Middelalderen Skrevet av 6.klasse våren 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Middelalderen 500-1500. Skrevet av 6.klasse våren 2009"

Transkript

1 1 Middelalderen Skrevet av 6.klasse våren 2009

2 2 Innholdsfortegnelse Tider i middelalderen Kaja Livet i landsbyen Simen Føydalisme Kaja I byen og på landet Heidi Mestere og svennere Kaja Riddere og våpen Markus Nye planter og bedre jordbruk Julia Hungersnød og fest måltider Andrine Svartedauen Cato De store handelsveiene Cathrine Ny viten og viktige oppfinnelser Nina Cordoba maurenes hovedstad Cathrine Romanske kirkebygg Helena Gotiske kirkebygg og munkene kommer til Norge Alexander Middelalderkirker Robin Gudstro og kirkegang Andrine Katarina fra Alexandria Mikael Karl den store Reidar Jeanne d arc Kaja

3 3 Tidsperioden Middelalderen Middelalderen er delt inn i tre perioder : Tidlig middelalder : Høymiddelalder: Senmiddelalder: Tidlig middelalder (ca ) Tidlig middelalder i Norge regnes som tiden mellom slaget ved Stamford Bridge i 1066 og slaget ved Fimreite i Etter kong Haralds død ble hans to sønner, Magnus og Olav innsatt som konger. Magnus døde allerede i 1069 og Olav ble da enekonge. Han fikk tilnavnet Kyrre, som betyr «fredelig». Mot slutten av Sigurd Jorsalfares regjeringstid kom lendmannen Hallkjell Huk fra Møre til kong Sigurds hoff i Konghelle. Han brakte med seg en ung mann fra Irland som hevdet å være sønn av Sigurds far Magnus Berrføtt. Den unge mannen, ved navn Harald Gille (eller Gillikrist), krevde sin rett til å arve kongeriket. Høymiddelalder ( ) Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca 1050 til Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som Svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød. Blant de vesentlige faktorer som preget høymiddelalderen var den raske befolkningsveksten, noe som framkalte store politiske og sosiale forandringer,

4 4 og omkring år 1250 var enkelte områder i Vest-Europa overbefolket. Overbefolkningen var sannsynligvis en del av grunnene til at Svartedauden fikk et så stort omfang, men kriger og økonomiske kriser kan også være en av forklaringene. Befolkningsveksten hadde sin bakgrunn i blant annet en klimaendring, som førte til at det ble langt varmere. Senmiddelalder (ca ) Rundt år 1300 ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnøder og pester, bla. Den store hungersnøden og Svartedauden, reduserte befolkningen, trolig til det halve. Dette kom delvis av klimaforandringer forårsaket av slutten på den Den varme perioden i Middelalderen og begynnelsen på Den lille istid, og delvis av en Malthuskatastrofe forårsaket av overpopulasjon. I tillegg til befolkningsnedgang kom også sosial uro og krigføring. Frankrike og England gjennomgikk flere store bondeopprør og, ikke minst, hundreårskrigen. Den forente katolske kirken ble delt av «det vestlige skisma». Slaget ved Bannockburn i 1314 markerte slutten på Englands streben etter å få kontroll over Skottland, og skottene ble deretter en sterk stat under Stuartene. Fra 1337 ble Englands oppmerksomhet rettet over kanalen mot Frankrike, bedre kjent som hundreårskrigen. Henrik Vs seier i slaget ved Agincourt i 1415 banet veien for en kortvarig forening av de to kongedømmene, men hans sønn, Henrik VI, kuttet snart alle de tidligere båndene. Umiddelbart etter krigens slutt i 1453, begynte de dynastiske stridighetene i Rosekrigene ( ). Krigen endte med Henrik VIIs tiltredelse, og et sterkt, sentralisert Tudor-monarki. Mens Englands oppmerksomhet ble rettet andre steder, klarte Irland å tilordne seg uavhengighet under engelsk hegemoni.

5 5 - De fleste menneskene levde på landsbygda. - Folk arbeidet på markene fordi dem levde av det dem kunne dyrke. - Landsbygdene var ofte smal og trang og husdyr vandret fritt om kring. - I løpet av middelalderen ble byene større i Europa og flere landbygder hadde høye murer og tårn Tårn og mur Våpen Våpen Hus Klær - Klærne laget de selv av grovt tøy, de brukte ofte kappe av ull og på hode hadde de enten lue eller hetter av strie. I den kalde årstiden brukte de tresko og om sommeren gikk bøndene barføtter. Fakta - De bodde i små hus og trange hus. - De måtte dyrke maten sjøl. - Det var dyr på bygda. - Det var tungt å få tak i mat. - De jobba hele tiden. - De hadde store murer og tårn.

6 6 Ordet føydalisme referer vanligvis til den type av sosiale og politiske system som har sin «klassiske» representant i det vesteuropeiske samfunnet i tida ca. 900 til 1200-tallet, særlig i området mellom Loire og Rhinen. Føydalisme betyr en måte og ordne samfunnet på. Kongen låner ut deler av landet sitt mot og få tjenester tilbake.

7 7 Livet i middelalderen. På landet og i byen: I middelalderen levde de fleste menneskene på landsbygda. Folk bodde i små landsbyer og arbeidet på markene som lå omkring. Gatene var små og trange, og alle folkene bodde tett sammen. Det var masse bråk i gatene og dyrene gikk rundt omkring. De fleste levde av jordbruk og det de kunne dyrke. Folk byttet varer med hverandre fordi de hadde lite penger. En typisk middelalderby var beskyttet bak tykke murer. Det var høye tårn ved siden av muren der soldatene holdte vakt. Hvis en fiende nærmet seg, stengte de portene og varslet innbyggerne. Midt i byen lå det vanligvis en kirke, og der samlet innbyggerne seg til fester og høytider. De største byene hadde universitet og skoler. Innbyggerne som hadde penger kunne få alt fra gullsmykker til silketepper. I middelalderen var det ingen maskiner eller fabrikker, alt måtte lages for hånd. Arbeidsdagene var lange og de hadde nesten ikke fri. For å beskytte arbeidet sitt slo håndverkerne seg sammen. I middelalderen kjørte folk med hestevogn, de hadde ikke biler og andre kjøretøy. Å leve var for Europas bønder først og fremst å overleve. Å kjempe mot sult, kulde, sykdommer, å verge seg mot grunneiernes harde vilkår og mot overfall fra banditter eller flokker av sultne ulver fra de store slettene i øst. Men jorda som landsbyboerne dyrket, ga dem håp. Selv om de ikke eide den, sikret den dem et utkomme. Den forutsatte slit og svette, men innbyggerne levde av avkastene. Caracassonne i Frankrike.

8 8 Mestere og svennere. Ikke alle fikk lov og drive håndverk! Det var vanskelig og komme inn i håndverks yrkene. Bare mestere som var medlemmer av lauget,fikk rett til å utdøve sitt håndverk i byen. Mestrene eide verktøyet og de hadde de finansielle ressursene som måtte til for å kjøpe inn nødvendige materialene. I mange tilfeller for eksempel i tekstilbildersom de laget i Flandern (Italia) hadde de tallrike svenner og lærlinger. Den som ville bli mester, måtte levere et mesterstykke ved en prøve. Lauget fastsatte hva mesterstykket skulle være,og overvåket nøye utførelsen av det. Prøven kunne ta flere månder da oppgavene kunne være meget krevende. En lærling kunne verken gifte seg eller forlate sin mester og han hadde ikke godt betalt. Lauget - Lauget er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, mens ordet gilde ble brukt om sosiale sammenslutninger av kjøpmenn og håndverkere eller andre grupper. I dag brukes det om lokale sammenslutninger av håndverksmestere. Denne mannen er en smed.

9 9 Kunnskap om bearbeiding av metall var kjent i Norden allerede i begynnelsen av bronsealderen. Funn av støpeformer viser at man hadde kunnskap om å støpe metall. Antaglig har man også kunnet forme bronse med hammer, for eksempel når man skulle forme nåler, spiralnåler og tynnplate. Når jernet kom, og man satte i gang egen jernproduksjon, og framstilling av redskap, hadde man allerede en grunleggende kunnskap om bearbeiding av metaller. Jernsmiing kan i Norge spores tilbake til begynnelsen av jernalderen (500 f.kr e.kr.), da man begynte å utvinne jern fra myrmalm. De eldste dateringer av framstillingsplasser for jern streker seg tilbake til 300-tallet f.kr. RIDDERE Riddere er noen merkelige typer og her får du fakta: RIDDERE I NÆRKAMP: Om våren skriver kongen eller fyrstene ut soldatene for å dra i felten. Rytterne soldatene og knektene blir samlet klar til kamp. Alltid ordner de klar det tunge materiellet (kastemaskiner, senere bombarder og de første kanonene). Her er en veldig fin gammel kanon fra Venezuela.

10 10 Å STILLE EN HÆR PÅ BENA ER IKKE SÅ ENKELT SOM MANGE TROR: Å stille en hær på bena kostet veldig mye penger. I Frankrike forhøyet koppskatten for og dekke kriksomkostningene. Her har vi mye penger, men ikke på langt nær $å mye penger det ko$tet og $tille en hær på bena. Hærene var aldri særlig store. De bestod av til mann, av dem var det ikke mer enn ryttere. De hjelpeløse ridderne som ikke hadde hest hadde en rustning som veide 35 kilo. De var ofte utstyrt med nesten fire meter lange lanser, en stridsøks eller sverd. Riddersvennene og væpnerne holdt hele tiden øye med sin herre, men grep bare inn i kampen bare hvis han falt over ende og var i livsfare. Bue - og armbrøstskytterne stod i første linje under kampen. DEN STORE ENGELSKE LANGBUEN: Den store engelske langbuen hadde en rekkevidde på 250 meter. Den hadde stor treffsikkerhet og kunne skyte fem til seks piler i minuttet. Her ser du en fin langbue. Dette nye våpenet fortrengte den tradisjonelle armbrøsten, som veide nesten åtte kilo og bare greide en skytebolt i minuttet.

11 11 Ofte bestod krigføringen av en serie beleiringer. Fienden som hadde forskanset seg bak murene i er festning, ble tvunget til og overgi seg. BELEIRINGSTEKNIKKEN: Beleiringsteknikken var ikke svært forskjellig fra den som ble brukt i antikken. Soldatene rullet høye tårn bort til murene, så ble det gravd tuneller under slik at de skulle styrte sammen. Kasteskyts slynget store steiner mot festningsvollene. Omkring midten av 14. århundrene tok de engelske og franske hæren tok for første gang i bruk kanoner. De klumpete<< bombardene >>kastet steinkuler mot murene, lettere skyts skjøt ut blykuler. På denne måten ble kriger stadig mindre preget av ridderlighet, stadig grusommere og mer blodig. VÅPEN OG MERKER: Våpenskjoldet var riddernes legitimasjonskort. Når en ridder skulle ta del i en turnering, var det første herolden gjorde å beskrive ridderens våpenskjold, feltets farge, formen på skjoldet og hvordan det var delt inn (figuren i feltet og delelinjene). Våpenskjoldet var et kjennemerke ikke bare for personen, men også for adelsmannens godser. Det fantes på dørene i slottene hans, på dekketøyet, kister og skap, under malerier og på veggtepper som han bestilte hos kunstnerne.

12 12 Nye planter og bedre jordbruk. SPANIA: Andalusia var et godt jordbruks område. Klimaet var varmt og tørt, og det var lett å dyrke jorda. En rekke nye frukter og grønnsaker ble plantet av maurerne i Spania. Disse finnes i dag langs hele middelhavskysten. Appelsiner, sitroner, bananer, fersken og aprikos ble dyrket i store mengder. Det kom også ris, sukkerrør, spinat og artiskokker kom også til landet på denne tida. Planter i middelalderen. MAT: Grønnsakahager reddet ofte bøndene fra å sulte. Det ble dyrket mye kål, som er vitaminrik. Tre sorter salater er kjent, og det dyrkes gulrøtter, rødløk, hvitløk og persille, osv. så ble det kokt sammen med flesk. JORDBRUK: Jordbruk oppsto for mer en år siden, og har gått gjennom en betydelig utvikling siden de første sivilisasjoner. Det var knapt med høy i middelalderen, og ljåen er et kostbartile. Redskap som bonden tar godt vare og skjerper med et bryn. Jordbruk i middelalderen. Når det ble en tørr sommer ble det for lite gress, måtte buskapen slaktes i november, som var <<den blodige måned>> på landet. For å kunne dyrke jord måtte de rydde landet, bruker nybrottsmennene en stor øks som var veldig tung.

13 13 Hungersnød og festmåltider Ved siden av krig og pest var hungersnød en av middelalderens store landeplage. Bare noen få år med misvekt etter hverandre kunne gjøre innhugg befolkningen. Det var lite hjelp å vente utenfra, så folket holdt til seg selv. Størstedelen av Europas befolkning levde i landsbygda, når avlingen sviktet, truet sulten og nød. De bad til helgene og stolte på at himmelen ville hjelpe. Brød prisen steg da bygdene leverte mindre korn. De fattige var de første som fikk føle sulten. Bystyret hadde ikke alltid midler til å skaffe forsyninger av korn slik at de også kunne få mat. Dyrene ble solgt til de rike i byene. Bare innvollene, hodene og klovene behold bøndene selv, og noe flesk som hjalp til og få smak på grønnsaksuppen. Rester etter måltider ble gitt til griser som løp rundt i gatene. Hos de rike vanket forskjellige kjøttsorter, og grønnsaker som bøndene hadde levert. Det ble servert mye vilt, ikke bare harer og rapphøns, men også men også ekorn. I fastetiden spiste man torsk og laks. Hos de rike ble maten krydret med nel, nellik, safran eller grønn pepper. Dette rikholdige bordet til velstående og fornemme var likevel beskjedent samelighet med lensmannen store festbanketter. Der ble det servert over tretti retter blant dem kjøtt, fisk og forskjellige arter som påfugl i sin fjærdrakt. I tid som var preget av hungersnød og elendighet, ble dette taffelet et symbol på mat. Adelen og borgemester drev veldedighet, særlig i nødstider når det utsultede folket var i fare. Kirken hjalp også til og supper og buljong ble ofte servert til de fattige. Kirken gjør det til en plikt for de rike å hjelpe de trengende.

14 14 Svartedauen Svartedauen var en byllepest som rammet Europa i perioden , og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin oppfinnelse i Asia. Svartedauen, som fikk navnet sitt etter fargen på kroppen til de Pestdøde, ble også kalt for <<den store manndauden>> i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom av epidemien og i Europa døde omtrent tre av ti. Hva gjorde legene? De trodde at årsaken var en forgifting av luften og rådet folk til å sperre dører og vinduer eller søke tilflukt på høytliggende steder. Pave Clemens 6.stengte seg inne i sitt eget palass og brente velluktenede urter. Andre <<Vidundermidler>> som folk håpet ville virke, var sure matretter og amuletter. De nye medisinske skolene i Paris, Montpiller og Bologna var ute av stand til å gi en forklaring på sykdommen. I stede for å tilkalle legen, som likevel var hjelpeløs, vendte folk seg heller til astrologene og prestene. Kirken tilbød helgendyrkelse som en motvekt mot medisinenes manglende virkninger, og folk æret den hellige Rochus som de pestsykes hjelper. Man bad til den hellige Maurus om helbredelse for gikt, til den hellige Antonius om legedom for hudsykdommer. Theodor Kittelsen

15 15 DE STORE HANDELSVEIENE Gullet og rikdommen kom fra Orienten. Europeerne satte stor pris på alle de sjeldne og kostbare varene fra Kina og India. Før hadde de vært avhengir av arabiske mellommenn for å få tak disse varene, men i middelalderen ble det bygd direktelinjer/veier på land og hav, takket være italienske kjøpmenns og skipsrederes foretaksomhet. Skipsfarten spilte en stor rolle for disse handelsforbindelsene. Italienerne bygde stadig større skip: galeier med årer og seil og 300 tonn varer om bord stod ut fra Venezia, og snart skulle genuesiske skip transportere over100 tinn med krydder, olje- og vinfat, tjæretønner, korn- og saltsekker. Det var bare de rike italienske rederne som rådde nok penger til å bygge disse kostbare skipene. Og i tillegg måtte de ha væpnede skip som kunne beskytte handelsfartøyene mot sjørøverne som drev sin virksomhet ute på havet. De store havnebyene åpnet seg for handel med Orienten, og for handelen mellom de europeiske landene chartret rederne baskiske og portugisiske skip som ikke kunne laste mer enn 300 tonn. Engelskmenn og franskmenn drev en livlig kysthandel mellom de europeiske land med skip som tok 1000 tonn. Disse skipene gikk i konvoi. Italienerne drev dertil en landverts transport av varer fra Orienten til andre land. Blant de viktigste handelsrutene var veien over alpene, der handelskaravaner brakte varene fram til markedene i Syd-Tyskland eller byene i Donau. I Nord-Europa oppstod hansaen, et forbund av tyske kjøpmenn og handelsbyer som kunne konkurrere med italienerne. Hanseatenes store skip, koggene, fraktet fisk fra Nordsjøen og Østersjøen. Skip som ikke stakk dypt, seilte på elvene i Nord- og Vest-Europa i hansaens tjeneste. Mer og mer av varetransporten foregikk på vannveiene. Slik så havnen i Orienten ut.

16 16 Skolegang I løpet av middelalderen ble det grunnlagt mange universiteter i Europa. Alle som studerte, måtte lære seg å lese og skrive det latinske språket. Latin var et felles språk for alle lærde. Det gjorde det mulig for dem å diskutere og forstå hverandre selv om de ikke var fra samme sted/land. Ved siden av teologi var filosofi (filosofi er kunsten å gjøre det forståelige uforståelig, og det uforståelige forståelig), astronomi og medisin viktige fag. Dette er ute i verdensrommet Handel Både handel og kriger gjorde at menneskene reiste over store avstander. Europeerne lærte mye nytt når de møtte mennesker fra andre kulturer. Vi bruker de arabiske tallene i dag. Araberne hadde lært ideen om tallet null og titallsystemet av inderne. Disse kunnskapene ble brakt videre til europeerne. De arabiske tallene er enklere å regne med enn de romerske tallene.

17 17 Avicenna En stor arabisk tenker som fikk mye å si for legestudiet i Europa, var Avicenna eller Ibn-Sinå, som han het på arabisk. I over fem hundre år var hans lærebok i bruk på europeiske universiteter. <<Vi må studere menneskekroppen for å finne ut hvordan den fungerer>>, skrev Avicenna i sin lærebok. Han åpnet kroppene til døde mennesker for å lære. Det var ikke så vanlig i Europa. Her trodde mange leger at fæle sykdommer var en straff fra Gud. Kompass Mange nye oppfinnelser kom også til Europa fra øst. For sjøfolk som seilte på havene, var kompasset veldig viktig. Europeerne var flinke til å bygge skip, og med kompasset til hjelp kunne de legge ut på stadig lengre reiser. Kompass

18 18 Vann- og vindmøller Vannmølla og vindmølla ble tatt i bruk i løpet av middelalderen. Møllene mangedoblet menneskenes krefter. Nå kunne store mengder korn males, og mange gårder som lå ved elver og fosser fikk sin egen vannmølle. Kraften fra møllene hjalp også smeden med å drive de enorme blåsebelgene ved jernovnene. Vannmølle Vindmølle Vevstol Nye og viktige oppfinnelser gjorde arbeidet lettere og raskere. Med den nye vevstolen kunne en veve store ullstoffer. Stoffene ble farget i strålende farger. Særlig byen Firenze i Italia ble rik og mektig på grunn salg av ulike varer. Den dag i dag kan vi se spor etter denne byens rikdommer. Firenze er full av vakre bygninger som ble oppført under middelalderen. Byen Firenze

19 19 Ur På 1300-tallet ble uret oppfunnet. Det ble drevet av en stor maskin. Nå kunne arbeidsdagen måles nøyaktig i timer. Urene var store og plassert slik at folk kunne se dem. I 1348 fikk London sitt offentlige ur, og i tida som fulgte mange, av Europas større byer. Big ben i London Visste du at? Brillene ble oppfunnet i Venezia på slutten av 1200-tallet. Munkene var de første som brukte briller. Fordi de var så sliten i øynene.

20 20 LIVET I MIDDELALDEREN CÓRDOBA, MAURENES HOVEDSTAD Córdoba ligger sør i Spania. Lenge var det maurenes hovedstad. Maurene var ordet de kristne brukte på araberne. Araberne kom fra araberriket og påvirket Spania stort. Mange sier at de var med på å starte en krig mellom Spania og andre mektige riker. Spania var også truet av et mektig rike som vokste i øst. Dette riket kaltes Andalucía. Andalucía var et rike som ble styrt av Muhammed inntil han døde i år 632. Da han døde klarte etterfølgerne hans å kvitte seg med et stort rike (Córdoba) i løpet av kort tid. Senere tok de muslimske araberne styringen der. Córdoba hadde også mange nydelige bygninger. Om du reiser dit, kan du fortsatt se byggverk som er bevart fra middelalderens stortid. Dette er inne i moskeen i Córdoba. Den ble bygd i middelalderen. Når det var mest befolket bodde det innbyggere i Córdoba. De rike bodde i store og strålende palasser med hager og fontener. I byen var det også moskeer, offentlige bad, ja til og med et bibliotek med mange hunder tusen bøker!! Gatene var dekket med brostein, og om natten var byen opplyst av nydelige lykter! Dette er en slik lykt

21 21 I Córdoba var det også et stort universitet. Dit kom det lærelystne fra både Europa og det arabiske riket. Blant tekstene kunne de finne tekster fra det gamle romerrike og det arabiske riket. Tekstene var blitt glemt i Europa for flere hundre år siden. Munker og nonner skrev disse tekstene med fjærpenner mens de kopierte tekster fra gamle manuskripter som tidligere filosofer hadde skrevet. Gamle greske og romerske filosofer ble igjen populære Dette er universitetet i Córdoba I Spania var det mye fin kunst som maurene laget. Som for eksempel løvegården i Alhambra i Granada. Løvegården ligger i bakhagen ved kongepalasset. I kongepalasset var det store og fine rom med mange mønstre og dikt fra Koraen. Grunnen til det er at Koraen forbyr avbilding av mennesker og dyr. Dermed var det mønster og dikt som fikk plassene på veggene Dette kalles kalligrafi. Etter hvert falt det mauriske riket fra hverandre og ble delt opp i små kongeriker. Disse ble senere også erobret tilbake til de kristne. Enda senere var det bare kongeriket Granada igjen. Nedenfor er noen av kunstverkene:

22 22 Romanske kirkebygg I middelalderen skiller vi mellom to stilarter for kirkebygg: Romansk og gotisk. Tidlig i middelalderen fram til ca hadde kirken tykke vegger. Veggene og søylene skulle tåle vekten av tunge murbuer. For at veggene skulle bli sterke nok, var vinduene små. Vinduene og murbuene i taket var formet som halvrunde buer. Denne byggemåten kaller vi romansk stil eller rundbuestil. Gotisk Romansk Kirkebygg i Middelalderen Kirken betydde svært mye for menneskene i middelalderen. Ble noen syke eller hvis det var uår eller krig trodde mange at det var gud som sendte sin straff over menneskene. Da var det bare kirken og dens hellige tjenere, prester og biskoper, som kunne hjelpe ved å be gud se i nåde til menneskene. Kirkebygningene var Guds eget hus. Den skulle være vakrere enn noe annen bygning på stedet. Billedhuggerne, arkitektene, bokillustratørene, poetene, forfatterne av religiøse skuespill signerte ikke verken sine. Italienerne malte fresker på veggene i kirkene sine. De la oppløselige vannfarger på den ennå våte pussen av lesket kalk eller fin sand. Navnene deres kom ikke frem, de gjorde arbeidet til Guds ære. Med utrettelig flid ble det arbeidet med å gjøre kirkene så store og praktfulle som overhode mulig. Kirker fra middelalderen regnes i dag som fremragende byggverk. Prestene forkynte guds ord for menneskene. Gudstjenestene foregikk på latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste. Det var i middelalderen at klostre dukket opp. Klostrene hadde en stor betydning i lokalmiljøet.

23 23 Gotiske Kirkebygg I løpet av 1100-tallet lærte kirkebyggerne hvordan spisse buer kunne bære vekten fra taket. Veggene ble forsterket ved at det ble bygd søyler og buer både utvendig og innvendig. Da kunne veggene gjøres tynnere og det ble mulig å lage store vinduer i veggene. På den måten ble kirkene enda større og mye lysere inni. Denne byggemåten kaller vi spissbuestil eller gotisk stil. Nå ble det også vanlig å utsmykke kirkene med skulpturer av helgener og bibelske personer. Vinduene kunne ha vakre glassmalerier med motiver fra bibelen. Et romansk kirkerom virker solid og traust. Et gotisk kirkerom strekker seg mot himmelen. I noen av de største byene ble det bygd flotte og kostbar kirke. De ble kalt katedral. Dette er et gotisk kirkebygg, og dette er et katedral.

24 24 Munkene kommer til Norge Det var ikke bare ute i Europa at vikingene møtte kristendommen. Det kom også misjonærer fra England og Tyskland til Norden for å fortelle om hvitekrist. Munker og prester bygde kirker og holdt gudstjeneste her. Mange av nordmennene var redde for den nye troen. Derfor hendte det at de rev ned kirkene og drepte misjonærene. Men der folk lot seg kristne, skjedde det som oftest i samlet flokk. Til å begynne med hadde folk lett for å blande sammen kristen tro og norrøn gudetro. Dette er Tor med hammeren viking guden som lager lyn og torden. Dette er Odin han er også viking gud han byttet bort øyet sitt.

25 25 Middelalderske kirker i Norge Det finnes en rekke norske Middelalder stein kirker. De første steinbygningene i Norge var kirker, og sagaene forteller at de skal være reist i 1000-årene. Ingen av disse er bevart. De eldste bevarte er Værnes kirke i Trøndelag og deler av Stavanger domkirke da spesielt den øvre delen av skipet. Disse er reist i begynnelsen av 1100-årene. Det ser ut som om de fleste norske kirkene ble bygget mellom ca 1150 og Da var en stor del av behovet dekket og en bygget gjerne ut og utvidet de eldre kirkene, spesielt ble korene gjort lengre. Kirker hadde for det meste veldig spisse kirker og var ikke så særlig moderne som våre som vi har nå. Bragernes kirke Innsiden i Bragernes kirke. Bragernes kirke er en langkirke fra 1871 i Drammen kommune, Buskerud fylke. Kirken ble innviet i Den er tegnet av Ernst Norgrenn i nygotisk stil. Altertavlen Oppstandelsen er malt av Adolph Tidemand. Den er kopiert i mange andre norske kirker.

26 26 Bragernes kirke ligger ved enden av Kirkegata nord for Bragernes torg i sentrum av Drammen. Tårnet er 64 meter. Den gamle Bragernes kirke, bygd i 1708, stod på det som senere ble kalt Gamle Kirkeplass vest for Bragernes torg. Den brant ned under bybrannen i Drammen i Hver søndag ringte klokkene og kalte folk til gudstjeneste. Gudstjenestene ble kalt messe. Messen tok til med at korguttene sang. Koret sto framme i kirken like ved alteret. Kvinnene sto på venstre side og mennene sto på høyre side. Syke og gamle satt på benker på sidene. De sto siden gudstjenesten var så kort. Presten leste opp bønner på norsk og sang på latinsk. Folk lærte bibelfortellinger når de hørte på presten. På veggene og i taket så menigheten bilder fra fortellingene. Høydepunktet i messen var nattverden. Korguttene sang også til avslutning. Da kirkeklokkene ringte helt til slutt, var messen over. Borgund stavkirke Borgund Stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger i den vesle grenden Borgund i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri som ligger innerst i Sognefjorden. Denne kirken regnes som den best bevarte av våre stavkirker fra middelalderen, og som sådan har den i mange tilfeller vært modell for andre stavkirker når stavkirker skulle blitt restaurert.

27 27 Gudstro og kirkegang Kristendommen ble spredt i Europa i løpet av de fem hundre første årene av middelalderen. Opp gjennom middelalderen fikk kirken og paven stadig større rikdom og makt. Folk ga store gaver til kirken, både jord og penger. Kirken krevde også inn skatt. Det var viktig å gå i kirken og leve etter Bibelens ord. Menneskene var opptatt av det livet som ventet etter døden. I kirken var det ofte skulpturer og malerier som skildret pinslene i helvetet og den lykkelige tilværelsen i himmelen. Hos mange skapte nok bildene både uro og redsel. Overalt ble det bygd store, flotte kirker. En av middelalderens mest imponerende bygninger er katedralen. Mange dyktige håndverkere samarbeidet om å bygge og utsmykke disse fantastiske kirkene. Det kunne ta over hundre år å oppføre et slikt bygg av stein. På tolvhundretallet bygde de katedralene, Europas veldige gudshus. I gater og i kirker, på torg så vel som på plassene foran katedralene, overalt var det plass for en kirkelig fest. Kirken var ansvarlig for festene, men overlot til kunstnerne å skape den høytidelige og praktfulle rammen omkring dem. Kirken betydde svært mye for menneskene i middelalderen. Ble noen syke eller hvis det var uår eller krig trodde det var gud som sendte sin straff over menneskene. Da var det bare kirken og dens hellige tjenere, prester og biskoper, som kunne hjelpe ved å be gud se i nåde til menneskene. De eldste kristne menighetene ble ledet av apostlene, som hadde levd på Jesu tid. De første kristne forsamlingene var små. Menighetene ble styrt av prester, og blant dem var det biskopene som var de øverste. Navnet biskop betyr egentlig "tilsynsmann". I folkevandringstiden hadde flere mektige riker gått til grunne og nye hadde oppstod. Men kirken stod fast og urokkelig, og den ble etter hvert en ny verdensmakt. Fra gammeltid var biskopen i Roma mer ansett enn noen av de andre. I Roma hadde apostelen Peter grunnet den første menigheten. Biskopen i Roma begynte å kalle seg Pave. Det betydde "far". Paven betraktet seg som en far for hele den kristne kirken. Gudstjenestene foregikk på Latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste. Det var i middelalderen at klostrene dukket opp. Klostrene hadde en stor

28 28 betydning i lokalmiljøet i middelalderen, og aktiviteten i klostrene resulterte blant annet i flere viktige oppfinnelser. I klostrenes skrivestuer utsmykker bokmalerne skrivernes manuskripter. På den måten ble Bibelens tekster beriket med mange bilder slik at også de som ikke kan lese, kan forstå dem. Men en ulvetann som polerstift bearbeider illuminatøren (bokmaleren) gullbunnen i sitt maleri på pergament. I katedralen dirigerer kantoren sangskolen. Barna kommer fra katedralskolene og klosterskolene, der det blir lagt stor vekt på musikkundervisning. Barna medvirker også ved de religiøse skuespillene som blir oppført på plassen foran katedraler. Malte bilder, skikkelser skåret ut i tre eller hugget ut i stein påvirket også folks forståelse for bibelhistorier. Italienerne malte for eksempel fresker på veggene i kirkene sine. De la da oppløselige vannfarger på den ennå våte pussen av lesket kalk eller fin sand. Mens mureren pusset muren, arbeidet kunstneren videre slik at fargene skulle holde seg. Inferno i middelalderen

29 29 Ingen vet helt sikkert om Katarina har levd, men det er mange legender om henne. Katarina var en helgen og var sterkt knyttet til Gud og Jesus. Katarina kom fra en rik slekt fra Egypt. Hun var kristen og hadde sterk tro, og hun gikk imot keiseren og sa at han måtte stoppe med avgudsdyrking. Hun ble satt i fengsel og ble torturert. Hun fikk ikke mat eller vann, men så kom en due med mat og vann til henne. Keiseren ville gifte seg med henne, men det ville ikke Katarina. Og da fikk hun straff. Hun ble pisket i 2 timer og deretter prøvde de å kjøre over henne. Hun overlevde fordi piggene var ødelagt. Foreldrene døde da Katarina var liten. Så hun bodde alene med stor rikdom og mange tjenere. Her ser du et bilde av Katarina.

30 30 Karl var den eldste sønnen til Pippin den yngre og hans kone Bertrada av Laon, han var bror til Bertha, mor til Roland. Da Pippin døde ble kongedømmet delt mellom Karl og hans bror Karloman. Karl tok de ytre delene av kongedømmet som grenset til sjøen, hovedsakelig Neustria, Aquitania og de nordlige delene av Austrasia, mens Karloman fikk de indre delene som grenset til Italia. Karloman døde 5. desember 771 og etterlot Karl som leder av et forent frankisk kongedømme. Kort tid etterpå marsjerte han mot lombardene og la kongedømmet Italia permanent under den frankiske tronen. Karl var engasjert i nesten konstant krigføring gjennom hele sitt styre med sitt legendariske sverd Joyeuse i hånden. Etter tretti år med krig og atten slag, sakser krigene, erobret han Sachsen, et mål som hadde vært den uoppnåelige drømmen til Augustus, og fortsatte med å konvertere de erobrede til katolsk kristendom, med makt hvor det var nødvendig. I 782, ved Verden i nedre Sachsen, skal han ha beordret halshoggingen av 4500 saksere på en dag (den blodige rettssaken i Verden). Karl forsøkte også å gjenerobre Spania, men klarte aldri helt dette målet. Det var under en av hans forgjeves invasjoner i det nordlige Spania at lederen for hans baktropp grev Roland ble drept, noe som inspirerte til skapelsen av Rolandskvadet Under julemessen 1.juledag i Roma år 800 Kronet pave Leo III Karl Imperator Romanorum (romernes keiser). Dette ble Karls siste besøk i Roma, da han hadde ønsket selv å sette kronen på sitt hode, og mislikte at paven kom ham i forkjøpet. Karl fulgte opp sin fars reformer og fjernet pengesystemet basert på gull sou. Både han og kong Offa av Mercia tok opp systemet innført av Pippin. Han satte opp en ny standard, livre (pund), både som mynt og vektenhet, som var verdt 20 sous (som solidus og senere skilling) eller 240 denierer (som denarius og til slutt penny). I denne perioden var livre og sou tellende enheter, bare denier var rikets mynt. Karl den stores fødselsdag er antatt å være 1. april 742, I Herstal eller Jupille.

31 31 Jeanne d Arc Jeanne d Arc (født 6. januar 1412, død 30. mai 1431), også kjent som Jomfruen av Orléans er en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen i den katolske kirke. Under hundreårskrigen ledet hun Frankrike i kamp mot England frem til hun til slutt ble tatt til fange og henrettet. Jeanne Darc ble født inn i en bondefamilie i Domremy, Lorraine, under hundreårskrigen mellom Frankrike og England. De nordlige delene av Frankrike var okkupert av engelskmennene, som var alliert med burgunderne. Frankrike hadde ikke hatt en kronet konge siden Karl VI døde i Jeanne hevdet at hun hørte stemmene til helgenene Sankt Mikael, Sankt Katharina og Sankt Margarethe fortelle henne at hun skulle frigjøre Frankrike og sette dauphinen på tronen. 16 år gammel reiste hun til en nærliggende by og spurte om å få slutte seg til dauphinens styrker. Hun ble nektet, men kom tilbake et år senere og fikk lov til å treffe dauphinen Karl ved Chinon. I mannsklær som hun gikk med fra da av og resten av sitt liv reiste hun til Chinon. Hun var i stand til å plukke ut Karl, som hadde gjemt seg blant det øvrige hoffet, og fortalte ham om sitt oppdrag. Karl lot henne først avhøre av kirkens autoriteter før han gikk med på hennes plan om å frigjøre Orléans som var under beleiring av engelskmennene. Som 19-åring ble hun brent på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklær. Etter initiativ fra kong Karl VII beordret pave Callixtus III i 1452 en ny rettssak som førte til at dommen ble erklært ugyldig i Jeanne d Arc ble kanonisert av paven i 1920.

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen hans. Osiris var herskeren over dødsriket. Anubis med sjakalhode var balsameringens

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Granada er hovedstad i provinsen Granada.

Granada er hovedstad i provinsen Granada. RUNDTUR: RONDA, SEVILLA, CORDOBA OG GRANADA GRANADA Etter å ha vært i Ronda, Sevilla og Cordoba, fortsatte vi videre til Granada den 17. mars. Vi bestilte en taxi i hotellresepsjonen. Den var raskt på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Frankia de adeliges lekegrind.

Frankia de adeliges lekegrind. Frankia de adeliges lekegrind. Et kompendium til Flukten 5 Frankia... 3 Adelstitler i Frankia... 3 Adelens rettigheter.... 4 Prima Nocte... 4 Klær og farger... 4 Skattelover... 4 Retten til å bære våpen...

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE PREKEN OM FORFULGTE KRISTNE Tipsene kan gjerne kombineres 1) MOBBING OG ERTING. Knytt temaet forfølgelse opp mot temaet å bli mobbet eller ertet for noe. Mange barn har egne erfaringer rundt dette, eller

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN DEN KATOLSKE KIRKE UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 50

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MENNESKER UTEN SJEL Noen ganger sier vi at et hus har sjel, og forstår dermed at det har en stil og gjerne en alder, som gjør det spesielt i forhold til andre, mer alminnelige hus. Snakker vi derimot om

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne Parasha 0 Torah Første Mosebok /Genesis / Bereshit Kapittel 4 Kapittel 42 Kapittel 43 Kapittel 44 Kapittel 4 Da to hele år var til ende, skjedde det at farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven. 2

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer