Loge nr. 132 ALBERT SCHWEITZER stiftet 7. juni Bulletin nr. 90 Nr Årgang 13. Januar Vinterepler

Transkript

1 AlbertBulletinen Loge nr. 132 ALBERT SCHWEITZER stiftet 7. juni Bulletin nr. 90 Nr Årgang 13 Januar 2011 Vinterepler Av innholdet: Gradspasseringer Arbeidsmøter Julemøte Venneaften - Sosialaften Københavntur Lutefisk Vennskapsloger En dag på Sirius Hva skjer i 2011 Den gyldne regel - Sistemand slukker og lukker? Ved å ha en ærefrykt for livet, inngår vi en åndelig relasjon med verden. Ved å praktisere ærbødighet for livet blir vi gode, dype, og i live. Albert Schweitzer

2 Litt om Albert Schweitzer Albert Schweitzer tilhørte en alemannisk-elsassisk familie og studerte teologi og filosofi ved universitetet i Strassburg og orgelspill i Paris hos Charles-Marie Widor. Han tok doktorgraden i filosofi i 1899 med en avhandling om Kants religionsfilosofi. To år senere tok han doktorgraden i teologi. Avhandlingen ble publisert i 1906 som Kritiske Darstellung unterschiedlicher neuerer historischer Abendmahlsauffassungen og igjen i 1913 under den bedre kjente tittelen Geschichte der Leben-Jesu- Forschung. Etter studiene arbeidet han som dosent i teologi ved universitetet i Strassburg og prestevikar ved St. Nikolai-kirken. Han skrev en biografi på fransk om Johann Sebastian Bach i 1905 og skrev denne på nytt i 1908 på morsmålet tysk begynte Schweitzer å studere medisin for å arbeide som misjonslege i Gabon. Han tok den medisinske doktorgraden med avhandlingen Die psychiatrische Beurteilung Jesu: Darstellung und Kritik, som i likhet med hans teologiske doktorgradsavhandling imøtegår forsøk fra samtidige på å forstå Jesu liv i et psykiatrisk perspektiv. I 1913 grunnla Albert Schweitzer et hospital i Lambaréné. Under første verdenskrig ble han og hans kone Helene Schweitzer-Bresslau tidvis internert, først i Afrika, senere i Bordeaux og St. Rémy de Provence. Under interneringen arbeidet han med sin ærefrykt for livet-etikk. I 1918 reiste han tilbake til Elsass og ble igjen prestevikar og assistentlege ved et sykehus i Strasbourg. Da Elsass ble fransk ble han fransk statsborger. Med hjelp fra den svenske biskopen Nathan Söderblom kunne han fra 1920 også holde foredrag om sin etikk i Sverige. Han var også organist og livnærte seg med konserter, samtidig som han tjente penger til å reise tilbake til Afrika og for å bygge et urskogsykehus. I 1924 reiste han igjen til Afrika. Han ble mest kjent for sin bok Mellom vann og urskog, som han skrev på kort tid i I sin tale ved Goethes 100 års dødsdag i 1932 advarte han mot nasjonalsosialismen. Da Schweitzer mottok Nobels fredspris advarte han også mot, av alle forbrytelser i verdenshistorien, å bare laste tyskerne og nasjonalsosialismen og fremstille nasjonalsosialismen som «unik». Han krevde at alle voldshandlinger til alle tider og av alle folk måtte fordømmes likt. Schweitzer var unitar, en motstander at atomforsøk og atomvåpen, og holdt flere taler mot atomopprustning i norsk radio. Hans taler ble offentliggjort i boken Frieden oder Atomkrieg. (Wikipedia) I dette nr. av Albert Bulletinen finner du blant annet: - Privatnemndens aften (side 4) - Den Edle Kjærlighets grad (side 5) - Københavntur besøk i loge nr.11 Columbus (side 6) - Venneaften, lutefiskaften, sosialaften (side 8-11) - Den Høye Sannhets grad (side 11) - Julemøte (side 13) - Vennskapsloger? (side 15) - Sistemand slukker og lukker (side 16) - Nytt år og nye muligheter (side 18) - Hva skjer i 2011 (side 19-20) - Erfaringer fra en Sirius-vakt (side 21) - Den Gyldne Regel (side 23) Bulletin for Odd Fellow loge nr 132 Albert Schweitzer 2 Redaktør: Bjørn A Fossan (bjorn.fossan@getmail.no) Redaksjon: Georg Uhlmann (post@mester-rammer.no) Jimmy Bjerkansmo (jimmy.cash@live.no) Knut Bremerthun (knut.bremerthun@c2i.net) Lay out: Øistein Karlsen (koistein@hotmail.com) Forsidebilde: Vinterepler Øistein Karlsen

3 3

4 Overmesters side Kjære Brødre Godt Nytt År og takk for det året som har passert forbi. På vegne av Embedskollegiet vil jeg benytte denne anledningen til å takke hver og en av dere for akkurat DITT bidrag til at møtene våre ble slik at vi kan se tilbake med en god følelse. Det engasjementet den enkelte viser ved å invitere nye aktuelle kandidater til vår Loge er avgjørende for vår videre utvikling. Uten dette kunne Logen ikke opprettholde høye standard på innvielser og gradspill. Våre aktører trenger øvelse og det får man best gjennom praktisk gjennomføring. Også dette året har vi kunnet oppleve store kulturelle begivenheter i på våre ettermøter. Vi er glade for at vi har en Musikkansvarlig som Jan Helge Østerhagen i vår Loge. Hans kontaktflate innen det musikalske område er formidabel og det har bidratt til den flotte utviklingen på dette området. Denne høst og før juls vinter har også inneholdt gode foredrag av både eksterne og interne krefter. Forst om Kiropraktikkens innfløkte muligheter for den rygglidende stakkar, siden var vi så heldige å bli ført inn i Retorikkens edle kunst, før Bror Egil Nordeng toppet det hele med et foredrag i ord, bilder og musikk fra sitt kjære barndoms rike, Folldal, godt hjulpet av Br. Musikkansvarlig og Bror Noralf Glein på fiolin. Og så var det avsluttingen av semesteret med Julemøte. Over 50 Gjester, Søstre og Brødre var kommet for å dele denne kvelden med oss. Spesielt hyggelig var det at vi fikk besøk fra to av våre venner fra Fontenehuset og de var med oss hele kvelden etter å ha mottatt årets hovedgave fra Sosialaftenen. Dette året vi nå er på vei inn i vil også trenge flere nye kandidater, så sett i gang å sjekke vennekrets og bekjente for å se om det kan være flere som DU mener er verdige å bli medlemmer i vår flotte Loge Vi har mange fine møter å se frem til i året som kommer. Vi skal ha nyttårs spill og gradspasseringer, men det blir også arbeidsmøter med muligheter til å komme med innspill i form av tanker og foredrag. EK oppfordrer brødrene til å komme med forslag til som kan være av interesse. Spesielt håper vi at nye brødre vil ta utfordringen i så henseende. Vår Loge har tatt mål av seg selv til å være innovativ. Det betyr at vi vil være nyskapende innenfor de rammer vår Orden legger for Logenes virksomhet. Noen vil kanskje mene at vi, fra tid til annen, tøyer disse rammene men med glimt i øyet kan vi jo hevde at vi har en viss kompetanse blant oss også når det gjelder rammer Men, kjære Brødre, det er mange feller å gå i på denne veien. En av dem er hovmod. Vi må ikke bli så opptatte av å se mot stjernene på himmelen at vi glemmer å se verden rundt oss. Vi må ikke glemme det hverdagslige arbeidet med oss selv og den enkelte bror. Mister vi ydmykheten og blir selvopptatte er det viktig med brødre som hjelper oss med bakkekontakten Vi kan saktens spørre speilet om hvem som er best her i verden. Men det er synd at fremtiden ikke vises i det samme speilet. Det er et gammelt ordtak som sier: De som tror at de har funnet sannheten, leter ikke lenger. Mine Brødre, la oss for all del ikke slutte å lete Godt Nytt År I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet 4

5 Hendt siden sist. 21. oktober Privatnemndens aften På møteprogrammet stod anført: Privatnemndens aften. Inne fikk vi ved Storrepresentant Jan Bure, med utgangspunkt i de nummererte sirkulærer, en liten gjenoppfriskning av skikk og bruk. Ute stod overraskelsene nærmest i kø. Først en liten operakonsert med glimrende aktører. Og så brodermåltidet får i kål meget velsmakende sådan, bra håndverk fra kjøkkenpersonalets side. Kveldens kulturelle innslag - Monica Tomescu-Rohde og Sigmund Aasjord Privatnevndens aftens kulturelle innslag ble besørget av to glimrende unge artister. På klaver understøttet Monica Tomescu-Rohde barytonen Sigmund Aasjord, under hans fremførelse av en serie arier komponert for baryton. Monica er født i Romania, og allerede fra 8-årsalderen deltok Monica i konkurranser, nasjonalt og internasjonalt. Hun har vunnet flere priser, i senere tid blant annet to "special mentions" i "Edvard Grieg Piano Konkurranse" i Oslo. Hun har gitt flere piano, kammermusikk og orkesterkonserter og har hatt radio opptredener og ulike samarbeid med veldedige organisasjoner. Hun har også deltatt ved ulike festivaler, blant annet ArcTic Festival i Piteå, Sverige og Nordlysfestivalen i Tromsø. Sin utdannelse har Monica fra flere anerkjente institusjoner, norske og utenlandske. Hun har deltatt i flere mesterklasser å bla. i Tromsø med Liv Glaser og Lazar Bermann og i Stavanger med Jiri Hlinka. Sigmund kommer fra Trondheim, er nå bosatt i Oslo og har etter hvert blitt en flittig brukt freelance operasanger. Sigmund er utdannet ved Operahøgskolen i Oslo, og var elev av Anne Nyborg. Han har også studert på konservatoriet i Tromsø, samt operastudier i Stockholm hos Widar Moa. Han ble i 2008 uteksaminert fra operahøgskolen. Sigmund har vært solist med flere orkestre i Norge og Sverige, deltatt på Ultimafestivalen, og har bl.a turnert i regi av Festspillene i Nord-Norge og Trondheim kommune. Sigmund har også fremført nyskrevet musikk skrevet av den svenske komponisten Thomas Jennefeldt for han. Siden han ble uteksaminert fra Operahøgskolen har han delvis vært tilknyttet den Norske Operas kor, samt gjort en rekke konserter rundt i landet. (Rolf Ledal) 5

6 28. oktober Eks OM aften og Den Edle Kjærlighets grad Møtet var en såkalt Eks OM aften det vil si: Logens Eks Overmestre fikk forsøke seg på sentrale embetsplasser både inne i logesalen og under brodermåltidet. Møtet var først og fremst viet gradspassering i Den Edle Kjærlighets grad. Bror Erling Løken ble tildelt graden en oppgave som de fungerende Eks Overmestre mestret til den gamle karakterfastsettelse; Meget god Eksmestrene selv vurderte prestasjonen til den mer moderne betegnelse; terningkast 5 dette etter en mail avstemming eksmestrene imellom. Resipienten bror Erling Løken OM Einar Mortensen taler til resipienten Under brodermåltidet hadde flere ordet, også OM Einar Mortensen som hilste resipienten med følgende: Det er klare ord som preger logens norm, i sin enkelhet får de sin kraft og form. Kan vi leve etter denne, da blir verden mer god, for i KJÆRLIGHET vil alltid roser gro Vi skal verne om vår nestes ve og vel, la våre hjerter tale før vi gjør det selv. La det gode overleve i rettferdighetens ånd, og vær rede til å hjelpe med en utstrakt hånd. Toleranse virker mer enn sur kritikk, vær forsiktig med en sårende replikk. Bruk de dyrebare dager til å dyrke, til å så, det er alltid større enn å få La Odd Fellows merke bli ditt tegn på verd, og bær det alltid med deg på din ferd. Vennskap, Kjærlighet og Sannhet er broderskapets rettesnor og nestekjærligheten i våre fortspor gror Og bror Georg Uhlmann fikk tankene tilbake til aftenens gradspill da han i sin hilsen til resipienten fortalte om møtet han og Kirsti hadde hatt med et par nedslitte narkomane de rent tilfeldig hadde snublet over det var ord til ettertanke. 6

7 Gradens resonans fikk også frem minner hos bror Jørgen Enger, for neste morgen kom denne mailen dumpende inn på redaktørens datamaskin kanskje hadde bror Jørgen også Albert Schweitzers ord om Ærefrykt for livet i tanke da han skrev følgende betraktninger: Nestekjærlighet i praksis. (Eller: Om livberging på Radiumhospitalet). Lukten av nystekte vafler brer seg innover Mærradalen. Solen stråler og vinduene på Radiumhospitalet er så blanke at man nesten ikke kan se dem i det spesielle morgenlyset. Klokken er ni og jeg er på jobb for Sirius på Radiumhospitalet. Det er dessverre en som ikke så at det var vinduer. Mens jeg er opptatt av å få pirket løs en vaffel fra et utslitt vaffeljern, hører jeg et lite dunk. Jeg titter etter lyden og ser at en liten fugl har fløyet rett i ruta og plutselig ligger stille på gulvet på terrassen. Som en omsorgsperson jeg er, tenker jeg at her er det en som trenger hjelp og nestekjærlighet, og går bort til den lille fuglen, fulgt av en mannlig sykepleier som også var blitt oppmerksom på uhellet. Mens vi studerer og diskuterer hva vi kan gjøre for vår lille venn, ser vi til vår store glede at den beveger litt på det ene øyelokket, men vi frykter fortsatt at den hadde brukket nakken og var på vei til å dø. Vi ville allikevel ikke gi opp håpet så fort, og gav den beste pleien som vi kunne med blant annet litt vann på en teskje og at den ble lagt forsiktig i stabilt sideleie. Jeg går tilbake til vaffelpressa som kanskje var mer utslitt enn den lille fuglen som vi akkurat hadde funnet, men det viste vi ikke da på dette tidspunkt. Sykepleieren trekker seg tilbake og må konsentrere seg om sine gjøremål som pleie for de litt større pasientene. Vi kommer begge stadig tilbake til den lille pasienten i håp om at vi skulle se tegn til om den ville klare seg. Mine kollegaer i kafeen, Rebekka søstrene, blir informert om hendelsen, og flere av de ansatte som må gå ut for å røyke, blir høflig informert om at min pasient trenger ro og hvile og må ikke bli unødig forstyrret. Jeg forsøker å friste fuglen med litt vaffel, som de litt større pasientene er så glade i, men lite så vi til noen snarlig bedring. Etter flere timer med stadig pleie og oppfølging av sykepleieren og undertegnede ser jeg til min store glede at fuglen begynner å røre på seg. Etter hvert reiser den seg opp og beveger seg et par skritt og etter hvert flyr den og setter seg på husveggen og blir sittende der i flere minutter før den litt senere letter og tar en liten sving rundt der jeg står og sliter med et utslitt vaffeljern, akkurat som den ville si tusen takk for hjelpen før den forsvinner inn i skogen igjen til sine andre fuglevenner. Jeg står igjen med en god følelse av å ha vist nestekjærlighet til et individ i nød. Når min venn sykepleieren kommer tilbake, blir han like glad som meg over at vi har berget livet på en liten venn i Mærradalen. Kanskje den er mer oppmerksom neste dag når den kjenner den gode lukten av nystekte vafler. (Jørgen Enger) Lørdag 6. november Besøk i loge nr. 11 Columbus i København Denne helgen var berammet til et besøk i vår vennskapsloge, loge nr. 11 Columbus i København som til ære for oss Albert Schweitzere, hadde endret sitt møteprogram og gjennomførte en Innvielse på lørdag formiddag. 7

8 Oppslutningen om arrangementet var ikke overvettes stort, hverken fra loge Albert Schweitzers eller loge Columbus side. Palæet - Odd Fellows logehus i København Fra loge Albert Schweitzer stilte; bror Rolf Sirevaag som hadde med seg sin Jelena, bror sekretær Per Kallestad, bror OM Einar Mortensen, bror Bjørn Fossan, bror Eks OM Truls Teilman, bror CM Knut Bremerthun med sin Guri, bror Hans Christian Teilman med sin Siri, samt bror Egil Nordeng. Knut og Guri hadde valgt fly frem og tilbake, Egil kombinerte besøket med eget arbeid og hadde således avstikkere både til Göteborg og Hirtshals. De øvrige benyttet danskebåten tur/retur, med avgang Oslo fredag ettermiddag kl 1700 og med tilbakekomst samme sted mandag morgen kl bortsett fra bror Per som søndag kveld tok fly tilbake, dette for å kunne stå til disposisjon for sine elever tidlig neste mandag. Lørdagen ble i sin helhet benyttet til å fremme kontakten mellom de to loger: Kl ankom sjøfarerne København, og tre privatbiler fra Columbus stod oppmarsjerte på kaien, klare til å bringe oss til hotell Phoenix, hotellet som ligger rett overfor Palæet, København-logenes gamle, ærverdige residens. Kl hadde de to logers embetsmenn et kort fellesmøte i Palæet. Vi andre vandret litt hvileløse omkring i påvente av klargjøring av hotellrom. Kl fikk vi servert et lite enkelt fellesmåltid i Palæet, før brødrene kl. 1300, samlet seg, gallakledde, for å overvære logemøtet med Innvielsen av en ny bror. Bror OM Einar Mortensen fra loge Albert Schweitzer overrekker blomster til resipienten fra loge Columbus Ettermiddagen var fri, før samtlige, kl. 1900, igjen møttes, nå til en hyggelig supé i Spejlsalen denne gang iført vanlige gå bort klær. Dette var i korthet de to logers kontaktprogram. Hovedbegivenheten, Innvielsen, var interessant. Selve gjennomføringen av seremonien hadde kanskje et noe mer militært preg enn det vi er vant med pussig nok for vi har jo flere brødre med militær bakgrunn med i våre egne seremonier. Rent innholdsmessig var 8

9 innvielsesritualet også litt annerledes enn det vi opplever her hjemme noe var nytt, mens andre ting manglet men like fullt, seremonien var godt gjenkjennelig. Det var også tydelig at embetsmennene i loge Columbus hadde lagt seg i selen for å gi oss en fin opplevelse, og det klarte de til fulle. Fra aftenens supé Aftenens supé ble en meget hyggelig opplevelse. Foruten vi 11 norske deltok 25 dansker, 14 brødre med 11 ledsagere. Når det dekkes opp til et festmåltid i Palæet, benyttes store rundbord, 7-8 personer ved hvert bord. Dette bidrar i høy grad til en god sosial kontakt festdeltakerne imellom, noe vi opplevde fullt ut. God underholdning av tre visesangere med eget gitarakkompagnement, og taler og allsang til pianoakkompagnement hørte med. Stemningen var således meget god, tiden gikk fort, og plutselig var det slutt, klokken viste at det ubønnhørlig var tid til å si farvel Danske og norske brødre måtte avslutt et hyggelig samvær og gå hver til sitt. Kvelden ble egentlig så alt for kort Den påfølgende søndag ble i alt vesentlig bare benyttet til venting, Oslobåten hadde avgang først klokken 1700 for selv om butikkene hadde søndagsåpent, er heller ikke København et spesielt hyggelig sted å oppholde seg utendørs, en litt kjølig novembersøndag. Konklusjon: Tross det faktum at vi som denne gang deltok i de to logers vennskapstreff, har noen svært hyggelige og opplevelsesrike timer i Kongens by å se tilbake på, synes det klart at skal kommunikasjonen og vennskapet mellom de to loger blomstre i tiden fremover, bør betegnelsen Vennskapsloger bygge på noe mer enn en sammenkomst annet hvert år. (Om dette, se inserat annet sted i Bulletinen.) (Alle foto: Columbus) 11. november - Venneaften Meget godt oppmøte både av logens egne brødre og av gjester. Den tradisjonelle informasjon av DSS var også denne gangen erstattet med logens eget informative spill om Ordenen, en informasjon som ble meget godt mottatt også av våre gjester. Flere positive tilbakemeldinger tyder på det. Og en av logens eldste brødre som tidligere har flere informasjonsmøter bak seg, sa det slik pr. mail: 9

10 Jeg vil også gjerne få takke for møtet i går. Jeg synes spillet er en meget fin måte å formidle et tildels komplisert budskap. Etter tilbakemeldingene å dømme synes det som informasjonene lettere oppfattes. Så får tiden vise.... Så får tiden vise. Ja, Venneaftenen resulterte i alle fall i søknader om medlemskap Til h: Den vitebegjærlige munken, bror Georg Uhlmann. Til v: Gitaristen Petter Richter Under: 3 brødre fra vår vennskapsloge på Hønefoss, loge nr 86 Sigurd Syr. Bror Åge Øren i samtale med en av gjestene. Bror UM Arild Kristensen hilser gjester og brødre. I forbindelse med spillet fikk vi forøvrig en liten overraskelse da OM helt til slutt kunne annonsere en liten eksklusiv gitarkonsert, Petter Richter på klassisk gitar. Ytterligere opplysninger om den virtuose kunstner finnes på hans hjemmeside. En informasjonsaften med mange fine opplevelser og gleder Tirsdag den 16. november Lutefiskaften i Gamle Logen Dette var egentlig ikke et logearrangement, men heller et mer privat opplegg initiert av brødrene Sverre Haug og Oddmund Reppe fra loge nr. 56 Johan Middelthon og bror Bjørn Fossan fra loge nr 132 Albert Schweizer dette i samarbeid med kjøkkensjefen i Gamle Logen, bror Øivind Vinje. Det ble fortært lutefisk av topp kvalitet. 10

