misjon tidende nr. 11/ årgang

Transkript

1 god jul misjon s tidende nr. 11/ årgang

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland Redaksjonssekretær: Marit Rødland Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S Årsabonnement kr 395,- Annonser: Halsne Reklame & Media Telefon Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Kjære leser Jeg tenker en del på glede for tiden. Og på fravær av glede. Hvis du er født i Norge ligger mye til rette for at livet ditt skulle være fylt av glede. Selv om de fleste av våre materielle behov er dekket og vel så det, vet vi av erfaring at det ikke er nok. Jeg har nettopp lest i avisene om en eldre enke som gjennom en sigurd egeland, kommunikasj. sjef kontaktannonse søker etter noen å feire jul sammen med. Hun vil til og med betale godt. Jeg får lyst til å grine. Penger er ikke noe problem, det har hun. Men de gir ingen glede når julen står foran døren. Denne damen er ikke alene om å være så ensom. Men det gledelige er at hun sa fra. Hjelp meg, jeg er ensom! Mange har svart på bønnen, og samtlige sier at penger skal de i hvert fall ikke ha. Det er mange ensomme, men det er sannelig mange som har et hjerte for dem. En glede midt i det triste. Av og til kan det være vanskelig å glede seg over å jobbe i misjonen. For en troende burde dette være det beste stedet å jobbe. Men vi jobber litt i motvind. Gaveinntektene øker ikke nok til å holde tritt med økningen i kostnader. Selv om vi presser kreativiteten vår til bristepunktet klarer vi ikke å nå innsamlingsmålene våre. Hva gjør vi feil? Kanskje vi ikke gjør så mye feil. Det er kanskje slik at engasjementet for misjon er dalende i det norske folk. Men så er det ting å glede seg over: Gjenbruksbutikkene til NMS samler stadig inn mer penger, og engasjerer en haug med positive frivillige. De som så TV-innslaget med de glade damene på gjenbruksbutikken i Råde kan ikke annet enn å kjenne glede. Kanskje dette er de nye misjonsforeningene? - Gled dere alltid i Herren, sier Paulus til Filipperne. Det hender at vi som får lønn for å jobbe i Guds rike ikke alltid klarer å glede oss. Det hender at vi ikke hele tiden klarer å få fram det beste i våre kolleger heller. Egil Svartdahl sier i dette nummeret at vekkelsen helt sikkert kommer. Jeg tror at vi som jobber med misjon til daglig også kunne trenge en liten vekkelsesbris inn i livene våre av og til. Vi må la budskapet om glede få være fundamentet i den jobben vi gjør. Av og til får jeg litt dårlig samvittighet rundt juletider, slik Helene Mongstad skriver om i bladet. Det er liksom sånn at jeg har det for godt. Dette er tanker jeg ofte tenkte da jeg var misjonær i et fattig land, og det er godt og riktig å bli minnet på det. Men jeg skal allikevel prøve å snu litt på det i år. Jeg skal takke Gud for at jeg var en av de heldige. En av dem som ble født i Norge og som derfor ikke trenger bekymre seg så mye for mat eller seng. En av dem som har en kone jeg er glad i og friske barn som klarer seg godt. Jeg skal glede meg over de gode tingene jeg har! Men jeg ser ikke bort fra at jeg gir en litt ekstra god gave til noen som ikke har det så godt. MILJØMERKET forsidefoto: istockphoto.com 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 4 norge: Vekkelsesvinden Vekkelsesvinden lar vente på seg, sier Egil Svartdahl. Men han tror også at den kommer tilbake en gang. Garantert. 8 norge: Julemesse En av de mange julemessene før jul gikk av stabelen i Kristiansand bedehus. Hva sier du til 163 åreutlodninger og over 100 kransekaker? Men det beste er at vi får besøk av folk som vi ikke ser ellers, sier messesjef Ellen Jorunn Norheim norge: Ny giv Jeg ønsker å få liv i gamle glør, sier Odd Bjarne Ellefsen. Han er vår nye Ny Giv -prosjektleder, og skal jobbe med både ny giv og nye givere. 16 norge: Folk og fest for misjon Folk og fest for misjon er et konsept som ønsker å skape en arena der menigheter får vist seg fram til nye grupper, får vise noe av det viktige, globale arbeidet menigheten er del av gjennom samarbeidet med NMS norge: Din rikssak Den kjente misjonssangen Din rikssak, Jesus, være skal sin historie. 22 norge: Betydelige muligheter Jeffrey Husebys oppfordring. 24 norge: Kirkevekst NMS satser på kirkevekst i Norge madagaskar: En tankevekker faste spalter Leder Juletanker Bønnesiden Utgangspunkt Misjonærkontakten Rundturen Julekryssord Nytt NMS U-sidene hellige jul

4 * * * * * * * * * * * * * * * * * Vekkelsesvinden lar vente på seg Det er ingenting å si på skute og mannskap, sier Egil Svartdahl når vi ber ham beskrive dagens kristen-norge. Men vinden, vekkelsesvinden, den lar vente på seg. Tekst: Bethi Dirdal Jåtun Foto: Sigurd Egeland N orge: Egil Svartdahl tar jevnlig temperaturen på kristen-norge. Annenhver helg står han som forkynner på ulike talerstoler rundt omkring i landet. Han treffer ledere og fotsoldater i Normisjons- og Misjonssambandsforsamlinger, pinsemenigheter og menigheter i Den norske kirke. Misjonstidende møter ham på Stavanger Lufthavn, Sola, etter en nylig avholdt bibeltime for Misjonsselskapets ledere både ute og hjemme. Svartdahl er en etterspurt forkynner og foredragsholder, og vi ønsker å få del i noen av de refleksjonene han gjør seg i møte med ulike miljøer, om misjon, og om møter med mennesker. Festdager Jeg møter ikke hverdagsutgaven av norsk kirke- og kristenliv når jeg er ute. Som oftest deltar jeg på arrangementer der flere forsamlinger og menigheter har gått sammen for å gjøre noe ekstra. Jeg får på mange måter festutgaven av kristen-norge, beskriver han. Bare i sommer deltok Egil Svartdahl på 14 til 15 ulike stevner. For å si det slik; stevne-norge går så det suser, kommenterer han med glimt i øyet, og forteller om stor oppslutning, mange unge og stor profesjonalitet. Videre beskriver han et stort, ungdommelig engasjement i byene, mot mindre miljøer og synkende oppslutning på bygdenorge, der også fraflytting er en utfordring. Også geografisk opplever han relativt store forskjeller, med større oppslutning om kristne fellesskap og aktiviteter i sør enn i nord. Vekkelsen kommer Mitt generelle inntrykk er at det finnes utrolig mange flotte seilskuter og mye bra mannskap, men vinden lar vente på seg. Det er lite vekkelsesvind i Norge for tiden. Mange frykter at de ikke får oppleve den igjen, hva tenker du? Hele historien vitner om at dette går i bølger. Den kommer. Hele historien vitner om at dette går i bølger og ulike svingninger. Jesus-vekkelsen kommer garantert over oss igjen, men for tiden opplever jeg at det er laber bris. Svartdahl viser til paralleller mellom vekkelsesvinder og ulike bevegelser i folket generelt. Det er ikke tilfeldig at Jesus-vekkelsen kom samtidig med det omfattende ungdomsopprøret i 1968, mener han. I dag må vi for eksempel lete med lys og lykte for i det hele tatt å kunne finne ørsmå forskjeller mellom høyreog venstresiden i norsk politikk. Det blir lite folkebevegelse av slikt. Berikelser utenfra Svartdahl jobber i dag primært som freelanceforkynner og foredragsholder, han har en deltidsstilling i TV-produksjonsselskapet TV-Inter, og er i tillegg fast forkynner i Filadelfia i Oslo én søndag i måneden. Jeg vil tippe at rundt 3000 mennesker deltar på gudstjenestene i Filadelfia i Oslo i løpet av en helg. Her finner vi blant annet seks til syv ulike etniske menigheter, noe som er en berikelse for oss. Deres bønneliv og engasjement er til stor inspirasjon. Jeg er ikke i tvil om at de er sendt oss, svarer Svartdahl på spørsmålet om det ikke vel 4 hellige jul 2012

5 p TRAVEL: Bare i sommer deltok Egil Svartdahl på 14 til 15 ulike stevner. hellige jul

6 * * * * * * * * * * * * * * * * * "Frykten for hva som skjer om de melder fra farger dem." p LOKALT: Glød og engasjement skapes i den enkelte menighet og forsamling på lokalplanet, mener Svartdahl. så mye er Norge som trenger misjonærer fra andre land og verdensdeler. Vi kristne har en tendens til å gjøre det samme enten det er sesong for det eller ikke. Jeg tror vi må lære oss å lytte mer til det som skjer rundt oss, sier han litt kryptisk. Det ligger en innebygd konservatisme i enhver kristen organisasjon fordi vi jobber med det evige og uforanderlige. Her tror jeg vi må våge å utfordre oss selv mer, sier han og går med det videre til å stille spørsmål om dagens norske misjonsorganisasjoner utfører det oppdraget de en gang var tiltenkt. Jeg skiller mellom evangelisering og misjonering. Evangelisering er å formidle evangeliet i kjent kontekst, mens misjonering er å gå inn i nye terreng både når det gjelder språk og kultur, for å nå unådde folkeslag med evangeliet. Mitt inntrykk er at misjonærrollen i dag har fått et annet innhold. Spørsmålet er om det er riktig. Han har ikke noe svar, men viser til apostlene slik de gjorde det. For dem var oppdraget klart: De bidro til å etablere menigheter der de var, hjalp dem i gang, underviste og reiste så videre. Behov for ny glød Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplever svikt i oppslutningen blant yngre mennesker. Hva tror du det skyldes? Han blir stille, så stille at vi nesten hører stillheten midt oppi summingen på en travel flyplass. Jeg er en enkel sjel, begynner han. Tenk deg drikkevannet. Det ledes gjennom ulike rør som forgreiner seg i ulike mønstre inn til det enkelte hus. Jeg tenker at Den Vi kristne må lære oss å lytte mer til det som skjer rundt oss. norske kirke er NMS sitt kildevann. NMS skal kanalisere engasjementet fra Den norske kirke videre til andre kirker rundt omkring i verden. Synker vannet, blir det mindre vann å dele. Jeg tenker at NMS utfordring er å få dette vannet til å stige. Ifølge Svartdahl er det først og fremst i byene det skjer. Her skapes egne menigheter og forsamlinger der ungdommer samles og engasjeres. Dilemmaet er at altfor få av dem er koplet på Den norske kirke. Dette skjer for det meste utenfor kirken. Den norske kirke og dermed også NMS, må finne hvordan de skal få koplet på nye generasjoner. Glød og engasjement skapes i den enkelte menighet og forsamling, på lokalplanet, ikke bare blant studenter på Misjonshøgskolen eller Menighetsfakultetet, fastslår han. TV-mannen Som TV2-pastor gjennom mange år, er Egil Svartdahl nærmest blitt allemannseie, selv etter at han har vært borte fra skjermen en god tid. Han blir fortsatt stoppet på gaten av folk som vil slå av en prat, ta imot råd eller gi ham en tilbakemelding. Det er rørende. Jeg kan ikke forholde meg til seertall på mennesker. Men jeg kan forholde meg til den personen jeg får en samtale med på en flyplass, en kafé eller på gata. Bare i løpet av én uke møtte jeg to forskjellige mennesker som takket meg for at jeg reddet livet deres. De hadde tatt beslutningen om å gjøre det slutt, men ble stoppet av noe på TV-skjermen. Svartdahl berøres 6 hellige jul 2012

7 * * * * * * * * * * * * * * * * p JUL: Det var ingen tilfeldighet at det var gjeterne som først fikk vitne om evangeliet. fortsatt når han snakker om det. Han husker da de skulle lage TV-programmer der ideen var å finne spor etter Jesus, 2000 år etter hans fødsel. Det ble til sammen over 100 programmer, og ett av de første var møtet med en gruppe mennesker som hadde benyttet Jakobs kirke i Oslo som sitt hjem. Der hadde de funnet sin plass, noen ved orgelet, andre i sakristiet eller i alterringen. Nå ble de kastet ut fordi kirken skulle rustes opp til å bli Kulturkirken Jakob. «De utstøtte» En av dem, en kar fra Stavanger, var i harnisk. Hvis Jesus hadde kommet hit nå og sett at vi hadde blitt kastet ut, så hadde han funnet fram et kubein, og hadde han ikke hatt et, hadde han stjålet det. Og så hadde han brutt opp døren til kirken, åpnet dem på vid vegg og ropt oss inn igjen. Egil Svartdahl smiler. En fantastisk historie! Han ler over minnet, og så sier han, nærmest som en oppsummering: Han er frelser min. Svartdahl jobber i disse dager med innspurten av en juleproduksjon for TV2, der vi møter hjemløse og rusmisbrukere sammen med medarbeidere i Mariastiftelsen i Oslo. I denne produksjonen står medarbeiderne i fokus, deres virke, hverdag og ikke minst, deres historier. Mange av dem har levd på gata selv, beskriver Svartdahl som ikke selv blir å finne på skjermen, men som altså medvirker i selve programproduksjonen. I møte med folk på gata i Oslo, får jeg så å si uten unntak bekreftet at evangeliet har nådd gjennom. For disse folkene er ikke i tvil om at Jesus er på deres side. De er mer i tvil om han er på prestens side, eller om han i det hele tatt hadde villet gå inn i kirken, men at han er deres mann, det er de sikre på. Ombytte Glimtet fra gatene i Oslo leder Egil Svartdahl videre til talerstolen i Filadelfia i Kristiansand for en del år tilbake. Det var julaften, og lokalet var fullt av en forventningsfull og festkledt forsamling. Jeg var midt i prekenen da døren gikk opp og en kar fra gata kom inn, tydelig sliten, med loslitte klær og en bærepose i hver hånd. Det var som en klam hånd ble lagt over hele forsamlingen. Mannen stoppet ikke før han stod rett foran meg, - og jeg var tvunget til å si noe. Vi synger en sang mens kameraten her og jeg tar oss en prat på pauserommet. Det gikk et lettelsens sukk gjennom forsamlingen. Vel ute foreslo jeg for mannen at vi to skulle bytte klær. Om jeg fikk den slitte frakken hans og bæreposene, skulle han få min dressjakke. Joda, vi så gjorde og gikk inn igjen. Mannen satte seg på min plass på podiet, mens jeg fortsatte og avsluttet prekenen og møtet i hans gamle frakk. Den dag i dag spør folk meg fortsatt om det var planlagt. Han pauser. Det som skjedde i Betlehem var planlagt. Han blir ivrig og TV-mannen koples også på. For en fantastisk regi! Det var ingen tilfeldighet at det var gjeterne som først fikk vitne om evangeliet. Gjeterne oppholdt seg ikke bare ute, de var også utenfor alt sosialt og religiøst liv. Gud utvalgte seg denne gruppen. Det er jeg ikke i tvil om. Han ser på klokka. Intervjuet er over, Svartdahl må videre. Han er ikke mer enn kommet et par trappetrinn ned mot sikkerhetskontrollen før han utveksler hilsener med et menneske i køen. hellige jul

8 * * * * * * * * * * * * * * * * Engler & kransekaker Og kransekaga går på 1109, ellevehundreogni, sier damen med den klare sørlandsstemmen og smiler. Årelotteri nr 38 av 163 (!) er i gang på julemessen i Kristiansand, og den heldige vinneren av en kransekake vifter lykkelig med det gule åreloddet sitt i luften. Tekst & foto: Marit Rødland N orge: Vi er på julemesse for Det Norske Misjonsselskap i Kristiansand bedehus, og det er den 64. gangen den arrangeres. For i Kristiansand begynte de å lage til julemesse alt fra 1949, og etter det har den vært et fast innslag hvert år i førjulstiden i byen. Mange utlodninger Ellen Jorunn Norheim (bildet) er den som har hovedansvaret for messen. Hun er ansatt på kontoret til NMS Region Sør, og det er ikke første gangen hun er med. Hele regionen har 20 messer. Messen i Kristiansand er den største. Det er heldigvis mange foreninger som blir med i arbeidet før og under messen. Julemessekomité har de også, og denne har vært knyttet opp mot regionkontoret. Her er det Ellen Jorunn kommer inn i bildet. Hun er misjonskonsulent i regionen. Gjennom de to dagene messen arrangeres er det ikke mange ledige øyeblikk for henne. Du ser at kransekakene er veldig populære. Alle ønsker å vinne en kransekake. Så det gjelder om å ha mange. Vi har lånt skolekjøkken og vært flere sammen som har laget kaker. Og så kommer det mange kransekaker fra foreningene rundt her, sier Norheim. Hun tror ikke det hadde gått så lett å selge årer hvis de ikke hadde hatt kransekakene. På hver åreutlodning har de minst fem gevinster, og toppgevinsten er ofte en kransekake. Varesalg & kafé Det er lange salgsbord på hver side av den store bedehussalen. Her er det delt opp i flere salgskategorier: Mest for barn, strikkevarer, husflid, annet håndarbeid, kjøkkenkroken med honning, julekaker og annen mat som er hjemmelaget, og julekroken. Der er det julepynt, julekort, til-og-fra-lapper og mye mer. Kongleengler og filtnisser, perlepynt til treet, det er mye forskjellig å kjøpe her. Og så er det en egen barneutlodning med dukker og biler og baller og andre kjekke ting, samt eget matlotteri med store esker som bugner av matvarer. Og selvsagt er det en hovedutlodning som har mange flotte gevinster. Her er det store håndbroderte juleduker, nydelig kaffeservise, kunst og mye mer. I spisesalen er det kafé. Her kan man kjøpe deilige smørbrød, samt kaker, lefse og gomme til en billig pen- 8 hellige jul 2012

9 * * * * * * * * * p Julemesse: Den fine dekorasjonen kan du lage selv etter å ha gått på blomsterdekor-kurs på julemessen i Kristiansand. I midten ser vi en glad åreselger, John Olav Norheim. Øverst til høyre Seniorkoret Da Capo. ge. Kaffen er gratis. Folk sitter ved bordene og koser seg. Her må det være mange frivillige på kjøkkenet! Ja, vi er tre skift som jobber på kjøkkenet hver av dagene, og tre skift inne i salen. Det er faktisk personer som hjelper til med dette hver dag, så til sammen disse to dagene er det 150 personer som står på, kan Ellen Jorunn fortelle. Noe for enhver Det er veldig viktig at det er forskjellige arrangementer hver av dagene. Slik kan vi nå flere grupper, og flere vil besøke oss, sier Ellen Jorunn videre. Denne fredagen startet messen, og det var egen åpning før man gikk på formiddagstreff. Det er beregnet på seniorgruppen. Etter dette var det blomsterdekorasjon som stod på programmet. Blomsterdekoratør Merethe fra blomsterbutikken Anemone demonstrerte forskjellige julekranser, julebuketter, svibler i mosekuler og juledekorasjoner. Alt er slik at vi skal kunne lage det selv etter å ha sett på demonstratøren. Etter at Merethe var ferdig med å demonstrere var det nytt åresalg. Nå var det alle dekorasjonene som skulle loddes ut. 12 lykkelige smil spredte seg raskt ut i salen. Deretter var det familiesamling som stod på plakaten, og hele bedehuset fyltes opp av store og små. Og om kvelden var det et vanlig møte for voksne. Nå med Seniorkoret Da Capo fra Mandal som hadde de musikalske innslagene, og Tor Svein Langås talte om evangeliet som har gått og går rundt hele verden, fordi noen ikke kan la være. Lav terskel Resten av julemessen er det også mye forskjellig som foregår, fra familiesamling til auksjon og stor konsert. Dette året er konserten med Voie Brass. Auksjonen er det Alf Aadnevik som står for. Folk leverer mye fint, og er man heldig kommer det oppkjøpere som kan by hverandre litt opp, forteller han. I år er det både malerier, en gammel kiste og mye annet som er kommet inn. Det som ikke blir auksjonert bort, blir gitt videre til NMS Gjenbruk i Kristiansand. Det kommer mye penger inn på en så stor messe. Men man vet aldri fra år til år. I fjor ble det kroner. Det blir spennende å se om vi klarer enda mer i år. For ti år siden klarte vi kroner! Resultatet i Kristiansand dette året ble på kroner, og det er et resultat det står respekt av. Vi kjører veldig lav terskel her på julemessen, og det er mange innom her som vi ikke ser ellers. Det er veldig kjekt, sier Ellen Jorunn, og forsvinner inn i salen igjen. Nå må hun forberede neste årelotteri. Det er mange innom her som vi ikke ser ellers. hellige jul

10 Juletanker egil h. eggen pensjonert misjonsprest (japan) Se deg om i glede L øft dine øyne og se deg om! La oss følge profetens oppfordring et øyeblikk i denne travle førjulstiden. Hva er det vi får se? Jesaja uttrykker det slik: Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Jes 60,2. Det er ikke bare årstiden som er tung og mørk her nord. To tusen og tolv år etter at englene proklamerte fred på jorden, er det lite vi ser til den. Selv om vi jo selv lever i et fredelig land, gjør radio og TV at vi får at vi får se krigens redsler på nært hold. Ja, til og med over de samme markene der hyrdene først hørte dette vidunderlig budskap om fred, hagler rakettene ned. Vi ser millioner av mennesker på flukt fra lidelse, massakrer og terror. Vi ser sult, nød og smerte i overfylte flyktningleirer hvor folk lengter etter den freden englene sang om. Vi hører om miljøkatastrofer og disharmoni i selve skaperverket. Nei det var ikke slik ytre fred englene sang om, vil noen si. Englene mente den indre, åndelige fred og trygghet, - fred i sjel og sinn. Men heller ikke da stemmer dette med virkeligheten. Jo, vi må gi profeten rett. Vi ser mye mørke. Det er sannelig ikke enkelt å se oss om i glede. Men dette er likevel ikke hele sannheten, verken for profeten den gang eller oss i dag! Det er nettopp på denne mørke bakgrunnen at vi ser lyset så klart og kan glede oss over englenes budskap og profetens oppfordring: Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg! Jes 60,1. Englene hadde nemlig grunn til å synge om fred. De var jo sendebud fra den levende Gud og den fred de sang om var grunnet på det budskap de brakte: I dag er det født en Frelser. Det lille barnet i krybben i Betlehem var Guds egen sønn. Han ble da også kalt Fredsfyrsten. Han kom nettopp for å skape fred på jorden. Fred mellom folk og nasjoner og mellom oss som enkeltmennesker. Han ville lære oss å elske hverandre, være snille og tilgi hverandre. Men dette er i egentlig forstand bare mulig når vi finner fred med Gud. Jesus kom for å ta bort det som er årsaken til ufred og fiendskap mellom Gud og mennesker og oss i mellom, vår synd. Gud er hellig og tåler ikke synd. Han kunne gitt oss den straffen vi fortjener. Men han elsker oss så høyt at han at han sendte sin egen sønn for å ordne opp i dette. Han ble født i en stall. Han ble fattig for at vi skulle bli rike, skriver Paulus. Og den rikdommen han vil gi oss er nettopp Fred. Ofte ser vi i julen en romantisk scene med en lykkelig familie, fjøslykter, duftende høy og drøvtyggende dyr. 10 hellige jul 2012

11 juletanker Men hans fattigdom gikk lenger enn til krybbe og stall. Vi ser skyggen av korset over stallen. Han fornedret seg selv og ble lydig inntil døden, ja korsets død, sier Paulus, som også sier det slik: Han skapte fred ved hans blod på korset. Kol 1,20. Et annet sted står det:.. fiendskapet ble drept da skyldbrevet ble spikret på korset med Jesus. Ef 2,16. Nettopp her finner vi dekning for englenes sang. Grunnen til at vi merker så lite til denne freden uttrykker Johannes slik: Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke i mot ham. Joh 1,11. Men tilbudet står ved lag også denne julen. Tar vi imot julens glade budskap, vil vi få se barnet i krybben og mannen på korset og oppleve den glede profeten Esaias lover: Da skal du se det og stråle av glede, hjertet skal skjelve og vide seg ut. Jes 60,5. Men det er ikke bare denne gleden vi opplever. Når vi løfter øynene og ser oss om, vil vi se noe som gir oss dobbel glede og takknemlighet. Vi får se de store flokkene som samles i hus og hytter og kjempestore kirker rundt på misjonsfeltene. Vi får se at det nytter! Det har ikke vært forgjeves det vi i NMS har fått være med på gjennom mange år. Faktisk er det langt flere mennesker som samles om julens budskap i misjonskirkene enn i vårt eget land! Dette gjør at vi kan feire jul og se oss om med dobbel glede! Men vi har enda mer å glede oss over: Vi skal også glede oss over at Gud som sendte sin sønn som vår frelser den første julenatten også i dag vil bruke NMS og oss alle til å bringe julens gledelige budskap til de mange som fremdeles lengter etter den sanne julefred og glede. For mange er julen enda bare X-Mas, festen for den ukjente! Det gir enda en dimensjon til vår glede: Tenk hvilken nåde det er av Gud, at vi får være hans sendebud! Med denne tredoble takknemlighet og glede vil vi ønske hverandre en velsignet jul: For det første gleder vi oss over og takker for at vi selv kan synge av hjertet Han er frelser min. For det andre at vi i NMS allerede har fått være med å dele denne gleden med så mange andre som også kan synge det samme. For det tredje at vi også i dag får kallet til å gå med et så fantastisk gledelig budskap til dem som enda ikke har hørt det og får oppleve sannheten i det gamle ordet: Den største gleda ein kan ha er å gjera andre glad! Mer kunne ei engler begjære Enn gå med så salig et bud. Gledelig jul hellige jul

12 Bønnesiden ved gunn bakken bønn Trøndelag Takk og be for alle som er engasjert i å bety noe for andre Takk og be for gjenbruksbutikkene og Knausen Lys som ved praktisk arbeid skaper gode møteplasser og gode inntekter til arbeidet Takk for alt som skjer på Mjuklia, be om at alle som kommer på leir får se at Jesus elsker dem og ønsker å være en del av deres liv Be om trøst og kraft for de som opplever sorg og savn etter å ha mistet sine kjære Be om nytt håp og fred for de som av forskjellige årsaker opplever tungsinn og frykt Be om at NMS får være en fornyelsesfaktor i det norske samfunn og den norske kirke Be om hjelp for den enkelte medarbeider til å disponere kreftene og planlegge tiden på en god og bærekraftig måte Region Stavanger Takk for et fantastisk stort misjonsengasjement blant frivillige og ansatte Takk og be for regionstyret og områdeutvalgene Takk og be for Rune Restad, ny medarbeider i regionen Takk for over 20 misjons- og julemesser Takk og be for alle misjonærer, ettåringer og Haldstudenter utsendt fra regionen Takk for alle gjenbruksbutikkene i regionen, spesielt for arbeidet med å starte ny butikk i Stavanger Takk og be for Bok & Musikk i Egersund, for lønnsom drift og butikkens betydning i lokalmiljøet Takk og be for leirstedene i regionen Takk for kontakten med menighetene i bispedømmet Be om glede og frimodighet i tjenesten Be om nye misjonsengasjerte givere Norge Takk for at vi enda en gang skal få feire at Jesus ble født i en fattig stall for vår skyld Takk og be for alle våre misjonærer, U crew og Hald- studenter som skal feire jul i et fremmed land Be om at vi alle klarer å være et medmenneske for de mange som gruer seg til jul NMS U Takk og be for alle som er ute som U crew eller Hald-studenter Takk og be for alle ansatte og frivillige Takk og be for de mange som har vært på leir/ festival, be om at de må klare å holde fast i Guds hånd Be for de mange unge som samles på nyttårslederkonferanse (NÅLK), be om at Guds kjærlighet må forkynnes i ord og handling 12 hellige jul 2012

13 Utgangspunkt biogass jeffrey huseby, generalsekretæri det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Misjonsavtaler: NMS har 619 misjonsavtaler med 578 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Fokus på Norge Det Norske Misjonsselskap (NMS) har nytt godt av en tydelig og klar åndelig bevissthet blant kristne i Norge. Denne bevisstheten går ut på at Guds kjærlighet og evangeliet om Jesus Kristus gjelder alle mennesker og folk, og at den som tror på Jesus har et ansvar for å dele troen sin med andre. Opp gjennom årene har dette gjort at mange har støttet misjonens arbeid med penger, frivillig innsats og forbønn - i tillegg til at mange har blitt sendt ut som misjonærer. Det er vår oppfatning at denne bevisstheten ikke står like sterkt blant kristne i Norge nå. Færre søker til kirker og bedehus. Rekruttering til tjeneste i kirker og organisasjoner går ned. På tross av stor rikdom i Norge går innsamlingsresultatene reelt sett ned for svært mange kristne organisasjoner. Det ser ut til at vi i økende grad er preget av en rekke ismer. Materialismen gjør at vi bruker mye tid til å eie ting. Relativismen sier at religionene dypest sett er like, eller at Gud frelser alle til slutt uansett. Sekularismen forteller oss at Gud er avleggs. Dersom beskrivelsen er riktig, vitner det om en økende grad av åndelig fattigdom, som er urovekkende. På kort sikt uroer det at kirker og organisasjoner har mindre oppslutning, og at færre er opptatt av misjon. Mer urovekkende er det imidlertid at det antakelig også er færre som følger Jesus Kristus som sin Frelser og Herre. Det kan være fristende å starte et hylekor der refrenget går ut på at alt var bedre før. Det anses likevel ikke som en hensiktsmessig reaksjon. Det kan nemlig fort vise seg at vi sitter i glasshus. Som enkeltmennesker er det mer sakssvarende å gå inn i seg selv og spørre om en selv følger Jesus i hverdagen, og lar ham prege ens liv. Blir mennesker rundt meg tiltrukket av Jesus, kalt til tro og tilbudt å bli med i et kristent fellesskap? For oss som misjonsorganisasjon kan denne erkjennelsen få to konsekvenser. For det første må en redusert økonomi medføre en redusert virksomhet. Vi vil måtte vurdere om vi kan være på plass på så mange steder og med så mye personell som vi til nå har kunnet. For det andre må vi spørre oss om deler av vårt misjonsoppdrag finnes rett utenfor vår egen stuedør. For det tredje kan vi også komme til at vi som misjonsorganisasjon har et kall til å gjøre kristne i Norge mer misjonale; det vil si å leve mer utadvendt med sin tro og å støtte misjonen nasjonalt og internasjonalt. Denne situasjonen utfordrer også den kirke vi er en del av. Den norske kirke har et særlig ansvar for kristentroens plass i vårt land. Med sin størrelse og utbredelse hviler der et stort ansvar for å forkynne Guds ord til omvendelse og tro. Dernest ligger det et ansvar i å legge til rette for gode fellesskap der mennesker får næring til troen, og til å leve troens liv. NMS er Norges eldste misjonsorganisasjon. Vi er gode på administrasjon, og jeg får av og til høre at vi er trauste og solide. Tiden er kanskje inne til å myke opp det ærverdige og hvile mindre på gamle laurbær? Det er kanskje på tide å spørre seg hva som skal til for at NMS i større grad skal bli en organisasjon i bevegelse? Et godt sted å begynne er å søke innsikt i Guds hjerte. Der blir vi beveget til bevegelse. For den som selv har tatt imot Guds kjærlighet kan ikke la være. Det er kanskje på tide å søke tilbake til røttene og sette i gang en misjonsbevegelse? hellige jul

14 * * * * * Liv i gamle glør Vi har vært store, og nå ser vi at vi ikke er det lenger. Da handler det om å skape noe som gir ny giv i organisasjonen. Tekst & foto: Marit Rødland N orge: Det er Odd Bjarne Ellefsen som sier dette. Han er nylig ansatt som leder for prosjektet Nye givere Det er NMS Region Øst som har søkt landsstyret om opprettelse av dette prosjektet, og målet er å få flere unge voksne til å engasjere seg i NMS sitt arbeid og bli givere til dette. Det er altså snakk om både ny giv og nye givere. Ny giv For det er faktisk slik at for å fortsatt kunne ha det arbeidet rundt om i verden som NMS har i dag, må noe skje. Vi må nå nye mennesker, vi må få et nytt engasjement og nye givere. Ingen må misforstå, det er ikke snakk om et nytt arbeid i NMS som heter Ny giv. Målet er å styrke NMS i det som finnes fra før. Ny giv er mer et middel for å nå det samme målet som organisasjonen har: En levende, handlende, misjonerende kirke i alle land, sier Ellefsen. Hva tenker du om nye veier? Vi trenger å skape et engasjement, både blant de som er i NMS nå og blant de som er utenfor. Et ekte engasjement der en vil noe for både eget liv og andres. Helt konkret hvordan en skal gripe dette an er vanskelig å si enda, men i utgangspunktet vil vi etablere lokale Ny givgrupper. Vi vil utfordre dem som alt har et engasjement til å sette seg ned i grupper, se på sitt lokalmiljø og sette ned noen punkter om hva som alt finnes i misjonssammenheng hos dem. Så kan de stille spørsmål: Hva trenger vi? Hva har vi mulighet til å skape? På hvilken måte vil vi være aktive i misjonen der vi bor? Og da er det selvsagt lokale forskjeller fra hvor en bor i landet. I Kristiansand vil en eksempelvis se andre mulige arbeidsformer enn på Finnsnes eller Hamar. Og det er greit! sier Odd Bjarne Ellefsen, og fortsetter: Vi må legge noen premisser for at dette er et NMS-arbeid, et engasjement for misjon. Jeg tror det er viktig å få opp misjonsengasjementet! Hvis vi ikke har et slikt engasjement, hvis alt bare dreier seg om en sjøl og de som omgir en, er det vårt kall? Misjonal Verden er ganske individualistisk, men det er ikke kristendommen. Vi kan stå i fare for at kristenlivet vårt tenderer mot individualismen. Det er lett å tenke mer på hva 14 hellige jul 2012

15 * * * * * * * * t Engasjement: Vi trenger å skape et engasjement, både blant de som er i NMS nå og blant de som er utenfor. Det som gjelder er at mange brenner for misjon. andre kan gjøre for meg enn hva jeg kan gjøre for dem. Det er kanskje noe av årsaken til at folk har mistet noe av interessen for misjon utenfor landets grenser. Det oppleves ikke nært nok. Men misjon i utlandet og misjon i Norge er like viktig. Å være misjonal handler om å ha i ryggmargen at en vil dele noe, vil videre ut, at en ikke har nok med seg selv. Jesus sa at disiplene skulle begynne i Jerusalem, og så gå videre til jordens ender. Det gjelder altså om å ha fokus på eget nærmiljø samtidig som en har global misjon i tankene. Gjør en forskjell Hva er du opptatt av som leder for Ny giv? Jeg opplever at NMS arbeider på en måte som mange andre ikke gjør. NMS gjør en forskjell for mennesker over hele verden, og det synes jeg er bra. Derfor er Ny giv viktig. Men det handler ikke om å bevare en organisasjon for enhver pris, det handler om enkeltmennesker over hele verden, sier Odd Bjarne Ellefsen. Prosjektet er i en oppstartsfase nå, så det er noen veier som må gås opp. Men en viktig hovedutfordring er at prosjektet blir mer enn en stilling. Jeg kan gjøre en innsats, men ikke noe mer. Det hjelper ikke mye om prosjektlederen har stort engasjement i det lange løp. Det som gjelder er at det er mange som brenner for misjon over hele landet. Og dette må gjennomsyre hele organisasjonen. p Liv: Jeg vil gjerne være med på å få liv i gamle glør, sier Odd Bjarne Ellefsen. Samarbeid & kommunikasjon Målgruppen for Ny giv er fra 18 til 40 år. Vi må gjøre noen grep for å ivareta overgangen fra ung til voksen, fra NMS U til NMS. Da er det avgjørende at NMS og NMS U samarbeider tett, slik at vi deler mål og visjon, at vi er på linje med hverandre. NMS må lære noe av NMS U i tankegangen og kompetansen på de unge generasjonene. Og de unge har noe å lære av den trofastheten og det engasjementet for misjonssaken som de eldre har, mener Ellefsen, og fortsetter: Vi må bli mer moderne i kommunikasjonen. Å gjøre noen grep der er ikke bare interessant for Ny giv, men for resten av organisasjonen også. Det handler også om mennesker som ikke har en relasjon til NMS fra før, at de får en tilknytning til oss. Kanskje det enkleste uttrykket for engasjement er å trykke liker på NMS på Facebook. Da har vi en relasjon. Jeg håper at dette er en første lille start. De som ser dette, ser forhåpentligvis også at arbeidet vårt er skikkelig bra, og da håper jeg at de ønsker å se litt videre på hva vi står for. Engasjement Hvert år har NMS ungdommer i internasjonal tjeneste som studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal, eller som ettåringer (U crew) i menigheter rundt om på NMS sine mange felter over hele verden. Disse ungdommene har et brennende engasjement, og vi må tenke på hvordan vi skal videreutvikle dette engasjementet. Hvordan henvender vi oss til dem? Vi har et uttrykt ønske om å få flere givere i gruppen. Hva krever det? Må vi ha nye kanaler? Nytt språk? Må vi tenke på ny oppfølging, både mens de er ute og etter at de er kommet hjem? Dette er en kjempestor utfordring, sier Odd Bjarne Ellefsen, som mener vi må innse at vi ikke har så mange arenaer for unge voksne. Det er nok å ta fatt i som prosjektleder for Ny giv. Det er et prosjekt som skal vare over to år, og det hører inn under innsamlingsavdelingen i Stavanger, men er plassert til Oslo. Hele landet skal nyte godt av stillingen og prosjektet. Jeg regner med å reise rundt en del. Jeg vil gjerne være med å få liv i gamle glør! hellige jul

16 Folk & fest for misjon Det er naturlig for en menighet å bli innadvendt, derfor må vi hjelpe hverandre til å ha fokus ut over oss selv, sier menighetsleder i Revetal menighet, Sjur Askjer til Misjonstidende. Tekst & foto: Marit Rødland N orge: Revetal menighet er en prosjektmenighet som så dagens lys for seks-sju år siden, og som delvis er finansiert av NMS. Vil vise igjen Vi har hatt Malimisjonærene Stina M. Aa. og Ole Harald Neergård boende her når de var i Norge, så det var naturlig for oss å ha Mali som misjonsprosjekt i vår menighet, sier Sjur Askjer (bildet) videre. Vi har drypp fra Mali med i gudstjenesten sånn omtrent annenhver gang. Og vi ber for Mali og misjonærene på hver gudstjeneste. Vi ønsker å være en misjonal menighet, både lokalt og internasjonalt, forteller han. Det er vanskelig å måle hvor dypt Mali-engasjementet stikker i det enkelte menighetsmedlem, men den nære kunnskapen som Ole Harald og Stina har, er en gave! Ganske mange i Norge er leie av å ha alt. Så når man treffer noen som har et engasjement for andre, gjør det inntrykk. Vi er kjempeheldige som har misjonærer boende her! Det er viktig å vise igjen om man vil at andre skal se oss! Slik tenker både NMS Region Øst og Revetal menighet. Derfor arrangerte de Folk og fest for misjon sammen, og resultatet ble at folk både så og hørte. I dag har vi i menigheten vært sammen med NMS Region Øst og Bygdekvinnelaget i Revetal, og stått på stand foran kjøpesenteret i sentrum. Jeg synes det er flott at vi som kirke kan være her og vise folk flest q misjonsstand: Sjur Askjer i samtale med interesserte forbipasserende. 16 hellige jul 2012

17 ? * * * * * t malifokus: Stina M. Aa. Neergård og Odd Bjarne Ellefsen på stand for Folk og fest for misjon. u Ole Harald Neergård tar på seg malisk hodeplagg. Det er viktig å vise igjen om man vil bli sett av andre. at kirken driver et misjonsog bistandsarbeid av høy kvalitet. Det at vi står ute her, at vi prater med folk og viser dem at vi har et engasjement for misjon og bistand er av stor verdi. Det er både meningsfullt og verdifullt å ha et samarbeid med Bygdekvinnelaget her også, vi ønsker jo å vise at vi samarbeider med gode krefter om gode ting, sier Sjur Askjer. Folk & fest i Revetal Bygdefolket som kom forbi standen fikk både for øyne og gane denne dagen. Stina Neergård og de andre på standen hadde på seg klær fra q mat: Bygdekvinnelaget var også med på standen. Mali, og Stina serverte alle som ville ha malisk te. Hun informerte om både levesett, hennes egen tilknytning til Mali og kom med generell informasjon fra landet til de som var interesserte. Bygdekvinnelaget i Revetal syntes at samarbeidet med menigheten hørtes spennende ut, og var med på stand da de ble spurt. Om kvelden var det en stor konsert med lokale bidragsytere som avslutning på Folk og fest for misjon -arrangementet. Landsleder for Bygdekvinnelaget, Katrine Kleveland var også med, og hun syntes dette samarbeidet med menigheten og NMS var flott. Det er når vi samarbeider vi får det til, enten det er her hjemme eller utenlands, sa hun. Bygdekvinnelaget begynte med arbeid ut over landegrensene før andre verdenskrig. Over halvparten av verdens bønder er kvinner, også flertallet av de fattige bøndene. Det er en fordelingskrise i verden. Den må vi forsøke å gjøre noe med, sa Katrine Kleveland, og avsluttet: En fremmed er en venn du ikke kjenner. hellige jul

18 - * * * Folk & fest i Drøbak Folk og fest for misjon var det også i Drøbak dagen etter. Her startet man i Frogn kirke med familiegudstjeneste. Gudstjenesten var i seg selv en fest, og den hadde sterke innslag av barn. En oppsummering av gudstjenestens innhold vil være verset som ble sunget av Drøbak og Frogner Barnegospel (bildet nede t.h.): Alle små og store det er det samme hvem, har rett til å få vite at Gud er glad i dem. Etter at gudstjenesten var over var menigheten med på høstmarked i Frogn, og for første gang var boden fylt opp av menighet og misjon. Dette er en del av Folk og fest for misjon som NMS Region Øst har satset på. På høstmarkedet var det boder med utstilling og salg av lokalt tilvirket kunst og håndverk, samt mat og blomster. I menighetens bod stod Anders Helseth Eriksen og laget makalaboller, helt slik de blir laget i Mali. Det var mange som lot seg friste til å smake på disse bollene og slå av en liten prat. Ved siden av tre vevde vismenn fra Mali stod Frogn menighets ivrige medlemmer og fortalte forbipasserende om menighetens arbeid, og om misjonsprosjektet for NMS i Mali som de støtter. Det var god stemning i boden, både blant de som skulle stå der og de som stoppet og ville se og høre og ikke minst smake. Det var fullt opp å gjøre hele tiden. Her fikk både menighet og NMS vise seg fram for ganske mange mennesker. Og for dem som ikke hadde smakt makalaboller eller sterk, søt te à la Mali før, ble det en ny opplevelse å ta med seg hjem. Vi hørte bare positive kommentarer til både informasjonen og smaksopplevelsen. p misjonsdamer: Bjørg Andersen fra Dal Misjonsforening og Torun Smith fra Drøbak misjonsgruppe står på stand for NMS og menigheten. Folk & fest for misjon "Folk og fest for misjon" er et konsept NMS ønsker å prøve ut i seks menigheter på Østlandet. Kan globalt engasjement bidra til å skape liv og vekst i menigheten? er spørsmålet en har stilt seg. Menighetene er på forskjellige steder, og hvert sted har sin egenart. Derfor blir både program og omfang også forskjellig. Men grunnleggende tenker en et opplegg som går over to-tre dager i en helg med en markering i lokalmiljøet med stand og folkefest fredag eller lørdag, og en festgudstjeneste i kirken på søndag. Målsettingen er å skape en arena der menigheten får vist seg fram til nye grupper, få vise noe av det viktige globale arbeidet menigheten er del av gjennom samarbeidet med NMS, og samle inn penger til dette. Og så ønsker man å bidra til å bruke menighetens misjonsengasjement som redskap til å skape liv og vekst i menigheten. 18 hellige jul 2012

19 Julegaven til den som har alt...unntatt Misjonstidende Ring inn din bestilling på i dag... Kr 395,- for 10 nr. i året Inkl. i prisen: Sigvart Dagsland & Stavanger Gospel Companys eksklusive julesingel: Himmelen e større...eller bestill på - Du kan også benytte skjemaet under. vi sender deg julesingelen "himmelen e større" og gavekort i posten: for å garantere at gavekortet kommer fram til jul, må din bestilling være hos oss senest 14. desember. mottakeren av julegaveabonnementet vil få tilsendt sin første utgave av misjonstidende etter jul. JA, jeg bestiller et julegaveabonnement: Ordinært - kroner 395,- pr. år inkludert julesingel Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år inkludert julesingel Studenttilbud - kroner 195,- pr. år inkludert julesingel mottaker(e) av julegaveabonnementet: navn: adresse: postnr/sted: mt 11/ telefon: e-post: betaler av julegaveabonnementet: navn: adresse: svarsending oslo postnr/sted: telefon: e-post: Møt «hele» verden gjennom misjon s tidende

20 * * * * * * * * * * * * * * * * * Din rikssak, Jesus, være skal Tekst: Fredrik Moss-Iversen Foto: Ole-Henrik Kalviknes N orge: Denne kjente misjonssangen har blitt sunget ved utallige misjonsmøter, gudstjenester, misjonærutsendelser, leirer og stevner over hele landet. Mange steder er det vanlig å reise seg mens man synger misjonsfolkets nasjonalsang. Melodien er komponert av den østerrikske komponisten Johann Michael Haydn, som levde fra Han var en yngre bror av komponisten Joseph Haydn, og var en god venn av Mozart. Johann Michael Haydn var bl.a organist i den store Stefanuskirken i Wien. Kall til Kina Tekstforfatteren, Karl Ludvig Reichelt (bildet), ble født den 1. september 1877 på gården Fredlund i Barbu, utenfor Arendal. Foreldrene hans var skipskaptein Carl Ludvig Reichelt og Othilia Helene Gundersen. Etternavnet stammet fra Tyskland, fra et sted som het Reicwelt. Men en av hans forfedre kom til Kongsberg. Et sentralt element i Karl Ludvig Reichelts åndelige utvikling er bevisstheten om misjon og eget misjonskall. Alt som sju-åtteåring betrodde han seg til lærerinnen sin, som han også så på som sin gode venn: Jeg vil bli misjonær. 20 år gammel begynte han på Misjonsskolen i Stavanger. Han var svært dyktig, og han har siden sagt at læreren hans på Misjonsskolen, senere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Lars Dahle, fikk stor betydning for han. Karl Ludvig tilhørte kullet Fra dette kullet var det to av studentene som kom til Sør-Afrika, seks til Madagaskar og en til Kina. Denne ene var Karl Ludvig. Da kullet var ferdig med studiene sine i 1902 gjorde de seg klar til utreise. Reichelt dro i 1903 til Kina. Og to år deretter giftet han seg med Anna Kristine Dorthea Gerhardsen. Hun var datter av lensmann Gerhard Meidell Gerhardsen og Anna Thorsdatter Trovik. Din rikssak Man har spurt meg om sangen er diktet av meg eller om jeg bare har oversatt den fra tysk. Til det skal jeg svare: Sangen er helt igjennom diktet av meg uten noe som helst lån fra noen annen misjonssang. Sakens historie er denne: Under et studieopphold i Leipzig høsten 1912 kom jeg sammen med medlemmer av den Kristelige studentersangforening der nede. Der hørte jeg ofte den vakre, tyske misjonssangen Die Sach ist dein, Herr Jesu Christ, Die Sach an der wir steh n, sunget til Haydns festlige melodi. Jeg tenkte en stund på å oversette denne sangen til norsk, men jeg oppgav det, da jeg var redd for at den ville tape mye av sin egenart i oversettelsen. Jeg bestemte meg derimot for å skrive en helt ny og original misjonssang på den samme melodien, og det ble da Rikssangen. Den ble diktet julen 1912 mens jeg oppholdt meg i mine kjære svigerforeldres, lensmann Gerhardsen og frues, hjem på Teigland i Mosterhamn. Ved å sammenligne sangens tekst med den overfornevnte tyske misjonssang vil alle kunne forvisse seg om at all tale om oversettelse eller plagiat er utelukket, sa Reichelt. Misjonæren Notto R. Thelle skriver: Det finnes imidlertid to uttrykk i hans berømte misjonssalme fra 1912, Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet, som uttrykker en sterk bevissthet om at kristendommens herlighet bare kan åpenbares hvis den blir uttrykt i henhold til hver enkelt nasjons egenart og tradisjon. For det første uttrykker dikteren behovet for å se med Guds øyne Hver nasjon som har fått liv og grenser. Det er en klar referanse til Paulus sin tale på Areopagos hvor han beskrev hvordan alle nasjoner skulle søke Gud på sin egen måte. 20 hellige jul 2012