Bokmål. Plan for arbeidet med: Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing. Rutiner og retningslinjer.

Transkript

1 Bokmål Plan for arbeidet med: Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing Rutiner og retningslinjer Innlandet skole

2 Innhold Definisjon av mobbing...3 Hva kjennetegner nettmobbing? 3 Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing.. 5 Tiltaksplan for den/de som har forvoldt mobbing.6 Tiltaksplan for den/de handlingen(e) har gått ut over..7 Vedlegg nr. 1 8 Vedlegg nr. 2.9 Vedlegg nr Vedlegg nr Vedlegg: 1. Elevsamtale notatark 2. Skjema oppfølging av mobbeoffer/ mobber 3. Ordensregler Innlandet skole/hadsel skolen 4. Mal for enkeltvedtak ved henstilling om tiltak 2

3 Definisjon av mobbing En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte- ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager han eller henne. Digital mobbing Digital mobbing er når noen sender ubehagelige meldinger eller bilder over internett eller mobil. Digital mobbing blir ikke borte så lett og det kan deles med mange. Hva kjennetegner nettmobbing? Den vanligste typen nettmobbing er å få tilsendt stygge eller sårende meldinger og at meldinger om en selv ble publisert slik at andre kan se det på nett. Andre måter nettmobbing kan uttrykke seg på er sladring om personen, kallenavn og sarkasme, misbruk av passord og profiler og publisering av bilder av personen som gjør personen flau eller setter ham/henne i et dårlig lys. Mobbingen kan i noen tilfeller etterfølges av slag, spark eller annen fysisk vold. Mobbing kan være tilfeldig, men som regel skjer det mellom barn og unge som allerede kjenner hverandre, enten fra skolen eller fritidsaktiviteter eller via Internett. Ifølge Senter for Atferdsforskning frykter 25 prosent av norske ungdomsskoleelever nettbasert mobbing. 3

4 FOREBYGGING AV MOBBING Alle elevene gjennomgår fellesregler for klasseregler. (Kontaktlærer) Planen angående mobbing gjennomgås blant alle lærere og assistenter på første planleggingsdag om høsten. ( Rektor) Denne gjennomgås også med alle elevene på skolen ved skolestart. (Kontaktlærer) Klassene utarbeider klasseregler som blir slått opp i klassene. Klasseråd tar opp problemstillingen ved behov. (Klassestyrer/tillitsvalgte) Planen gjennomgås også på første foreldremøte ved skolestart. Temaet klassemiljø tas også opp jevnlig på klasseforeldremøter. (Kontaktlærer/foresatte) Inspiserende lærere må se situasjoner som er mistenkelige og gå aktivt inn i dem. Ta konfliktene på alvor! ( Inspiserende lærere) Det foretas en skolemiljøundersøkelse hvert 3. skoleår. Dersom forholdene tilsier det bør undersøkelsen tas oftere. (Rektor) Plan angående mobbing og spørreskjemaer revideres hvert 3. år. (Ansvar rektor) Den som føler seg mobbet må straks si i fra til foreldre/kontaktlærer/inspiserende lærere. (Elever) Klassemiljøet må tas opp til drøfting med jevne mellomrom både i klassen og på teamene. (Kontaktlærer) Inspeksjonsrutiner evalueres fortløpende (Rektor, + alle) Rapporteringsrutiner gjennomgås hver høst, og ved behov (Rektor) Tiltak for å fremme trivsel på skolenivå og klassenivå (Rektor/klassestyrer) Klassene aktiviseres i arbeidet mot mobbing (kontaktlærer) Prioritert tema i FAU og SU (Rektor) Skole hjem samarbeidet må være av en slik karakter at terskelen for kontakt er liten når det er mistanke eller påvist mobbing. (ansvar kontaktlærer-foresatte) Skolen bruker metodikken rundt psykologisk førstehjelp (PF), som et hjelpemiddel til adferdskorrigering. (ansvar: kontaktlærer) VI HAR NULLTOLERANSE MOT MOBBING VED INNLANDET SKOLE, OG HAR KONTINIUERLIG FOKUS PÅ DETTE OMRÅDET. 4

5 TILTAKSPLAN VED MOBBING Når mobbing skjer: Når mobbing skjer har alle voksne ved skolen ansvaret for å gripe inn. Kontaktlærer griper øyeblikkelig tak i situasjonen, og snakker med de impliserte parter Mindre saker ordnes opp med kontaktlærer. Med det menes konflikter i friminutt etc. Større saker, når ting gjentar seg og man kan se et mønster i det, meldes til ledelsen, som deretter håndterer det. I saker av alvorlig karakter tas det et oppklaringsmøte med den /de det har gått ut over for å klargjøre situasjonen. Dette nedskrives på egne samtale ark. Det holdes et oppklaringsmøte med den/de av elevene som har gjort noe, og referatet revideres/utfylles slik at hendelsesforløpet stemmer for begge parter. En prøver i møtet å ene partene, samtidig som en legger plan for oppfølginga framover. Ansvaret for oppfølginga er kontaktlærer og rektor. Kontaktlærer informerer heimen til forvolderen(e), enten pr. telefon eller ved at foreldre tilkalles til skolen og blir informert om hendelsesforløpet mens sønn/datter hører på. Det samme gjøres i forhold til offeret. Her er det viktig at vedkommende skjermes og beskyttes. For det videre arbeidet benyttes egen tiltaksplan for mobberen/offeret. Det settes opp en avtale mellom skole/heim/mobberen. Denne oppbevares på elevmappen. Rektor informerer alle lærerne. Dersom de førnevnte tiltak ikke fører frem, eller med saker av en viss alvorlighetsgrad har rektor ved skolen ansvar for å bringe inn eksterne parter som f.eks. politiet, BUP, PPD barnevern etc. Enkeltvedtak skrives. 5

6 TILTAKSPLAN FOR DEN/DE SOM HAR FORVOLDT MOBBING Eleven får samtale med rektor, kontaktlærer eller inspektør. Kontaktlærer kontakter og informerer foreldre. Fellesmøte med de som har forvoldt dette, foreldre og deres kontaktlærer. Rektor/inspektør skal være tilstede og lede møtet. Kontaktlærer og rektor drøfter om andre parter som konfliktråd, politi, barnevern og/eller PPT skal inn i saken De foresatte involveres og referat fra møtet legges i elevmappen. Oppfølgingsplan lages og følges inntil man har forsikret seg om at situasjonen er endret og at det går bra. I tilfeller hvor situasjonen ikke endres til det positive, vil mobber(e) kunne bli flyttet til en annen skole. 6

7 TILTAKSPLAN FOR DEN/DE HANDLINGEN(E) HAR GÅTT UT OVER Eleven(e) får straks samtale med rektor, kontaktlærer eller inspektør. Foresatte kontaktes og informeres. Det lages en oppfølgingsplan for kontakt med offeret og dens foresatte. Oppfølgingsplanen oppbevares i elevmappen. Kontaktlærer og rektor drøfter om andre parter som barnevern, BUP og/eller PPT skal inn i saken. Kontaktlærer og inspektør har ansvar for oppfølging av tiltaksplan for offeret. Ansvaret for at dette blir ført på skikkelig måte ligger hos kontaktlærer. Innlandet skole Revidert;

8 Elevsamtale - Notatark ELEV:. DATO:. A) Innledende spørsmål B) Skolen C) Orden og oppførsel D) Ansvar/ansvarlæring E) Fagene F) Leksearbeid G) Foreldresamarbeid H) Oppsummering (faglig og sosialt) Dette kan jeg Dette må jeg øve mer på Dette må jeg lære I) Avtaler Kortsiktige Langsiktige Vedlegg 1 8

9 Oppfølging av arbeidet for mobbeoffer/mobber Klasse: Elev/elever: Lærer involvert: Bakgrunn for tiltakene: Tiltak: Kort beskrivelse 1) Dato gjenomføring Underskrift Kommentar/merknad Dato for neste møte 2) 3) 4) Vedlegg 2 9

10 Ordensregler for Hadselskolene og Innlandet skole Mange av reglene er til for å beskytte deg som elev mens du er her på skolen. I tillegg er det tatt med noen regler for å rettlede deg i å vise hensyn og toleranse i omgang med medelever, lærere og andre tilsatte i skolen. Ordensreglene gjelder også alle arrangement i skolens regi utenom vanlig skoletid. Generell oppførsel: Skolene i Hadsel kommune skal gi elevene de beste muligheter for læring og utvikling. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø for både elever og ansatte på skolene. Dette gjør vi ved å: Vise god folkeskikk, gjennom å være høflig, vennlig og ærlig mot medelever og voksne. Akseptere at vi er ulike. Unngå å erte, plage, mobbe og trakassere. Gjøre ditt for at det skal være ro og fred inne i skolebygningen og ute i skolegården. Ikke bruke stygge ord og betegnelser til, og om andre. Hjelpe de som trenger hjelp og viser omtanke og omsorg for dine medelever. I skoletida: For at skoledagen skal bli best mulig for alle sammen er elevene nøye med å: Møte presis til undervisning og/ eller andre avtaler. Gjøre arbeidet ferdig til avtalt tid, enten det er lekser eller skolearbeid. Bidra til god arbeidsro ved å rekke opp hånda, vente på tur, ikke forstyrre andre Holde oss på skolens område i skoletida, med mindre annet er avtalt med kontaktlærer. La mobiltelefonen ligge avslått i sekken, eller levere den inn til lærer, ved skolens start til skolens avslutning, det innebærer også i friminuttene. Klarere all filming, fotografering og lydopptak av elever eller ansatte ved skolen. Film, bilder og lydopptak kan ikke benyttes til annet enn det som er avtalt. Dette klareres med lærer og den enkelte. Ikke bruke tobakk, snus eller andre rusmidler på skolen. Ikke ha med søtsaker på skolen. Det kan gjøres unntak ved avslutning før jul og sommer, eller ved andre spesielle anledninger. Følge sykkelbestemmelsene. Foreldrene bestemmer når deres barn er trygg nok i trafikken til å sykle til og fra skolen. Da bruker vi hjelm, har refleks i den mørke tiden av året og parkerer sykkelen på anvist sted og lar den stå der mens skoledagen pågår. Det er ikke anledning til å bruke 10

11 andre fremkomstmidler, som rulleskøyter, rullebrett, sparkesykkel eller lignende i friminuttene, med mindre det skjer på anvist område. Skolen følger Trygg trafikk sine anbefalinger, og legger opp til sykkelprøve, våren i 4. klasse. Orden Vi sørger for å holde orden ved: Å ta godt vare på skolen og skolens utstyr. Å ha orden i skolesakene. Å levere melding ved fravær, eller hvis vi må forlate skolens område. Å henge opp yttertøy på anvist plass i gang/ garderobe, og setter sko på hyller utenfor inneskoarealet. Innelov Skolen har anledning til å gi innelov for ungdomstrinnet. Dette kan innvilges når: Elevene har gjort seg kjent med skolens ordensregler, har laget egne klasseregler og søkt til rektor, via elevrådet. Det oppfordres til å bruke inneloven til å jobbe med lekser/skolearbeid. Det skal være arbeidsro og det spilles ikke musikk. Det er skrevet søknaden fra elevrådet. Denne skal inneholde regler for innelov, og skal gjelde alle klassene på ungdomstrinnet. Reglene skal også si noe om konsekvenser ved brudd på inneloven. Elever og lærere er enige om at de sammen er ansvarlig for at inneloven fungerer etter intensjonen. Konsekvenser for brudd på ordensreglene Brudd på reglene kan sanksjoneres på følgende måte: Påtale fra lærer, inspektør, rektor eller andre tilsatte ved skolen. Kontakt med hjemmet, muntlig eller skriftlig og involvering av foresatte. Muntlig eller skriftlig advarsel fra lærer, inspektør eller rektor. Beslag av kommunikasjonsmidler (mobiltelefon eller annet) må hentes hos skolens administrasjon etter endt skoledag. Fjerning av internett- tilgang for kortere, eller lengre periode. Pålegg om oppgaver for å rette opp skader som er påført skolens eiendom eller eiendeler. Elevene kan bli erstatningsansvarlige etter erstatningsrettslige regler (Skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr. 5000). Bortvisning: o Bortvisning fra klasse/ gruppe inntil 2 klokketimer etter lærers avgjørelse (skolen har som ellers ansvar med nødvendig tilsyn av eleven), eller etter rektors avgjørelse. o Bortvisning i enkelttimer eller resten av dagen ( trinn, foreldrene skal varsles før det blir satt i verk bortvisning resten av dagen). o Bortvisning inntil 3 dager ( trinn). 11

12 o o Ved bortvisning gis mulighet for eleven til å uttale seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen om bortvisning. Klageadgang: De mest alvorlige refsingstiltak som bortvisning, en dag eller lengre, er enkeltvedtak etter Forvaltningsloven og kan påklages. Klagen sendes rektor innen 3 uker. Klageinstans er Fylkesmannen. Midlertidig eller permanent klassebytte. Melding til oppvekstsjef og/ eller politi og/ eller barnevern. Tilstedeværelse på skolen, før eller etter skoletid, og gjensitting, kan brukes som sanksjon i tilfeller der foresatte har gitt samtykke til dette. Elever kan sendes hjem fra skoletur ved brudd på ordensreglementet. Foresatte informeres og elev får anledning til å uttale seg og det lages enkeltvedtak om bortvisningen. Nedsetting av ordens- og oppførselskarakteren kan som hovedregel- etter en helhetsvurdering- settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i ordensreglementet. Her må det utvises skjønn i forhold til elevens situasjon, og hvilke brudd det er snakk om, men som en hovedregel settes grensa til 10 regelbrudd pr. halvår, før en kan sette karakteren ned. Ved spesielt grove brudd kan det være aktuelt med nedsetting av karakter, selv om det er en enkelthendelse. I slike saker fattes enkeltvedtak av rektor. Elev og foreldre skal varsles i forkant av slike sanksjoner. Som hovedregel skal tiltak følge lover og reglement. Hvis andre grunner tilsier det, kan også andre tiltak av mindre inngripende art ilegges. Ved brudd på regler som skolen selv fastsetter som et tillegg, gjelder det samme. Fysisk refsing er ikke tillatt. Dette gjelder ikke fysisk arbeid i forbindelse med reparasjoner, rydding eller vask etter seg selv eller andre. Kollektiv avstraffelse skal ikke benyttes for handlinger utøvd av enkeltelever. Fravær Elever må ikke være borte fra skolen uten at de er hindret av sykdom eller annen gyldig grunn. Er en elev på grunn av sykdom eller annen tvingende grunn hindret i å komme til skolen, må skolen få melding om dette senest innen 3 dager. Etter fravær skal eleven alltid ha melding i meldingsboka. Jf Merknader til 3-41 Forskrift til opplæringsloven: Fra 8. trinn føres alt fravær, i dager og enkelttimer, på vitnemålet. Eleven eller foreldre kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet dersom det er lagt fram dokumentasjon til årsakene til fraværet. Dersom det er mulig skal dokumentasjon legges fram på forhånd. For inntil 10 skoledager i et opplæringsår, kan eleven kreve at følgende fravær ikke blir ført på vitnemålet: Dokumentert fravær som skyldes helsegrunner. Innvilget permisjon etter opplæringslova

13 For at fravær som skyldes helsegrunner etter bokstav a ikke skal føres på vitnemålet, må eleven legge fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fravær som skyldes helsegrunner må vare mer enn tre dager, og det er bare fravær fra og med fjerde dagen som kan strykes. Ved dokumentert risiko for fravær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom, kan fraværet strykes fra og med første dag, jf 3-41 Forskrift til opplæringsloven. Føring av fravær på vitnemål i grunnskolen. Ugyldig fravær Elevene har plikt til å møte presis til undervisning og har plikt til å delta i undervisningen i den form den er gitt. Ugyldig fravær er brudd på ordensreglementet og skal tillegges vekt når ordenskarakteren skal fastsettes. Det skal ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser. Elev og foreldre skal varsles jf 3-7 i Forskrift til opplæringslova. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når det er forsvarlig, kan rektor etter søknad gi den enkelte elev permisjon i inntil to uker. Det fattes enkeltvedtak av rektor. Fravær ut over dette er å anse som at eleven er tatt ut av skolen. Elevens foreldre må legitimere at barnet får tilsvarende undervisning i annen skole eller ved hjemmeundervisning. Dersom dette ikke skjer, kan skolen forfølge saken. Dersom barnet ikke bor på sin faste adresse, skal skolen gi melding til de rette instanser om at barnet har flyttet. Mobbing, krenkelse og voldelig atferd Hadselskolene tolererer ikke mobbing og andre krenkelser, og skolene skal ha handlingsplaner mot dette. Mobbing er fysisk og psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kap 9a følges, og meldte saker om mobbing og andre krenkelser følges opp med undersøkelser og enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven. Når det gjelder mobbing og andre krenkelser, vil grensene mellom skole og fritid kunne utviskes. Dette gjelder også for mobbing i det digitale rom. Selv om krenkelsene skjer utenfor skolens område og utenfor skoletiden, vil disse kunne sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har en sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletiden og som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den, vil derfor kunne omfattes av ordensreglementet. Dette kan for eksempel være trusler som har direkte betydning for elevens skolehverdag. Opplæringslovens 9a- 3, regulerer også krenkende enkelthendelser, som f. eks. enkeltstående utsagn om en persons utseende, tro, dialekt, klær. Vold og trusler aksepteres ikke i våre skoler. Farlige, ulovlige og uønskede gjenstander til bruk for å skade, skremme eller true skal ikke tas med til skolen eller brukes i skoletida. Ulovlige gjenstander og rusmidler overlates til politiet. 13

14 Umyndige elever som får alkohol eller tobakk inndratt på skolen, har ikke rett til å få disse gjenstander tilbake senere. Dette kan leveres til foreldre. Elever som truer med vold eller utøver vold kan vises bort fra undervisninga/skolen. Lengden på bortvisningstida vil avhenge av elevens alder (opplæringsloven 2.10). Karakterer i orden og oppførsel For grunnskolen er regler for karakterer i orden og oppførsel hjemlet i 3-5 i Forskrift til opplæringsloven kapittel 3. I følge 3-5 Forskrift til opplæringslova, er grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel knyttet til i hvor stor grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til om eleven er forberedt til opplæringa, og hvordan arbeidsvanene og arbeidsinnsatsen til eleven er. Dette innebærer at blant annet om eleven er punktlig, følger opp arbeidet som skal gjøres, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Manglende innleveringer skal blant annet trekkes inn i vurderingen i orden, ikke i vurderingen av elevens kompetanse i faget. Grunnlaget for vurdering i oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppførers seg overfor medelever, lærere og andre tilsatte i og utenfor opplæringa. Vurderinga av orden og oppførsel skal holdes adskilt fra vurderinga av elevens kompetanse i fag. I vurdering av orden og oppførsel skal det tas hensyn til elevens forutsetninger. Det skal til vanlig ikke tas hensyn til enkelthendelser; unntatt når enkelthendelsen er særlig klanderverdig og grov. Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedregel settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i kommunens ordensreglement, eller den enkelte skoles eventuelle tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk om en enkelthendelse. 3-7 Varsling. Eleven og foreldre skal varsles skriftlig dersom det er fare for nedsatt karakter i orden og oppførsel. Varselet skal gi eleven adgang til å skaffe grunnlag for forbedre karakterene i orden og oppførsel. Eksamen Ordensreglementet gjelder under eksamen, i tillegg vises det til eget eksamensreglement. 14

15 Innlandet skole har i samråd med FAU og SU følgende tilføyelse: Mobiltelefoner skal leveres til lærer ved skoledagens begynnelse, samt utleveres ved dagens slutt. Foresatte og kontaktlærer kan avtale unntak fra dette ved behov. Dersom mobiltelefonen misbrukes, kan den inndras og utleveres ved endt skoledag. Ved alvorlige brudd på ordensreglementet, kan eleven bli gitt time out fra resten av skolemiljøet, også i friminutter. Elever som ikke har gjort sitt arbeide på skolen, kan bli pålagt å gjøre dette hjemme. Etter avtale med foreldrene kan dette arbeidet gjøres på skolen etter endt skoledag. Brudd på ordensreglene ved skoleturer kan medføre hjemsending. Dette gjøres etter at eleven er blitt hørt og foreldrene er blitt informert. Jørn Utheim Rektor Innlandet skole Vedlegg 3 15

16 Forslag til rektor: Mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk 16

17 Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur)

18 Forslag til rektor: Mal for enkeltvedtak etter opplæringslova 9a-3 Enkeltvedtak om elev NN sitt psykososiale miljø Namn og fødselsår til eleven Eg viser til møtet / brevet ditt / oppmodinga frå (dato), der det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, tidslengd, ansvarleg og evaluering. I tillegg bør du seie noko om dialogen med foreldra. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til eit godt psykososialt miljø, som fremjar helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikkje. Dersom du kjem til at retten er broten: - Tiltak: Du må gjere greie for dei tiltaka som du bestemmer skal setjast inn for å oppfylle retten til eit godt psykososialt miljø, eller kvifor du ikkje set inn tiltak. - Tidslengd: Du må opplyse om kor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarleg for oppfølginga: Du må opplyse om kven som er ansvarleg for å følgje opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må seie noko om når og korleis tiltaka skal evaluerast; om dei verkar eller ikkje. - Kontakt med foreldra: Du bør gjere greie for korleis skolen vil leggje til rette for ein fortløpande dialog med foreldra om korleis eleven sin skolesituasjon utviklar seg, og om korleis tiltaka verkar. Rettsleg grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du gjer greie for det rettslege grunnlaget slik: I opplæringslova 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringslova 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saka Her skriv du inn kva som er fakta i saka. Bakgrunnen kan til dømes vere - oppmoding om tiltak frå foreldra - hendingar på skolen eller skolevegen - undersøkingar skolen har gjennomført, blant anna ytringar frå eleven. Dersom eleven har valt å uttale seg skriftleg, munnleg eller gjennom andre, må dette komme fram. - tiltak som skolen eventuelt allereie har sett i verk Grunngiving Du må vurdere om tiltaka du ønskjer å setje inn, er til elevens beste, og få fram at elevens beste er vurdert. Du må grunngi kvifor skolen set inn tiltaka, og kvifor akkurat desse tiltaka er valde. Tiltaka som blir sette inn, skal vere eigna til å fjerne eller redusere årsaka til at elevens rett ikkje 18

19 er oppfylt. Dersom du vel å ikkje setje inn tiltak, må du grunngi kvifor. Dersom du vel andre tiltak enn dei foreldra ber om, må du grunngi kvifor. Høve til å klage Vi foreslår at du gjer greie for høve til å klage slik: Du kan klage på dette vedtaket. Dersom du vil klage, er fristen til vanleg tre veker frå du har fått vedtaket. Dersom du vil klage på at tiltaka i skolens vedtak ikkje blir gjennomførde, eller at tiltaka ikkje fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må vere skriftleg, og du bør seie kva du vil ha endra og grunngi kvifor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikkje er einig i klagen din, sender vi klagen til Fylkesmannen i fylket ditt, som er endeleg klageinstans. Du har, med nokre unnatak, rett til å sjå dokumenta i saka. Dersom du allereie har fått alle dokumenta i saka, skal skolen opplyse om det. Du kan la ein advokat eller ein annan fullmektig hjelpe til og representere deg på alle trinn i saka. Ein annan fullmektig kan vere ein kven som helst myndig person eller ein organisasjon. Dette er eit enkeltvedtak. Det inneber at reglane i forvaltningslova gjeld. Moglegheita til å klage og fristen for å klage er regulert i 28 og 29 i forvaltningslova. Reglane om å sjå dokumenta i saka finn du i forvaltningslova 18 til 19. Forvaltningslova 12 seier at du kan bruke ein fullmektig. Helsing Rektor (signatur) Vedlegg 4 19