Middelalderen Skrevet av 6.klasse våren 2009

Transkript

1 1 Middelalderen Skrevet av 6.klasse våren 2009

2 2 Innholdsfortegnelse Tider i middelalderen Kaja Livet i landsbyen Simen Føydalisme Kaja I byen og på landet Heidi Mestere og svennere Kaja Riddere og våpen Markus Nye planter og bedre jordbruk Julia Hungersnød og fest måltider Andrine Svartedauen Cato De store handelsveiene Cathrine Ny viten og viktige oppfinnelser Nina Cordoba maurenes hovedstad Cathrine Romanske kirkebygg Helena Gotiske kirkebygg og munkene kommer til Norge Alexander Middelalderkirker Robin Gudstro og kirkegang Andrine Katarina fra Alexandria Mikael Karl den store Reidar Jeanne d arc Kaja

3 3 Tidsperioden Middelalderen Middelalderen er delt inn i tre perioder : Tidlig middelalder : Høymiddelalder: Senmiddelalder: Tidlig middelalder (ca ) Tidlig middelalder i Norge regnes som tiden mellom slaget ved Stamford Bridge i 1066 og slaget ved Fimreite i Etter kong Haralds død ble hans to sønner, Magnus og Olav innsatt som konger. Magnus døde allerede i 1069 og Olav ble da enekonge. Han fikk tilnavnet Kyrre, som betyr «fredelig». Mot slutten av Sigurd Jorsalfares regjeringstid kom lendmannen Hallkjell Huk fra Møre til kong Sigurds hoff i Konghelle. Han brakte med seg en ung mann fra Irland som hevdet å være sønn av Sigurds far Magnus Berrføtt. Den unge mannen, ved navn Harald Gille (eller Gillikrist), krevde sin rett til å arve kongeriket. Høymiddelalder ( ) Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca 1050 til Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som Svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød. Blant de vesentlige faktorer som preget høymiddelalderen var den raske befolkningsveksten, noe som framkalte store politiske og sosiale forandringer,

4 4 og omkring år 1250 var enkelte områder i Vest-Europa overbefolket. Overbefolkningen var sannsynligvis en del av grunnene til at Svartedauden fikk et så stort omfang, men kriger og økonomiske kriser kan også være en av forklaringene. Befolkningsveksten hadde sin bakgrunn i blant annet en klimaendring, som førte til at det ble langt varmere. Senmiddelalder (ca ) Rundt år 1300 ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnøder og pester, bla. Den store hungersnøden og Svartedauden, reduserte befolkningen, trolig til det halve. Dette kom delvis av klimaforandringer forårsaket av slutten på den Den varme perioden i Middelalderen og begynnelsen på Den lille istid, og delvis av en Malthuskatastrofe forårsaket av overpopulasjon. I tillegg til befolkningsnedgang kom også sosial uro og krigføring. Frankrike og England gjennomgikk flere store bondeopprør og, ikke minst, hundreårskrigen. Den forente katolske kirken ble delt av «det vestlige skisma». Slaget ved Bannockburn i 1314 markerte slutten på Englands streben etter å få kontroll over Skottland, og skottene ble deretter en sterk stat under Stuartene. Fra 1337 ble Englands oppmerksomhet rettet over kanalen mot Frankrike, bedre kjent som hundreårskrigen. Henrik Vs seier i slaget ved Agincourt i 1415 banet veien for en kortvarig forening av de to kongedømmene, men hans sønn, Henrik VI, kuttet snart alle de tidligere båndene. Umiddelbart etter krigens slutt i 1453, begynte de dynastiske stridighetene i Rosekrigene ( ). Krigen endte med Henrik VIIs tiltredelse, og et sterkt, sentralisert Tudor-monarki. Mens Englands oppmerksomhet ble rettet andre steder, klarte Irland å tilordne seg uavhengighet under engelsk hegemoni.

5 5 - De fleste menneskene levde på landsbygda. - Folk arbeidet på markene fordi dem levde av det dem kunne dyrke. - Landsbygdene var ofte smal og trang og husdyr vandret fritt om kring. - I løpet av middelalderen ble byene større i Europa og flere landbygder hadde høye murer og tårn Tårn og mur Våpen Våpen Hus Klær - Klærne laget de selv av grovt tøy, de brukte ofte kappe av ull og på hode hadde de enten lue eller hetter av strie. I den kalde årstiden brukte de tresko og om sommeren gikk bøndene barføtter. Fakta - De bodde i små hus og trange hus. - De måtte dyrke maten sjøl. - Det var dyr på bygda. - Det var tungt å få tak i mat. - De jobba hele tiden. - De hadde store murer og tårn.

6 6 Ordet føydalisme referer vanligvis til den type av sosiale og politiske system som har sin «klassiske» representant i det vesteuropeiske samfunnet i tida ca. 900 til 1200-tallet, særlig i området mellom Loire og Rhinen. Føydalisme betyr en måte og ordne samfunnet på. Kongen låner ut deler av landet sitt mot og få tjenester tilbake.

7 7 Livet i middelalderen. På landet og i byen: I middelalderen levde de fleste menneskene på landsbygda. Folk bodde i små landsbyer og arbeidet på markene som lå omkring. Gatene var små og trange, og alle folkene bodde tett sammen. Det var masse bråk i gatene og dyrene gikk rundt omkring. De fleste levde av jordbruk og det de kunne dyrke. Folk byttet varer med hverandre fordi de hadde lite penger. En typisk middelalderby var beskyttet bak tykke murer. Det var høye tårn ved siden av muren der soldatene holdte vakt. Hvis en fiende nærmet seg, stengte de portene og varslet innbyggerne. Midt i byen lå det vanligvis en kirke, og der samlet innbyggerne seg til fester og høytider. De største byene hadde universitet og skoler. Innbyggerne som hadde penger kunne få alt fra gullsmykker til silketepper. I middelalderen var det ingen maskiner eller fabrikker, alt måtte lages for hånd. Arbeidsdagene var lange og de hadde nesten ikke fri. For å beskytte arbeidet sitt slo håndverkerne seg sammen. I middelalderen kjørte folk med hestevogn, de hadde ikke biler og andre kjøretøy. Å leve var for Europas bønder først og fremst å overleve. Å kjempe mot sult, kulde, sykdommer, å verge seg mot grunneiernes harde vilkår og mot overfall fra banditter eller flokker av sultne ulver fra de store slettene i øst. Men jorda som landsbyboerne dyrket, ga dem håp. Selv om de ikke eide den, sikret den dem et utkomme. Den forutsatte slit og svette, men innbyggerne levde av avkastene. Caracassonne i Frankrike.

8 8 Mestere og svennere. Ikke alle fikk lov og drive håndverk! Det var vanskelig og komme inn i håndverks yrkene. Bare mestere som var medlemmer av lauget,fikk rett til å utdøve sitt håndverk i byen. Mestrene eide verktøyet og de hadde de finansielle ressursene som måtte til for å kjøpe inn nødvendige materialene. I mange tilfeller for eksempel i tekstilbildersom de laget i Flandern (Italia) hadde de tallrike svenner og lærlinger. Den som ville bli mester, måtte levere et mesterstykke ved en prøve. Lauget fastsatte hva mesterstykket skulle være,og overvåket nøye utførelsen av det. Prøven kunne ta flere månder da oppgavene kunne være meget krevende. En lærling kunne verken gifte seg eller forlate sin mester og han hadde ikke godt betalt. Lauget - Lauget er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, mens ordet gilde ble brukt om sosiale sammenslutninger av kjøpmenn og håndverkere eller andre grupper. I dag brukes det om lokale sammenslutninger av håndverksmestere. Denne mannen er en smed.

9 9 Kunnskap om bearbeiding av metall var kjent i Norden allerede i begynnelsen av bronsealderen. Funn av støpeformer viser at man hadde kunnskap om å støpe metall. Antaglig har man også kunnet forme bronse med hammer, for eksempel når man skulle forme nåler, spiralnåler og tynnplate. Når jernet kom, og man satte i gang egen jernproduksjon, og framstilling av redskap, hadde man allerede en grunleggende kunnskap om bearbeiding av metaller. Jernsmiing kan i Norge spores tilbake til begynnelsen av jernalderen (500 f.kr e.kr.), da man begynte å utvinne jern fra myrmalm. De eldste dateringer av framstillingsplasser for jern streker seg tilbake til 300-tallet f.kr. RIDDERE Riddere er noen merkelige typer og her får du fakta: RIDDERE I NÆRKAMP: Om våren skriver kongen eller fyrstene ut soldatene for å dra i felten. Rytterne soldatene og knektene blir samlet klar til kamp. Alltid ordner de klar det tunge materiellet (kastemaskiner, senere bombarder og de første kanonene). Her er en veldig fin gammel kanon fra Venezuela.

10 10 Å STILLE EN HÆR PÅ BENA ER IKKE SÅ ENKELT SOM MANGE TROR: Å stille en hær på bena kostet veldig mye penger. I Frankrike forhøyet koppskatten for og dekke kriksomkostningene. Her har vi mye penger, men ikke på langt nær $å mye penger det ko$tet og $tille en hær på bena. Hærene var aldri særlig store. De bestod av til mann, av dem var det ikke mer enn ryttere. De hjelpeløse ridderne som ikke hadde hest hadde en rustning som veide 35 kilo. De var ofte utstyrt med nesten fire meter lange lanser, en stridsøks eller sverd. Riddersvennene og væpnerne holdt hele tiden øye med sin herre, men grep bare inn i kampen bare hvis han falt over ende og var i livsfare. Bue - og armbrøstskytterne stod i første linje under kampen. DEN STORE ENGELSKE LANGBUEN: Den store engelske langbuen hadde en rekkevidde på 250 meter. Den hadde stor treffsikkerhet og kunne skyte fem til seks piler i minuttet. Her ser du en fin langbue. Dette nye våpenet fortrengte den tradisjonelle armbrøsten, som veide nesten åtte kilo og bare greide en skytebolt i minuttet.

11 11 Ofte bestod krigføringen av en serie beleiringer. Fienden som hadde forskanset seg bak murene i er festning, ble tvunget til og overgi seg. BELEIRINGSTEKNIKKEN: Beleiringsteknikken var ikke svært forskjellig fra den som ble brukt i antikken. Soldatene rullet høye tårn bort til murene, så ble det gravd tuneller under slik at de skulle styrte sammen. Kasteskyts slynget store steiner mot festningsvollene. Omkring midten av 14. århundrene tok de engelske og franske hæren tok for første gang i bruk kanoner. De klumpete<< bombardene >>kastet steinkuler mot murene, lettere skyts skjøt ut blykuler. På denne måten ble kriger stadig mindre preget av ridderlighet, stadig grusommere og mer blodig. VÅPEN OG MERKER: Våpenskjoldet var riddernes legitimasjonskort. Når en ridder skulle ta del i en turnering, var det første herolden gjorde å beskrive ridderens våpenskjold, feltets farge, formen på skjoldet og hvordan det var delt inn (figuren i feltet og delelinjene). Våpenskjoldet var et kjennemerke ikke bare for personen, men også for adelsmannens godser. Det fantes på dørene i slottene hans, på dekketøyet, kister og skap, under malerier og på veggtepper som han bestilte hos kunstnerne.

12 12 Nye planter og bedre jordbruk. SPANIA: Andalusia var et godt jordbruks område. Klimaet var varmt og tørt, og det var lett å dyrke jorda. En rekke nye frukter og grønnsaker ble plantet av maurerne i Spania. Disse finnes i dag langs hele middelhavskysten. Appelsiner, sitroner, bananer, fersken og aprikos ble dyrket i store mengder. Det kom også ris, sukkerrør, spinat og artiskokker kom også til landet på denne tida. Planter i middelalderen. MAT: Grønnsakahager reddet ofte bøndene fra å sulte. Det ble dyrket mye kål, som er vitaminrik. Tre sorter salater er kjent, og det dyrkes gulrøtter, rødløk, hvitløk og persille, osv. så ble det kokt sammen med flesk. JORDBRUK: Jordbruk oppsto for mer en år siden, og har gått gjennom en betydelig utvikling siden de første sivilisasjoner. Det var knapt med høy i middelalderen, og ljåen er et kostbartile. Redskap som bonden tar godt vare og skjerper med et bryn. Jordbruk i middelalderen. Når det ble en tørr sommer ble det for lite gress, måtte buskapen slaktes i november, som var <<den blodige måned>> på landet. For å kunne dyrke jord måtte de rydde landet, bruker nybrottsmennene en stor øks som var veldig tung.

13 13 Hungersnød og festmåltider Ved siden av krig og pest var hungersnød en av middelalderens store landeplage. Bare noen få år med misvekt etter hverandre kunne gjøre innhugg befolkningen. Det var lite hjelp å vente utenfra, så folket holdt til seg selv. Størstedelen av Europas befolkning levde i landsbygda, når avlingen sviktet, truet sulten og nød. De bad til helgene og stolte på at himmelen ville hjelpe. Brød prisen steg da bygdene leverte mindre korn. De fattige var de første som fikk føle sulten. Bystyret hadde ikke alltid midler til å skaffe forsyninger av korn slik at de også kunne få mat. Dyrene ble solgt til de rike i byene. Bare innvollene, hodene og klovene behold bøndene selv, og noe flesk som hjalp til og få smak på grønnsaksuppen. Rester etter måltider ble gitt til griser som løp rundt i gatene. Hos de rike vanket forskjellige kjøttsorter, og grønnsaker som bøndene hadde levert. Det ble servert mye vilt, ikke bare harer og rapphøns, men også men også ekorn. I fastetiden spiste man torsk og laks. Hos de rike ble maten krydret med nel, nellik, safran eller grønn pepper. Dette rikholdige bordet til velstående og fornemme var likevel beskjedent samelighet med lensmannen store festbanketter. Der ble det servert over tretti retter blant dem kjøtt, fisk og forskjellige arter som påfugl i sin fjærdrakt. I tid som var preget av hungersnød og elendighet, ble dette taffelet et symbol på mat. Adelen og borgemester drev veldedighet, særlig i nødstider når det utsultede folket var i fare. Kirken hjalp også til og supper og buljong ble ofte servert til de fattige. Kirken gjør det til en plikt for de rike å hjelpe de trengende.

