Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: K-sal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentant Håvard Gylland møter fast. Øvrige vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det blir en befaring ved Svartøymoen omsorgsboliger, men utvalget møter på K-sal kl. 11:00 for å behandle sak 16/14 først, p.g.a. at Formannskapet skal behandle saken på møte samme dag. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Det kan bli lagt frem andre saker. Sign. Jorid Endal Bjørnevold Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 16/14 Finansiering av tiltak i R4 2014/1422 PS 17/14 Referatsaker RS 15/14 Høringssvar for kommunene i Trondheimsområdet - veileder for Nødnett PS 18/14 Valg av representant til brukerutvalg for felles interkommunal legevakt 2014/ /1473 PS 19/14 Møteplan UHO 2. halvår /3458 PS 20/14 Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og /2858 Side3

4 Saksframlegg Arkivnr. 153 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 16/ Formannskapet 36/ Kommunestyret Saksbehandler: Hege Almås Finansiering av tiltak i R4 Dokumenter i saken: 1 S Finansiering av tiltak i R4 Vedlegg 1 Avtale om økonomisk kompensasjon Saksopplysninger Viser til K-sak 80/13 Handlingsprogram med økonomiplan og vedleggene Kommunale gebyrer og avgifter 2014 og Omdefinere Soknedal/Singsås/Støren bo- og dagsenter til egne leiligheter som serves av hjemmetjenesten, der det ble vedtatt at R4 får kr 6,4 mill i økning av rammen i Viser videre til K-sak 20/14 og RS 10/13 i UHO. Jf. Pleie og omsorgsplan Egenmestring Trygghet Livskvaltitet skal kommunens heldøgns pleie- og omsorgsplasser være ved Midtre Gauldal sykehjem og Støren Alderspensjonat samt omsorgsboligene på Svartøymoen. Vurdering Nedfasing av nattevakter ved Singsås og Soknedal bo- og dagsenter Nedfasing av nattevakt ved Singsås og Soknedal bo- og dagsenter forutsetter at Midtre Gauldal kommune har et tilsvarende tilbud med heldøgnsbemanning å tilby de som trenger det. De 18 omsorgsboligene ved Svartøymoen er tiltenkt dette formålet, men benyttes nå til institusjonsplasser pga ombygging av Blå avdeling og vannskade ved Rød avdeling(se K- sak 20/14). De 66 institusjonsplassene på Støren serves av nattevaktene knyttet til Midtre Gauldal sykehjem, selv om plassene rent fysisk per tiden befinner seg både på sykehjemmet og på Svartøymoen. 5 leilighetsbeboere ved Utsikten omsorgsboliger har pga ombygging av Blå avdeling samt vannskaden Side4

5 ved sykehjemmet egen nattevakt i perioden medio mars til medio juni. 3 måneders drift med nattevakt ved Utsikten dekkes av forsikringen i forbindelse med vannskaden ved sykehjemmet. Enhet for pleie og omsorg har fått tilført 1,97 årsverk med nattevakt til å styrke den ambulerende hjemmesykepleien. Disse årsverkene har hittil i 2014 i sin helhet gått til å opprettholde nattevakt ved Soknedal bo- og dagsenter. Dette til tross for at det til tider er stor arbeidsbelastning på den som er i ambulerende hjemmesykepleie på natt. 1,97 årsverk med nattevakt(som ligger inne i økonomisk ramme inneværende år) var planlagt benyttet til å serve beboerne ved Støren bo- og dagsenter(15 leilighetstakere ved Støren Alderspensjonat og 18 leilighetstakere ved Svartøymoen omsorgsboliger), men er hittil i år blitt benyttet i sin helhet ved Singsås bo- og dagsenter. Konsekvensen av å benytte de 1,97 årsverk på natt siste halvåret i 2014 ved Singsås bo- og dagsenter er at det ikke vil være fast tilstedeværende nattevakt ved Støren bo- og dagsenter. 15 leilighetstakere ved Støren Alderspensjonat og fra medio juni 6 leilighetstakere ved Svartøymoen omsorgsboliger må dermed serves av nattevakten i ambulerende hjemmesykepleie. For at det skal være faglig forsvarlig mener enhetsleder at kommunen må opprettholde nattevakter ved Singsås og Soknedal bo- og dagsenter i hele 2014 pga at Svartøymoen omsorgsboliger i hovedsak benyttes som institusjonsplasser. Videre må det opprettes 1,97 årsverk på natt ved Støren bo- og dagsenter for å avhjelpe den ambulerende nattevakt i hjemmesykepleien. 6 måneders drift av 1,97 årsverk på natt ved Støren bo- og dagsenter utgjør ca kr ,- i lønn og sosiale utgifter, inklusive ferievikar samt vikar. Rød avdeling Mulig forsering av oppgradering av Rød avdeling fremmes i egen sak. Omdefinering av Soknedal/Singsås/Støren bo- og dagsenter til egne leiligheter som serves av hjemmetjenesten Omdefinering av Soknedal/Singsås/Støren bo- og dagsenter til egne leiligheter som serves av ambulerende hjemmetjeneste(hjemmesykepleie og hjemmehjelp) ble vedtatt som et innsparingstiltak for rammeområde 4 i K-sak 80/13. Ambulerende hjemmetjeneste skal serve de som bor på bo- og dagsentrene slik at det ikke skal være fast bemanning der på dag/kveld/natt. En kartlegging av den enkelte brukers behov for tjenester er her påkrevd før iverksetting av tiltaket. Implementering av ressursfordelingsmodellen( Trondheimsmodellen ) er påbegynt og vil pågå hele høsten Enhetsleder anser derfor at det er nødvendig å opprettholde dagens faste bemanning på dag/kveld i hele 2014 ved alle 3 bo- og dagsentrene. Opprettholdelse av 6,73 årsverk på dag/kveld ved Soknedal bo- og dagsenter utgjør ca kr 1,97 mill., opprettholdelse av 4,46 årsverk på dag/kveld ved Singsås bo- og dagsenter utgjør ca kr 1,38 mill., og opprettholdelse av 9,73 årsverk på dag/kveld ved Støren bo- og dagsenter utgjør ca kr 3,01 mill.. Opprettholdelse av årsverkene på dag/kveld ved disse 3 bo- og dagsentrene i siste halvår 2014 ligger ikke i enhetens økonomiske ramme, og må i sin helhet(ca kr 6,36 mill) tilføres enheten. Saman om ein betre kommune tiltak Det ble vedtatt i K-sak 12/14 at fast ansatte i Pleie og Omsorg som jobber oftere enn 3. hver helg skal få økonomisk kompensasjon. Helgekompensasjonen er fastsatt til å være kr 4 500,- for en hel helg(fredag - søndag), og kr 3 000,- for vakter kun lørdag og søndag. Enhetsleder har tidligere anslått at enheten har 259 vakante helger 2. halvår i 2014(skriv datert ). Her er det tatt høyde for at avdelingslederne jobber hver 3. helg. Medarbeidere som har stilling med 2. hver helg og som evt. skal gå over til 3. hver helg er ikke medtatt i anslaget. Likedan tar ikke anslaget høyde for de som per tiden har stilling med 4. hver helg som skal over på 3. hver helg. Dersom en antar at halvparten av de 259 vakante helgene blir dekket av fast ansatte som tar på ekstra helg(fredag søndag) vil helgekompensasjonen utgjøre kr ,- for 2. halvår Side5

6 Ved å legge de samme forutsetninger til grunn med at avdelingslederne jobber 3. hver helg og ingen endring i frekvensen i helgearbeid for de som har 2. hver helg samt 4. hver helg så vil det være 518 vakante helger i Dette forutsetter at enheten ikke reduserer antall årsverk og ikke ansetter noen i de vakante stillingene. Dersom en antar at halvparten av de 518 vakante helgene blir dekket av fast ansatte som tar på ekstra helg(fredag søndag) vil helgekompensasjonen utgjøre kr ,- for hele Enheten har ikke avsatt midler til helgekompensasjon i årets budsjett. Boliger for funksjonshemmede Behovet for boliger for funksjonshemmede har vært kjent i flere år, og det ligger nå inne kr 12 mill for bygging av slik bolig i Arbeidet med å finne tomt pågår. Boligen vil bestå av inntil 6 leiligheter. Enhetsleder kjenner ikke på nåværende tidspunkt til tjenestebehovet til de brukerne som vil flytte inn i boligen. Enhetsleder anslår at drift av boligen vil kreve ca 12 årsverk og driften ligger ikke inne i enhetens budsjett. Evt. samlokalisering av brukere kan frigjøre 1,97 årsverk på natt av dagens årsverk som kan legges inn i driften av den nye boligen. Enheten økonomiske ramme må styrkes med ca kr 6 mill(10 årsverk) for å drifte den nye boligen for funksjonshemmede på årsbasis. Delvis refusjon for direkte lønnsutgifter vil kunne påregnes etterskuddsvis. Endringer inneværende år i brukernes behov for helt eller delvis tilsyn døgnet rundt utløser behov for bemanning utover budsjetterte årsverk. Enhetsleder anslår behovet til å være en økning på ca 5 årsverk, hvor to av årsverkene må ha kompetanse på høyskolenivå. For å serve de nye brukerbehovene inneværende år er det behov for 6 måneders drift med 5 årsverk, som utgjør ca kr 1,50 mill. i lønn og sosiale utgifter. Delvis refusjon for direkte lønnsutgifter vil kunne påregnes etterskuddsvis(innslagspunktet for 2014 er kr ,-). Budal bo- og dagsenter drift av dagsenter Drift av dagsenter har vært planlagt i lengre tid, og dette anses som et godt lavterskeltiltak. Det er behov for en del bygningsmessige endringer før drift av dagsenter kan iverksettes(se K-sak 20/14). EKT anslår at utbedring av kjøkkenet vil koste ca kr ,- og ombygging av toalett og inngangsparti vil beløpe seg til ca kr ,-. Dette forutsetter kun tilberedning av tørrmat ved kjøkkenet. Dersom oppstart av dagsenter iverksettes etter at institusjonsdriften i Budal har opphørt, er det kun behov for utbedring av kjøkkenet. Renhold av arealet ligger ikke inne i årets budsjett til EKT. Renholder i 10 % stilling vil utgjøre ca kr ,- i lønn og sosiale utgifter på helårsbasis. Dagsenteret bør holde åpent 3 dager per uke. Dette er viktig for kontinuiteten for brukerne samt at tilbudet da kan oppleves som et reelt avlastningstilbud for pårørende. Det var opprinnelig budsjettert med to dagers drift inneværende år, men disse midlene inngår i sin helhet i innsparingstiltaket i enheten. Et av målene med å drive dagsenter er at helsepersonell skal kunne fange opp eventuelle endringer i brukerens helsetilstand på et tidlig tidspunkt. Dette for å kunne sette inn tiltak(tilby tjenester) på et lavt nivå i omsorgstrappa. Målet er at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengst mulig. Enhetsleder mener derfor at dagsentrene bør bemannes med personell med helsefaglig kompetanse(hjelpepleier/helsefagarbeider/omsorgsarbeider). 60 % stilling i 3 måneder utgjør ca kr ,- i lønn og sosiale utgifter. Det er vedtatt en egenandel på kr 65,- pr dag for deltagelse på dagsenter i kommunen(k-sak 80/13 Handlingsprogram med økonomiplan og vedlegget Kommunale gebyrer og avgifter 2014 ). Egenandelen dekker utgifter knyttet til mat og aktiviteter, mens transportutgifter dekkes av den enkelte bruker selv(se RS 10/13 i UHO). Oppstarttidspunkt for dagsenter i Budalen bør skje når institusjonsdriften der har opphørt. Hauka fritid og rekreasjonssenter Side6

7 I k-sak 80/13 Handlingsprogram med økonomiplan ble det anført at tilbudet som tenkes etablert ved sentret anses som meget bra. Det ble imidlertid ikke funnet rom til å avsette ,- til tiltaket. Spørsmålet er reist på nytt. Dette saksfremlegget synliggjør at kommunen heller ikke nå kan avsette ,- til Hauka fritid og rekreasjonssenter, men rådmannen er av den klare oppfatning at om sentret kommer i en posisjon hvor oppstart og drift er sannsynlig så skal kommunen støtte dette. Rådmannens vurderinger Samlet sett utgjør anførte forhold et økonomisk utfordring på i overkant av 9 millioner kroner. Innenfor andre enheter/rammeområder er prognosen at budsjettrammene vil holde, bortsett fra oppvekst felles på barnehageområdet. Endringer i statlige satser, samt økning i barnetallet medfører en økonomisk utfordring på anslagsvis 1.2 mill kr. Dette forholdet kommer opp i sammenheng med halvårsrapporten. En stor del av utfordringsbildet knyttes til konsekvensene av vannlekkasjen på sykehjemmet,- et forhold som ikke kunne forutsees eller styres. Dialog føres med forsikringsselskapet omkring erstatningsbeløp både innenfor drift og investering. Inngått protokoll mht kompensasjon for ekstravakt i helg legges og frem for kommunestyret fordi det går ut over rådmannens fullmakter å godkjenne avtaler som det ikke er avsatt midler til i budsjett. Protokollen er oppfølging av kommunestyrets vedtak om tiltak i prosjektet Heltid,- arbeide for økte stillingsprosenter for ansatte som i dag er ansatt i mindre stillingsbrøker. Rådmannen slutter seg til enhetsleders vurdering omkring drift av dagsenter i Budal. Godt tiltak som og kan virke forebyggende og således kutte kostnader i hjemmetjenesten. Oppstart når særskilt bruker er flyttet. Kommunen vil kunne finansiere en stor del av utfordringsbildet ved å anvende ubundne driftsfond. Dette er ikke heldig fordi endringer i inntektssystemet, påregnlig lavere inntekter fra kraftsalg og aksjeutbytte fra E-verk, samt økte pensjonsforpliktelser vil redusere kommunens økonomiske handlingsrom fremover. Vi må derfor arbeide for å dekke mest mulig innenfor årets driftsbudsjetter. I den sammenheng har rådmannen allerede avholdt møte med enhetsledere og hovedtillitsvalgte, og vil avholdte nytt møte etter kommunestyrets møte den 23 juni. Formålet er å uteske umiddelbare tiltak som kan redusere de økonomiske driftsutfordringene, samt utlede forhold som krever grundigere utredninger i sammenheng med kommende Handlingsprogram med økonomiplan. I forhold til dette mener rådmannen at kommunestyret og bør signalisere om innføring av eiendomskatt,- hvor midlene øremerkes til f.eks oppvekst og pleie og omsorg, skal utredes. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre tar utredede forhold i saken til etterretning. 2. Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner vedlagte protokoll omkring helgekompensasjon for ekstravakt. 3. Dagsentertilbud ved Budal bo og dagsenter med tilbud 3 dager i uken starter opp når institusjonsdriften er avsluttet 4. Midtre Gauldal kommune bevilger ikke nå ,- til Hauka rekreasjon og fritidssenter. 5. Anførte økonomiske utfordringer og driftstiltak søkes så langt som mulig dekket innenfor kommunens driftsbudsjetter. Disposisjonsfond kan anvendes til å balansere et eventuelt merforbruk. Side7

8 Side8

9 AVTALE OM ØKONOMISK KOMPENSASJON FOR EKSTRA HELGEVAKTER I PLEIE OG OMSORG Bakgrunn for denne avtalen er vedtak i Kommunestyret den om gjennomføring av tiltak for å fremme en heltidskultur innenfor tjenesteområdet pleie- og omsorg, dvs. for å få flere stillinger i 100 %. Et av tiltakene som ble vedtatt er at det skal gis en økonomisk kompensasjon til ansatte som på frivillig basis tar på seg ekstra helgevakter, dvs. mer enn hver tredje helg. Den ble det ført drøftinger mellom Midtre Gauldal kommune ved rådmannen og Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta om kompensasjon for ekstra helgearbeid for ansatte i enhet for pleie- og omsorg. På bakgrunn av disse drøftingene er innholdet i denne avtalen utformet. Avtalens innhold: Kompensasjon utbetales til ansatte som tar ekstra helgevakter ut over hver tredje helg og som legges i turnus/arbeidsplanfestet. Ekstra helgevakter vil ikke medføre økt stillingsprosent. I denne sammenheng er en helg i utgangspunktet å forstå som fredag kveld/natt (fra kl.15.00), lørdag (dag, kveld, natt) og søndag (dag, kveld, natt). Kompensasjonen gis som et helhetlig kronetillegg for hele helga (en sammenhengende helg). I spesielle tilfeller og ved behov kan kompensasjon også utbetales om fredag ikke inngår i helgevakten. Frivillig helg utløser ikke forskjøvet arbeidstid (HTA 6.8.1). Kompensasjonen gjelder alle yrkesgrupper innenfor pleie og omsorg; ufaglærte, omsorgsarbeidere/hjelpepleiere/helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere som er fast ansatt. Kompensasjonens størrelse er kr 4500 pr helg f.o.m. fredag t.o.m. søndag. Dersom helgevakten består av vakt/vakter lørdag og søndag er kompensasjonen kr Virkningstidspunkt: ordningen gjøres gjeldende som en forsøksordning i perioden Ordningen skal evalueres før forsøksperioden er over med tanke på eventuell videreføring. Ordningen gjelder hele året; også for sommeravviklingen. Rådmannen tar forbehold om at avtalen om økonomisk kompensasjon for ekstra frivillig helgearbeid kan finansieres. For Midtre Gauldal kommune Norsk sykepleieforbund Bodil Brå Alsvik Margrete Fløttum Fagforbundet Delta Berit Engesmo Per Ingar Almås Side9

10 Side10

11 PS17/14Referatsaker Side11

12 1 Vedlegg: høringssvar fra kommunene i Trondheimsområdet Veileder for Nødnett. 1. Innledning Helsedirektoratet inviterer høringsinstanser til å uttale seg om ny veileder for Nødnett i helsetjenesten-is-2172 med høringsfrist 2. juni Veilederen beskriver hvordan helsetjenesten bør kommunisere og samhandle i Nødnett. Veilederen retter seg mot både kommune- og spesialisthelsetjenesten og viser retning og gir forslag til hvordan helsetjenesten bør forberede seg på og videreutvikle bruk av Nødnett. Målet er å klargjøre rammer og beskrive de endringer som følger av overgang fra Helseradionett til nytt Nødnett. Rådmennene i Trondheimsområdet (Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim) har vurdert innholdet og forslagene i veilederen og har følgende høringssvar; Høringssvar: Trondheim kommune har organisert daglegevakt i egen legevakt. Omliggende kommuner Klæbu, Malvik og Melhus, og Midtre Gauldal har egen kommunalt organisert legevakt tilknytta legekontorene I kommunen. Dersom hvert legekontor skal ha hver sin nødradio vil det for store kommuner med egen organisert legevakt påløpe store driftsutgifter til opplæring og abonnementsutgifter. Slik det er skissert I opplæringen vil dette beløpe seg på ,- per lege (minimum) i opplæring, oppfølging og kvalitetssikring. Dette vil si en ikke ubetydelig utgift for kommunen som ikke er budsjettert for i Det bør for store kommuner med egen organisert legevakt, også på dagtid, samordnes ett system for fordeling og bestilling av antall nødnettsradioer. Veileder for Nødnett i helsetjenesten IS-2172 I henhold til Proposisjon til Stortinget om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Prop. 100 S ( ) er målsetningen for landsdekkende utbygging av nødnett at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetater. Nødnettet skal gi: Høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i det daglige og ved større kriser. Bedre koordinering og ressursutnyttelse både innen og mellom etatene og på tvers av geografiske grenser. Bedre muligheter for koordinert innsats på vei til- og på skadested. Økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell. Økt tjenestespekter i etatene. Veilederen beskriver blant annet; eksisterende rammeverk roller og ansvar Side12

13 2 nye funksjoner og muligheter i Nødnett nye samarbeidsmønstre Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet et overordnet felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere. (Nivå 1) for å sikre entydige, enhetlige prosedyrer og rutiner for samhandling internt i og mellom etatene. Reglementet legger til rette for effektive kommunikasjonsmønstre mellom brukerne. Felles sambandsreglement gir føringer for: Felles talegrupper Oppbygging av kallesignaler Bruk av samband Prosedyrer ved samvirke Sammenkobling mellom nytt og gammelt nett Fagdirektoratene har ansvar for å utarbeide et nasjonalt sambandsreglement for sin tjeneste som er i tråd med overordnet reglement og øvrige myndighetskrav som regulerer tjenesten. I tråd med dette har Helsedirektoratet utarbeidet veilederen til hvordan helsetjenesten bør kommunisere og samhandle i Nødnett (Nivå 2). Veilederen skal bidra til å sikre at tjenestene er kjent med eksisterende rammeverk, nye funksjoner, muligheter og samarbeidsmønstre som følger av overgangen til Nødnett. I tråd med felles sambandsreglement og nasjonal veileder skal helsetjenesten lokalt utarbeide samhandlingsprosedyrer innenfor sitt AMK område( Nivå 3). Helsedirektoratet har utarbeidet prosedyreeksempler som viser hvilke prosesser aktørene bør ha avtaler for. Prosedyrer knyttet til kommunikasjon med luftambulansetjenesten har nasjonal gyldighet. Høringssvar: Det foreslås å lage et organisasjonskart som viser ansvar og oppgaver for de tre nivåene som er nevnt ovenfor. Det gir bedre oversikt og fremstilling. I kapitel 1.2 rammer påpekes en feil i referanse til lovteksten s. 7. Det refereres til Helsepersonelloven 4 og 8 men det skal her være 4 og 7 8 omhandler Pliktmessig avhold 7 omhandler Øyeblikkelig hjelp VEILEDERENS ANBEFALINGER 2. Ansvar og roller Side13

14 3 Plikten til å sikre at helsetjenestene som tilbys er forsvarlige hviler på alle nivåer i helsetjenesten. Planlegging og organisering i forbindelse med innføring og videre drift av nødnett skal bidra til at nødnett blir brukt som en del av et forsvarlig tjenestetilbud. Helsedirektoratets rolle: Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Faglig rådgiver Iverksetter av vedtatt politikk Forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren Helsedirektoratet vil etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ivareta det prosjektansvaret og prosjektledelsen for helsetjenestens nødnettprosjekt. Herunder ivaretar også Helsedirektoratet den overordnede myndighetsfunksjon og ansvaret for utbygging av Nødnett i helsetjenesten. Helsedirektoratet skal ivareta følgende oppgaver som på en eller annen måte knytter seg til forvaltning og utvikling av den akuttmedisinske kjede: Ivareta sitt ansvar som myndighetsutøver i henhold til krav i forskrifter og regelverk. Bidra, i samarbeid med RHFene og kommunene, til at anvendelsen av det nye nødsambandet utvikles til å gi et mer og bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Bidra, i samarbeid med RHFene og kommunene, til at innføringen av Nødnett støtter opp under gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Høringssvar: Helsedirektoratets beskrevne roller er klar og tydelig. Kommuner og regionale helseforetaks ansvar Kommuner og regionale helseforetak har blant annet ansvar for; at det er inngått drift og databehandler avtale for nødnettsutstyr med Helsetjenestens driftsorganisasjon. at det det er inngått abonnements og kommunikasjonssentralavtale med DNK at samarbeidsavtaler er inngått i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven og nødvendige prosedyrer for bruk av Nødnett er etablert. å oppfylle kravet om kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen, ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets beredskapsplan å sørge for at helsepersonell i vaktberedskap er umiddelbart tilgjengelig i nødnett å sørge for at personell i tjenestene har tilstrekkelig opplæring i bruk av nødnett at virksomhetenes bruk av nødnett er i tråd med lov og forskrift Høringssvar: Side14

15 4 Det bør fremgå om alle fastlegene er pliktig til å være tilgjengelige i nødnettet eller om det bare gjelder i kommuner som ikke har spesielt organisert legevakt og at det da gjelder at hvert legekontor i kommunen skal ha tilknytning til nødnettet Virksomhetsleders ansvar Når nødnett blir brukt i virksomheten er det virksomhetsleders ansvar å planlegge og organisere bruk av nødnett som del av et forsvarlig tjenestetilbud. Virksomhetsleder skal: Sørge for at det gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med innføring og bruk av nødnett, og utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer for å forebygge svikt og planlegge slik at uheldige konsekvenser av en eventuell svikt blir minst mulig. Sørge for at alt personell som skal bruke nødnett har tilgang til riktig utstyr. Sørge for at alt personell som skal bruke nødnett har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap og ferdigheter i bruk av utstyr. Sørge for og følge opp at enheten virksomheten tar systemet i bruk i henhold til lovverk, avtaler og prosedyrer. Nødnettbrukerens ansvar I henhold til helsepersonelloven skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og yte omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonells kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. I kravet til faglig forsvarlighet ligger det en plikt til å holde seg faglig oppdatert og å gjøre seg kjent med, og følge de rutiner og prosedyrer som gjelder for virksomheten og regelverket for øvrig. Høringssvar: I dette kapitell s.10 og s.11 bør det presiseres og refereres tydelig til loveteksten hva kommunens ansvar er etter helse og omsorgstjenesteloven og hva fastelegen/ vaktlegen/ legens plikter er etter helsepersonelloven og Fastlegeforskriften. Hvordan vil virksomhetsleders ansvar kunne tolkes overfor privatpraktiserende fastleger, kontra i en organisert legevakt/daglegevakt? De fleste leger som har daglegevakt har dette etter avtale med kommunene enten i en organisert daglegevakt eller ut i fra sine mer eller mindre privat drevne legekontor. Her kommer også driftsutgifter til nødnett og opplæring inn. Er det kommunene som skal bekoste nødnett, og da også abonnementet for nødnettsradioene, så bør dette tydelig presiseres. Slik teksten her er tolket er det kommunen som har ansvaret for organiseringen av øyeblikkelig hjelp funksjonen inkludert nødnett i kommunen mens fastlegen/legen I vakt har utføreransvaret etter Fastlegeforskriften og helsepersonelloven. Dette bør presiseres. 3. Kompetanseutvikling / øvelser Helsepersonell som inngår i akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus skal etter innføringen av Nødnett, benytte dette som kommunikasjonsverktøy i utøvelse av sin virksomhet. For å Side15

16 5 sikre forsvarlig og enhetlig bruk, må helsepersonellet ha nødvendig opplæring, trening og øvelse i bruk av teknologien og prosedyrene som regulerer bruken av denne. Annet helsepersonell i andre funksjoner som skal bruke Nødnett som del av sin virksomhet, må også som del av abonnementsvilkårene ha tilstrekkelig opplæring før utstyret tas i bruk. Helsedirektoratet har utarbeidet en modell for nasjonal opplæring i forbindelse med nødnettutbyggingen. Modellen definerer kompetansenivå, praktisk gjennomføring og organisering av opplæringen både under og etter prosjektperioden. Samtidig er Helsedirektoratet opptatt av at modellen skal bygge opp rundt etablerte samarbeidsstrukturer og bestående organisasjoner. Opplæring i prosjektfasen Instruktøropplæring For å sikre tilstrekkelig instruktørkompetanse er det etablert en ordning med områdeinstruktører og lokale instruktører. Prosjekt Nødnett Helse/ Helsedirektoratet utdanner i samarbeid med Politihøgskolen områdeinstruktører, som igjen skal utdanne lokale instruktører. De lokale instruktørene skal forestå selve brukeropplæringen. Brukeropplæring Opplæringen skal gi helsepersonell faglig kompetanse, ferdigheter og motivere til å bruke Nødnett i samsvar med regelverk og prosedyrer. Opplæringen skal legge til rette for at helsepersonellet kan samhandle innad i helsetjenesten og med de øvrige nødetatene. Grunnopplæring i bruk av Nødnett er todelt: E-læring skal gi alle brukergrupper en felles forståelse av grunnprinsippene i bruken av nødnett og utstyret som skal benyttes. Forberedende læring skal være med å gjøre brukerne trygge og redusere varigheten av oppmøtebasert opplæring. Oppmøtebasert opplæring vil omfatte gjennomgang av funksjonalitet og muligheter i nødnett. Det vil gjennomføres øvelser der funksjonaliteten settes inn i en operativ sammenheng og omforente prosedyrer i AMK-området benyttes. Opplæring i driftsfasen: Etter implementeringsfasen av Nødnett er det den som er ansvarlig for at virksomheten selv, eller i samarbeid med andre, som organiserer og opplæring og andre kompetansetiltak for at helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse. Det vil være oppdatert opplæringsmateriell tilgjengelig for lokale instruktører i kompetanseportalen for Nødnett. Virksomheten er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre: Opplæring av nyansatte Vedlikeholdsopplæring av kritisk funksjonalitet og samhandling Reopplæring ved ny funksjonalitet og endrede samhandlingsmønstre. For å sikre effektiv bruk av nødnett som arbeidsverktøy anbefaler Helsedirektoratet at kommunikasjon og bruk av nødnett bl.a. benyttes som en naturlig del av samhandlingsøvelser i helsetjenesten og med andre nød/beredskapsetater. I henhold til de lovpålagte samarbeidsavtalene bør helseforetak og kommuner avtale hvordan Side16

17 6 utdanningsbehovet hos tjenesten kan ses i sammenheng og hvordan sikre at samhandling vektlegges i opplæring. Det er hensiktsmessig å vurdere muligheten for felles etterutdanning og internopplærings tilbud. Høringssvar: Støttes. Det må sikres at velfungerende ordninger videreføres. Det beskrives her at modellen skal bygge opp rundt etablerte samarbeidsstrukturer og bestående organisasjoner. 4. Samhandling Både kommuner og regionale helseforetak er gjensidig ansvarlig for samarbeid og kommunikasjonsberedskap og tilgjengelighet i landsdekkende kommunikasjonsnett for helse og omsorgstjenesten: RHF/HF og kommunene skal sikre rasjonell koordinert innsats i den akuttmedisinske kjeden, og at den er samordnet med øvrige nødetater. Akuttmedisinske tjenester skal tilrettelegge for trening i samhandling. Akuttmedisinske tjenester skal kommunisere på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Kommunikasjon og samhandling er avgjørende for å ivareta samfunnets beredskap generelt og helsetjenestens ansvar spesielt. Innføring av nødnett som kommunikasjonsverktøy krever at det mellom etatene og internt i helsetjenesten er klare avtaler om hvordan samhandling og samvirke i Nødnett skal foregå. Kommunikasjon og samhandling i Nødnett bør inngå som en del av samhandlingsavtalene. Samhandlingsavtalene mellom helseforetak og kommuner skal sammen med felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere danne grunnlag for operative prosedyrer for samhandling i Nødnett lokalt. Implementering og etterlevelse av lokale prosedyrer operative prosedyrer skal følges opp av virksomhetsansvarlige. Helsedirektoratet anbefaler faste møter mellom aktørene der samhandlingen internt i helsetjenesten og samvirke med de andre nødetatene evalueres og korrektiv og nye tiltak avtales. Høringssvar: Støttes. Kommunikasjon og samhandling bør inngå som en del av samhandlingsavtalene og danne grunnlag for operative prosedyrer for samhandling i Nødnett lokalt. 5. Kommunikasjon/operativ bruk Helsedirektoratet har utarbeidet eksempler på lokale prosedyrer som bør etableres i AMK området(nivå 3), både mellom aktørene i helsetjenesten og med de andre nødetatene. Hensikten med anbefalingene er å: Sikre samhandling og samvirke Ivareta lover og forskrifter Side17

18 7 Sikre riktig bruk av utstyr/funksjonalitet og hensiktsmessig utnyttelse av kapasitet i nødnettet Få standardiserte arbeidsmetoder som er forenlig med operativ drift lokalt. Danne grunnlag for opplæring. Berørte virksomheter bør gjennomgå aktuelle prosedyreforslag og vurdere hvilke som er aktuelle i forhold til eget tjenestetilbud og supplere eget prosedyreverk slik at kommunikasjon i nødnett er inkludert i dette. I forbindelse med implementering av Nødnett, initierer Innføringsprosjektet møte mellom aktørene i spesialist og kommunehelsetjenesten der anbefaling til prosedyrer blir presentert og videre samarbeid mellom partene avtalt. Omforente prosedyrer for samhandling må være avtalt før nødnett tas i bruk. Det inkluderer prosedyrer for samhandling og kommunikasjon innad i kommunehelsetjenesten og mellom ulike enheter i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte virksomhet er ansvarlig for at prosedyrene er kjent gjennom f.eks. virksomhetens kvalitetssystem og at helsepersonellet har nødvendig opplæring og kompetanse. Virksomheten må selv følge opp og revidere prosedyrer. Helsedirektoratets forslag til prosedyrer for kommunikasjon i og bruk av Nødnett omfatter: Mottak av melding VarslingKoordinering Samhandling/SamvirkeKommunikasjonsveier og sambandsprinsipper Sikkerhet Avvikshåndtering Tiltakskort Høringssvar: VarslingKoordinering Endres til: eget punkt om Varsling og eget punkt om Koordinering Samhandling/SamvirkeKommunikasjonsveier og sambandsprinsipper Endres til: Samhandling/Samvirke Kommunikasjonsveier og sambandsprinsipper 6. Taushetsplikt Høringssvar: Kapittelet omtaler ikke fult ut de unntak som foreligger vedrørende taushetsplikt og fremstår noe for tynt i omtalen om taushetsplikten, de bestemmelser og unntakene som gjelder. Veilederen burde liste opp og tydeliggjøre lovverket rundt taushetsplikten, med de korrekte lovhenvisninger. 7. Lagring av og tilgang til trafikkdata Høringssvar: Ingen merknader Side18

19 8 8. Driftsstøtte og reserveløsninger Høringssvar: Ingen merknader Generelt til høringssvar: I dokumentet foreligger en del ordelingsfeil og noen svært tungt oppbygde setninger spesielt på s. 8 under kapittelet Forskrift om funksjonskrav til komm.utstyr. Det anbefales å skrive ordene helt ut Komm.utsyr til kommunalt utstyr. Første setning som begynner med Forskriften regulerer oppstilling av tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr.. er svært tunglest. Første setning i neste avsnitt er ufullstendig og gir ikke mening:` Overordnet styringsdokument Nødnettsprosjektet, landsdekkende utbygging ( trinn2) for helsetjenesten versjon 3(november 2013). Mellomnødetatene s. 8 skal skrives mellom nødetatene Dokumentet har flere skrivefeil og henvisning til lovetekst bør korrekturleses før ferdigstillelse. Side19

20 Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs pl N-0130 OSLO Epostadr: Vår saksbehandler Eirik Roos Vår ref. 14/18317/ H06 &13 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring - veileder for nødnett i helsetjenesten IS-2172 Det vises til brev av med invitasjon til å gi innspill på forslag til veileder for Nødnett i helsetjenesten. Kommunene i Trondheimsområdet har samarbeidet om høringssvarene. Forslag til veileder er gått igjennom og det gis høringssvar under hvert kapittel(se vedlegg). Rådmannen i Trondheim har koordinert arbeidet på vegne av kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Helge Garåsen kommunaldirektør for helse og velferd Eirik Roos rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Høringssvar fra kommunene i Trondheimsområdet. Kopi med vedlegg: Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Munkegata 1 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: Side20

21 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 18/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Valg av representant til brukerutvalg for felles interkommunal legevakt Dokumenter i saken: 1 S Valg av representant til brukerutvalg for felles interkommunal legevakt Saksopplysninger I flg. avtalen skal hver kommune utnevne en representant i brukerutvalget for felles interkommunal legevakt. For Midtre Gauldal som ble med i interkommunal legevakt er det hittil ikke valgt representant. Oppgaver for representanten er å gi innspill og tilbakemeldinger om legevaktens standarder og funksjon til faglig utvalg for den interkommunale legevakta. Vurdering Det oppnevnes en representant til brukerutvalget for felles interkommunal legevakt fra Midtre Gauldal. Økonomiske konsekvenser Ingen. Rådmannens innstilling Fra Midtre Gauldal kommune oppnevnes som representant for brukerutvalget for felles interkommunal legevakt, i tidsrommet 1. juni 2014 og ut valgperioden (2015). Side21

22 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 19/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Møteplan UHO 2. halvår 2014 Dokumenter i saken: 1 S Møteplan Utvalget for helse og omsorg 1. halvår S Møteplan UHO 2. halvår 2014 Saksopplysninger Møteplan UHO 2. halvår 2014 August September Oktober November Desember Vurdering Rådmannens innstilling Side22

23 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 20/ Formannskapet 39/ Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger Nærmere om bakgrunnen til anmodingen 3 Behov for økt bosetting Saksopplysninger Viser til anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert med forespørsel om å bosette 15 flyktninger i 2014 og 15 flyktninger i Det vises også til vedleggene i denne saken som beskriver bakgrunnen for dagens bosettingssituasjon og nødvendigheten av at kommunene bosetter flere flyktninger. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden (10 årlig i snitt). I 2012 ble det bosatt 16 flyktninger. Snittet for de neste tre årene er derfor redusert til 8 årlig. Det ble bosatt 8 i I 2014 er det så langt bosatt 5 flyktninger, og det er fremskaffet bolig for å gjennomføre de resterende 3 bosettingene. Det gjenstår dermed å bosette 11 flyktninger på gjeldende vedtak i Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke antall bosettinger i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativt må den frivillige bosettingsmodellen opphøre og kommunene pålegges bosetting. Boligsituasjonen For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. Disse er selvfinansierende med husleie og tilskudd fra Husbanken. NAV og Eiendom og kommunalteknikk har nå startet et samarbeid for å få til større rullering i den kommunale boligmassen. Tidligere har tilgangen på boliger vært en utfordring for å gjennomføre bosettingene, men bedre planlegging og samhandling har ført til at det har vært tilstrekkelig antall boliger i bosettingsperioden Side23

24 Kvalifisering I arbeidet med kvalifisering står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet inntil 2 år og har fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter og arbeidsrettede kurs. På nasjonalt nivå gikk 47 % over til arbeid eller ordinær utdanning (videregående eller høyere) etter fullført introduksjonsprogram i Regjeringens målsetting er 55 %. NAV har ansvaret for introduksjonsprogrammet og den videre kvalifiseringen og oppfølgingen mot jobb var et meget positivt år med tanke på å få flyktninger fra kvalifisering og videre over i arbeid eller utdanning. Ved utgangen av 2013 var 62,5 % av flyktningene* som var ferdige i programmet i arbeid. Av flyktningene som har avsluttet programmet så langt i 2014 har 80 % gått over i ordinært arbeid. Totalt er 60 % av alle flyktningene som er ferdige i introduksjonsprogrammet i jobb pr Resultatene tilsier at NAV Midtre Gauldal og norskopplæringen gjør en god jobb med å kvalifisere flyktningene og bistå dem inn i arbeidslivet. NAV har på grunn av gode resultater pr i dag kapasitet til å bosette og følge opp flere flyktninger i På sikt vil det imidlertid føre til behov for økt bemanning, og dette kan dekkes av integreringstilskuddet**. * Flyktninger i denne sammenhengen er de som er bosatt/familiegjenforent/tilflyttet de siste 5 årene og som kommunen mottar integreringstilskudd for. ** Kommunen mottar integreringstilskudd pr flykting i bosettingsåret og de neste fire årene. Voksenopplæringen (norskopplæring) Etter bosetting starter flyktningene på norskopplæring for å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Norskopplæringen består av to grupper med to ulike språknivåer. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever. Ved bosetting av flere flyktninger utgjør romstørrelsen en utfordring. I skoleåret 2013/2014 har klasserommene vært tilnærmet fulle og norskopplæringen kan snart vokse seg ut av nåværende lokaler. Dette gjelder også ut fra gjeldende vedtak. Midler til å ansette lærere er ikke et problem ettersom norsktilskuddet øker med antall elever. Ved mottak av flere flyktninger kan vi på sikt få mulighet til å differensiere undervisningen og gi opplæring i tre grupper. Gruppene blir dermed mer homogene og undervisningen bedre tilpasset for den enkelte. Dette utløser imidlertid også behov for flere klasserom. Skole/barnehage Støren barneskole har mange minoritetsspråklige elever hvorav de aller fleste er barn av arbeidsinnvandrere. Dette er en utfordring både pedagogisk og med tanke på ressurser. Dersom det påløper ekstra utgifter på grunn av bosetting av flyktningbarn er det mulig å dekke dette av integreringstilskuddet. Barnehagene på Støren er også presset og har ikke kapasitet til å ta inn barn utover de som har rettigheter etter barnehageloven. Flyktninger kan bosettes når som helst på året og har umiddelbart behov for barnehageplass. Det er en utfordring at det ikke er samsvar mellom foreldrenes rett til å delta i introduksjonsprogram og barnas rett til plass i barnehage. Side24

25 Helsestasjonen Flyktningene har gjerne behov for ekstra veiledning fra helsestasjonen som for eksempel helse, kosthold, påkledning, osv. Særlig barnefamilier har stort behov for oppfølging. Helsestasjonen får overført midler tilsvarende en 30 % stilling for å følge opp flyktninger (hvorav 20 % er fast). Dette kan økes i henhold til behov dersom det skal bosettes flere flyktninger. Til sammenligning Rennebu kommune bosetter 10 flyktninger årlig i henhold til anmodning. Melhus kommune bosetter 15, men er i år anmodet om å bosette 35. Sør-Trøndelag har 4 nye bosettingskommuner fra 2014: Åfjord, Ørland, Meldal og Bjugn. Ifølge IMDi tilsier folketallet i Midtre Gauldal at kommunen bør bosette 15 flyktninger årlig. Vurdering I bosettingsperioden har Midtre Gauldal kommune så langt gjennomført 29 av 40 planlagte bosettinger. Når IMDi legger til grunn at kommunen bosetter 8 årlig i , ser de bort fra at kommunen bosatte 16 flyktninger i I perioden bosetter kommunen gjennomsnittlig 10 årlig. Midtre Gauldal kommune mangler derfor å fatte vedtak om nye 5 bosettinger i 2014 og 5 nye bosettinger i 2015 for å komme opp i IMDi s målsetting om 15 flyktninger årlig. Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge og må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger og muligheter. Dagens situasjon tilsier at kommunene må ta flere flyktninger enn de gjør pr i dag dersom dagens ordning med frivillighet skal opprettholdes. Bosetting av flyktninger kan betraktes som en del av befolkningsveksten. Befolkningsvekst er positivt, men medfører også utfordringer med hensyn til kapasitet i ulike deler av det kommunale tjenesteapparatet. Dette må det tas høyde for i den overordnede planleggingen, enten dette gjelder anskaffelse av boliger eller kapasitet i barnehager og skoler. Rådmannen kan ikke se at Midtre Gauldal kommune har større utfordringer med å bosette flere flyktninger enn hva andre kommuner har. Fra et faglig perspektiv vil det være positivt å bosette flere flyktninger. Økt bosetting fører til økte midler fra staten, og det vil bli mulig å videreutvikle kvalifiseringstilbudet for flyktningene og større fagmiljø for de ansatte. Behov for nyansettelser vil eventuelt bli tatt opp til vurdering når det er aktuelt. Bosetting av flyktninger bidrar også til å dekke behovet for arbeidskraft i kommunen. I en tid med lav arbeidsledighet øker mulighetene for overgang til arbeid, og prognosene viser at samfunnet vil ha behov for flere arbeidstakere innen en rekke yrker i årene framover. Kvalifiseringen av flyktningene bør tilpasses dette behovet. Sist men ikke minst er bosetting av flyktninger en berikelse som bidrar til å gjøre Midtre Gauldal til en flerkulturell og mangfoldig kommune! Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet på sikt får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid. Side25

26 Økonomiske konsekvenser Kostnader og økte stillingsressurser i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, og skal ikke belaste kommunens økonomi for øvrig. Det bør settes av midler på fond i år med overskudd for å kunne dekke eventuelle underskudd i senere år. I 2013 hadde flyktningtjenesten et overskudd på Det ble først vedtatt å sette disse midlene på flyktningfondet, men vedtaket ble omgjort for å dekke det generelle underskuddet i kommunen. Ved fortsatt gode resultater i arbeidet med flyktninger, kan bosetting bidra positivt til kommuneøkonomien. Det medfører både innbyggertilskudd og økte skatteinnganger. Enhetsleder NAV/flyktningetjenesten ser tre alternativer. Disse er: A Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 11 flyktninger i gjenstående periode (3 i 2014 og 8 i 2015). B Midtre Gauldal kommune øker antall bosettinger med 5 flyktninger i 2014 og 5 flyktninger i Det vil da bosettes til sammen 21 flyktninger i gjenstående periode C Midtre Gauldal kommune imøtekommer IMDi sin anmodning fullt ut, og øker antall bosettinger med 7 flyktninger i 2014 og 7 flyktninger i Det vil da bosettes til sammen 25 flyktninger i gjenstående periode Enhetsleder og flyktningetjenesten anbefaler alternativ B. Rådmannens vurderinger Flyktningetjensten og kommunen utfører i dag et godt arbeid med henblikk på mottak og integrasjon. Utredningen synliggjør og at mottak av flyktninger har flere positive aspekter, men tjenenesteapparatet utfordres i forhold til rett og bred nok kompetanse på noen områder. For å kunne tilby f.eks barnehageplass må det og foretas investeringer. Rådmannen vil således innstille på alternativ A, men vil utrede mulighetene for å kunne iverksette alternativ B i arbeidet med kommende Handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 11 flyktninger i gjenstående periode (3 i 2014 og 8 i 2015). 2. Midtre Gauldal kommune utreder mulighetene for å øke antall flyktninger med 5 i 2015 i kommende Handlingsprogram med økonomiplan. Side26

27 Side27

28 Postadresse: Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim Integrerings- og mangfoidsdirektorater 13-escirksadresse: Kjøpmannsgt 32 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE RÅDHUSET 7290 STØREN T;;;,K-Orn m n r.: 'fnt rett: E-post: post(cjimdi.no Vær vennlig og distribuer brevet til: Sentralbord: Ordfører Org nr Rådmann DERES REF VÅR REF DATO Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger i 2014 og Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. IMDi har tidligere anmodet Midtre Gauldal kommune om bosetting av 15 flyktninger i 2014 og 15 i I sitt vedtak har kommunen redusert antallet til 8 flyktninger i 2014 og 8 i På bakgrunn av at det må bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi med dette, kommunen om å fatte nytt vedtak for 2014 og 2015 i tråd med IMDis opprinnelige anmodning. Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Fra 2012 til i dag har kommunenes vedtak økt fra drøyt 5800 til 7700 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn tidligere. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det både i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt restansen på over 4000 flyktninger som kommunene så langt ikke har plasser til i år. Forutsatt at kommunene samlet makter å bosette ca flyktninger så vel inneværende som neste år, vil bosettingsbehovet for 2016 og 2017 reduseres ned mot 8000 pr. år ut fra dagens prognoser. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser både i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet Side28

29 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. IMDi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Det bes om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter alle vedtak som bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Jean Hitimana, ihi imdi.no, tlf i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til imdimidtnor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Det vises til vedlagte brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Midtre Gauldal kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Mo Åt, EAk Marit Elin Eide Jean Hitiman regiondirektør saksbehandl r Vedlegg: - Bakgrunn for anmodningen - Brev fra KS 2 Side29