Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fjell kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lillian.torsvik@fjell.kommune.no Innsendt av: Lillian Torsvik Innsenders e-post: lillian.torsvik@fjell.kommune.no Innsendt dato: 7/14/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Fjell kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Servicetorgsjef/Barnehagemynde

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Nasjonal sats med lokal justering vil isolert sett føra til mindre administrativt arbeid for kommunane enn vidareføring av dagens modell og soleis vera enklast å forhalda seg til både for kommunen og for private barnehageeigarar. Samstundes er det kommunen si rett og plikt å vurdera ei slik løysing opp imot andre tilhøve innan barnehagesektoren, som konsekvensar for barn, foreldre, kommunale barnehagar, barnehagedekning, utvikling, prinsipp og økonomi - og konsekvensar for andre tenesteområde. Det er slik at nasjonale satsar bryt med prinsippa om rammefinansiering og vil redusera kommunane sitt høve til lokalt sjølvstyre, prioritering og kostnadseffektivitet. For å unngå ulike økonomiske vilkår mellom private og kommunale barnehagar, må det ved eventuell innføring av nasjonal sats, vera ein føresetnad at same nasjonale sats vert lagt til grunn for dei kommunale barnehagane og at dette vert kompensert gjennom den statlege rammeoverføringa til kommunane (nasjonal sats x tal barn under 3 år i kommuunen og nasjonal sats x tal barn over 3 år i kommunen). Berre slik kan vi sikra likeverdige tilbod til barn og foreldre uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Dersom det vert lagt opp til at berre private barnehagar får tilskot etter nasjonal sats, kan vi risikere at kommunale barnehagar vert politisk salderingspost i ein stram kommuneøkonomi. Ein konsekvens kan då verta at tilbodet til barn og foreldre som har barna i kommunale barnehagar kan verta vesentleg forringa, og foreldre søkjer ikkje lenger barna sine inn i kommunale barnehagar. Ei slik utvikling vil i neste omgang føra til at kommunale barnehagar vert avvikla og kommunane mister dermed handlingsrommet og styringsretten til å tilpassa utviklinga og tal barnehageplasser i tråd med behova. Vi har lest grundig gjennom rapportane frå PWC og Telemarksforskning. Vi vil gjera merksam på at dei økonomiske konsekvensane i einskilde kommunar vil vera omfattande, sjølv om konsekvensane samla sett for landet ikkje er karakterisert som vesentlege. Det er difor viktig at departementet legg vekt på og tek omsyn til lokale økonomiske utslag og ikkje let kommunar som driv kostnadseffektive barnehagar, vera dei som vert straffa økonomisk ved innføring av ny finansieringsmodell. Det er ei viktig kommunal oppgåve å driva alle tenester mest mogeleg effektivt og slik få mest mogeleg att for kvar offentlege krone. Vår kommune har kostnadseffektive kommunale barnehagar. Vi har rekna på dei økonomiske konsekvensane for kommunen ved dei to alternativa og ser at vi ved innføring av nasjonal sats, vil få ei vesentleg meirutgift samla sett i tilskot til private barnehagar, kostnadsauken vil utgjera over 4 mill. kroner. I ein pressa kommuneøkonomi vil konsekvensen av ei slik meirutgift gje reduserte tenester i kommunale barnehagar og/eller på andre tenesteområde, ein konsekvens som sjølvsagt ikkje er ønskjeleg. Eit anna argument for å vidareføra dagens modell, er at denne modellen basert på to år gamle rekneskap er ny frå 2015 og bør etter vårt syn fungera nokre år før vi endrar grunnmodell. Denne modellen bør likevel justerast, sjå våre merknader til dei andre spørsmåla i høyringa. Sjølv om vi primært føretrekkjer ein enklare modell, som nasjonal sats vil gje og som vi og omtalte i vår høyringsuttale datert , vil vi grunna nivået på nasjonal sats og kva konsekvensar dette faktisk vil medføra for vår kommune, velja å vidareføra dagens modell. Dersom kommunale barnehagar får same nasjonale sats og dei økonomiske kostnadene med slik løysing vert kompensert fullt ut i rammeoverføringa frå staten, stiller saka seg annleis.

3 Vi støtter i utgangspunktet forslaget om at ein lokalt kan velje å nytta nasjonal sats, men trur at slike lokale vedtak kan føra til ny misnøye i barnehagesektoren. Fjell kommune har slike barnehagar pr : 13 private ordinære barnehagar, 4 private familiebarnehagar og 3 private opne barnehagar 10 kommunale ordinære barnehagar og 1 mellombels kommunal barnehage Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Vi støtter forslaget om påslag for pensjonsutgifter under følgjande føresetnader: netto pensjonskostnad må leggjast til grunn (rekneskapsført og etter bruk av eventuelt premiefond) pensjonssats som dekkjer 75% av barnehagane - ikkje 80% som PWC legg opp til i sin rapport, dette vil då gje ein lågare pensjonssats enn 14% barnehagar som har høgare pensjonsutgifter enn gjeldande sats, kan få dekka dette etter søknad opp til eit tak tilsvarande kommunen sine pensjonsutgifter i barnehagesektoren Vi vil presisera at ordninga med søknad vil både vera lite forutsigbar for kommunen i høve budsjetta, men og føra til meir administrasjon isolert sett Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Sjå merknad til spørsmål 2. Vi støttar forslaget om søknadsbasert ordning for barnehagar som kan dokumentera særleg høge pensjonsutgifter avgrensa til kommunen sitt eige nivå på pensjonsutgiftene. Søkjar må ha dokumentasjonsplikt Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vi ønskjer at dette skal vera valfritt i den einskilde kommune. Det må vera høve til å nytta nasjonal sats for kapitaltilskot for dei kommunar som ønskjer det Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? For å sikre forutsigbarhet, bør kapitaltilskotet gjevast likt for tre år.

4 Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Byggeåret bør leggjast til grunn då dette vert mest korrekt. Kapitaltilskotet bør gjevast pr. barn uavhengig av alder som i dag Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Her bør det også leggjast opp til lokal valfridom. Dersom kommunen ikkje har kommunale familibarnehagar må det nyttast nasjonal sats Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Også her bør det leggjast opp til lokal valfridom. Dersom kommunen ikkje driv opne barnehagar, må nasjonal sats leggjast til grunn Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Fjell kommune støttar forslaget om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal leggjast til grunn Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Minimumssatsen bør hevast til 100%, i tråd med intensjonen Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Dette føl av barnehagelova 14 tredje ledd og er difor unødvendig å ha med i forskrifta.

5 Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Viktig å ha denne presiseringa i forhold til ekstraordinære utgifter som ikkje bør inngå i berekningsgrunnlaget for tilskot til private barnehagar. Vi viser her til døme på ekstraordinære utgifter i KS si høyringsuttale Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Dette er ivaretatt i Forvaltningslova og er soleis ikkje naudsynt å ha med her Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Vi viser til KS si høyringsuttale på dette spørsmålet Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Fjell kommune meiner vi bør vidareføra særskilde reglar for barnehagar i midlertidige lokaler og at desse bør haldast utanfor berekningsgrunnlaget for tilskot til private barnehagar. Argumentasjonen for dette er kommunen sitt ansvar for å sikre full barnehagedekning og at behovet for barnehageplassar ikkje alltid er forutsigbart, særleg ikkje i vekstkommunar som Fjell. Det er fleire tilhøve som påverkar behov for barnehageplassar internt i kommunen - geografi, tilflytting eksternt og flytting internt i kommunen. Midlertidige lokale er verkemiddelet kommunen har for å sikra full barnehagedekning i påvente av utbygging av permanente plassar og sikra nok barnetal til å fylla opp nye barnehagar når dei vert sett i drift (både private og kommunale). Det er ofte høge kostnader knytt til etablering og avvikling av midlertidige barnehagar, og det vil vera urimeleg om desse kostnadene skal inngå i berekning av tilskot til private barnehagar. Det vil vera viktig å ha god strategisk styring med framtidig barnehagestruktur no når dei fleste kommunar har nådd full barnehagedekning. Midlertidige lokale vil då vera eit viktig og nyttig verkemiddel for å styra utviklinga i rett retning. Vi viser elles til KS si høyringsuttale om dette spørsmålet Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd?

6 Vi støttar forslaget Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Vi er enige under føresetnad av at 2 år gamle rekneskap vert lagt til grunn, som i dag Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Vi meiner dagens ordning må vidareførast, utan endring Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Vi støtter her KS si høyringsuttale til dette spørsmålet Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Tellinger i kommunale og private barnehagar har ulike føremål. På denne bakgrunn støtter vi forslaget om at det ikkje vert stilt krav til like rapporteringstidspunkt Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vi støttar forslaget om at kommunen kan berekna gjennomsnittleg barnetal ved å bruka eit vekta gjennomsnitt av to årsmeldingar eller ha eigne tellingar - lokal valfridom Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Sjå vår merknad til spørsmål 21 og KS si høyringsuttale.

7 Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Det må likevel vera mogeleg for kommunar å fastsetja eigen rapportering av barn i private barnehagar i lokale retningsliner Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Same prinsipp må leggjast til grunn når det gjeld anna regelverk, til dømes areal, bemanning, m.v. I dagens regelverk er det nytta ulike prinispp for kva tid eit barn vert rekna som over 3 år, dette er uheldig Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Kommunane må sikrast rett til å få korrigert feil klagevedtak. Vi viser til KS sin høyringsuttale og sluttar oss til deira merknad til spørsmålet Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Forslaget vil sikra føreseielege vilkår for barnehagesektoren ved kommunesamaslåing Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Lokale forskrifter i dei respektive kommunane som vert slegne saman må og gjelda i to år etter samanslåinga Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Vi støtter forslaget om at valfri nasjonal sats vert føreteke med utgangspunkt i dagens berkening, men at det må vera mogeleg å justera for forskjellar knytt til bemanningstetthet,

8 nivå på pensjon i dei kommunale barnehagene, justering for lokal arbeidsgjevaravgift og kapitalkostnader. Sjå våre merknader til spørsmål 2 og Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vi meiner at satsen for Oslo må bereknast særskilt, då kostnadsnivået i Oslo vil gje auka sats for resten av landet. Oslo har eigen tariffavtale, dette er eit moment som i seg sjølv tilseier at Oslo bør bereknast særskilt Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vi legg til grunn KS sin høyringsuttale for vårt svar på dette spørsmålet og sluttar oss til KS sine merknader Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Sjå vår merknad til spørsmål Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Forvaltningslova er tilstrekkeleg Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Likevel viktig at kommunane vert sikra rett til å få korrigert feil i klagevedtak Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Vi støtter forslaget om fratrekk tilsvarende andre offentlige tilskot i barnehagen, samt indirekte offentlig støtte, i form av gratis/billigere lokaler, annen driftsstøtte og administrativ

9 støtte m.v. Dette må kommunene kunne vurdere, dokumentere og berekna i kvart enkelt tilfelle Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Vi støttar forslaget under føresetnad av at det vert nytta same metode for rapportering av bemanning i KOSTRA, BASIL og evt. andre offentlege statistikkar og at rapportering på bemanning skjer ein stad, ein gong Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Ingen kommentar fra høringsinstans 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Negative økonomiske konsekvensar for einskildkommunar må vega tyngre enn økonomisk konsekvens nasjonalt ved val av alternativ modell. Det er ikkje ønskjeleg med ulike rammevilkår mellom barnehagar innanfor kommunegrensa Må tilstreba likebehandling innanfor kommunegrensa Må vera høve til lokalpolitiske prioriteringar Ulike økonomiske vilkår vil påverka eigarstrukturen, det er ikkje ønskjeleg Viktig å sikra vidare drift av kommunale barnehagar, det er kun der kommunen har styringsrett og kan tilpassa drift i samsvar med behov Den einskilde kommune må sikrast tilstrekkeleg rammeoverføring til å dekkja faktiske kostnader med barnehagesektoren. Gjeldande kriterie for rammeoverføring til kommunane for barnehagesektoren må difor vurderast i høve til kva alternativ modell ein vedtek og økonomiske konsekvensar dette vil gje for den einskilde kommune 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Grunna ferieavvikling og særskilde tilhøve i samband med at det er kommuneval i år, er det diverre ikkje mogeleg å få høyringssaka til politisk behandling før høyringsfristen går ut. Dette er uheldig. Høyringsuttalen frå Fjell kommune er difor ein administrativ høyringsuttale. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Det har vore eit omfattande administrativt arbeid å gå gjennom høyringsnotatet og grunnlagsrapportar, m.v. Grunna mellom anna ferieavvikling, er det ikkje tid til å gjennomgå og vurdera forskriftstekstene med merknader i denne omgang.

10 Generell kommentar Ingen generell kommentar fra høringsinstans