Fylkesordfører Runar Sjåstad. Fylkesrådmann Tom Mikalsen Rådgiver Eirik Selmer

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Møte: Fylkesutvalget Møtested: Lakselv, Lakselv hotell Møtetid: 22. januar Sekretariat: Politisk avdeling Møteleder: Tilstede: Fylkesordfører Runar Sjåstad Runar Sjåstad, AP Ann-Solveig Sørensen, AP Johnny Ingebrigtsen, SV Jarle Andreassen, FrP Kåre Simensen, AP Ruth A. Olsen, Kp Robert Gærnæ, H Ulf Tore Isaksen, AP Laila Davidsen, FrP May Molund, SV Einar Johansen, SP Fra administrasjonen møtte: Protokollfører: Fylkesrådmann Tom Mikalsen Rådgiver Eirik Selmer Eirik Selmer Følgende saker ble satt på sakslisten: Valg av nestleder til områdestyrene ble ført opp som sak 08/05. - Mail fra Mikkel A. Gaup, datert 16. januar ble delt ut til fylkesutvalgets medlemmer. Jarle Andreassen (FrP) ba om at referatsak 2 og 3 ble ført opp som sak. Ført opp som sak 08/05 Johnny Ingebrigtsen SV ba om at seismikkskyting ble ført opp som sak. Ført opp som sak 08/07 1

2 Innkalling og saksliste godkjent med ovenstående endringer. FØLGENDE SAKER TIL BEHANDLING: Orienteringer: orientering fra NHO Finnmark v/regiondirektør Marit Helene Pedersen møte med Porsanger kommune Referatsaker: 1. Brev til Forsvarsdepartementet dater 3. desember 2007 vedr. forsvarspolitisk utvalg og forsvarsstudier 07 invitasjon til høring 2. Brev fra Vest-Finnmark regionråd datert 7. januar 2008 ny avgift på gruvedrift i Finnmark som kun disponeres av Sametinget. Konsultasjonsordningen med Sametinget. 3. Brev fra fylkesordfører til Nærings- og handelsdepartementet datert 11. januar 2008 møte vedrørende ny minerallov. Melding: 08/1 07/01201 FINNMARK FYLKESKOMMUNENS DELTAGELSE I INTERREG IV A NORD OG KOLARCTIC CBC PROGRAMMER BEHANDLING AV UTVALGSSAKER: 08/1 08/00029 GODKJENNING AV PROTOKOLLER 08/2 07/01201 VALGSAK - OVERVÅKINGSKOMITEEN FOR INTERREG IV A NORD 08/3 06/00047 NOU 2007:11 "STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET" HØRING 08/4 07/01059 HØRING - SØRHEIM-UTVALGET - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE 08/5 08/00029 ARBEIDET MED NY MINERALLOV 08/6 08/00029 VALG AV NESTLEDER TIL OMRÅDESTYRET I ØST OG VEST-FINNMARK 08/7 08/00029 UTTALELSE OM SEISMIKKSKYTING 2

3 MELDING NR. 08/1 FINNMARK FYLKESKOMMUNENS DELTAGELSE I INTERREG IV A NORD OG KOLARCTIC CBC PROGRAMMER Arkivsak 07/01201 Fylkesutvalgets behandling: Kåre Simensen anmodet om at man ved senere meldinger rapporterte om oppnådde resultater i prosjektene. SAK NR. 08/1 GODKJENNING AV PROTOKOLLER Arkivsak 08/00029 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING: Fylkesutvalget godkjenner følgende protokoller: - fylkesutvalgets protokoll fra 3. og 5. desember fylkestingets protokoll fra desember 2007 VEDTAK, ENSTEMMIG; Som fylkesordførers innstilling. SAK NR. 08/2 VALGSAK - OVERVÅKINGSKOMITEEN FOR INTERREG IV A NORD Arkivsak 07/01201 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING: Fylkesutvalget bes om å foreta følgende valg: Valg av medlem og vara til Overvåkingskomiteen for Interreg IV A Nord

