Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 3 juni årgang

Transkript

1 Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 3 juni årgang I år feirer Kvinesdal Menighetssenter 5 år. Da kontrakt om å kjøpe Rafoss Hotell var undertegnet i 2008 var gleden stor. Raymond Olsen, Tove Marit Opsahl og Leiv Gunnar Skiftun feiret seieren med å spise softis utenfor advokat Salvesen sitt kontor i Farsund. I høst feires 5-årsjubileet. Trekløveret møttes nylig igjen for å snakke om hvordan det har gått. Da ble det ny softis. For «det går så det suser!» Se midtsidene og baksiden.

2 «DU KAN IKKE SYNGE!» Leiv Gunnar Skiftun Noe av det verste du kan ta fra et men - neske er selvtilliten! Da stjeler du livsglede, livsutfoldelse og kreativitet. På ulike områder ser jeg dette skjer. Jeg har mange ganger undret meg over at folk ikke synger med i allsang. Selv kjenner jeg meg helt utafor hvis forkjølelse og håshet gjør det umulig. Så har jeg dristet meg til å spørre: «Hvorfor synger du ikke?» Veldig ofte er svaret: «Jeg kan ikke synge.» «Hvem har sagt det?» spør jeg. Da er svarene ulike. Noen forteller at det var læreren. Andre at mora sa det. Noen har hørt det av venner. Eller da de ville begynne i et barnekor. Felles for de fleste: De har vært utsatt for grovt tyveri! Noen har ranet dem for selvtillit. Kanskje hadde de ikke den store sangstemmen. Og bommet på noen toner. Med trening kunne de blitt mye bedre. I stedet ble mulighetene tatt fra dem. For vi er sårbare mennesker som gjerne ønsker å bidra på en slik måte at andre synes det vi gjør er bra. Resten av sitt liv blir de sittende med munnen lukket og går glipp av mange gleder. I stedet for å bli oppmuntret til å utvikle seg på et svakt område blir de fraranet mulighetene. Når foreldre sier til barnet sitt: «Dette får ikke du til!» - da stjeler de voksne fra barna. Selvtillit er en skjør blomst som vi må stelle fint med. Men vi som er voksne stiller egentlig i samme klasse: Den som utsettes for surmaga kritikk og urimelige karakteristikker, mister lysten til å utfolde 2 F R A P R E S T E N S P E N N de muligheter som livet gir. Jeg beundrer mange politikere som beholder glød og engasjement selv om «folkedyret» jevnlig glefser etter dem. Men de hardeste kritikerne vil som oftest ikke løfte en finger for selv å delta. De er ranere som prøver å bygge seg selv opp ved å trykke andre ned. Media kan fungere på samme måte. Det skal en sterk rygg til å bære uriktige og tendensiøse framstillinger i avisen. Ofte er det umulig å forsvare seg. En sa: «Det blir som å skulle feie en skorstein ved selv å klatre ned i den. Da blir du for alvor svart!» Mange redaktører er dessverre mer opptatt av å skape en sak som selger enn av å spørre etter sannheten. Da legger de marken åpen for at ranerne skal nå sitt mål. Det sjuende budet sier tydelig: Du skal ikke stjele. Vi tenker altfor lett på eiendom og ytre ting. Men det er mye mer alvorlig å stjele en annens gode navn og rykte enn å fjerne alt sølvtøyet fra skuffene. Det kan du jo kjøpe igjen. Men det tar lang tid å bygge opp en selvtillit som er krenket. Kjære alle dere som en gang har hørt: «Du kan ikke synge!» Ta tilbake det som andre har stjålet fra deg. Nynn med i sangen. Gjenerobre dine muligheter. For selv om du ikke blir en Pavarotti, så kan du finne de gleder som sangen gir. Og peke nese til ranerne.

3 M i n t ro Denne gang ved Frank Svindland Frank Svindland rager høyere mot himmelen enn de fleste i Kvinesdal. Så blir han også kalt Lange Frank. I dag forteller han om sin tro. Jeg ber alltid hver dag, sier Frank til meg en morgen på Kvinesdal menighetssenter. Frank er en kjent figur i Kvinesdal både på Liknes og etterhvert også på menighetssenteret. Han kommer ofte inn for en prat, en kopp kaffe eller for å varme seg litt når været har vært kaldt. Vi spurte ham om hans tro. Frank svarer: Bestemor og mamma ba for meg og med meg hver dag. Helst når jeg skulle legge meg. Vi ba Fader vår du som er i himmelen... eh... jeg kan ikke minnes mer, har fått en skade i hodet... Du sier at du ber hver dag, hva er det du ber om? Nå ber jeg selv, ikke Fader vår, men om at Gud må ta vare på mine venner, familien, alle dyr og hele jorda. Det gjør jeg før jeg sovner. Tror du at det hjelper å be? Jeg føler at det gjør det. Det er vanskelig å si om det hjelper for andre, men det hjelper i hvertfall meg. Som regel sover jeg godt etterpå. Du tror på Gud, men tror du på Jesus? Frank ser opp og bort på meg med et forundret blikk over spørsmålet. Ja, jeg hadde jo ikke bedt til Ham uten at jeg hadde trodd på han. Jesus er jo sønn til Gud. Han levde som et menneske på jorda sånn midt på treet. Hva mener du med midt på treet? Ja, han var ikke rik, ikke fattig. Han var et godt menneske som jeg ber til. Dersom du tenker deg tilbake til konfirmasjonstiden, hva minnes du da? Ja, det var jo problematisk. Vi hadde en del bibelvers og andre tekster vi skulle pugge, og salmevers. Det var vanskelig for meg, men konfirmasjonstida gikk stort sett greit. Det var Simon Johan Egeland som var presten, men vi hadde Tor Spilling. Jeg spiller ofte musikk, og en av de sangene jeg spiller mest er Ave Maria av Nina Hagen, sier Frank før han reiser seg, bøyer hodet så han ikke treffer lysekrona, og går ut igjen på gata. Raymond Olsen 3

4 Småplukk fra side vårt 4 fuglebrett Fem vil bli diakon Stillingen som diakon i Kvinesdal ble ledig fra 1. april. Ved første utlysning kom det en søker, som imidlertid ikke tok imot stillingen. Da den ble lyst ut på ny meldte hele fem søkere seg. Ny diakon er tilsatt Tilsetting av ny diakon gikk smertefritt: Den 30. mai ble Lene Lovise Holgersen fra Stavanger tilbudt stillingen, og hun bekreftet samme dag at hun tar imot tilbudet. Hun starter i stillingen 1. august. Lene Lovise tok i vår master i diakoni ved Menighetsfakultetet, og har dermed en sterk faglig bakgrunn. Hun har tidligere jobbet flere år i barnevernstjenesten. Treklang vil presentere den nye diakonen i neste nummer. Kirketjenere og kirkegårdsarbeidere Gudmund Haugsvær har sagt opp sin stilling kirketjener i Fjotland og kirkegårdsarbeider i Kvinesdal fra 1. august. Svein Tore Stegemoen er engasjert i denne stillingen ut året. Øystein Opsahl har også sagt opp sin stilling som kirketjener i Kvinesdal kirke. Stillingen som kirketjener blir lyst ut, og vi håper å få en etterfølger på plass til 1. september. Vi takker Gudmund og Øystein for innsatsen. Øystein Opsahl vil bli engasjert litt i trosopplæringa til høsten. Johnny Cash-gudstjeneste Søndag 22. september vil det bli en Johnny Cash-gudstjeneste i Kvinesdal. Mange har etterlyst en slik gudstjeneste, etter at den er avholdt både i Fjotland og Gyland. Nå kan folk glede seg til at Tor Arve Barøy og hans musikkvenner vil lede oss gjennom en tilsvarende samling i Kvinesdal. Småbarnsgudstjeneste Høstens småbarnsgudstjeneste blir 8.september. Trosopplæringen har lagt denne spesielt til rette for de aller yngste. Utdeling av Min Kirkebok Det er en lang tradisjon at fireåringene i bygda inviteres til å få en kirkebok ved en av høstens gudstjenester. For tiden er det en barnebibel som deles ut. Dette vil skje i Kvinesdal kirke 25.august, mens den deles ut 8. september i Feda kirke. Ny nettside i juni Kirkekontoret arbeider nå med å fornye sin nettside. Denne vil være enklere i driften enn den gamle. Vi anbefaler å gå inn på vår nettadresse: Vi over 60 «Vi over 60» i Kvinesdal samles den første tirsdagen i hver måned. Her blir det en andakt, samt at ulike temaer taes opp. Dessuten god mat og en spørrekonkurranse. Høstens første samlinger blir og Vil du leie et hoppeslott? Trosopplæringen kjøpte i 2012 et hoppeslott på 30m 2. Dette kan leies ut til forskjellige anledninger. Kontakt kirkekontoret for mer informasjon. 4

5 En sang eg er glad i DENNE GANGEN VED LUDVIG JERDAL Det er en sang som har brent seg fast i min sjel, og det er salmen «Skal vi møtes hist ved floden». Jeg husker den først og fremst fordi den ble sunget i begravelsen til min bestemor, Anne Nygårdsmoen. Vi har aldri vært noen sangfamilie, men denne sangen har fulgt meg siden bestemor ønsket at den ble sunget i hennes begravelse. Salmen ble også sunget i min mors begravelse. Den blir som regel sunget i en sørgelig anledning, men sangen inneholder et håp. Et håp om at en dag skal vi alle møtes igjen. Dette er et håp og en tro som jeg deler, selv om jeg må innrømme at jeg tviler noen ganger. Da pleier Liv, kona mi si at hun tror for oss begge. Skal vi møtes hist ved floden, der hvor ingen bølge slår, I det fagre himmellandet, i en lys og evig vår? Møtes vi, møtes vi, møtes vi engang ved floden? Møtes vi engang ved floden Hvor ei noen bølge slår? Skal vi møtes der ved stranden når vår reise er forbi? Kaste anker nær hinannen i den havn for stormer fri? Refr. Skal vi samles i Guds himmel, i krystallpalassets stad med den lyse englevrimmel - tilbe Jesus hjerteglad? Refr. Skal vi høre sang av frelste bruse lik et mektig hav? Høre lovsang fra de eldste, kor som aldri stilner av? Refr. Skal vi møte våre kjære, se dem glade der igjen? Evig sammen med dem være, aldri skilles venn fra venn? Refr. 5

6 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR Organister i Feda og Fjotland Av Arnold Omland NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR I forbindelse med kirkejubileet i Kvinesdal skrev Treklang om de som har vært organister i den kirken. I dette nummeret skriver Arnold Omland om organistene i Feda og Fjotland. Til tider har det vært samme organist begge steder til andre tider har det vært lokale musikere som har ledet sangen i sin egen kirke. FJOTLAND KIRKE Tor Veggeland skriver i jubileumsboka for Fjotland kirke sitt jubileum i 1986 at det var sogneprest Müller som skaffet det første orgelet. Han sier ikke noe om tidspunktet. Men Fredrik Müller var prest i Fjotland i åra , så orgelet kom i denne perioden. Han spilte selv både før og etter prekenen. Salmesangen på Müller si tid gikk seint og tregt. Folk holdt lenge på tonene. Rytmen fra orgelet var mye kvikkere, og folk fikk problem med å følge med. Mange sa at orgelet ødela den vakre salmesangen i kirka. Men Müller var ikke redd for å ta i bruk noe nytt, og det gikk ikke lang tid før orgelmusikken var godkjent. Orgelet i Fjotland var slik at en måtte stå og pumpe inn luft når det var i bruk. Ifølge Tor Veggeland hadde Hans Hommen denne jobben lenge, men ellers var det kirke - tjenerne Gabriel og Tore Fjotland som trødde belgen. Maria Knaben var organist da det ble satt inn motor til å pumpe med. Tor Veggeland skriver at det likte hun godt, for da kunne hun øve hele uka. Det første orgelet gjorde tjeneste til Da fikk kirka nytt pipeorgel, og det gamle havnet på Kvinlog skule. 6 Tor Veggeland skriver at det har vært mange organister i Fjotland kirke og nevner Torborg Spillebrok, Borghild Mygland, Andreas Th. Mygland, Bertha Egeland, Maria Knaben, Johanne Stakkeland, Oskar Stakkeland og Arne Stakkeland. Oskar Stakkeland Jan Oddvar Stakkeland skriver i boka om faren Oskar at han var organist i Fjotland kirke rundt , kanskje før den tid også. Jan Oddvar skriver at i 5 år, fra 1969 til 1974 hadde Oskar og Arne en overlappingsperiode. Han sier også at Arne og Oskar samarbeidde mye og at de utfylte hverandre. Han viser til at på gudstjenesten 17.mai et år tidlig på 70-tallet, spilte Arne orgel og Oskar spilte fele. Oskar var svært musikalsk og var kjent som en dyktig pianostemmer. Han skreiv også mange sanger. Det er Oskar som har skrevet melodien til sangen Kor stort min Gud som har fått plass i salmeboka.

7 Arne Stakkeland Arne Stakkeland har betydd mye for musikk- og kulturlivet i Kvinesdal både som organist, pianist og sanger. Han var pådriver og første rektor i musikkskolen. Arne er en dyktig sangpedagog som har bidratt til å få fram mange talenter. Han startet Fjotland menighetskor i 1974 og ledet det fram til Han er nå dirigent for koret Schola Vocalis. Arne er også kjent for sitt forskningsarbeid og er utnevnt som professor ved universitetet i Mûnster i Tyskland. Arne var organistvikar i Kvinesdal kommune i tiden og spilte både i Fjotland, Kvinesdal og Feda disse åra. Han ble fast tilsatt som organist i Fjotland, Netland og Knaben i Han var i stillinga i sju år fram til han sluttet i Da hadde han vært organist i tilsammen 15 år. Ellers har ulike vikarer gjort tjeneste, blant andre Ingmar Stakkeland Leiv Koksvik Han var lærer i musikkskolen i Kvinesdal fra og vikarierte ett års tid som vikar i Fjotland, Netlandsnes og Knaben i Da flyttet han til Grimstad og var organist der frem til han ble pensjonist. Han bor i Grimstad i dag. Da jeg snakket med ham på telefon, sa han at han minnes årene i Kvinesdal som ei god tid. Trond Tusvik Han begynte som organist i Da var han 17 år. Det begynte som vikar for Kjellaug Tesaker i Feda kirke, idet hun på den tida reiste til Tyskland for å synge. Men det ble noen år, og han spilte på Feda fram til Han gikk da på gymnaset. Seinere reiste han til Kristiansand på skole. Han kom heim i helgene for å spille i brylluper og på gudstjenester. Det var verre å få det til midt i uka når det var begravelser. Da måtte andre spille dersom det ikke passet for ham. Etter skolegang i Kristiansand kom han tilbake til Kvinesdal og jobbet som lærer. Da var han organist i Fjotland og Netlandsnes. I årene Han minnes godt tida som organist i det store jubileumsåret i Fjotland i Trond Tusvik skriver dette i en Etter dette har jeg jobba som organist på Nesodden hvor jeg er bosatt. Først var jeg vikar i diverse kirker, så fast stilling fra 1991 til Da syntes jeg det var nok etter 31 år på krakken. Oddbjørn Stakkeland Oddbjørn Stakkeland behersker flere instrumenter i tillegg til orgel. Han er kjent som en dyktig pianist, og mange har hørt hans vakre trompetspill i begravelser. Han er nå lærer i musikkskolen. Galib Mammadov 2006 Galib ble tilsatt i stillinga etter Oddbjørn i Før dette var han i 4 år organist i Frei på Mørekysten. Treklang hadde en omtale av han og kona Sevda da de kom til Kvinesdal i De er 7