14 14 Svartedauen Svartedauen var en byllepest som rammet Europa i perioden , og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin oppfinnelse i Asia. Svartedauen, som fikk navnet sitt etter fargen på kroppen til de Pestdøde, ble også kalt for <<den store manndauden>> i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom av epidemien og i Europa døde omtrent tre av ti. Hva gjorde legene? De trodde at årsaken var en forgifting av luften og rådet folk til å sperre dører og vinduer eller søke tilflukt på høytliggende steder. Pave Clemens 6.stengte seg inne i sitt eget palass og brente velluktenede urter. Andre <<Vidundermidler>> som folk håpet ville virke, var sure matretter og amuletter. De nye medisinske skolene i Paris, Montpiller og Bologna var ute av stand til å gi en forklaring på sykdommen. I stede for å tilkalle legen, som likevel var hjelpeløs, vendte folk seg heller til astrologene og prestene. Kirken tilbød helgendyrkelse som en motvekt mot medisinenes manglende virkninger, og folk æret den hellige Rochus som de pestsykes hjelper. Man bad til den hellige Maurus om helbredelse for gikt, til den hellige Antonius om legedom for hudsykdommer. Theodor Kittelsen

15 15 DE STORE HANDELSVEIENE Gullet og rikdommen kom fra Orienten. Europeerne satte stor pris på alle de sjeldne og kostbare varene fra Kina og India. Før hadde de vært avhengir av arabiske mellommenn for å få tak disse varene, men i middelalderen ble det bygd direktelinjer/veier på land og hav, takket være italienske kjøpmenns og skipsrederes foretaksomhet. Skipsfarten spilte en stor rolle for disse handelsforbindelsene. Italienerne bygde stadig større skip: galeier med årer og seil og 300 tonn varer om bord stod ut fra Venezia, og snart skulle genuesiske skip transportere over100 tinn med krydder, olje- og vinfat, tjæretønner, korn- og saltsekker. Det var bare de rike italienske rederne som rådde nok penger til å bygge disse kostbare skipene. Og i tillegg måtte de ha væpnede skip som kunne beskytte handelsfartøyene mot sjørøverne som drev sin virksomhet ute på havet. De store havnebyene åpnet seg for handel med Orienten, og for handelen mellom de europeiske landene chartret rederne baskiske og portugisiske skip som ikke kunne laste mer enn 300 tonn. Engelskmenn og franskmenn drev en livlig kysthandel mellom de europeiske land med skip som tok 1000 tonn. Disse skipene gikk i konvoi. Italienerne drev dertil en landverts transport av varer fra Orienten til andre land. Blant de viktigste handelsrutene var veien over alpene, der handelskaravaner brakte varene fram til markedene i Syd-Tyskland eller byene i Donau. I Nord-Europa oppstod hansaen, et forbund av tyske kjøpmenn og handelsbyer som kunne konkurrere med italienerne. Hanseatenes store skip, koggene, fraktet fisk fra Nordsjøen og Østersjøen. Skip som ikke stakk dypt, seilte på elvene i Nord- og Vest-Europa i hansaens tjeneste. Mer og mer av varetransporten foregikk på vannveiene. Slik så havnen i Orienten ut.

16 16 Skolegang I løpet av middelalderen ble det grunnlagt mange universiteter i Europa. Alle som studerte, måtte lære seg å lese og skrive det latinske språket. Latin var et felles språk for alle lærde. Det gjorde det mulig for dem å diskutere og forstå hverandre selv om de ikke var fra samme sted/land. Ved siden av teologi var filosofi (filosofi er kunsten å gjøre det forståelige uforståelig, og det uforståelige forståelig), astronomi og medisin viktige fag. Dette er ute i verdensrommet Handel Både handel og kriger gjorde at menneskene reiste over store avstander. Europeerne lærte mye nytt når de møtte mennesker fra andre kulturer. Vi bruker de arabiske tallene i dag. Araberne hadde lært ideen om tallet null og titallsystemet av inderne. Disse kunnskapene ble brakt videre til europeerne. De arabiske tallene er enklere å regne med enn de romerske tallene.

17 17 Avicenna En stor arabisk tenker som fikk mye å si for legestudiet i Europa, var Avicenna eller Ibn-Sinå, som han het på arabisk. I over fem hundre år var hans lærebok i bruk på europeiske universiteter. <<Vi må studere menneskekroppen for å finne ut hvordan den fungerer>>, skrev Avicenna i sin lærebok. Han åpnet kroppene til døde mennesker for å lære. Det var ikke så vanlig i Europa. Her trodde mange leger at fæle sykdommer var en straff fra Gud. Kompass Mange nye oppfinnelser kom også til Europa fra øst. For sjøfolk som seilte på havene, var kompasset veldig viktig. Europeerne var flinke til å bygge skip, og med kompasset til hjelp kunne de legge ut på stadig lengre reiser. Kompass

18 18 Vann- og vindmøller Vannmølla og vindmølla ble tatt i bruk i løpet av middelalderen. Møllene mangedoblet menneskenes krefter. Nå kunne store mengder korn males, og mange gårder som lå ved elver og fosser fikk sin egen vannmølle. Kraften fra møllene hjalp også smeden med å drive de enorme blåsebelgene ved jernovnene. Vannmølle Vindmølle Vevstol Nye og viktige oppfinnelser gjorde arbeidet lettere og raskere. Med den nye vevstolen kunne en veve store ullstoffer. Stoffene ble farget i strålende farger. Særlig byen Firenze i Italia ble rik og mektig på grunn salg av ulike varer. Den dag i dag kan vi se spor etter denne byens rikdommer. Firenze er full av vakre bygninger som ble oppført under middelalderen. Byen Firenze

19 19 Ur På 1300-tallet ble uret oppfunnet. Det ble drevet av en stor maskin. Nå kunne arbeidsdagen måles nøyaktig i timer. Urene var store og plassert slik at folk kunne se dem. I 1348 fikk London sitt offentlige ur, og i tida som fulgte mange, av Europas større byer. Big ben i London Visste du at? Brillene ble oppfunnet i Venezia på slutten av 1200-tallet. Munkene var de første som brukte briller. Fordi de var så sliten i øynene.

20 20 LIVET I MIDDELALDEREN CÓRDOBA, MAURENES HOVEDSTAD Córdoba ligger sør i Spania. Lenge var det maurenes hovedstad. Maurene var ordet de kristne brukte på araberne. Araberne kom fra araberriket og påvirket Spania stort. Mange sier at de var med på å starte en krig mellom Spania og andre mektige riker. Spania var også truet av et mektig rike som vokste i øst. Dette riket kaltes Andalucía. Andalucía var et rike som ble styrt av Muhammed inntil han døde i år 632. Da han døde klarte etterfølgerne hans å kvitte seg med et stort rike (Córdoba) i løpet av kort tid. Senere tok de muslimske araberne styringen der. Córdoba hadde også mange nydelige bygninger. Om du reiser dit, kan du fortsatt se byggverk som er bevart fra middelalderens stortid. Dette er inne i moskeen i Córdoba. Den ble bygd i middelalderen. Når det var mest befolket bodde det innbyggere i Córdoba. De rike bodde i store og strålende palasser med hager og fontener. I byen var det også moskeer, offentlige bad, ja til og med et bibliotek med mange hunder tusen bøker!! Gatene var dekket med brostein, og om natten var byen opplyst av nydelige lykter! Dette er en slik lykt

21 21 I Córdoba var det også et stort universitet. Dit kom det lærelystne fra både Europa og det arabiske riket. Blant tekstene kunne de finne tekster fra det gamle romerrike og det arabiske riket. Tekstene var blitt glemt i Europa for flere hundre år siden. Munker og nonner skrev disse tekstene med fjærpenner mens de kopierte tekster fra gamle manuskripter som tidligere filosofer hadde skrevet. Gamle greske og romerske filosofer ble igjen populære Dette er universitetet i Córdoba I Spania var det mye fin kunst som maurene laget. Som for eksempel løvegården i Alhambra i Granada. Løvegården ligger i bakhagen ved kongepalasset. I kongepalasset var det store og fine rom med mange mønstre og dikt fra Koraen. Grunnen til det er at Koraen forbyr avbilding av mennesker og dyr. Dermed var det mønster og dikt som fikk plassene på veggene Dette kalles kalligrafi. Etter hvert falt det mauriske riket fra hverandre og ble delt opp i små kongeriker. Disse ble senere også erobret tilbake til de kristne. Enda senere var det bare kongeriket Granada igjen. Nedenfor er noen av kunstverkene:

22 22 Romanske kirkebygg I middelalderen skiller vi mellom to stilarter for kirkebygg: Romansk og gotisk. Tidlig i middelalderen fram til ca hadde kirken tykke vegger. Veggene og søylene skulle tåle vekten av tunge murbuer. For at veggene skulle bli sterke nok, var vinduene små. Vinduene og murbuene i taket var formet som halvrunde buer. Denne byggemåten kaller vi romansk stil eller rundbuestil. Gotisk Romansk Kirkebygg i Middelalderen Kirken betydde svært mye for menneskene i middelalderen. Ble noen syke eller hvis det var uår eller krig trodde mange at det var gud som sendte sin straff over menneskene. Da var det bare kirken og dens hellige tjenere, prester og biskoper, som kunne hjelpe ved å be gud se i nåde til menneskene. Kirkebygningene var Guds eget hus. Den skulle være vakrere enn noe annen bygning på stedet. Billedhuggerne, arkitektene, bokillustratørene, poetene, forfatterne av religiøse skuespill signerte ikke verken sine. Italienerne malte fresker på veggene i kirkene sine. De la oppløselige vannfarger på den ennå våte pussen av lesket kalk eller fin sand. Navnene deres kom ikke frem, de gjorde arbeidet til Guds ære. Med utrettelig flid ble det arbeidet med å gjøre kirkene så store og praktfulle som overhode mulig. Kirker fra middelalderen regnes i dag som fremragende byggverk. Prestene forkynte guds ord for menneskene. Gudstjenestene foregikk på latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste. Det var i middelalderen at klostre dukket opp. Klostrene hadde en stor betydning i lokalmiljøet.

23 23 Gotiske Kirkebygg I løpet av 1100-tallet lærte kirkebyggerne hvordan spisse buer kunne bære vekten fra taket. Veggene ble forsterket ved at det ble bygd søyler og buer både utvendig og innvendig. Da kunne veggene gjøres tynnere og det ble mulig å lage store vinduer i veggene. På den måten ble kirkene enda større og mye lysere inni. Denne byggemåten kaller vi spissbuestil eller gotisk stil. Nå ble det også vanlig å utsmykke kirkene med skulpturer av helgener og bibelske personer. Vinduene kunne ha vakre glassmalerier med motiver fra bibelen. Et romansk kirkerom virker solid og traust. Et gotisk kirkerom strekker seg mot himmelen. I noen av de største byene ble det bygd flotte og kostbar kirke. De ble kalt katedral. Dette er et gotisk kirkebygg, og dette er et katedral.

24 24 Munkene kommer til Norge Det var ikke bare ute i Europa at vikingene møtte kristendommen. Det kom også misjonærer fra England og Tyskland til Norden for å fortelle om hvitekrist. Munker og prester bygde kirker og holdt gudstjeneste her. Mange av nordmennene var redde for den nye troen. Derfor hendte det at de rev ned kirkene og drepte misjonærene. Men der folk lot seg kristne, skjedde det som oftest i samlet flokk. Til å begynne med hadde folk lett for å blande sammen kristen tro og norrøn gudetro. Dette er Tor med hammeren viking guden som lager lyn og torden. Dette er Odin han er også viking gud han byttet bort øyet sitt.

25 25 Middelalderske kirker i Norge Det finnes en rekke norske Middelalder stein kirker. De første steinbygningene i Norge var kirker, og sagaene forteller at de skal være reist i 1000-årene. Ingen av disse er bevart. De eldste bevarte er Værnes kirke i Trøndelag og deler av Stavanger domkirke da spesielt den øvre delen av skipet. Disse er reist i begynnelsen av 1100-årene. Det ser ut som om de fleste norske kirkene ble bygget mellom ca 1150 og Da var en stor del av behovet dekket og en bygget gjerne ut og utvidet de eldre kirkene, spesielt ble korene gjort lengre. Kirker hadde for det meste veldig spisse kirker og var ikke så særlig moderne som våre som vi har nå. Bragernes kirke Innsiden i Bragernes kirke. Bragernes kirke er en langkirke fra 1871 i Drammen kommune, Buskerud fylke. Kirken ble innviet i Den er tegnet av Ernst Norgrenn i nygotisk stil. Altertavlen Oppstandelsen er malt av Adolph Tidemand. Den er kopiert i mange andre norske kirker.

26 26 Bragernes kirke ligger ved enden av Kirkegata nord for Bragernes torg i sentrum av Drammen. Tårnet er 64 meter. Den gamle Bragernes kirke, bygd i 1708, stod på det som senere ble kalt Gamle Kirkeplass vest for Bragernes torg. Den brant ned under bybrannen i Drammen i Hver søndag ringte klokkene og kalte folk til gudstjeneste. Gudstjenestene ble kalt messe. Messen tok til med at korguttene sang. Koret sto framme i kirken like ved alteret. Kvinnene sto på venstre side og mennene sto på høyre side. Syke og gamle satt på benker på sidene. De sto siden gudstjenesten var så kort. Presten leste opp bønner på norsk og sang på latinsk. Folk lærte bibelfortellinger når de hørte på presten. På veggene og i taket så menigheten bilder fra fortellingene. Høydepunktet i messen var nattverden. Korguttene sang også til avslutning. Da kirkeklokkene ringte helt til slutt, var messen over. Borgund stavkirke Borgund Stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger i den vesle grenden Borgund i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri som ligger innerst i Sognefjorden. Denne kirken regnes som den best bevarte av våre stavkirker fra middelalderen, og som sådan har den i mange tilfeller vært modell for andre stavkirker når stavkirker skulle blitt restaurert.

27 27 Gudstro og kirkegang Kristendommen ble spredt i Europa i løpet av de fem hundre første årene av middelalderen. Opp gjennom middelalderen fikk kirken og paven stadig større rikdom og makt. Folk ga store gaver til kirken, både jord og penger. Kirken krevde også inn skatt. Det var viktig å gå i kirken og leve etter Bibelens ord. Menneskene var opptatt av det livet som ventet etter døden. I kirken var det ofte skulpturer og malerier som skildret pinslene i helvetet og den lykkelige tilværelsen i himmelen. Hos mange skapte nok bildene både uro og redsel. Overalt ble det bygd store, flotte kirker. En av middelalderens mest imponerende bygninger er katedralen. Mange dyktige håndverkere samarbeidet om å bygge og utsmykke disse fantastiske kirkene. Det kunne ta over hundre år å oppføre et slikt bygg av stein. På tolvhundretallet bygde de katedralene, Europas veldige gudshus. I gater og i kirker, på torg så vel som på plassene foran katedralene, overalt var det plass for en kirkelig fest. Kirken var ansvarlig for festene, men overlot til kunstnerne å skape den høytidelige og praktfulle rammen omkring dem. Kirken betydde svært mye for menneskene i middelalderen. Ble noen syke eller hvis det var uår eller krig trodde det var gud som sendte sin straff over menneskene. Da var det bare kirken og dens hellige tjenere, prester og biskoper, som kunne hjelpe ved å be gud se i nåde til menneskene. De eldste kristne menighetene ble ledet av apostlene, som hadde levd på Jesu tid. De første kristne forsamlingene var små. Menighetene ble styrt av prester, og blant dem var det biskopene som var de øverste. Navnet biskop betyr egentlig "tilsynsmann". I folkevandringstiden hadde flere mektige riker gått til grunne og nye hadde oppstod. Men kirken stod fast og urokkelig, og den ble etter hvert en ny verdensmakt. Fra gammeltid var biskopen i Roma mer ansett enn noen av de andre. I Roma hadde apostelen Peter grunnet den første menigheten. Biskopen i Roma begynte å kalle seg Pave. Det betydde "far". Paven betraktet seg som en far for hele den kristne kirken. Gudstjenestene foregikk på Latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste. Det var i middelalderen at klostrene dukket opp. Klostrene hadde en stor

28 28 betydning i lokalmiljøet i middelalderen, og aktiviteten i klostrene resulterte blant annet i flere viktige oppfinnelser. I klostrenes skrivestuer utsmykker bokmalerne skrivernes manuskripter. På den måten ble Bibelens tekster beriket med mange bilder slik at også de som ikke kan lese, kan forstå dem. Men en ulvetann som polerstift bearbeider illuminatøren (bokmaleren) gullbunnen i sitt maleri på pergament. I katedralen dirigerer kantoren sangskolen. Barna kommer fra katedralskolene og klosterskolene, der det blir lagt stor vekt på musikkundervisning. Barna medvirker også ved de religiøse skuespillene som blir oppført på plassen foran katedraler. Malte bilder, skikkelser skåret ut i tre eller hugget ut i stein påvirket også folks forståelse for bibelhistorier. Italienerne malte for eksempel fresker på veggene i kirkene sine. De la da oppløselige vannfarger på den ennå våte pussen av lesket kalk eller fin sand. Mens mureren pusset muren, arbeidet kunstneren videre slik at fargene skulle holde seg. Inferno i middelalderen

29 29 Ingen vet helt sikkert om Katarina har levd, men det er mange legender om henne. Katarina var en helgen og var sterkt knyttet til Gud og Jesus. Katarina kom fra en rik slekt fra Egypt. Hun var kristen og hadde sterk tro, og hun gikk imot keiseren og sa at han måtte stoppe med avgudsdyrking. Hun ble satt i fengsel og ble torturert. Hun fikk ikke mat eller vann, men så kom en due med mat og vann til henne. Keiseren ville gifte seg med henne, men det ville ikke Katarina. Og da fikk hun straff. Hun ble pisket i 2 timer og deretter prøvde de å kjøre over henne. Hun overlevde fordi piggene var ødelagt. Foreldrene døde da Katarina var liten. Så hun bodde alene med stor rikdom og mange tjenere. Her ser du et bilde av Katarina.

30 30 Karl var den eldste sønnen til Pippin den yngre og hans kone Bertrada av Laon, han var bror til Bertha, mor til Roland. Da Pippin døde ble kongedømmet delt mellom Karl og hans bror Karloman. Karl tok de ytre delene av kongedømmet som grenset til sjøen, hovedsakelig Neustria, Aquitania og de nordlige delene av Austrasia, mens Karloman fikk de indre delene som grenset til Italia. Karloman døde 5. desember 771 og etterlot Karl som leder av et forent frankisk kongedømme. Kort tid etterpå marsjerte han mot lombardene og la kongedømmet Italia permanent under den frankiske tronen. Karl var engasjert i nesten konstant krigføring gjennom hele sitt styre med sitt legendariske sverd Joyeuse i hånden. Etter tretti år med krig og atten slag, sakser krigene, erobret han Sachsen, et mål som hadde vært den uoppnåelige drømmen til Augustus, og fortsatte med å konvertere de erobrede til katolsk kristendom, med makt hvor det var nødvendig. I 782, ved Verden i nedre Sachsen, skal han ha beordret halshoggingen av 4500 saksere på en dag (den blodige rettssaken i Verden). Karl forsøkte også å gjenerobre Spania, men klarte aldri helt dette målet. Det var under en av hans forgjeves invasjoner i det nordlige Spania at lederen for hans baktropp grev Roland ble drept, noe som inspirerte til skapelsen av Rolandskvadet Under julemessen 1.juledag i Roma år 800 Kronet pave Leo III Karl Imperator Romanorum (romernes keiser). Dette ble Karls siste besøk i Roma, da han hadde ønsket selv å sette kronen på sitt hode, og mislikte at paven kom ham i forkjøpet. Karl fulgte opp sin fars reformer og fjernet pengesystemet basert på gull sou. Både han og kong Offa av Mercia tok opp systemet innført av Pippin. Han satte opp en ny standard, livre (pund), både som mynt og vektenhet, som var verdt 20 sous (som solidus og senere skilling) eller 240 denierer (som denarius og til slutt penny). I denne perioden var livre og sou tellende enheter, bare denier var rikets mynt. Karl den stores fødselsdag er antatt å være 1. april 742, I Herstal eller Jupille.

31 31 Jeanne d Arc Jeanne d Arc (født 6. januar 1412, død 30. mai 1431), også kjent som Jomfruen av Orléans er en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen i den katolske kirke. Under hundreårskrigen ledet hun Frankrike i kamp mot England frem til hun til slutt ble tatt til fange og henrettet. Jeanne Darc ble født inn i en bondefamilie i Domremy, Lorraine, under hundreårskrigen mellom Frankrike og England. De nordlige delene av Frankrike var okkupert av engelskmennene, som var alliert med burgunderne. Frankrike hadde ikke hatt en kronet konge siden Karl VI døde i Jeanne hevdet at hun hørte stemmene til helgenene Sankt Mikael, Sankt Katharina og Sankt Margarethe fortelle henne at hun skulle frigjøre Frankrike og sette dauphinen på tronen. 16 år gammel reiste hun til en nærliggende by og spurte om å få slutte seg til dauphinens styrker. Hun ble nektet, men kom tilbake et år senere og fikk lov til å treffe dauphinen Karl ved Chinon. I mannsklær som hun gikk med fra da av og resten av sitt liv reiste hun til Chinon. Hun var i stand til å plukke ut Karl, som hadde gjemt seg blant det øvrige hoffet, og fortalte ham om sitt oppdrag. Karl lot henne først avhøre av kirkens autoriteter før han gikk med på hennes plan om å frigjøre Orléans som var under beleiring av engelskmennene. Som 19-åring ble hun brent på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklær. Etter initiativ fra kong Karl VII beordret pave Callixtus III i 1452 en ny rettssak som førte til at dommen ble erklært ugyldig i Jeanne d Arc ble kanonisert av paven i 1920.