HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 2/ årgang

Transkript

1 HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 2/ årgang God sommer!

2 FRILUFTSGUDSTJENESTE PÅ RØSNES Silje Kristin Meisal startet sin vikartjeneste som prest i Hamarøy med friluftsgudstjeneste på Røsnes på 1 pinsedag. Også i år samarbeidet vi med Ti på Topp om å finne en fin plass til gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det mat og kaffe. Vi hadde også tent bål og det ble grillet pølse. Det var hyller i berget som passet fint til å sitte på. Silje holdt en fin preken om skaperverket og ved hjelp av Heidi som tekstleser og Tor Arne på gitar ble det en fin stund for alle oss som var til stede. Vi var ca 30 stykker. Hamarøy menighetsråd har sagt at de ønsker å samarbeide med Ti på Topp hvert år for å finne gode plasser til å ha friluftsgudstjenesten. Vi ønsker også å rullere slik at vi besøker forskjellige plasser hver gang. 2

3 HJERTEROM På tur til Bodø før jul, hørte jeg en andakt på radio. Presten fortalte en historie som jeg har tenkt mye på: En meget rik mann fikk en byggherre til å bygge et hus for seg. Han avtalte med byggherren at han skulle få ta ut de materialene han ønsket, og han skulle ikke ta hensyn til kostnadene. Den rike mannen ville ha bygd et stort og fint hus. Byggherren bygde huset, og det ble både stort og flott. Da sa den rike mannen til byggherren: Som lønn for den jobben du har gjort, skal du få huset av meg. Men den rike mannen satte èn betingelse, og det var at byggherren selv måtte bo i huset. Da skulle en tro at byggherren ble kjempeglad, men det ble han ikke. Han visste at han til tross for at han hadde ført 1. klasses materialer på regningen, så hadde han brukt dårlige materialer og jukset litt både her og der. Til tross for at huset så veldig bra ut, ville ikke han som bygde huset bo i det. Her hopper jeg av andakten fra radioen. Historien fikk meg til å tenke på måten vi bygger livene våre. Bygger vi livene våre slik at vi selv ønsker å bo i dem? For å svare for meg selv, ønsker jeg av hele mitt hjerte at jeg hadde gjort mange ting på en annen måte enn det jeg har gjort. Likevel må jeg selv bo i livet mitt. Hus kan repareres. Vi kan gjøre mye selv, og vi kan trenge hjelp. I gode nabolag som vi har mye av her på Hamarøy, hjelper man hverandre med bygging og reparasjoner av både hus og garasjer. Hvordan er det når noen trenger hjelp til å reparere livet sitt? I små samfunn som her vi bor, vet jeg at mye god hjelp til reparasjoner og vedlikehold blir gjort. Vi bryr oss om hverandre, og vet at vi trenger hverandre. Likevel kan det være noen rundt oss som kan trenge litt hjelp, kanskje for å få litt farge i livet sitt? Jeg vil oppfordre både meg selv og andre til å være oppmerksom på at noen i vårt nærområde kan trenge litt hjelp, støtte eller oppmerksomhet fra oss. Kanskje bare bli sett? Hvis vi hjelper noen med å bygge eller reparere livshuset sitt, vil også våre livshus bli solide og få mye lys. Så må vi ikke glemme å bygge livshusene våre så romslige at det blir plass til andre i livene våre. God sommer til dere alle! Sigrid Rasmussen 3

4 FAMILIEN I april arrangerte dialog og livsmestringsprosjektet temadag om familie i samarbeid med Knut Hamsun videregående skole. I forkant av arrangementet hadde en ekspertgruppe bestående av fire ungdommer med ulik familiebakgrunn, psykolog Berit Sivertsen Sørvig, en av lærerne og prosjektleder jobbet med innholdet. Ungdommene var klar i sin bestilling: De ville at vi skulle snakke om tre ulike tema denne dagen: 1. Alle familier kan ha problem. 2. Mye kan skjules i familien. 3. Kommunikasjon. Vi hadde en hel skoledag til rådighet og programmet spente fra foredrag og gruppearbeid til sketsjer, mumiefilm og øvelser. Foredragsholder Berit Sivertsen Sørvig er Psykologspesialist med erfaring fra akuttpsykiatri, arbeid med barn og ungdom, veiledning blant annet familieveiledning. Hun jobber nå på kirkelig ressurs senter for seksuelle overgrep. Berit ledet oss gjennom en formiddag med mange ulike sider av familielivet. Vi fikk høre om det Hemmelige skapet, der vi gjemmer det vi ikke vil vise. Her havner de vanskelige tingene, vold, rus og incest; som alle i familien hjelper hverandre å skjule 4

5 fordi det er så vanskelig å vise det fram. Det kan true familiens samhold og støtte, som vi er avhengig av alle sammen. I foredraget sitt kom Berit frem med disse eksemplene på nye familiefunksjoner: Intimitetsreservat, bekreftelsesinstans, avkodingsentral, sosialemosjonell stabliseringssone, tankstasjon for tilhørighet. (Magnus Ringborg Nordisk forum for familieterapi 2008) Det var utrolig mange likhetstrekk med ekspertuttalelsen fra de fire ungdommene: Det viktigste vi trenger å få fra familien er: Støtte Trygghet Utgangspunkt Fellesskap Føle seg velkommen Et sted å komme til Noen å prate med Omsorg Ferdigheter Det er viktig å huske at familien er flere enn bare foreldre og søsken! Besteforeldre, tanter og onkler kan bety utrolig mye! Rett før lunch fikk vi se et eksempel på vanskelig kommunikasjon, i form av en liten sketsj. Etter lunch jobbet alle i grupper med ulike oppgaver om kommunikasjon. Vi lærte om støy i kommunikasjon og fikk øve oss på nonverbal kommunikasjon. På slutten av dagen ble vi utfordret til å analysere vår rolle: Hva liker du best? Hva skjer med de andre i familien, hvis du hele tiden gjør dette? Vise positive følelser Vise negative følelser Ta initiativ Sette grenser Det ble en dag med mange spennende diskusjoner! Heidi Strand Mathisen 5

6 FLAGGERMUS I KIRKER Tømmernes og Sagfjord kirker hadde besøk av Leif Gjerde fra Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) den 11.mars i år. I 1995 startet Nordre Øyern Biologiske Stasjon et kartleggingsprosjekt av flaggermus i kirker, i samarbeid med Kirke- utdannings- og forsknings departementets rådgiver i kirkebyggsaker. Fra 1997 ble også NIFF inkludert i prosjektet. Arktiske flaggermus Nord for Saltfjellet er det meget få flaggermus, og kun én art er funnet - nordisk flaggermus (Eptesicus nilssonii). Fire områder: Salten (Saltdal-Beiardalen-Misvær) Hamarøy (Sandnesvatnet- Skillvassbakk) Skjomdalen Indre Troms (Målselva og Barduelva med tilhørende daler) Flaggermus er også funnet i Pasvik, på samme breddegrad som Indre Troms Prosjektets formål er å: Kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker Undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirke Gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker. Lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år. Det viste seg at det ble funnet spor etter flaggermus i Tømmernes kirke. I neste nummer av menighetsbladet vil Leif Gjerde skrive en artikkel om flaggermus og flaggermusenes bruk av kirker. 6

7 BESØK AV KIRKEKONSULENT ARNE E. SÆTHER Den 23. april hadde vi besøk av kirkekonsulent Arne E. Sæther i Sagfjord kirke og i Hamarøy kirke. Prost Ingvar Hindenes var også med da vi var på befaring i kirkene. Kirkekonsulenten hadde vært på befaring i kirkene for 10 år siden og lurte på hva som hadde skjedd med kirkene i mellomtiden. seg selv fint, men bryter totalt både ved sine farger og plassering i rommet. Dette er med på å gjøre kirken til et museum! Under galleriet bør en benk tas bort Vinduene er fornyet men det er stadig behov for maling av yttervegger. Arne E. Sæther er Kirkedepartementets rådgiver i kirkebyggsaker. Han arbeider med rom og liturgi og kommer med råd og forslag når det gjelder fornyelse av kirker. Vi tar med et lite utdrag av de bemerkninger han hadde. Den største forandringen fra Sagfjord kirke var det nye fine servicebygget som han har bemerket ligger godt plassert i landskapet. Arne Sæter bemerket følgende som kan jobbes videre med: Handicapinngang til kirke og rampe til toalett Et nytt pipeorgel er plassert fremme i skipet på venstre side. Det glir bra inn i omgivelsene. Det gjør derimot ikke det eldre orgelet som er plassert mot høyre langside i skipet. Orgelet er i Fra Hamarøy kirke fikk vi følgende bemerkninger: Her har det skjedd et lite under. Den grå og medtatte betongen er fargesatt hvit, og stedet har fått en ny kirke som er spennende i sin form. Handicapinngang til kirkens hovedinngang er ikke løst. Til venstre i våpenhuset er det en garderobe. Denne fine plassen bør heller annonsere kirken på en hyggelig måte med kunst/utstilling/markere kirkeåret. Garderoben (noen knagger) kan plasseres på veggen ved vindeltrappen. Etter at vi hadde vært på befaring i kirkene spiste vi lunch sammen med ordfører Rolf Steffensen. 7

8 SMÅTT OM STORT SKILLVEGGER Hamarøy kirkekontor har flere arbeidsplasser i et rom. Dette kan enkelte ganger virke forstyrrende og vi har lenge ønsket oss skillvegger. Da Sparebank 1 Nord Norge avd. Hamarøy gikk i gang med ombygging fikk vi overta deres skillvegger gratis. Tusen takk til banksjefen og resten av staben i banken. GJENBRUK AV GRAVSTEDER Ved Hamarøy gamle kirkegård har det vært vanlig at vi gjenbruker de gamleste gravstedene. Vi ønsker nå å gjøre oppmerksom på at dette også er mulig på de eldste gravstedene i Sagfjord og Tømmernes kirkegårder. HAMARØY MENIGHET SOM GRØNN MENIGHET Hamarøy menighet er nå registrert som grønn menighet. Vi har fått tilsendt hustavlen Ropet fra en såret jord som er tekstet av Finn Wagle og Eivind Skeie. Bilde er malt av Håkon Bleken Skapelsen. Bildet kan sees på baksiden av bladet. Hustavlen blir hengt opp i Hamarøy kirke og i Tømmernes kirke. PLANTING PÅ GRAVSTED Når det gjelder planting på gravstedene er det ikke tillatt å plante mellom eller på siden av gravmonumentet. Slik beplanting vil bli fjernet og kastes av kirkegårdens betjening. Dette gjelder også omramming av blomsterbed med løse steiner, stakitt i plast og lignende. SIKRING AV GRAVMINNER Stående gravminner i stein skal festes forsvarlig til fundament i stein, jfr. gravferdsloven 24. Det er fortsatt gravminner som ikke er boltet og vi vil minne om at sikring og vedlikehold av gravminne og gravsted er pårørendes ansvar. Bestilling av arbeidet kan gjøres til Hamarøy kirkelige fellesråd tlf

9 PRESTEVIKAR I sommer er vi så heldig at vi har fått Silje Kristin Meisal som vikar. Hun vil være her i periodene 11. mai 8 juni og 20.juli 17 august. Silje har søkt på vikariatet som sokneprest. Bispedømmerådet har behandlet saken i møte 3. juni og Silje er blitt tilbudt stillingen. Vi regner med at hun er på plass i stillingen fra 1. januar Vi kommer tilbake til intervju med Silje i et senere nummer av menighetsbladet. Forsidebilde er av Silje Kristin Meisal og er tatt under friluftsgudstjenesten 11.mai på Røsnes. Fotograf: Bente Ness KAMERA I TÅRNET PÅ HAMARØY KIRKE For deg som har tilgang på internett så kan du følge med på hva som skjer i tomta til Hamsunsenteret. Det blir tatt bilde hver dag fra byggeplassen. Du kan du gå inn på: SVAR PÅ QUIZ 1. X X 4. X X 7. 1 RESULTAT HAMARØY MENIGHETSBLAD 2007 Gruppe/konto 2007 UTGIFTER : PORTO 11708, GEBYR 27, ANNONSE/INFORMASJON 59, TRYKKING 19936, BETALT MVA DRIFT 2942,00 SUM UTGIFTER 34672,00 INNTEKTER : KONTIGENTER OG GAVER , MVA REFUSJONSKRAV DRIF -2942, GAVER -50, RENTEINNTEKTER -1780,00 SUM INNTEKTER ,00 SUM OVERSKUDD ,00 9

10 KA BRUKA DU PENGA TEL? Det var et av spørsmålene som Asgeir Solstad fra Høyskolen i Bodø, utfordret oss til å tenke gjennom på temadagen om penger. Gjennom sitt foredrag pekte han på hvordan vi bruker pengene til å fortelle andre hvem vi er. Penger er viktig i vårt samfunn, det å kunne håndtere penger, kreditt, lån og avdrag er viktig. Å ta ansvar for egen økonomi er en del av det å bli voksen. Dialog og livsmestringsprosjektet hadde derfor satt dette temaet på dagsorden 28 februar. Skoledagen etter lunch denne dagen dreide seg derfor om penger. Dette er det vi tror en tenåring fra Sudan ville ønsket å få gratis: 1 - Vann 2 Mat 3 Medisinsk behandling (Vaksiner, sykehus) 4 Utdanning (Skole, høyere utdanning) 5 Rettferdighet (Beskyttelse, sivile rettigheter) Dagens gjest var Namsmannen. Han kom og fortalte hva som skjer hvis du lar vær å betale en regning, hvordan beløpet øker fra måned til måned og gebyr og renter gjør at en regning på 5500 kan bli til på ett år. Førsteklassen viste oss en interessant sammenligning mellom Norge og Somalia. SUDAN Afrikas største land Veldig fattig Borgerkrig Enorm tørke Sultkatastrofer 2,5 mill på flukt - NORGE - Velstående land - Vi har overflod av vann og mat - Ingen krig - Verdens beste land å bo i Dette er det vi tror en gjennomsnittelig norsk ungdom ville ønsket seg gratis 1 - Transport (Buss, ferge, hurtigbåt, trikk, fly) 2 - Underholdning (Musikk, TV, sport, konserter, Kino) 3 - Medlemskap ( Idrettslag, klubber osv ) 4 - Kommunikasjon (Mobiltelefoni, internett) 5 - Bedre medisinsk tilbud (Tannleger, medisin) 10

11 Hvis verden hadde vært rettferdig kunne disse tingene vært gratis for alle: 1- Vann 2- Mat 3- Medisinsk behandling (Utstyr, medisiner) 4- Utdanning 5- Andre ting man må ha (Klær, hygieneartikler) 6- Transport Asgeir Solstad hadde også en quiz som vi tar med her. Bare prøv! Svaret står på en annen side: 1. Hva er rente? 1: Summen av det du betaler hver måned på et lån. X: Den summen i prosent av det du har lånt, som banken skal ha for å ha lånt deg pengene. 2: Penger du må betale for å ha konto i banken. 2. Hva er effektiv rente? 1: Den renten du faktisk betaler inkludert alle gebyrer og omkostninger. X: Den banken som har den mest effektive renten har det billigste lånet. 2: Jo mer effektiv renten er, jo raskere går nedbetalingen av lånet. 3. Hva er billigst av et lån med 1,25 % rente pr. mnd., og et lån med 9,2 % rente pr. år? 1: Lånet med 1,25 % rente. X: Lånet med 9,3 % rente 2: Vet ikke 4. Hva er brutto inntekt? 1: Inntekten, brutt opp i hva man bruker pengene til. X: Summen av det man tjener før skatt eller andre ting trekkes. 2: Det man kan leve av når skatt og andre ting er betalt. 5. Hvor mye penger mener Staten at et menneske over 18 år minimum bør ha å leve for pr. mnd. etter at alle boutgifter og skatt er betalt? 1: 8520 kr. X: 6550 kr. 2: 4780 kr. 6. Hva er gjennomsnittsinntekten pr. år for en voksen i Norge? 1: kr. X: kr. 2: kr 7. Hvor stor er forskjellen i gjennomsnittlig årsinntekt mellom kvinner og menn i Norge? 1: kr. X: : Heidi Strand Mathisen 11

12 15. juni Sagfjord kirke GUDSTJENESTER SOMMEREN juni Hamarøy kirke. De eldres kirkedag 29. juni Ingen gudstjeneste 6. juli Tømmernes kirke 13. juli Ingen gudstjeneste 21.september Sagfjord kirke Høsttakkefest 28.september Søskenheimen Skutvik 5. oktober Hamarøy kirke Når ikke annet klokkeslett er nevnt spesielt, begynner alle gudstjenester kl Dåp avtales med kirkekontoret i god tid. Med forbehold om endringer. Se også annonsering i lokalavisa på fredager. Velkommen! 20. juli Hamarøy kirke 27. juli Ingen gudstjeneste 3. august Hamarøy kirke 50-års konfirmantjubilèum 10. august Friluftsgudtjeneste, Gapahuken på Ness kl august Kveldsgudstjeneste i den Hellige Dorothea`s kapell, Tranøy kl august Hamarøy kirke 31. august Sagfjord kirke 07. september Hamarøy kirke Høsttakkefest 14.september Ingen gudstjeneste HAMARØY TEN-SING JUBILEUMSTREFF august arrangeres det jubileumstreff for gamle og nåværende tensingere. Hamarøy Tensing er i 10 år i år og det vil bli seminar på Ulvsvåg skole fredag 1. og lørdag 2. august fra kl og søndag 3.august avsluttes helga med konsert og jubileumsfest i Hamarøy kirke. Deltakeravgift: Kr. 100 for kun jubileumsfest Kr. 200 for seminar og jubileumsfest Seminarer du kan velge mellom: Band Vokal Dans Drama/stump Digital Påmelding til: hamaroytensing@hotmail.com 12

13 KONFIRMANTER I SAGFJORD SOKN Bildet ble tatt under konfirmasjonen i Sagfjord den 25.mai. Konfirmantene er Trine Smedstuen Ediassen, Stian Kristoffer Jensen og Vilde Hilling Elsbak med kateket Heidi Strand Mathisen og prestevikar Silje Kristin Meisal på hver side. KONFIRMANTER I HAMARØY SOKN Bildet er tatt under konfirmantkappeprøving i Hamarøy kirke. Konfirmantene er: Bakerste rad: Ole Martin Hansen, Halvard Øgsnes Solhaug, Tor Magnus Valle, Vebjørn Valle Grunnvoll, Mathias Åge Christensen, Øystein Hansen, Erlend Bredal Olsen, Fred Inge Stenersen, Marco Alexander Abrahamsen, Martin Knutsen, Hilde Lofstad Hansen, Kenneth Standal Christensen, Martin Sandnes, Anja Lofstad Hansen, Johan Marthinussen, Oddbjørn Hagevik Brunvær, John Rune Nilsen og kateket Heidi Strand Mathisen Fremste rad: Eline Thorp Steffensen, Elisabeth Iren Knutsen, Maila Liisa Pedersen Viljakainen, Ingvild Christensen, Rikke Christin Christensen, Annie Valle, Kristine Ness Steffensen, Camilla Dypvik Johansen, Aslaug Willumsen Holmen. 13

14 ÅRSMØTER Den 13. april var det årsmøte i Sagfjord kirke etter gudstjenesten. Menigheten hadde laget kaffe og kaker og det ble en koselig stund. Årsmeldingen ble lest opp og regnskapet ble gjennomgått. Lillian Kristensen vår klokker i begge kirkene i Sagfjord fikk en blomst av menighetsrådet for sitt trofaste arbeide. I Hamarøy kirke var det årsmøte den 20. april etter gudstjenesten. Nydelig kirkekaffe var laget av tre trivelige damer i menigheten. Årsmelding og regnskap ble lest opp og gjennomgått. Klokkerne Tordis Andreassen og Målfrid Elsbak fikk en blomst av menighetsrådet for sitt trofaste arbeide gjennom mange år. I Hamarøy Tensing har vi hatt en ildsjel som står på og jobber mye for å hjelpe ungdommene våre til å lage et program til Hamarøynatta. Anne Reiten er sammen med Heidi Strand Mathisen voksen ledere for Tensing og de gjør et strålende arbeide. Her får Anne Reiten overrakt blomsten av Heidi. I tillegg har vi flinke ungdomsledere på Tensing. Borghild Aasebestøl er korleder, Anna Sandberg og Karoline Andreassen er danseledere, Tarjei Nordnes er bandleder, Kaia Mathisen er dramaleder og Marit Valle Berntsen har vært leder for vokalgruppa. Alle fikk et sølv smykke som er laget av Sabine Seifert. 14

15 TILBAKEBLIKK - MENIGHETSBLAD NR. 4/ Midt i BLINKEN Fra venstre: Ole Salamonsen, Magne Pettersen, Kristian Andreassen, Knut Høivaag, Rune Berg. Foran: Kjell Salamonsen og Hans Tore Bakkeli Hamarøy triangelgutter Blinken avsluttet semesteret og dermed kanskje også videre virksomhet (ingen gutter i rette alder på Oppeid til neste år) den 14. juni. Det ble arrangert bålkveld med triangeljentene, ledet av Kari Aasli og Rita Høivaag, nede ved Uteidsjøen. Klubben som sammen med triangeljentene har stått tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund, har i året som er gått, prøvet å gi guttene kunnskap og forståelse av Bibelens budskap. Dette har hele tiden vekslet med sang, lek og andre aktiviteter. På bildet ser vi guttene sammen med to av lederne: Ole Salamonsen og Rune Berg. Rolf Steffensen LOFOTPOSTEN 16. JUNI 1945 Hamarøy Med forbehold om godkjenning blir det stilling ledig som kirketjener i Hamarøy hovedkirke. Til stillingen legges: 1)Belgtreder 2) Ringer 3) Ovnsilegger 4) Vasker 5) Graver 6) Oppsynsmann ved kirkegården. Lønn er foreslått satt til kr. 1500, ,00 for kirkegården pr. år. Hertil kommer inntektene som graver f.t. kr. 50,- for vintergrav og kr. 30 for sommergrav. Beregnet beløp ca 1000 kr. årlig. Vedkommende må rette seg etter instruks utferdighet av menighetsrådet. En del biinntekter påregnes. Lønnsregulering forbeholdes. 3 måneders oppsigelse. Søknaden sendes ordføreren snarest, og senest innen 1. juli. Gunnhild Storevik 15

16 NY DIAKONIPLAN Det at ikkje berre miljøsaka, men òg kampen for rettferd er tatt inn i denne planen, gir heile diakoniomgrepet eit stort løft, sa Petter Dille frå Nidaros då den nye planen for diakoni i Den norske kyrkja blei samrøystes vedteke på Kyrkjemøtet. Planen speglar nye utfordringar i samfunnet: det fleirkulturelle, endra familie- og relasjonsmønster, ulike utfordringar frå globaliseringa med blant anna rettferds- og fattigdomsproblematikken og utfordringane frå dei menneskeskapte klimaendringane. Når det gjeld miljøspørsmål har kyrkja eit tredelt oppdrag, seier planen. Kyrkja skal vere ei profetisk røyst i samfunnet, vere konsekvent og sjølvkritisk i sin eigen praksis, og arbeide kreativt med å finne berekraftige løysingar for reelle behov som den enkelte og samfunnet har. Det blir streka under at det er ein direkte samanheng mellom forsaking og nestekjærleik. Fire hovudpunkt Den nye planen definerer diakonien slik: Diakonien er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd. Nestekjærleik handlar om å ha auge for menneske som lid, og om alt frå små enkle handlingar til store krevjande tiltak. Sårbare familiesituasjonar som rammer barn, blir spesielt fokusert. Inkluderande fellesskap heng nær saman med nestekjærleiken, og handlar om å styrkje fellesskap og nettverk i kyrkjelyden og generelt i samfunnet. Vern om skaparverket har òg ei side som gjeld gudstenesta. Planen viser til at gudstenesteliv og liturgisk språk gir rom for å løfte fram utfordringar og feire skaparverket. Kamp for rettferd handlar om å få kyrkjelydane til å engasjere seg i rettferdig fordeling av ressursane i verda, og stå opp for menneske som får krenkt menneskeverdet sitt. Lokale planar Saksordførar for diakoniplanen, Arne Backer Grønningsæter frå Oslo, oppsummerte plenumssamtalen om saka slik: Eg oppfattar at hovudbodskapen frå salen er at dette er ein viktig plan, og at det trengs ressursar. Diakoniplanen skal følgjast opp med lokale diakoniplanar, og han er retningsgivande for arbeidet med desse lokale planane. Sokneråda og fellesråda har ansvar for dei lokale planane, som skal spegle alle dei fire hovudområda som den nye planen rommar. (Kirkens informasjonsteneste) Dei fire ledda i definisjonen har fått kvar si målsetjing og ei presisering av dei viktigsta arbeidsområda på feltet. 16

17 Det kunne vært meg I mørke gikk mannen i storbyens natt, han skjulte sin lengtende sjel. Å Jesus det kunne vært meg, som nølende oppsøkte deg, og lyttet til ord om å fødes på ny så livet kan leves i Ånd. Å Gud, la oss søke, å Gud, la oss være et rom der ditt lys bryter frem Ved brønnen sto kvinnen som levde med skam, hun flyktet fra naboers blikk. Å Jesus det kunne vært meg, som visste meg avslørt av deg, for så å bli skjenket det levende vann, fra kilder forløst i meg selv. Å Gud, la oss søke, å Gud, la oss være en kilde av glede og sang. Ved muren satt han som var fattig og blind, han hylte og skrek som besatt. Å Jesus det kunne vært meg som ropte fortvilet på deg. Som selv ikke så, men som ville bli sett, og trodde på underets kraft. Å Gud, la oss søke, å Gud, la oss være en kirke i kjempende tro. På torget lå hun som fikk dommen forkynt av rasende, mektige menn. Å Jesus de kunne vært meg, som trengte å reddes av deg, og høre deg si at skal makten ha rett må dommeren selv være ren. Å Gud, la oss søke, å Gud, la oss være et rop om at rettferd må skje. å Gud, vi vil være din alltid velsignende hånd. T: Sølvi Ann Fætten M: Knut Størdal NYTT GJERDE PÅ GAMLE KIRKEGÅRD I år skifter vi gjerdet ved Hamarøy kirke på den gamle kirkegården. Gjerdet som ble skiftet ut var både råttent og ødelagt på flere plasser. Her er det Arve Sivertsen fra Hamarøy Vekst og Dagfinn Jakobsen som holder på å arbeide med gjerdet. Ved bordet satt de som han før hadde kalt, med lengsel og håp, men i tvil. Å Jesus det kunne vært meg, som satt der og gjenkjente deg, da ordene dine berørte mitt sinn og hendene rakte meg brød. Å Gud, vi vil søke, 17

18 Kjære venner i nord. Antsirabe, 15. april 2008 Sonja begynner så smått å sortere saker og ting som skal sendes med container, tas med i håndbagasjen og skal gis bort til venner og bekjente så det ligger avskjed og oppbrudd i lufta. Nå er det snart seks år siden vi kom til Madagaskar, og da blir de resterende to månedene vi har igjen lite i forhold til denne rike tida vi fikk lov til å tilbringe her på denne fantastiske øya. Så dette blir nok det siste rundbrevet fra oss, i hvert fall i denne omgangen. At Madagaskar og menneskene her vil forbli en del av livet vårt, regner vi som en selvfølge. Vi har etter hvert så gode og nære relasjoner til enkeltmennesker, at forbindelsen ikke vil bli brutt uansett hvor vi havner i verden. Sonja på dokumentasjonsrunde på «tunet» på Antsirabe Sonja har veldig mye å gjøre for øyeblikket, og av og til har jeg på følelsen at det er lite hun ikke er ansvarlig for her på tunet. Det er mange som skal reise tilbake til sommeren, og da er det mye listeskriving, organisering av container etc. Overføringsprosessen av skoletunet til den gassiske lutherske kirka er i gang, og det som blir overlevert skal være i god stand. Videre er det salg av en del biler og nedpakking av utstyr siden Den norske skole kommer til å gå i dvale neste år. Denne overleveringsprosessen av det misjonen disponerer er viktig og nødvendig, selv om det er knyttet mange følelser til det som skjer. Vi er bare gjester her i dette flotte landet, ikke de som eier. For meg selv var månedene før og etter jul noe slitsomme, og det er først nå at jeg kan puste ut og lene meg litt tilbake. Overføringen og integreringen av det Grønne Undervisningsprogrammet i kirkens struktur og arbeitsmåte er fullført, og det gassiske lederteamet har det fulle ansvaret. Vi er alle stolte av og takknemlige over at dette gikk så bra. Mamisoa, programlederen, er ikke bare kompetent og flittig, men en meget god kollega og partner. Spørsmål diskuteres i fellesskap og informasjonen flyter fritt og rikelig, men det er han som til syvende og sist tar avgjørelsen og bærer konsekvensene; det er slik som det skal være. Mye tid går med administrative oppgaver, rapportskriving, finanskontroll, møtevirksomhet etc. Det høres kanskje lite spennende ut, men er nødvendig for å sikre gjennomføringen av programmet. Mest spenning var kanskje knyttet til revisjonen av proskektøkonomien i januar og februar for mange prosjekter den første eksterne revisjonen etter internasjonal standard. Ikke overraskende ble det en del merknader, og kunnskapsnivået og arbeidsmåten er forskjellige fra prosjekt til prosjekt. Men i det store og det hele kan vi være fornøyde. Det ble ikke oppdaget noen alvorlige feil eller misligheter, og det hele ble et ytterligere løft for den gassiske kirken i retning større profesjonalitet og et gjennomført godt styre. Som dere vet, sluttet engasjementet mitt i Bara-prosjektet i Det var med en blanding av vemod og glede jeg ryddet kontoret mitt i Ihosy. Nesten 5 givende og lærerike år tok slutt, og vi kan trekke en på alle måter positiv konklusjon. Heldigvis er kontakten til Ihosy ikke brutt. Dette skyldes delvis god personlig kontakt med mine tidligere kolleger, fremfor alt prosjektlederen Frédéric. Vi kommer selvsagt også til å holde nær kontakt med Mparany, som er koordinator for det nye skoleprosjektet, Grønne Skoler Bara, som er del av det Grønne Undervisningsprogrammet. Slik kan vi følge utviklingen i Bara på nært hold. Det unge teamet i Grønne Skoler Bara overrasker stadig med nye initiativer og stor dynamikk. Aktivitetsplanen i 2007 ble mer enn oppfylt, og juleferien ble brukt til å holde 18

19 et løfte prosjektet hadde gitt seg selv: En egen nettside! Det var Mparany sammen med Tojo, en ung student fra Ihosy, som utviklet denne siden på bare noen få uker å la den ut på nettet i løpet av januar. Så nå kan vi sjekke online hva som skjer i Bara. Adressen er og jeg håper at riktig mange av dere følger med alle artiklene er både på gassisk og engelsk. På denne nettsiden kan vi for eksempel lese om økt samarbeid mellom Grønne Skoler Bara og FFL Toliara regionkontoret for de lutherske skolene i Toliara synoden. Dette er veldig gledelig og i tråd med intensjonene for det Grønne Undervisningsprogrammet. Aktivitetene i programmet samarbeider og støtter hverandre for å oppnå programmets hovedmål: Bedre skoler til flere barn! Takket være Grønne Skoler Bara og ledelsen av Toliara synoden fremfor alt synodepresidenten Trabonjy og den regionale skoledirektøren Bernard - ser det ut til at Toliara synoden blir et modellområde for hele FLM. Akkurat nå holder Mparany og Bernard på å kartlegge alle 9 lutherske skolene i synoden og lager individuelle utviklingsplaner for hver skole. På befaring i Ankaboka. Foran f.v.: meg selv, William (Grønne Skoler Bara), Bernard (Direktør FFL Toliara) og lederen for det luthersle menigheten i Ankaboka Jeg har vært så heldig og kunne være med til Ankaboka, en landsby ca. 50 km nord for Sakaraha. Den ligger 10 km fra hovedveien, Route National 7 fra Ihosy og ned til Toliara ved en farbar jordvei så sammenlignet med de fleste landsbyene i Bara en nesten sentral beliggenhet! Byen er forholdsvis stor - muligens mellom to og tre tusen innbyggere - og har vakker beliggenhet i en skråning med utsikt over Vohibasia-skogen som er nasjonalpark i dag. Ulik normale landsbyer i Bara, finnes det både biler og motorsykler, små butikker og skjenkesteder i Ankaboka. Vi var ikke lite overrasket over det vi fikk se, og svaret på mange spørsmål fikk vi da vi hadde spurt oss fram til lederen for den lokale lutherske menigheten: en driftig og hyggelig mann med overraskende tydelig høylandsdialekt. Han forteller: For noen år siden ble det funnet safirer i området, og folk fra alle kanter av Madagaskar strømmet til Ankaboka. Når dere lytter til hvordan folk snakker, vil dere høre dialekter fra hele landet. Jeg selv kommer fra Antsirabe på høylandet. Byen vokste voldsomt, og folk fikk råd til å kjøpe både møbler, sykler og andre ting, men også mye øl og brennevin. Det var ingen skole i landsbyen, og vi jobbet hardt for å opprette en grunnskole til barna våre. Vi fikk faktisk god hjelp fra den katolske menigheten, og i 2003 ble den første skolen i Ankaboka en luthersk grunnskole - åpnet. Det var stor fest, den nasjonale og regionale direktøren for de lutherske skolene var her, prosten og distriktssjefen fra Sakaraha og mange andre viktige personligheter. Men så, etter bare 2 år, var det slutt. Hvorfor? Det ble stadig færre safirer og folk fikk dårlig råd. Noen hadde vel også levd over evne og slet med gjeld, og da går det først ut over barna. Vi får jo ingen form av offentlig støtte, og synoden eller prostiet har heller ikke råd til å støtte oss. Så det er foreldrene og den lille lokale menigheten som betaler lønn til lærerne. Det kom inn stadig mindre skolepenger, og vi kunne ikke lenger betale lønn til de to lærerne. Først gikk den ene og så sluttet også den andre. 19

20 Nå er det ingen skole her i Ankaboka, men det er over 230 grunnskolebarn. Skolehuset vi selv hadde satt opp av leire og bambus, er rast sammen, og benkene brukes midlertidig i kirka. Her sammen med meg er landsbysjefen, her er også lederen for den katolske menigheten. Vi alle er rede til å gå sammen for å få skolen i gang igjen. Men vi trenger hjelp fra dere. Og denne gangen skal det bli en riktig bra skole den beste skolen i hele området! Det var ikke vanskelig for oss å love at vi skal hjelpe menigheten og foreldrene i Ankaboka med ny skole. Skolen er allerede registrert ved staten og er del av det lutherske skolesystemet. Den kan enkelt gjenåpnes, og det er Grønne Skoler Bara som skal stå for oppføring og utrustning av nytt skolehus, kursing av foreldre og tilsetting og skolering av nye grønne lærere. Grønne Skoler Bara har erfaring, er godt organisert og har gode og høyt motiverte medarbeidere. Så til høsten er det forhåpentligvis et nytt skolehus i Ankaboka denne gangen bygd av teglstein og med bølgeblikk på taket. Så kan det bli ny fest når skolen gjenåpnes. Problemet med lærerlønningene er imidlertid uløst. Programmet vårt får ikke lov ti å betale lønn. Det er imot prinsippene av bærekraftig utvikling. Når programmet avsluttes i 2011, ville også tilskuddet stoppe og så ville det også bli slutt på undervisningen. Men om den lille lokale menigheten og foreldrene med sine økonomiske problemer har råd til å skrape sammen 400 kroner i måneden i lønn til hver lærer, er tvilsomt. Her står vi sammen med det lutherske skoleverket og Grønne Skoler Bara overfor en stor utfordring. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å gå! I forrige rundbrev fortalte jeg om barnebokprosjektet La joie de lire leseglede. Da var vi kommet så langt at boka om Dangaligny, den frekke firfirslen, var på trykkeriet og skulle trykkes i 3000 eksemplarer. Boka ble ferdig rett før jul, og Mparany og Tojo kunne med rette være stolte av det de hadde fått til. Det ble oppslag både i gassisk og norsk presse, det ble offisielle presentasjoner ved Universitetet i Toliara og Barna i Ankasy får hver sin «Dangaligny» - bok foran et internasjonalt publikum i Antananarivo, og utdelingen til barna først ved grunnskolene i Toliara og Grønne Skoler Bara har begynt. Mparany er flink til å knytte kontakter, og han lyktes til å komme i tale med det statlige skolebokprogrammet. Nå skal både Dangaligny og Mihisa, boka med leker til barneskolen som Sophie, Tojo og Mparany utviklet i fellesskap, trykkes i mange tusen eksemplarer og deles ut til barn ved alle grunnskolene over hele øya! Om Rebila lærer å fly som sin lille venn Rikibitiky? Bok nr. to i La joie de lire er også underveis, og denne gangen står Tojo både for teksten og for bildene. Boka er beregnet for barn i første og andre klasse, så det er lite og enkel tekst og mange fine bilder. Universitetet i Stavanger har godkjent både manuskriptet og konseptet, så trykkingen kan starte allerede nå i april. Også denne gangen er det et dyr som står i sentrum, musa Rebila, som så gjerne vil kunne fly som vennen sin, den lille isfuglen Rikibitiky. Vi kan røpe så mye at 20

21 Rebila må gjennom en del prøvelser og nederlag, men han er iherdig og gir ikke så lett opp! Det er også Tojos budskap til barna på Madagaskar: Stå på og prøv å realisere drømmene deres; ikke gi opp eller la dere skremme av det andre sier. Dere kan få det til når dere bare vil! Det er også vårt budskap til våre gassiske venner, spesielt til de mange flotte ungdommer vi har fått lov til å bli kjent med, når vi nå avslutter oppdraget vårt og forlater Madagaskar: Stå på! Det er så mange talenter, så mange muligheter! Problemet er et samfunn som heller bremser enn oppmuntrer de som ønsker å få det til, de som har lyst til å prøve ut noe nytt og gå egne veier. Slike som Tojo og Mparany har det ikke lett i samfunnet her heller ikke i en konservativ kirke med strenge normforestillinger. Janteloven er heller ikke ukjent her på Madagaskar! Hvis det har lykkes å oppmuntre og styrke folk som tør å tenke nytt, ønsker å prøve ut ting og engasjere seg for et bedre, åpnere og mer rettferdig samfunn og en kirke som har svar på dagens utfordringer, kan vi være fornøyde med jobben vi har gjort. Og hva skjer så med oss selv? Ærlig talt vet vi ikke hvor vi kommer til å havne i sommer. Vi har takket ja til et midlertidig jobbtilbud ved NMS Stavanger, men må nok finne noe varig. Helst hadde vi fortsatt med å støtte utviklingen i sør, og det blir tungt å forlate Madagaskar, å dra fra Afrika. Heldigvis blir avskjeden ikke total. Kontakten med venner og bekjente kommer ti å fortsette, og så er det Sophie og Mparany som har ganske seriøse fremtidsplaner. Sophie kan ta tredje semester ved universitetet desentralisert via internett. Hun kommer derfor til å dra ut igjen til Madagaskar i august for å være sammen med Mparany fram til jul. Så muligens kommer våre spor til å krysses mens Sonja, Alma og meg drar tilbake til Europa, reiser Sophie ut igjen. Også Hans-Christian har reiseplaner. Han blir ferdig med videregående skole til våren og skal ikke studere med en gang. Han har planer om å dra på motorsykkeltur til Afrika til høsten og prøver å få meg med på tur. Jeg synes et er smigrende at en 18 åring vil ha gamle far med på eventyr, og egentlig hadde det vært en unik mulighet. Men så er det så mange praktiske hensyn å ta, og til syvende og sist tror jeg bare ikke at jeg tør å slippe taket i et halvt år og slå meg løs... Så det blir nok helst Norge, jobb for meg og Sonja og ordentlig skolegang for Alma. Så kan vi se hva fremtiden bringer og om det er forsent til et nytt forsøk. Til slutt vil vi takke alle dere trofaste venner og medhjelpere for det dere har gjort for oss gjennom de siste 6 årene. Vi vet at vi ble båret av forbønn, og at dere har støttet arbeidet vårt både finansielt og åndelig. Takk for oppmuntring og all den tilbakemeldingen vi har fått. Det er viktig at noen følger med og setter pris på det en gjør. Vi ønsker dere alle Guds rike velsignelse. Stå på! Det kommer andre som trenger hjelp og oppmuntring. Med vennlig hilsen, Klaus-Christian med familie. I jula var vi alle samlet på Antsirabe igjen! 21

22 SLEKT FØLGER SLEKTERS GANG DØPTE HAMARØY KIRKE August Valle Høivaag, Bodø Johannes Dahlberg Kristoffersen, Presteid Martine Linnea Kleven, Bergen Aron Pedersen, Presteid SAGFJORD KIRKE Emil Flostrand, Brønnøysund Lea Ingridsdatter Løding, Oppeid VIGDE DEN HELLIGE DOROTEA`S KAPELL, TRANØY Odd Willy Johansen og Irene Rendahl, Rognan Stig Bjarne Christensen og Grete Beate Lemika Christensen, Skutvik Vidar Os og Torill Anita Østby Os, Fauske DØDE HAMARØY Harold Arnt Mathisen, Finseth f Anny Ragnhild Hansen, Porsgrunn f Lillian Røsvik, Ski f Gunhilda Kristine Hansen, Halsen, f

23 Margit Ingenette Sørvaag Andreassen, Skutvik f Frode Andreas Willumsen, Røsvik, f Liv Judith Bull Persson, Skutvik f Marianne Rasmussen, Ulvsvåg f BOGEN, EVENES Marit Elvemo, Presteid f PÅ BREKKA Så godt å få kvil`sæ på Brekka engang når kroppen bli` gammel og trøtt. Fra Glemma suse` den samme sang, og vind`, han går der så støtt. Han pusle`i gresset og kvile` sæ litt med dem som ligg` under stein`. Han ha`forre så søyandes langt og vidt og fræga så mykje på vei`n. 23 Han kan hæls`de sovandes sjelan fra dem som enno trør over jord. Han ha`sett at det fortsatt brenn`lys i et hjem kor etterslekta di bor. Og lukta bær`han med sæ i håret sett fra Hamarøys bakke og bø. Men kjem han fra aust, så kjenne`du lett ei helsing av tang og sjø. Ja, godt ska`det bli å få kvil`sæ engang på Brekka der vårvind`søng` en evigvarandes vuggesang med tona fra lauv og løng. Fra Viser og vers i nord-vest av Tore Hestbråten

24 B HAMARØY OG SAGFJORD SOKN Sokneprest Sommervikar: Silje Kristin Meisal Kirkeverge Tanja Knutsen Kontorfullmektig Gunnhild Storevik Kirketjener/graver Hamarøy Dagfinn Jakobsen Kirketjener/graver Sagfjord Per Arnt Pettersen Organist Tor Arne Grønbech Kateket/prosjektleder Heidi Strand Mathisen Preste- og menighetskontoret er åpent for henvendelser: tirsdag til torsdag kl Telefon Telefax Gjengitt med tillatelse Bildet Skapelsen er av Håkon Bleken og står på Hustavlen Ropet fra en såret jord som Hamarøy og Sagfjord menighet har fått i forbindelse med at vi er blitt Grønn Menighet Etter normal arbeidstid treffes vakthavende prest på tlf Hamarøy menighets hjemmeside på internett: Hamarøy menighetsblad 8294 Hamarøy Fungerende redaktør Tanja Knutsen