8 opprinnelig frå Aserbadjan. Galib er utdannet komponist frå musikkonservatoriet i Baku. Han har hatt et langt samarbeid med Eyvind Skeie og Eirik Hillestad.. Han har laget melodi til flere av salmene Skeie har skrevet og også komponert musikken til flere TV program Skeie har laget. NETLANDSNES KAPELL Tor Veggeland skriver at kona til direktør Blekum på Knaben gruver var interessert i musikk. Hun syntes det var leit at kapellet ikke hadde orgel og satte i gang en pengeinnsamling. Det ble samlet inn så mange penger at det kunne kjøpes inn et brukt orgel fra Stavanger. En vet ikke når det var, men da Trygve Eftestøl var klokker i 1936, sang han uten musikk. Så orgelet må ha kommet i slutten av 1930 årene. I 1972 ble det kjøpt inn et elektronisk orgel. Det var i bruk til Netlandsnes kapell fikk nytt orgel i forbindelse med 125-årsjubileet i Da ble nytt orgel innviet med en jubileumskonsert som Sverre Eftestøl stod for. Tor Veggeland skriver at det er Ingrid Moland som har vært organist den lengste tida, men nevner også Maria Knaben, Bertha Galdal (Egeland), Johanne Stakkeland og Arne Stakkeland. Som nevnt ovenfor var Trond Tusvik organist i I de seinere åra har det vært de organistene som har vært tilsatt i Kvinesdal, Fjotland og Feda som også har vært organist i Netlandsnes kapell. Det er Sverre Eftestøl, Oddbjørn Stakkeland og Galib Mammadov. Sverre Eftestøl var også vikar sporadiske ganger mens han gikk på gymnaset og mens han studerte ( ). FEDA KIRKE Det første orgelet i Feda kirke ble tatt i bruk 29.juli En begeistret sogneprest Sigurdson skriver om begivenheten: Tirsdag 29. juli avholdes Olsokgudstjeneste i Feda kirke kl. 11 formiddag. Ved denne gudstjenesten blev det nyoppførte pipeorgel innviet og overtat. Men på 1960 og 70 tallet var det i dårlig forfatning og modent for utskiftning. Kommunen satte av midler på budsjettet i 1977, og det ble gjort avtale med orgelbygger Jørgensen i Oslo om nytt pipeorgel. Det ble innviet i november Birgit Tønnessen Da Feda kirke fikk orgel i 1930, var en så heldig å ha en spillekyndig dame som påtok seg organisttjenesten. Birgit Tønnessen sluttet i Sverre Karlsen ? I Feda kirke si jubileumsbok i forbindelse med 200 års jubileet i 2002, skriver forfatterne at Sverre Karlsen var organist etter at Birgit Tønnessen sluttet. Men de sier ikke hvor lenge han var organist. John Heiseldal I jubileumsboka står han oppført som organist etter Sverre Karlsen. Men det er ikke oppgitt årstall verken når han begynte eller sluttet. Olaf Olsen Olaf Olsen var organist i Kvinesdal i åra Men han fungerte til tider også på Feda den tid han var organist. Jeg viser til omtalen av ham under Kvinesdal. Tordis Rudjord Bernard August Rudjord var prest mesteparten av den tida Olaf Olsen var organist. Presteparet Rudjord kom til Kvinesdal i 1949 og flyttet til Halden i Kona Tordis brukte å synge i forskjellige sammenhenger og spilte også piano og orgel. I jubileumsboka skriver forfatterne at det til tider var vanskelig å skaffe organist. De skriver at Tordis Rudjord tok på seg denne oppgaven i disse årene. Hun og Olaf Olsen avløste for hverandre når det var nødvendig både på Feda og i Kvinesdal. 8

9 Bertha Egeland? Det går ikke frem i jubileumsboka om Bertha Egeland tjenestegjorde helt fra Tordis Rudjord sluttet. Men hun var organist i mange år både på Feda, Fjotland og i Kvinesdal. Kjellaug Tesaker Hun var lærer ved Feda skole i denne tida. Kjellaug var svært interessert i sang og musikk. Det førte henne til sangstudier og oppdrag i Tyskland og Østerrike der hun har hatt en stor karriere og fortsatt arbeider der som sangpedagog. Trond Tusvik Jeg har omtalt Trond ovenfor under Fjotland kirke. Oddmund Nordgård Olsen Oddmund lærte å spille orgel på musikkskolen der han hadde Sverre Eftestøl som lærer. Han var bare 16 år gammel da han i 1988 ble tilsatt som organist i Feda kirke. Han gikk da på gymnaset. Oddmund var organist til han var ferdig med skolen i 1991 og reiste til Oslo for å studere. Han forteller at han av og til vikarierte i Sinsen kirke i studietida. I dag bor Oddmund i Sandnes og arbeider som forsker på universitetssjukehuset i Stavanger. Han har nå musikken som hobby, men det hender at han trår til som vikar i Gann kirke. Kai Inge Hansen og Kai Inge var 16 år da han begynte som organist på Feda. Han reiste deretter til Alta i ett år. Han kom tilbake til Feda som 18-åring og var vikar for Sverre Eftestøl. Kai Inge er den tredje unge organisten på rad som hadde fått sin opplæring i musikkskolen. Denne utdanninga har han brukt som organist i Troms i mange år. Der var han organist i Malangen og Balsfjord i to år og i Lyngen og Storfjord i ti år. Han spilte i 15 kirker og kapeller, og han måtte ofte vikariere for andre i tillegg. Det var travelt, og mye reising. Han ble bundet opp i alle helger og høytider. Derfor bestemte han seg for å slutte som organist og er nå drosjeeier i Tromsø. Kjersti Eline Larsen Hun fikk opplæring i Kvinesdal Musikkskole og er enda et eksempel på musikkskolens betydning for unge musikktalenter. Hun var organist de to siste årene mens hun gikk på Videregående skole. Hun har utdannet seg innen havbruk og tatt doktorgrad på oppdrett av torsk. Hun har slik sett ikke fulgt opp musikken i sitt yrke. Likevel har hun på fritid blitt pianist i Svolvær jazzband. Arne J. Andreassen Arne var organist i jubileumsåret Han bodde på Borhaug på Lista og hadde en times kjøring fram og tilbake til Feda til gudstjenester og korøvelser. Han drev også et prosjektkor på Feda en tid. Kona hans var en dyktig sangerinne. De hadde flere ganger egne konserter. Galib Mammadov 2006 Galib har vært hovedorganist i Feda kirke de senere åra. Han er også organist i Fjotland, og er omtalt under det som ovenfor står om organistene i Fjotland. 9

