Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 6 Utgitt 13. juli 2015

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Juni. 19. Lov nr. 41 om endr. i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Juni. 19. Lov nr. 42 om endr. i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere) Juni. 19. Lov nr. 43 om endr. i lov om lønnsplikt under permittering (arbeidsgivarperioden) Juni. 19. Lov nr. 44 om endr. i introduksjonsloven (behandling av personopplysninger) Juni. 19. Lov nr. 45 om endr. i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) Juni. 19. Lov nr. 46 om endr. i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter Juni. 19. Lov nr. 47 om endr. i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorkjøretøyer og båter Juni. 19. Lov nr. 48 om endr. i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v Juni. 19. Lov nr. 49 om endr. i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Juni. 19. Lov nr. 50 om endr. i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Juni. 19. Lov nr. 51 om endr. i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard Juni. 19. Lov nr. 52 om endr. i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Juni. 19. Lov nr. 53 om endr. i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) Juni. 19. Lov nr. 54 om endr. i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Juni. 19. Lov nr. 55 om endr. i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) Juni. 19. Lov nr. 56 om endr. i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Juni. 19. Lov nr. 57 om endr. i lov 19. desember 2014 nr Juni. 19. Lov nr. 58 om krav til kassasystem (kassasystemlova) Juni. 19. Lov nr. 59 om endr. i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon) Juni. 19. Lov nr. 60 om endr. i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.) Juni. 19. Lov nr. 61 om endr. i helsepersonelloven mv. (endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år) Juni. 19. Lov nr. 62 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven (dekning av utgifter til pasientreiser) Juni. 19. Lov nr. 63 om endr. i tomtefesteloven (festeavgift ved forlengelse m.m.) Juni. 19. Lov nr. 64 om endr. i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Juni. 19. Lov nr. 65 om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov) Juni. 19. Lov nr. 66 om endr. i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat) Juni. 19. Lov nr. 67 om endr. i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv Juni. 19. Lov nr. 68 om endr. i forurensningsloven (Tilsyn med kommunens plikter etter forurensningsloven 32 a) Juni. 19. Lov nr. 69 om endr. i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte) Juni. 19. Lov nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) Juni. 19. Lov nr. 71 om endr. i valgloven (ansvar for valkort mv.) Juni. 19. Lov nr. 72 om endr. i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.) Juni. 19. Lov nr. 73 om endr. i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.) Juni. 19. Lov nr. 74 om endr. i lov om stadnamn (om høvet grunneigarar har til å fastsetje skrivemåte av bruksnamn m.m.) Juni. 19. Lov nr. 75 om endr. i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.) Juni. 19. Lov nr. 76 om endr. i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.)

3 Juni. 19. Lov nr. 77 om endr. i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.) Juni. 19. Lov nr. 78 om endr. i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og adgang til å delta i fiske) Juni. 19. Lov nr. 79 om endr. i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon) Juni. 19. Lov nr. 80 om endr. i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede handlinger) Juni 12. Ikrafts. av lov 12. juni 2015 nr. 40 om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013) (Nr. 632) Juni 12. Ikrafts. av lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. samt endr. i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Nr. 633) Juni 12. Ikrafts. av lov 13. desember 2013 nr. 128 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) (Nr. 648) Juni 12. Ikrafts. av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog) (Nr. 650) Juni 19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) (Nr. 662) Juni 19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 79 om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon) (Nr. 664) Juni 19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 69 om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte) (Nr. 665) Juni 19. Iverks. av lov 12. mai 2015 nr. 28 om endringar i arvelova (avvikling av arveretten for staten til fordel for frivillig verksemd) (Nr. 666) Juni 19. Deleg. av Kongens myndigheit til Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. 46 første og andre ledd og 47 (Nr. 667) Juni 19. Ikrafttr. av lov 19. juni 2015 nr. 45 om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) (Nr. 668) Juni 19. Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 41 om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) (Nr. 669) Juni 19. Overf. av myndighet etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (Nr. 670) Forskrifter 2015 Mars 12. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark (Nr. 625) Juni 11. Forskrift om stopp i fisket etter bunnlevende uer i Grønlands økonomiske sone i 2015 (Nr. 629) Juni 15. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (Nr. 634) Juni 12. Forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (Nr. 646) Juni 16. Forskrift om krav til seilflygere (Nr. 657) Juni 16. Forskrift om krav til ballongførere (Nr. 658) Juni 19. Forskrift om sanksjoner mot visse personer og aktører i Jemen (Nr. 663) Endringsforskrifter 2015 Juni 8. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 626) Juni 9. Endr. i forskrift om byggesak (Nr. 627) Juni 11. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott (Nr. 628) Juni 12. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) (Nr. 630) Juni 12. Endr. i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) (Nr. 631) Juni 11. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 644) Juni 12. Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 645) Juni 15. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 651) Mai 22. Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Nr. 652) Juni 2. Endr. i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (Nr. 653) Juni 12. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 654) Juni 12. Endr. i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (Nr. 655) Juni 15. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 656)

4 Juni 16. Endr. i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten (Nr. 659) Juni 16. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 660) Juni 16. Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (Nr. 661) Diverse 2015 Juni 12. Opph. av instruks 14. september 2007 nr om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta (Nr. 647) Juni 12. Fullmakt for Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å fastsette og vedlikeholde designprogrammet for departementene (Nr. 649) Rettelser Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 13. juli 2015 Nr juni. Lov nr Lov om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Prop.95 L ( ), Innst.319 L ( ), Lovvedtak 102 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. og 15. juni Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringer i følgende lov: Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: I innledningen til kapittel 20 gjøres følgende endringer: Attende strekpunkt skal lyde: gjenlevendetillegg til årskullene ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i a Nåværende strekpunkt atten til tjue blir strekpunkt nitten til tjueen. Ny a skal lyde: a. Gjenlevendetillegg til årskullene ved uttak av alderspensjon til og med 2019 Personer som er født i og som fyller vilkårene etter om alderspensjon til gjenlevende ektefelle, har rett til et gjenlevendetillegg etter paragrafen her når pensjonen tas ut innen utgangen av Gjenlevendetillegget beregnes med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellom a) alderspensjon etter kapittel 19 medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter og b) alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter For personer født i utgjør gjenlevendetillegget henholdsvis 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av beløpet beregnet etter andre ledd. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. II 19. juni. Lov nr Lov om endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere) Prop.115 L ( ), Innst.353 L ( ), Lovvedtak 103 ( ), Lovanmerkning 2 ( ). Stortingets første, andre og tredje gangs behandling hhv. 11., 15. og 18. juni Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 2 Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). 3 Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: Innholdsfortegnelsen til kapittel 15 skal lyde:

6 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Bestemmelser om formål står i 15 1 generelle vilkår står i 15 2 til 15 4 overgangsstønad står i 15 5 til 15 9 stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. står i tilleggsstønader og stønad til skolepenger står i sanksjonsregler står i forholdet til andre ytelser står i andre ledd bokstav a) skal lyde: a) medlemmet oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, eller 15 4 skal lyde: Enslig mor eller far Stønader etter dette kapitlet kan ytes til et medlem som er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova 38. Med enslig mor eller far menes et medlem som er ugift, separert eller skilt. Medlem som lever sammen med en person han eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, eller lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn, regnes ikke som enslig mor eller far. Dersom medlemmet er gift, regnes vedkommende som enslig mor eller far når samlivet er opphørt og ekteskapet er krevd oppløst ved søknad om separasjon og skilsmisse hos fylkesmannen eller ved at sak er reist for domstolene. Får et medlem et nytt barn med samme partner mens vedkommende mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn, anses ingen av foreldrene for å være enslig mor eller far. Det samme gjelder dersom mor eller far tidligere har mottatt stønader etter dette kapittelet for felles barn. En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i 1 5 fjerde ledd eller andre nære boforhold. Departementet kan gi forskrifter om hva som anses som andre nære boforhold. Medlemmet har selv bevisbyrden for at han eller hun er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn skal lyde: Overgangsstønad Overgangsstønad ytes til et medlem som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få et arbeid. Stønad kan gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år. For et medlem som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges overgangsstønad inntil barnet fyller 18 år. Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen i første punktum i forbindelse med forlengelser etter 15 8 annet ledd tredje punktum, fjerde ledd og femte ledd. Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, får ikke overgangsstønad skal lyde: Plikt til yrkesrettet aktivitet Når det yngste barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad at medlemmet enten a) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, b) har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, c) gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde et arbeid, eller d) etablerer egen virksomhet, se 4 6 tredje ledd. Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølging av medlemmet og om det skal settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid. Et medlem som er reell arbeidssøker, jf. første ledd bokstav b), må melde seg hver fjortende dag til arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje. Aktivitetsplikten gjelder ikke hvis medlemmet er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn som nevnt i 15 8 tredje ledd. Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første ledd, ytes likevel overgangsstønad hvis barnet ikke har en tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det samme gjelder dersom den enslige moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring. Departementet kan gi forskrifter om hvilken utdanning som kan godkjennes og kravet om å være reell arbeidssøker skal lyde:

7 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Stønadsperiode Overgangsstønad kan ytes i tre år til sammen. Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven 12 a. I forbindelse med fødsel kan det i tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen. Stønadstiden kan utvides med opptil to år når den enslige moren eller faren er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, jf første ledd bokstav c). Dersom den enslige moren eller faren har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Stønadstiden kan ytterligere forlenges til og med den måneden et påbegynt utdanningsår avsluttes. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd. Stønadstiden kan utvides inntil barnet fyller 18 år dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at medlemmet er forhindret fra å arbeide som en følge av barnets tilstand. I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden forlenges med inntil to år dersom medlemmet eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring. I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden i særlige tilfelle forlenges i inntil seks måneder i påvente av skolestart, barnetilsyn, et konkret arbeidstilbud eller etter at medlemmet har meldt seg som reell arbeidssøker ved arbeids- og velferdsetaten. Departementet kan gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden overskriften skal lyde: Avkorting mot inntekt blir ny og skal lyde: Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. Stønad til barnetilsyn ytes til et medlem som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid eller at de etablerer egen virksomhet, jf. 4 6 tredje ledd. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad. Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad til tilsyn når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når medlemmet på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid. Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet. Departementet kan gi forskrifter om stønad til barnetilsyn skal lyde: Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. Et medlem som gjennomfører utdanning eller opplæring etter 15 6 første ledd bokstav c), kan gis tilleggsstønader som helt eller delvis dekker a) utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen, b) utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen, c) nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter at utdanningen er gjennomført, d) nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer i forbindelse med utredningen eller gjennomføring av utdanningen, e) nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning, eller gjennomføring av utdanningen, f) stønad til dekning av dokumenterte utgifter til læremidler. Stønad til flytting etter første ledd bokstav c) kan også gis til et medlem som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når medlemmet har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort. Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer etter første ledd bokstav d) kan også gis til et medlem som står tilmeldt arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter 15 6 første ledd bokstav b). Det kan gis stønad til dekning av skolepenger mv. med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til stønad i særlige tilfeller. Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare for tidsrom den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene, og om skolepenger og utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.

8 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend skal lyde: Sanksjonsregler Stønad etter dette kapittelet faller bort en måned dersom medlemmet uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten. Bortfallsperioden vil trekkes fra den innvilgede stønadsperioden. Dersom medlemmet har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette kapittelet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan medlemmet utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser i løpet av de siste tre årene. Det samme gjelder dersom medlemmet har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad. Departementet kan gi forskrifter om utestengningstidens lengde. Nåværende blir ny I innholdsfortegnelsen til kapittel 16 skal fjerde strekpunkt lyde: tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i skal lyde: Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter for at vedkommende kan komme i arbeid fjerde ledd andre punktum skal lyde: Det kan da også gis stønad til barnetilsyn etter og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter I innholdsfortegnelsen til kapittel 17 skal femte strekpunkt lyde: stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i skal lyde: Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes a) stønad til barnetilsyn etter 15 10, b) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter Stønad til barnetilsyn etter eller første ledd bokstav d) gis for barn som ble forsørget av ektefellene i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna. For fosterbarn (se barnevernloven 4 22) kan det ytes stønad til barnetilsyn etter eller første ledd bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet første ledd bokstav d) oppheves tredje ledd bokstav d) skal lyde: d) stønad til barnetilsyn ( og 17 9) fjerde ledd bokstav c) skal lyde: c) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. ( 15 11, 16 9 og 17 9) II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: 5 43 første ledd bokstav d nr. 7 og 8 skal lyde: 7. stønad til barnetilsyn etter 15 10, 17 9 og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter 15 11, 16 9, 17 9 og III I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende endringer: 12 tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak. 13 skal lyde: 13. Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv. Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger dersom de ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte. Departementet gir forskrifter om vilkår for og størrelsen på

9 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend tiltakspengene, herunder om i hvilke tiltak deltakerne kan få tiltakspenger. Departementet kan gi forskrifter som fraviker første punktum. Tiltaksdeltakere som mottar tiltakspenger, kan få tilleggsstønad til dekning av utgifter de har på grunn av tiltaksdeltakelsen, dersom de ikke har rett til å få dekket utgiftene etter annen lov, avtale eller praksis. Det kan også gis tilleggstønad til en tiltaksdeltaker som ikke får utbetalt tiltakspenger på grunn av at han eller hun er innsatt i fengsel, og til en tiltaksdeltaker som deltar i et tiltak som gir rett til tiltakspenger som en del av et kvalifiseringsprogram, jf. kapittel 4 i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltaksdeltakere som deltar i et tiltak som gir rett til tiltakspenger, men mottar dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, kan få stønad til dekning av reiseutgifter. Departementet kan gi forskrifter om vilkårene for og størrelsen på tilleggsstønadene. Departementet kan gi forskrifter om ytelser til tiltaksarrangører, arbeidsgivere, arbeidstakere og personer under utdanning, herunder om vilkår for og størrelsen på ytelsene og om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakere i tiltak, og om at arbeidssøkere kan få stønad som fremmer geografisk mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. 15 skal lyde: 15. Hvor krav om stønad skal settes fram Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for det lokale Nav-kontoret, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Departementet kan gi forskrifter om når krav må være satt fram. IV Loven trer i kraft 1. januar Departementet kan gi forskrifter om overgangsordninger. 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov om lønnsplikt under permittering (arbeidsgivarperioden) Prop.116 L ( ), Innst.351 L ( ), Lovvedtak 104 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 11. og 15. juni Fremja av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. I I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal 3 (1) første leddet tredje punktum lyde: Arbeidsgiverperiodens lengde er ti arbeidsdager. Loven tek til å gjelde 1. juli II 19. juni. Lov nr Lov om endringer i introduksjonsloven (behandling av personopplysninger) Prop.70 L ( ), Innst.264 L ( ), Lovvedtak 71 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. og 26. mai Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringer i følgende lov: Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). I I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer: 23 første ledd skal lyde: Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og registrering av deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere i personregister etter 25 første ledd. 24 første ledd skal lyde: Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og registrering av deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere i personregister etter 25 første ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.

10 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 25 skal lyde: 25. Behandling av personopplysninger Det kan opprettes nasjonale personregistre for behandling av opplysninger som er nødvendige for gjennomføring, oppfølging og evaluering av introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Nødvendige opplysninger til disse formålene kan utleveres fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Det sentrale folkeregisteret, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, barne-, ungdoms- og familieetaten, Vox, kommunene, omsorgssentrene og mottak. Avgiverne kan pålegges å utlevere de opplysninger som departementet bestemmer, og opplysningene skal gis uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Behandlingen av opplysninger skal skje i tråd med personopplysningsloven og være kjent for den registrerte. Kommunen kan innhente opplysninger fra andre offentlige organer som er nødvendige for behandling av enkeltsaker om introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Har personen ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysninger som nevnt i første ledd kan utleveres til offentlige organer som har behov for dem i forbindelse med gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene. Dersom det er tilstrekkelig for formålet, skal slike opplysninger kun utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder hvilke organer som kan behandle opplysningene, hvilke opplysninger som kan utleveres og til hvilke organer. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. II 19. juni. Lov nr Lov om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) Prop.90 L ( ), Innst.299 L ( ), Lovvedtak 78 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 5. og 8. juni Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringer i følgende lov: Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). I I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer: 5 skal lyde: 5. Bankens øverste ledelse Bankens øverste organer er et hovedstyre og et representantskap. Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter denne lov. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler. Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig. Hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond 2 annet ledd, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat. Representantskapet skal velge én eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. 30 a. Representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett. Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges av hovedstyret. Representantskapet avgjør i tvilstilfelle om en sak er av administrativ karakter, jf. 6 tredje ledd, 7 sjette ledd og 11 andre ledd. Representantskapet fastsetter nærmere regler for bankens lån til ansatte, jfr. 23. Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper,

11 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend og med selskaper som nevnt i tredje ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være til stede på generalforsamlingen. Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene. 6 skal lyde: 6. Hovedstyret Hovedstyret består av åtte medlemmer, som oppnevnes av Kongen. Sentralbanksjefen skal være leder, og to visesentralbanksjefer skal være første og annen nestleder i hovedstyret. Disse ansettes i heldagsstilling for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling kan skje for én periode av ytterligere seks år. De øvrige fem medlemmer oppnevnes for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden. Hvert annet år uttrer vekselvis to og tre medlemmer. Gjenoppnevning av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år. Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker. Valgmåten for disse representanter kan avtales i forhandlinger med de ansatte. Representantskapet kan i tilfelle et forhandlingsresultat ikke oppnås, fastsette regler om valgmåten. Ved behandlingen av administrative saker suppleres hovedstyret i tillegg av to av varamedlemmene Kongen har oppnevnt, jf. 9 første ledd. Lederen for hovedstyret innkaller hovedstyret til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever det. Til gyldig vedtak kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Ved stemmelikhet gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for. Det føres protokoll over forhandlingene. Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til hovedstyret: 1. regjeringsmedlemmer 2. statssekretærer og andre politiske medarbeidere i departementene 3. embetsmenn i departementene 4. medarbeidere i Finansdepartementet og Statsministerens kontor 5. stortingsrepresentanter 6. andre politiske medarbeidere på Stortinget 7. komitésekretærer på Stortinget 8. medarbeidere i banken 9. nærstående av personer som nevnt i nr. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8. Som nærstående etter femte ledd nr. 9 regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere, person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold og barn av disse. Kongen kan gi forskrifter om medlemmenes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter. Sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes godtgjørelse og pensjon og de øvrige medlemmers godtgjørelse fastsettes av Kongen. 7 skal lyde: 7. Representantskapet Representantskapet består av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden. Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år. Personer som nevnt i 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet. Når særlige hensyn gjør det ønskelig, kan representantskapet delegere til lederen for representantskapet å treffe avgjørelse i saker som hører under representantskapet. Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg til å forberede saker for representantskapsbehandling. Lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene. Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for det enkelte tilfelle, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall. Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget. 8 a oppheves. 9 annet ledd skal lyde: Til representantskapet velger Stortinget to varamedlemmer.

12 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser. 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 110 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. I I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endringar: 5a skal lyde: 5a. Reglene i tolloven 13 5, 13 6 og om pålegg om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov 1. 6 andre ledd skal lyde: Departementet kan bestemme at politiet, skattemyndighetene, Toll- og avgiftsetaten og Mattilsynet uten hinder av taushetsplikt plikter å gi avgiftsmyndighetene nødvendige opplysninger for behandling av søknader om registrering for avgift på alkoholholdige drikkevarer. 7 skal lyde: 7. Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven 12 1 gjelder tilsvarende for avgiftsmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov. Endringane under I tek til å gjelde 1. januar II 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorkjøretøyer og båter Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 111 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. I I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjer ein følgjande endringar: 5a skal lyde: 5a. Reglene i tolloven 13 5, 13 6 og om pålegg om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov skal lyde: 10. Reglene om taushetsplikt mv. i lov om toll og vareførsel 12 1 gjelder tilsvarende for avgiftsmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov. Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016 II 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 112 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl

13 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Endringar i følgjande lov: Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. I I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar: 6 nr. 1 til nr. 4 skal lyde: 1. Skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum: a) Skattepliktige som driver virksomhet som nevnt i lovens 5, første ledd, lignes av Oljeskattekontoret for formue i og inntekt av slik virksomhet. Departementet kan gjøre vedtak om at Oljeskattekontoret også skal utføre ligning av statsskatt på annen formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse. b) Klage over ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i 5, første ledd, behandles av en særskilt klagenemnd. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt ligningen utlegges. Nemnda avgjør klagen ved kjennelse. I den utstrekning en klage gjelder et spørsmål som Klagenemnda finner er av liten betydning for den utlignede skatt, kan Klagenemnda uten realitetsbehandling gjøre vedtak om å endre ligningen for vedkommende år til gunst for den skattepliktige. Vedtak etter første punktum får ingen rettsvirkning for samme eller tilsvarende spørsmål i andre inntektsår. Klagenemnda avgjør klage over bindende forhåndsuttalelser avgitt av Oljeskattekontoret etter 6 nr. 4. Vedtak i nemnda skjer ved kjennelse som ikke kan påklages. Når Klagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige, skal Oljeskattekontoret tilkjenne den skattepliktige hel eller delvis dekning av sakskostnader. Den skattepliktige kan påklage Oljeskattekontorets sakskostnadsavgjørelse til Klagenemnda. Ligningsloven 9 11 gjelder tilsvarende. c) Klagenemnda for petroleumsskatt skal ha inntil 7 medlemmer, herav 1 leder og 1 nestleder som begge fyller kravene etter domstolsloven 54 første ledd. Medlemmene i nemnda oppnevnes av Kongen. Klagenemnda kan gjøre vedtak om å dele seg i 2 avdelinger, hver på 3 medlemmer. Nemndas leder og nestleder skal etter slikt vedtak styre hver sin avdeling. Vedtak i avdelingene må være enstemmig. Klagenemnda gjør vedtak om hvilke saker som blir å avgjøre i avdelingene. Vedtak i klagesak kan ikke angripes på det grunnlag at klagen ikke har vært avgjort i samlet nemnd. Når en sak avgjøres av den samlede Klagenemnd, skal minst 5 medlemmer delta i avgjørelsen. En av disse skal være nemndas leder eller nestleder. Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas organisasjon og saksbehandling, herunder om gjennomføringen av inndeling av nemnda i avdelinger. Det er et vilkår at nemnda har hatt anledning til å uttale seg. d) Oljeskattekontoret eller Klagenemnda avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i 3 d annet til syvende ledd. Når klage etter bokstav b) er avgjort, treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue og inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er tatt med ved ligningen etter bokstav a), jf. bokstav b), etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven). e) Saker som skal avgjøres av Klagenemnda legges frem av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret har samme rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret er tillagt etter skattelovgivningen. Arbeidsgodtgjørelse til medlemmer av Klagenemnda fastsettes av vedkommende departement. f) For endring uten klage av ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i 5, første ledd gjelder reglene i ligningsloven kapittel 9 med unntak som følger av bestemmelsene nedenfor. Oljeskattekontoret tar opp spørsmål om endring av ligning etter ligningsloven 9 5 nr. 1 og 2. Oljeskattekontoret er vedtaksmyndighet i første instans i alle saker som gjelder endring av ligning uten klage. Endring av ligning etter domstolsavgjørelser behandles etter reglene i ligningslovens kapittel 8 eller 9. For Oljeskattekontorets avgjørelser om å fravike poster i selvangivelsen under ligningsbehandlingen etter kapittel 8 gjelder ligningsloven 3 11 tilsvarende. 2. Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1: Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1 lignes ved skattekontoret. Skattelovgivningens regler for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, gjelder tilsvarende. 3. Søksmål. Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten. Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Ligningsloven 11 1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr. 1 bokstav b. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattekontoret etter nr. 1 bokstav a. Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.

14 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 4. Oljeskattekontoret kan på anmodning fra skattepliktig som driver virksomhet som nevnt i 5 første ledd, avgi forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger av en konkret, forestående disposisjon i slik virksomhet før den gjennomføres. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning å få klarlagt virkningene før gjennomføring. Kontorets avgjørelse om ikke å avgi slik uttalelse kan ikke påklages. Forhåndsuttalelse kan påklages, men ikke prøves for domstol. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bindende ved ligningen dersom den skattepliktige krever det og den faktiske gjennomføringen av disposisjonen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Ligning hvor forhåndsuttalelse er lagt til grunn for den skattepliktige kan påklages etter de ellers gjeldende bestemmelser. Hvor ikke annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, gjelder ligningslovens bestemmelser for ligningsvedtak så langt de passer for uttalelser gitt etter denne bestemmelse. For forhåndsuttalelse betales gebyr til statskassen med 25 ganger rettsgebyret. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse. II Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli juni. Lov nr Lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 113 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven). I I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring: 2 4 skal lyde: 2 4. Særskilte ligningsmyndigheter For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven 1, er Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petroleumsskatteloven 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen. II I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar: 5 2 nr. 1 bokstav b skal lyde: b. pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren, 5 2 nr. 1 ny bokstav l skal lyde: l. engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven. 5 5 nr. 3 tredje og fjerde punktum blir oppheva. III I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring: Ny skal lyde: Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg 1. Skattekontoret kan ilegge en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven 10 a overtredelsesgebyr. 2. Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr. 3. Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker. 4. Gebyret tilfaller statskassen.

15 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend IV Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli Endringane under II tek straks til å gjelde med verknad for ytingar utbetalte i 2015, men likevel slik at ytingar utbetalte i 2015 kan rapporterast samla ein gong seinast 5. januar Endringane under III tek til å gjelde 1. januar Endringa under IV tek til å gjelde 1. januar juni. Lov nr Lov om endringar i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 114 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) gjer ein følgjande endringar: 1 4c første ledd første punktum skal lyde: Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene. 1 4c femte ledd skal lyde: Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene andre ledd andre punktum skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighetenes, avgiftsmyndighetenes og tollmyndighetenes plikt til å avgi opplysninger til registeret. Endringane under I tek til å gjelde 1. januar II 19. juni. Lov nr Lov om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 115 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endring i følgjande lov: Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. I I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjer ein følgjande endring: 3 2 første ledd første punktum skal lyde: Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven bokstavene a, b, c og j beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf II Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret juni. Lov nr Lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 116 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

16 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 2 3 fjerde ledd bokstav c skal lyde: c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter 6 46, 6 47 og sjette ledd andre punktum skal lyde: Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter 6 45 og første punktum skal lyde: Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i 6 46, 6 47 og 6 72 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov. Overskriften til 6 70, 6 71 og ny 6 72 skal lyde: Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere mv. og begrenset skattepliktige 6 70 tredje ledd bokstav c skal lyde: c. tilskudd til pensjonsordning, jf a og b og første ledd første punktum skal lyde: Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter 2 3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter 2 1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. Ny 6 72 skal lyde: Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning (1) Statsborger i en EØS-stat som har inntekt fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning som nevnt i første punktum. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter tjenestepensjonsloven 4 7 første og annet ledd. (2) Statsborger i en EØS-stat som har inntekt fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter innskuddspensjonsloven 2 3 annet ledd. (3) Der medlemskap i en utenlandsk pensjonsordning etter første eller annet ledd kombineres med medlemskap i en norsk tjenestepensjonsordning, gis kun fradrag for tilskudd til den norske ordningen, jf og (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf første ledd bokstav c skal lyde: c. Fra et selskap som nevnt i første ledd bokstav a, b eller e til et tilsvarende selskap hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med. Ved overføring etter denne bestemmelsen fra selskap som nevnt i bokstav e, er det et vilkår at Norge etter folkerettslig overenskomst med den andre staten kan kreve bistand til innfordring. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring: 18 3 andre ledd a nr. 3 skal lyde: 3. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om verdsetting av kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, til markedspris. III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring: 15 4 fjerde ledd skal lyde: (4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag etter IV I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar: tredje ledd skal lyde: (3) Saldoen skal tillegges gevinster som ikke er inntektsført og fradras tap på driftsmidler som nevnt i skal lyde:

17 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Avskrivning av vindkraftverk Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med inntektsåret 2015 til og med inntektsåret 2020, avskrives med like store årlige beløp over fem år. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde for Gjeldande og blir til og ny første ledd skal lyde: (1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes av til eller 14 53, kan kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene. V Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret Endringa under III tek til å gjelde straks. Endringane under IV gjelder frå den tid Kongen bestemmer. 19. juni. Lov nr Lov om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 117 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endring i følgjande lov: Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven). I I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) gjer ein følgjande endring: Ny 10 a skal lyde: 10 a. Særlige regler om dokumentasjon av kontantsalg Bokføringspliktige skal registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem med produkterklæring som tilfredsstiller krav i kassasystemlova og krav etter forskrift gitt i medhold av kassasystemlova. Departementet kan i forskrift fastsette krav til bruk av kassasystem mv., herunder fastsette unntak. Endringa under I tek til å gjelde 1. januar II 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 118 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar: 2 1 skal lyde: 2 1. Skatteoppkreverne for kommunene formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre annet er bestemt gjelder dette også for tilknyttede krav som nevnt i 1 1 tredje ledd bokstav a og b. (2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

18 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend (3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for. (4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt. (5) Departementet kan i forskrift gi regler om at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav som nevnt i 1 1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til. 2 2 skal lyde: 2 2. Skattekontoret øvrige skatte- og avgiftskrav mv. (1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som ikke innkreves av skatteoppkreveren etter 2 1. Statens innkrevingsentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever slike krav. (2) Departementet kan i forskrift gi regler om at krav etter første ledd skal betales til andre enn skattekontoret. Departementet kan i forskrift også bestemme at tollregionen skal innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd, likevel slik at kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen. 2 3 skal lyde: 2 3. Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne (1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne. (2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver. 2 4 til 2 8 oppheves. 9 1 andre ledd skal lyde: (2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Skattekontoret kan bestemme at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank andre ledd skal lyde: (2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige hos skattekontoret, forfaller særavgiften for en periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave over avgiftsplikten tredje ledd skal lyde: (3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Skattekontoret kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd annet og tredje ledd skal lyde: (2) Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren. Ved salg etter tolloven 4 2 tredje ledd og skal tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter tolloven 4 2 og 16 12, eller når fristen tollregionen har satt for tollekspedisjon av varene er utløpt. (3) Skattekontoret kan angi om varene skal selges i fortollet eller ufortollet stand nytt sjette ledd skal lyde: (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger skal lyde: Stansning av kjøretøy (1) Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud eller bestemmelser gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter 1, ikke etterkommes. (2) Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister. (3) Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold av første ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan be tollmyndighetene, politi, lensmann eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen. (4) Skattekontorets stansningsrett kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter og

19 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved avskiltingen, og om fremgangsmåten for stansning første ledd skal lyde: (1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel tredje ledd skal lyde: (3) Skattekontoret kan stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere første og andre ledd skal lyde: (1) Skattekontoret skal ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret ved registreringen, og kan senere endres. (2) Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret i det enkelte tilfellet andre ledd skal lyde: (2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse tredje ledd skal lyde: (3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens partsstilling eller overføre den til et annet organ i skatteetaten første ledd skal lyde: (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever er innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i 17 1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende. II I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar: 1 1 tredje ledd bokstav a skal lyde: a) renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven, lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i og kassasystemlova tredje ledd bokstav c skal lyde: c) tvangsmulkt etter 5 16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver 43, merverdiavgiftsloven 21 1, ligningsloven 10 6, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter 5a, tolloven og kassasystemlova bokstav c skal lyde: c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven 10 1 og gebyr etter ligningsloven 10 8, 10 9 og 10 10, merverdiavgiftsloven 21 1a og kassasystemlova 8 Endringane under I tek til å gjelde 1. januar Endringane under II tek til å gjelde 1. januar III 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 119 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov:

20 19. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven). I I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein følgjande endringar: 4 2 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan gi forskrift om adgangen til å tilbakeholde, innhente, lagre, selge eller tilintetgjøre vare etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekket omkostningene knyttet til dette og om varsling andre ledd skal lyde: (2) Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan varen tvangsselges etter reglene i skattebetalingsloven Endringane under I tek til å gjelde fra 1. januar II 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 120 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endring: 15 4 første ledd andre punktum skal lyde: Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert etter 2 3 annet og fjerde ledd. II I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endring: 12 1 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om at skattekontoret er avgiftsmyndighet når merverdiavgift skal beregnes ved innførsel av varer. Det kan bestemmes at 13 3 kan fravikes. III I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endring: Ny 21 1 a skal lyde: 21 1 a. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg (1) Avgiftsmyndighetene kan ilegge bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven 10 a overtredelsesgebyr. (2) Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr. (3) Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker. (4) Gebyret tilfaller statskassen. Endringa under I tek til å gjelde straks. Endringen under II tek til å gjelde 1. januar Endringa under III tek til å gjelde 1. januar IV 19. juni. Lov nr Lov om endringar i lov 19. desember 2014 nr. 77 Prop.120 LS ( ), Innst.355 L ( ), Lovvedtak 121 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 19. desember 2014 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).