Evangeliets skjebne i nlulens husholdning

Transkript

1 Nr.2. Argang Evangeliets skjebne i nlulens husholdning Vi er over i kirkearets festlese halvdel. Gjennom den ferste halvdelen blir vi minnet om Guds store gjerninger til var frelse. Det begynner moo advent og juleheytid til minne om at Guds Senn steg inn i var verden som en av oss. Halvarets store heydepunkt er Paske uken med alt det dramatiske som da skjedde. Avslutningener Kristi himmelfart og Pinsehelgen. Den minner oss om at Gud bade utruster dem som skulle fare verket videre, og stiller de himmelske krefter til deres disposisjon. De store spersmalene som da reiser seg er: a) Hvordan forvalter menigheten de gayer Gud har stillet til deres disposisjon? og b) Hvordan svarer menneskene pa budskapet og Guds gjerninger? Hva moo Guds rikes skjebne i denne verden? Jesus forutsetter at dette arbeidet d.v.s. evangelieforkynnelsen, skal fortsette inntil verdens ende, d.v.s. til dess han kommer igjen. Likeledes forutsettes at det skal na ut til aile folkeslag. Hvordan har det sa gatt i de ca ar menigheten har vert i funksjon? I tid er vi mi omtrent like lenge etter Kristus som Abraham var fer Kristus. am vi ikke kan gi noe endegyldig svar, er det mulig a peke pa noen merkelige trender og tendenser: Den farste menighet hadde sitt sentrum og teologiske tyngdepunkt i Jerusalem. Da det ferste martyrium bret ut, foranlediget av Stefanuskonflikten, foregikk der en spredning av de kristne, og Antiokia kommer inn i bildet. Og etter ar 70 var ansvaret for Kristi menighet kommet over i de hedningekristnes hender. VOO siden av Antiokia, Damaskus og Efesus kommer Nord - Afrika inn i bildet. I tlere arhundrer representerte Nord - Afrika det egentlige tyngdepunkt i kristenheten. Vi kan bl.a. nevne navn som Cyprian, Tertulian, Agustin m.fl. Vi har her a gjere moo noen av kristenhetens sterste menn til aile tider. Da det Vest - Romerske verdensrike fait, ble det kirkelige og teologiske tyngdepunkt flyttet over til Europa, og har vert her siden - i de siste ar supplert

2 av Amerika. VOO siden av imponerende teologisk arbeid kan vi nevne reformasjonen og verdensmisjonen. Men i dag merker vi tretthetssymptomer innen den «gamle» kristenhet. Men nettopp da er det at de fargede folkeslagene synes beredt til A overta. Deres kirker er blitt selvstendige og selvbevisste. De viser misjonsinteresse og teologisk modenhet. Det ser ut til at vi star foran en tredje evt. fjerde flytting av Kristenhetens tyngdepunkt. Om sa er tilfelle, er der en del spersmal som melder seg. Ett spersmal er: Betyr dette at vi eyner grenselinjene for det som Skriften kaller «hedningenes tid», Luk. 21,24? Et annet spersmal er om Israels inntreden pa den historiske arena er en oppfyllelse av det Skriften sier om Israel i den siste tid. I sa fall gar vi spennende tider i Ill0te. Men hva sa med evangeliet til aile folkeslag? Her skal vi merke oss at verken Jesus selv eller N.T. rekner moo menneskeheten som en tilbedende menighet nar de siste tider bryter inn. Tvert om tales det om store frafall. Jesus sper om han skal finne troen nar han kommer, Luk. 18,8. Og Apenbaringsboken taler om en rebellerende og spottende menneskehet nar Gud kaller til oppgjer og rekneskap. Konrad Stormark REDAKTfJRAVSKJED Tre menighetsblad har jeg redigert. Aldri ble det noen skikk pa noen av dem. Men jeg hadde da noen mal i sikte med det jeg gjorde. For det ferste a forseke a felge de tradisjoner bladet hadde hatt. Jeg haper at de nr. jeg fikk ut i disse arene, ikke brat sa altfor mye med de gamle linjer. Dessuten skulle bladet veere et meldingsblad innen menigheten. Ved navnelister over kirkelige handlinger, kunngjering av gudstjenester og delvis menighetsradsvedtak har man forsekt a etterkomme dette behov. Litt har man ogsa tatt med av saker og ting som foregikk utenom menigheten av felleskirkelige saker innen var kirke. Det aller vanskeligste har vesrt nar Guds ord skulle behandles direkte. Et ~ godt middel har jeg funnet i Luthers skrifter. Likesa enkelte salmer og salmeyers. Andre ganger har jeg torsekt med egne ord a legge Guds ords sannhet frem. Kirkekritikk" har jeg sett meg nedt til a drive. En prest skal ogsa vokte sin menighet mot falsk leere. Lyngen menighetsblad hadde gatt i mange, mange ar fer jeg overtok. I min tid er Kafjord blitt eget soknekall og har satt igang eget menighetsblad. Allerede na er bladet i full drift med nye folk. Jeg har lagt frem hvilke tanker jeg hadde om mine menighetsblad. Hva neste generasjon vii tenke, skal bli spennende a se, om man far leve. Jeg takker aile betalere og lesere for interessen de viste. 2 Per Nielsen

3 GUTI'ER: Thomas Andersen Sigurd Isaksen Jan Hugo Johansen Jan - Kare Lambela Morten Nilsen Tor - Ivar Seppola KONFIRMANTER I SKIBOTN BEDEHUS VAREN 1989 PIKER: Hege Irene K. Fumes Anneliisa Gustavsen Selv! - Terese Karoliusen Marit Seppola Anita Hflng I STORFJORD KlRKE VAREN 1989 GUTTER: Sten Hakon Aho Kenneth Bjerklund Jem Amandus Kristiansen Jem - Hugo Larsen Roger Martin Nilsen Frode Rydningen Frank Edvard Ryeng Ove Ryeng Eiolf - Frode Steinvik Terje fdvergard Nils - Reidar Ulriksen PIKER: Ann - Sofie Fagerhaug Beate Isaksen Kristin Hauge Anita Elise Jensen Hege Kristin Karlsen Bente Nilsen Beate Silli Linn Kristin Stenberg I YTRE LYNGEN VAREN 1989 r GUTTER: Thommas Johannessen Harald Johansen Kai - Berre Krag Thomas Leonhardsen '. Tom - Age Mikalsen Arnt Olsen Andre Olai Pedersen Morten (Jren PIKER: Linda Andreassen Angela Eriksen Trude Johansen Kari Sofie Karlsen Christine Veronica Larsen Hege - Annie Larsen Monica Johnsen Llste over konfirmanter i Lyngen kirke lcommer i neste nummer: Storfjord Blomsterfond har fau ny kontaktperson for «Vestersida-. Det er Nils Steinvik, Storeng, tif Res. kap, Bjorn Moe har felgende telefonnr.: Kontoret Privat

4 jfra kirktbsktnt LYNGEN SOKN ~ OOPfE: Maiken Thune Solveig Elise Hansen Lisa Marie Larsen Andreas Larssen Stenberg Maria Eriksen Silje - Marie Morso Ken Daniel Karlsen Mats Are Johansen Stine Grenbakk Ane Cecilie Elveslett Ide Eliassen STORFJORD SOKN OOPfE: Linn Kristin Pedersen Mats Bergvoll Magnus Lambela Hilde Anette Ryeng Johan Kristian Figenschau LYNGEN SOKN VIGDE: Jan Johannes Ribe og Toril Irene Lyhus, viet i Lier Halvard Samuelsen og Liv Janne Larsen. VIGDE: (ingen i Storfjord) LYNGEN SOKN OODE: Bernt Almar Nilsen Edvin Johannes Amandus Eriksen Aud Ninni Helene Rygh Meyer Laurin Larssen STORFJORD SOKN OODE: John Jeremias Seljevoll Norvald Edelred Ryeng Magna Larsen Johan Valdemar Johnsen Ole Thoralf Bull Lekstad Magne Karlsen Peder Wilhelm Johansen Agnhild Jonette Hansen 4

5 ARET VALGARET At det er stortingsvalg til hasten, kan vel neppe ha unngatt var oppmerksomhet. Men som medlemmer av vare to menigheter skal vi ogsa vesre oppmerksomme pa at der i ar ogsa skal avholdes valg pa nye menighetsrad. Valgene skal awikles i f0rste halvdel av oktober. De enkelte datoer i menighetene kommer vi tilbake 'med senere. Det vi kan merke oss alleredena er at det i ar, mer enn tidligere, er lettere a avgi torhanosstemme ved valget. Sa de av dere som av ulike grunner ikke kan (eller vii) mete opp pa de fastsatte sendaqer har muligheter til a stemme likevel. Vanligvis er det slik at menlqhetsradene fremmer en liste med kandidater til valget. Men hvem som heist kan enten foresla navn for rneniqhetsradet, eller selv ga sam men og sette opp en liste med valgbare menighetsmedlemmer. Nmrmere opplysninger om Iisteforslag, tidsfrister, forhandsstemming, forholdstallsvalg, osv. osv. kan gis av menlqhetsradene eller av prestene/prestekontorene. Nedenfor f01ger noen opplysninger om menlqhetsradenes ansvar og arbeidsoppgaver, og hvem som kan velges til radene. Menighetsradet: «Det lokale kirkestyret. Aile sokn skal ha et rneniqhetsrad. Det er bestemt i loven, og som et offentlig, kirkelig organ har menlqhetsradet en rekke oppgaver det skal utters, Noen av oppgavene er uttrykkelig palagt ved lov og bestemmelser, andre utteres etter radets eget initiativ. De faste oppgavene gjelder bl.a.: Tilsyn med kirke og kirkegard. * Forvaltning av innkomne midler. * Innstilling ved utnevning av prest, kateket, soknediakon og biskop. * Tilsetting av klokker, organist, kirketjener o.a. Ellers herer hele menighetslivet i vid forstand til meniqhetsradets ansvar,... slik det er uttrykt i Kirkeordningsloven: * Menighetsradet skal ha sin oppmerksomhet henvendt pa alt som kan gj0res for a vekke og nesre det kristelige Iiv i menigheten, smrlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og deende betjent med det, ungdommen samlet om gode formal og legemlig og andelig ned avhjulpet. Selvsagt kan ikke medlemmene personlig pata seg aile disse oppgavene, men radet har et sesrskllt ansvar for a hjelpe til med planlegging, samordning og stette. Hvem er stemmeberettiget og valgbar? Avelge meniqhetsrad for de neste fire arene er et viktig valg. Dertor ma det vcere en eeressak for aile som bryr seg om kirken, a mete opp ved urnen. Stemmerett har aile som er medlem av Den norske kirke, som i 1989 er 18 ar eller mer, som bor i menigheten og som har statsborgelig stemmerett. De som er medlemmer av andre trossamfunn eller som har meldt seg ut av kirken, kan dertor ikke stemme ved rnentqhetsradsvalqet, Utenlandske5

6 i statsborgere som har meldt seg inn i Den norske kirke og bor i soknet, har stemmerett. Valgbar til rnenlqhetsradet er aile som har stemmrett. Det er ogsa en kirkelig borgerplikt a motta valg, dersom det ikke er spesielle grunner til a nekte. Flertallsvalg eller forholdstallsvalg? I de fleste sokn pleier meniqhetsradet a bli valgt etter et tradisjonelt flertallsvalg, gjerne bare med en liste. De kandidatene som far flest stemmer, blir medlemmer av radet. Men valget kan forega pa en annen mate. Det kan holdes forholdstallsvalg, og da rna det vcere minst to forskjellige lister ved valget. Plassene i memqhetsradet blir fordelt mellom de forskjellige listene i forhold til listenes stemmetali. Forholdstall blir holdt bare nar det kommer krav om det fra minst ti stemmeberettigede i menigheten. - Krav om forholdstallsvalg rna komme skriftlig til menlqnetsradet innen 1. september kl Kravet sendes til menlqhetsradets formann. Sigvald B. Mikkelsen Var nye sokneprest og prost blir innsatt i sitt embete 4. juni d.a, i Lyngen kirke av biskop Nergard. Vi ensker han og hans familie hjertelig velkommen til prestegjeldet. EQ~~~~t~s~n~~ - forsikreraltdu ergladi 9060 Lyngseidet, Telefon Prost Nils Redberg Vil beseke Lyngen i sommer. I den anledning vii han 16. juli holde gudstjeneste i Lyngen kirke. Vi ensker han hjertelig velkommen til sin gamle menighet. VI ST0TTER OPP OM ALLE GODE TILTAK INNENFOR vart DISTRIKT BRUK BYGDAS EGENBANK 'lttoms. ~pat'tbank Avd. Lyngen 6

7 Sendagsskolen 100 ar Norsk Sendagsskoleforbundfeirer i sommer sitt 100 ars jubileum. Menighetsbladet vil i den anledning gratulere, ikke bare Forbundet men ogsa de sendagsskolene som drives her i vare menigheter: Av egen erfaring vet jeg at det arbeidet som drives i sendagsskolens regi er et arbeide som gir mangt et bame- og ungdomssinn en god ballast med pa Jerden ut i voksent liv: Jeg tror ikke jeg er alene om en slik erfaring. De av dere som ensker a were med a feire dette jubileet er velkommen til Trondheim i helgen julio Da skal den offisielle markeringen finne sted. Interesserte kan ringe Sendagsskolesekreuer Geir Nordbee, tlf OG UANSEIT om vi skal til Trondheim eller ikke, sa kan vi i dette jubileumsaret bli minnet om at ogsa vi skal huske sendagsskolen, bama som gar der, og deres ledere i vare benner til Herren Jesus Kristus. RED. 15. sandag e. tref Matt Storfjord kirke ki Ofring til menigehtsarbeidet 16. sendag e. tref Luk Lyngen kirke ki Skibotn bedehus ki Ofring til Det Norske Misjonsselskap 17. sandag e. tref Luk SeInes kapell ki Ofring til Kirkens SOS, Tromse EIvevoll skole Oversikten gitt med forbehold om mulige forandringer. Se i fredagsavisene. LYNGEN MENIGHETSBLAD Utgitt av menighetene i Lyngen prestegjeld Redakter: Res.kap. Bjq,rn Moe Redaksjon og ekspedisjon: 9060 Lyngseidet Eksped.: Klara Johansen Kontingent: Minst kr. 30,- pro ar Bankgiro: Postgiro: Kvcenangstrykk, 9090 Burfjord. VELKOMMEN TIL S0NDAGSSKOLEN I LYNGEN KIRKE Sendager kl (se oppslag) pa HATTENG SKOLE OG SKIBOTN SKOLE Annenhver sendaq nfu det ikke er gudstjeneste (se oppslag) 7

8 GllDS flenes It 'J~ fl Gudstjenester i Lyngen prestegjeld 3. sendag e. tree Luk Skibotn bedehus Ofring Kirkens SOS, Tromse Lerdag Lyngen kirke N - Lenangen men.hus Lyngen kirke Samtalegudstjenester 4. sendag e. tref Luk Lyngen kirke Selnes kapell N - Lenangen men. hus Konfirmasjonsgudstjeneste m/ofring til menighetsarb. 5. sendag e. tref Luk Skibotn bedehus St. Hansstevne 6. sendag e. tref Matt Storfjord kirke Ofring til Modum Bads Nervesanatorium kl kl kl sendag e. tree Markus Skibotn bedehus Ofring til Kirkens Sosialtjeneste Kirkegardsandakt etter gudstj. 8 Lerdag Eidebakken kl Kirkegardsandakt 8. sendag e. tref Matt Lyngen kirke Prost Nils Redberg Ofring til Det Teologiske Menighetsfakultet Lerdag Lenangseyra kl ~ Kirkegardsandakt 9. ssndag e. tree Luk Selnes kapell 10. sendag e. tree Luk S - Lenangen bedehus Ofring Kirkens SOS, Tromse 11. sandag e. tref Luk Lyngen kirke kl Storfjord kirke Ofring til Nord - HAL Bispedemmerad Kirkegardsandakt etter gudstj. 12. sondag e. tree Mark Skibotn bedehus Ofring til Amnesty International 13. sendag e. tref Luk Lyngen kirke Ofring til Kristent Arbeid blant Blinde 14. sendag e. tref Luk N - Lenangen men. hus Ofring til Kirkens SOS, Tromse Forts. s. 7