11 Oppslutningen var god. Til sammen hadde opp mot 60 personer - brødre fra begge loger med ektefeller/samboere og venner/bekjente funnet veien ned til Gamle Logens ærverdige lokaler. Konklusjon: Meget god fisk, sang og musikk, en liten tale av bror Per Kallestad, topp stemning et vellykket treff. Og dette med lutefisk i Gamle Logen, opplegget ble i år gjennomført for andre gang, bør kunne bli en tradisjon til beste for både de to loger, loge nr. 56 og loge nr. 132, og dermed for Ordenen. Men, for i denne sammenheng er det også et men, de ovennevnte tre gamle gubber ga under treffet klare signaler om at skal dette skje, må yngre krefter nå komme inn og overta initiativet. Kanskje bør de to loger, som loger, komme tydeligere inn i bildet? Fellesskap og sosialt samvær spiller en ikke ubetydelig rolle i logesammenheng. 18. november Sosialaften En sosialaften etter tradisjonelt opplegg med utloddingsgjenstander og loddbøker, Eks OMbord og amerikansk auksjon. Bra fremmøte opp mot 40 stykker, familie og gjester medregnet. To av våre fruer, Jelena og Daniela Einar, Jens Gunnar, Christian og Eigil Hva har han under kilten sin? Men tradisjonelt? Kanskje ikke så tradisjonelt likevel for inne i logesalen fikk vi for det første en litt uvanlig orientering om Odd Fellow Ordenens og spesielt loge Albert Schweitzers sosiale og humanitære virksomhet presentert i form av et nytt spill logen har nå fått for vane å benytte selvlagede spill i sin informasjon om diverse emner. Og dette fungerte også denne gangen helt utmerket. Glade vinnere i lotteriet 11

12 Disse bildene får tale for seg selv Deretter fikk vi en informativ orientering fra Fontenehuset i Oslo om hva denne litt spesielle organisasjonen står for. Og ute i lobbyen fikk vi til like et lite intermesso med musikkinnslag, også dette fra Fontenehuset en representant fra huset, Birgitte Kyllingstad, hadde tatt med seg sin bratsj. Hun tryllet fram nydelige toner av bl.a Rolf Løvland. Bror Tommy i ivrig samtale med Pål og Birgitte fra Fontenehuset Birgitte med sin bratsj Ved 23-tiden kunne bror UM opplyse at på dette tidspunkt hadde han nesten kroner vel forvart i logens sparebøsse. Tilfredsstillende? Vel, det avhenger litt av øyne som ser. 25. november - Den Høye Sannhets grad Kvelden ble i sin helhet viet gradspassering i Den Høye Sannhets grad. Bror Edmund Flø og bror Rolf Ledal fikk graden, og er nå endelig blitt fullverdige brødre av loge nr. 132, Albert Schweitzer. Vi ser i spenning frem til hva dette vil bety for logens utvikling nå har disse to brødre, sammen med oss andre tredjegradsbrødre, fullmakt til å være med å avgjøre logens liv og virke i årene som ligger foran oss. 12

13 Bror Rolf Ledal og bror Edmund Flø Under det etterfølgende brodermåltid sa bror Georg Uhlmann, som fadder, det slik: Oppgavene i logen vil nok endre seg ved neste periode. Dere må kanskje ta et større ansvar, enten som embedsmenn eller i nemnder. Neste skritt ligger foran dere. En liten tale han avsluttet med følgende ord: Husk at; å gå ut i livet med vilje og ønske om å søke sannheten er et privilegium, ikke en belastning. Det synes for øvrig som embetsmennene nå virkelig har fått dreis på gradspasseringene det var lite å sette fingeren på. Utmerket 2. desember - Arbeidsmøte Arbeidsmøte. Og som vanlig i loge 132 ble dette ikke et kjedelig møte kun med gjennomgang av arbeidsritualet som program. Med bruk av musikk og flotte fotos, projisert på stort lerret, ga bror Egil Nordeng oss en levende skildring fra sin egen oppvekst i Folldal og hvordan livet videre hadde artet seg. Vi fikk en fasinerende orientering om ham selv og hans liv. Et spennende opplegg som ikke mange gjør ham etter. En stor takk til bror Egil Bror Noralf avsluttet bror Egils skildring med Edvard Griegs toner til No ser eg atter slike fjell og dalar mens vakre fjellbilder rullet over skjermen. Og er du ikke spesielt inne i bruk av i Ordenssammenheng? Eller kanskje også Facebook er for deg et relativt ukjent gebet innen datakunnskaper? Og er svaret i tilfellet ja, og at du ikke hadde anledning til å komme i logen akkurat denne torsdags kveld, ja, da gikk du virkelig glipp av muligheten til å bli oppdatert. For på ettermøtet ga bror Knut Bremerthun og bror Tommy Strøm ga oss en lett forståelig innsikt i materien. Knut i bruken av Odd Fellows offisielle nettsider og Tommy i bruk av Facebook. 13

14 Bror Knut med loge Albert Schweitzers sider på Oddfellow.no og bror Tommy med Facebook. Dog, mange av oss vil nok fortsatt ha et behov for videreopplæring og overbevisende argumentasjoner om nytteeffekt. For det kan fortsatt diskuteres hva skal vi nå egentlig med Facebook i ordenssammenheng? Det kan imidlertid ikke nektes for at dette kommunikasjonsmiddel både er en smule fascinerende og ikke så lite spennende Og fremfor alt, det er kommet for å bli. 16. desember Julemøte Opplegg på tradisjonelt vis. Inne : Tenn lys Julehilsen fra OM. Juleevangeliet og Deilig er jorden. Men denne gangen hadde logen også gjester fra Fontenehuset, og OM fikk den store tilfredsstillelse og glede av å kunne overrekke Fontenhusets to representanter en sjekk på hvilket det stod skrevet: kr ,-. Tjuefemtusenkroner. Og levende musikk inne i logesalen fikk vi igjen stifte bekjentskap med den eminente utøver på klassisk gitar, Peter Richter. Fontenehusets representanter mottar sjekken fra OM. Kveldens musikalske gjester Ute : Julegløgg og tradisjonell juletallerken. Trekning av vinnere av Eks OM bordet, Skattefritaket og to billetter til VM i Holmenkollen. Og ikke minst, bror UM overrasket med en førjulsgave til samtlige sopranen Kari Ulfsnes Kleiven akkopagnert av Peter Richter på klassisk gitar. Ikke mindre enn storslått 14

15 Bror EKS OM Truls Teilmann fikk blomster De fire gjenværende Chartermedlemmer Og bror Eks OM Truls ble heller ikke glemt, han kunne akkurat denne dagen feire sin 56. fødselsdag, og han var selvfølgelig høyst tilstedeværende, som vanlig er. Ved utgangen av 2010 har han vært å finne ved hvert eneste logetreff siden sin innvielse i Ordenen, 30. oktober 1996 et tidsrom på over 14 år. Dette må være bortimot en rekord i Ordenssammenheng skjønt kanskje likevel ikke, dette kan akkurat her og nå ikke dokumenteres. Alt i alt det ble et julemøte litt utenom det vanlige. Flott avslutning på en fin høsttermin. Rundt år 21. desember kunne bror Noralf Glein feire sin 70. fødselsdag Som et post festum: AlbertBulletinens hjerteligste gratulasjoner Litt om kommunikasjon I forbindelse med utgivelsen av siste AlbertBulletin, nr , mottok bror OM en mail fra bror Christian Wulff-Pedersen eller Christian Quart, som han selv benytter som sitt bumerke. Bror OM mente at Christians betraktinger var av en slik karakter at de burde gjøres tilgjengelig for samtlige logebrødre. Bror Christian har selvfølgelig gitt sitt samtykke til at det kan skje, og her kommer mailen i sin helhet bortsett fra de siste par setninger som var av mer privat karakter: God formiddag bror OM Jeg vet ikke om du er på reise i Køben, men vil likevel sende deg et par ord med referanse til din Leder i siste Albertulletin. (AlbertBulletinen nr Redaktørens tilføyelse). Du gir en fin beskrivelse av hvor forskjellig mennesker kan se og oppfatte samme syn/"åsyn"/vy. Ja tidvis, og også i din beskrivelse, skulle man ikke tro det var mulig at de tre hadde sett ut gjennom samme vindu. 15

16 Historien er vel egentlig billedlig og som sådan anvendbar i mange sammenheng. Jeg tenker spesielt på hva kommunikasjon egentlig innbærer. Nemlig at det er flere elementer som presenteres når vi kommuniserer: Hva som sies rent verbalt, med hvilket kroppssprog budskapet meddeles og hvilke tonefall som brukes. I ditt eksempel fremkommer bare ordene, rimeligvis. Når da budskapet er så vidt forskjellig oppfattet bare med ord er det nærliggende å se for seg de samme tre personers ansikt og tonefall når budskapet frembringes. Da kan forskjellen mellom disse personers budskap bli til de grader forskjellig oppfattet. Jeg ville sette fingeren på dette siden det er gjennom møtene inne i logen vi opplever Odd Fellows ritualer og derigjennom de mangfoldige budskap. Hvorfor er det slik at jeg, selv etter mangfoldige år, opplever ritualene forskjellig, ja opplever nye sider eller andre tolkningsmønstre. Ordene står der og er ikke forandret nevneverdig. Det er budbringerne som gjør forskjellen og kanskje også mitt eget humør og opplagthet der og da. Med andre ord evnen til å lytte. Med disse kanskje noe tunge setninger ønsker jeg å gi deg en positiv tilbakemelding på din Leder. Du bringer frem noe som det er verd å ta frem og videreføre for å bevisstgjøre den enkelte som skal frembringe noe i logen hvor viktig det er at budskapet oppfattes og oppfattes riktigst mulig. (ChristianQuart) Vennskapsloger. Hva er det? Er det bare å vedta? Logene nr. 11 Columbus og loge nr. 132 Albert Schweitzer har inngått avtale om å være Vennskapsloger. Lørdag 6. november hadde de to loger i denne forbindelse et planlagt logetreff i København. Oppslutningen var ikke overveldende. (Se referat annet sted i Bulletinen). Under treffets avsluttende og forøvrig meget hyggelige aftensupé, holdt UM Johnny Svendsen, loge Columbus, en liten tale der han pekte på at det i praksis ikke alltid er så enkelt å følge opp målsetninger som nedfelles på et lite stykke papir. Bror UM Johnny Svendsens ord, og den beslutning som under treffet ble fattet av de to logers embedsmenn, gir grunn til ettertanke vedrørende opplegget med vennskapsloger. UM Johnny Svendsen hadde merket seg loge Albert Schweitzers handlingsprogram for perioden 2009 til 2011 hvor det blant annet anføres følgende: "#$%&'&()*+&(,,(-*%./$.0(1(23$&45#64(0*/(6&4407#80%*+&9( "#$%&'( )*#+,,+( -.#",+( /+01&( $"#( 2*+.%34.+5( 6+##+0( %..%3,+7+3$( 78#+40%,+.+9( :+##+0(,.%40; <%00+."3,+.( =,( +7/+40&=##+,"+71$+.9( >3*"$%0?=3+.$( $"#( 4"*+.0+( %34.+( 210$6+0$5(?A#+71$+(=,(#",3+34+B9( UM Johnny Svendsen satte indirekte et stort spørsmålstegn ved de i denne sammenheng nedfelte tiltak, idet han viste til følgende: Loge Columbus har i flere år også hatt en vennskapsloge i Malmø, loge nr. 123 St. Knut. Disse to loger har avtale om å besøke 16

17 hverandre to ganger årlig, skiftevis hos hverandre. Disse treffene fungerer sånn noenlunde, men det er alltid de samme ansikter som dukker opp fra gang til gang. De to loger, Columbus og St. Knut har også, i likhet med vår loges handlingsprogram, en avtale om gjensidige invitasjoner til diverse andre logearrangementer. Oppslutningen her er imidlertid heller dårlig. Bror UM Johnny Svendsen sa det slik:... tiden er ikke til det. Og, fortsatte han, der er et lille stykke vej længere til Oslo end til Malmø, som ligger lige over broen på den anden side af Øresund. Omkostningerne er også således lidt annerledes, da vi gerne tager tilbage til København samme aften. Det felles embedsmannsmøtet som ble avviklet under logetreffet i København, tok disse synspunkter til etterretning, og den påtenkte gjenvisitt til Oslo, 17. mai 2011, ble av den grunn til like annulert. Nytt tidspunkt for loge Columbus besøk til loge Albert Schweitzer ble foreslått satt til dagene rundt 17. mai Det synes også som de to logers embedsmenn ble enige om at de fremtidige kontakter mellom de to loger, i form av organiserte logebesøk, bør skje med minst 2 års intervaller Man kan ha lyst til, i likhet med den for oss ikke ukjente Rolf Vesenlund, å si: Dett var dett Men kanskje likevel ikke fullt så ille. For i sin lille tale anfører UM Johnny Svendsen også følgende: Jeg er sikker på at vi i fremtiden også har grundlag for at fortsætte vores indbyrdes relasjoner. Men det kreves en bredere informativ påvirkning i vores respektive loger. Det kan ikke nytte at tie vores forbindelser med hinanden og først en eller to måneder føre en afrejse begynde at agitere for denne. Målsætningerne må derfor også være at fremføre hverandres engagementer over for hinandens brødre i den mellemliggende tid, for hele tiden at minde hinanden om at vi hver især eksisterer. Vi kan vel endda inspirere hinanden og få gode ideer. For eksempel gennem vores logeblade at sætte tekster og indlæg ind, for at vise at vi er der endnu. Holde gryten i kog så at sige. Og bror UM avsluttet sin tale med følgende ord: Må vores venskap leve fremover og styrkes i det forhold at vi har noget at give hinanden i Odd Fellows ånd, men også med de venskaper der vil opstå ved stadig og gensidigt samvær. Men som undertegnede ser det, høstens logetreff i København må ha som følge at loge Albert Schweitzers langtidsprogram og handlingsprogram vedrørende etablering av vennskapsloger revurderes og omarbeides i alle fall når det gjelder de helt konkrete tiltak som er nedfelt i gjeldende plan. Her må det tenkes nytt (baf) Tænk anderledes? Sidste mand slukker og lukker Disse to overskrifter er hentet fra det danske Odd Fellow Bladet nr Bror Knut Bremerthun fikk bladet i hende i forbindelse med logens København besøk siste høst. Den første overskrift, Tænk annerledes, er tittelen på Lederen, penneført av Bo Hansen, Distriktsdeputeret Stor Sire. Den andre, Sidste mand slukker og lukker, er headingen på et inserat skrevet av Torben 17

18 Risager, kapellan, Broderloge nr 26 Kong Hroar. Begge de to nevnte artikler uttrykker bekymringer for Ordenes fremtid i Danmark. Distriktsdeputeret Stor Sire åpner sin leder med følgende: Odd Fellow Ordenen i Danmark skal nok bestå i min generation, men det bekymrer meg meget om den også vil bestå i de kommende. Bror Torben Risager innleder sin artikkel slik: Baggrunden for dette indlæg er den bekymring jeg og mange andre nærer for vår Ordens fremtid. Vi ser en tendens til, at afgangen af brødre og søstre er større end tilgangen, og hvis det fortsætter, kan man godt forudse, hvordan det på et tidspunkt vil ende, jævnfør overskriften. Selv om det her ikke henvises direkte til den offisielle danske medlemsstatistikk, synes artiklene klart å peke på at medlemsutvikling innen den danske jurisdiksjon ikke er slik man håper og ønsker den skal være. Og begge artikler har som tema: Hvori ligger mulighetene for Odd Fellow Ordenens overlevelse i Danmark. Her synes stikkordet, ut fra de to forfatteres mening, kort og godt å være: Nytenkning. Og i denne forbindelse pekes det på mangt og meget fra omlegging av arbeidsfordelingen i både loger og Storloge, til større åpenhet overfor utenforstående og i denne forbindelse økt benyttelse av moderne elektroniske medier i kommunikasjonen mellom Ordenen og det alminnelige samfunnsliv. Det som gjør de to artikler bemerkelsesverdige, er ikke først og fremst de forskjellige forslag som fremkommer, men dette at spørsmålet om Odd Fellow Ordenenes fremtid og fortsatte eksistens tas opp til diskusjon i det offisielle Odd Fellow blad i en av Europas eldste jurisdiksjoner. Men nytenkning, er dette det? Ja kanskje litt men ikke spesielt revolusjonerende, mye kan i beste fall karakteriseres som gammelt nytt. Det er ikke vanskelig å være enig i at man fortsatt må holde fast på gamle tradisjoner og særpreg, men at disse må aldrig stå i vejen for nytænkning. Sætninger som Sådan har vi altid gjort, og lad oss blive ved med det, for vi kan ikke lide forandringer. Vi har hørt disse udsagn utallige ganger i vårt liv, både udenfor som indenfor Ordenen. Jeg har den klare overbevisning, at sådanne holdninger er lige med stilstand og tilbagegang, som tillige hindrer al nytænkning og fremskridt. Og det er heller ikke vanskelig å slutte seg til Distriktsdeputeret Stor Sires sluttord i dennes artikkel: Husk på at har vi ingen loger, er der ingen Orden, hvilket ville være katastrofalt. Jeg vil opfordre alle ordens søskende, fra ledelse til den yngste i rækkerne til at Tænke annerledes, og derfra arbejde intensivt for en fremtidig og levedygtig Orden. Vi må ikke lade vores loger hensygne til nogle meget smukke, men døde vitnesbyrd om en gloværdig fortid, hvorfra vort tavse budskap sendes mod de kommende ganerationer Men å tenke nytt Tænk anderledes? Dersom man virkelig mener at det nå er tid for å reise spørsmål og tvil om Odd Fellow Ordenes plass og funksjon i kommende decennier og det synes i dag å fremkomme signaler, både internasjonalt og nasjonalt, som tyder på at det nå er aktuelt å gjøre det blir neste spørsmål dette: Er det da tilstrekkelig å tenke nytt kun i relasjon til arbeidsfordeling og kommunikasjon, som artiklene i Dansk Odd Fellow blad peker på eller må det ikke også komme nytenkning i forhold til Ordenens innhold og funksjon i relasjon til dagens samfunnsutvikling? Kanskje er tiden nå også inne til å tænke anderledes i forholdet Ordenens ideologiske fundament? 18

19 Ja kanskje bør man til og med våge å tenke litt annerledes rundt Ordenens snart 200 årige nedarvede og til dels tette religiøse sfære? Men dette siste er nok en utfordring som få eller ingen våger å gripe fatt i ja heller ikke en gang diskutere. For gjør man det, kan vedkommende fort komme i samme situasjon som måken Jonathan som Distriktsdeputeret Stor Sire Bo Hansen refererer til i sin artikkel å bli utstøtt av Flokken og henvist til å tilbringe resten av sine dager alene. Og det finnes kanskje heller ingen Odd Fellow som på Ordens vegne vil være i stand til å påta seg oppgaven? Eller -? (baf) Etterskrift. måken Jonathan. Den moderne klassiker om måken som brøt ut av Flokken. Skrevet av Richard Bach. Orginalens tittel er: Jonathan Livingston Seagull Boken kom i norsk utgave på J. W. Cappelens Forlag a.s. i Betraktninger fra en logebror nytt år og nye muligheter Året 2010 har vært et begivenhetsrikt år for meg. Jeg har i løpet av året blitt forfremmet to ganger, først til Den Edle Kjærlighets Grad rett før sommerferien, og i slutten av november ble jeg tildelt Den Høye Sannhets Grad. Gjennom mine knapt to år i Odd Fellow har jeg opplevd mye, og blitt kjent med mange nye brødre. Jeg har også hatt gleden av å være besøkende bror i loge 146 Raumar ved to anledninger, hvorav en innvielse. Som fungerende musikkansvarlig har jeg ved noen anledninger fått lov til å sette mitt preg på våre møter, noe jeg håper at brødrene har satt like stor pris på som jeg har gjort. Den blandingen av musikk, etikk og andre Odd Fellow anliggender gir meg et kjærkomment pusterom fra hverdagens tidvis noe stressende tilværelse, og 2010 har gitt meg mange fine stunder til refleksjon rundt mitt valg av brorskap i en orden. Akkurat det å velge sin vei i livet, kan være en vanskelig øvelse. Mange av de valg man tar kan være som resultat av en solid analyse, mens andre valg kan være avgjort på en mer lettsindig og impulsiv måte. Robert Lee Frost skrev i 1916 The Road Less Traveled, et vakkert dikt om livet og de valg man tar. Two roads diverged in a yellow wood, And sorry I could not travel both And be one traveler, long I stood And looked down one as far as I could To where it bent in the undergrowth; Then took the other, as just as fair, And having perhaps the better claim, Because it was grassy and wanted wear; Though as for that, the passing there Had worn them really about the same, And both that morning equally lay In leaves no step had trodden black. 19

20 Oh, I kept the first for another day Yet knowing how way leads on to way, I doubted if I should ever come back. I shall be telling this with a sigh Somewhere ages and ages hence: Two roads diverged in a wood, and I - I took the one less traveled by, And that has made all the difference. Gjennom underskog og andre hindringer kan man ofte ikke skimte hva som ligger foran en, usikkerhetsmomentene forbundet med djerve valg er således store. Det viktigste er uansett å ikke la seg skremme fra å ta slike valg. Skal man tørre å gå en annen vei enn de fleste andre, eller skal man velge det som åpenbart er minste motstands vei. Odd Fellow er en vei å gå, og i forhold til medlemsantallet er det ikke feil å si at det er den veien som er noe gjengrodd, i forhold til den mer beferdede og travle veien som de fleste vandrer. Det er plass til flere vandrere sammen med oss, og har det kanskje vært en stund siden du sist besøkte logen, vær ikke redd for å komme igjen. Det er fortsatt varme blikk og håndtrykk nok til alle i vår loge. US Army har et handlingsord som sier noe om å ta ut det potensialet som fins i oss alle. Det handler ganske enkelt om å gjøre ditt beste og nå dine mål Be all You can be I denne enkle setningen ligger det mye inspirasjon til alle oss som vandrer rundt på jorden. Hva kan du drive det til, og hva kan jeg drive det til mens vi likevel er her? Gjennom Odd Fellow har vi unike muligheter til å gjøre oss selv til redskaper i det godes tjeneste, hvor personlig vinning må vike til fordel for fellesskapets og de svakeste beste. Hvilke mål skal man så sette seg for 2011, hva kan du og jeg bli i år, som vi ennå ikke har blitt gjennom vår utvikling som mennesker og Odd Fellows? Nå som bror Edmund og jeg har blitt tildelt Den Høye Sannhets Grad er jeg ikke i tvil om at OM har sine planer. Spennende oppgaver ligger og venter på oss, og vi som er så heldige at vi kan sette av litt tid til å gjøre noe for andre, kommer helt sikkert til å få våre liv beriket. Mens jeg sitter og skriver, viser gradstokken et tosifret antall av de blå gradene, men inne i hjertet vårt har vi jo alltid nærmere 40 av de røde, varme gradene. La fokuset være på de varme, røde gradene, og hold fast ved kjerneverdiene, selv når det røyner på vil sikkert by på litt av hvert, og sammen klarer vi det meste. Med broderlig nyttårshilsen i V., K. og S., ønsker jeg alle et godt nytt år. Måtte 2011 bli et godt år for menneskeheten Rolf J. Ledal (en av mange som har utviklet seg og fått nye perspektiver gjennom logelivet, men som ennå ikke er helt der hvor han kan være ) Hva skjer i 2011 Merkedager i 2011? Med andre ord hvilke møter ligger i vårt vårsemester Siden første uke i januar også er en hel uke, er det hva vi kaller Leiruke og ikke logemøte før vi kommer til uke 2 og torsdag den 13. januar. Men da tråkker vi også til med å legge fram regnskapet for 2010 med tilhørende budsjett for I tillegg er det rapport fra alle nevnder. Her har Loge 132 Albert Schweitzer tradisjon for at dette alle har fulgt opp sine gjøremål skrevet sine rapporter. Det regner vi med skjer også i denne gang. Så fort det er unnagjort vil 20

21 vi gjennomføre Nyttårsspillet. Med andre ord en spennende kveld, hvor logen også skal gjøre opp sin status. Videre i januar er det innvielse den 20. januar og gradspassering til Det Gode Vennskaps Grad den 27. januar. Vi går inn i februar med et arbeidsmøte den 3. februar og informasjonsmøte med påfølgende torskemiddag den 17. februar. Det oppfordres til å nytte det sosiale nettverket slik at vi også her får nye mennesker som er interessert i å søke opptagelse i vår loge. Den 24. februar er det Gutta på By n. Her er ikke programmet lagt ennå, så har du tanker om hva som kan være aktuelt, så ta kontakt med UM. I mars spenner programmet fra arbeidsmøte i Troskapsgraden, til gradspasseringer til Den Edle Kjærlighets Grad og den Høye Sannhets Grad. Innimellom dette kommer Privatnevndens aften den 24. mars. Hvilket bør være noe å glede seg til. Men kjære bror det å være logebror det forplikter, og skal en kunne delta i arbeidet på seg selv til beste for logen og brødrene, så minner jeg om Undermesters sterke anmodning: - Møt så ofte du kan - Det gjelder også i Godt nytt logeår Bror UM og bror Sekretær, som nå har overtatt spalten Hva skjer?, utfyller hverandre i sin kontakt med brødrene og bror Per Kallestad presenterer kommende møter på denne måten: Kjære brødre Først av alt må jeg jo ønske alle mine brødre et Godt Nytt År Vår nye logeåret tar til den 13. januar, og vi åpner med nyttårsspill som vi tror vil bli en flott opplevelse for brødrene. Som vanlig på dette tidspunktet i året må vi også behandle regnskap og budsjett. Dette skjer i sannhetsgraden, noe som gjør at novisene i vår loge ikke får delta i dette arbeidet. Torsdag 20. januar er det innvielse nok en gang, noe vi er svært glade for. Vi ønsker jo at logens medlemstall skal øke hele tiden, men noen ganger kommer det nye inn og fyller tomrom i rekkene, så også denne gangen. Som rullefører håper jeg selvsagt at det er riktig mange brødre i salen denne kvelden. Det er alltid godt for resepientene når Logens stiller mannsterkt ved opptagelse. Allerede uken etter, 27. januar, er det gradsarbeid igjen. Da skal flere av brødrene få Det Gode Vennskaps Grad, og nok en gang er det viktig med mange brødre rundt hovedpersonene. Det gir også et fint signal til de som står i sentrum: Vi bryr oss om dere. Den 3. februar har vi et arbeidsmøte etterfulgt av torske-/informasjonsaften den 17. Har du noen i kikkerten som skal være med her. Se deg godt rundt det er enda plass til flere brødre i den ytterst levende Logen 132 Albert Schweitzer. Br Sekr 21

22 Sirius Odd Fellows pasientkaffé ved Radiumhospitalet ble startet ved årsskiftet 2006/2007. Undertegnede var fra starten av ikke så lite skeptisk til opplegget. To grunner til dette. For det første: Det at kreftpasienter skal bli tatt hånd om når de kommer til Radiumhospitalet for poliklinisk strålebehandling, bør jo egentlig klart være et ansvar som påligger offentlige myndigheter. Noe som vanligvis også skjer i større og mindre grad. Dessuten; min skepsis var også grunnet i erfaringen fra Operasjon ved som ble startet opp av Odd Fellows på 60/70-tallet. Brødrene skulle da, ut fra en vaktliste, være med på å samle inn, hugge opp og kjøre ut vanlig ovnsved til trengende Oslofolk. Opplegget ble fra først av møtt med entusiasme, spesielt av initiativtakerne. Det fungerte også rimelig bra fra starten av. Men ganske snart oppstod problemer, først og fremst i mangel på frivillige Odd Fellows til å fylle vaktlistene og andre organisasjoner, som vel også var til stede allerede fra starten av, måtte komme inn og overta prosjektet. Det var bror UM Arild som under et brodermåltid utfordret meg til å bli med ham og se hvordan det hele fungerte. Jeg mottok utfordringen, og jeg fikk virkelig en fin dag denne tirsdags morgen og formiddag dette til tross for at jeg måtte opp av sengen allerede kl Radiumhospitalets stråleterapiavdeling har et stort, lyst, luftig venterom, her er det høyt under taket, rommet kan nesten benevnes som en foajé. Her behøver ikke pasienter og pårørende å sitte oppå hverandre god plass, et meget hyggelig venterom ja rommet i seg selv utstråler liksom på en måte frihet og trygghet. Et inntrykk som forsterkes litt av Odd Fellows tilstedeværelse?? Et lite Odd Fellow nederlag i hverdagen. Så vidt jeg kjenner til, er Operasjon ved fortsatt oppegående med frivillige aktører, men Odd Fellow er for lengst ute av bildet. Derfor denne min skepsis til Sirius fra starten av. (Dette som en liten forklaring og unnskyldning for at mitt navn tidligere ikke har stått på Sirius vaktlister i den forgangne fireårsperiode.) Tirsdag, 14. desember d. å. var jeg imidlertid, for første gang, til stede ved Oslologens pasientkafé ved Radiumhospitalet. Jeg var der som lærling. For i en krok av denne foajé har Sirius sitt lille, men ganske moderne kjøkken. Og denne tirsdag var det tre svært hyggelige koldjomfruer fra loge nr. 85 Regnbuen som tjenestegjorde her Rebekkasøstrene Toril, Vera og Wenche De produserte fortløpende de lekreste smørbrød av ypperste kvalitet. Innbydende, ja det er ordet og det var nok ikke bare mine egne tenner som her og da løp i vann. 22

23 Og kaffe ble traktet, tevann kokt, saft og vann med isbiter satt frem, frukt også suppe, som rett i koppen, var til og med å få dersom dette var et ønske. Tydelig at kjøkkenet med sine Rebekkasøstre er og blir den hårde kjerne i Siriusprosjektet. For uten Rebekkasøstrenes medvirkning, ville det hele vært dødfødt Brødre, det er det bare å fastslå Men brødrene har jo også hele tiden vært med og slett ikke i uvesentlig grad. For vaffelsteking er en kunst og gir ikke minst et velsmakende produkt som alle setter pris på og som selv vi mannfolk, uten større vansker, kan lære oss å beherske. Og bror Arild opptrådte som den fødte vaffelsteker, pasientvert og læremester. Vi hentet, via et litt innfløkt korridorsystem, vaffelrøre på sykehusets hovedkjøkken, et 10 liters spann med røre. Det hele startet med det. Deretter rigget vi til avtrekk ute i friskluft, ordnet de to vaffeljern, og vaffelstekingen var i gang utendørs i kuldegrader. Men vi er da mannfolk, og damene ble til og med litt imponerte over at vi trosset kulda og da så. Og sluttproduktet fikk ben å gå på ja det måtte til og med etter hvert organiseres et opplegg med rasjonering som endte i følgende: Arild og jeg foreslo det helt geniale at i fremtiden burde spannet med vaffelrøre innholde mye mer en den 10- literen vi denne morgenen fikk overlevert. Ellers underviste lærer Arild sin elev i innsamling og vask av brukt dekketøy, ordning av stoler og bord, i å holde orden på matdisken og mye mer. Og det syntes helt klart, pasienter og pårørende setter stort pris på Sirius jeg observerte således blant annet flere pengesedler, minst en rødfarget, som fant veien ned i den avlåste pengebøssen som står strategisk plasser på kjøkkendisken. Ellers var det flust med vennlige nikk, smil og takksigelser. Allerede klokken 14 var det slutt, og da kunne jeg som førstereisgutt, igjen krabbe opp til ovenforbeliggende T-bane som brakte meg vel hjem til Majorstuen igjen. Jeg var en erfaring rikere Odd Fellow prosjektet, Sirius, har absolutt noe for seg. Prosjektet utgjør tydelig en uvurderlig PR for Odd Fellow Ordenen, og de mange søstre og brødre som frivillig stiller opp på vaktlistene, bidrar i høy grad til reklamen. Og jeg selv, jeg forlater nå mitt tidligere standpunkt om at dette er en oppgave for offentlige myndigheter. Det offentlige vil på langt nær, ikke minst økonomisk, makte å fylle de samme oppgaver som Odd Fellows nå står for der ute på Radiumhospitalet det er jo snakk om minst 4 dagsverk daglig så lenge kaféen er i drift. Og ikke minst; det synes også klart at dette er en oppgave som er liv laga når det gjelder kontinuitet, Sirius går nå inn i sitt 5. år Gratulerer Personlig vil jeg derfor ikke se bort fra at navnet mitt også vil stå på logens vaktlister i kommende vaktperioder, dersom jeg da ikke er bortreist eller blir syk. For selv om jeg i min pensjonisttilværelse nyter den status som bare et B-menneske kan gjøre det, så vil jeg nok likevel i fremtiden, i alle fall av og til, makte kunststykket å komme meg ut av sengevarmen sånn ved halv syvtiden om morgenen. 23

24 Og brødre Dette er ikke det spor farlig å være med på, du greier det nok du også Dessuten er det gjennom deltagelsen attpåtil store muligheter til å erverve seg en smule glede og tilfredshet over egen tilværelse det å føle at andre setter pris på at man er til. Til slutt: En liten takk til bror Arild for utfordringen og undervisningen Og brødre, med henblikk på Sirius en litt militær avslutning: God vakt God vakt skal være (baf) Dersom ikke denne skildringen fra en omvendt tviler får flere av oss til å stå i kø for Sirius vakter ved neste anledning så vet ikke jeg. (ØisteinK som det ikke passet for denne gang) Det filosofiske hjørnet Spalten for de litt frimodige ytringer om loge og Orden Samt refleksjoner rundt moral, etikk, m. v. Den Gylne Regel Noen refleksjoner rundt regelens historisk utvikling og regelens status pr. i dag. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere også gjøre mot dem. Setningen, som vi stadig blir minnet om under våre logemøter, er som kjent hentet fra Det Nye Testamente, Mat. 7, 12. Det var i Kina, 500 år f. Kr., at Konfutse formulerte imperativet for første gang. Han sa det angivelig slik: Det du selv ikke ønsker, skal du heller ikke gjøre mot andre Men Matt. 7, 12 er ikke alene om å peke på dette sentrale etiske grunnprinsipp som ordene, også kjent som Den Gylne Regel, gir uttrykk for. Tanken eller imperativet har vært der både før og etter at det kom på trykk i Det Nye Testamente, om enn uttrykt med bruk av litt forskjellige ord. Opp gjennom århundrer har Den Gylne Regel bestandig vært til stede i en eller annen form, blitt noe omskrevet, fått en litt annen ordlyd men grunntonen har hele tiden vært den samme. Og den har også så å si kontinuerlig vært gjenstand for en innholdsmessig utvikling selv om dette riktig nok kan være litt vanskelig å dokumentere med henvisning til objektive historiske kriterier. Konfutse kom nok til å spille en større rolle i det 20. århundrede, enn han hadde regnet med. 24