Årlige inspeksjoner generelt og av stamfiskanlegg spesielt

Transkript

1 Overvåking av stamfisk, og overvåking ILA (og ev. BKD) spesielt - basert på Mattilsynets inspeksjoner og - helsekontroller inkl. egnet prøveuttak utført av fiskehelsetjenestene - Årlige inspeksjoner av akvakulturanlegg generelt og stamfiskanlegg spesielt. - Overvåking av ILA og ev. BKD inkl. prøvetaking innenfor områder med ILA-fri status eller områder som vil søke om ILA-fri status. - Overvåking av ILA innenfor kontrollområdene som er etablert i forbindelse med ILAutbruddene i region Nord. Det gjelder de bekjempelsessonene og overvåkingssonene der det er krav om månedlig helsekontroll. Årlige inspeksjoner generelt og av stamfiskanlegg spesielt Regionens oppgaver for inspeksjon Ved inspeksjon skal man se etter alle listeførte sykdommer. Alle produksjonsenheter (dammer, kar merder mv) må inspiseres med sikte på å påvise fisk med unormal oppførsel, andre kliniske tegn på sykdom eller dødelighet. Det skal gjennomføres minimum en inspeksjon årlig av matfiskanlegg og settefiskanlegg. Anlegg med stamfisk skal inspiseres minst to ganger i løpet av året, og det skal være minimum 4 måneder mellom hver av inspeksjonene. Minst en av inspeksjonene ved strykestasjoner skal foregå i løpet av strykesesongen. Anlegg med stamfisk betyr alle anlegg med stamfisk uavh. av om det er reine stamfisklokaliteter eller det er stamfisk og matfisk ved samme lokalitet. Det er høyere risiko ved stamfiskoppdrett enn oppdrett av matfisk, og det skal gjennomføres to inspeksjoner årlig for å sikre best mulig overvåking av helsestatus. Varslingsplikt ved mistanke om listeført sykdom - regioner/ fiskehelsetjenesten/ oppdretter/ enhver Ved grunn til mistanke om listeført eller ny sykdom skal det foretas generell diagnostisk undersøkelse (jf Veterinærinstituttets veiledning som finnes på Obduksjon og undersøkelse av (stam)fisk (fiskehelsetjenestene/regionene): Helsekontrollen skal baseres på risikobasert prøvetaking i tråd med akvakulturdriftsforskriften 13, 14 og Innenfor ILA- fri området er det aktuelt at forøket dødelighet og sykdom undersøkes med

2 tanke på å utelukke ILA. - I følge akvakulturdriftsforskriften 50 skal all stamfisk som dør eller har unormal adferd de siste 9 måneder før stryking obduseres og det skal gjennomføres relevante undersøkelser for listeført sykdom. ILA-fri og ev. BKD-fri områder og områder som vil søke om ILA-fri status Gjennomføring av fiskehelsedirektivet For gjennomføring av fiskehelsedirektivet (2006/88/EF) vedtok EU 11. september 2015 krav til overvåking og diagnostikk (2015/1554). Den diagnostiske manualen inneholder krav til prøvetaking for å oppnå fristatus, få tilbake fristatus og vedlikehold av fristatus for liste 2 sykdommer i EØS-området. Det er EU s krav til overvåking og diagnostikk (2015/1554) som er utgangspunktet for de kravene til inspeksjoner og prøvetaking som gjelder for ILA-fri og ev. BKD-fri områder og som denne delen av OK-fiskehelse skisserer. Gjennomføring av denne delen av OK-programmet er en forutsetning for å opprettholde ILAfrie områder. Programmet gjennomføres i regi av Mattilsynet, men det baserer seg hovedsakelig på helsekontroller inkl. egnet prøveuttak utført av fiskehelsetjenestene. Oppdrettsvirksomhetene bærer kostnadene ved uttak, innsendelse og analyse av prøver. Programmet gjelder for Programmet gjelder for sjø- og landbaserte stamfiskanlegg, matfiskanlegg og settefiskanlegg innenfor ILA-fri områder med mottakelige arter for ILA. ILA-fri områder er områder med produksjon av fisk som er i kategori I for ILA (jf. omsetnings- og sykdomsforskriften vedlegg 2 nr. 4). Oversikt over ILA-fri områder Oversikt over ILA-fri områder er tilgjengelig på internett. Atskilte deler av ILA-fri områder kan være plassert i ulike fylker/regioner. Mer om programmet for ILA-fri områder Regionens inspeksjon og prøvetaking for vedlikehold og etablering av ILA-fri status: Alle anlegg innen ILA-fri områder skal inspiseres minimum to ganger årlig. Ved nyetablering og utviding av ILA-fri status skal det gjennomføres to inspeksjoner ved alle nye lokaliteter det skal søkes om fristatus for (sjøanlegg og settefiskanlegg). Alle inspeksjoner skal være registrert i MATS. Faglig oppfølgning av ILA-prøvetaking innenfor ILA-fri områder og planlagte ILA-fri områder. En del av prøvetakingen i programmet bør tas ut i forbindelse med regionens inspeksjon av anlegget.