10 Salgsutstilling på Huset I perioden 22. juni 5. juli vil det på Huset på Feda bli arrangert en kollektiv salgsutstilling med lokale og anerkjente kunstnere. Flere kjente kunstnere vil bidra: Astri Tønnesen Berg Kjell M Søyland Solfrid Helen Steinskog Marit Lange Davik Turid Bjermeland William Glad Arne Åmland Bjørn Aurebekk Olav Torgersen Sidsel Evelid Lise Birkeland Kunstnerne vil bidra med ca 4 bilder hver. Bildene vil i god tid bli lagt ut på Huset Feda bedehus og Kirketun sine hjemmesider, Det vil bli en egen markering på åpningsdagen 22.juni, og salgsutstillingen vil da være åpen fra kl Ellers i perioden vil det være åpent på hverdager fra 15-18, og søndager fra Det vil bli enkel kafèsalg disse dagene. Onsdag 3.juli vil utstillingen inngå som en del av programmet ved Utvandrerfestivalens dag på Feda. Sommerkonsert og kunstauksjon Det blir sommerkonsert lørdag 29. juni kl.18 på Huset. Musikalske krefter fra distriktet vil bidra. Blant disse kan nevnes; vår kjære organist Galib, Fedas egen Torhild Larsen og co, Christa og Rob van den Hooven. Billettpris er 150/100,- og det vil bli en enkel, gratis servering i etterkant av konserten. Merk at Kunstutstillingen er åpen fram til konserten denne dagen. Det hele avsluttes med en kunstauksjon i hagen til Grete og Anders Mathias Larsen lørdag 6. juli. Bilder av auksjonsobjektene blir også lagt ut på fedahuset.com. Det vil her også bli salg fra den berømmelige bakerovnen i bryggerhuset, med deilige brød. Salg av kaffe og hellestekte lapper vil det også bli. Sett av tid, og ta gjerne med deg sommerbesøkende til salgsutstilling og kunstauksjonen! Elisabeth A. Overå 10 Bildet av forrige kunstauksjon. Ove Larsen, Torbjørn og Synnøve Dunsæd er også med i årets kunstauksjonskomitè.

11 Røyne Kyllingstad: Historia om eit gravminne På kyrkjegarden i Kvinesdal er eit særmerkt gravminne., Det er laga av bilethoggaren Ståle Kyllingstad. Treklang har fått sonen hans til å fortelja om dette gravminnet. Tematorsdager på Huset Tematorsdagene på Feda har vært en stor suksess! Over 200 mennesker fra hele Lister-regionen har samlet seg rundt spennende tema siste torsdagen i måneden. Ole Gunnar Sæbø sier at tematorsdagene er en mellomting mellom kirkeakademi og kulturkveld. Kveldene har et vidt og variert innhold. Nå er temaene klare for høstens tematorsdager. Torsdag 26.09: Feda, FIFA og Fløytelåt Fedas FIFA dommer Tore Hansen vil fortelle om sitt liv på banen. Lars Aksel Teistedal bidrar med sang- /musikkinnslag. Utlånt av Jærmuseet. Foto: Røyne Kyllingstad Tale Kathrina Kyllingstad f. Røinestad var mi farmor. Ho døyde i 1910, berre 31 år gamal, og let etter seg 4 born. Den nest eldste, Ståle, var då 6 år. Han vart seinare min far. Eg har altså ingen minne om farmor. Men både farfar, far min og syskena hans snakka mykje om henne. Ho vart som eit kjært minne om ei lukkeleg barndom som aldri kom att. Difor vart tri av barneborna oppkalla etter henne og i neste generasjon mellom anna dottera mi. Fars familie flytta frå Kvinesdal alt i Då var Retsius, min farfar, oppattgift med Ingersine Hamre, som han òg fekk 4 born med. Den gongen hadde dei ikkje råd til eit ordentlig gravminne, og fekk det heller ikkje seinare. Så då far etter kvart vart bilethoggar, tendest ein draum i han om å laga ein slik minnestein sjølv. Likevel vara det heilt til 1947 før han endeleg såg seg mulegheit til å realisera draumen. Ho ligg jam - sides far sin, Staale Sivertsen Røinestad. Gravsteinen hennar Tale kom altså på plass same året som minnesmerket over dei falne frå Kvinesdal blei avduka. Meir om Ståle Kyllingstad kan ein lesa i Kvinesdal historielags årsskrift 2009, s Tale Kathrina er omtala som biperson i årsskriftet 2010 s (om far hennar), og i 2011 s (om brørne hennar). Ho er òg nemnd i ein artikkel i komande årsskrift, om påskeeggtrilling i Kvinesdal. Der finn ein og ei forklåring på kvifor dei ikkje hadde råd til eit gravminne i stein : Sylfest Lomheim Lomheim er en kjent språkprofessor, med replikken i orden. Han vil kåsere om aktuelle spørsmål når det gjelder språk og kommunikasjon. Scola Vocalis deltar. Torsdag Joachim Stoss. Stoss er leder av fiskeoppdrettsanlegget Stolt Seafarm. Han vil fortelle om fag og fabrikasjon innen fisk og oppdrett. Sangkoret Frisk bris fra Hidra deltar. Sett av dagene og vær hjertelig velkommen til innholdsrike og spennende tema - torsdager høsten Elisabeth A. Overå 11

12 Mye på gang på Menighetssenteret Femårs-jubilanten Kvinesdal Menighetssenter strekker seg mot nye mål i Fornyelsesprogrammet fortsetter. I sommer blir vinduer og bordkledning mot elva skiftet. En del blir på dugnad, men en må også leie inn arbeidskraft for at arbeidene ikke skal dra for mye ut i tid. Planen er at senteret gjør tilsvarende fornyelse på kirkesiden i På Gjestehuset vil minst to hotellrom renoveres inneværende år. Asfalt på parkeringsplassen har drøyd ut i tid. Denne blir i hovedsak bekostet ved juleinnsamlingen i desember, og jevnlig kommer det nye gaver som skal nyttes til asfalt. Her må en imidlertid lage nytt gjerde mot kommunens parkeringsplasser. Her blir det et enkelt steingjerde, men det har tatt tid å få dette på plass. Styret regner med at arbeidet er ferdig innen utgangen av september. I forbindelse med jubileet vil det også gis ut en egen CD. Her har artister med tilknytning til Kvinesdal gitt senteret anledning til å bruke 1-2 sanger som de har spilt inn tidligere. Dermed blir det en samle-cd med noe av det beste frå Kvinesdals musikkliv. Noen sanger blir også sunget inn på Kjell Elvis sitt studio med særlig henblikk for denne utgivelsen. Her får folk i bygda mulighet til å kjøpe en helt spesiell julegave og til sjølv å nyte bygda sitt sterke musikkliv. Dessutan går jubileumsinnsamlingen «Give me five» sin gang. Når mange løfter i flokk er vi utrolig sterke. Styret har optimisme med tanke på å redu - sere gjelda for dermed å klargjøre til fornyet innsats ved senteret. I tillegg går hverdagsarbeidet sin vanlige gang. Hver uke samles mennesker i alle aldre på senteret. Middagsserveringen med tradisjonsmat hver torsdag går sin gang i tillegg til at Laxen serverer spennende retter fra ulike tradisjoner. Leiv Gunnar Skiftun 12

