med sekretariatet på tlf eller epost post@munnoghalskreft.no Lykke til! 12

13 13

14 Likemannskontakter/besøkere i Munn-og halskreftforeningen 2010 (m) = munnkreftoperert (t) =trakeostomert (s) = strupekreftbehandlet/laryngektomert (p) = pårørende Lokalforening Diagnose Navn Adresse Tlf. privat Mob/Tel. Arb. Nord-Norge m Samuel Hætta Postboks 77, 9525 Máze s Idar Isaksen Øverveien 52, 9146 Olderdalen s Olav Sverre Johannessen Bø, 8484 Risøyhamn m Thoralf Johnsen Seljeveien 12, 8445 Melbu sp Jan Inge Kristoffersen og Grete Vollan Grasmyrbotn, 9303 Silsand m Reidar Lund 9068 Nord-Lenangen Midt-Norge s Tor-Odd Damås Skoleveien 2 B, 7600 Levanger m Karen-Inger Hagfors Neptunveien 29, 7036 Trondheim mp Karen Mari Haugum og Tore Nyheimsvegen 62, 7058 Jakobsli m Anne M. Ingvaldsen Bekkaveien 7, 7717 Steinkjer t Ann Karin Merket 7288 Soknedal t Bjørn W. Ruland og Astrid Håhjem, 6260 Skodje / sp Lage Skog og Marie Hammerdalen 15, 7350 Buvika s May Skaali Bortsvegen 18, 7234 Ler sp Tor Wold og Jorid Oskar Skaugsvei 8, 7088 Heimdal Hordaland og s Brynjar Bredesen Storhammeren 51, 5145 Fyllingsdalen Sogn og Fjordane s Svein-Tore Danielsen Hj. Brantingsvei 127, 5143 Fyllingsdalen s Albert Jensen Nordre Toppe 56, 5136 Mjølkeråen m Asbjørn Kongshavn Nipedalen 17, 5164 Laksevåg mp mp Rogaland og Vest- Agder Aust-Agder/ Vestfold og Telemark Oslo, Akershus og Buskerud Hedmark og Oppland Østfold s sp m s sp m s mp sp t t mp sp sp p m Bodil og Torgeir Riise Klauvarinden 46, 5107 Salhus Eli og Tor Standal Midthunhaugen 121, 5224 Nesttun Kjell Bjørnsen Kaiveien 29, leil 110, 4310 Hommersåk Ole Kåre og Anne Lise Kvernsmyr Breidablikkveien 35, 4017 Stavanger Johan Kåre Aas Åssjøen, 4233 Erfjord Roger Guse Brunlaveien 28 B, 3290 Stavern Torbjørn og Tove Bull-Njaa Solvangen 58, 2013 Skjetten Erna Enge Kranveien 17, leil 583, 0684 Oslo Grete Olsen Raschsvei 21, 1178 Oslo Knut og Marianne Lambech Pettersen Tormodsvei 4, 1184 Oslo Tor Sennerud Micheletsvei 38 G, 1053 Oslo Liv Wilskog Fuglåsen 8 A, 1488 Hakadal Mary-Anne Amundsen Industrigata 48 C, 2380 Brumunddal Viggo Eriksen og Bente Drillestad Opsundveien 54 B, 1726 Sarpsborg Kjell og Turid Gillingsrud Glimmerveien 15, 1784 Halden Rune og Gro Karlsen Nygårdshaugen 12, 1739 Borgenhaugen Lillian Solberg Rollsvei 3 E, 1820 Spydeberg Pål Wensberg Thorneløkkveien 7, 1531 Moss

15 Landstyret i Munn-og halskreftforeningen 2010 Navn Adresse Tlf. privat Mob/Tel. Arb. E-post Leder Solvangen 58 Torbjørn Bull-Njaa 2013 Skjetten styreleder@munnoghalskreft.no Nestleder Tormodsvei 4b Knut T. Pettersen 1184 Oslo medlemsblad@munnoghalskreft.no Styremedlem Rundtjernveien 59 May Lillian Wettre Holthe 0672 Oslo may.lillian.wettre@rikshospitalet.no Styremedlem Oskar Skaugsvei 8 Tor Wold 7088 Heimdal tor@torwold.no Styremedlem Åssjøen Johan Kåre Ås 4233 Erfjord joha-kaa@online.no Varamedlem Bekkavn 7 Anne Margrethe Ingvaldsen 7717 Steinkjer Varamedlem Øverveien 52 Idar Isaksen 9146 Olderdalen Lokalledere og kasserere i Munn-og halskreftforeningen 2010 Nord-Norge Leder Samuel Hætta Postboks 77, 9525 Máze, Kasserer Idar Isaksen Øverveien 52, 9146 Olderdalen Midt-Norge Leder Anne Margrethe Ingvaldsen Bekkavn 7, 7717 Steinkjer Kasserer Lage Skog 7350 Buvika Hordaland/Sogn og Fjordane Leder Asbjørn Kongshavn Nipedalen 17, 5164 Laksevåg, Kasserer Kristine Frantzen Gilhus Daniel Hansensgt 14, 5008 Bergen Rogaland Leder Ole Kåre Kvernsmyr Breidablikkveien 35, 4017 Stavanger Kasserer Kristian Dahle Gjerdeveien 12, 4317 Sandnes Sør/Øst Kontakt- Roger Guse Brunlaveien 28B, 3290 Stavern person Oslo og Akershus Kasserer Tor Eriksen Langbølgen 59, 1150 Oslo Styremedl.Berit Johannessen Bølerskrenten 4, leil 714, 0691 Oslo Østfold Leder Rune Karlsen Nygårdhaugen 12, 1739 Borgenhaugen Kasserer Pål Wensberg Thorneløkkveien 7, 1531 Moss Mjøsregionen Kontakt- Mary-Anne Amundsen Industrigt 48 C, 2380 Brumunddal person Kåsører i Munn-og halskreftforeningen 2010 Østfold Viggo Eriksen Opsundveien 54 B, 1726 Sarpsborg Kjell Gillingsrud Glimmerveien 15, 1784 Halden Rune Karlsen Nygårdhaugen 54 B, 1739 Borgenhaugen Oslo/- Torbjørn Bull-Njaa Solvangen 58, 2013 Skjetten Akershus Rogaland Ole Kåre Kvernsmyr Breidablikkveien 35, 4017 Stavanger Hordaland Svein T. Danielsen Hj. Brantingsvei 127, 5143 Fyllingsdalen /Sogn og Ove Ingebrigtsen Loddefjordveien 18, 5171 Loddefjord Fjordane Albert Jensen Nordre Toppe 56, 5136 Mjølkeråen Asbjørn Kongshavn Nipedalen 17, 5164 Laksevåg Svein E. Oen Loddefjordveien 36, 5171 Loddefjord Nord- Samuel Hætta Postboks 77, 9525 Maze Norge Idar Isaksen Øverveien 52, 9146 Olderdalen Jan Inge Kristoffersen Grasmyr, 9303 Silsand

16 Retur: Munn- og halskreftforeningen Postboks 4 Sentrum 0101 OSLO