EN HVllES NG GOD. ar. Heller ikke regner Han det slik at. NR argang o ktober 1984

Transkript

1 NR argang o ktober 1984 ORGELKONSERT I STORFJORD KIRKE Tirsdag 9. oktober kl vii den engelske organist Kewin Bowyer spille klassisk kirkemusikk av Bach og Beethoven m.fl. i Storfjord kirke. Konserten er et ledd i en sterre turne, organisert av Den norske orgelringen, has oss representert av domorganisten i Trornse, Som lokal arranqer star kulturstyret i Storfjord i samarbeid med Leif Pedersen. Vi haper mange finner veien til kirken ogsa ved denne anledning. Kallekt ved utgangen til dekning av utgiftene. EN HVllES NG GOD Som alt er sagt, rna du gjere forskjell me110m Kristi tanker og gjerning og verdens tanker og forstand, sa du ikke blir ved de dyriske sanser og tanker om legemet, som ligger der og gar i forratnelse, men forst rna du tenke sa: Kristus er en herre over alle skapninger, enten de er dede eller levende. Alt deres liv flyter av Ham og bestar i og ved Ham, sa dersom Han ikke oppholdt det, kunne ingen leve et eyeblikk. For det annet rna du i disse saker heller ikke regne ut hvor langt det er mellom liv og dod, eller hvor lang tid det gar med til forratnelsen i graven, og den ene etter den andre der bort. Men du rna ogsa her i Kristus fatte andre tanker enn mennesketanker, om tilstanden utenfor denne tid. For Han teller ikke tiden i ti, hundre og tusen ar. Heller ikke regner Han det slik at en tid er foran og en annen etter, som vi rna gjere i dette liv, men Han sammenfatter alt i et eyeblikk. Det gjelder savel begynnelsen av det menneskelige kjenn og all tid, som deres midte og ende. Og det som vi etter tiden betrakter og maler som en lang utstrakt malesnor, det ser Han liksom sammenbundet til et neste. Saledes er det siste og det ferste menneskes liv og dod ikke mer enn et eyeblikk for Ham. Ogsa vi skal leere a betrakte var dod pa den rette maten, forat vi ikke skal bli sa redde for den som vantraen gjer, men tro at i Kristus er det ikke noen

2 dod, men en set sevn. Da blir vi lest ut av denne tids jammer, fra syndens og den virkelige dedsned og angst, og all livs ulykke her. Men der ervi sikre og uten all sorg, og skal bare et eyeblikk hvile sett og rolig, som i en hvileseng, inntil den tid kornmer da Han vil vekke og kalle oss- og aile sine kjeere barn fram til sin evige herlighet og glede. "0 seierrik Herre, min salighets Gud, Du vant det medsue, at jeg skulle vsue din himmelske brud". (Fra kirkepostillen) OM BARNEOApEN Her meter vi mi et spersmal som djevelen ved sine sekter forvirrer verden med. Det er spersmalet om barnedapen, om barn ogsa tror og far en rett dap. Til dette vii vi svare ganske kort: Den som er enfoldig, ber vise spersmalet fra seg og overlate det til de leerde. ViI du imidlertid svare, sa svar slik: At barnedapen behager Kristus, blir til fulle bevist av Hans egen gjerning. Gud har nemlig helliggjort mange og gitt mange den Hellige And av dem som er dept som bam. Enna den dag i dag er det ogsa mange slike som vi tydelig kan se har den Hellige And, bade av deres leere og deres liv. Slik er det jo av Guds nade ogsa gitt oss a kunne utlegge Skriften og erkjenne Kristus, og det er noe som ikke kan skje uten ved den Hellige And. Men hvis Gud ikke godtok barnedapen sa ville Han ikke gi noen av dem den Hellige And eller en del av den. Kort sagt: Det matte da ikke ha veert et eneste kristent menneske pa jorden fra de eldste tider og til i dag. Men na er det jo slik at Gud stadfester dapen ved a gi den Hellige And. Dette er noe en kan merke has mange fedre, som f. eks. St. Bernhard, Gerson, Johan Huss og andre. De er aile blitt dept i sin barndom. Og Guds ord sier oss at den hellige kristne kirke ikke skal ga under sa lenge verden star. Derfor rna vi bekjenne at barnedapen er behagelig for Gud, 'For Han kan da ikke stri mot seg selv eller hjelpe legn og ondskap. Heller ikke kan Han gi sin nade og And til det. Dette er vel nest 2 en det beste og kraftigste bevis for de enfoldige og uleerde, For en skai ikke. kunne ta fra oss eller-orrrstete den artikkel som lyder: Jeg tror en heilig, kristelig kirke, som er hellige menneskers samfunn osv. Videre sier vi at det ikke er mest maktpaliggende for oss om den som blir dept, tror elier ikke. Dapen blir nemlig ikke urett av den grunn. Men det som alt beror pa, er Guds ord og befaling. Dette er vel litt skarpt, men det felger av det som jeg sa ovenfor, at dapen ikke er noe annet enn vann og Guds ord som er sammenfeyd med hverandre. Det vii si: Nar Ordet er ved vannet, sa er dapen rett, selv om troen ikke kommer til. For det er ikke min tro som gjer dapen, den bare tar imot dapen, Og dapen blir ikke urett fordi om den ikke blir tatt imot eller brukt rett. For den er, som sagt, ikke bundet tii var tro, men til Ordet. Fra "Store katekisme". Forts. SIKRING AV GRAVMINNER Da det enkelte steder i landet har forekommet ulykker pa kirkegarden f. eks. ved at barn av vanvare har fatt, gravstener over seg, har Kirkedepartementet for et par'ar siden gjort menig, hetsradene oppmerksom pa at det tilligger de parerende ansvar for at gravminnene blir forsvarlig sikret. I sakens anledning har Lyngen.menighetsrad gjort felgende vedtak i mete 1. september 1982:

3 "Stsende gravminner skal vsre festet til et fundament med to bolter. Fundamentet skalha en form og starrelse sam forhindrer at gravminnet velter, og skali bunnen ha en anleggsflate sam er minimum det dobbelte av gravmonumentets anleggsflate. Fundamentetskalikke gaoverbakken. Gravminner kan ikke settes opp uten at de sam er bemyndiget til det er tilstede og anviser plass og kontrollererfundamenteringen. Dersom gravminner kommer i forfall og er til sjenanse eller fare for kirkegarden, skal de parrjrende varsles med palegg am J rettepa dette. Dersom palegget ikke etterkommes innen rime/ig frist, kan gravminnet legges ned og Sankt Laurentius, som var diakon og kasserer i den kristne menighet i Rom, ble en dag av de politiske makthavere innkalt og befalt a utlevere kirkens rikdommer. Laurentius kom kort tid etter tilbake med en flokk fattige menighetslemmer og sa: "Se, her har dere kirkens rikdommer!" Denne utfordringen tok den kirkefientlige romerske makt sveert unadig opp. Laurentius matte bote med livet. Under keiser Valerianus kristendomsforfelgelse ble han brent pa balet ar 258. I almanakken har han fatt sin minnedag, Laurentiusmesse, eller Larsvaka, som senere har blitt til Larssok, 10. august. Ogsa i en velstaende kirke anna 1984 er kirkens rikdom den tro i menneskers hjerter, som til alle tider blir skapt av Evangeliets ord. Sa kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord Rom. 10, 17. Det skal ikke forties. Kirken er ikke murer, monumenter, treverk, skog eller jordeiendommer, eller andre fysiske verdier som kan innveksles i kroner og erer. Fattig er kirken i et land salenge den ikke for alvor feder, neerer, vokter, verner og forvalter sin rikdom, som er de Kristustroende Kirkens rikdom eventuelt fjernes og tilintetgjrjres. Henvendelsetil graveren, kirkevergen eller torm, i meniqhetsrsdet. " Nar det gjelder samme sak, har Storfjord menighetsrad gjort felgende vedtak i mote 22. mars 1980.' ':4l1e gravminner pa kirkegarden skal sikres. For oppsatte gravminner er det de parrjrendes ansvar at gravminnet blir sikret. Gravminner sam ikke blir sikret innen rime/ig tid etter angitt frist kan kreves fjernet. Nyegravminner mautstyres slik fra produsent at de kan blisikret" Henvendelse til graveren Leif Larsen eller formannen i meniqhetsriidet Hans Nic. Nilsen. mennesker samlet om en rett forkynnelse av Guds ord og en rett sakramentforvaltning. De levende lemmer pa Kristi legeme, som har denne tro i sitt hjerte er Guds verktey i hverdagen. Et aktivt legfolk er Kristustroende vitner - vi kunne gjerne kalle dem hverdagsmisjoneerer - i en almenreligies eller folkereligies omgivelse. Vi kan si det slik at kirken nar sa langt ut som de Kristustroende nar i hverdagen, pa sin arbeidsplass, og i medmenneskelig kontakt dag og natt. Lekfolkets sentrum er og blir depefont og alterbord, der Kristus blir forkynt i Evangeliets ord til tro og salighet. Men periferien rekker langt utenfor kirkerom og forsamlingshus, helt inn i den mest gra og slitsomme hverdag. Det eren ubrytelig sammenheng mellorn kirken og verden, mellom Guds menighet samlet om ord og sakramenter og den falne og syndige verden, som samtidig ogsa er Guds skaperverk og gjenstand for Hans frelsesvilje og frelsesverk i Kristus. Det er en ubrytelig sammenheng mellom sendag og hverdag, kirke og samfunn, kirke og hjern, kirke og skole, mellom tro og arbeid. Hvis kirkens lemmer svikter her, sa fungerer ikke det alminnelige 3 _

4 prestedernme, da fungerer bare verdsligheten. A veere lekfolk i kirken er ikke A veere "halvprest" eller a leke prest. Det er heller ikke uten videre bare a veere forkynner. Det kan man selvsagt ogsa veere, nar man i.sa fall er dertil rettelig kalt og utsendt. Men a veere lekfolk i kirken er i alle tilfeller a ta kristen tro og moral pa alvor hvor man star og gar, hvor man ferdes, uansett livssituasjon og sosial kontakt. Det er blandt annet a gjere alvor av sin dap, a leve i en daglig forsakelse av Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen, og tro pa Gud, Faderen, Sonnen og Den Hellige And. Hva skal vi si om et lekfolk som f.eks. lever som kristne pa sendager og som ikke - kristne ellers i uken? Den sanne kirkens rikdom, som er troen pa Kristus i hjertet kan de i hvert fall ikke ha. Det kan man derimot si om lekfolk som lever som kristne i tro og liv pa alle ukens dager. Sveert livsviktige oppdrag og oppgaver finnes utenfor alle kirkelige og organisasjonsmessige apparat. Overalt meter vi utfordringer til forsakelse og tro, og tjeneste for nesten. Menighetspresten burde i grunnen avsette det meste av sin tid til - ikke a veere all mulig for flest mulig eller a sysle med myeannet enn a veere prest men a veilede, styrke og vokte kirkens rikdom, evangeliets ord, de levende lemmer pa Kristi legeme samlet under Ordets herelse, For dem rna presten og predikantene klargjere hva det ligger i det a veere et rett lekfolk, kalt til a leve som troens bekjennere i leere og liv, og det blir som oftest mot strernmen i hverdagen, og med den nadegave enhver har fatt tildeit. Gjer presten og predikanten dette, far han selv veere en rett prest og en rett predikant for sitt folk, Guds folk, og de levende lemmer i menigheten far veere troens bekjennere for mennesker presten og predikanten sjelden eller aldri far i tale. Da hjelper lekfolket presten til a veere en rett prest og predikanten til a veere en rett predikant, sa enhver far se den velsignelse som ligger i dette a veereet Guds barn. 4 Er dette en slags kirkelig nedrustning? Da har man overhodet ikke forstart saken. Evangeliets ord, Kristustroen i hjertet, kirkens rikdom er ikke en passiv sterrelse. Bare en vanlig kristen, som pa denne maten lever i sin dapspakt kan ha den rette og fullverdige omsorg for sin neste bade nar det gjelder det timelige og det evige. Viktigheten ligger i dette at man vet hva kristen tro og moral er og praktiserer dette. Her ligger et lekmannsarbeid og et lekfolkets arbeid av virkelig rang og verdighet, hver etter sitt kall og sin stand og sine personlige forutsetninger. Bare der dette far fungere etter Guds ord har vi den menighet der det alminnelige prestedemrne er den realitet som det ifelge Guds ord skal veere, slik det bl.a. star omtalt: Kom til Harn, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalt og kostelig for Gud, og bli ogsa I oppbygget som levende stener til et andelig hus, et hellig presteskap, til a frernbeere andelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus 1. Pet. 2, 4-5. (Kjell Meyer i Lardal menighetsblad) i en maned ~~ :~:'g:5::er iimat Bankgiro KIRKENS N0DHJElP Underhaugsv. 15, Oslo 3 LYNGEN MENIGHETSBIAD Utgitt av menighetene i Lyngen prestegjeld Redakter: Prestene i Lyngen Redaksjon og ekspedisjon: 9060 Lyngseidet Kontingent: Minst kr. 20,- pro ~r. I Bankgiro: ;J2 Postgiro: KVa:lnangstrykk, 9090 Burfjord

5 Konfirmantinnskrivning for 19S5 Lenangen og Storfjord I Nord Lenangen blir konfirmantinnskrivningen i tilknytning til gudstjenesten sendag 2. desember. I SeInes kapell blir det tilsvarende sendagen etter, den 9. desember. I Storfjord blir konfirmantinnskrivningen som vanlig ferste sendag i det nye aret i tilknytning til gudstjenesten. I 1985 blir det sondag 6.januar. Undervisningen blir forevrig som for, 2. timer pr. uke i skoletida fra nyttar. Siste uka umiddelbart fer konfirmasjonen blir det ogsa som vanlig konfirmantundervisning hver dag. Ved innskrivningsgudstjenestene far konfirmantene hver sin bibel og katekisme..,..~~~ jfra kirktbskent STORFJORD D0PTE: Karine Margrethe Aronsen Asmund Wang Linda Ottosen Nils - Erling Rognli Hilde Cecilie Schultz Carina Elisabeth Isaksen Lill - Katrine Engvoll Fagerhaug Tine Lingrasmo Ida Elisabeth Engstad Marianne 0verland LYNGEN D0PTE: Anja Pettersen Espen Mikkelsen Sandra Marie Robertsen Amt Jeran Simonsen Andre Johansen Christine Ditlefsen Mats Haakon Karlsen Tommy Johansen Hilde Kjestad Berentsen Jim Oystein Henriksen Trond Olsen Marie Elise Krag Barbro Neess ~n Sigrid Lofstrom 5

6 20.05 Veronica Kiil Dan Ruben Simonsen Lasse Simonsen Monica Erlandsen Martin Berg Knut Espen Seglsten Ness Chris Kristiansen Rune Rerbakk Therese Rydningen Mads Tore Hansen Mads Olav Sollid Kamilla Bjern Wilhelmsen Ola Magnus Gieever Er lepet lenqt, la dem ei mattes, graharet tjenerkom i hu. Er teoet kort, la dem ei fattes et rum hvorhjemme selv er duo LR.663,3 STORFJORD VIGDE: Reidar Asbjern Nilsen og Nina Pauline Pedersen Ragnar Hansen og Hanne Merete Forelvmo Birger Ingolf Fagerhaug og Lisbeth Engvoll Martin Lambela og Bente Pedersen Nils Arild Nilsen og Anne Synneve Rasmussen Harald Olsborg. Hallsten og Eva Hansen LYNGEN VIGDE: Helge Edmund Steinsvik og Margareth Rygh Einar Hilbert Solberg og Ase Hegmo Ole - Anton Teigen og Ingeborg Marie Garfjell Arnt Georg Mikkelsen og Vivian Hariet Mathisen Kjell Paul Berntsen og Ase Irene Berglund Hakon Are Krag og Elin Margareth Westby Kare Jan Vangen og Berit Solveig Gilen Asbjern Sorensen og Liv Merethe Nilsen Johannes Gronvoll og Inger Eline Nysted Sverre Martin Antonsen og Gunn - Rita Evensen Arbeidetskalsignes ved bennens sterke dap som lutrer hverlengsel og tetter hvert hap. Narsoldagen gryr, naraftnenbryter frem, send bennens hvite due som bud fra eders hjem. Hvorbennen far makt, star Guds engler pa vakt. LR.717,2. 6

7 l> STORFJORD DODE: Asmund Edian Hansen Johan Leonhard Hansen Fagerhaug Nils Marinius Figenschau Petter Amandus Hansen Anne Agesine Karlsen RudolfSigurd Olsborg Anna Nilsen Berthe Kristine Nilsen J ohan Ingvard Simonsen Elida Marianne Johnsen LYNGEN DODE: Ella Kviteberg Kristoffer Nikolai Marinius Jensen Hakon Karlsen Haldis Josefine Eliassen Gudrun Olsen Karen Lavine Petrine Reiersen Arthur Kristian Rognli Tore Skog Hilda Larsen Ivar Hansen Richard Hermann Borch Edvin Wilhelm Larsen Henry Eliot Pedersen Aminda Hansen Martha Larsen Peder Eilif Liebeck Ida Knutsen Jens.Harald Nsess Alf Solbakken Elise Henriette Jensine Nygard Hilmar Emil Didriksen Peder Parelius Lyngdal Hans Joakim Jensen Berthe Josefine Nilsen Haldor Sigfred Pedersen Jesus lever, graven brast, han sto opp medguddams velde, tresten starsam klippen fast at hans d d agbled skalgjefde. Lynet blinker, jorden bever, graven brast, agjesus lever. LR.337,1 7

8 'itt CUDS flenes Il'Il: II I I Gudstjenester i Lyngen Prestegjeld 15. s.e.tref. 30 september Luk.10,38-42 Lyngen kirke - ki s.e.tref. 7. oktober Joh. 11,19-29 Storfjord kirke - kl s.e.tref. 14. oktober " Mrk.2,18-28 Skibotn bedehus - kl s.e.tref. 21. oktober Joh. 10,23-38 Lyngen kirke - ki Nord Lenangen Menighetshus - kl Bots- og bededag oktober Luk. 13, SeInes kapell - kl Lyngsdalen skole - kl s.e.tref. 11. november Matt. 16,1-4 Skibotn bedehus - kl Stevnegudstjeneste. Stevnet begynner torsdag s.e.tref. 18. november Matt. 18,15-22 EIvevoll skole - kl Fastdalen skole - kl s.e. tref. 25. november Mrk. 12,41-44 Lyngen kirke - kl s. i advent - 2. desember Luk. 4,16-22 Storfjord kirke - kl Nord Lenangen menighetshus - kl Konfirmantinnskrivning. 2.s.i advent - 9. desember Luk. 17,20-30 Skibotn bedehus - kl SeInes kapell - kl Konfirmantinnskrivning. 3.s. i advent desember Luk Lyngen kirke - kl s. i advent desember Joh. 5, Fastdalen skole - kl Aile Helgensdag - 4. november Matt. 5,13-16 Storfjord kirke - kl Lyngen kirke - kl OSKAR HEISKEL'S LEGAT Renteavkastningen av Oskar Heiskel's legat skal utdeles i ar. Innbyggere i Storfjord kommu ne som p.g.a. kreft eller tuberkolose er rammet ekonornisk - direkte eller indirekte - kan seke. Seknadsfrist 15.nov Seknad sendes stvret for legatet v/kommunelegen i Storfjord, 9046 Oteren. I I I