13 Stort jubileumsprogram Det skal merkes i bygda at Kvinesdal Menighetssenter i høst feirer sitt 5-årsjubileum. Det er lagt opp til et rikholdig program med tilbud for alle aldersgrupper. Ved jubileumsfesten torsdag 29. august får vi besøk av biskop Stein Reinertsen. Det er hans første besøk i kommunen etter at han ble biskop. Elise Orre og Lars Aksel Teistedal deltar med sang, og under festen vil en både se tilbake og framover. Lørdag 7. september er det barnas tur ved familiekonserten som er omtalt nedenfor. Årets sauesjå blir lørdag 21. september. Her får bygda besøk av et mobilt klokkespill frå Danmark. Det er enestående i sitt slag, og vil bl.a. framføre et verk som Sverre Eftestøl har skrevet for klokkespill. En annen begivenhet er planlagt til torsdag 12.desember. Da blir det drive-in konsert. Inne i kirken blir det levende musikk. Bilder av utøverne overføres til storskjerm på kirke - veggen, mens lyden formidles via Radio Kvinesdal. I tillegg vil jubileet markeres ved gudstjenester og ulike samlinger hele høsten. Som vanlig blir det loppemarked under sauesjå, og den store senterbasaren blir fredag 11. oktober. Konsertene er støttet av Vest-Agder fylke, og det er også søkt kommunes kulturkontor om støtte. STOR FAMILIEKONSERT I forbindelse med Menighets - senterets 5-årsjubileum blir det stor familiekonsert lørdag 7. september: Jentegruppa «Give Me5» vil synge sammen med barn fra bygda. Med stor suksess besøkte gruppa Kvinlog i april. Konserten støttes av Vest-Agder Fylkeskommune, og det taes opp kollekt til å dekke resten av utgiftene. La oss fylle kirken! 13

14 «Det går så det suser!!!» «Er det alt gått fem år? Jeg synes ikke det er lenge siden vi overtok Rafoss Hotell som vårt nye menighetssenter!» Tove Marit Opsahl, Raymond Olsen og Leiv Gunnar Skiftun samstemmer i at årene har gått fort. De var sentrale personer i prosessen som førte til at Kvinesdal menighetsråd i 2008 kjøpte det ærverdige hotellet. Treklang spurte de tre om de synes at resultatet har svart til forventningene. Igjen er de enige: «Det går så det suser!» «Det har skjedd mye på disse 5 åra,» sier Tove Marit, «men det har vært hardt arbeid.» De andre nikker, og de ramser opp: Nytt kjøkken, taket er fornyet, noen rom er pussa opp, stoler er innkjøpt, hage og uteområde er fornyet. Nå kommer et «stille rom». Leiv Gunnar legger til: «Vi har maktet dette fordi hele bygda har sett at senteret dekker et viktig behov. Og takket være de mange frivillige medarbeiderne.» Den beste løsningen Menighetsrådet hadde egentlig sett for seg en Tove Marit Opsahl og Bård Rafoss Johansen undertegner kontrakten Nøkkeloverrekkelse helt annen løsning. I 1998 vedtok det å satse på å bygge et menighetssenter utenfor kirkens hoveddør. Dette la imidlertid vernemyndighetene kjepper i hjula for, idet fylkes - konservatoren hadde innsigelser. Han ville bevare området «slik det er i dag». Derfor er det underlig at han i 2012 ikke hadde noen innvendinger mot å bruke området til gravplass. Alle tre vedgår at skuffelsen var stor da denne veien ble stengt. Samtidig sier de: «Avslaget ble til vår fordel! I dag ser vi at det ble en enda bedre løsning å overta Rafoss Hotell.» Straks avslaget var endelig ble det tatt kontakt til Bård Rafoss Johansen om å kjøpe hotellet. Da tok det bare tre måneder til endelig avtale om overtakelse var underskrevet. Ved at det leies ut hotellrom skapes det inntekter til å betjene lån og driftsutgifter. Raymond legger til: «Ved et nybygg ville vi sluppet det vedlikeholdet som et gammelt hus krever. Og vi hadde hatt en større forsamlingssal.» Men alle tre er enige: «Vi ville valgt dagens løsning! Og beliggenheten er optimal!» 14

15 Ting falt på plass «I stedet for å bruke stor dugnadsinnsats på å bygge kunne vi bruke alle kreftene våre på å skape liv og aktivitet. Dette er et hus med sjel, og fra det stod nytt i 1932 har stedet vært en del av identiteten til bygda,» sier Raymond. Tove Marit legger til: «Jeg opplevde at huset kom som en gave frå oven! Alt la seg til rette. Og ved at Selma Egeland Pettersen hadde testamentert sine eiendeler til menigheten fikk vi en god start på det økonomiske. Vi hadde ikke oversikten over alle ting, men kjente at dette var en gave som Gud la i hendene våre». «Og så hadde vi et sprekt menighetsråd som vågde å gå for visjonene sine. Et modig og samstemt råd der vi løfta hverandre opp! Vi som stod som ledere fikk hele tiden tilbakemeldinger fra folk om at dette var noe bygda trengte,» sier Leiv Gunnar og legger til: «Og de som var skeptiske har underveis skiftet mening!» Tove Marit og Leiv Gunnar legger til: «Så fikk vi en flott daglig leder i Raymond. Du er kreativ og finner stadig nye veier! Dessuten er Ludvig et funn! Et flott menneske som imponerer oss.» Raymond svarer: «Dette er den mest varierte og utfordrende jobben jeg noen gang har hatt. Den gir mye tilbake. Og det er spennende å bli kjent med både gjestene og alle de frivillige medarbeiderne.» Målsettinger Et mål var at senteret skulle fungere som en slags «sjømannskirke». Mottoet ble: For hele mennesket! Alle tre samstem - mer: «Vi gleder oss over at huset blir flittig brukt. Fra babysang med de yngste, via miniklubb, ungdomsklubb, bibel- og bønnegrupper til minnesamvær. Det gis tilbud til rusbrukere. Det er plass til lag og foreninger. Et hus med lave terskler, og der folk kan stikke innom og ta en kopp kaffe og en prat. Den Gud som har skapt oss bryr seg om alle og alle sider ved livet vårt.» Veien videre. «Nå ønsker vi å videreføre det arbeidet som er gjort disse første åra. Både ved å fortsette opprustningen av huset, der det nå legges ny kledning og byttes vinduer mot elva. Men det viktigste er de mennesker som kommer inn i huset. Vi vil nå enda lenger ut!» sier de tre. Og nevner 17.mai og sauesjådagen som dager der huset syder av liv. Og middag som serveres hver torsdag. Åpent hus hver lørdag med servering av grøt. «Vi ønsker at det som skjer i huset skal vokse og gro videre.» Men vi har også lyst til å bygge ut! Stadig er storsalen for liten ikkje minst ved mange minnesamvær. Men først må vi betale ekstra ned på huslånet. Jubileums-innsamlingen. Nå satser de på at sommerens jubileumsinnsamling skal føre til at lånet reduseres til under 5 millioner. «Give me five» er tittelen på innsamlingen, og de håper at mange gir «five hundred» - og at de som har mulighet slår på stortromma og gir «five thousand». Treklang Biskop Olav Skjevesland ønskes velkommen til spør: Kommer dere til å gi så mye selv? Leiv Menighetssenteret. Forts. side 24 15

