Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Transkript

1 Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/51-61 Astri Måkestad Saksgang Saksnr Utval Møtedato Formannskapet Høyring - Finansiering av private barnehagar Innstilling frå rådmannen: Formannskapet tek den administrative uttalen til orientering. SAKSUTGREIING: Bakgrunn Utdanningsdirektoratet sendte 22.mai ut forslag til to alternative finansieringsordningar for private barnehagar på høyring. Høyringsfristen er 20.august Grunna eit svært uheldig tidspunkt for høyringa, er høyringsuttalen handsama administrativt. Til grunn for høyringa ligg KS sine synspunkt og uttale, og dei røynsler kommunen har gjort seg med innføringa av rammefinansiering frå 1.januar januar 2011 vart finansiering av barnehagane ein del av rammeoverføringane. Den sentrale grunngjevinga er at dette gjev rom for lokalt sjølvstyre, ressursbruk og politiske prioriteringar. Gjeldande tilskotsordning er heimla i «Lov om barnehager» 14. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar og tilhøyrande forskrift. Tilskotsordninga er svært arbeidskrevjande, og lovverket gjev rom for tolkingar. Det har særleg vore peika på skilnad i pensjonsutgifter mellom kommunale og private barnehagar. Kommunen må med dagens ordning gje tilskot der eigne pensjonsutgifter er ein del av utrekningsgrunnlaget, medan mange av dei private barnehagane har lågare utgifter. Dette er nokre av årsakene til framlegg om ny finansieringsordning for dei private barnehagane. To alternativ til finansiering av dei private barnehagane Utdanningsdirektoratet fremjar to alternativ for endringar i finansiering av private barnehagar: A. Dagens finansieringsmodell B. Nasjonal sats med lokal justering Felles for begge alternativa: endringar på pensjon og kapital. side 1

2 Vurdering Frist for uttale til høyringa er 20.august, og dette samsvarar dårleg i høve til plan for politiske møte. har sendt administrativt svar på høyringa. I tillegg til eigne røynsler som kommunen har hatt sidan innføring av rammefinansiering frå 1.januar 2011, er KS sin uttale lagt til grunn for høyringsuttalen, jf. s.3. meiner at ei vidareføring av dagens finansieringsordning er den beste modellen. Det må takast omsyn til at pensjonskostnadene i kommunale barnehagar er gjennomgåande høgare enn i dei private. Eit generelt sjablongtillegg på 14 % er for høgt. Kommunen meiner at det må vera valfritt å rekna kapitaltilskotet ut frå nasjonal sats eller gjennomsnittlege kapitalkostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen støttar framlegget om gradering av kapitalkostnadene ut frå årsklassar. Dette vil gje eit betre bilde av dei faktiske kapitalkostnadene. Økonomisk konsekvens: I dag ligg over nasjonale satsar. Kommunen meiner det likevel vil vera rett å halda fram med dagens finansieringsmodell, med endringar for pensjon og kapital. Dette vil gje større lokalpolitisk styring av satsingar/prioriteringar innan barnehagefeltet. Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: KS - Høyringsuttale Utdanningsdirektoratet. Høring - finansiering av private barnehagar Høyring - finansiering av private barnehagar side 2

3 Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Videreføring av dagens modell Nasjonal sats med lokal justering meiner at tilskotsutrekning basert på nasjonal sats bryt med prinsippa bak rammefinansiering av barnehagesektoren: lokalt sjølvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Ein nasjonal sats tek ikkje omsyn til at kommunane har ulike føresetnader for drift. Lokalpolitiske prioriteringar vil i mindre grad påverka korleis kommunen sitt samla barnehagetilbod skal vera. Strukturell ulikskap frå kommune til kommune vil påverka kostnadsnivået. Ein stor effektiv kommune vil kunna ha lågare kostnader enn ein liten kommune med spreidd busetnad, m.a. på grunn av storleiken på barnehagane. Nasjonal sats vil føra til at kommunar som driv kostnadseffektivt, får auka kostnader som fylgje av at andre kommunar ikkje driv like kostnadseffektivt. Ein nasjonal sats vil kunna føra til større ulikskap innan kommunen. Om kommunen sine eigne barnehagar vert finansierte gjennom kommunebudsjettet, medan dei private barnehagane vert finansierte med nasjonal sats, kan det føra til auka skilnader i kvaliteten på tilbodet i kommunen. Utrekning av tilskot til dei private barnehagane kan vera komplisert og tidkrevjande. Noverande ordning med å rekna tilskotet ut frå to år gamle rekneskap har ført til enklare utrekning, og det er meir føreseieleg kva tilskotet til dei private barnehagar skal bli. Nasjonal sats kan medføra ei administrativ forenkling av oppgåver. Kommunar bør såleis, etter lokalt vedtak, ha høve til å velja nasjonal sats som fastsett av Utdanningsdirektoratet. Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om påslag for pensjonsutgifter? Finansiering av pensjon må bli meir treffsikker enn i dag. Primært meiner at pensjonen bør reknast ut og kompenserast i høve til den einskilde barnehagen si reelle pensjonsutgift, opp til ei øvre grense som tilsvarar kommunen sine pensjonsutgifter. er open for ei sjablongmessig utrekning, då dette vil vera ei forenkling i høve til gjeldande ordning. Det er likevel grunn til å påpeika at framlegg på sjablongtillegg på 14 % tykkjest å vera noko høgt i høve til dei faktiske pensjonsutgiftene til dei ikkje-kommunale barnehagane. Påslaget for pensjon må reknast ut på bakgrunn av pensjonsutgifter over tid, og det bør reknast ut t.d. kvart tredje eller fjerde år. meiner at det bør skiljast mellom innskotsbaserte og ytelsesbaserte ordningar. Innskotsbaserte ordningar har i dag ein maks sats på 7 % for denne arbeidstakargruppa. I fylgje PwCrapporten vil 94 % av familiebarnehagane få dekka sine pensjonsutgifter med å setja satsen til 5 %. Ytelsesbaserte ordningar varierer, men ifølge utredning fra PwC vil nær 80 % av dei private barnehagane få dekka sine pensjonsutgifter ved ein pensjonssats på 14 pst. meiner at det vil vera rimeleg å leggja seg på ein sats som dekkjer 75 % av barnehagane for kvar av dei to kategoriane pensjonsordningar. Det er viktig å understreka at midlane til premiefond ikkje berre kjem frå rentepapir som pensjonskassane forvaltar. Dei fleste pensjonskassane har verdipapir i andre marknadar som gjev avkasting uavhengig av rentenivå. I tillegg vil risikoresultata i pensjonskassane kunna påverka overføringane til premiefond. For eksempel kan effekten av ny uføreordning bli at tidlegare avsettingar knytt til uførerisiko vert frigjort. Dette kan bidra til å styrkja framtidige premiefond, dersom dei tidlegare avsettingane blir overført til premiefond. Det vil vera urimeleg å sjå bort frå bruk av premiefond, då dette er eit viktig bidrag til finansiering av premiane. Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? støttar framlegget om ei søknadsbasert ordning for barnehagar som kan dokumentera særskilt høge pensjonsutgifter. Meirkostnader må avgrensast til kommunens eige nivå på pensjonsutgiftene. side 3

4 Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kapitalkostnadene vil variera i høve til alderssamansetjinga på eigedomane. Dette tilseier ei forsvarleg forvaltning av realkapitalen og at oppgraderingar og ombyggingar av eldre bygg vert aktivert i balansen. Ein nasjonal sats vil vera meir føreseieleg for dei private barnehagane og gje rom for avsetjing til komande vedlikehald, men det er ikkje sjølvsagt at det tek omsyn til standard og alder på bygningsmassen som vert nytta til barnehagedrift. meiner at det framleis må være valfritt for kommunane å rekna tilskotet ut frå gjennomsnittlege kapitalkostnader i tilsvarande kommunale barnehagar, eller bruka nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskot. Til liks med dagens ordning, kan det leggjast opp til at kommunar utan kommunale ordinære barnehagar, familiebarnehagar eller opne barnehagar, skal bruka nasjonal gjennomsnittssats. Valfridom i finansiering av kapitalkostnader vil ivareta prinsippet for rammefinansiering av kommunesektoren. Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Framlegget om å gje kapitaltilskotet likt for tre år vil vera meir føreseieleg for dei private barnehagane, uavhengig av om kommunane nyttar nasjonal sats eller reknar denne ut sjølv. Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Godkjenningsår Byggjeår Byggjeår kan gi betre utgangspunkt for verdivurdering, da denne i mange tilfelle er ulik godkjenningsår. Kommunane bør også ha høve til å gje tilskot berre til den arealdelen det er gitt godkjenning for, slik at kommunen kan ha reell innflytelse på standard og dekningsgrad når det gjeld areal per barn og andre relevante faktorar i det tilbodet som vert gitt i kommunen. Tilskotet bør ta høgde for at private barnehagar som leiger barnehagebygg, får kapitaltilskot til å dekka kapitaldelen av husleiga, på linje med barnehagar som eig barnehagebygget sjølv. Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Pålagt nasjonal sats for utrekning av tilskot til private familiebarnehagar vil bryta med prinsippet om rammefinansiering av kommunane. Kommunale familiebarnehagar er underlagt lokalpolitiske prioriteringar, og nasjonal sats kan føra til at kommunale og private familiebarnehagar vert finansiert ulikt i same kommune. Nasjonal sats er lettare å administrera, og det må vera valfritt for kommunar som ynskjer å bruka denne. Dagens ordning med at kommunar utan kommunale familiebarnehagar skal bruka nasjonal gjennomsnittssats, må halda fram. Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Pålagt nasjonal sats for utrekning av tilskot til private opne barnehagar vil bryta med prinsippet om rammefinansiering av kommunane. Kommunale opne barnehagar er underlagt lokalpolitiske prioriteringar, og nasjonal sats kan føra til at kommunale og private opne barnehagar vert finansiert ulikt i same kommune. Nasjonal sats er lettare å administrera, og det må vera valfritt for kommunar som ynskjer å bruka denne. Dagens ordning med at kommunar utan kommunale opne barnehagar skal bruka nasjonal gjennomsnittssats, må halda fram. side 4

5 Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistret skal være refusjonspliktig? Folkeregisteradresse bør leggjast til grunn. Finansieringa er basert på kor barnet er folkeregistrert. Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? støttar framlegget om at minimumssatsen vert heva til 100 % når ny forskrift for finansiering av private barnehagar vert innført. I statsbudsjett for 2016 må det leggjast inn midlar som dekkjer kommunane sine auka utgifter. Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Formålet om likeverdig behandling går fram av barnehagelova 14 tredje ledd. Det er viktig å fjerna unødvendig innhald då dette medfører ei forenkling av forskrifta. Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» i ny forskrift? Det kan oppstå tilfelle der ekstraordinære situasjonar påfører kommunen ekstraordinære utgifter. Slik vi ser det, skal ikkje desse utgiftene vera med i utrekningsgrunnlaget. Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig etter forvaltningsloven? Det er nok at dette står i forvaltningslova. Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget ikke å videreføre 25 prosent-regelen? vil få store utfordringar om denne regelen vert fjerna. Vi er ein vidstrekt kommune, med mange små bygder. Kommunen har valt å oppretthalda barnehagar i utkantstroka, då reisetid/- avstand til næraste store barnehage elles vert svært lang. Kostnaden per barn vert vesentleg høgare i utkantbarnehagane, med få barn, enn for barnehagar i bygder med større folketal. Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Utgifter til mellombelse barnehagar bør framleis haldast utanfor utrekning av tilskot. Flytting over til permanente bygg og tilbakeføring av mellombelse lokale og uteområde vert ei ekstra utgift for det kommunale driftsregnskapet, og dette må tilskotsordning ta omsyn til. Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? støttar framlegget om ikkje å vidareføra regelen om ekstra tilskot, då dette fylgjer av alminnelege forvaltningsrettslege reglar. Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31.oktober i året før tilskuddsåret? side 5

6 Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Det er viktig med ei klageordning. Kommunane må likevel sikrast rett til å få korrigert feil klagevedtak. Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Kommunane kan berre stilla vilkår dersom ein gjev meir tilskot enn det som er fastsett i forskrifta. Slik ordlyden i forskrifta er no, skapar det berre uvisse, og derfor bør denne fjernast. Kommunane bør ha høve til å stilla vilkår for støtta til private barnehagar, og dette må verta tydeleggjort i barnehagelova. På denne måten kan ein leggja grunnlag for ein heilskapleg lokal barnehagepolitikk. Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Dette bør avgjerast lokalt. Det må vera høve å korrigera der det har vore endringar som har påverka kostnader i kommunale barnehagar. Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? støttar framlegget om at barn skal reknast som under 3 år i årets 7 første månader. Det er viktig at same tolking vert gjort gjeldande for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolking av når barn er under/over 3 år innan same lovverk. Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det er viktig med ei klageordning. Kommunane må likevel sikrast rett til å få korrigert feil klagevedtak. Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommunesammenslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? støttar ein valfri sats som tek utgangspunkt i dagens utrekning, men med høve til å justera for ulikskap knytt til bemanning, nivå på pensjon i dei kommunale barnehagane (jf. spm. 2og 3), justering for lokal arbeidsgjevaravgift og kapitalkostnader. side 6

7 Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vert det innført nasjonal sats, må den gjelda alle. Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? støttar framlegget om at nasjonal sats må kunna justerast lokalt ut frå bemanning og arbeidsgjevaravgift. Pensjon må haldast utanfor og reknast ut sjablongmessig. Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det er viktig med ei klageordning. Kommunane må likevel sikrast rett til å få korrigert feil klagevedtak. Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? støttar framlegget om fråtrekk tilsvarande andre offentlege tilskot til barnehagen, samt indirekte offentleg økonomisk støtte, i form av gratis/billegare lokale, anna driftsstøtte og administrativ støtte mm. Dette må kommunane kunna vurdera, dokumentera og rekna ut i kvart einskild tilfelle. Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konsekvenser? Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Spørsmål 39. Har dere merknader til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Saka har vore på høyring i ein vanskeleg periode. Grunna sommarferie har ikkje hatt tid til politisk handsaming. meiner elles at spørsmålet om likehandsaming av kommunale og private barnehagar må sjåast i samanheng med revidering av barnehagelova. Kommunane bør kunna stilla krav om eit likeverdig tilbod gjennom lokalpolitiske mål for alle barnehagane, inkludert dei private. Dette gjeld m.a. vilkår knytt til opningstider, innhald/kvalitet og opptak av barn med rett til plass før andre barn. side 7