fredag 16. september kl på kommunehuset i Sveio (MERK TIDA)

Transkript

1 Jnr GJG/rr Til Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 16. september kl på kommunehuset i Sveio (MERK TIDA) Skriv og meldingar Sak 30/16 Godkjenning av referat frå møte 10. juni Sak 31/16 Skriv og meldingar a) Ny fungerande styreleiar b) Presentasjon av ulike prosjekt i regi av Samarbeidsrådet - Geopark - Byregionprogrammet - Reiselivssatsinga c) Vidareføring av tenester i BRB d) Næringsarbeid e) Endring av møtedato for Samarbeidsrådet f) Kompensasjonsmidlar g) Møte med fylkes- og stortingsrepresentantane frå Sunnhordland h) Regionale team i) Nytt fengsel på Haugalandet j) Skulebruksplanen for Hordaland k) E39 Stord Os l) Nyskapingskonferansen 2016 m) Regional kystsoneplan Sak 32/16 Regional planstrategi høyring Sak 33/16 Regionreform nye folkevalte regionar, roller, struktur og oppgåver Sak 34/16 Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland Sak 35/16 Ny kontorstruktur i Skatteetaten Sak 36/16 Rapport for prosjektet Stord sjukehus Sak 37/16 Ymse Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Sunnhordland, 8. september 2016 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag, 16. september 2016 kl Kommunehuset i Sveio Sak 31/16 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Ny fungerande styreleiar Ordførar i Kvinnherad kommune, Peder Sjo Slettebø orienterte arbeidsutvalet i møte 26 august at han ikkje kan fortsetja som styreleiar i Samarbeidsrådet. Dette på grunn av stor arbeidsmengd i eigen kommune. Ordførar i Fitjar kommune og nestleiar i Samarbeidsrådet, Wenche Tislevoll har sagt ja til å fungera som styreleiar fram til møte i Representantskapet i b) Presentasjon av ulike prosjekt i regi av Samarbeidsrådet Det vil i møte bli gitt informasjon om følgjande prosjekt: - Geopark - Byregionprogrammet - Reiselivssatsinga c) Vidareføring av tenester i BRB Regionaldirektør for Regional utvikling, Bård Sandal, vil i møte orientere om planane for nye BRB. Administrasjonen har hatt møte med næringsaktørane som har ansvar for førstelinetenesta i kommunane i Sunnhordland, for å høyre kva dei meinte om notatet som er utarbeidd vedrørande planane for nye BRB, og då særskilt overdraging av etablerarsenteret til fylkeskommunen. Administrasjonen vil orientera frå dette møte. d) Næringsarbeid I Representantskapsmøte 1. april vart det gjort følgjande vedtak: Representantskapet meiner det er viktig at me samordnar ressursane våre innan område næringsutvikling i vår region, og ber på denne bakgrunn om: 1. Ulike modellar for samordning av næringsutviklingsarbeidet i Sunnhordland skal straks utgreiast. Det skal leggjast avgjerande vekt på kva me kan gjera for å bli meir effektive og arbeide meir rasjonelt. 2 Representantskapet utnemner styret i Samarbeidsrådet (3 repr.) til dette arbeidet og ber Atheno utnemne Sekretariatet i Samarbeidsrådet vert også sekretariatet i dette arbeidet. 4. Arbeidet skal leggast fram for Representantskapet i mars/april 2017.

4 Au drøfta saka 20 mai og det vart føreslege at rådmenna drøfter saka i eige møte og kjem med ei tilbakemelding til Samarbeidsrådet. Rådmennene har i møte 17 juni drøfta saka og har vurdert saka slik: Rådmennene meiner at det først og fremst er innanfor oppgåver som førstelinetenesta for næringsetablering at det er aktuelt å samordna ressursane. Kommunane vil uansett ha behov for å ha kapasitet på næringsarbeid og utvikling innan for eigen organisasjon. Det kan vera fordelar med å samordna aktørane som arbeider med førstelinjetenesta. Samstundes er kommunane tente med at det er eit visst mangfald av tilbydarar når ein har førstelinetenesta ute på anbod. Rådmennene meiner at samarbeidet innanfor reiseliv, VisitSunnhordland, etter kvart har funne ei god form. Det bør i første omgang gjerast ei grundig vurdering av behovet for omorganisering. Rådmennene er i utgangspunktet skeptiske til å adoptera t.d. Haugalandsmodellen, som ein ser er ei dyr ordning for kommunane. Administrasjonen ønskjer at Samarbeidsrådet i møte drøfter korleis ein skal ta dette arbeidet vidare. e) Endring av møtedato for Samarbeidsrådet Fylkesmannen har invitert leiinga i kommunane og regionale statsetatar i Hordaland til Solstrand 3. og 4. november. Samarbeidsrådet har i sin møteplan sett opp møte 4. november på Tysnes. Administrasjonen føreslår at møte i Samarbeidsrådet vert flytta til 3. november kl på Solstrand. f) Kompensasjonsmidlar Administrasjonen er sekretariat for forvaltning av kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift i Hordaland i perioden I dette ligg blant anna sakshandsaming av søknader og utarbeiding av plan for bruk av midlane, samt møteinnkalling og referat. I 2016 skal det fordelast 44,6 mill kr. til søknader frå Bømlo, Etne, Kvam og Modalen. g) Møte med fylkes- og stortingsrepresentantane frå Sunnhordland Det er sett opp møte med fylkes- og stortingsrepresentantane frå Sunnhordland fredag 14. oktober. Grunna haustferie vert dette møte utsett til 21. oktober. Møte vert i etterkant av AU møte som også vert flytta til denne dagen. Til møte med fylkes- og stortingsrepresentantar bør regionreforma vera eit sentralt tema. Administrasjonen ønskjer innspel til andre saker som bør drøftast denne dagen. h) Regionale team Hordaland fylkeskommune si satsing Fylkeskommunen ønskjer ei større satsing på regionale team innan næringsutvikling. Det er fylkeskommunen som har teke initiativ til å få på plass regionale team i alle regionar og administrasjonen drøfta saka med næringsaktørar i møte 24. august. Ein vart i møte samde om at dette vil vera positivt for Sunnhordland. Ein ønskjer å arbeida for felles møter eit par gonger i året. Her vil ein ha fokus på kompetanseheving og utvikling av regionen. I tillegg vil det vera ein møteplass der ein kan drøfta utfordringar og moglegheiter. Møta vert rullert i dei ulike kommunane, slik at ein vert betre kjent med dei ulike organisasjonane.

5 Samarbeidsrådet vil få tilført midlar frå fylkeskommunen til drift av teamet. i) Nytt fengsel på Haugalandet Samarbeidsrådet har i mange år arbeidd for å få etablert nytt fengsel i regionen. I Handlingsplanen for 2016 har rådet sagt at arbeidet skal ha fokus på at fengselet skal ha lokalisering i Sveio. I møte vil ordførar Jorunn Skåden, Sveio kommune gje ei orientering om status for arbeidet, og deretter bør rådet drøfta korleis ein skal arbeida vidare med saka. j) Skulebruksplanen for Hordaland Administrasjonen i Hordaland fylkeskommune har no lagt saka fram til politisk handsaming. I framlegget ligg det inne ei nedlegging av Rubbestadnes og Fitjar vidaregåande skular frå 2022 og at elevane vert flytta til ein utvida Stord vidaregåande skule. Etne Vidaregåande skule vert føreslege slått saman med Vindafjord. Skulebruksplanen går først til administrasjonsutvalet 5. september og yrkesopplæringsnemnda 6. september, deretter til utval for opplæring og helse september og fylkesutvalet september. Endeleg vedtak skjer i fylkestinget oktober. Skulebruksplanen skal leggja grunnlaget for det vidaregåande skuletilbodet i Hordaland for åra Samarbeidsrådet har gjeve sin uttale til planen, der rådet sterkt rår til å oppretthalda skulane. Det vert no svært viktig at arbeidet opp i mot fylkespolitikarane vert prioritert. k) E39 Stord Os Rapporten frå Statenes Vegvesen er hjå departementa og det er forventa at den kjem til høyring, ca kring midten av september. Dette inneber at Samarbeidsrådet tidlegast kan få førelagt sak til møte 3. november. Samarbeidsrådet bør gjerne drøfta korleis rådet skal handtera rapporten. l) Nyskapingskonferansen 2016 Onsdag 5 oktober vert årets nyskapingskonferanse arrangert på Høgskulen Stord/Haugesund. Nyskapingskonferansen har etablert seg som ein fast tradisjon og har vorte ein viktig arena for å henta inspirasjon, utveksla erfaringar og byggja nettverk. Konferansen er blant anna finansiert med midlar frå Hordaland fylkeskommune og er gratis for deltakarane. Det er Samarbeidsrådet og Atheno som er arrangør av konferansen i saman med Høgskulen Stord/Haugesund. m) Regional kystsoneplan Hordaland fylkeskommune v/ Eva Katrine Thaule og Kjell Håland vil i møte gje ei orientering om arbeidet med regional kystsoneplan.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag, 16. september 2016 kl Kommunehuset i Sveio Sak 32/16 GJG/rr Regional planstrategi høyring Hordaland fylkeskommune har sendt forslag til Regional planstrategi ut på høyring, med høyringsfrist 15. september. Administrasjonen har på grunn av sitt møte fått utsett fristen til 19. september. Bakgrunn: Hordaland fylkeskommune starta hausten 2015 opp arbeidet med å få utarbeidd ein regional planstrategi for perioden I følgje plan- og bygningslova 7-1 står det: Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Regional planlegging er ein reiskap for å sjå utvikling i heilskap, samordna sektorar og forvaltingsnivå og staka ut ein felles kurs. Den overordna ambisjonen om å styrka utviklingsrolla er nedfelt i regional planstrategi. Strategien set den overordna kursen for Hordaland og gir klåre prioriteringar for vidare felles satsingar. Regional planstrategi Regional planstrategi «Utviklingsplan for Hordaland» inneheld forslag til langsiktige mål for utviklinga i Hordaland og prioriterte hovudmål og strategiar for dei næraste åra. Langsiktig mål Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. Hovudmål Hordaland skal ha: Høg sysselsetting Eit inkluderande samfunn Ei klima- og miljøvenleg utvikling

7 Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion I Regional planstrategi stakar fylkestinget ut kursen for Hordaland dei næraste åra. Strategien byggjer på ei mobilisering av sentrale samfunnsaktørar i Hordaland, stat, kommune, verksemder og organisasjonar gjennom ulike møteplassar og samråd. I planstrategien er det lagt vekt på felles mål. Ved å sameinast om utfordringar, mål og strategiar vil Hordaland kunna få større måloppnåing gjennom synergieffektar og betre ressursutnytting. Høg sysselsetjing Strategiar: 1. Auke nyetablering og framtidsretta verdiskaping i næringslivet 2. Betre samhandlinga innan utdanningssektoren og mellom utdanningssektoren og regionalt arbeidsliv 3. Auke forsking som verktøy for marknadsretta innovasjonar i arbeids- og næringsliv Utfordringar og utviklingsretningar er skildra i framlegg til plan og dokumenterte i vedlegg til Planstrategien. Føreslege planarbeid Revisjon av regional næringsplan Utfordringane og strategiane innan målsetjinga høg sysselsetjing kan følgjast opp i revisjon av regional næringsplan og handlingsprogram til denne. Framlegg til delstrategiar og oppfølging er omtala. Regional plan for utdanning og arbeidskraft Målsetjinga om tett kopling mellom arbeidslivet og utdanningssystemet kan fangast opp gjennom det pågåande arbeidet med regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Planen er venta vedteken i Revisjon av forskingsstrategi for Hordaland Behovet for forsking og utviklingsarbeid som kan skapa nye produkt for kommersialisering og som gjer sysselsetjing kan fangast opp av forskingsstrategi for Hordaland og spelast vidare til bestillinga til regionalt forskingsfond. Eit inkluderande samfunn Strategiar: 1. Betre trivsel og kvalitet i grunnskule og vidaregåande skule for å auke gjennomføringa 2. Styrke inkludering gjennom frivillige organisasjonar i nærmiljø 3. Utvikle meir attraktive og funksjonelle regionale senter Utfordringar og utviklingsretningar er skildra i framlegg til plan og dokumenterte i vedlegg til Planstrategien. Føreslege planarbeid: Prosjekt og tiltak for kvalitet i oppvekst Fylkeskommunen har fleire prosjekt i regi av Opplæringsavdelinga som vedkjem kvalitet i opplæringa. Det er behov for å sjå dette feltet samla. I denne planperioden er det trong for å styrke eksisterande planar når det gjeld gjennomføring av tiltak som oppfyller intensjonane i regional planstrategi. Fylkeskommunen initierer no eit forskings- og tiltaksprosjekt for å auke gjennomføringsgraden i vidaregåande skule. Det er behov for ein forstudie som vurderer

8 svakheitene på oppvekstområdet og trongen for ein samordna regional plan i neste strategiperiode. Handlingsplan for inkludering, likestilling og likeverd Det er under arbeid ein sektorplan for inkludering, likestilling og likeverd som også omfattar fylkeskommunens tenester. Vidaregåande skule er spesielt viktig i den samanheng. Planen vil bli ferdig i Gjennomføring av regional plan for folkehelse Målsetjinga om eit meir inkluderande samfunn går som ein raud tråd gjennom regional plan for folkehelse i alle dei fem målområda for planen. For å lukkast med målsetningane i planen, blir det viktig å trekke planen og handlingsprogrammet inn i dei relevante sektorområda. Gjennomføring av regional plan for kultur Inkluderingsarbeid i fritid og frivillig arbeid kan fangast opp av gjeldande regional plan for kultur og leggjast til grunn for revisjon av handlingsprogram og retningsliner for tilskotsordningar. Prioritering av tiltak og ordningar som kjem lite aktive grupper til gode må sikrast. Gjennomføring av regional plan for attraktive senter Utvikling av attraktive senter er fanga opp i regional plan for attraktive senter og det må setjast fullt trykk på gjennomføring i tilknyting til planen. Transport er eit viktig temaområde for utvikling av regionale senter og kan også vurderast i regional transportplan. Tiltak som er retta mot lokalsamfunn i regional plan for folkehelse er relevant å styrke. Både skulebruksplanen og tannhelseplanen bidrar til å styrke regionale senter. Regional kulturplan og regional næringsplan har også tiltak retta mot senterutvikling. Ei klima- og miljøvenleg utvikling Strategiar: 1. Redusera klimagassutslepp og anna luftforureining frå transportsektoren og energiforsyning i bygningar 2. Styrke samordning av areal- og transportplanlegging i Bergensområdet 3. Tydelegare planstyrt og meir langsiktig og balansert forvaltning av areal, natur- og kulturminneressursar Utfordringar og utviklingsretningar er skildra i framlegg til plan og dokumenterte i vedlegg til Planstrategien Revisjon av regional klima- og energiplan Klimaplan for Hordaland blei sist revidert i 2014 og fangar opp tiltak for å redusera klimagassutslepp og for tilpassing til endra klima, samt energitema. Det er trong for revisjon av planen grunna endra ambisjonsnivå nasjonalt og internasjonalt og vektlegging av hydrogen som energikjelde. Vedtak av regional plan for areal og transport Regional plan for areal og transport i Bergensområdet og tilsvarande plan for Haugalandet fangar opp både klimastrategiar og delar av arealstrategien. Det er forventa vedtak av desse planane i 2016 og det må leggjast vekt på oppfølging. Bergensområdet er avgrensa ut i frå pendling og reiseavstand og må revurderast etter kvart som tilhøva endrar seg. Korridoren i retning Voss kan på sikt bli meir relevant.

9 Ny regional plan for knutepunkt for godshamn Regional plan for godshamn bør vurderast i eit vestlandsperspektiv og avvente resultat av det statlege konseptvalarbeidet for logistikk-knutepunkt for jernbane og veg. Revisjon av regional transportplan Arbeidet med revisjon av Regional transportplan for perioden er starta opp og vedtak av planen er venta i Regional transportplan er ein langsiktig strategiplan for heile transportsystemet i Hordaland. Det er særleg viktig at planen har fokus på mål om nullvekst i personbilreiser i Bergensområdet, styrking av regionale sentra og standardheving av prioritert fylkesvegnett. Målsetjingar innan klima, miljø og folkehelse må fylgjast opp i planen. Sektorplanar innan samferdsel bør forankrast i den regionale transportplanen. Vestlandsperspektivet må innarbeidast. Ny regional plan for areal, natur- og kulturminneressursar Regional plan for natur, landskap og friluftsområde var vedtatt sett i gong i førre regionale planstrategi. Kapasitetsomsyn har forseinka oppstarten. Arealpolitiske retningsliner er fortsatt gjeldande i fylkesplan for Hordaland, men er svært forelda og treng revisjon. I nasjonale statlege forventingar til regional planlegging og i stortingsmeldinga om regionreforma St.meld. 22 ( ) er det understreka trong for ein tydelegare regional arealpolitikk. Utfordringane og strategiane for ei klima- og miljøvenleg utvikling viser at det er trong for å utvikla ein føreseieleg og samstemt politikk når det gjeld arealforvaltning i form av ein regional plan. Dette sikrar viktige verdiar gjennom ei langsiktig og målretta forvaltning. Ulike verdiar må sjåast i samanheng slik at ein vernar om dei viktigaste områda og kan frigjera mindre viktige område for bruk. Den regionale planen må konsentrerast om regionale og nasjonale verdiar og gje tydelege føringar for omsyn som må takast i desse områda. Det er trong for å handtere strandsoneforvaltning i planen. Utbygging av fritidshus i fjellområda er eit anna tema som bør inngå. Planen kan også omhandle forvaltning av stein, grus og mineraler, også bruk av overskotsmassar frå samferdselanlegg. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av små kraftverk kan oppdaterast som del av planarbeidet. Planen bør fastsetje overordna regionale retningsliner for forvaltning av kulturminne og kulturmiljø for å skapa ein meir føreseieleg og målretta regional kulturminneforvaltning. Å utpeike særlege satsingsområde for kulturlandskap, landskapsparkar og matproduksjon inkludert akvakultur og skogbruk bør vera ein del av ein slik plan. Klimaomsyn bør innarbeidast i forvaltning av landbruksareal. Det bør vurderast om det skal lagast ein samla plan for sjø- og landareal. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger er venta vedtatt i Denne planen kan vera ein modell for tilsvarande planar i resten av fylket. Medverknad i planprosessen er avgjerande. Kommunane og statlege organ som NVE, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen i Hordaland er sentrale saman med fylkeskommunen. Private interesseorganisasjonar innan areal- og ressursfeltet er sentrale i medverknaden. Revisjon av regional plan for Hardangervidda Interregional plan for Hardangervidda blei vedtatt i Det er trong for enkel revisjon av delar av planen. Revisjon av regional plan for vassregion Hordaland Regional plan for vassregion Hordaland er vedtatt i EØS-regelverk forpliktar fylket til jamleg revisjon. Vektlegging av gjennomføring av tiltak i planen er viktig dei næraste to åra. Enklast mogeleg revisjonsprosess bør tilstrebast.

10 Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Strategiar: 1. Utvikle ein framtidsretta folkevald region 2. Styrke gjennomslagskraft i Europa 3. Styrke regionale transportsamband og digital infrastruktur Regionale planar og sektorplanar nye, revisjon og vidareføring Det er ikkje aktuelt med nye regionale planar innanfor dette målområdet i denne perioden, men nye regionale planar og sektorplanar/handlingsprogram bør drøfte om eit vestlandsperspektiv er relevant for innhaldet i planen og for revisjon. Eit vestlandsperspektiv inneber å vurdera om analysar, mål, strategiar, retningsliner og handlingsprogram skal fanga opp eit større geografisk perspektiv enn fylket Hordaland. Nytt pilotprosjekt om Vestlandsregion Vestlandsrådet har vedtatt ein plattform for samarbeidet som bør fornyast når premissane for regionreform er klarlagt. Det bør startast eit forprosjekt for pilotprosjekt for ein større region. Felles strategiar Sektorplanar/strategiar bør reviderast og utviklast som del av Vestlandsrådets arbeid innan relevante tema. Analyse av behovet for digital infrastruktur på Vestlandet Ein analyse av behovet for ein samanbindande og solid regional digital infrastruktur for eit større vestlandsfylke bør gjennomførast. Fylkesdelplan for Sunnhordland føreslegen fasa ut Fylkesdelplan for Sunnhordland vart vedteken i Fylkestinget Plane skal danna ei plattform for samarbeid med regionale og statlege etatar. Tiltak bør om mogleg innarbeidast i planar for gjennomføring på fylkes og riksnivå: Planperioden kan delast i 2 tidsfasar: : Prioritering og realisering av eksisterande planar og prosjekt. Inndelinga samsvarar med planperioden i nasjonal transportplan : Føringar for realisering av nye planar og prosjekt I perioden fram til 2015 er det særleg følgjande prosjekt som vil ha innverknad på samferdsle og busetjingsmønster i regionen: - Gassferjer i sambandet Halhjem. Sandvikvåg - Utbetring av E39 Jektevik Sandvikvåg - Utbetring av vegkryss i Leirviksområdet - Halsnøysambandet - Innkorting av ferjesambandet Løfallstrand Gjermundshamn - Ny ferjekai på Stord med snøggferje til Kvinnherad - Nytt ruteopplegg for snøggbåtar og nye båtar med større fart - Bru over Langenuen og kyststamveg over Tysnes med ny ferjekai Andlavågen - Utbetring av E134 på Haugalandet - Gullvegen som nasjonal turistveg

11 Planfasen I denne perioden er det følgande aktuelle tiltak som vi kjenner i dag og som er aktuelle i diskusjonar rundt prioritering: - Vegsambandet Sauda-Etne - Tiltak for innkorting av reisetida mellom Stord og Odda - Betre vegstandard Våge- Gjermundshamn som link mellom E16 og Rv48 og som ein del av transportaksen Haukeli-Odda Bergen - Tunnel Etne - Skånevik med snøggbåtterminal i Skånevik Administrasjonen har teke med ovannemnde, for å syna at det framleis er svært aktuelle saker i fylkesdelplanen, og at den difor ikkje må fasast ut midt i planperioden. Vurdering Planstrategien skal vera overordna og strategisk og gje rammer for det vidare arbeidet. Dei skisserte utfordringane og muligheitene for Hordaland gjev eit godt bilete av situasjonen i Hordaland. Ein del av desse utfordringane vert følgt opp med framlegg til nye planar. Det er ikkje vanskeleg å stilla seg bak det langsiktige målet om at Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. Det same gjeld dei fire hovudmåla, som vert følgd opp med strategiar, og føreslegne planar. Dei vert følgt opp av nye planar, eller gjennomføring/ferdiggjering av eksisterande planar. Det siste gjeld blant anna gjennomføring av regional plan for attraktive senter. I denne planen er det verd å merka seg at både skulebruksplanen og tannhelseplanen bidreg til å styrkja regionale senter. Det er positivt at det er ein raud tråd gjennom planarbeid, og at ting heng saman. Men det stiller og krav og gjev utfordringar dersom den eine planen låser den andre. Dersom plan for senterstruktur skal vera førande for skulebruksplanen vil dette gje uheldige verknader både for Rubbestadnes og Fitjar vg. skular. Administrasjonen meiner det er positivt at ein av strategiane er «samarbeid i ein stor vestlandsregion», men stiller spørsmål om politikarane er minst eit hestehovud føre dei skisserte strategiane jmfr dei pågåande forhandlingane mellom Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er og positivt at vestlandsperspektivet skal innarbeidast i RTP. Fylkesdelplan for Sunnhordland vart vedteken i 2005 og er delt inn i to planfasar, der fase 2 er Det er difor uheldig at den i framlegg skal fasast ut, då det er fleire relevante strategiar som ikkje er gjennomført, og at fase nett er starta. Difor bør det gjerast ein gjennomgang av status på dei ulike strategiane og tiltaka før den vert vedteken fasa ut. Blant anna er «Bussen i Sunnhordlandsbassenget» eit av tiltaka i planen som Samarbeidsrådet no har prioritert å arbeida for. Framlegg til uttale Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at dei skisserte utfordringane og muligheitene for Hordaland gjev eit godt bilete av situasjonen i Hordaland. Ein del av desse muligheitene og utfordringane vert følgt opp med framlegg til nye planar, eller gjennomføring/ferdiggjering av eksisterande planar. Samarbeidsrådet meiner det er fornuftig at det ikkje vert starta opp ei mengd nye planar, men at ein ferdigstiller dei planane som alt er i gong, og prioriterer strengt oppstart av nye. Dette legg planstrategien opp til.

12 I omtalen av regional plan for attraktive senter vert det sagt at både skulebruksplanen og tannhelseplanen bidreg til å styrkja regionale senter. Det er positivt at det er ein raud tråd gjennom planarbeid, og at ting heng saman. Men det stiller og krav og kan gje utfordringar dersom den eine planen låser den andre. Dersom plan for senterstruktur skal vera førande for skulebruksplanen vil dette gje uheldige verknader både for Rubbestadnes og Fitjar vg. skular, noko Samarbeidsrådet for Sunnhordland ikkje kan stilla seg bak. Det er positivt at vestlandsperspektivet kjem så tydeleg fram i planstrategien, både i RTP og som eigen strategi. Planarbeidet må justerast ut i frå intensjonsplan som vert vedteke ut frå pågåande forhandlingar, og ut i frå dei vedtak som vert gjort i dei tre fylkestinga. Det er svært viktig med involvering frå regionane i dei ulike planane. Samarbeidsrådet ynskjer ei aktiv rolle der dette er aktuelt. Samarbeidsrådet meiner det er uheldig at det vert føreslege å fase ut Fylkesdelplan for Sunnhordland, då det er fleire relevante strategiar her ein bør arbeida vidare med. Samarbeidsrådet meiner det bør gjerast ein gjennomgang av status på dei ulike strategiane og tiltaka før den vert vedteken fasa ut. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtek uttalen slik den ligg føre.

13 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag, 16. september 2016 kl Kommunehuset i Sveio Sak 33/16 GJG/rr Regionreform nye folkevalte regionar, roller, struktur og oppgåver Bakgrunn Stortinget har vedteke at det framleis skal vera tre folkevalde nivå. Med det utgangspunktet meiner regjeringa at tida er moden for ein reform som gjer større og meir funksjonelle regionar. Den regionale inndelinga må vera i samsvar med dei samfunnsoppgåver som skal løysast. Det er naudsynt for at regionane skal kunna ta ei større rolle som samfunnsutviklarar. Regjeringa ynskjer ein heilskapleg forvaltningsstruktur som kan møta framtida sine utfordringar og der dei ulike ledda fungerer godt saman. Målet er å utvikla eit folkevalt mellomnivå som speler godt på lag med stat og kommune, som kan gripa sentrale samfunnsutfordringar og legga til rette for utvikling og vekst i alle delar av landet. Samordna oppgåveløysing, sektorar, prioriteringar og initiativ i regionane Forenkling og tydlegare ansvarsdeling Styrka demokratiet på regionalt nivå Nye oppgåver føreset færre, men større regionar som kan løysa utfordringar og oppgåver som famnar vidare enn kommunar og fylker. I meldinga heiter det at departementet ser utvikling av samfunnsutviklarrolla som den mest aktuelle ramma for det vidare arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalde nivået sine oppgåver og funksjonar. Fleirtalet i Stortinget (H, Frp, V og Krf) har og i samband med gjennomgang av nytt regionalt folkevalt nivå sine oppgåver og ansvar sagt at den regionale stat/ Fylkesmannen i utgangspunkt skal ha ansvar knytt til tilsyn, kontroll og beredskap og nokre vegleiingsoppgåver. Oppgåver som legg til rette for bruk av politisk skjønn kan som hovudregel vurderast med sikte på overføring til regionalt folkevalt nivå. Det bør vurderast å avgrensa fylkesmenna sine oppgåver innafor næringsutvikling og vegleiing av kommunane som samfunnsutviklarar. Fleirtalet er samde om å vurdera om at følgjande oppgåver kan overførast til det regionale folkevalde nivå: a) Vurdering av fylkesvegane etter forvaltningsreforma frå Større vegar med sterke næringsinteresser kan vurderast overført til staten som ein del av denne vurderinga b) Landbruksoppgåver som ikkje er naturleg å legga til kommunane

14 c) Klima og miljøoppgåver som ikkje er naturleg å legga til kommunane d) Styrking av dei regionale forskningsfond e) Fordeling av relevante prosjektmidlar f) Oppgåver på integreringsområde som i dag ligg hjå IMDI og som bør flyttast nærare innbyggjarane g) Ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regionar og kommunar på kultur- og kulturminneområdet, her under ei vurdering av riksantikvaren si rolle og ansvar h) Vurdera å avvikle sentral planstrategi og overlata avgjerder til det regionale sjølvstyret. Vidare prosess Fylkeskommunane skal gjennomføra naboprat og gjera vedtak om samanslåing innan 1. desember Proposisjon om nye oppgåver og roller våren 2017 Proposisjon med framlegg til ny regional struktur våren 2017 Nye regionar og kommunar trer i kraft frå Vurdering Administrasjonen vel å ikkje gå inn og vurdera innhaldet i Stortingsmelding 22 Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver, men heller ha fokus på dei ulike modellane og konsekvensar dei ulike modellane kan få for Sunnhordland. Vestlandsregion Ein sterk Vestlandsregion vil truleg kunna driva ein meir aktiv samfunnsutvikling. Ei aktiv samfunnsutvikling krev einingar som kan handtera gjennomgripande heilskapstenking der ein ser på tvers av geografiske grenser, forvaltningsnivå og sektorar. Større breidde og djupne i kompetanse vil gje betre tenester og forvaltning og gjera fylket rusta til å konkurrera både med andre fylke og med europeiske regionar. Ein sterk Vestlandsregion kan demma opp for sentralisering mot Austlandet og skapa meir mangfald og balanse i eit nasjonalt perspektiv. Fylkestinget oppnemnde i sitt møte i mars 2016 eit forhandlingsutval som fekk mynde til å iverksetje samtalar med dei andre vestlandsfylka, med mål om å forhandla fram ein intensjonsavtale for ein utvida vestlandsregion. Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er no godt i gang med forhandlingar om ein ny Vestlandsregion. Forhandlingsutvalet drøftar målet for etablering, utvikling av tenester og oppgåver, økonomi, og omstillingsavtale for tilsette i forhandlingsmøta. Forhandlingsutvalet har bedt om fleire analysar knytt til dei resterande tema, mellom anna for å sjå på moglege gevinstar og konsekvensar av ulike avgjersler knytt til desse momenta. Dette gjeld mellom anna økonomi, omstillingsavtalar og tenester og oppgåver i ein ny region. Forhandlingsutvalet drøftar og etablering av ei fellesnemnd. Fellesnemnda får ansvar for det førebuande arbeidet med etablering av ein ny region. Forhandlingane skal leia fram til ein intensjonsplan. Denne vil danna grunnlaget for etablering av ein ny Vestlandsregion. Intensjonsplanen skal leggjast fram for handsaming i dei tre fylkestinga i oktober. I desember handsamar dei tre fylkestinga ei eventuell etablering av ein ny region.

15 Vurdering av konsekvensar for Sunnhordland I denne modellen vil Sunnhordland verta ein del av ein større Vestlandsregion. Ein unngår at regionen vert splitta, og regionen kan saman med Haugalandet vidareutvikla eit bu og arbeidsmarknad mellom Bokken og Bjørnen. Når Rogfast og Hordfast kjem vil Bergen og Stavanger koma tettare på kvarandre og dette kan gje ei positiv utvikling for ein ny Vestlandsregion. Ein ny Vestlandsregion, med folkevald forankring, vil kunna styrkja demokratiet og fremja maktspreiing. Ein føresetnad er likevel av det vert lagt til oppgåver både som samfunnsutviklar og tenesteprodusent. Ein stor svakhet med forhandlingane mellom fylkeskommunane er at det kjem lite informasjon ut til kommunane, og at kommunane ikkje er representert i forhandlingsutvalet. Reforma handlar i stor grad om kommunane, men forankring i kommunane er heilt fråverande. Det er ein omfattande prosess som er i gong og på noverande tidspunkt ønskjer ikkje forhandlarane å gå i detaljar. Det einaste som er kome fram er at dei ønskjer å ta vare på noverande formannskapsmodell som styringsform, men forhandlingane på dei ulike tema skal avsluttast 14 og 15 september. Då er målet å bli samde om ein endeleg intensjonsplan. Delar av Sunnhordland som ein del av Rogaland Ei utgreiing frå Kommunal og moderniseringsdepartementet seier nei til å slå saman heile vestlandet. Bakgrunn for denne utgreiinga er blant anna å sjå på korleis fylkesmannsembetet skal organiserast i framtida. I denne utgreiinga går ein langt i å anbefala at dagens 19 fylkeskommunar vert redusert til mellom ni og tolv. Det vert og slege fast at kvar eining bør ha eit innbyggjartal på mellom 400 og Utgreiinga skisserer to alternativ i vest: I den eine vert Hordaland og Sogn slått saman, medan Rogaland og Møre og Romsdal består som i dag. I den andre vert Hordaland splitta opp. Kommunar i Sunnhordland vert flytta til Rogaland, medan resten av Hordaland vert slått saman med Sogn og Fjordane. I det siste alternativet gjeld dette kommunane som er med i nye Sør Vest politidistrikt. Konsekvensar for Sunnhordland Denne rapporten er ikkje handsama politisk enno. Samarbeidsrådet har tidlegare uttrykt bekymring for at organisering av nye politidistrikt ville gje presedens for andre statlege omorganiseringar. I denne rapporten ser ein at det kan verta slik. Dersom dette vert det endelege resultatet vil Sunnhordland verta den store taparen. Då vert kommunane spreidd i ulike statlege organiseringar som no, men i tillegg verta tilhøyrande to fylker. Ein konsekvens av dette er at regionen truleg ikkje kan fortsetja å opptre som ein samla region, og dette scenario vil kunna føra til eit farvel Sunnhordland. For Sunnhordland vil regionreforma kunna få stor betydning for vidare utvikling. Det bør vera lov å stilla spørsmål om dette er ei stille reform der avgjerslene vert teke sentralt. Det bør vera lov å stilla spørsmål om informasjonen til kommunane om dei pågåande forhandlingane har vore god nok, og om det er tid for kommunane å ta stilling til intensjonsplanen som skal vera vedteken av fylkestinga innan 1. desember 2016.

16 Vidare er reforma særleg utfordrande for Sunnhordland då ein ikkje veit konsekvensane dersom t.d Hordaland seier ja til intensjonsplanen og Rogaland seier nei. Kan dette føra til at det er politigrensene som vert gjeldande. Ligg det noko i intensjonsplanen om dette. Har forhandlarane frå Hordaland fylkeskommune lagt noko om desse konsekvensane inn i planen. Er det nokon som arbeider for at Sunnhordland framleis skal høyra til i Hordaland? Spørsmåla er mange, difor meiner administrasjonen at Samarbeidsrådet snarast råd må ta ei drøfting på dei utfordringane og dei muligheitene som ligg i reforma og laga ein plan for vidare arbeid opp i mot det rådet meiner er den beste løysinga for regionen. Samarbeidsrådet har ikkje hatt ei drøfting på regionreforma, men administrasjonen meiner at ei splitting av regionen vil verta eit stort tilbakesteg og rår til at det vert arbeidd for at Sunnhordland framleis skal vera samla. Framlegg til vedtak. 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at ein Vestlandsregion med Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er den mest framtidsretta løysinga for vestlandet. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland kan ikkje godta ei løysing der Rogaland vert utvida med kommunane i Sunnhordland som høyrer til Sør Vest politidistrikt. Denne løysinga er inga reform, men ei grensejustering. 3. Samarbeidsrådet ber fylkestinget arbeida for at Sunnhordland framleis skal høyra til Hordaland, dersom ein ikkje vert samde om ein Vestlandsregion, med Rogaland og Sogn og Fjordane.

17 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 16. september 2016 kl Kommunehuset i Sveio Sak 34/16 GJG/rr Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland I møte 3. september 2015 drøfta Samarbeidsrådet potensialet som låg i vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2015 om å endre finansieringsmuligheitene ved å nytta ferjeavløysingsmidlar i minst 40 år til bruer og tunellar, som erstattar fylkeskommunale ferjestrekningar. I møte vart det gjort vedtak om å utarbeida ein «Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland, som blant anna må seia noko om aktuelle strekningar i regionen, potensiale og økonomi. Planen skal nyttast til å fremja dei aktuelle strekningane i Sunnhordland. Samarbeidsrådet sette ned ei arbeidsgruppe beståande av rådmann Steinar Dalland, Tysnes kommune og dagleg leiar Gro Jensen Gjerde til å arbeida fram ein plan for ein ferjeavløysingspakke for Sunnhordland. Arbeidsgruppa er og med i den administrative gruppa for utarbeiding av Regional Transportplan (RTP), og fekk gjennom dette arbeidet inn ferjeavløysingsmidlar i Planprogrammet, i kapittel om finansiering. Det bør no arbeidast for å få inn eit eige kapitel om ferjeavløysingsmidlar i RTP. Vestlandsrådet har engasjert Norconsult til å utarbeida ein rapport om ferjeavløysingsmidlar, som også har ein økonomidel. Denne er ikkje ferdigstilt enno. Arbeidsgruppa har difor ikkje lagt inn noko om økonomi i «Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland», då ein ikkje såg det som føremålstenleg å gjera eit dobbeltarbeid, som og kunne medføra kostnader. Arbeidsgruppa legg no fram utkast til «Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland, sjølv om den manglar økonomidel. Bakgrunn for dette er at det viktigaste er å få inn eit eige kapittel om ferjeavløysingsmidlar i RTP. Dette er viktig då det i utdraget frå Kommuneproposisjonen kjem tydleg fram at fylkeskommunen har ei sentral rolle i det vidare arbeidet. Uavhengig av RTP må Samarbeidsrådet arbeida opp mot, og saman med fylkespolitikarar og stortingspolitikarar frå alle parti for å fremja dei aktuelle sambanda i regionen.

18 Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet tek «Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland til orientering. 2. Samarbeidsrådet ber om at det vert eit eige kapitel om ferjeavløysingsmidlar i Regional transportplan. 3. Samarbeidsrådet ber om at Huglosambandet og Fjellbergsambandet vert omtala i planen. 4. Samarbeidsrådet vil arbeida for å fremja ferjeavløysingsmidlar på sambanda. 5. Når det er gjort eit planarbeid for fastsamband mellom Austevoll og Tysnes vil Samarbeidsrådet arbeida for å få dette realisert.

19 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland 16. september 2016 kl Kommunehuset i Sveio Sak 35/16 GJG/rr Rapport for prosjektet Stord sjukehus Bakgrunn Kommunane har fått til høyring rapport for prosjektet Stord sjukehus. Prosjektet er eit resultat av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) og er eigd av administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør i Helse Fonna HF. Parallelt har det vore gjennomført liknande prosjekt ved Odda sjukehus. Prosjektet blei organisert med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda. Begge gruppene har hatt same mandat, og starta arbeidet i mars I prosjektgruppa for Stord har ordførar Harry Herstad delteke saman to andre kommunale representantar, samt representantar frå Helse Fonna, brukarrepresentant, verneteneste og Helse Vest RHF. Mandat: Arbeidet skal bygga på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse og sjukehusplan ( ). Prosjektet skal medverke til å utvikla eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus der nærleik, tilgjengelegheit, at ein blir møtt med omsorg og respekt og at tenestene er trygge og av høg kvalitet, står sentralt. Prosjektet skal også fokusere på korleis dei ressursane som er lokalisert til sjukehuset blir effektivt utnytta. Nasjonal helse- og sjukehusplan er ein viktig del av regjeringa sitt arbeid for å skape pasienten sine helseteneste. Planen skal sikre trygge sjukehus og betre helsetenester, uansett kvar du bur. Nasjonalhelse- og sjukehusplan gjeld for perioden , men beskriv og drøftar utviklingstrekk fram mot Nasjonal helse- og sjukehusplan har sju hovudområder og mål: - Styrke pasienten - Prioritere tilbodet i psykisk helse og rusbehandling - Fornye, forenkle og forbetra helsetenesta - Nok helsepersonell med rett kompetanse - Betre kvalitet og pasientsikkerhet - Betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehusa - Styrke akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Alle måla har eige kapittel i sjukehusplanen I Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF, krav og rammer for 2016, heiter det:

20 Forslaga som er lagt fram i Meld.St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) vil få stor innverknad på helseføretaka. Stortinget skal behandle meldinga våren Styra i dei regionale helseføretaka må gjere seg kjent med innhaldet og starte arbeidet med å førebu verksemdene på forslaga som ligg i Nasjonal helse- og sjukehusplan, mellom anna ved å samle inn data og førebu dialog med kommunane. Mål for prosjektet, jf. prosjektdirektivet, er som følger: Mål for prosjektet er å finne løysingar som sikrar eit framtidsretta og trygt tenestetilbod, med god fagleg kvalitet og pasienttryggleik, samtidig som ein sikrar effektiv ressursutnytting innanfor dei økonomiske rammer som gjeld for helseføretaket. Føringane frå Nasjonal helse og sjukehusplan og føretaksmøte 4. mai er særleg vesentlege for forståing av oppdraget: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal fortsatt ha dette når omsynet til pasienten gjer det naudsynt og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal vera hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Stord sjukehus I sitt arbeid har prosjektgruppa ikkje gjennomført særskilde utgreiingar, men hatt ein gjennomgang av no-situasjonen bygd på føreliggande offisiell styringsdokumentasjon/statistikk. I kartlegginga av no-situasjonen er det gjort ein gjennomgang av tilbod og organiseringa i Helse Fonna. Det er sett på hovudfunksjonar ved dei ulike sjukehusa og pre-hospitale tenester i spesialisthelsetenesta. Vidare er det gjort ei samla oversikt over befolkningssamansetning og utviklingstrekk i Sunnhordland og Hardanger. Felles for alle utanom Fitjar, er at den største forventa folkeauken vil koma i aldersgruppa år. I ein gjennomgang av bruk av spesialisthelsetenester kjem det fram at Sunnhordland har fleire akuttinnleggingar pr innbyggjarar enn resten av landet. Bruk av spesialisthelsetenester er og høgare i regionen enn resten av landet, men og høgare enn i resten av Helse Vest. 65% av alle kirurgiske øh-prosedyrar for innbyggjarane i Stord sjukehus sitt opptak finn stad ved Stord sjukehus, 17% ved Haukeland sjukehus og 11% ved Haugesund sjukehus. Prosjektgruppa har og sett på pasientstraumanalyse som syner kor pasientar busett i dei ulike kommunane mottar spesialisthelsetenester.

21 Nokre av pasientstraumane er nødvendige, fordi Stord og Odda sjukehus ikkje har alle funksjonar. Men straumane er truleg større enn nødvendig. Straumane går i stor grad til Helse Bergen/ Haukeland universitetssjukehus, men det forklare berre ein liten del av straumane. Fastlegane sender pasientar ut av regionen i staden for å nytta tilbodet i Helse Fonna. Øyeblikkeleg hjelp (øh) Stord sjukehus har flest akuttinnleggingar i løpet av eit døgn i ei samanlikning av 15 samanliknbare sjukehus. Del av akuttkirurgiske inngrep er likevel ikkje av dei høgaste. Dette kan skuldast at ein del pasientar kjem innom Stord, men treng større kirurgi, og vert flytta til Haugesund. Over halvparten av døgnopphalda for øyeblikkeleg hjelp ved Stord sjukehus gjeld medisinske fagområde. Slik var det også i Når det gjeld poliklinisk akuttbehandling derimot, gjeld over halvparten kirurgi, og delen kirurgiske prosedyrar har gått opp frå Del kirurgisk dagbehandling har gått ned i same periode. Det er medisinske øh-prosedyrar som er dominerande når det kjem til dagbehandling, medisinske og kirurgiske prosedyrar. Svært lite av øh-aktiviteten er dagbehandling. Noko går føre seg poliklinisk. Det er ein større del av dei kirurgiske øh-prosedyrane som er poliklinisk enn dei medisinske øh-prosedyrane, medan det er fleire medisinske øh-prosedyrar knytt til døgnbehandling enn kirurgiske. Rapporten seier og noko om legevaktfunksjon i Stord sjukehus sitt opptaksområde og om naudnettet. Infrastruktur Det er gjort ein gjennomgang av kollektivtilbodet i høve til avstandar frå nabokommunar inn til Stord sjukehus og gjeve døme på kollektivtransport, der dette kan nyttast. Kvalitets- og pasienttryggleik Dette kapitelet ser på kvalitetsindikatorar,- 30- dagars overleving og re-innlegging. Her kjem Stord sjukehus nokolunde ut som gjennomsnittet. Det same gjeld ei undersøking gjort med erfaringane pasientane har gjort ved sjukehuset. Sjukehuset har klart å rekruttera vakante legestillingar, men har i periodar hatt utfordringar med å få tak i spesialsjukepleiarar. Rapporten har eit kapittel som oppsummerer no situasjonen før rapporten seier noko om moglege løysingar. Her er det sett på erfaringar frå andre sjukehusområder, blant anna helse Førde, som har hatt noko av dei same utfordringane og nytta dette til eit ei positiv utvikling i føretaket i eit utviklings og omstillingsarbeid. Det er gjort ein gjennomgang av den akuttmedisinske kjeda og Stord som akuttsjukehus. Dette kapittelet kjem og med tilrådingar som vert synt i innstillinga frå gruppa. Administrasjonen tek difor ikkje omtale av desse kapitla inn i saksutgreiinga, men syner til kapitel 4 i rapporten. Vurdering Det er gjort ein grundig analyse av no situasjonen ved Stord og Odda sjukehus. Administrasjonen vel å berre ha fokus på Stord.

22 Stord sjukehus har eit døgnkontinuerleg beredskap i generell kirurgi og anestesi. I Nasjonal helseog sjukehusplan er Stord i ulike scenario knytt til akuttfunksjon omtalt som eit av dei sjukehusa der ei endring eller nedlegging av funksjonar bør vurderast. I planen står det og at endring i tilbodet ved dei enkelte sjukehusa skal gjerast av helseføretaka og dei regionale helseføretaka gjennom utviklingsplanar. Tilrådingane i denne planen er at akuttfunksjonen vert oppretthalde og styrkja gjennom blant anna ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Det er grunn til å tru at det er mykje å henta ved å gjennomføra avklaringa og ha auka fokus på dei moglegheitene som dette kan gje begge sjukehusa. Prosjektgruppa tilrår og at det vert gjort ei felles satsing på å byggja ein felles kultur mellom sjukehusa. Dette vil igjen vera med på å bygga opp om funksjonsfordelingane og sikra eit effektivt pasientforløp. Det vert og gjeve tilrådingar om lokalt tenestetilbod, bemanning, rekruttering og kompetanse. Det er ikkje vanskeleg å stilla seg bak desse anbefalingane. Samarbeid med kommunar og primærhelsetenesta er eit eige kapitel. Kort summert er konklusjonen at samarbeidet er viktig og bør vidareutviklast. Tilbodet i Helse Fonna må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. Gjennom kartlegginga kjem det fram at for mange pasientar vert sendt ut av regionen. Her er det verd å merka seg at dette er høgast ved opptaksområdet til Haugesund sjukehus. Nettverk, IKT satsing og betre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta vil leggja grunnlag for betre samarbeid og på tvers av einingar. Dette er og har vore ei utfordring, og har vore med på å senka eit effektivt pasientforløp. Difor er det svært bra at det vert tirådd ei satsing for å få ei forbetring. Administrasjonen meiner at prosjektgruppa har gjort ein god jobb i å analysera no- situasjonen ved Stord sjukehus og er samd i at tilrådingane byggjer opp under framleis akuttfunksjon ved sjukehuset. Administrasjonen meiner og at dei tilrådingane som er lagt fram vi kunna føra til ei styrking av Stord sjukehus, og rår til at Samarbeidsrådet støttar opp om desse. Det er dei to leiarane i Helse Vest/ Helse Fonna som er eigarar av prosjektet. Administrasjonen har merka seg at dei i sitt oversendingsbrev til høyringsinstansane seier at tilrådingane i rapporten er vurdert som ei «pakkeløysing». Dei heng delvis saman, men det kan då stillast spørsmål til om tiltaka er ein føresetnad for einannan. Dette må ikkje førast til at akuttfunksjonen på ny vert sett i spel. Regionen treng ein garanti for at akuttfunksjonane skal vidareførast som resultat av den prosessen som no er gjennomført. Ansvar for gjennomføring ligg no hjå den administrative leiinga i Hels vest og Helse Fonna. Administrasjonen meiner dette må presiserast. Tilråding frå prosjektgruppa Tilrådingane i prosjektrapporten dreier seg om Stord sjukehus, og er avgrensa til den somatiske verksemda. Tilrådingane handlar om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord sjukehus, mens den detaljerte utforminga skal skje i regi av Helse Fonna. Vidareutvikling av eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, krev eit langsiktig utviklingsarbeid. Prosjektgruppa for Stord sjukehus tilrår følgjande hovudprinsipp for utviklinga av Stord sjukehus i Helse Fonna:

23 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeida om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for å sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. 4. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. 5. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetek behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 6. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 7. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. 8. IKT-arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt