Livet er ikke alltid enkelt. Ortodoks messe i Lund kirke. << Andre saker. Sykepleiepraksis. Madagaskar

Transkript

1

2 Kjøreplan: Lund Prestegjeld Frist for stoff 03. febr 21. april 1. sept nov. Ut ca. uke 10 uke 21 uke 40 uke 50 Nr Lund og Heskestad M enighetsblad Nettversjon: Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: gsrettedal@yahoo.no Bankkontonummer: Arne Lindland Stein Rettedal Redaksjon og Layout: Trykk: Hegland Trykk A/S Forsidebilde: S.R. Baksidebilde: S.R. John Nikolaisen Organist Tlf. privat: / organisten@lund.kommune.no Karen Egeland Sekretær Tlf. privat: / menighetssekretaeren@lund.kommune.no Vidar Bogstad Kirkeverge Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: / kirkevergen@lund.kommune.no Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: Knut Svenning Sokneprest Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: / soknepresten@lund.kommune.no Rolf Petter Eriksen Kateket Trefftid: tirs. kl og ons. kl Tlf. privat: kateketen@lund.kommune.no Hanne Bunch Eidsheim Menighetspedag i trosopplæring Tlf habunch@frisurf.no Gretlies Rusdal Kirketjener Lund tlf. privat: Åsmund Drivenes Ettåring Tlf ettaaringen@lund.kommune.no aasmund_drivenes@live.no Edith Sandsmark Klokker, Heskestad tlf. privat: Magnus Stenberg Kirkegårdsarbeider Tlf. privat: DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no KIRKEKONTORET Betjent man.- tors. kl og tors. kl Tlf Faks LUND SOKN Lund kirke: tlf Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf Menighetsrådsleder: Aud Asmervik Eriksen, tlf HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf Klokkar: Edith Sandsmark, tlf Klokkar ved gravferd: Rolf Petter Eriksen, tlf Soknerådsleder: Bjørg Skjærpe tlf LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Velges senere KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf , innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: tlf mellom kl samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: Lund Givertjeneste: bankkonto: Heskestad Givarteneste: bankkonto: Lund Menighetskasse: bankkonto: Misjonsprosjekt Lund: bankkonto: Misjonsprosjekt Heskestad: bankkonto: << Andre saker Livet er ikke alltid enkelt Ortodoks messe i Lund kirke Sykepleiepraksis på Madagaskar << Innhold Fellesmøter 2010 Berit og Kjell Erfjord i tjeneste i Sjømannskirken Tenn lys i lysgloben ErikFjelland Moi - misjonær i Etiopia Full fart i trosopplæringen Ida Nikolaisen i Chile Nye menighetsråd Smånytt Misjonsprosjektet i Mali FASTE SIDER: Møteoversikt Slekters gang Gudstjenesteliste Annonser Bæluba Fra bildebrikken Foto: Arne Lindland Foto: Knut Svenning Foto: Privat Foto: privat For et år siden forberedte jeg julegudstjenestene sammen med en ivrig flokk sjetteklassinger. Tema var LYS og HÅP. Lysgloben i Nordstrand kirke, der jeg arbeidet som prest, var flittig i bruk. Det var lettere å stå stille foran globen, med et tent lys, enn å skulle forklare altfor mye. Det elevene syntes var det fineste, var å avslutte samtalen i ring rundt lysgloben, og høre bønnen av Eyvind Skeie lest: Jesus Kristus, du verdens lys vær nær hos alle barn som lever i redsel og angst. La ditt ansikt lyse over alle dem som frykter mørket. Send hjelpere til dem som lider vondt. Vis oss hva vi skal gjøre for å bringe lys til andre. Jeg snakket med elevene om Kristuslyset midt i globen, og etter en fortelling fra en landsens kirke i Brasil begynte 6.klassingene å kalle det HÅPSLYSET. Fortellingen jeg hadde hørt, er denne: På en kveldsgudstjeneste ble flere stearinlys båret frem til alteret og tent. En av deltakerne spurte hva lysene skulle symbolisere. Glede, svarte han som hadde tent det første lyset. Straks svarte en annen at han ikke visste hva glede var, han hadde mistet sine nærmeste og var i dyp sorg, og gikk fram og blåste Hilsen biskop Erling J. Pettersen Håpet ut lyset. Et annet lys var tent for tillit, men en kom fram og fortalte om svik og mistillit og blåste ut lyset. Et tredje lys var tent for foreldrekjærlighet, men et foreldreløst gatebarn kom fram og blåste ut lyset. Slik fortsatte det, til det bare var ett lys igjen, svakt og blafrende. Skulle det også blåses ut, ville det bli helt mørkt i kirken. Hvem er du? ble det ropt. Håpet! svarte han som hadde tent det siste lyset. Da ble det helt stille i kirkerommet. Ingen kunne eller ville gjøre ende på håpet. I stedet ble de andre lysene holdt bort til dette ene brennende. Gjennom HÅPET fikk de ny flamme og nytt liv. Fortellingens poeng ble umiddelbart grepet av elevene: Vi kan tenne håpslys i vintermørket fordi Jesus Kristus er verdens lys. Vi avslutter jo alltid med å be om velsignelsen, og da er det Jesu ansikt som skal lyse over oss, sa en av elevene. Og mitt ønske for menighetene i Stavanger bispedømme er dette enkle, at vi må gjøre bønnen til vår: Jesus Kristus, du verdens lys: La ditt ansikt lyse over alle som frykter mørket. Vis oss hva vi skal gjøre for å bringe lys til andre. Da kan vi se at det er Håpets ansikt som lyser over oss: Jesu Kristi ansikt. En lys og velsignet julehøytid! Julehilsen fra biskopen 3

3 Portrettet Tekst: Arne Lindland Tale Moi Sandvold Portrettet 4 Tale vokste opp på Moi på Forbruken. Hennes far var bestyrer og er nok for mange kjent som Moien. Etter gymnaset flyttet hun fra Moi og det ble folkehøgskole, jobb og sosialhøgskole. Hun reiste til Libanon i Operasjon Mobilisering i 2 år. Dette er en felleskirkelig organisasjon med ungdommer fra ulike kirkesamfunn og land. De arbeidet for å spre evangeliet og lære opp lokale kristne ungdommer. Det var veldig stor forskjell mellom kristne og muslimer og de forsøkte å lære opp ungdommer til å også evangelisere for muslimene. Hvordan opplevde du dette oppholdet? Det var et fint opphold for jeg var så lite materialistisk at jeg fikk plass til alle eiendelene i en koffert. Vi hadde ikke lønn og hadde ikke lov til å be om penger fra andre. Vi måtte leve på tro og be inn penger til å leve for. Jeg var idealistisk og vi satset 100 prosent. Det var veldig trosstyrkende og det materielle betydde ingen ting. Og da jeg kom tilbake til Norge etter bare to år følte jeg det veldig vanskelig. Så sitter jeg her i dag med hus, biler og hytter. GUD SVARTE PÅ 35 ÅRS TÅLMODIGHET I ARBEIDET Vi var flere turer i Syria. Her traff vi ei dame som hadde arbeidet med å spre evangeliet. Hun holdt på i 35 år og ingenting skjedde og hun var ganske oppgitt over at Gud ikke svarte på alle bønnene hennes om at andre måtte ta i mot Jesus. Da hun skulle reise hjem på ferie etter alle disse årene, brakk hun foten og fikk ikke reist hjem. Da startet en fantastisk vekkelse, også blant ungdommer. Vi Ikke bare en dans på roser fikk hjelpe til med å lære opp ungdommene. Men det var ikke bare lett å leve så tett på hverandre med mennesker fra ulike land, kulturer og trossamfunn. Men det var en god erfaring å ta med til seinere i ekteskapet Da jeg kom tilbake lurte jeg på å reise ut til et araberland for å arbeide. Vi hadde ikke lov å være misjonærer i flere lukkede muslimske land så vi var avhengige av å ha et annet yrke. Men som sosionom var det små muligheter for meg. Jeg tok kristendom og begynte å arbeide som kateket, siden sosionom i Tromsø. Litt av vennligheten og spontaniteten som jeg opplevde i araberlandene fra kristne og muslimer fant jeg igjen i Tromsø. Her i distriktet snakker vi nok litt mye bak ryggen på hverandre. Etter Tromsøoppholdet begynte jeg å arbeide som sosionom i Oslo og traff Per Arne som jeg giftet meg med i I 1989 flyttet vi til Egersund hvor vi fortsatt bor. Vi hadde bestemt oss for å flytte nærmere min familie, til et sted mellom Kristiansand og Stavanger før våre 3 barn begynte på skolen. Det ble tilfeldigvis Egersund fordi Per Arne fikk jobb her. Vi fikk heldigvis 10 år i nærheten av pappa før han døde, og det var godt. Hvordan og hvorfor ble du kristen? Jeg hadde jo faddere som ba for meg. Ungdomsklubben på Moi (UK) var tiltrekkende. Jeg var mye sammen med Inger Rannestad den gangen og vi var begge interessert i å bli kristne, men også i fest. En gang etter konfirmasjonen var vi i kirka og mamma og flere venner var der. Da kom det for meg det som står i Salme 37.5: Sett din vei i Herrens hånd Da gikk jeg til nattverd. BEINBRUDD, RUS, PSYKIATRI, KRIMINALITET OG TRAFIKK- ULYKKER Kan du si litt om prøvelsene familien har gått gjennom de siste årene? Det startet for 6 ½ år siden da jeg gikk rundt Slettebøvannet ved Egersund og brakk foten. Jeg trodde det bare var forstuing, men etter 2 dager gikk jeg til legen og etter at yngste gutten Andreas, hadde mast på meg. Den andre gutten vår ble slått ned i blind vold og har blitt forandret etter dette. Per Arne og Andreas ble skadet i motorsykkelulykke og flere år seinere fikk Andreas konstatert brudd i armen etter dette og det har ført til flere sykehusopphold. Vi har følt kriminalitet, rus og psykiatri på kroppen. Per Arne ble usaklig oppsagt på jobben. Så ble jeg påkjørt for et år siden. Et par måneder etter dette så Andreas at det var noe galt og etter hans råd gikk jeg til legen julaften i fjor. I romjula fikk jeg kreftdiagnose i 3 fase. Siden har jeg tatt cellegiftkurer og vi lever fortsatt i usikkerhet. Men det er mye positivt også. Per Arne har fått en jobb han trives med, det går brukbart med skadene til Andreas og jeg ble ikke kjørt i hjel heller. Jeg lever fortsatt, ler Tale. Hvordan har prøvelsene påvirket din kristne tro? Jeg har ikke sluttet å tro. Troa er det eneste som bærer. Jeg tviler og jeg har vært sint på Gud og ment at nok er nok. Ei venninne sendte en melding da jeg hadde fått kreft at hun syntes ikke at jeg trengte å gjenoppleve hele Jobs bok, ler hun igjen. Vi overlever på galgenhumor. Vi er ikke herre over liv og død. Jeg har vært >> Familien til Tale Moi Sandvold har vært gjennom mye vondt de siste årene; ulykker, rus, psykiatri og kreft for å nevne noe. På tross av det som har skjedd har hun ikke mistet troen på en rettferdig Gud. Foto: Arne Lindland Portrettet 5

4 Portrettet 6 >> sint på Gud. Jeg er veldig glad i Salmenes bok der salmisten klager sin nød, men ender i lovsang. Det er godt å kunne være ærlig. Det er godt at noe er større enn oss selv. Troa er holdbar og Gud er reell i hverdagen. Jeg er så glad i sangene: Tett ved sida mi går Jesus og Du omgir meg på alle kanter. Selv om vi ikke alltid ser at Gud hører oss så gjør han det. Jeg merker også at andre folk ber og jeg opplever så mye varme og omsorg. Jeg har blitt overrasket over så mange som bryr seg og jeg er utrolig takknemlig for all omsorgen vi blir vist. Gud arbeider i mange mennesker som er underveis og som har fortalt at de ber og bryr seg. De har kommet med blomster, brød og vist omsorg på så mange måter. Det er stort å få oppleve all omsorgen. BITRE MENNESKER ER DET VERSTE JEG VET Jeg har merket bitre tanker og oppgitthet. Men det verste jeg vet er bitre folk. Jeg kan ikke tenke meg å bli slik. Jeg må bare kaste alt på Herren så de bitre tankene ikke slår rot. Tankene må fanges under lydighet til Kristus. Kristenlivet blir praktisk. Jeg forsøker å takke for alt som er positivt. I fjor fikk vi en engel fra noen som opplevde at deres datter tok livet sitt. Den heter courage (mot) og den har jeg blitt så glad i og har den alltid framme. Den viser seier. Jeg har fått føle Guds omsorg gjennom mennesker, også de som ikke er kristne. Det er rørende. Det er viktig å leve ærlige og sanne liv og innrømme at vi har syndige tanker, ord og gjerninger. Gud gav oss ikke motløshets ånd, men kraft og sindighets ånd. Djevelen bruker vår motløshet. Det er viktig å glede seg over de små tingene i hverdagen. Føler du ikke Gud behandler dere urettferdig? Jeg har følt tanken: Nå er det nok, Gud! I øyeblikket kan jeg nok ha slike tanker, men det hjelper ikke å tenke slik. Men det onde har også makt i verden. Bestemor mistet 3 sønner, mann, svigerdatter og opplevde flere andre motganger. Gjennom all motgangen ble hun et flott menneske som jeg ser opp til. Kan vi komme styrket gjennom motgangen og ta lærdom av det kan det være positivt. Mange mennesker vet at vi ikke er en vellykket familie og vi prøver heller ikke å framstå som det. Det fører til Livet er ikke bare enkelt, men Gud bryr seg at andre tør komme til oss med sine problemer og det er veldig positivt. Gode samtaler oppnår vi først når vi er villige til å vise noen av våre egne svakheter overfor andre. LIVET I SEG SELV ER EN GAVE OG DET ER I DAGEN I DAG VI LEVER Hvordan har dere komme klart å komme gjennom alle prøvelsene? Det er ved å ha vært åpne og gjennom at andre folk har bedt for oss. Vi merker at folk ber. Vi har snakket med noen få. Når vi selv ikke klarer å be kan andre be for oss. Vi har blitt oppbygget av positive ting, musikk, sang og venner som gir mer enn de tar, komme ut i naturen, stillhet, håndarbeid, skape noe, trening og alt som er godt og velge bort det som tapper krefter. Livet i seg selv er en gave og det er i dagen i dag vi lever. Vi har lært oss til å sette pris på dagen i dag og på hverandre og livet. Statistisk sett skulle vi ha gått fra hverandre for lenge siden. Enkelte som opplever motgang spør seg selv hva galt de har gjort. Har du hatt noe skyldfølelse? Å ja, masse. Tusenvis av ganger. Trøsten har blitt bibelordet: Verken han eller hans foreldre har syndet, men det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. Det er så destruktivt å tenke skyld. Foto: Arne Lindland Har du noe livserfaring som du kan dele med andre som er oppe i prøvelser? Å ja. Sett pris på dagen i dag. Vis og fortell menneskene rundt deg at du er glad i dem og bry deg om dem. Lev ut evangeliet, om nødvendig gjennom ord. Ta sjansen på å bry deg for mye heller enn for lite. Hvis du sliter med ting, del det med noen og vær ærlig med livet ditt. Livet er ikke bare enkelt, men Gud bryr seg. Han har ikke bare lovt oss en dans på roser. Sett pris på de små tingene i hverdagen. Er det noen du trenger å be om tilgivelse, gjør det. Hva har betydd mest for deg i motgangen? Menneskers omsorg og at jeg tror på et evig liv etter dette. Praktisk medmenneskelighet fra mennesker som har kommet på besøk og har hatt med brød, kaker og lignende. Forbønn fra andre betyr også mye. Jeg er glad i flere salmer, Salmenes bok og ikke minst Filipperne : Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Taler: Terje Berg Snart er det jul. Men ikke lenge etter er det tid for fellesmøter igjen. De er som vanlig lagt til slutten av januar. Temaet denne gangen er Guds omsorg for deg og meg i hverdagen. Taler er Terje Berg. Han er født i Sarpsborg og vokste opp i pinsemenigheten Filadelfia. Han forteller om seg selv at han ble frelst 5. april Har siden 1969 vært forkynner på heltid. Altså i 40 år! Den første tiden reiste han med Misjonsbåten Fredsbudet. Så var han predikant i Trysilmenighetene noen år før han var medforstander Program: Torsdag Fredag Fredag Lørdag Søndag Søndag 21. jan. 22. jan. 22. jan. 23. jan. 24. jan. 24. jan. kl kl kl kl kl kl Fellesmøter 2010 Foto: privat i Tabernaklet i Bergen fram til Seinere har han vært knyttet til forkynnelse i Tønsberg, Sarpsborg og nå i Salen i Halden. Der er han hovedforstander i 75 % stilling. Det gjør at han kan være fri til å reise utover stillingens størrelse. Han er stadig på reisefot og har talt ved ganske mange fellesmøter. Han har stor interesse for litteratur og musikk - bidrar gjerne med klassisk pianospill og synger gjerne litt i møtene til eget akkompagnement. Han spiller også på andre strenger: Han har skrevet to bøker: Familievekkelse (1998) og hovedbidragsyter til Pinsejubileumsboken i For tiden gjør han oversettelsesarbeid fra engelsk for et av bibelforlagene. Han forteller videre: Jeg er glad i friluftsliv med fotturer i fjellet og er ski- og joggeentusiast. Jeg er gift med Inger-Johanne og vi har to barn sammen: sønn og datter som har gitt oss fem barnebarn - fem gutter. Heskestad Kyrkje, Sang og musikkmøte Formiddagstreff på Sion Møte på Sion Bibeltime på Lund Menighetssenter Formiddagsmøte på Sion Tomasmesse i Lund kirke Tema: Guds omsorg for deg og meg i hverdagen Velkommen du som pleier og gå på møter. Velkommen du som ikke så ofte går i kristne sammenhenger! Fellesmøter

5 Fyll kurven din! Litt av hvert 8 Timeglass Eit timeglas eit som er mitt der sanden renn og renn timar, dagar år som gjekk kjem aldri meir igjen. Mitt timeglas eingong renn ut har ingen tid igjen då er for seint å vera god eit medmenneske ein venn. Eit spann av tid var det eg fekk sanden renn og renn Gud hjelpe meg å nytte vel den tid som er igjen. Ny kveik eg treng på vegen fram kjærleik varm som brenn for dei som vandrar med ilag mens sanden renn og renn. Martha Jordebrekk Hvordan kan vi lære oss å motta ros fra andre og synlig vise glede over det? Lære oss å takke og smile når vi får rosende ord fra andre? Om vi øver oss på det, så viser det seg at vi får ofte mer lyst til å rose og gi komplimenter til dem vi er sammen med. Det er som å komme inn i en god sirkel. Vi kan jo gjøre det til en sport å jakte på mulighetene til å løfte andre opp med gode ord. De som har øvelse i dette hevder at den som blir mest glad på slike jaktturer er en selv. Det må jo være det beste av alt! Om den du gir gode ord har øvelse i å ta mot dem så vil du merke det i form av smil og glede. Du har vel hørt denne strofen før: Den største glede du kan ha - det er å gjøre andre glad! En som drømte fikk se dette veldig levende i en vakker drøm. Han så seg selv gå omkring med en kurv på armen og samle inn noe som lignet det han hadde lest om i det gamle testamentet; manna. (Det var slik mat som Gud sendte fra himmelen til israelsfolket, som var rømt ut fra Egypt og vandret omkring i ørkenen i 40 år.) I denne drømmen så han seg selv stikke hånden i kurven og smake på innholdet. Det var søtt og godt. Han så hvordan han koste seg. Etterpå tydet han drømmen slik at det måtte være dagens ros han hadde smakt på, og dagens godord fra dem han hadde møtt. Hørtes ikke det herlig ut? Har du gitt noen gode ord til noen i det siste som de kan smake på og kose seg med? Mange har trodd at det ikke er bra for barn å få ros og skryt. For mange er denne tanken og janteloven så innarbeidet at det faller helt naturlig å heller gi ris og rive ned andre - enn å oppmuntre dem. Om vi gjør som denne drømmeren gjorde - samler, smaker og koser oss med alt positivt vi får sanket i kurven vår, så vil vi bli gladere og får lyst å glede andre. Når kvelden kommer kan vi takke for alt vi har fått i kurven vår. Så sender vi takken oppover med kveldsbønnen vår. I tillegg kan vi takke Gud for hver ny dag han gir oss - og for at Han vil hjelpe oss å fylle kurvene våre hver dag. Ingalis, Kristelig pressekontor Berit og Kjell Erfjord reiste i høst til Sjømannskirken på Grand Canaria. De hadde lenge hatt et ønske om å jobbe litt der, og denne vinteren gjorde de alvor av det. Menighetsbladet har bedt de om å fortelle litt derifra. Vi kom hit 30. september og kommer hjem igjen 9. januar. Når dette skrives, har vi nesten vært halve tiden her nede. OPPGAVENE Mine oppgaver er å ta meg av praktiske ting som å få på plass stoler, bord, puter, parasoller, rydde, tømme søppel med mer. (Jeg har kompetanse på slike oppgaver både fra Lundheim og fra kommunen.) Dessuten skal jeg snakke med de besøkende, og her har jeg erfaring fra før. INGEN SJØMANNSKIRKE UTEN VAFLER Berit jobber en del på kjøkkenet med oppvask, rydding, matlaging med mer. Hun står også ofte i kassen og tar imot betaling for kaffe, vafler, lunsjtalerken m.m. som selges. Annenhver søndag har vi tjeneste i kirken der vi ordener med praktiske ting, er kirkeverter, tekstelesere og samler inn offeret. Sist vi hadde gudstjenestevar det nesten full kirke med 417 besøkende. Vi har ikke plass til så mange i kirkerommet på sjømanns- Varm hilsen fra Berit og Kjell Erfjord GRAND CANARIA kirka, så vi får disponere den katolske kirka gratis søndagskveldene fra 1. oktober. Hver dag kl er det ord for dagen på kirka, og noen ganger er det vår oppgave. Vi deltar også på ulike arrangement som Fest på kjerka, konserter med mer november er det julebasar her, så da skal vi selge årer og være med på trekningen. Det blir en liten erstatning for tapet av årets julemesse på Moi. MANGE HYGGELGE MENNESKER Vi trives godt med de ulike oppgavene og Berit sier dette er en kombinasjon av folkehøyskole og gjenbruksbutikk. Vi har ordnet arbeidstid med en fin kombinasjon av arbeid og fritid. Om dagene møter vi mange hyggelige mennesker, og får hilse på mange kjente som er på besøk. En dag traff jeg en person jeg var i militæret sammen med i Hittil har vi fra vakre Lund hatt besøk av Aud og Rolf Eriksen, Astrid og Magne Handeland, Aud og Børge Rannestad, men vi venter flere. SOL OG VARME har vi hver dag, opp til 32 grader. Vi bader i Atlanterhavet som holder ca. 25 grader. Leiligheten vår ligger bare ca. 50 m fra sjøen. Vi hører fint bølgeskvulp, og større bølgelyder hver dag, og kan sitte på terassen og se sola gå ned i havet mens vi spiser kveldsmat. Palmene rett nedenfor leiligeheten gir også en fin stemning når solstrålene kommer gjennom palmegrenene. Vi går også turer om morgenene når vi har tid,og skal på turer rundt på øya seinere. Vi får nå tid til å lese bøker og Berit syr også på en juleduk. Berit synes her er for varmt, men jeg synes det er herlig, særlig når jeg ser værmeldingene på norsk TV med regn, storm og utrygt for snø og sludd. JUL I jula får vi besøk av barn, svigerbarn og barnebarn. Vi blir 15 stk i alt. Det gleder vi oss til. Bare ikke noen får svineinfluensa og ikke kan komme. Vi er i november, og det er nærmer seg jul. Mens jeg sitter på terassen og skriver, ser jeg at resteuranten Besøk av Astrid & Magne Handeland og Aud & Rolf Eriksen litt lenger borte allerede har fått opp julepynt. I sjømnannskirke planlegges det flere gudstjenester i fjor var det 2 på julaften med fullsatt kirke ca. 500 på hver. Vi skal også ha et annet arrangement utpå julekvelden, og gudstjeneste 1. juledag. Vi ser fram til å feiere jul her nede, selv om det blir litt uvante omgivelser. I JULEEVANGELIET STÅR DET: Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor gled, en glede for hele folket: I dag er det født dere en felser i Davids by; han er Kristus Herren. (Luk. 2,10-11) Måtte julens glade frelsesbudskap virkelig få plass i våre hjerter denne julen. Så ønsker vi menighetsbladets lesere en velsignet julehøytid og et godt nytt år Foto: privat Tjeneste i Sjømannskirken 9

6 Jeg har en fantastisk jobb! Erik i kontakt med tillitsfulle barn i Harar. Foto: privat Foto: S.R. Foto: S.R. Erik Fjelland Moi Erik Fjelland Moi reiste i høst ut til Etiopia som misjonær. I første omgang for et år. Vi har bedt ham fortelle litt fra sitt opphold og liv på Afrikas horn. Lysgloben 10 For noen år siden fikk vi lysglobe i våre to kirker i Lund. Det er mange som setter pris på å tenne lys, kanskje særlig i vår mørke årstid. Noen har også erfart at det kjennes rett og godt å tenne lys når man ber. Lysglobene taler med sin form et budskap til alle som bruker dem. På toppen har vi det tomme korset. Dette sentrale kristne symbolet minner oss om at Jesus Kristus har sonet all verdens synd gjennom sin død og oppstandelse. Korset er også et tegn som viser at Jesus har seiret over djevelen og døden, og i dag har all makt i himmel og på jord. Det store lyset i midten er alltid tent før gudstjenesten starter. Dette lyset symboliserer Jesus som er verdens lys. (Joh 8,12). Det er dette lyset vi henter flammen fra når vi tenner lys for å be. For det er slik lysgloben brukes. Når vi tenner et lys hjelper det Lysgloben oss til å konsentrere oss i bønnen. Vi ber kanskje for noen vi kjenner, kanskje for oss selv, for samfunnet vi er en del av, for den verden som vi lever i. Lysgloben kan brukes av den enkelte i forkant av gudstjenesten hvis man kommer tidlig og søker litt ro før gudstjenesten begynner. Lysgloben kan også brukes som en del av forbønnen i gudstjenesten. Lysgloben har ingen lang historie i våre kirker, men har kommet til oss som impulser fra våre katolske søsken. I deres tradisjon ber man også for dem som har gått bort, for sjelene i skjærsilden. Hos oss har vi ingen tradisjon eller lære som støtter dette, men vi ber for alle behov vi ser rundt oss og kjenner i oss. Globens runde form med lysene i sirkel rundt, minner oss også om misjonenes sak at lyset fra Kristus må nå ut til hele vår jord. Knut Svenning Nå har jeg vært i Etiopia i 3 måneder, og jeg har det kjempebra. Dagene går fort, med et litt annet tempo enn jeg er vant med. Alle har god tid, ikke noe stress. Flere ganger om dagen er vi ute blant folk der de jobber eller bor, og snakker med dem, blir invitert hjem til dem, eller har det koselig sammen med dem på en kafé! Teamet Dagene begynner tidlig, med unntak av mandagen som er fridag. 2 dager er vi ute i 6-tiden på joggetur, må holde oss i form så klart! Vi starter dagene med felles frokost for teamet, og så har vi samling og felles bønn, før vi går i gang med dagens oppgaver. Teamet er svært internasjonalt, det ledes av svensken Samuel Strandberg som er gift med Gabby som er fra USA. Utenom dem er vi en herlig blanding av svensker, nordmenn, etiopiere og somaliere; Maja, Katherine, Filip, Muhammed, Senaboa og Ashagre, og meg. Vi prater, ler, og har det trivelig i lag. Kirken vår heter Harar Church of Joy. Det er en voksende menighet. Vi holder Gudstjeneste hver søndag kl I september holdt vi en tre dagers minifestival her, der Johannes Amritzer var med. Det var spennende dager. Kirken var fylt til bristepunktet, og siste kvelden var 220 personer inne i bygningen og 30 stående utenfor. Fantastisk. Hver dag er spennende, vi opplever stadig at mennesker tar imot Jesus som sin frelser, og blir med i menigheten. Den 09.september startet Bibelskolen vår, med 11 elever! På basen skal de få nødvendig undervisning, og så skal de dra ut på menighetsplanting, fra Harar nordover mot Afar land og østover mot somalisk territorium. 3 dager i uka får de undervisning, hvor vi alle er med og underviser. Sist lørdag klokken 6 om morgenen var bibelskoleelevene våre klar for sin første misjonsturne. De skulle reise til byen Jijiga, for å evangelisere på gatene der. Undervisning Ellers er vi med i Bibelgrupper og cellegrupper, hvor vi bidrar med opplæring og undervisning av de nyfrelste, noe som er veldig viktig! Vi vil jo nødig miste noen av disse flotte menneskene, så den tiden vi bruker på dem er dyrebar! Rusmisbruk Her i Etiopia er det mye fattigdom og analfabetisme. En annen ting som er trist her er utstrakt bruk av rusmidler. Mange bruker det narkotiske stoffet chat. Det tygges, og de blir helt sløve og satt ut, og får flere senskader. Dette ser vi daglig. Overalt ligger folk og tygger på disse blomstene (blokker er det vel), og blir høge. Tennene blir helt grønne, og etter en stund blir øynene deres gulaktige! Dette er tøft for mange av de nyfrelste, og fristelsen er stor for å falle tilbake til det gamle livet, siden alle gjør dette overalt! Men Jesus er større, så be gjerne for dem! Språk Vi må også på skolebenken, vi vil jo gjerne lære det innfødte språket her. Språket kalles Amharinja og består av 152 bokstaver. Mye pugging og dyp konsentrasjon. Nå klarer jeg å lese enkle ord, og forstår litt mer. Med språket er det en ny verden som åpner seg, og nå skal vi snart begynne med grammatikken. Etiopia er et land å bli glad i Jeg har det kjempefint her. Dette er et flott land med flotte folk. Jeg er heldig, jeg har en fantastisk jobb, og jeg stortrives! Takk Jesus! Takk til alle misjonsvenner som støtter meg hjemme i Norge. Ha en velsignet Jul. Hele menigheten her hilser til dere. I misjonstjeneste i Etiopia 11

7 Foto: S.R. Foto: S.R. Ivar Skippervold spiller på mange strenger sammen med og barnekorene Foto: S.R. Foto: Knut Svenning Utdeling av kirkeboka til fireåringene i Lund Dåpsfest på Menighetssenteret Foto: S.R. Trosopplæring 12 Tekst: Hanne B. Eidsheim Menighetspedagog Julen nærmer seg og snart skriver vi Da er det tid for å tenke tilbake på året som er gått og mimre litt i forhold til trosopplæringen. Finner formen Trosopplæringen for alle døpte og kirketilhørige i Lund og Heskestad begynner å ta form og vi har prøvd ut masse nytt og gjort oss mange gode erfaringer. Det er en spennende, utfordrende, krevende, men VIKTIG jobb, og takket være mange ildsjeler og frivillige har vi fått til mye bra for barna i alderen 0-18 år. Pr. i dag er 20 % av stillingen som menighetspedagog ubesatt, og det merkes. I tillegg har mange arrangementer vært nye og de har dermed krevd mye forarbeid i form av planlegging. Barna som har vært på samlingene har imidlertid storkost seg og vi i staben sitter igjen med mange gode minner. Foto: S.R. Trosopplæring Dåpsfest på Menighetssenteret Storsamling For en del av oss startet høsten med feiringen av Søndagsskolens 120 års dag i Kongeparken sammen med 7000 andre. En flott dag med oppholdsvær, kald vind, mye folk, lange køer og gjensynsglede med kjente og bekjente. Der var storsamling i amfiet med Jarle fra barne TV som fortalte fortellingen om Ester og Mordekai. Følelsen av å være med på noe stort ble enorm når man satt der med andre. Søndagsskolen er en flott arena for å gi Jesus til barna, og her i Lund drar vi stor glede av deres ledermateriell som heter Sprell Levende. Vær med og støtt Søndagsskolen sentralt, så støtter du også mandagsskolen, Eik Søndagskole og BæLuBa! Mottoet er: Jesus til barna. Konsert med Ivar Skippervold Sist i september troppet mange store som små opp i kirken for å få med seg konserten med Ivar Skippervold. Tre barnekor Kormix (Hovsherad), Barnegospel og Lundbago (Moi) var med på opplegget og hadde øvd inn sangene på forhånd. Det ble en flott ettermiddag med syngespill, dukketeater og trylling. Takk til alle dere som deltok med flott sang. Foto: S.R. 9 års samling Oktober bød på 9-årssamling med temaet Misjon. Her fikk barna høre hvordan Jesus gjorde Peter og Andreas til menneskefiskere, misjonsbefalingen og hvordan de selv kan være med å gi Jesus videre til andre. Astrid Marie hadde tatt forskjellige ting med fra Madagaskar som hun viste frem mens hun fortalte om egne opplevelser. Dette var noe som opptok barna. Kvelden blev avsluttet med ostesmørbrød og frukt. Takk til dere som kom dere var en kjempefin gjeng. Mandagsskolen fikk også overlevert store Soft Legoklosser i oktober sammen med fortellingen om den ene sauen som gikk seg vill. Det ble en koselig ettermiddag med sauesanking og lek. Kjekt å besøke dere på Heskestad. Lykke til videre med det viktige arbeide med å gi Jesus til barna. Foto: S.R. Dåpsfest med serpentiner, ballonger, kjempeengler og kake ble gjennomført for første gang i november. Her fikk foreldrene tips og ideer til markering av dåpsdag, samt informasjon om trosopplæring i Lund og forkynnelsesmateriell fra IKO. En koselig ettermiddag med mye liv! Kirkeboka til fireåringene I oktober/november ble det delt ut bok til fireåringene på henholdsvis Heskestad og Moi. Boka vi delte ut heter Kirkeboka. Mange barn møtte frem og fikk boken om det å være venner, si unnskyld og Larve-Leif som er lei seg og spiser mange hamburgere. Noen fikk også møte Larve- Leif på utdelingen. SLUSH I disse dager planlegges SLUSH-kurs (Sprell-Levende-Unge-Søndagsskole-Hjelpere) for både nye og gamle barn i alderen 10 år og oppover. Vi er svært takknemlig for de barna som hjelper oss med praktiske ting på Bæ- LuBa. Adventsklubb Invitasjonene til årets adventsklubb for fireåringer er sendt ut og planleggingen er i full gang. I fjor var første året det var felles samlinger på Menighetssenteret, og på grunn av gode tilbakemeldinger fra både store og små, planlegger vi tilsvarende samlinger i år. Her blir programmet bibelfortelling, hobbyaktivitet og lek. Alle samlingene avsluttes med kveldsmat. Det var litt om høstens arrangementer i forbindelse med trosopplæringen. Takk til alle dere som er med og ber for trosopplæringen. Det er det viktigste av alt. God jul og godt nyttår! Trosopplæring 13

8 Ortodoks messe i Lund kirke Tekst og bilder: Knut Svenning En lørdag sent i september ble det kalt inn til gudstjeneste i Lund kirke. Det var ikke stedets faste sokneprest som stod ved alteret, men presten Todor som er serbisk statsborger, og som betjener den serbisk-ortodokse kirke på hele Sør-Vestlandet. Vladislav Markovic ønsker velkommen til ortodoks messe Tre lys er tent. Milan, Ljubinka og Ljuba synes det er kjekt å delta på ortodoks gudstjeneste. Folk fra fjern og nær samlet til messe på serbisk. Faste aktiviteter 14 Denne ortodokse menigheten har planer om å bygge egen kirke i Kristiansand, men enn så lenge leier og låner de kirkebygg i samarbeid med lokale menigheter, som Den norske kirke på Moi. Vladislav Markovic Den serbisk-ortodokse kirkes kontaktmann på Moi heter Vladislav Markovic. Han kommer fra Orahovac i Serbia. Vladislav som nå er bosatt på Moi, har på forhånd gjort nødvendige avtaler med den lokale kirke før messen kunne finne sted. Hvor mange kommer til ortodoks messe på Moi? Det kan være et sted mellom tjue og tretti. Men folk kommer ikke bare fra Moi, men også fra Stavanger, Sandnes og Klepp, sier Vladislav, som valgte å flykte fra Serbia sammen med sin kone og sitt eldste barn på grunn av krigen på Balkan. De kom til Oslo i august 2003 og søkte asyl, ble etter hvert sendt til Moi. Her har de bodd siden og trives bra. Familien teller i dag fire medlemmer. Vi tenner lys Som nordmann og medlem av statskirken ser man straks man kommer innenfor kirkedøra at en ortodoks messe er ikke det samme som en vanlig norsk høymesse. Det første man treffer på er et bord med lange stearinlys i ulike tykkelser. På spørsmål om hva lysene skal brukes til, svarer Vladislav at lysene brukes til bønn. Vi tenner lys når vi ber. Vi kan be for familie og venner, eller hvis noen er syke tenner vi lys. Noen av lysene kan vi også bruke hjemme. Vi tenner lys også for helgener. Utenfor kirken står Milan, Ljubinka og bestemor Ljuba. Foran seg har de et fat med sand som står festet i et stativ. I sanden setter de lys som tennes for slekt og venner, og for dem selv. Helt nederst på samme stativ finnes det et tilsvarende fat med sand. Den nederste etasjen bruker vi for å be for de døde, sier Vladislav. Det kan være besteforeldre eller noen vi har kjent, men som nå er døde. Mange serbere kjenner navnene på sine forfedre langt tilbake. Selv kjenner Vladislav sin egen slekt tilbake til tippoldeforeldrene. Vi står under gudstjenesten Jeg legger merke til at alle står under gudstjenesten. Hvorfor gjør dere det? Presten vår messer på serbisk. Gudstjenesten begynner med bibeltekster som hører med til denne bestemte dagen i året, og avsluttes med at presten ber for folk i Norge, hjemme i Serbia og hele verden. Et sted i gudstjenesten har vi også nattverd. Vi står under gudstjenesten i respekt for Guds ord. Kirken er et annerledes hus, sier Vladislav, og legger til at han opplever en egen ro og fred i kirken. I kirken konsentrerer jeg meg om Gud og alt som er bra. Guds hus gir en egen følelse av ro og positiv energi. Røkelse og ikoner Man skal ikke ha vært lenge til stede før man oppdager at det i gudstjenesten brukes røkelse, og at altertavlen i Lund kirke for anledningen er flankert av to andre bilder som er ikoner, det ene av Jesus, det andre av Jesus og hans mor Maria. På et eget stativ i midtgangen står ikonet for den helgenen som denne spesielle dagen i kirkens år er til minne om. Helgenene har en viktig funksjon for oss, sier Vladislav. Hver familie eller slekt har sin egen helgen som vi søker beskyttelse hos. Hvilken helgen dette er, har noen tidligere i slekten bestemt for oss. Vi har ikoner av apostler og helgener både i kirken og i hjemmene. Vladislav, som i sitt hjemland var ansatt hos en av Europas største vinprodusenter, ser at det er kulturforskjeller mellom Norge og Serbia. En av måtene vår tro vises i hverdagen på er at vi tegner korsets tegn på oss selv når vi ber. Det er ikke så vanlig i Norge, men vi tegner korsets tegn om morgenen når vi står opp og når vi legger oss om kvelden, når vi går inn i kirken og når vi mottar velsignelsen. Vi tegner også korsets tegn når vi ber om hjelp i fare, eller når vi takker Gud. Hele familien Den ortodokse gudstjenesten varer i hele to timer. I det meste av tiden messer presten bibeltekster og bønner med god og tydelig røst. For en fremmed virker det eksotisk og vakkert, men lite er spesielt lagt til rette for barna. Likevel ser det ut til at barn og unge er glade og trives i gudstjenesten. Hvordan er det mulig? - Jeg tror det er en fin opplevelse for barna å være med fordi gudstjenestene er spesielle. Barna opplever at de voksne har en god stemning, vennskap med hverandre og er glade. Dessuten er det hyggelig sosialt. Man møtes til gudstjeneste. Etterpå samles mange i hjemmene til middag og kveldsmat. Folk kommer fra fjern og nær, og alle besøker hverandre. Både Vladislav og presten Todor synes det er ekstra hyggelig om øvrige Lunddøler også finner veien til deres ortodokse gudstjenester. - Selv om man ikke forstår språket, kan det være fint å oppleve den freden en slik gudstjeneste gir, sier Vladislav. Ortodoks messe i Lund kirke 15

9 Lund Menighetsenter Møtene begynner kl Bønn kl Desember Julesangkveld i Lund kirke v/ John Nikolaisen, Lund Menighetskor m.fl Adventsmøte v/ Astrid Marie Skåland Januar Personlighetsutvikling. Bli kjent med deg selv Kurs på 3 kvelder v/ Knut Svenning, 1. kveld Fra hjerte til hjerte Personlighetsutvikling. Bli kjent med deg selv Kurs på 3 kvelder v/ Knut Svenning, 2. kveld Møte Fra hjerte til hjerte Februar Personlighetsutvikling. Bli kjent med deg selv Kurs på 3 kvelder v/ Knut Svenning, 3. kveld Fra hjerte til hjerte Skriftemålsgudstjeneste Møte. Fra hjerte til hjerte Mars Årsmøte i Lund menighet Møte Fra hjerte til hjerte Møte ved Det Norske Misjonsselskap Møte Fra hjerte til hjerte Moi Bedehus Desember Torsdag 17, kl : Søndag 20, kl : Tirsdag 29, kl : Bønnemøte. Søndagsmøte. Julefest Indremisj., Søndagskolen Januar Torsdag 7, kl : Nattverdmøte. Søndag 10, kl : Søndagsmøte. Torsdag 14, kl : Bønnemøte. Søndag 17, kl : Søndagsmøte. Onsdag 20 Søndag 24: Møter NLM v/curt Westmann Torsdag 28, kl : Bønnemøte. Søndag 31, kl : Søndagsmøte. Februar Torsdag 4, kl : Søndag 7, kl : Tirsdag 9 Søndag 14: Torsdag 18, kl : Søndag 21, kl : Torsdag 25, kl : Søndag 28, kl : Mars Torsdag 4, kl : Søndag 7, kl : Torsdag 11, kl : Søndag 14, kl : Torsdag 18, kl : Søndag 21, kl : Torsdag 25, kl : Nattverdmøte. Søndagsmøte. Møter Moi Indremisjon Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5. klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 16 år Søndagskole: Annenhver søndag kl Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark Lund: Celina Jåsund Balder Sætevik Evje Jesper Borg Karlsen Magne Skjeggestad Oda Emilie Støre Kristiansen Andrè Rotmo Erika Rotmo Tale Falk Skilbrei Liv Elin Østrem Lena Østrem Renèe Østrem Nataniel Østrem Kine Osnes Hanssen Balder Eikeland Vatne Ruben Jonathan Kvidbergskår Bakklund Synneva Drivdal Grønsund Det skjer i Heskestad: Julekonsert Heskestad Kyrkje Tirsdag 15. des. kl Gjestesolist:Magnhild Hadland - Heskestadkoret - Eigil Østrem - John Nikolaisen Billetter: kr 100, barn gratis. Velkommen til en fin førhjulsopplevelse! Jordfestet Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Lund: Sigurd Andreas Moi Agnes Olava Surdal Bernt Solli Heskestad: Øyvind Ueland Julefest Heskestad Kulturhus, Eide Tirsdag 5. januar kl Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps Du er velkommen! Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

10 Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 3. S. I ADVENT 13. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Matt. 11, Åpning av Stallen. 3. S. I ADVENT 13. DES. LUND KIRKE KL Julekonsert SKOLEGUDSTENESTE 18. DES. HESKESTAD KYKJE KL Åpen gudstjeneste. Foreldre invitert. Kirkekaffe v/ FAU 4. S. I ADVENT 21. DES. BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL Joh. 1, JULAFTEN 24. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Luk 2,1-14. Offer til Diakoniarbeidet i kyrkjelyden. JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL Luk. 2,1-12. Offer til Kirkens Nødhjelp. Sang av Barnegospel og Lundbago. JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL Luk. 2, Offer til Kirkens Nødhjelp. JULEDAG 25. DES. LUND KIRKE KL OBS! Høytidsgudstjeneste Joh. 1,1-14. Offer til Menighetsarbeidet. Sang av Menighetskoret. Bæluba. 2.JULEDAG 26. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Høgtidsgudsteneste Matt 10, Offer til Kirkens Nødhjelp. Nattverd. NYTTÅRSAFTEN 31. DES. LUND KIRKE KL Joh 14,27. Midnattsgudstjeneste NYTTÅRSDAG 01. JAN. HESKESTAD KYRKJE KL OBS! Matt 1, Høymesse. Nattverd. Offer til Kyrkjelydsarbeidet 1. S. E. KR. ÅP. 10. JAN. HESKESTAD KYRKJE KL Joh, 1, S. E. KR. ÅP. 17. JAN. LUND KIRKE KL Joh 4,5-6. Offer til menighetsarbeidet. BæLuBa.. VINGÅRDSSØNDAG 24. JAN. LUND KIRKE KL Luk 17,7-10. Tomasmesse.Fellesmøtene. Vitnesbyrd vterje Berg. Nattverd. Forbønn. Lovsang. Offer til Bibelselskapet SÅMANNSSØNDAG 31. JAN. HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL Mark 4, Offer til Bibelselskapet KR. FORKLARELSESDAG 07. FEB. LUND KIRKE KL11.00 Joh 17,1-8. BæLuBa. Offer til Norsk Misjon i Øst. SØNDAG FØR FASTE 14. FEB. HESKESTAD KYRKJE KL Joh 12, Familiegudstjeneste. Offer til Tibetmisjonen. Utdeling av 6-årsbok ASKEONSDAG 17. FEB. LUND KIRKE KL Matt 6, Skriftemålsgudstjeneste. 1. S. I FASTE 21. FEB. LUND KIRKE KL Job 2,1-10. Familiegudstjeneste Offer til Menighetsseneteret. Utdeling av 6-årsbok. 2. S. I FASTE 28. FEB. LUND KIRKE KL Luk 7, Ungdomsgudstjeneste. Offer til Ungdomsarbeidet. 3. S. I FASTE 07. MARS HESKESTAD KIRKE KL Luk 4, S. I FASTE 14. MARS LUND KIRKE KL11.00 Joh 6, BæLuBa. Offer til Lundheim FTC-Nigeriaprosjekt Gudstjenester KRISTI ÅPENB.DAG 03. JAN. LUND KIRKE KL Luk 2, Offer til Normisjon. Nattverd Velkommen til kirken! Husk: Høytidsgudstjenesten i Lund kirke 1. juledag og høymessen i Heskestad kyrkje 1. nyttårsdag begynner kl og ikke kl MARIA BUDSKAPSDAG 21. MARS HESKESTAD KYRKJE KL Salme 113. Ungdomsgudsteneste. Gudstjenester 18 19

11 Annonser Annonser 20 21

12 Tekst og bilder: Tone Lindland Fra venstre: Kaja Yvonne Wellberg, Gudni Rørtveit, Tone Lindland, Dr. Harison, Anne Kristin Stavenes og Tonje Grindheim. Sykepleiepraksis MADAGASKAR på Tone koser seg med en liten gasser i armene Arbeidspraksis på Madagaskar 22 Er det mulig å forene arbeidspraksis, eventyrlyst og ønsket om å hjelpe nødlidende? Tone Lindland som går på sykepleierhøgskole i Bergen fikk dette til, sammen med 4 medstudenter i høst. HVEM, HVA, HVOR Etter å ha planlagt et afrikansk eventyr i et år, dro vi fem spente sykepleierstudenter fra Haraldsplass Diakonale Høgskole til Antsirabee, Madagaskar. Her var i fire uker på operasjonsavdelingen på Andramadio Lutheran Hospital sammen med vår veileder, Dr. Rasamimanana Harison. FOLKET I ANTSIRABEE Madagaskar regnes som det 9. fattigste landet i verden, og det er stor forskjell på rike og fattige. Over 50 % av gasserne har under 5 kr å leve for hver dag, og det så vi tydelig. På veien til butikken satt det både unge og gamle og tigget om penger, selv om dette er ulovlig i landet. Mange unge jenter prøver å selge smykker, og hang på oss som klistremerker. Ofte fikk vi følge hele veien til butikken og hjem igjen. Uansett hvor vi gikk, så vi tynne gassere kledd i skitne bukser og hullete t-skjorter. Mange av mennene sprang rundt med Poussi-er som fungerer som en slags taxi. Det er en tre-kjerre som man kan sitte oppi, mens mennene springer med dem som en pulk. Og for en strekning i Poussi, betaler man 500 ARIARY, altså knapt 2 kr. Hushjelpen vår tok 1100 ARIARY, altså 3 kr timen for å vaske huset, lage middag, bake brød og vaske klær for oss. Disse menneskene sliter hver dag for å tjene noen få kroner. Det er vanskelig for oss nordmenn å forstå at de kan klare å overleve på den lønnen. ANDRANOMADIO LUTHERAN HOSPITAL Sykehuset vi jobbet på er bygget av norske misjonærer. Det har blant annet en pediatriavdeling, en post-operativ avdeling, en ortopedisk avdeling, en poliklinikk og et operasjonsrom. Det arbeider seks kirurger på sykehuset. Tre av dem er bløtdelskirurger og Dr. Harison er en av dem. Her er det ikke snakk om å spesialisere seg på et område. Kirurgene utfører alt fra keisersnitt til plastisk kirurgi. I tillegg har sykehuset en av landets beste tuberkuloseklinikker, og dette er det eneste tilbudet på sykehuset som er gratis for å prøve å begrense og til slutt utrydde tuberkulose. Alt annet på sykehuset må betales privat. Personellet på sykehuset ønsker at helsetjenestene skal være tilgjengelige for flest mulig, prisen på helsehjelp settes derfor til et minimum som dekker nødvendig utstyr. De er derfor avhengige av donasjoner fra frivillige til å dekke lønninger og viktig medisinsk verktøy. Et keisersnitt koster rundt kr. For oss nordmenn kan dette høres lett overkommelig, men på Madagaskar må familien spinke og spare for å få råd til et keisersnitt. Dr. Harison fortalte oss at dersom familien ikke kan betale for behandling på sykehuset, vil pasienten som oftest dø i hjemmet. Dette fikk vi erfare noen dager, hvor pasienter døde rett foran oss. En ung kvinne trengte blodtransfusjon, men familien hadde ikke råd til å betale for dette, og resultatet ble at kvinnen blødde i hjel. Vi kunne selvfølgelig betalt for behandlingen, men hvordan skal vi velge ut hvem vi vil hjelpe? Det er vanskelig å si ja til noen, og nei til andre. Vi valgte derfor å gi støtte til sykehuset, slik at det kan komme alle til gode. Vi bør absolutt ikke klage på helsetilbudet i Norge, hvor sykehusinnleggelse er helt gratis! Dr. RASAMIMANANA HARISON Dr. Harison kommer fra Antananariv og giftet seg med en kvinnelig lærer derifra, Domoina. Han utdannet seg til kirurg i USA gjennom flere opphold betalt av den lokale kirken han tilhører mot at han sa seg villig til å reise rundt i Afrika og lære fra seg sine kunnskaper. Menigheten har en visjon om at det du kan, må du lære videre. Visjonen går ut på å først observere, så lære, så praktisere for deretter å lære videre til andre. Dr. Harison reiste rundt med kona og barna i Afrika i fire år og levde etter denne visjonen. Etter fire år, flyttet de tilbake til Madagaskar, og Harison er nå sjefskirurg ved Andranomadio. Her er han veldig ivrig på å få be med pasientene før operasjon, dersom det er ønskelig fra pasientens side. Dette var veldig spesielt å få være med på, og noe jeg aldri ville fått opplevde i Norge. Harison jobber som oftest 10 timer eller mer på sykehuset hver dag, syv dager i uken, han lever for å hjelpe mennesker i nød. En gang innimellom tar han seg fri en søndag. Til tross for all jobbingen, virker det ikke som om familien er blant de rikeste i Antsirabee, men at de har akkurat det de trenger. Ellers har vi blitt veldig glad i Harison og konen. Harison passer godt på oss som om han skulle være vår egen far, og starter alltid dagen med å høre hvordan kvelden i forveien var, og om vi har det bra. Han har et humør som smitter, et utrolig bra håndlag og kommuniserer vannvittig godt med små barn. Og kunnskap om kroppen mangler det ikke på, det er ikke den ting Harison ikke utfører på sykehuset. VÅRE OPPLEVERLSER PÅ SYKEHUSET Vi hadde visse forventninger til hva vi skulle oppleve, men at opplevelsene skulle ta så av, ante vi ikke. På sykehuset utførte Harison keisersnitt, fødsler, plastisk kirurgi, sterilisering, brokkoperasjoner, gynekologiske operasjoner o.l. Den operasjonen som sjokkerte oss mest, var nok omskjæring av en fire år gammel gutt. Egentlig skulle gutten bare fikse brokk i mageregionen, men familien ønsket at gutten skulle omskjæres. Dette var ikke vi forberedt på, og egentlig var vel det like greit. Og da Harison i etterkant fortalte oss at bestefaren måtte spise det som ble skåret vekk, tok tarmene våre noen ekstra saltoer. Gassere er et folk som holder på tra- >> Arbeidspraksis på Madagaskar 23

13 Arbeidspraksis på Madagaskar 24 Hvordan holder jeg dette da? Au! Harison gipser armen til et lite barn. Gasserne i teten på hjemmebane >> disjoner og skikker! Vi fikk også se mye trist på sykehuset. En del av pasientene var alvorlig syke, fordi de utsetter innleggelse lengst mulig. Ofte har de ikke råd til behandling og lar det gå til det står om livet, og da blir naturlig nok behandlingen dyrere og sjansen for å bli frisk mindre enn om de hadde kommet inn ved et tidligere tidspunkt. Dette gjaldt en ung jente som var lam fra livet og ned. Hun hadde et liggesår ved halebeinet som var like stort som en tennisball. Og dette var bare omkretsen på utsiden. Da Harison renset såret, så vi et stort krater langt innover. Siden jenta var lam, tok ikke familien vare på henne, og hun ble for det meste sittende i rullestol eller liggende i sengen sin. Mangel på kunnskap om sengeleiets komplikasjoner var meget tydelig, og siden ingen tok seg av jenta, ble hun heller ikke brakt til sykehuset før det ble alvorlig. Heldigvis skulle jenta bo på et barnehjem og få behandling der. Ellers fikk vi møte brutaliteten fra nattens mørke en morgen vi var med på legevisitten. På den medisinske avdelingen møtte vi tre korridorpasienter, en gammel mann, en gammel dame og en ung gutt. Mannen hadde brukket armen tvers av tre plasser, damen blødde kraftig fra hodet og gutten hadde fått brudd i hoften. De tre pasientene var familie og hadde blitt brutalt overfalt og banket i hjemmet deres av en gjeng som brøt seg inn. De så meget fattigslige ut, og vi kunne ikke forstå hva slags mennesker som kunne utføre denne ondskapen. Resten av dagen var tankene våre hos familien, og det var vanskelig å sovne på kvelden. CD INNSPILLING OG VELDEDIGE PROSJEKTER I sommer spilte jeg inn en instrumental lovsangsplate hvor inntekten skulle gå til veldedige formål på Madagaskar. Samlet beløp ble nærmere kr. Noe gikk til et barnehjem en av misjonærene ved Den Norske Skolen jobber på. Vi kjøpte to sykler til dem, brettspill og to fotballer som førte til norsk-gassisk fotballkamp med mye latter og glede. Mesteparten av pengene gikk til sykehuset og Dr. Harisons arbeid. Jeg brenner ekstra mye for barneavdelingen ved sykehuset, som sto ferdig bygget, men manglet PC og kunne derfor ikke åpnes. Da Harison fikk overrakt pengene, reiste han rett til Antananarivo og kjøpte to PC-er, DVD-spiller, barnefilmer og oksygenkonsentrator til barneavdelingen som han satset på å få åpnet uken etterpå. Det er så lite som skal til for å utrette noe stort. Det fikk vi erfare her nede. HVORDAN HAR REISEN VIRKET PÅ MEG? Når jeg nå sitter og tenker tilbake på reisen vår, ser jeg at jeg har endret perspektiv på flere ting. Jeg har virkelig fått sett hvor godt vi har det i Norge med tanke på helsesystemet vi har. I Norge skilles det ikke mellom fattig og rik når det gjelder nødvendig helsehjelp. Jeg ser også at vi er ekstremt privilegerte som får skolegang og utdannelse nesten helt gratis, at vi har tak over hodet og mat på bordet. Jeg er virkelig takknemlig for at jeg har det så godt som jeg har det. Men på en annen side har gasserne mer av noe vi nordmenn har mindre av. Gasserne har en glede over livet til tross for all motgang de møter, de er trofaste mot Herren selv om de sliter seg gjennom dagene for å tjene noen få ariary, selv om de blir ranet, slått ned og sliter med sykdom og elendighet. Den ene sykepleieren på operasjonssalen fikk uniformene våre da vi reiste, slitte, utbrukte, skitne, uvaskede uniformer, kjøpt for 5 kr på vaskeriet på Haukeland. Dette ble hun så takknemlig for at hun hadde tårer i øynene, og takket oss om og om igjen. Gasserne tar ikke ting forgitt, men takker hver dag for det vi aldri hadde tenkt var nødvendig å takke for. Dette åpnet øynene mine, og jeg prøver å være mer fokusert på å takke i bønn hver dag. Jeg vil oppfordre dere alle til å ta med gasserne i forbønn og spesielt Harison og hans arbeid for syke og svake. Det er kraft i bønn! Dersom du har et ønske om å gi en pengegave til sykehuset, kan du ta kontakt med meg på mail: sunshine050403@yahoo.no så skal jeg formidle dette videre. Hva med en alternativ julegave i år? Foto: Privat Reisebrev fra Chile signert Nicolay og Ida Nikolaisen Vi har på oppfordring fått en hilsen fra Chile hvor Ida Nikolaisen og mannen Nicolay har oppholdt seg denne høsten. Jeg skriver et lite reisebrev fra Chile hvor Nicolay (min mann) og jeg for tiden tilbringer noen fine måneder. Nicolay er utvekslingsstudent fra BI i Oslo og tar et semester på et universitet her i Santiago. Jeg kan nok ikke kalle meg mer enn et reisefølge, men storkoser meg likevel. GLAD I CHILE Vi ble først kjent med Chile i 2007 da jeg gjennomførte min praksisperiode som sosionomstudent på et barnehjem ved navn Villa Jesus Niño. Også da skrev jeg til menighetsbladet om arbeidet vi gjorde her. Både Nicolay og jeg ble glade i landet og menneskene her og vi syntes derfor det var en fin mulighet å reise tilbake igjen nå. Til daglig jobber jeg i barneverntjenesten i Oslo, men var så heldig og fikk tre måneders permisjon for å bli med Nicolay hit. VILLA JESUS NIÑO er et barnehjemsområde med omtrent hundre fosterbarn som av ulike grunner ikke kan bo med sine foreldre. De fleste av barna som var her i 2007 er her fremdeles og det har vært en veldig fin opplevelse for oss å komme tilbake. Siden sist har det likevel skjedd en del forandringer. Mange fosterforeldre har flyttet, og nye kommet til. Lederen og flere av de ansatte har blitt byttet ut siden sist. Dårlig økonomi har også ført til at pedagogstillingen som var til for å hjelpe de svakeste barna, er fjernet. FOTBALL Selv om vi ikke bor i samme by som barnehjemmet, får vi tilbrakt en god del tid der. I 2007 ble vi kjent med en chilener som ved hjelp av penger fra venner og kjente i Norge, ble ansatt som idrettstrener i en periode på seks måneder. På tross av at denne perioden tok slutt, har han på frivillig basis jevnlig organisert fotballkamper mellom barna i Villa Jesus Niño og andre fotballag i distriktet. For noen helger siden fikk vi være med på en slik kamp, og det er tydelig at barna setter stor pris på slike aktiviteter. Fotball er den store lidenskapen og en karriere innen fotball er den store drømmen for flere av barna. Som en støtte til barnehjemmet har vi fått meldt på Foto: Privat noen av barna på en profesjonell fotballskole i nærheten. Fotballskolen bidrar til at barna får utviklet sitt talent og gir samtidig en mer meningsfull fritid. Det blir satt kriterier for de utvalgte barna som krever at de arbeider med lekser og har god atferd. I tillegg har idrettstreneren tatt opp igjen sitt arbeid med idrettsgrupper to ganger i uken. VOLONTØRER Hver gang vi besøker barnehjemmet blir vi tatt imot med åpne armer. Barna setter stor pris på selskap, og ekstra populært er det når Nicolay setter i gang med et lynkurs i electrick-boogie. Sammen med en ansatt sosionom har vi begynt å diskutere betydningen av volontører, og hvordan Nicolay og jeg eventuelt kan bidra til å organisere og rekruttere norske volontører til barnehjemmet. Vi reiser hjem igjen til Norge noen dager før julaften for å feire høytiden hjemme. Selv om oppholdet her ikke er mer enn noen måneder, gleder vi oss masse til å se venner og familie igjen. Hadde det vært mulig, skulle vi gjerne tatt med litt sommer til Norge. Reisebrev fra Chile 25

14 Nye menighetsråd BæLuBa Nye menighetsråd 26 Fra venstre: Else Heskestad, Aud Sigrun Skipstad, Bjørg Skjærpe, Tove Karin Birkemo, Bjørn Tore Hovland, Arild Refsland, Knut Svenning og Børil Grøsfjell Fra venstre: Gjert Røiland, Per Ove Røiland, Randi S. Skåland, Wenche Orlin, Gro Salvesen og Aud Asmervik Eriksen. Foto: S.R. Foto: Knut Svenning Heskestad - Bjørg Skjærpe (leder) - Arild Refsland (nestleder) - Else Heskestad - Aud Sigrun Skipstad - Børil Grøsfjell - Håvid Andrè Bilstad - Esther Laila Bilstad, - Tove Karin Birkemo. - Bjørn Tore Hovland (1. vara) - Knut Svenning (sokneprest) Lund - Aud Asmervik Eriksen (leder) - Elise Eidem (nestleder) - Kjell Erfjord - Randi S. S. Skåland - Ole Gunnar Mosvold - Per Ove Røiland - Wenche Orlin - Gro Salvesen - Brit Sønnøve Drivenes (1. vara) - Gjert Røiland (2. vara) - Knut Svenning (sokneprest) Kryssordet er laget av Terje Gilberg Finn 8 feil på nederste bilde Løsninger finner du på side 30. Foto: SR Sauen som gikk seg bort v/ Åse Kvinen Røiland Matteus : Hva mener dere? Når en mann eier hundre sauer, og en av de går seg bort, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går på leting etter den som er kommet bort? Og skulle han finne den, sannelig da ville han glede seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke var kommet bort, slik vil heller ikke den himmelske Far at en eneste av disse små skal gå tapt. Tenk å eie 100 sauer, det er veldig mange det. Ganske mye jobb å passe på dem, gi dem mat. Alt dette måtte gjeteren som det fortelles om i Bibelen gjøre. I tillegg måtte han sove ute sammen med dem. For farer truet hele tiden, ulv og ville dyr ville ha seg en middagsteik. Noen ganger tror jeg gjeteren ble ganske redd når han hørte ulvene ule. Det han allikevel var aller reddest for var at en av sauene skulle komme bort fra de andre for da var sauen mer utsatt for ville dyr helt alene. I historien går gjeteren ut for å finne sauen sin, og når han finner den blir det stor fest og glede, og akkurat sånn er det når vi sier ja til Jesus. Når vi sier at vi vil at Jesus skal være bestevennen vår, blir vi som denne sauen som hadde gått seg vil. Vi vil alltid være trygge for han passer på oss og er med oss selv når vi føler at verden, og det som skjer er utrygg. Jesus vil aldri svikte oss, han bærer oss i sine armer. Når vi sier ja til Jesus tror jeg det blir englefest i himmelen. Bæluba 27

15 50 Års konfirmanter, Heskestad kyrkje samla til fest 1.mai Av 11 konfirmanter i 1959 møtte 6, vi sakna dei andre. Først samlast vi i kyrkjestova og fekk friska opp gamle minne og kva som har hendt oss gjennom livet så langt. Deretter Gudstjeneste saman med årskonfirmantane. Om kvelden triveleg fest på samfunnshuset for konfirmanter og heile bygda. Takk for at vi vart gjort stas på. Det var gildt å vera på gamle tomter. Stemningsfull kveld i Heskestad Tekst: Ingvar Vasshus Fra venstre: Ole Martin Ueland, Tor Årseth, Sigmund Helleren, Turid Mæland (Birkemo), Gerd Omdal. Bak: Torbjørg Sandsmark. Utdeling av 4 års bok i Heskestad kyrkje 4. oktober. Tekst og foto: Torbjørg Sandsmark. Frelsesarmeen i Egersund innbyr med jamne mellomrom til treff på Heskestad kulturhus. Ein slik kveld stod og på programmet den 4. oktober. Nokre veker før fekk kyrkjekontoret henvending frå Ola Liland. Han ønskte å legga turen innom Heskestad med eit kor frå Ukraina som reiste rundt og samla inn pengar til gate- og barneheimsbarn i heimbyen Evpatoria. Etter reiseruta deira skulle det bli same kvelden som Frelsesarmeen hadde planlagt treff på Heskestad. Etter litt samråding fann ein ut at dette kunne ein slå saman. Det var ingen dum ide. Kvelden blei delt i to ved at første del var lagt opp som eit vanleg møte med andakt av Olav Alvsåker, song av Heskestadkoret og matøkt. Koret, som hadde namnet «Ecclesiates», ga dei nærare 70 som var til stades denne kvelden ei minnerik oppleving. Dirigenten / leiaren for koret fortalde om arbeidet og viste Foto: Aina Stene bilete frå byen og senteret. Dei kalla det «Noahs ark». Her budde ein del heimlause born, og andre kom innom og fekk mat og omsorg. «Ecclesiates» song deretter kjende russiske folkemelodiar og salmar på ein fantastisk lun og stemningsfull måte. Det var så vakkert at tilhøyrarane forlangde ekstranummer. Det fekk dei og mange pengar fekk koret med seg heim til borna i Ukraina. Foto: Aina Stene Full rulle på Tripp-Trapp på Lund Menighetssenter 21. okt. Fra bildebrikken 28 Små glimt fra 9-års samling på Lund Menighetssenter 21. okt. Foto: Knut Svenning Ny stall i Heskestad Tekst: Vidar Bogstad Det kan kanskje høres ut som om soknerådet ønsker å starte med gårdsdrift, men man aner vel i stedet en forbindelse til det fantastiske som hendte i Betlehem for 2000 år siden. Stallen ble bygget på dugnad i høst. Bernt Skjærpe har lagt ned mange dugnadstimer og fått hjelp av blant andre Birger Tjørn. Bernt var dessverre av sted for å kjøpe mer beis da bildet ble tatt Soknerådet ønsker å innvie stallen med en friluftsgudstjeneste søndag den 13. desember. Hvis været tillater det, skal det tennes bål i Løvehula i skogen ved kirka denne dagen, 2. søndag i advent. Vi håper blant andre Mandagsskolen Foto: Vidar Bogstad kan benytte stallen til noen av sine aktiviteter. Den er finansiert av trosopplæringsmidler som soknene i Lund har fått til prosjektet sitt Kunstinstallasjoner og trosopplæring. Diverse 29 Foto: Arne Lindland

16 BØNN Misjonsprosjektet Leonard Cohen var først og fremst poet, en av Canadas aller fremste, før han 11 år seinere debuterte som sanger og låtskriver, overtalt av Judy Collins. Denne bønnen er fra Nådens bok Jeg vet ikke hvor jeg skal gå, derfor går jeg til deg. Jeg vet ikke hvem jeg skal vende meg til, derfor vender jeg meg til deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke, derfor snakker jeg til deg. Jeg vet ikke hva jeg skal holde fast ved, derfor binder jeg meg til deg. Fordi jeg har gått meg vill, baner jeg meg vei til deg. Fordi jeg har skitnet til hjertet, løfter jeg mitt hjerte til deg. Muren er klint til med skitt, men jeg går gjennom et nåløye av lys. Gi evangeliet videre i MALI Tekst: Arne Lindland 1 Løsninger Løsninger på oppgavene på side Lund menighet har vedtatt å arbeide for et misjonsprosjekt i Mali. Prosjektet er et evangeliseringsprosjekt og er et samarbeidsprosjekt mellom 4 internasjonale kirker under navnet Den evangeliske lutherske misjon i Mali. (MELM) I Mali bor det ca. 2 millioner mennesker som hører til folkegruppa fulani. I Afrika totalt blir det regnet med at det er mellom millioner fulaniere, men bare ca av disse er kristne. I Mali er det bare noen få hundre som er kristne. Arbeidet blant fulanierne er derfor svært viktig. Denne folkegruppa har stor analfabetisme og barnedødeligheten er på ca. 60 %. BIBELOVERSETTELSE Et viktig arbeid er oversettelse av Bibelen til fulani. Deler av Mosebøkene er nå ferdig oversatt og det er gitt ut to hefter om Josef og Moses. Disse heftene deles ut gratis til alle som gjennomgår leseopplæringskurs i fulani. Ca. 50 % av de voksne er analfabeter så leseopplæring er viktig. NORSK SKOLE I DOUENTZA I Douentza er det en norsk skole. Det er også etablert en søndagsskole og her kommer det nå ca. 20 barn og ungdommer i barnegruppa. Kristne fulaniene er med som søndagsskoleledere. De har også startet et kor for de eldste barna. Flere av de barna som er aktive har foreldre som misjonærene har hatt kontakt med tidligere, men som ikke har blitt aktive kristne. Det blir spennende å se hva disse vil gjøre hvis barna bestemmer seg for å bli døpt. To av ungdommene har allerede bestemt seg for at de ønsker å bli døpt. Håpet er at disse ungdommene kan bli døpt til jul. KAMP MOT KJØNNS- LEMLESTELSE I Mali er omskjæring av kvinner ganske vanlig. Dette fører til økt dødelighet for både mødre og barn. Et team er derfor i arbeid med å arbeide mot kjønnslemlestelse ved å informere de kvinnene som ufører omskjæringen, lærere og kommunalt ansatte. Dette har ført til at en kommune har bestemt seg for å slutte med omskjæring av jenter og andre nabokommuner har bedt teamet om å komme til dem også for å informere dem. Etter kursene var det faktisk omskjærerkvinnene selv som ønsket å slutte med denne praksisen. Det er stor optimisme for at denne kampen vil føre til at større geografiske områder vil slutte med denne praksisen. NORAD har nylig øremerket en million kroner som skal gå inn i omskjæringsprosjektet i MELM driver. Dermed er dette prosjektet garantert fra høyeste hold ARBEIDET I MALI Ole Harald Neergård er direktør i MELM. Han har flere misjonærer med i arbeidet, blant annet 6 misjonærer fra andre land i Afrika. De arbeider aktivt for å få flere misjonærer fra disse landene. Den neste direktøren i MELM er fra Kamerun og skal overta fra 1. Januar Arbeidet i Mali har gjort framskritt, men det tar tid. Misjonær Ingvald Føyen arbeidet 8 år i Mali fram til I år reiste han tilbake og da så han at det hadde skjedd utvikling. De fleste har brukte 5 10 år fra de første gang møtte evangeliet og fram til tro og dåp. Han opplevde barn og ungdommer som var aktivt med i menighetene og som formet og utfordret den med sin nytenkning. Sangen og musikken hadde fått en helt annen plass i menigheten. Flere voksne som har gått på kortidsbibelskoler hadde vokst, lært og tok et helt annet ansvar en da han forlot Mali i RADIO- OG SKOLEARBEIDE Radioarbeidet hadde vokst i omfang og litteraturarbeidet omfattet nå også bøker for barn og en video for barn er under arbeid. De kristne fulanerne var reflekterte og kunnskapsrike og de var trygge på egne standpunkter. De var hele tida ansvarlige og snakket om vi kristne og menighetene våre. I Douentza har de hatt kortidsbibelskole, et intensivt kurs på 1 måned hvor det kom elever fra andre steder. Det førte til at besøkende på gudstjenestene denne måneden ble doblet. De kristne i Douentza fikk være rollemodeller for andre og elever som kom fra steder uten etablerte menigheter vokste på å få være en del av en aktiv menighet en måned. Det ble undervist i blant annet evangelisering og søndagsskolearbeid og dette fikk de praktisere her. Det er å håpe at elevene kan ta med seg denne erfaringen hjem til sine steder og fortsette praktiseringen her. I kortidsbibelskolen var det også daglige bønnesamlinger morgen, middag og kveld, bønnenatt og delekvelder. Bibelskolen ble derfor til inspirasjon både for tilreisende og medlemmene i menigheten. Lund Menighets misjonsprosjekt 31

17