3 Vedlikehold, etablering og utviding av ILA fri områder For etablering ILA-fri status ved landanlegg må hele lokaliteten eller ev. hver smittemessig atskilte avdeling ha vært brakklagt i min. 6 uker. Det er også et alternativ med to års overvåking med inspeksjoner og prøvetaking for oppretting av ILA-fri status ved landanlegg. For etablering av nye ILA-frie områder må alle sjølokaliteter innenfor yttergrensene av området gjennomgå en toårig overvåkning med inspeksjoner og prøvetaking. For utviding av ILA-frie områder med flere sjølokaliteter må de nye lokalitetene gjennomgå en toårig overvåkning med inspeksjoner og prøvetaking. Antall prøver (uttatt av fiskehelsetjenesten / ev. medhjelper eller Mattilsynet): Område: For vedlikehold av ILA fri områder skal lokalitetene prøvetas: Eget krav for strykestasjoner For vedlikehold av ILA-fri status skal fisk prøvetas siste 9 måneder før stryking og i strykeperioden: Ved etablering av nye ILA-frie områder skal alle lokaliteter innenfor området prøvetas: Ved utviding av ILA-frie områder skal det ved de nye lokalitetene prøvetas: Ved gjenoppretting (dvs. etablering) av ILA-fri status etter påvist ILA eller etter brudd på vilkår: Årlig prøveuttak: 30 fisk i løpet av Tot ant. Prøver: 60 per år 30 fisk 30 per år 75 fisk i løpet av 75 fisk i løpet av 75 fisk i løpet av 150 per år i to år 150 per år i to år 150 per år i to år * se informasjon om prøvetakingsperioder nedenfor i avsnittet om «Risikobasert prøvetaking ILA/BKD programmet - fiskehelsetjenesten» Tilbaketrekking av ILA-fri status Når det er grunn for tilbaketrekking av ILA-fri status for en lokalitet innenfor et ILA-fritt område, vil hele det ILA-fri området med alle lokalitetene miste ILA-fri status. o o Et område vil miste fristatus ved ILA utbrudd. Et område vil miste fristatus ved brudd på vilkårene for fristatus. - Den vanligste årsaken til å miste ILA-fri status er inntak av biologisk materiale fra områder som ikke har ILA-fri status. Mer om programmet for BKD-fri områder - For sykdommen BKD er Irland, Nord Irland, Isle of Man og Jersey gitt godkjenning for nasjonale tiltak. For at rogn skal kunne eksporteres til disse landene må det gjennomføres en målrettet overvåking innenfor et område som tilsvarer en sone eller et segment

4 (compartment) med ILA-fri status (jf kapittel VII i fiskehelsedirektivet). - Prøvetaking for BKD er et absolutt krav bare for anlegg innenfor ILA-fri områder som vil eksportere rogn til land med nasjonale tiltak for BKD. Helsekontroll jf. akvakulturdriftsforskriften 50 skal følges opp og i den forbindelse kan det være relevant med undersøkelser for BKD. Programmet gjelder for Alle lokaliteter, med mottakelige arter for BKD, innenfor ILA- frie områder som er aktuelle for eksport til Irland, Nord Irland, Isle of Man og Guernsey, jf. Commision Decision 2010/221/EU. Regionens oppgaver I tillegg til regionens oppgaver for inspeksjon og prøvetaking for ILA gjelder: Faglig oppfølgning av BKD-prøvetaking innenfor ILA-fri områder. Fiskehelsetjenestenes prøvetaking Alle lokaliteter innenfor ILA-fri områder må prøvetas årlig for BKD dersom det er aktuelt med eksport til Irland, Nord Irland, Isle of Man og Guernsey. For strykestasjoner er det krav om: Prøvetaking av minimum 30 fisk for BKD, og det skal gjennomføres siste 9 måneder før stryking og i strykeperioden. For alle andre lokaliteter innenfor ILA-fri områder er det krav om: Prøvetaking av minimum 30 fisk for BKD gjennom 2 (lange) prøvetakingsperioder per år, totalt 60 prøver årlig. Prøvetaking av ILA- og ev. BKD innenfor ILA-fri områder og planlagte ILA-fri områder - Det er krav til prøvetaking for ILA og ev. BKD ved stryking i alle landbaserte stamfiskanlegg uavhengig av om strykestasjonen skal brakklegges etter strykesesongen. Som nevnt over skal det årlig minimum tas risikobaserte prøver av 30 fisk for ILA og ev. 30 fisk for BKD ved strykestasjoner. For å kunne opprettholde ILA-fri status må det etter brakklegging bare tas inn fisk fra anlegg med ILA-fri status. Prøvetakingsplan for ILA og ev. BKD oppdretternes oppgaver Planen må omfatte alle lokaliteter innenfor godkjente ILA-fri områder og de planlagte ILA-fri områdene.

5 Oppdrettsvirksomhetene skal ha en oppdatert liste over alle lokaliteter innenfor sine godkjente og planlagte ILA-fri områder. Oppdretterne skal utarbeide forslag til aktuell ILA- og ev. BKD-prøvetaking av hver av lokalitetene innenfor de ILA-fri områdene. - Regionen vurderer oppdretternes plan for prøvetaking, og i samarbeid med regionen blir det utformet en endelig prøvetakingsplan for kommende år. - Regionen skal ha kontroll med at prøvetakingen for ILA og ev. BKD gjennomføres som planlagt innenfor de ILA-fri områdene. Risikobasert prøvetaking ILA/BKD programmet - fiskehelsetjenesten Risikobasert prøvetaking betyr at bare syk fisk, svak fisk og evt. fersk dødfisk skal prøvetas Prøvetaking av syk fisk/fersk skal helst gjennomføres ved forøket dødelighet og uavklart sykdom. For at overvåkingen skal være risikobasert, skal syk og svak fisk prøvetas kontinuerlig gjennom året, dvs. ved dødelighetsepisoder og ellers uavklart sykdomssituasjon. Det er ikke tilstrekkelig å ta ut hele prøveantallet per prøvetakingsperiode ved ett enkelt prøveuttak. Risikobasert prøveuttak - medhjelpere Det kan med fordel samles opp dødfisk utenom inspeksjonstidspunktet for fiskehelsetjenestene og Mattilsynet. I tilfelle må fiskehelsebiolog eller veterinær instruere personell på anleggene slik at de kan ta ut relevante prøver av syk/svak fisk og fersk dødfisk. Det instruerte personellet er å anse som medhjelpere for fiskehelsebiolog eller veterinær (jf. dyrehelsepersonelloven). Det blir da en formell medhjelpersituasjon, og fiskehelsebiolog eller veterinæren har ansvaret for at prøvetakingen blir utført på faglig forsvarlig måte. Ved unormale funn bør vurdering og undersøkelse likevel foretas av fiskehelsebiolog eller veterinær, jf. utkast til retningslinjer til Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Hvem kan analysere prøvene Prøvene skal sendes inn til laboratorium som er utpekt av Mattilsynet eller referanselaboratorium. Oversikt over utpekte laboratorium finnes på Mattilsynet.no. Det blir anbefalt at prøvene enten blir analysert som enkeltprøver eller som parprøver. Rapportering Inspeksjoner og prøveuttak, inkludert alle analysedata for ILA og ev. BKD, innenfor ILA-fri områder skal dokumenteres. Veterinærinstituttet lager en årsrapport ved å sammenstille overvåkingsdata fra OK-programmet basert på resultatene fra laboratoriene. Rapporteringen gjelder både for etablerte ILA-frie områder og områder som blir overvåket for å oppnå ILA-fri status på sikt, normalt etter 2-års overvåking.

6 Mattilsynet ber oppdrettsselskapene om å gi de aktuelle analyselaboratoriene ansvaret for rapporteringen. Alle ILA-analyser og ev. BKD-analyser av fisk innenfor ILA-fri områder skal inngå i rapporteringen fra laboratoriene. Det gjelder også om andre organer enn hjerte og nyre er prøvetatt, f.eks. gjelle, rogn eller melke, og om antallet prøver overgår det som er minimumskravet i følge denne instruksen. Analyseresultatene skal rapporteres til Veterinærinstituttet innen den 15. i hver måned, epi@vetinst.no. Innrapportering av analysedata skal skje på standardisert excelfil. Se mal og veiledning for rapporteringen etter avsnittet om «ILA prøvetaking innenfor kontrollområdene med krav om månedlig helsekontroll i region Nord». ILA prøvetaking innenfor de kontrollområdene med krav om månedlig helsekontroll i region Nord - basert på næringens helsekontroller Inspeksjoner Kontrollområdene er etablert i forbindelse med ILA-utbruddene i region Nord og overvåkingen for ILA gjelder de bekjempelsessonene og overvåkingssonene der det er krav om månedlig helsekontroll på alle aktive lokaliteter. De første besøkene kan med fordel skje ved at fiskehelsetjeneste og Mattilsynet samtidig deltar på helsekontrollbesøket for å koordinere metode og gjøremål under inspeksjonene. Samtidig er det viktig at fiskehelsetjenestene kjapt kommer i gang med månedlig helsekontroll, og ev. koordinering med Mattilsynet ved de første besøkene må ikke bidra til at helsekontrollbesøk bli utsatt. Plan for prøvetaking - jf. det som står i vedlegg 2 i de aktuelle kontrollområdeforskriftene Lokaliteter med laks innenfor kontrollområdet, men der det ikke er påvist ILA Dødfisk plukkes daglig og gjennomgås. Prøvene for ILA-overvåking tas fra fersk dødfisk eller svimere som har vokst normalt, fra «litt rufsete fisk», men ikke fra taperfisk. Vi foreslår at oppdretter fortløpende tar prøver fra 5-10 fisk gjennom en månedsperiode. Det tas prøver fra nyre og hjerte og legges på glass med RNAlater. Et glass for hver fisk. Prøvene lagres i kjøleskap i ett døgn og bør deretter helst oppbevares i fryser fram til innsending. Lokal fiskehelsetjeneste gir veiledning i prøveuttak og oppbevaring av prøvene. Ved forøket dødelighet eller dersom det er fisk med typiske tegn på ILA ved det daglige dødfiskopptaket, skal Mattilsynet umiddelbart varsles, jf. matlovens 19 og akvakulturdriftsforskriftens 13. Ved forøket dødelighet eller annen grunn til mistanke om sykdom skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold. Ved den månedlige helsekontrollen tas det et tilsvarende antall prøver (5-10 fisk) av hjerte og nyre på RNAlater for virusundersøkelse. Dersom det ved den månedlige helsekontrollen er obduksjonsfunn som kan gi mistanke om ILA, skal det tas full organpakke på formalin (hjerte, lever, nyre, milt, tarm/blindsekker,

7 hud/muskulatur og gjeller) samt hjerte og nyre på RNAlater og virustransportmedium (fra samme fisk som det tas organprøver til histopatologi fra). For mer detaljert beskrivelse av prøveuttaket se: Fiskehelsetjenesten samler inn samtlige prøver tatt gjennom den siste måneden og sender til Veterinærinstituttet som er referanselaboratorium for ILA eller til utpekt laboratorium. Ved mistanke om ILA må prøvene sendes til Veterinærinstituttet. Samlet antall laks som det tas prøver fra i løpet av en måned, bør være Lokaliteter med regnbueørret innenfor kontrollområdet Regnbueørret blir ansett som mottagelig art for ILA-virus og derfor skal lokaliteter med regnbueørret innenfor ILA-kontrollsone inspiseres en gang pr måned av lokal fiskehelsetjeneste. Regnbueørret blir ikke sjuk av ILAV, men kan være bærer av viruset blant annet i hudslim og på gjeller. Derfor anbefales det å ta svaberprøver fra hudslim fra 10 fisk per lokalitet til PCR-undersøkelse. Én svaber fra ett individ per rør. Merk rørene med individnummer. Fra hvert individ svabres det aseptisk under venstre brystfinne samt langs sidelinjen (svaber må ikke komme i kontakt med andre gjenstander/steder på fisken før eller etter svabring). Svaber puttes i rør med bufferløsningen og brekkes av slik at røret kan lukkes. Prøvene oppbevares og sendes nedkjølt på raskeste måte. Ta kontakt med Veterinærinstituttet (tlf: ) før prøvetaking. Det er erfaringer fra ikke publiserte undersøkelser (pers. med. Knut Falk) som tyder på at dette kan være en effektiv måte å overvåke lokaliteter med regnbueørret på. Prøvene kan tas fra fersk dødfisk eller svimere som har vokst normalt, eller fra frisk, bedøvd fisk. Rapportering Veterinærinstituttet eller laboratorium skal sende kopi til Mattilsynets avdelingskontor av de enkelte analysedata som sendes oppdretter/fiskehelsetjeneste. Veterinærinstituttet har, som kunnskapsstøtteinstitusjon, fått i oppdrag av Mattilsynet å lage samlerapport over ILA-overvåkingen innenfor kontrollområdene i region Nord. Mattilsynet ber om at laboratorium rapporterer analyseresultatene fra prøvene innen den 15. i hver måned til Veterinærinstituttet, epi@vetinst.no i henhold til fastsatt mal, se nedenfor. Det er laget mal og veiledning for rapportering av analysedata månedlig til Veterinærinstituttet: Det er viktig å opplyse i emnefeltet på e-posten om analyseresultatene gjelder overvåking tilknyttet ILA-frie områder eller kontrollområder for ILA i region Nord. Faktaark om ILA: