NØDHJELPSGIVER JORDSKJELVET I NEPAL: Tar tid å lege sårene

Transkript

1 S NØDHJELPSGIVER JORDSKJELVET I NEPAL: Tar tid å lege sårene

2 RØDE KORS NØDHJELPSGIVER NEPAL På en fjellhylle i Himalaya AUSTRIA Da jordskjelvet rammet Nepal 25. april, UNITED fikk Tok (10 år) deler av hjemmet sitt over seg. Nå sitter han på mottakssenteret på MEXICO Røde Kors' feltsykehus i Chautara og venter på en GUATEMALA lege som kan se på det EL SALVADOR vonde såret på leggen. Jordskjelvet Den 25. april ble Nepal rammet av et kraftig jordskjelv. Katastrofen er den dødeligste som har rammet Nepal noensinne. Dette er de dystre tallene: mennesker døde og ble såret hus ble helt ødelagt og hus ble delvis ødelagt. 2,8 millioner barn er berørt og for av dem er behovet for hjelp prekært. Det største behovet akkurat nå: husvære, helsehjelp, mat, vann og trygge sanitære forhold. Tall fra nepalske myndigheter pr 10. mai 2015 C A N A D A STATES OF AMERICA BELIZE HONDURAS COSTA RICA NICARAGUA CUBA JAMAICA PANAMA ECUADOR PERU THE BAHAMAS HAITI COLOMBIA CHILE DOMINICAN REP. ANTIGUA AND BARBUDA ST KITTS AND NEVIS DOMINICA ST LUCIA BARBADOS GRENADA ST VINCENT AND THE GRENADINES TRINIDAD AND TOBAGO VENEZUELA BOLIVIA GUYANA SURINAME PARAGUAY BRAZIL URUGUAY ICELAND IRELAND PORTUGAL SIERRA LEONE LIBERIA UNITED KINGDOM SPAIN FRANCE MALI ALGERIA NORWAY NETHERLANDS DENMARK GERMANY TUNISIA NIGERIA Takk! SWEDEN POLAND FINLAND ESTONIA LATVIA LITHUANIA BELARUS BELGIUM LUX. CZECH REP. SLOVAKIA SWITZ. MOLDOVA LIECHT. SLOV. HUNGARY ROMANIA CROATIA BOSNIA& H. M.C ITALY S.M ANDORRA VATICAN C. SERBIA UZBEKISTAN Tok MONTENEGRO KOS. BULGARIA GEORGIA har vondt, veldig vondt. Og F.Y.R.O.M 1 han ARMENIA KYRGYZSTAN er redd. Sammen med storesøsteren har ALBANIA AZERB. han kjørt TURKMENISTAN motorsykkel i flere timer for å komme TYRKIA NEPAL TAJIKISTAN HELLAS MALTA SYRIA til feltsykehuset. LIBANON AFGHANISTAN IRAK CHINA PALESTINA Når legen fjerner bandasjen IRAN på leggen ISRAEL JORDAN hans, gaper et stort og dypt kjøttsår mot oss. Det er vondt å se på. Både såret og NEPAL LIBYA gutten. Han SAUDI gråter. ARABIA Forsøker BAHRAIN å være stor BHUTAN EGYPT gutt og gjemme tårene, QATAR men han klarer BANGLADESH U.A.E ikke. Blikket hans borer seg inn 3 i mitt, og MYANMAR OMAN INDIA (BURMA) det roper til meg. En Røde Kors-sykepleier LAOS gir ham en kjærlighet på pinne. Den gir litt CHAD ERITREA YEMEN THAILAND VIETNA trøst. Legen ser på såret, konstaterer at det Nepal er bare en tredjedel av Norges KAMBODSJA SUDANikke kommer DJIBOUTI til å gro av seg selv. størrelse, men har 30 millioner Han trenger en hudtransplantasjon, innbyggere sier legen, vasker såret, legger på ny bandasje og ETHIOPIA Hver fjerde innbygger lever under fattig Nepal er et av SRI verdens LANKA fattigste land. ber ham komme SOMALIAtilbake senere. domsgrensen. Det er nesten for godt til å være sant. MALAYSIA UGANDA KENYA De fleste innbyggerne (70 %) livnærer På en fjellhylle meter over havet seg på jordbruk. RWANDA KONGO i Himalaya, befinner det seg en kirurg De fleste hus er bygget av murstein og fra TANZANIA Rikshospitalet i Oslo, som i en operasjonssal i et telt på en fotballbane i et lite mot jordskjelv. lite har vært gjort for å sikre bygningene SEYCHELLES lokalsamfunn, kan transplantere hud (!) Halvparten av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive. ZAMBIA fra låret til Tok, og COMOROS legge det over såret MALAWI 30 % av barna mellom 0 og 5 år er på leggen. Uten behandling kan slike undervektige sårskader i verste fall resultere i en Kilde: CIA World Factbook og Wikipedia MADAGASCAR amputasjon. ZIMBABWE BOTSWANA MOZAMBIQUE SOUTH AFRICA UKRAINE SWAZILAND LESOTHO R U S S I A N F E D E KAZAKHSTAN MONGOLIA Scan QR-koden med smarttelefonen din for å se film om da Tok kom til sykehuset ARGENTINA Takket være den faste støtten fra Nødhjelpsgivere som deg kunne vi dagen etter jordskjelvet love å sende et sykehus fra Norge, helt uavhengig av hva en innsamling ville bringe. Med din hjelp er vi nå allerede i gang med å gjøre klart nok et nytt komplett feltsykehus. Det kan raskt tas i bruk når neste katastrofe rammer, ett eller annet sted i verden. Da jordskjelvet rammet, fikk Tok (10 år) deler av huset sitt over seg. Det resulterte i et så dypt kutt på leggen at han trengte hudtransplantasjon. Her er han på Røde Kors' feltsykehus i Chautara og får en kjærlighet på pinne til trøst mens såret renses.

3 Foto: Røde Kors/Vivian Paulsen RØDE KORS NØDHJELPSGIVER NEPAL Det betyr enormt mye at vi er her Det er de fysiske skadene vi ser og behandler, men det største såret sitter jo i hjertet og hodet. Menneskene her har mistet mange av sine nærmeste, de har mistet alt de eide og de har fremdeles ikke noe sted å bo. Den psykiske belastningen er stor. Det sier Trond Daae-Johansen, legen som tok i mot Tok da han ankom feltsykehuset. Han var blant de første legene som kom til Nepal og landsbyene i området rundt Chautara. Det er tøft å se en ung gutt som Tok som forsøker å være sterk, men hvor blikket hans forteller en helt annen historie. Såret hans var rett og slett for stort til at det kunne gro av seg selv. Da er det fantastisk at vi har et sykehus hvor vi kan hjelpe, sier Daae-Johansen og forteller om svært mange brudd- og sårskader. Flere trenger transplantasjon med egen hud. Også mange små barn blir behandlet ved feltsykehuset. Barn er særlig utsatt for luftveisinfeksjoner når de puster inn støv som virvles opp ved et jordskjelv. Barn med mage- og tarminfeksjoner er det også en del av. Det betyr enormt mye at vi er her. Det lokale sykehuset i dette området er egentlig bra, men skadene etter jordskjelvet gjør at det ikke kan brukes på mange uker, kanskje måneder. De har holdt til i et provisorisk telt og pasientene har ligget på matter på gulvet. Det at vi kommer inn med et skikkelig sykehus, med ordentlig utstyr, gjør at vi kan forhindre forverring av de skadene som allerede har oppstått og bidra til å reparere nye. Nå jobber vi side om side med det lokale helsepersonellet og får hjulpet så mange pasienter som vi rekker hver eneste dag, sier Daae-Johansen. Jeg er redd, og jeg har ingenting Foto: Røde Kors/Vivian Paulsen Pusna (19) og datteren Samaya (6 mnd) var i kirken da jordskjelvet traff på formiddagen. Sammen med 70 andre måtte hun løpe ut av kirken og i sikkerhet. Hjemmet vårt ble totalødelagt og alle geitene og hønene døde. Min bror og søster ble skadet, men det går bra med dem, forteller Pusna, som nå bor i en brakke på et jorde i Chautara sammen med 12 familiemedlemmer. Mannen min jobber med å bygge hus, men vi er ikke sikre på om vi klarer å bygge et nytt. Vi har ikke penger og det tar lang tid. Til tross for at Pusna har det største smilet i Chautara, forteller hun Pusna (19) og datteren Samaya (6 mnd) overlevde jordskjelvet, men mistet hjemmet, geitene og hønene. Nå står familien på bar bakke. at hun ikke føler seg trygg. Jeg er mye redd, og jeg har ingenting. Alle klærne ligger i ruinene i huset. Hun vet ikke hva hun skal gjøre i tiden fremover. Hun tok med seg Samaya til sykehuset til Røde Kors for å sjekke tilstanden hennes. Hva gjør Røde Kors? Det norske feltsykehuset er satt opp i Chautara by i Sindupalchowk-distriktet. Over 90 % av husene her, også distriktets sykehus, raste sammen i jordskjelvet. Samaya har ikke vært seg selv siden jordskjelvet og jeg trengte at en lege så på henne. Hun har også vært mye redd og har hatt vondt i hodet. Det var godt å få henne sjekket her på sykehuset. Førstehjelp, ambulansetjeneste og blodbank. Feltsykehus med 60 sengeplasser og med mulighet til kompliserte operasjoner. Deler ut telt, tepper, drikkevann, såpe og andre nødhjelpsartikler i 51 distrikter. Gir rent vann og trygge sanitære forhold. Informasjonskampanjer om hygienetiltak for å unngå sykdommer. Identifiserer døde, oppsporer savnede og gjenforener familier. Psykososial hjelp. Se video fra feltsykehuset Foto: Røde Kors/Vivian Paulsen Arild Blomkvist fra Røde Kors var med den første delegasjonen som satte opp feltsykehuset i Nepal. Han var i landet i ni dager før han reiste tilbake til Norge. Dette skrev han rett etter at det andre jordskjelvet rammet Nepal, to uker etter det første. Så smalt det igjen Det hadde gått to uker etter det første store skjelvet, og mange var tilbake til en eller annen form for hverdag. Så smalt det igjen. Frykten hos barn og voksne hadde så vidt begynt å slippe taket. Sårene på kroppen etter forrige jordskjelv hadde begynt å gro, likene var ryddet vekk, brent eller begravet. De som hadde mulighet til det, hadde kanskje flyttet tilbake til hjemmene sine, selv om mange fortsatt bodde i telt på et jorde, i en brakke eller under en presenning. Men så smalt det altså igjen. På nytt skal bygninger ryddes og ettersøkes for døde eller levende. På nytt skal barna trøstes. På nytt skal sårskader forbindes med møkkete klær som kan gi infeksjoner. På nytt skal man lete etter mat, innse at husdyrene ikke overlevde skjelvet og oppdage at vannkilden er ødelagt. På nytt skal man gråte over døde familiemedlemmer og naboer. Jordskjelvene som har rammet Nepal skaper voldsomme ringvirkninger. Infrastrukturen var ikke spesielt bra i utgangspunktet. Nå, etter to harde angrep fra jordplatene, er livet enda mer sårbart. Menneskene som er rammet har lite å beskytte seg med. Mange har ikke tilgang til det mest grunnleggende, som mat, vann og tak over hodet. I løpet av de ni dagene jeg var i Nepal sammen med delegatene fra Røde Kors, fikk vi satt opp feltsykehuset og behandlet de første pasientene. Det var først da jeg med egne øyne så omfanget av katastrofen, da jeg møtte menneskene som var rammet, at jeg virkelig forstod hvilken betydning det har for et lite lokalsamfunn i krise å få tilgang til helsehjelp. Uten Røde Kors og de andre frivillige hjelpeorganisasjonene ville situasjonen vært enda vanskeligere for de hardt rammede nepalerne. Arild Blomkvist var med på å sette opp feltsykehuset til Røde Kors etter jordskjelvet. Potali (80) fikk huset sitt over seg 80 år gamle Potali Tamang ble levende begravet under murstein da huset hennes raste sammen. Det tok to timer før sønnene hennes klarte å redde henne ut. Først en uke etter jordskjelvet fikk hun medisinsk hjelp. Hun ble brakt inn til feltsykehuset med militærhelikopter fra en fjerntliggende landsby. Heldigvis var ikke Potali alvorlig skadet, men var dehydrert og svak. Hun ble derfor behandlet med væsketil førsel og antibiotika, og godt passet på av det norske helsepersonellet.

4 RØDE KORS NØDHJELPSGIVER MINER Miner rammer og lammer Når en konflikt er over, fortsetter krigens etterlatenskaper å drepe og lemleste i årevis. Miner, udetonerte bomber, granater og klasebomber ligger igjen på bakken og rammer blindt. De fleste ofrene er sivile, og barn er særlig utsatt. En enkel ting som å hente vann og ved kan være med livet som innsats. Minene fratar folk helse og utdanning, og det hindrer hjelpe arbeidet. I mange land ligger også store jordbruksarealer brakk, dyrkbar mark som kunne mettet mange mager er for farlig å bevege seg på. Årlig registreres det omtrent mennesker som ofre for landminer og andre etterlatte sprengladninger. Det reelle tallet er antakelig mye høyere. De fleste ofrene er sivile og mange er barn. Kilde: Landmine Monitor Det siste tiåret har over mennesker blitt drept eller såret på grunn av landminer, klasevåpen eller andre etterlatte sprengladninger. Kilde ICRC Hva gjør Røde Kors? Røde Kors jobber for at færre mennesker skal bli skadet og drept av landminer, udetonerte klasebomber og andre etter latte eksplosiver, blant annet gjennom: å hindre at folk rammes av eksplosiver gjennom å informere lokal befolkningen om utbredelse og risiko. å behandle og følge opp ofre, både medisinsk og med hjelp til å fungere godt i samfunnet. å være en sterk stemme for å redusere beholdninger og bruk av våpentyper som i liten grad skiller mellom militære mål og sivile. Ny start for mineofre Det å miste en fot kan bety at man ikke lenger kan forsørge familien sin ved å arbeide på jordene. Man kan heller ikke bidra med å hente vann eller å reparere huset. Bare det å komme seg ut kan være en stor utfordring. Fortau eller gangstier finnes ikke, ofte bare steinete stier og trapper eller kaotisk trafikk. Å få en protese er derfor livsviktig det gir mulighet til skole, til arbeid og til å være sammen med andre mennesker. Mulighet til å leve. Røde Kors har flere klinikker der barn og voksne får proteser og hjelp til opptrening etter skader fra miner og andre eksplosiver. Også andre som trenger proteser får hjelp på våre rehabiliteringsklinikker, blant annet i Afghanistan, Irak og Somalia. Foto: Getty Images/ICRC/Marco Di Lauro SØSTRE: Begge søstrene Maserieh Sahar (t.v.) og Saeda på 13 og 16 år mistet hver sin venstre fot i en landmineulykke. Ved Røde Kors' rehabiliteringsklinikk i Erbil i Irak lærer de å gå igjen ved hjelp av proteser. Foto: Getty Images/ICRC/Marco Di Lauro MISTET BRØDRENE: I januar 2006, da Sajad Faleh var fire år, fant han og tre av brødrene hans en udetonert klasebombe. Med barnlig nysgjerrighet begynte de å leke med den. Så eksploderte bomben. Sajads to eldre brødre ble drept, lillebroren fikk skader i magen og Sajad mistet begge beina. Her venter han på en undersøkelse ved Røde Kors' fysikalske rehabiliteringssenter i Najaf i Irak. KAN JOBBE SOM SJÅFØR IGJEN: Ali Suleman (50) mistet beinet i koldbrann. Her er han i gang med opptrening for bruk av protese. Vanligvis tar det rundt tre uker for en voksen mann å lære å bruke protesen når så mye av beinet er borte. Ali jobber som sjåfør. Heldigvis er det mulig å kjøre med protese, så han kan få tilbake levebrødet. Foto: Røde Kors/Kaja Sannerud Andersen Foto: Røde Kors/Kaja Sannerud Andersen LAGER NY FOT: Safia er den eneste kvinnelige teknikeren på Somalia Røde Halvmånes rehabiliteringssenter i Hargeisa, Somaliland. Her lager hun en protese til en ung mann som mistet foten i en landmineulykke for 6 måneder siden. I morgen skal han prøve protesten for første gang. Snart kan han starte den lange opptreningen for å lære å gå igjen. Somalia håpets land Det er overveldende å komme til Somalia, et land som er sagnomsust for alle de gale grunnene. Jeg er i Garoowe nordøst i Somalia, i en del av landet som kalles Puntland. Etter å ha fløyet over lange, nærmest uendelige strekninger med tørr, rød jord spettet med små buskvekster, glimrer plutselig byen under oss midt i alt dette golde. Rester av eksplosiver etter mange tiår med konflikt utgjør en stor fare i Garoowe, og er grunnen til at Røde Kors har startet et pilotprosjekt for miner og våpen her. Helseklinikker De frivillige i lokalforeningen styres av sjefen for helseprogrammet, en høyreist, grepa dame på rundt 60. Siraad har ikke tid til tullball. Hun snakker rett fra levra og minner fint lite om offerbildet vi alt for ofte presenteres for når det handler om kvinner fra denne delen av verden. «Få av dere de greiene der, her er det bare damer!», sier hun og drar i ansiktstørklærne til de lokale sykepleierne på en av Røde Halvmåne-klinikkene idet vår svenske helserådgiver Sara og jeg kommer inn i rommet. Mange problemer Det er ikke mye som minner om krig, elendighet og undertrykkelse når et tjuetalls damer i fargesprakende gevanter skravler i vei med lubne unger på fanget utenfor klinikken. Men Røde Halvmåne-frivillige for teller om ulykker i området. Tall fra det regionale landminesenteret viser at etterlatte miner og våpen frem deles dreper og lemlester et stort antall mennesker. Det er imidlertid ikke bare miner og våpen som lemlester. Rundt 95 prosent av alle jenter i Somalia utsettes for ødeleggende omskjæring av kjønnsorganene. Praksisen er utbredt i store deler av Øst-Afrika, uavhengig av religion. Det folk likevel snakker mest om, er naturkatastrofene. Tørke, sykloner og flom er en evig runddans i dette området, de tikker inn etter hverandre, håpløst forutbestemt som mekaniske dokker i et sveitserur. Røde Halvmåne bygger beredskap og responderer så godt de kan. Sykdommer behandles og forebygges, lokale frivillige læres opp. Innbitte og ydmyke tar de fatt på oppgavene med den største selvfølge lighet, som om ingen ville forvente noe annet. Nomader streifer inn og ut av området, og de frivillige må sørge for at også de vet hvor det er farlig, hvor de kan få hjelp. Somaliske roser På hotellrommet i Garoowe tar jeg en pause fra den etter hvert ganske klamme hijaben. Jeg er blitt mer dreven, men er fremdeles litt klønete i håndteringen av dette hode plagget, særlig i den varme vinden som spinner plastposer opp i lufta og lager merkelige kunstinstallasjoner i taggete trær som har fått tilnavnet Somaliske Roser. Snakk om å se det vakre i det skitne. Jeg tenker på de elfenbenshvite strendene med turkis hav langs kysten av Somalias hovedstad Mogadishu, lurer på om jeg noen sinne vil få oppleve disse strendene som turist. Når jeg sitter hjemme i Nairobi og leser månedens n te artikkel om sammenstøt og Al Shabaab, føles det urealistisk. Men her, blant frivillige hjelpere og rake rygger, er følelsen av håp ikke bare logisk, men helt, helt uunngåelig. Kaja Sannerud- Andersen, Røde Kors-ansatt i Nairobi, Kenya

5 RØDE KORS NØDHJELPSGIVER HONDURAS C A N A D A Fattige familier, og særlig barn, er de som er hardest rammet av tørken i Honduras familier har så langt fått hjelp via Røde Kors, men hjelpebehovet er fremdeles stort. TØRKEKATASTROFEN VERDEN GLEMTE Over en halv million mennesker i Honduras er rammet av tørke og feilslåtte avlinger. I desperasjon selger familier KIRIBATI husdyr og andre eiendeler for å skaffe mat og vann. Og som alltid: De fattige rammes hardest. TUVALU SAMOA Behovet for humanitær hjelp i tørkerammede Honduras TONGA er økende. Nesten halvparten FIJI av folket lever allerede iekstrem fattigdom og mange av dem lider under kronisk feilernæring til vanlig. Nå er situasjonen blitt akutt. Tørken har ført til økte priser på mat og dessuten mangel på strøjobber i landbruket, noe som tidligere har gitt mulighet til litt inntekt. Ris, bønner, sukker, maismel og matfett er så langt delt ut til familier sørvest i landet, få mil nord for grensen til El Salvador. Men over familier er berørt. Verst rammet er barn, gravide og ammende kvinner, og de eldre. Mange vil ikke kunne overleve uten humanitær hjelp. Vi jobber tett med lokale og nasjonale myndigheter og andre hjelpeorganisasjoner for å skaffe mat og vann til de som er hardest rammet, forteller Oscar Fernandez, katastrofekoordinator i Honduras Røde Kors. Det er stor risiko for at mangelen på mat og fraværet av inntekt vedvarer helt til innhøstingen i august. Behovet for humanitær hjelp er akutt, sier Fernandez. Distribusjon av mat og såkorn, for bedrede vann- og sanitærforhold samt styrking av den enkeltes mulighet for å skaffe eget levebrød er blant de priori terte tiltakene. Takket være hjelp fra blant annet nødhjelpsgiverne i Norge, har Det internasjonale Røde Kors og Røde Kors i Honduras kunnet bistå flere tusen familier så langt. Hjelpebehovet er fremdeles stort. UNITED Honduras Nest største land i Mellom-Amerika og et av Latin-Amerikas fattigste land Selvstendig republikk siden 1838 Ca. 8,5 millioner innbyggere, hvorav ca. 90 % er av europeisk-indiansk opprinnelse (mestiser), 7 % indianere (Maya) og resten av afrikansk og europeisk opprinnelse I overkant av 22 prosent av befolkningen er kronisk feil- og/eller underernært 42 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom STATES Preget av OF korrupsjon, AMERICApolitisk ustabilitet og kriminalitet rangert som det landet i verden som har mest vold uten å være i krig MEXICO GUATEMALA EL SALVADOR BELIZE Tørkekatastrofen HONDURAS COSTA RICA NICARAGUA CUBA JAMAICA PANAMA 10 av 18 distrikter er rammet ECUADOR av feilslått avling (hovedsakelig mais og bønner) på grunn av tørke familier (over PERU mennesker) er berørt av tørkekatastrofen Nødhjelpsarbeidet koordineres, i samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter, av Honduras Røde Kors Dette gjør Røde Kors THE BAHAMAS HAITI COLOMBIA Deler ut mat og gir informasjon om ernæring Distribuerer såkorn CHILE Forbedrer lokale og kommunale vanningssystemer Gir kunnskap om optimal bruk av vannressurser og hygiene Bygger vannreservoarer for bedre utnyttelse av naturlige kilder Styrker kunnskap om landbruk Bidrar til mikroprosjekter for å skape flere og mer varierte inntekstkilder enn landbruk. DOMINICAN REP. ST KITTS AND NEV DOM ST GRENA VENEZUEL BOL ARGEN Utgiver: Røde Kors Postboks 1 Grønland Oslo Kontakt: Telefon E-post: giver@rodekors.no Følg oss på Facebook: facebook.com/rodekors Dette går innsamlede midler til: 90,2 % går til formålet 4,4 % går til administrasjon 5,4 % går til å skaffe nye midler Vil du motta giverbrev på e-post? Kontakt oss på: giver@rodekors.no