4 Arbeiderpartiet v / Kåre Simonsen fremmet følgende forslag: Ann Solveig Sørensen velges som medlem til Overvåkningskomiteen for Interreg IV A NORD VEDTAK, ENSTEMMIG; Ann Solveig Sørensen velges som medlem til Overvåkningskomiteen for Interreg IV A NORD (Fylkesordfører tolket vedtaket slik at Knut Mortensen fortsetter som vara.) SAK NR. 08/3 NOU 2007:11 "STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET" - HØRING Arkivsak 06/00047 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING: Finnmark fylkeskommune ser det som svært nyttig at man nå har tatt en gjennomgang av studieforbundenes formål og virksomhet, og stiller seg positiv til hovedkonklusjonene i NOU 2007: 11. 1) Ny målstruktur Finnmark fylkeskommune mener at forslag til ny målstruktur med seks overordnede mål virker hensiktsmessig og dekkende for studieforbundenes virksomhet. 2) Lovfesting Finnmark fylkeskommune mener at det er hensiktsmessig å samordne og regulere en samlet sektor for frivillig opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Samtidig må en slik lovfesting følges opp med midler, slik at det får en reell verdi. 3) Styrket regionalt ansvar Finnmark fylkeskommune ser det som naturlig at fylkeskommunene eller de fremtidige regionene får et samordningsansvar også på dette feltet, sett i lys av rollen som regional utviklingsaktør. Finnmark fylkeskommune har erfaring med samarbeidsavtaler og partnerskapsarbeid på flere felt, som vil være nyttig i dette arbeidet. Dette vil bety mer ansvar og en tydeligere rolle for de fremtidige fylkeskommunene/regionene, og ikke minst økt engasjement og ressursbruk. Dette må da også følges opp ved økte midler gjennom rammeoverføringene fra staten til fylkeskommunene. Finnmark fylkeskommune mener at ansvaret for grunnskoleopplæringen fortsatt bør ligge hos primærkommunene. Det kan virke uryddig at to forvaltningsnivå har ansvar for grunnskoleopplæring. 4

5 4) Tilskuddsordninger Det er positivt med mer målrettede tilskuddsordninger. Finnmark fylkeskommune er opptatt av at eventuelle nye tilskuddsordninger avgrenses mot eksisterende ordninger i fylkeskommunene. 5) Godkjenning av studieforbund Forslagene til godkjenning av studieforbund er hensiktsmessige med unntak av at det fortsatt må være mulig for å få dispensasjon. Dette gjelder spesielt kvantitetskravene som: Forbundet må rapportere et minimum antall kurstimer pr år Forbundet må ha virksomhet over hele landet Forbundet må ha et minimum antall medlemsorganisasjoner. Unntak fra kriteriene bør unngås Finnmark fylkeskommune er opptatt av at den nye ordningen ikke må skape en situasjon som i praksis gjøre det umulig å godkjenne samiske studieforbund. Unntak fra kriteriene bør unngås må endres slik at det åpnes for unntak der det er nødvendig. VEDTAK, ENSTEMMIG; Som fylkesordførers innstilling SAK NR. 08/4 HØRING - SØRHEIM-UTVALGET - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE Arkivsak 07/01059 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING: Lagt frem uten innstilling. Arbeiderpartiet v/kåre Simensen og SV v/johnny Ingebrigtsen fremmet følgende forslag: Utvalgets mandat er begrenset til kun deler av inntektssystemets elementer. Det er en svakhet ved gjennomgangen, og betyr i praksis at utvalgets forslag vil omfordele fra enkelte kommuner/ fylker/landsdeler til andre kommuner/fylker/landsdeler. Det foreslås en overføring av midler fra nord til syd i Norge, hvor Finnmark prosentmessig taper mest. Finnmark Fylkeskommune ser helt klart at også andre kommuner enn de som er lokalisert i Nord-Norge sliter med kommuneøkonomi, fraflytting og typiske distriktsrelaterte utfordringer. Nasjonen Norge bør ta et løft for å utjevne forskjeller i kommune-norge gjennom å tilføre friske penger rettet mot de områder som behøver det, ikke gjennom omfordeling og svekking av enkeltkommuner og den nordnorske landsdel. 5

6 Både sterk vekst og stor befolkningsnedgang er krevende og utfordrende for de kommuner som rammes av dette. Utvalget hadde som oppgave i sitt mandat å berøre begge disse problemområder. Det synes som utvalget i størst grad har konsentrert seg om vekstkommunenes utfordringer. Temaet knyttet til befolkningsreduksjon belyses i mindre grad og har ikke fått kompenserende tiltak som kan redusere problemene for disse kommunene. Dette er en svakhet i Sørheimutvalgets rapport. Det er heller ikke tatt hensyn til at små flerspråklige kommuner har spesielle utfordringer. Svært mange kommuner i Finnmark er inne i store strukturelle endringer knyttet til kraftig nedgang i folketallet. Som eksempel viser utviklingen at fra 1985 har Hasvik kommune mistet 43,3 % av sin befolkning, Loppa kommune 40,8 %, Måsøy 37,2 %, Gamvik 33,3 % og Vardø 32,1 %. Disse tallene illustrerer at det er befolkningsreduksjon som er utfordringen i Finnmark, ikke økt vekst. Resultatet av en gjennomføring av flertallsinnstillingen slik den foreligger for Finnmark fylke vil være at finnmarkskommunene vil få over 115,2 millioner kroner mindre i rammeoverføringer fra staten pr år. Regjeringen har i sitt framlegg om nordområdene skissert en sterk satsing på nordområdene på et bredt felt, både mht positiv forsterking av levekår, miljøutfordringer, energipotensiale, strategisk beliggenhet, demografisk utvikling, infrastruktur, forsvar, kunnskapsoppbygging i regionen, styrking av helse - og utdanning, forskning, urfolksperspektivet, folk-til-folksamarbeid, idrett og kulturutveksling. Norsk nordområdepolitikk fokuserer på å benytte denne mulighetens region i større grad, til det beste for regionen og nasjonen. Det vil derfor virke mot sin hensikt å svekke kommuneøkonomien i Finnmark. Staten bør derfor i sitt inntektssystem innføre et nytt kriterium som følger opp intensjonen kalt nordområdetilskudd. Dette tilskuddet kan målrettes mer direkte for å oppfylle regjeringens politikk. Et nytt tilskudd må i sin helhet basere seg på friske penger og ikke være et resultat av omfordeling som vil svekke andre deler av landet, slik som Sørheimutvalgets forslag i realiteten er. Nordområdetilskuddet kan graderes innad i Nord-Norge, ikke ulikt dagens Nord-Norge tilskudd. Nordområdetilskuddet kan målrettes utelukkende positivt for å styrke og utvikle nordområdene. På den måten kan en både forbedre den totale kommuneøkonomien i Norge, samt stimulere nordområdepolitikken. Forøvrig støttes Fylkesrådmannens konklusjon i saksfremlegget. AP v/kåre Simensen, SV v/johnny Ingebrigtsen og SP v/einar Johansen fremmet følgende forslag: Utvalgets mandat er begrenset til kun deler av inntektssystemets elementer. Det er en svakhet ved gjennomgangen, og betyr i praksis at utvalgets forslag vil omfordele fra enkelte kommuner/ fylker/landsdeler til andre kommuner/fylker/landsdeler. Det foreslås en overføring av midler fra nord til syd i Norge, hvor Finnmark prosentmessig taper mest. Finnmark Fylkeskommune ser helt klart at også andre kommuner enn de som er lokalisert i Nord-Norge sliter med kommuneøkonomi, fraflytting og typiske distriktsrelaterte utfordringer. 6

7 Nasjonen Norge bør ta et løft for å utjevne forskjeller i kommune-norge gjennom å tilføre friske penger rettet mot de områder som behøver det, ikke gjennom omfordeling og svekking av enkeltkommuner og den nordnorske landsdel. Både sterk vekst og stor befolkningsnedgang er krevende og utfordrende for de kommuner som rammes av dette. Utvalget hadde som oppgave i sitt mandat å berøre begge disse problemområder. Det synes som utvalget i størst grad har konsentrert seg om vekstkommunenes utfordringer. Temaet knyttet til befolkningsreduksjon belyses i mindre grad og har ikke fått kompenserende tiltak som kan redusere problemene for disse kommunene. Dette er en svakhet i Sørheimutvalgets rapport. Det er heller ikke tatt hensyn til at små flerspråklige kommuner har spesielle utfordringer. Svært mange kommuner i Finnmark er inne i store strukturelle endringer knyttet til kraftig nedgang i folketallet. Som eksempel viser utviklingen at fra 1985 har Hasvik kommune mistet 43,3 % av sin befolkning, Loppa kommune 40,8 %, Måsøy 37,2 %, Gamvik 33,3 % og Vardø 32,1 %. Disse tallene illustrerer at det er befolkningsreduksjon som er utfordringen i Finnmark, ikke økt vekst. Resultatet av en gjennomføring av flertallsinnstillingen slik den foreligger for Finnmark fylke vil være at finnmarkskommunene vil få over 115,2 millioner kroner mindre i rammeoverføringer fra staten pr år. Begrunnelsen for distriktspolitisk tilskudd og dagens Nord-Norge tilskudd - er bedre tjenester enn ellers i landet for å forhindre fraflytting/øke tilflytting. Dersom dette skal skje må kommunene først evne å opprettholde likeverdige tjenestetilbud. Dette forutsetter at ufrivillige merkostnader knyttet til demografiske, geografiske, klimatiske og strukturelle forhold utjevnes fullt ut gjennom utgiftsutjevningen. Regjeringen har i sitt framlegg om nordområdene skissert en sterk satsing på nordområdene på et bredt felt, både mht positiv forsterking av levekår, miljøutfordringer, energipotensiale, strategisk beliggenhet, demografisk utvikling, infrastruktur, forsvar, kunnskapsoppbygging i regionen, styrking av helse - og utdanning, forskning, urfolksperspektivet, folk-til-folksamarbeid, idrett og kulturutveksling. Norsk nordområdepolitikk fokuserer på å benytte denne mulighetens region i større grad, til det beste for regionen og nasjonen. Det vil derfor virke mot sin hensikt å svekke kommuneøkonomien i Finnmark. Staten bør derfor i sitt inntektssystem innføre et nytt kriterium som følger opp intensjonen kalt nordområdetilskudd. Dette tilskuddet kan målrettes mer direkte for å oppfylle regjeringens politikk. Et nytt tilskudd må i sin helhet basere seg på friske penger og ikke være et resultat av omfordeling som vil svekke andre deler av landet, slik som Sørheimutvalgets forslag i realiteten er. Nordområdetilskuddet kan graderes innad i Nord-Norge, ikke ulikt dagens Nord- Norge tilskudd. Nordområdetilskuddet kan målrettes utelukkende positivt for å styrke og utvikle nordområdene. På den måten kan en både forbedre den totale kommuneøkonomien i Norge, samt stimulere nordområdepolitikken. Forøvrig støttes fylkesrådmannens konklusjon i saksfremlegget. 7

8 Høyrev/Robert Gærnæ fremmet følgende forslag: Nytt punkt under: vekst, fraflytting osv For å ivareta vekst og fraflyttningskommunenes behov for forutsigbarhet og stabile rammer innføres det 2 telledatoer, 1 juli året før budsjettåret og 1.januar i budsjettåret. Denne datoen som er gunstig for kommunen fastsettes som kommunens telledato. VOTERING: Forslag fra AP v/ Kåre Simensen og SV v/ Johnny Ingebrigtsen Forslag fra AP v/ Kåre Simensen, SV v/ Johnny Ingebrigtsen og SP v/ Einar Johansen Forslag fra Høyre v/robert Gærnæ trukket enstemmig vedtatt falt mot 1 stemme VEDTAK, ENSTEMMIG; Utvalgets mandat er begrenset til kun deler av inntektssystemets elementer. Det er en svakhet ved gjennomgangen, og betyr i praksis at utvalgets forslag vil omfordele fra enkelte kommuner/ fylker/landsdeler til andre kommuner/fylker/landsdeler. Det foreslås en overføring av midler fra nord til syd i Norge, hvor Finnmark prosentmessig taper mest. Finnmark Fylkeskommune ser helt klart at også andre kommuner enn de som er lokalisert i Nord-Norge sliter med kommuneøkonomi, fraflytting og typiske distriktsrelaterte utfordringer. Nasjonen Norge bør ta et løft for å utjevne forskjeller i kommune-norge gjennom å tilføre friske penger rettet mot de områder som behøver det, ikke gjennom omfordeling og svekking av enkeltkommuner og den nordnorske landsdel. Både sterk vekst og stor befolkningsnedgang er krevende og utfordrende for de kommuner som rammes av dette. Utvalget hadde som oppgave i sitt mandat å berøre begge disse problemområder. Det synes som utvalget i størst grad har konsentrert seg om vekstkommunenes utfordringer. Temaet knyttet til befolkningsreduksjon belyses i mindre grad og har ikke fått kompenserende tiltak som kan redusere problemene for disse kommunene. Dette er en svakhet i Sørheimutvalgets rapport. Det er heller ikke tatt hensyn til at små flerspråklige kommuner har spesielle utfordringer. Svært mange kommuner i Finnmark er inne i store strukturelle endringer knyttet til kraftig nedgang i folketallet. Som eksempel viser utviklingen at fra 1985 har Hasvik kommune mistet 43,3 % av sin befolkning, Loppa kommune 40,8 %, Måsøy 37,2 %, Gamvik 33,3 % og Vardø 32,1 %. Disse tallene illustrerer at det er befolkningsreduksjon som er utfordringen i Finnmark, ikke økt vekst. Resultatet av en gjennomføring av flertallsinnstillingen slik den foreligger for Finnmark fylke vil være at finnmarkskommunene vil få over 115,2 millioner kroner mindre i rammeoverføringer fra staten pr år. Begrunnelsen for distriktspolitisk tilskudd og dagens Nord-Norge tilskudd - er bedre tjenester enn ellers i landet for å forhindre fraflytting/øke tilflytting. Dersom dette skal skje 8

9 må kommunene først evne og opprettholde likeverdige tjenestetilbud. Dette forutsetter at ufrivillige merkostnader knyttet til demografiske, geografiske, klimatiske og strukturelle forhold utjevnes fullt ut gjennom utgiftsutjevningen. Regjeringen har i sitt framlegg om nordområdene skissert en sterk satsing på nordområdene på et bredt felt, både mht positiv forsterking av levekår, miljøutfordringer, energipotensiale, strategisk beliggenhet, demografisk utvikling, infrastruktur, forsvar, kunnskapsoppbygging i regionen, styrking av helse - og utdanning, forskning, urfolksperspektivet, folk-til-folksamarbeid, idrett og kulturutveksling. Norsk nordområdepolitikk fokuserer på å benytte denne mulighetens region i større grad, til det beste for regionen og nasjonen. Det vil derfor virke mot sin hensikt å svekke kommuneøkonomien i Finnmark. Staten bør derfor i sitt inntektssystem innføre et nytt kriterium som følger opp intensjonen kalt nordområdetilskudd. Dette tilskuddet kan målrettes mer direkte for å oppfylle regjeringens politikk. Et nytt tilskudd må i sin helhet basere seg på friske penger og ikke være et resultat av omfordeling som vil svekke andre deler av landet, slik som Sørheimutvalgets forslag i realiteten er. Nordområdetilskuddet kan graderes innad i Nord-Norge, ikke ulikt dagens Nord- Norge tilskudd. Nordområdetilskuddet kan målrettes utelukkende positivt for å styrke og utvikle nordområdene. På den måten kan en både forbedre den totale kommuneøkonomien i Norge, samt stimulere nordområdepolitikken. Forøvrig støttes fylkesrådmannens konklusjon i saksfremlegget. Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget Utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene må sees i sammenheng når inntektssystemet skal vurderes. Det er vanskelig å se helheten i et system der en ikke kjenner hvilke vurderinger som gjøres på utgiftsutjevningen. Slik en kjenner utgiftutjevningen i dag, vektlegger den ikke ulikhetene tilstrekkelig. Utjevning av skatteinntekter mellom kommuner Borgeutvalget foreslo at inntektsutjevningen burde skje i forhold til prognostiserte og ikke faktiske skatteinntekter. Dette bør videreføres. Det vil fjerne en stor utfordring knyttet til stabilitet i de kommunale inntektene og gir mer forutsigbare driftsbetingelser for de kommunale tjenestene. Den symmetriske inntektsutjevningen bør økes til 75 % for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet, bør ytterligere kompenseres for differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Selskapsskatt Sørheim-utvalgets forslag om at selskapsskatten avvikles som kommunal inntekt støttes. Selskapsskatten er svært ulikt fordelt mellom kommunene og har dessuten store variasjoner fra ett år til et annet. Selskapsskatten er derfor lite egnet til å finansiere sentrale og viktige velferdstilbud. Distriktspolitisk tilskudd innenfor inntektssystemet Forslagene til Sørheim-utvalget om å samle Regionaltilskuddet (småkommunetilskuddet), Nord-Norge tilskuddet og deler av skjønnsmidlene i nytt distriktspolitisk tilskudd må ikke iverksettes. 9

10 En slik dramatisk omfordeling av kommunerammen vil forringe tjenestetilbudet i utsatte distriktskommuner og undergrave regionalpolitiske målsettinger som det er bred enighet om. Nord-Troms foreslås i fordelingen av det nye distriktspolitiske tilskuddet å få samme status som Finnmarkskommunene. Hvis det gjøres noen endringer i inntektssystemet, må reglene og kravene knyttet til de mest sentrale terskeltjenester tas med som et beregningsgrunnlag Skatteandel Skatteinntektene mellom landets kommuner er svært ulikt fordelt. Hensynet til små inntektsforskjeller mellom kommunene tilsier derfor en lav skatteandel. Vekst, fraflytting og befolkningsoppdatering Vekstkommuner har høye investeringsutgifter, men det er ikke dokumentert at de har høyere kapitalkostnader enn andre kommuner. Det er derfor ikke grunnlag for å etablere et særskilt tilskudd til vekstkommuner. Kommuner som har særlig sterk vekst over tid og har særlige vanskeligheter med å finansiere utbygging av ny infrastruktur bør ivaretas gjennom skjønnstilskuddet. Sørheim-utvalget burde drøftet behovet for ordninger med hensyn til kommuner med sterk fraflytting. Høye kapitalkostnader kan være et større problem for kommuner som opplever befolkningsnedgang enn for vekstkommunene. Det har sammenheng med at kommuner som har befolkningsnedgang vil finne det vanskelig å redusere realkapitalen i takt med det fallende innbyggertallet. Skjønnsmidler Kommunene står overfor et mangfold av utfordringer som kostnadsnøkler og vekter i en modell for utgifts- og inntektsutjevning ikke helt og fullt kan fange opp. Det er derfor fortsatt behov for et sikkerhetsnett. Skjønnsmidlene er i dag dette sikkehetsnettet. Reduksjon av skjønnsmidlene vil gi reduserte mulighet for å kompensere for dokumenterte problemer og spesielle behov. Overgangsordningen Sørheim-utvalget forslag fra om et inntektsgarantitilskuddet som også omfatter endringer i kriterieverdiene støttes. Den foreslåtte endringen fra utvalget vil slå positivt ut også for kommuner som har store endringer i befolkningssammensetningen. Fylkeskommunene Prinsippene som legges til grunn ved behandlingen av Sørheim-utvalgets rapport, vil kunne gi føringer for den senere behandling av regionenes og fylkeskommunens økonomi. Det må forutsettes at forhold som angår for eksempel videregående opplæring, skoleskyss og samferdsel må utredes tilstrekkelig. Omstillingskommuner Kommuner under omstilling kan komme til å få endret sitt inntektsgrunnlag, noe som ytterligere vil kunne svekke deres evne til omstilling og nyskaping. 10

11 SAK NR. 08/5 ARBEIDET MED NY MINERALLOV (Ikke saksfremlegg) Arkivsak 08/00029 Fylkesordfører orienterte om saken og møter han hadde gjennomført. Fremskrittspartiet v/jarle Andreassen fremmet følgende forslag: Finnmark fylkesutvalg reagerer sterkt på at staten og sametinget i hemmelige konsultasjoner har blitt enige om at Regjeringen i den nye mineralloven som legges frem for Stortinget i løpet av 2008, vil innføre en ny avgift på gruvedrift i Finnmark som kun disponeres av Sametinget. Finnmark fylkesutvalg støtter fylkesordførerens sterke reaksjoner mot avgifter til Sametinget og at det har vært ført hemmelige konsultasjoner mellom Sametinget og næringsdepartementet vedr. saken. De lovnader som kom i forkant av innføringen av finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, ga klare signaler om at rettighetene ikke skal skilles på etnisk grunnlag, men komme alle finnmarkinger til gode. Finnmark fylkeskommune forventer at regjering/departement tar hensyn til dette i den videre behandling av saken. Etter debatt endret FrP v/jarle Andreassen sitt forslag: Finnmark fylkesutvalg reagerer sterkt på at Staten og Sametinget i hemmelige konsultasjoner har lagt føringer på at Regjeringen i den nye mineralloven som legges frem for Stortinget i løpet av 2008, vil innføre en ny urfolksavgift på gruvedrift i Finnmark som kun disponeres av Sametinget. Finnmark fylkesutvalg støtter fylkesordførerens sterke reaksjoner mot at avgifter tilføres Sametinget og at det har vært ført hemmelige konsultasjoner mellom Sametinget og næringsdepartementet vedr. saken. De lovnader som kom i forkant av innføringen av finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, ga klare signaler om at rettighetene ikke skal skilles på etnisk grunnlag, men komme alle finnmarkinger til gode. Finnmark fylkeskommune forventer at regjering/departement tar hensyn til dette i den videre behandling av saken. VOTERING: Fremskrittspartiets endrede forslag v/jarle Andreassen enstemmig vedtatt 11

12 VEDTAK, ENSTEMMIG; Finnmark fylkesutvalg reagerer sterkt på at Staten og Sametinget i hemmelige konsultasjoner har lagt føringer på at Regjeringen i den nye mineralloven som legges frem for Stortinget i løpet av 2008, vil innføre en ny urfolksavgift på gruvedrift i Finnmark som kun disponeres av Sametinget. Finnmark fylkesutvalg støtter fylkesordførerens sterke reaksjoner mot at avgifter tilføres Sametinget og at det har vært ført hemmelige konsultasjoner mellom Sametinget og næringsdepartementet vedr. saken. De lovnader som kom i forkant av innføringen av finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, ga klare signaler om at rettighetene ikke skal skilles på etnisk grunnlag, men komme alle finnmarkinger til gode. Finnmark fylkeskommune forventer at regjering/departement tar hensyn til dette i den videre behandling av saken. SAK NR. 08/6 VALG AV NESTLEDER TIL OMRÅDE STYRET I ØST OG VEST-FINNMARK (Ikke saksfremlegg) Arkivsak 08/00029 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING: Saken lagt frem uten innstilling Fylkesordfører fremmet følgende forslag: Grethe Sara Utsi velges til nestleder i Områdestyret i Øst-Finnmark FrP v/laila Davidsen fremmet følgende forslag: Nils Mathis O. Hætta velges til nestleder Områdestyret i Vest-Finnmark VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesutvalget valgte følgende nestledere: Områdestyret i Øst-Finnmark Nestleder: Grethe Sara Utsi Områdestyret i Vest-Finnmark Nestleder: Nils Mathis O. Hætta 12

13 SAK NR. 08/7 UTTALELSE OM SEISMIKKSKYTING (Ikke saksfremlegg) SV v/johnny Ingebrigtsen fremmet følgende forslag: Seismikkskyting midt i skreiområdet Seismikkfartøyet Geowave Master har vært i aktivitet på kysten av Vest-Finnmark siden september 07, og drevet seismisk skyting. Selskapet har fått 1 måneds forlenget tillatelse fram til 20. januar Nå har selskapet pga. dårlig vær, søkt om ytterligere 1 måneds forlengelse, fram til 20. februar. Skreitettheten og fangst på årets gytevandring, er nå meget godt i dette området. Fylkesutvalget ser meget alvorlig på fiskernes påståtte alvorlige negative virkningen seismikkskyting har på fisken. FU kan ikke godta at denne aktiviteten drives i fylkets viktigste og mest omfattende fiskesesong. Seismikkskyting i områder hvor skreien, full av modne egg, siger forbi kysten, må stoppes umiddelbart. Etter debatt endret SV v/johnny Ingebrigtsen sitt forslag: Seismikkskyting midt i skreiområdet Seismikkfartøyet Geowave Master har vært i aktivitet på kysten av Vest-Finnmark siden september 07, og drevet seismisk skyting. Selskapet har fått 1 måneds forlenget tillatelse fram til 20. januar 08. Nå har selskapet pga. dårlig vær, søkt om ytterligere 1 måneds forlengelse, fram til 20. februar. Skreitettheten og fangst på årets gytevandring, er nå meget godt i dette området. Fylkesutvalget ser meget alvorlig på fiskernes påståtte alvorlige negative virkningen seismikkskyting har på fisken. FU kan ikke, ut i fra et føre var prinsipp godta at denne aktiviteten drives i fylkets viktigste og mest omfattende fiskesesong. VEDTAK, ENSTEMMIG; Seismikkskyting midt i skreiområdet Seismikkfartøyet Geowave Master har vært i aktivitet på kysten av Vest-Finnmark siden september 07, og drevet seismisk skyting. Selskapet har fått 1 måneds forlenget tillatelse fram til 20. januar Nå har selskapet pga. dårlig vær, søkt om ytterligere 1 måneds forlengelse, fram til 20. februar. Skreitettheten og fangst på årets gytevandring, er nå meget godt i dette området. 13

14 Fylkesutvalget ser meget alvorlig på fiskernes påståtte alvorlige negative virkningen seismikkskyting har på fisken. FU kan ikke, ut i fra et føre var prinsipp godta at denne aktiviteten drives i fylkets viktigste og mest omfattende fiskesesong. Møtet hevet Runar Sjåstad fylkesordfører Eirik Selmer protokollfører Kl FU møtte Porsanger kommune v/ordfører Fylkesordfører og fylkesvaraordfører måtte fratre, fylkesråd Kåre Simensen ledet møtet. 14