16 Stopp litt! Gå inn i Det stille rom! Kvinesdal har fått en ny hvilestein! Her kan du stoppe opp litt, hvile, tenne et lys, høre på musikk, lese, be en bønn - og kanskje reflektere litt over hvordan livet er og hva det gjør med deg! Det stille rom finner du i 2. etasje, det er en del av Menighets - senteret. Treklang treffer Bjørg Netland en helt vanlig onsdag i Det Stille Rom. Rommet er enkelt innrettet med et par godstoler, og et rustikt trekors på veggen, et lite steinbord under korset, hvor du kan tenne et lys... Der er bøker og annet lesestoff. Bjørg, hva er det med dette rom? Bjørg: Det er en tanke jeg har hatt i lang tid for år tilbake nevnte jeg for Raymond Olsen at jeg hadde lyst til å skape et stille rom. Et rom hvor folk kan komme og ta en time-out, sette seg, lukke ørene for alt som roper og stiller krav, tenne et lys, ta igjen seg selv, legge fra seg byrder, være litt alene, lese litt, være stille, be en bønn. Mulighetene er mange! Rommet er for alle som kjenner at de trenger å ta en time-out! Det er en hvilestein for alle i bygda. Det er bare å ta det i bruk! Bjørg er født og oppvokst på Birkeland i Songdalen Kommune. De var tre søsken i alt. Hun giftet seg med Knut Petter Netland, og for 7 år siden flyttet de fra Stavanger til Kvinesdal med sine 3 barn i alderen 9-13 år. De bor nå på Øye. Bjørg: Jeg tenker ofte at man skal ikke undervurdere dèt å drifte et hjem For år tilbake jobbet Bjørg innen trosopp - læringen på kirkekontoret. Bjørg: Jeg opplevde dessverre det som en del mennesker kan oppleve, og det er å bli utbrent. Totalt nullstilt! Det tar lang tid å bli bærekraftig igjen, få tilbake det som skal til for å kunne stå i noe Så fant jeg ut at nå skulle jeg gjøre noe annet - noe som jeg har hatt lyst til veldig lenge: Å drive med sjelesorg, veiledning og undervisning. Hvilken bakgrunn har du og hvilke tanker gjør du deg? Bjørg: Jeg er utdannet sykepleier. Jobbet noen år. Deretter tok jeg teologien med tanke på å bli sykehusprest. Men så ble det flytting og ikke så lett å få den type jobb akkurat her! Og da må en gjøre noe annet! Men etter jobb i trosopplæring er jeg nå tilbake til det som var mitt ønske i utgangspunktet, nemlig det å kunne samtale med mennesker i krevende livsfaser om livet og troen nå plassert i Det Stille rommet på Menighetssenteret. 16

17 I Stavanger var jeg involvert i IMI-kirkens sjelesorgs/veiledningstjeneste. Jeg har sett at disse samtalene kunne utgjøre en forskjell i folks liv. Og hvorfor skal alle de gode muligheter bare finnes i byene?? Derfor bestemte jeg meg for å etablere mitt eget foretak hvor jeg skal arbeide med sjelesorg, veiledning og under - visning. Det heter Lister Sjelesorg & Veiledning. Jeg er heldig og kan ha samtalene i Det stille rom etter avtale med menighetssenteret. Hva er egentlig sjelesorg? Bjørg: Prester og diakoner driver med sjelesorg. Her kan du kan komme med hele deg og ditt liv, med eller uten tro. Her samtaler vi om sorg og ulike typer tap, konflikt og vanskelige relasjoner, selvbilde, gudsbilde, skam, slitenhet, livs- og troshistorie osv Der det er naturlig blir bønn og Bibel en del av samtalen. Det handler om å gå et stykke vei sammen, i tider hvor en kan trenge å dele sitt liv med et lyttende medmenneske, som kan hjelpe til å rydde i tanker og følelser, og støtte deg i livet slik det er nå! Sjelesorg kan også være at vi sammen leter etter håpet, etter nye stier å gå på og etter nye muligheter! Det stille rommet er smakfullt innredet. Gud, Gi meg styrke Til å tåle Det som ikke kan forandres. Gi meg mot Til å forandre det som må forandres. Og gi meg fremfor alt Innsikt til å skjelne mellom de to. AA-bønnen Hva er det du kan tilby i forhold til veiledning og undervisning? Bjørg: Veiledning skjer også i selve sjelesorgssamtalen. Men ellers så underviser jeg i ulike tema. I høst og vinter hadde jeg en undervisning over 4 kvelder på Menighetssentret om sorg og tap Jeg har oppdatert meg faglig siste året på Institutt for Sjelesorg, Modum Bad. Der har jeg hentet mye kompetanse og inspirasjon. De har en fantastisk kompetanse innen sjelesorg. Dyktige fagpersoner! Ellers har jeg fra før ulike kurs innen området. Lister Sjelesorg og Veiledning er et foretak under etablering. Hva vil det koste å få en samtale med deg? Og hvordan får man kontakt med deg? Bjørg: Det jobbes med en nettside som vil fungere i løpet av sommeren. Det blir plakater litt rundt forbi og annonsering. Ellers er det bare å ringe meg. Så gjør vi en avtale. Det vil koste ca. kr. 300,- for en samtale på en time. Dette er ikke noe jeg gjør for å drive butikk innen sjelesorg, men fordi jeg har sett det kan gjøre en forskjell i et menneskes liv. Jeg vil også sette opp temakvelder og undervise om det som vedrører menneskets virkelighet, slik som f. eks. sorg og tap! Treklang takker for en god samtale! Da er det bare for kvindølen å benytte tilbudet om å stoppe opp litt i Det Stille Rom og gripe muligheten for den gode samtalen om livet! Merete Breimoen 17

18 Populært med gjenbruks - butikk Det nærmer seg ettårsdagen for åpningen av det som er blitt et populært innslag i sentrum av Kvinesdal. 200 personer sto i kø åpningsdagen 14.juni 2012 og siden har mange gjort gode kjøp her. «Det som er uten verdi for deg kan være verdifullt for andre» er slagordet til NLM sin 770 kvadratmeter store gjenbruksbutikk i Liknes. Her er det møbler, dekketøy, komfyrer, bøker, malerier, pyntegjenstander og musikkinstrumenter, for å nevne noe. Alt blir satt i stand, støvsuget, vasket og pusset opp av frivillige hender for å selges i butikken. Dette er så absolutt et såkalt «vinn vinn prosjekt». Gjenbruk gir miljøgevinst, og inntektene er blitt «et must for misjonen», sier Andy 18 Syvertsen. Han ønsker å utvide åpningstidene- «spesielt når butikkene ellers i Liknes har lang - åpent». I dag har man åpent torsdag, fredag og lørdag. Trenger flere folk For å kunne utvide åpningstidene trengs det flere medarbeidere. De som allerede er å finne bak disken og ellers i butikken forteller til Treklang at dette er et trivelig sted å være. De forteller om et godt miljø og varierte arbeidsoppgaver. Mange av dem er pensjonister. De som har tid til overs anbefales på det sterkeste til å gi en håndsrekning. Her trengs folk til mange typer arbeid. Virkelige godbiter Det kan virkelig lønne seg å ta en tur innom gjenbrukshallen i «Neset». Det hender rett som det er at folk her finner «virkelige godbiter» til en rimelig penge. Det være seg samle - objekter, antikviteter o.l., og prisene er det ingenting å si på. Dersom man går inn på finn.no kan man se mye av det verdifulle som man kan finne i butikken. NML Gjenbruk Kvinesdal har også sin egen facebook-side.

19 Trekker folk til bygda Det nye skuddet på butikkstammen i Liknes har vist seg å trekke folk. Kunder kommer fra hele Lister og også fra Rogaland. Mange forteller at grunnen til at de stikker innom Kvinesdal er nettopp gjenbrukshallen. Dette gjør at Handelshuset Kvinesdal også trykker forretningen til sitt bryst. De som følger med i media vet også at stadig flere gjør klesinnkjøpene sine i denne type butikker, både av hensyn til miljøet og av hensyn til lommeboka. Mange har som hobby «å sy om» gamle klær, som igjen blir vakre kreasjoner. Hvem har vel ikke hørt om Jenny Skavland... Den lune krok Etter å ha gjort en god handel er detgodt å kunne sitte ned litt. Det har man også mulighet til. I et trivelig hjørne av butikken er det sittegruppe med god plass. Her kan man få servert varm kaffe og nystekte vafler. Trenger vel nesten ikke skrive at kroken er godt besøkt! Etter å ha fått slappet av litt kan det godt tenkes at det frister med nok en runde langs reolene. Fakta NML Gjenbruk Kvinesdal er en av 26 butikker som Misjonssentralen Gjenbruk AS driver. Alt arbeid er basert på dugnad og frivillig innsats, Misjonssentralen Gjenbruk AS er en gren av Norsk Luthersk Misjonssamband sitt vidtfavnende arbeid i Norge. De prioriterer områder og folkegrupper i Afrika, Asia og Sør-Amerika, kan man lese på facebook sidene. På en skjerm i butikken kan man se hva pengene blir brukt til. Andy Syvertsen fungerer som daglig leder for butikken «inntil videre»- som han sier. Han forteller at bakgrunnen for at man har fått gjenbruksbutikken til bygda er at da det ble etablert butikk på Lista var han borte og tok en titt. Han tenkte at dette kunne man ha hatt i Kvinesdal. Han kontaktet Ludvig Hunsbedt, eier av lokalene der gjenbrukshallen holder til, og fikk til en gunstig avtale. Dette er kort fortalt «hvordan Kvinesdal fikk sitt gjenbrukstilbud». For å kunne drive gjenbruksbutikkene er man avhengige av givere. Dersom du har noe du ikke lenger har bruk for kan NLM Gjenbruk Kvinesdal kontaktes. Og husk at det som ikke lenger er av verdi for deg, kan være verdifullt for andre» Tekst: Torhild Meland Foto: Andy Syversen 19

20 Det livsynsåpne samfunn en helhetlig tros- og livssynspolitikk Ønsker du å gå til sorenskriveren på torsdag for å gifte deg og til kirka på lørdag for forbønnshandling og velsignelse? Dette er et av spørsmålene som drøftes. Kvinesdal kirkelig fellesråd fått tilsendt en rapport utarbeidet av Stålsettutvalget, og er sammen med mange andre høringsinstans for kulturdepartementet. Fellesrådet har fått frist til 30. august for å levere sin uttalelse. 20 Treklangs lesere vil ha nytte av å lese deler av selve utredningen som kan lastes ned fra nettet. Bladets lesere må gjerne gi tilbakemelding til undertegnede på utredningen! Flere kapitler og temaer er relevant for kirken og kan komme til å få betydning for hvordan kirkevirkeligheten vil se ut om noen år. Utvalget har vært bredt sammensatt fra ulike tros- og livssynssamfunn. Utvalget ble i mandatet bedt om å foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk. I rapporten er det mange nyttige analyser, og de foreslår tiltak på flere felt. Dette gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn, lovgivning på tros- og livssynsfeltet, vigsel og gravferd, tros- og livssynsbetjening i offentlige institusjoner, barns rettigheter, dialog samt religiøse plagg og symboler. Utredningen trekker opp noen grunnleggende prinsipper for tros- og livssynspolitikken. Blant annet at Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle, at vår tro eller vårt livssyn ikke må krenke andres rettigheter. Et annet prinsipp er likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det siste jeg vil nevne er prinsippet om at alle bør akseptere å bli utsatt for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom Ikke uventet er utvalget delt i sin innstilling på flere områder, bl.a. i kapitlet som omhandler vigsel. Et flertall på 10 i utvalget går inn for at tros og livssynssamfunnene skal fratas vigselsmyndigheten og at det blir en sivil ekteskapsinngåelse som skal ha offentligrettslig virkning. Konsekvensen for de som ønsker å gifte seg i kirka, vil da være at de må ha to seremonier. Den første hos byfogden eller tilsvarende og den andre i kirka med kirkens seremoni. Utvalget peker på at en endring kan føre til at vi må ta betalt for å utføre denne tjenesten. En annen viktig sak for kirka og for fellesråd er gravferdsforvaltningen. I dag er det de fleste steder Kirkelig fellesråd som har forvaltningsansvaret for gravplassene. Kirkelig fellesråd utfører oppgavene som gravferdsmyndighet på vegne av det offentlige. Utvalget drøfter om denne ordningen skal videreføres eller om kommunen skal overta. Denne saken har flere sider, men kirka kan vel med en viss rett hevde at kirka innehar viktig kompetanse som vi tror folk flest fortsatt vil sette pris på. Intensjonen bak utredningen er å bidra til et åpnere tros- og livssynssamfunn. Spørsmålet er likevel om det er det som blir resultatet dersom alle anbefalingene utredningen gir blir satt ut i live? Reidulf Krossli Ljøkjell

21 Informasjon fra Filippinene Kvinesdal menighet sitt misjonsprosjekt er på øya Mariduque på Filippinene. Her har et nytt misjonærpar, Hilde Bringedal og Ole Martin Uglem, nå overtatt stafettpinnen etter våre tidligere utsendinger. De har sendt Treklang litt informasjon fra arbeidet sitt. Vi flyttet hit til øya i oktober og skal være her frem til slutten av november I august kommer et nytt par som skal være her i fire år. Ole Martin og jeg har vært på Filip - pinene siden januar 2010 og har jobbet i Manila frem til oktober. Ole Martin er 53 år og utdannet siviløkonom. Hilde er 51 år og jordmor. Vi har fire voksne barn som bor i Norge og et barnebarn på sju måneder. Vi har tidligere vært utsendinger i fire år for Misjonsalliansen i Bolivia. I Norge er vi medlemmer i Salem menighet, Normisjon i Trondheim. Misjonsalliansen på Marinduque jobber nå i 21 barangayer (små kommuner) og samarbeider her med 22 lokale organisasjoner. I tillegg jobber I høst ble Inger Olsen og Bjørg Grøtteland Omland trukket ut til å få en tur til et misjonsfelt. I løpet av sommeren besøker de misjons - prosjektet på Filippinene. Rapport fra turen kommer i et senere Treklang. Diakoniutvalg Menighetsrådene oppnevner for tiden medlemmer til et diakoniutvalg som skal være en ressurs for den nye diakonen. Feda har oppnevnt Mariann Kvinlaug som sitt medlem, mens Kvinesdal har oppnevnt Kristin Edland Aamodt og Sigfrid Nordhelle. Fjotland tar opp saken senere. vi med myndighetene, kirker og andre. Utvikling av lokalsamfunn innebærer prosjekt innen blant annet helse, utdanning, infrastruktur, inntektsskapende arbeid, miljø og vann. Vi publiserer stort sett nyheter herfra hver tirsdag på bloggen til Misjonsalliansen: I tillegg har vi privat blogg: Vennlig hilsen Hilde Bringedal og Ole Martin Uglem Ny liturgi Over hele landet arbeider menighetene med fornyelse av gudstjenester. Utover høsten vil en møte ny musikalske uttrykk i alle kirkene våre. Blant annet vil en prøve ut musikk som Sverre Eftestøl har komponert. Gled dere til å bli kjent med denne! 21

22 Kongens heder til Arne Stakkeland Den store festen i Kvinesdal Kulturhus 17.mai ble avsluttet med at ordfører Odd Omland overrakte Kongens fortjenstmedalje til Arne Stakkeland. Gjennom hele sitt voksne liv har Arne arbeidet med kultur og musikk - både i arbeid og fritid. Gjennom mange år har han vært dirigent for koret Schola Vocalis, samtidig som han inviterer andre inn i sangens verden. Sammen med hele bygda vil Treklang gratulere Arne med æresbevisningen. FRA KIRKEVERGEN: Grav og gravminner Vi er stolte av kirkegårdene våre i Kvinesdal. Det er et godt samarbeid mellom graveiere og kirkegårdsarbeidere som sammen gjør at kirkegårdene framstår på en god måte. I Kvinesdal begynner kirkegården nå å bli full. Derfor vil vi gjerne oppfordre til å bruke gamle slektsgraver om igjen. Det kan være en fin måte å ta vare på gravene til våre forfedre, og holde dem i familien. Normalt kan en grav festes inntil 60 år etter sist gravlegging. Ut over det, 2222 kreves det særskilt samtykke fra fellesrådet. Mange har en oppfatning at alle gravminner som er over 100 år automatisk blir fredet, men det er ikke en slik bestemmelse i lovverket. I forskrift til gravferdsloven er bevaring av gravminner omtalt i 27: «.en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.» Dette er noe som kirkelig fellesråd ønsker å ta tak i, og se hvordan vi kan lage en bevaringsplan for kirkegårdene. Per Øistein Rogstad

23 Kvinesdal Gjestehus og menighetssenter Annonse Full hotelldrift året rundt Ti hotellrom står klar til å ta imot gjester i sentrum. Gjestehuset tilbyr over natting i stilfulle rom i et særpreget miljø. Det er TV og gratis trådløst internett på alle rom. Middag på menighetssenteret hver torsdag kl Rimelig og god mat. Velkommen som gjest! Priser Enkeltrom: Kr. 670 Dobbeltrom: Kr. 810 Frokost: Kr. 60 pr person Med forbehold om endring Dåp, bryllup, minnesamvær, bursdag m.m. Kvinesdal gjestehus tilbyr stilfulle festlokaler for alle anledninger. Ta kontakt for tilbud. Rimelig og midt i sentrum Tlf Stikk innom Stikk innom vår koselige lille kafe lørdag kl På menyen står det grøt, vafler, smørbrød, kaffe, te, og kake samt en hyggelig prat med de andre. Catering Nå kan du bestille mat fra gjestehuset: Smørbrød - Koldtbord Middag Lapskaus m.m Telefon Velkommen

24 Tanker fra stabburstrappa... Flaumbileta frå Austlandet rullar over skjermen på tredje veka. Reportarar i gummistølvar og sportsklede har funne seg strategiske og trygge stader med god utsikt til stri vass - føring i tettstadane, eller dei flyg over stille vatn på stader der det skulle vore vegar eller grøne åkrar nå. Bileta fra uttørka landskap andre stader i verda, der dei ikke har hatt nedbør på månader eller til og med år, må vente. Nå gjeld det oss. Diskusjonane går høgt om kven som har skulda, kven som burde ha gjort noko og kven som skal betale. Eg tenkjer i mitt stille sinn at berre dette siste seier litt om kor privilegerte vi er, men la nå det liggje i dag. Flaumvatn er kraft på avvegar, potensiell energi som bryt ned i staden for å vatne og byggje opp. Vatn er vel meint å skulle stå i livet si teneste, setje i gong vokster og livsprosess både hjå planter, dyr og menneske. Men så blir tilgangen brått for stor, dei vanlege vassvegane blir øydelagde og krafta tek nye og omsynslause vegar. Vassauken kjem brått, gjerne varme, nedbør og snøsmelting på same tid over frosen jord. Det gode som skulle byggje opp og skape vekst, riv i staden ned. Det fekk meg til å tenke på frosen hjartejord. Langvarig kulde, mangel på forståing og vonde opplevingar har skapt tele i mange hjarte rundt oss, langt fleire enn vi trur. Flaumbekker av omtanke kan Lister begravelsesbyrå vere like skadeleg som vårflaumen i Glomma. Det slike hjarte treng, er eit langvarig stille vårregn i form av møter med tålmodige, respektfulle medmenneske over tid. Kjenner du til frosen hjartejord hugs å vere forsiktig dersom du vil prøve å tine opp. Helsing Åse Forts. fra side 15 Gunnar svarer: «Det er vanskelig å utfordre andre hvis du ikkje er villig til selv å ta et tak! Her må nok både jeg og Åse bla opp i lommeboka!» De er ikke engstelige for at folk skal oppleve det som pengemas. «Alt frivillig arbeid er avhengig av at folk åpner både hjerte og lommebok. Når vi bare sender ut giroblankett en gang i året tror jeg at folk flest synes det er greitt,» samstemmer trekobbelet. Som vedgår at noen nok syntes det ble mast litt mye om penger i oppstartingsfasen. «Men utan det ville vi ikke kunne kjøpt hotellet!» 24 Takk til både Gud og mennesker. «Vi takker Gud for menighetssenteret og for de muligheter det gir til å bygge en levende forsamling,» sier de tre. I de åra som har gått kan ikke tallet på arbeidstimer de har lagt ned på og for senteret telles. Selv legger de til: «Det er rundt 50 frivillige medarbeidere her på senteret. De gjør en fantastisk innsats for bygda. Vi er hver enkelt stor takk skyldig. Hver enkelt av oss er en liten brikke i et stort byggverk. Vi vil derfor nytte anledningen til å takke alle som gjennom gaver og frivillig innsats har gjort menighetssenteret til det som det er i dag. Men nye utfordringer venter!»