Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89

2 2 Samenes Venn 1 14 Ny kretssekretær i Stavanger krets Ole Kristen Wastvedt begynte som ny kretssekretær i Stavanger krets i siste del av Vi utfordret han til å si litt om seg selv og tjenesten for å bli litt mere kjent med han Tekst: Ole Kristen Wastvedt. Jeg er født i 1951, gift og har fire barn, fem barnebarn. Jeg er bosatt i Rakkestad i Østfold, født i Tønsberg. Mine foreldre bodde i Holmestrand i Vestfold, men begge kom opprinnelig fra Moss. I Lunde i Telemark fikk jeg mine første skoleår, men fra 4 klasse flyttet vi til Torp i Borge, som i dag er en del av Fredrikstad kommune. Min far var bonde og grønnsaksdyrker. Navner Wastvedt stammer fra Svindal, Våler kommune i Østfold. Etter å ha gått på landets første ungdomsskole, gikk jeg to år på Ås yrkesskole for møbel og snekkerfaget. Det ble dette faget jeg skulle videreutdanne meg i, og etter endt eksamen ved bedriftslederskolen gikk turen til Vigrestad på Jæren og Haugstad Trevarefabrikk. Søkte der om permisjon for å gå på Fjellhaug, men der kom kallet til tjeneste i misjonen. og jeg ble plassert som bestyrer på Jakobsbakken ungdoms- og misjonssenter nær Sulitjelma i Nordland, og reiste der som forkynner i Nordland på vinterstid. Men etter noen år, ville ledelsen i N.L.M. ha meg til vedlikeholdsleder for misjonens eiendommer i Oslo. Fra 1989 til 2010 drev jeg mitt eget firma, Rakkestad Treindustri, og produserte for det meste sykehusnattbord, som ble spredt utover landet til både sykehus og aldershjem. I alle år etter Fjellhaug har jeg fått reise som frivillig forkynner, som det kalles; der jeg nå har fått reise i over 40 år. Å vitne om min Herre og Frelser, det har gitt meg utrolig mye. Uansett hvor travelt jeg enn hadde det, måtte jeg ta tid til Guds ord, for å ha noe å gi videre til andre. Kristentroen er for meg det hvilested der jeg skal få gjemme meg i han, han som ga alt for meg. Kanskje er det derfor sangen «klippe du som brast for meg» har betydd så uendelig mye for meg, helt siden Fjellhaug. Tenk å få gjemme seg i Jesus på dommens dag! Alle mine synder, feil, fall og mangler er skjult i Lammets Blod. Det å få se og tro dette, at den dagen Jesus gikk ut i Jordan, og lot seg døpe av Johannes, sa han at til sin Far: Alt det Ole Kristen har syndet mot deg, alle hans feil, fall, og mangler det tar jeg og legger på mine skuldre, og det skal jeg bære helt fram til Golgata. Der vil jeg være det sonoffer- lam som betaler all hans skyld og gjeld, slik at han skal stå ren og rettferdig innfor deg, Far. Å, for en nåde at Gud har meg kjær - at han har elsket meg slik som jeg er! Ja, det er nåde over nåde. Dette betyr alt for meg. Derfor måtte jeg si ja til denne oppgaven, når spørsmålet kom om kunne tenke mag å bli kretssekretær i Stavanger krets, av Norges Samemisjon. Jeg kjente navnet Samemisjonen, og har vært på møter og basarer for Samemisjonen, men organisasjonen må jeg bare innrømme at den kjente jeg lite til. Det har vært en glede å bli kjent med misjonsvennene rundt om i Stavanger krets. Å se det enorme, brennende engasjement som springer frem, for at Samemisjonen skal nå ut med evangeliet til den målgruppe, som er organisasjonens satsning og mål. Dugnadsinnsatsen på Nordlys har vært enorm, ja helt fantastisk, at så få har greid så mye, er nesten ikke til å tro. Men nybygget står det, et moderne og praktisk bygg som vil være et samlingspunkt for Samemisjonen i Stavanger Krets i mange ti-år fremover. Det som gleder meg enda mere, er det fokus misjonsvennene har til Guds ord, mange vil nok kalle oss erke-radikale, det brukes ofte som et skjellsord, men for meg en anerkjennelse om at vi tar Guds ord på alvor. Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Men det som forkynnes i dag er at det er bare å tro, og så vil alt ordne seg av seg selv. Dersom ikke vår tro også får følge for vårt liv her på jord, vil alt være forgjeves. Å stå fast på Guds ord må være Samemisjonens hovedmål nr.1. Vi vil nok ikke samle de største skarene, men velsignelsen har Han lovet til dem som holder ut. Derfor har jeg denne hilsen til deg som leser dette: 1 Joh.1:7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Dette er avgjørende for enhver kristen, at vi lever og vandrer i lyset, slik at vi med vårt liv vandrer slik at det får betydning for andre. Vi er lysets barn, dette er vi kalt til, derfor tar Ole Kristen Wastvedt vi ikke del i mørkets gjerninger, for det er å vandre i mørke. Men vi må la Guds ånd få styre og lede vårt liv, det gjør vi ved å ta til oss av Guds ord. Troens mål må ha næring. Min venn: Les Guds ord, for at du skal bli ledet av Guds ånd. Dersom vi unnlater dette vil synden lede oss til fall. Dette er alvoret ved å være en kristen. Før eide troens barn noe som ble kalt for Gudsfrykt, hva innebar det? Jo, de var redde for å synde mot Gud. Dersom dere elsker meg sier Jesus, da holder dere mine bud. Det er alvorlig å lese om Samson som ikke visste at Guds ånd hadde forlatt han, at hans styrke var borte. Det må ikke skje med deg og meg. Vår styrke skal være av Gud. Rom 12:1-2. Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Ole Hallesby har sagt det slik, dersom du tar til deg av Guds ord og hver dag tigger og ber om tilgivelse over dine synder, da lever du i lyset. Da har du nød for de ufrelste, og du gjør alt for at disse skal få høre og se frelsens budskap. Så hjelp meg da Herre å leve mitt liv til ære for deg, slik at jeg arbeider på min frelse med frykt og beven, der ord blir handling og ikke falske klisjeer, bevar det fokus at jeg fortsatt må se at Jesu, hans sønns blod renser i fra all synd. Herre velsign alle våre medarbeidere og de som reiser og vitner om deg. Så ber vi deg Gud, bevar ditt ord, over vårt land og folk.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: På lederplass Ny kretssekretær i Stavanger krets 2 Hilsener fra Russland 6-7 Slik har de det på Øytun i Alta 8-9 En kjær salme 10 Familiesamling i sørsamisk menighet 11 Et bønnesvar 11 Leirvirksomhet i Eksingedalen 12 Som snekker og predikant i Finnmark 13 Julefrokost i Kristiansand 15 Julemesse i Trondheim 16 Forsidebilde: er tatt av Jon Amundal Vekst i 2014 Vi har fått et nytt år, det Herrens År 2014! Den Allmektige har gitt oss mennesker ennå et år, et år til å elske vår neste, men fremfor alt et år til å høre Herrens Ord og tro det. Den Hellige Skrift fremhever gang på gang hvor stor Guds tålmodighet med oss mennesker er, og hvordan han bærer over med oss. Derfor gir han oss et nytt år. Det er et år til å «plante og vanne», som apostelen Paulus sier: Jeg plantet, Apollos vannet. Sammen arbeidet de systematisk og tålmodig for å gjøre evangeliet kjent i datidens verden. Hele året 2014 er vår oppgave den samme: å «plante» Guds Ord i menneskers sinn, og å «vanne» troens liv, så det gode Ordet bærer frukt i hellig liv og tjeneste for vår neste. Noen ganger krever dette stor tålmodighet. Vi synes det spirer så langsomt. Det er så lite å rapportere om av framgang og resultater. Andre ganger blir vi fortvilet, for ugresset vokser så raskt og er så frodig. Vil ugressets rike bladverk og prangende blomster kvele Guds spede spirer? Da kan det være fristende å manipulere bildet litt, å «fotoshoppe» det, som man sier i vår datatid. Med den teknikken kan man fjerne uønskede elementer i bildet som vi viser fram, eller gjøre dem små. Man kan fremheve detaljer som ikke er viktige, men som «selger godt». Og justere fargene slik at alt virker lysere og vakrere. Det ser fint ut, men er det slik arbeidet egentlig er, er det slik det ser ut «på bakken»? Slik «fotoshopping» kan være fristende også for støttespillere som synes arbeidet skulle vært annerledes, og som har sine egne oppskrifter på suksess. I året som gikk, brukte vi mye tid og krefter på å rydde i og reorganisere arbeidet vårt på Kola. Vi er ennå ikke helt i mål, på grunn av ulike uheldige omstendigheter har det tatt lang tid. Hele veien har landsstyret vårt prioritert oppgavene i Norge og på Kola ut fra den brede kunnskapen det sitter med om forhold og personer. Det er et landsstyreansvar, og landsstyrets myndighet. Nå har vi fått et nytt år, et Herrens år Når Gud i sin tålmodighet gir oss ennå et år, vil Samemisjonen bruke all sin kunnskap om jordsmonn, vekstforhold, farer og ikke minst muligheter til å «plante og vanne» Guds Ord, så det får god vekst i det samiske området, i Sápmi. Med våre erfaringer om ugressets art og voksesteder, vil vi bruke all vår klokskap og kraft for at tro og liv får de beste vilkår. Det vil kreve tålmodighet og besluttsomhet. Og det vil kreve tillit til at det gode såkornet har spirekraft. Hvorfor spirer det gode Ordet? Ikke fordi vi var så gode til å plante, og så flittige til å vanne. Men fordi Gud gir vekst. Vi skal plante og vanne, slik vi er betrodd. Men at tro og hellig liv vokser opp, det er det Gud som gir. Så skal vi også i 2014 få glede oss over vekst og frukt, som så mange ganger før. Derfor kan vi besluttsomt og trygt gå inn i det nye årets tjeneste i Samemisjonen: vi er satt til å tjene, men det er Gud som gir vekst. Thor Henrik With konst. generalsekretær

4 4 Samenes Venn 1 14 Rohkos Jesus ja čalmmehis olmmái Jerikos Čálli: Magne Gamlemshaug Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Lukas. 18, «Go Jesus lahkanišgođii Jerikoi, de lei čalmmehis olmmái čohkkámin geaidnoguoras ja gearjideamen. Olmmái gulai ollu olbmuid mannamin meattá ja jearai mii dat lea. Sii vástidedje ahte nasaretlaš Jesus lea mannamin meattá. Dalle son čurvii: «Jesus, Dávveda bárdni, árpmit mu!» Sii geat vázze ovddas, šiggo su vai son jávohuvašii, muhto son čuorvvui vel jitnoseabbot: «Dávveda bárdni, árpmit mu!» Jesus orustii ja gohčui buktit čalmmeheami lusas. Go son bođii, de Jesus jearai sus: «Maid don dáhtut mu dahkat alccesat?» Son vástidii: «Hearrá, attášit munnje oainnu!» Jesus celkkii sutnje: «Šatta oaidnin! Du osku lea beastán du.» Dallánaga son oaidnigođii, ja son čuovui Jesusa ja máinnui Ipmila. Ja buot olbmot geat oidne dán, máidno Ipmila.» Jesus lea manname Jeriko gávpogii. Dat gávpot leat nuorttabealde Jerusalema, 300 mehtera ábi vuollelis. Dohko manne olu olbmot. Seammás muitala Lukas čalmmehis olbmá birra gii čohkkái geaidnoguoras ja gearjidii. Olmmái gulai rieja ja jienaid go olu olbmot manne dakko meattá, ja jearai: «Mii lea dat?» Sii dadje nu mo lei: Jesus nasarealaš manná meattá. Dalle šattai hoahppu sutnje. Son čuorvvui alla jienain: «Jesus, Davida bárdni, árpmit mu!» Olmmái lei árvideames gullan Jesusa eallima ja daguid birra, ja dál lei sus vejolašvuohta deaivvadit Jesusiin čalmmát. Sii geat vázze ovdalis šiggo su, ja sihte su orrut jávohaga. Ii lean heivvolaš šlápmat dieinna lágiin. Muhto das ii lean ávki. Son alidii jiena vel eambbo: «Davida bárdni, árpmit mu!» Jesus bisánii ja siđai daid eará olbmuid buktit lusas čalmmehis olbmá. Ja de bođii dat jearaldat mii čovddii buot: «Maid don dáhtut mun galggan dutnje dahkat?» - Dál beasat Jesusiin deaivvadit čalmmát. Maid don dáhtut mun galggan dutnje dahkat? Son vástidii dallánaga ja čielgasit «Hearrá, atte munnje oainnu!» Jesus celkkii sutnje: «Šatta oaidnin! Du osku lea du beastán.» Ja oavdu mii dahkkui lei oinnolaš. Olmmái oaččui oainnu dallánaga! Seammás son muosáhii vel eará mii lei ovddolaš: «Du osku lea du beastán.» Son beasai muosáhit bestojumi ollisin ja friddjan! Son čuovvolii Jesusa, ja máinnui Ipmila. Son oaččui muosáhit dan mii daddjo Sálmmas 40.v.4: «Son bijai ođđa lávlaga mu njálbmái, máidnunlávlaga Ipmilii.» Buohkat geat oidne ja muosáhedje dán, máidno Ipmila. Jesus nasaretlaš lea odne nai eallimiin. Son mátkkošta gávpogis gávpogii, riikkas riikii, ja olbmuid veahkeha geain leat váttisvuođat iešguđetlágan šlájas. Son odne nai jearrá: «Maid don dáhtut mun galggan dutnje dahkat?» Son sárdnu dutnje, láđđásit ja ráhkislaččat. Son sárdnu rohkosa telefovnnas, ja don oaččut namuhit dan mii du deaddá ja dan mii lea váttis du eallimis aiddo dál. Jesus ii leat guhkkin eret dus. Jesus lea lahka. Son áigu veahkehit du ja mu odne! Mii oažžut vádjolit dan geainnu maid apoastal Jakob čájeha midjiide 5.kapihtalis, vearssain 14-16: «Leago dis oktage buohcame? Son galgá rávkat lusas searvegotti vuorrasiid, ja sii rohkadallet su ovddas ja vuoiddadit su oljjuin Hearrá nammii. Dalle oskku rohkos beastá buohcci, ja Hearrá čuoččáldahttá su. Jus son lea suddudan, de sutnje addojit suttut ándagassii. Dovddastehket suttuideattet guhtet guoibmáseattet ja rohkadallet guhtet guimmiideattet ovddas vai dii dálkkastuvvobehtet. Vánhurskkis olbmo rohkos veadjá eatnat go dat lea duođalaš.» - sieludálkkasteaddji Jesus lea ain min gaskkas máŋgga ládje. Su stuorámus háliidus lea min veahkehit geainnu alde gitta Almmi čuvges eatnamii.

5 Andakt Samenes Venn nr Jesus og den blinde mannen ved Jeriko Lukas. 18, Ved Magne Gamlemshaug Ill.: Frode Kalleland «Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.» Jesus er på vei mot byen Jeriko, en by som ligger øst for Jerusalem, 300 meter under havet. Det var mange som var på vei dit. Samtidig forteller Lukas om en blind mann som satt ved veien og tigget. Mannen hørte både larm og lyd av en stor menneskeflokk som for forbi og han spurte: «Hva er dette?» De sa det som det var. Det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da var det ingen tid å miste. Han ropte ut med stor kraft: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Mannen hadde nok hørt om Jesu liv og virke, og nå hadde han en gedigen sjanse til å møte Jesus ansikt til ansikt. Men de om gikk foran, skjente på ham og bad ham om å holde stilt. Det høvde seg ikke å larme på en slik måte. Men det nyttet ikke. Han ropte ennå høyere: «Du Davids sønn, miskunne deg over meg!» Jesus stanset for ropet, og han bød at den blinde mannen skulle føres til ham. Og så kom det forløsende spørsmål: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» - Nå har du sjansen til å møte Jesus ansikt til ansikt. Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Svaret kom raskt og greit. «Herre, la meg få synet!» Da sa Jesus til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Og underet var en synlig realitet. Mannen fikk sitt syn igjen, helt på flekken! Og så fikk han også oppleve noe annet som var veldig stort: «Din tro har frelst deg.» Han fikk oppleve frelsen full og fri! Dermed ga han seg i følge med Jesus, og priste Gud. Han opplevde noe av det som står i Salme 40, v.4: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.» Og hele folkemengden som så og opplevde dette, kunne ikke gjøre noe annet enn å prise Gud. Jesus fra Nasaret er i virksomhet også i dag. Han vandrer fra by til by, fra land til land, for å hjelpe mennesker som har vanskeligheter på forskjellige områder. Han kommer med sine spørsmål også idag: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han taler til deg, mildt og kjærlig. Han taler til deg gjennom bønnens telefon, og du får anledning til å nevne det som er tungt og vanskelig i ditt liv akkurat nå. Jesus er ikke langt borte. Jesus er nær. Han vil hjelpe deg og meg i dag! Vi kan også gå den veien apostelen Jakob har vist oss i kap. 5, v : «Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham i olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.» - Den store sjelelegen Jesus er fremdeles blant oss på mange slags måter. Og hans inderlige ønske er å hjelpe oss på veien, og fram mot Himmelens lyse land.

6 6 Samenes Venn 1 14 JULE- OG NYTTÅRSHILSEN FRA KIRKA I MURMANSK Hilsen fra Aleksander Voltsjok, oversatt av Sølvi Endresen I Russland er 24. og 25. desember vanlige arbeidsdager. Vi samles allikevel i menigheten disse dagene. Den kl på kvelden var det gudstjeneste. Noen folk var syke, men det kom allikevel noen etter jobb. Den var vi samlet om morgenen, før arbeidsdagen startet. Etter gudstjenesten hadde vi julefrokost. De som ikke gikk på jobb ble sittende sammen for å synge salmer og samtale. Den var det vanlig søndagsgudstjeneste, og etterpå hadde vi jule- og nyttårskonsert. Både barn, ungdom og voksne deltok, vårt kirkekor sang og vi hadde lotteri og drakk te. Det var mange mennesker og det var flott. Gud var med oss. Nyttårsaften var det også virkedag. Vi bestemte oss for å invitere de som dessverre måtte feire det nye året alene, så for dem hadde vi gudstjeneste kl Så drakk vi te i menigheten før alle fortsatte hjem til fest. Nyttårsdag hadde vi også kveldsgudstjeneste. Men det kom ikke så mange folk, selv i byen var det nesten ikke folk å se. Men uansett, vi kom sammen for å høre Ordet og synge salmer. Den skal vi etter gudstjenesten ha en generalforsamling i menigheten. På dagsorden står budsjettet for Vi har også andre saker og generell planlegging av arbeidet i og 8. januar skal vi ha en leir i menigheten. Våre barn har nå ferie. Så disse to dagene vil vi gjerne invitere alle søndagsskolebarna og deres venner til å være sammen med oss. I menigheten i Murmansk gikk vi inn i dette nye året uten gjeld. Dette var mer jeg jeg torde håpe på. Vi har fått støtte både fra Norge og Sverige, og folk i menigheten har virkelig ofret. Takk skal Gud ha, og det er vår bønn å få tjene ham med iver og glede. I Revda er det fortsatt gjeld. Jeg har drøftet med biskopen om vi kan legge ned her organisasjonsmessig for å slippe å betale avgift til staten. Men p.g.a. ubetalt lønn på ca rubler kan ikke dette skje. Det er ganske lenge siden jeg var i Lovozero. Gjester fra Norge har hatt møter hos Olga Melentieva eller hos andre. Jeg håper at vi kan få et eget lokale. Erling og Karoline har lovet å tenke på hvordan de kan hjelpe oss med å leie en plass i Lovozero. Det er mange som har spurt om når vi skal ha møter regelmessig her igjen. I Kandalaksha er det heller ingen pastor. Dima dro hjem til St. Petersburg. Men folk kommer uansett på søndager og når gjester er på besøk. I Murmansk arbeider vi hovedsakelig i menigheten og på sykehjem. Dette året har vært svært vanskelig for vår familie og for menigheten vår. Nå går en stor del av energien vår til å bygge kirken. Det krever en masse papirer. Men vi gleder oss til når vi kan flytte inn i det nye bygget. Nå i julehøytiden vil vi ha flere samlinger her slik at mange kan få høre det glade budskap Guds velsignelse til alle! JULE- OG NYTTÅRSHILSEN FRA KIRKA I REVDA Ta imot våre ønsker om lykke, kjærlighet og godhet i det kommende 2014! Måtte juledagene lyse for dere! I vår menighet har det vært gudstjeneste hver dag fra den 24. desember: Julaften Juledag Stefanus, diakon og martyr Johannes, apostel og evangelist Dag til minne om små barn som uskyldige ofre søndag etter Kristi fødsel (morgenmesse) Nyttårsaften er det planlagt bryllup i menigheten Hellige Maria. Formidle hilsener til alle våre venner! Med bønner for dere, Olga og Vladimir Jakushov. Bryllup i Revda i kirkesalen, (lokalet leies av Veteranforeningen i Revda). Fra kirka i Revda, det lille kirkerommet. Noen av ungdommene i det lille kirkerommet.

7 HILSEN FRA BARNAS STASJON I REVDA Kjære norske venner! Tekst og bilder: Natalia Djuzilova Oversettelse: Sølvi Endresen Samenes Venn nr I Revda, bygda vår, har vi nå fått Barnas Stasjon! Her kan barna leke, gjøre håndarbeid, kommunisere med hverandre, drikke te, og få positive følelser. Nå er det desember måned, og det er like før barnas største favorittferie - nyttår, som feires på natten mellom 31. desember og 1. januar. Nå like før nyttår forberedes høytiden med juletrær. Alle steder blir det satt opp juletre pyntet med fargede lys: på skoler, i barnehager og på den sentrale plassen i Revda. På nyttårsfeiringen tar barna del i forskjellige i konkurranser: det beste julekostymet, opplesing av dikt som handler om vinteren og de får premier for å delta i konkurranser, synge og lede danser rundt festpyntet juletre. På slutten av festen får hvert barn en nyttårsgave - en pakke med godteri til ferien. Nyttårsaften, det er alle barns favorittfest! Julen i Russland feires etter nyttår, den 7. januar. Denne dagen går folk i kirken, men bare en liten del av befolkningen. Vi håper at Barnas Stasjon i Revda kan være med å gjøre barn bedre kjent med julen som kristen høytid! Barnas Stasjon i Revda vil i år markere sitt første nyttår. Barna har allerede spurt om når vi skal feire vår første høytid, og de ser frem til festen! Dessverre har vi ikke et stort tre som vi kan dekorere sammen foran Barnas Stasjon. Men inne i lekerommet har vi pyntet med juleglitter og vi har juletre av folie. Så har vi fått en frityrkoker, og når vi skal feire sammen med barna, vil vi være i stand til å tilberede alles favorittpotet "pommes frites ", så da vil alle være veldig fornøyde! Nå forbereder vi oss til festen sammen med barna. Sammen lager vi dekorasjoner til nyttårskostymer, og jentene Lera, Vika, Dasha og Ira lager dekorasjon til hodet - en krone av perler. Nastia vil sy parykk for å opptre på et dramastykke. Sammen med barna lager vi gaver til nyttår, vi vever armbånd med perler. En gutt som heter Slava har laget bursdagsgave til sin pappa og nyttårsgave til mamma. Dessverre har ikke alle barn som deltar på stasjonen en mor og far. Noen av dem har verken mamma eller pappa. Vi håper at arbeidet på Barnas Stasjon kan gjøre livet for disse barna litt lykkeligere. Vi gratulerer dere med god jul og godt nytt år! Vi ønsker dere god helse, trivelig julefeiring på Barnas Stasjoner og det aller beste til dere alle! Gaveutdeling til barna. Kosekaniner er gode å ha. Adventslys i vinduene.

8 8 Samenes Venn 1 14 Øytun folkehøgskole 2013/14 Ved Solveig Rognstad Foto: Per Arne Askeland Vi er kommet halvveis i skoleåret på folkehøgskolen. Midt i desember reiste 91 elever hjem etter en innholdsrik og spennende høst. Vi startet opp 17.august med en motivert og forventningsfull elevflokk. De fleste er fra Norge, men vi har også flere fra utlandet; 2 fra Danmark, 1 fra Tyskland, 1 fra Italia, 1 fra Nederland, 2 fra England, 1 fra USA og 1 fra Canada. Høsten startet som vanlig med mange turer i hele Finnmark og også i Nord-Troms. Det var padleturer i Altaelva, sykkelturer innover vidda, jaktturer på Sørøya og i Pasvik, ja til og med elgjakt her i Alta. Klatring og brevandring sto også på turplanene til noen av linjene. Helt i starten av høstsemesteret hadde vi selvsagt vår faste fellestur til skolehytta på Bæskades. Der samles alle elever og de fleste i personalet for å bli kjent ved skolestart. Det som er så fint med tur, er at man blir kjent på en naturlig måte. Samarbeid, slit, planlegging og gjennomføring Friluftscamp, Lovozero. av ulike ekspedisjoner, utfordrer den enkelte til å bidra med seg og sitt. Etter dagens etappe, når man har laget middag, satt seg rundt leirbålet, eller lagt seg i den varme soveposen inne i teltet, gis det rom for samtale, refleksjon og ettertanke, både elevene seg imellom, og mellom lærer og elev. Vi har 6 ulike friluftslinjer dette skoleåret. Arktis, Bergtatt, Hundekjøring, Jakt og fiske, Off piste og 70`Nord. Linjene har en del felletrekk, men som navnet på Øytunflokken i Murmansk.

9 Samenes Venn nr På samisk kultursenter i Lovozero. den enkelte linje sier, har de også spisset profilen i ulike retninger. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på hjemmesida vår for å lese om den enkelte linje I november var hele skolen på sin faste Russlandstur. Dette er en lang tradisjon på Øytun. Helt siden Sovjettiden, har vi vært på en ukes tur til Nord Russland. Etter at landet ble åpnet, har vi fått en helt annen kontakt med enkeltpersoner og grupper der borte. Elevene bor for eksempel 2 døgn i en russisk familie, 2 og 2 spredt ut over hele Murmansk. I Lovozero besøker vi en friluftscamp og sover i telt ute på tundraen. Vi har også kontakt med Samemisjonenes stedlige representanter i denne byen. I byen Kirovsk, har vi i flere år hatt samarbeid med de lokale i YMCA. Siden byen også er en alpinby, pakker elevene våre med seg skia før de drar over til Russland. På hjemturen fra Russland, gjør vi en stopp på Bugøynes i Øst- Finnmark og får høre den spennende historien til dette stedet. Fra gammelt av med den finske innvandringen, samt det som skjedde i nyere tid da hele bygda ville flytte kollektivt. Å være på busstur i en hel uke med ungdommer, kan kanskje virke som en utfordring, men saken er at bussen blir vårt hjem, og vi koser oss sammen med flotte ungdommer som er villige til å ta i et tak når det trengs. De siste ukene av høstsemesteret blir naturlig nok preget av evaluering, oppsummering, juleforberedelser, vasking og avslutninger. De siste årene har vi hatt JULEVANDRING Ishavsbading, Bugøynes. rundt i skolebygget. På ulike poster får elevene oppleve og lære om julens innhold ved at de selv får ta del i forskjellige aktiviteter; lytte, lese og gi det rette innhold til adventstiden. Siste lørdagen i november hadde elevene juleball med deilig julemiddag på programmet. Det var flotte klær og høye hæler, og selvsagt fotografering av alle de flotte parene som var koblet for anledningen. Lørdag 14.desember hadde vi alle sammen den tradisjonelle juleavslutningen med et deilig koldtbord som kokkene våre hadde laget, juletregang med nisse og poser til alle personalbarna, kaffe og julebrød og mandariner, julehilsen ved rektor og mange flotte sanginnslag fra elevene. Den gode stemningen som preget samværet, vil helt sikkert fortsette inn i vårsemesteret som ligge foran oss Gutt som mistet sitt høreapparat har fått nytt Fra sin reise på Kolahalvøya i begynnelsen av oktober fortalte Sølvi Endresen om en gutt på fem år som hadde mistet sitt høreapparat (kostnad ca kr). Flere i Norge har bidratt slik at han nå har fått nytt høreapparat. Gutten kan igjen høre!

10 10 Samenes Venn 1 14 Min salme Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Jeg syns den både har en fin tekst og melodi. Denne salmen forteller om hvilke små kår Jesus ble født under, han som er verdens frelser. Da min kusine, Mari Boine, sang denne i kronsprinsparets vielse, traff sangen noe i meg. Jeg ble fylt av glede og lykksalighet. Og hver gang jeg hører Mari synge den, så fylles jeg av den samme følelsen. Denne salmen sang vi også i mors begravelse da hun døde for fire år siden rett før jul. Derfor minner denne salmen også meg om vår kjære mor. Mitt hjerte alltid vanker Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i en hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt! Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott, der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott. Der kan med takk jeg finne hvori min ros består, når Jesu krybbes minne meg rett til hjerte går. Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må! At himlens fryd og ære, det levende Guds ord, skal så foraktet være på denne arme jord! Hvi skulle herresale ei smykket for deg stå? Du hadde å befale alt hva du pekte på. Hvi lot du deg ei svøpe i lyset som et bånd, og jordens konger løpe å kysse på din hånd Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, å store himmelhelt? Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, som deg i silkedyne så prektig burde lagt? En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo, en svale må ei bede om nattely og ro, en løve vet sin hule hvor den kan hvile få - skal da min Gud seg skjule i andres stall og strå? Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø, for deg, for deg alene jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn! Liv Tone Boine Redaktør Nuorttanaste Mu sálbma Mu váibmu vádjol doppe lea juovlasálbma. Mu mielas lea dát nu čáppa sálbma, sihke sánit ja nuohtta. Dás muitala man vuollegašvuođas Jesus riegádii, son gii lea Beasti. Dán sálmma lávllui mu oarpmealli, Mari Boine, kruvdnaprinssapára heajain, ja go Mari dán lávllui, de dat deaivvai juoga mu váimmus... ožžon dakkár ávvu dovdu. Ja nu dat dáhpáhuvvá juohke háve go gulan Mari dán lávlumin. Dán sálmma maid lávlluimet eadnerohki hávdádusas, son jámii ovdalaš juovllaid njeallje jagi áigi. Danin dát sálbma maiddái muittuha mu min ráhkis eadnerohke. Mu váibmu vádjol doppe 1. Mu váibmu vádjol doppe gos Jesus riegádii, mu jurdagat leat dasa buot oktii čoahkkanan. Das lea mu áibbašeapmi, das oskku dávvir lea. Ja nuvt in vajáldahte dan juovlaija mun. 2. Dat sevdnjes stállja galgá mu váibmon viessu leat, das máhtán vajáldahttit máilmmi bilkádus. Das fuobmán buoremusat man sis` mu árvu lea, go Jesus kruppá muitu mu váibmui cieggan lea. 3. Vuoi maid das galggan cealkit, go mun dan jurddašan, go almmiriikka Hearrá lea stáljas veallámin! Go almmi ávvu, gudni, ja Ipmil sátni maid, lea badjelgehččojuvvon dán heajos eatnamis. 4. Eai Hearráid čikŋalanjat lean dutnje čiŋahun, dus livččii dušše gohččut, de livččet ožžon buot. De manne it don čiŋain lean iežat gárvvohan, vai livčče gonagasat du gieđa cummestan? 5. Ja manne it don bidjan ieš almmi goahtinat ja atnán násttiid čuovgan, dan almmi oaivámuš? Ja manne eŋgeljoavkku it diktán loaiddastit, geat divrras gárvvuid sisa du livčče čiŋahan? 6. Gal cizážis lea beassi ja liekkus soadji maid, ja beškkos maiddái gávdná su idjamášu ge, ja ledjonis lea biedju gos ráfis bassá leat. Mu Ipmilan son veallá vel earáid stáljas ge. 7. Vuoi boađe, rahpat dáhtun mu sillon, váibmon dál! Mu šuohkáhusaid gula: O Jesus, boađášit! Ii dat leat amas sadji, don ieš dan oastán leat, vai mun du oskkáldasat mu váibmui oamastan. 8. Du kruppá birra pálmmaid mun lebben mielastan. Dutnj` aivvestassii eallit ja jápmit dáhttun mun. O boađe, vai mun gávnnan dan árvvotvuohtanan, go don mu váimmu sisa leat dáhtton riegádit Dát lea sálbmagirji II nr 371 Liv Tone Boine Redaktør i Nuorttanaste.

11 Samenes Venn nr Bønnesvar: For 6 7 år siden opplevde jeg igjen bønnesvar fra Gud. Bønn og forbønn er viktig og viser bare Guds store kjærlighet til oss mennesker som setter vår lit til ham. Hver ettermiddag når jeg kommer hjem fra jobben bruker jeg å sette meg på sofaen for å slappe av før middagen lages eller fortæres, alt etter som hvem som lager den. En ettermiddag når jeg skulle slappe av med stillhet hadde jeg fått en merkelig suselyd i det ene øret. Om dagen merket jeg ikke så mye til den, men det var verst når jeg skulle sove. Det var helt umulig å sove uten at radioen ble slått på. Mange ganger tenkte jeg at den her lyden gjør meg gal. At det ikke er mulig å kunne slappe av i helt stillhet, det er helt utenkelig for dem som ikke har opplevd dette. Så må man bare ta seg sammen og bare akseptere dette og gjøre det beste ut av situasjonen. En natt våknet jeg ved femtiden om morgenen. Øresuset var der som den hadde vært en måneds tid. Helt umulig å sove igjen, for man kan jo ikke slå på radio midt på natten, for da våkner kona. Jeg sto opp og gikk i stua. Der ga jeg Gud en skikkelig overhøvling. Syns ikke han at jeg hadde hatt nok av sykdom i mitt liv. I ung alder fikk jeg fjernet hele tykktarmen. Etter at jeg ble ferdig med å kjefte på Gud, slo jeg på TV og Gospel Channel. Der talte Erling Ilsøe Nielsen fra Danmark. Så ba han for syke og henvendte seg til TV-seere med hilsen at hvis det var noen som trengte forbønn for sine sykdommer kunne de ringe ham. Jeg tok opp telefonen og ringte omgående, klokken var nå ca Etter en stund svarte en søvnig Erling meg. Jeg tenkte ikke at dette var et opptak og at det ikke er så lurt å vekke opp folk så tidlig på morgen, men gjort var gjort. Jeg forklarte Erling at jeg så på TV og der oppfordret han folk som ønsket forbønn og ringe. Han ba for meg og jeg takket han. Jeg tenkte ikke mer over dette, sto opp og gikk på jobb etter en god frokost. Når en travel arbeidsdag med telefoner som ringer i ett og kunder som stikker innom kontoret er over, er det alltid godt å sette seg ned på sofaen i stua og nyte stillheten en liten stund. Nå var det noe som ikke stemte. Jeg kom ikke først på hva det var. Plutselig går det opp for meg at Gud har hørt forbønnen. Øresuset er borte! Jeg faller på kne og begynner å takke Gud. Siden da har jeg ikke hatt noe øresus. Hilsen Tore Turi, Máze Samisk familiesamling i Trondheim Tekst: Bertil Jønsson, Diakoniarbeider i sørsamisk område Samisk menighet i sørsamisk område har fått en tradisjon på å samle menighetens medlemmer til familiesamling første adventshelgen i Trondheim. Tidligere år har samlingen foregått på Pilgrimsgården, men i år var arrangementet flyttet til Comfort Park hotell. Vi ønsker med dette å skape et samlingsted, slik at man har muligheten til å treffe andre medlemmer. Menigheten har få medlemmer på hvert sted, men det finnes medlemmer bosatt i hver menighet i det sørsamiske området, og vi har også medlemmer bosatt i andre deler av landet. For at flest mulig skal ha mulighet til å reise til Trondheim, har vi lagt vekt på at det er en samling for alle aldersgrupper. Det er tilbud om aktiviteter for alle, men årets fokus for samlingen var ungdom. På fredagen var det tilbud om bowling, lørdagen var det foredrag, sang og trening til gudstjeneste og på søndagen var det tilbud om klatrevegg. De fleste av ungdommene deltok på aktivitetene og var godt fornøgd med dem. På disse samlingene ønsker vi å få delta på lokal gudstjeneste i Trondheim, så vi har vært med på gudstjenester i Nidarosdomen og Ilen kirke med samisk salmesang. I år gjorde vi en vri på dette og laget vår egen gudstjeneste i Nidarosdomen på lørdagen. Til tross for ombygginger i domen hadde Bierna Bientie laget en vandringsgudstjeneste som tok i bruk resterende deler av domen. Noe vi alltid gjør på disse samlingene, er at staben i samisk menighet forteller fra de aktiviteter som er gjennomført Vandregudstjeneste i Nidarosdomen, foto Monica Kappfjell siste året. På samiske kirkedager i Mo i Rana i august i år holdt Bierna Bientie et foredrag om sørsamisk liturgiarbeid i naturens rom. Dette foredraget gjentok han for ungdommene på lørdagen og for dem voksne på søndagen. På lørdagskvelden holdt han et foredrag om Tibet og misjonsarbeidet der.

12 12 Samenes Venn 1 14 Stor aktivitet på Fagertun leirplass (Bergen krets) Tekst og foto: Åshild Einestrand Rene (barne- og ungdomsrådet) Året 2013 er snart til endes. På Fagertun er alle leirar ferdige for dette året. Barne- og ungdomsrådet har også i år arrangert ein del leirar som me vil prøva å beskriva her. I mars vart det arrangert to vinterleirar. I overkant av 40 born frå 4.-7.klasse var samla på Fagertun. Programmet var variert, med bibeltimar, song, leirkveld, mat og drikke, andaktar, hobbyaktivitetar, sporløp, smil og latter, lite søvn og gode vennskap. Tema for bibeltimane var Kven er Jesus?. Dette fekk borna arbeida vidare med i grupper etter forkynninga. Det at Norges Samemisjon feira 125 års-jubileum, gjekk heller ikkje upåakta hen. Det vart markert på ulike vis, m.a. med kake og 125 ballongar. Pinsehelga er reservert til dei over 18 år på Fagertun. Pinseleir er etter kvart vorte eit fast innslag. Mange av dei som samlast der då, er ofte med som leiarar på barneleirane. Men også andre vaksne møtes på Fagertun i pinsehelga. Det er godt med ei helg med forkynning tilpassa vaksne, rolege timar i sola på plattingen utanfor huset, grilling, småturar, besøk i bowlinghall og badebasseng på Mo, brettspel utover kvelden og natta og fullstendig avslapping frå alle plikter. Dette året var vel 10 personar samla til pinseleir, og Arvid Nilssen besøkte oss for å halda bibeltimane. Første helga i september samlast me igjen på Fagertun. Denne gongen til familieleir. 7-8 familiar møtte kvarandre der oppe. Både små og store hadde ei koseleg og god helg med forkynning, aktivitetar ute og inne, kaffikopp og leikar. Den yngste på leiren var ca 5 månader, den eldste over 50 år. Der var både tenåringar, småborn og skuleborn, fedre og mødre. Søndag føremiddag hadde me familiegudsteneste på Fagertun der sokneprest Frode Kvamsøe var med. Frode er ofte med på leir, både som bibeltimehaldar, leiar og i fellesarrangement mellom Fagertun og kyrkja. Dette set me stor pris på. Dei to siste leirane i 2013, var adventleirar som vart haldne november og 29.november-1.desember. Igjen var aldersgrensa 4.-7.klasse og igjen var mange born samla, til saman 43 born. Tema for leirane var Himmelriket. Borna fekk høyra og læra om himmelriket som både er nær oss og i oss her og no, og som er håpet me får ha for evigheten. Det var snø på Fagertun desse to helgene, noko som faktisk ikkje er heilt vanleg på adventleirane, trass i at me er eit stykke oppe i Eksingedalen. Så det var ekstra kjekt å vera ute og leika. Elles var det hobbyaktivitetar, leirkveld, latter og god mat. Barne- og Ungdomsrådet kunne aldri arrangert desse leirane i 2013 utan hjelp frå mange villige medarbeidarar. Eg vil gjerne nytta høve til å seia takk til alle som svarar ja, ofte gong på gong, til å vera med som leiarar og forkynnarar. Tusen takk! Og takk til dei mange foreldre som let oss få låna borna deira ei slik leirhelg. Det er utruleg kjekt å verta kjende med alle desse kjekke borna! Og takk til dei mange vaksne, unge og eldre, og dei mange familiar som vil vera med oss på leir. Me gled oss til eit nytt leirår på Fagertun. Og me håper å treffe mange frå 2013 igjen også i Saman med mange nye.

13 Samenes Venn nr Fine dag blant venner i Finnmark Sola tar farvel med Karasjok.. Tekst og foto: Bøye Vigdal Det var enda tett høstmørke da jeg tidlig på morgen fredag 8. november satte meg i bilen for å kjøre til Karasjok. Turen gjekk som vanlig til Ørje, inn i Sverige og så østover til Fryken, der en møter E-45, Innlandsvegen, som går til Karesuando, videre et stykke i Finland, før en er tilbake i Norge, Kautokeino og så til Karasjok. Som vanlig ble jeg godt mottatt hos Alf Kristian Tellefsen, da jeg ankom på lørdag kveld. Kona Astrid var på møte i kirka, men Alf Kristian disket opp med kaffe og mat, og vi fikk en trivelig prat om mangt og mye siden sist jeg var i Karasjok. Søndag ettermiddag ble det tur til Lakselv, først middag hos Borgny Persen, og så møte på Misjonshuset. Alf Kristian åpnet, og jeg fikk dele Guds Hellige Ord til en lyttende forsamling. Mandag var det tid for å starte opp med det praktiske som jeg skulle gjøre, - bygge nytt studio for Radio DSF, da de skal flytte ut av leide lokaler i det gamle DSF-anlegget. Et lydstudio er veldig spesielt, men vi fikk god teknisk assistanse av Jørgen Lien i Kristiansand. Gamle veggplater måtte byttes ut med gips, nye vegger settes opp, isoleres og så dobbel gips. Isolasjon og gulvspon oppå gammelt gulv, og til sist nedforing og isolering i deler av taket. Ny lyd-dør måtte inn og nye dobbelte vinduer. Da var det meste gjort, - med hjelp av flere gode håndtlangere. Noe listing stod igjen, og så maling, men det ordner de som støtter opp om radioen og Samemisjonen. Midt oppi jobbingen fikk vi med oss siste soldagen i Karasjok og dermed inngangen til mørketida, som noen koser seg med, mens andre synes er ille. Samtidig ble det flere anledninger til å dele Ordet. Jeg fikk være med på to onsdagsmøter, som blir sendt Studio tar form. direkte på Radio DSF, og et møte i misjonsforeningen. Enda en tur til Lakselv ble det og, da jeg ble spurt om å være med på Ungdomsklubb på Misjonshuset siste fredagskvelden. Der er det Katrine Skarhol Gran som er primus motor, og som gjør en flott innsats for de unge. En fin flokk med skoleungdom ble det, som lyttet og var engasjert med. Da vi var kommet så langt, var mine to små uker brukt opp og hjemreisen stod for tur. Denne gangen ble det en litt spesiell opplevelse. Vinterveier kan være glatte, og i nærheten av Østersund mistet jeg kontrollen på bilen og havnet inn i midtdeleren og deretter utfor veien. Bilen ble så mye skadet at jeg lot den bli igjen der som vraket. Selv kom jeg hel og uskadet fra det, så det er all grunn til å takke Gud. Resten av hjemturen ble med leiebil, og jeg kom hjem utpå natta, noen timer forsinket. Mest av alt er jeg takknemlig for å få være med å tjene i Guds Rike. Vinterstevnene 2014 Vinterstevnene i Finnmark er i gang. Møtene i Karasjok ble avviklet januar, mens møtene i området rundt Kautokeino blir februar. Møtene i år blir holdt omtrent på samme måte som det har vært de siste årene. I Karasjok har det vært husmøter på kirkestedet og i grender rundt omkring på dagtid, mens det på kveldene har vært samlinger i misjonens nye hus, og i kirka/menighetssalen. I Kautokeinoområdet vil en ha husmøter (ofte to på samme tid) på dagtid, og møter i kirker og kapell rundt om i kommunen på kveldstid. Det vil også under vinterstevnene bli gjort besøk på gjeterhyttene på vidda. I Karasjok har det vært ca 10 møter, mens Kautokeino vil har møter i løpet av stevneperioden. Følgende personer har stilt seg villig til å delta på vinterstevnene: Thor Henrik With, Odd-Eivind Høyvik, Jan-Tore Olsen, Alf Kristian Tellefsen, Tore Turi, Anders Sokki, Klemet J.O. Hætta og Richard Skollevoll. Dagfinn Nese vil ha en møteuke for Samemisjonen i Tana og Varanger i uke 8, altså februar. Det gjøres opptak av de fleste møtene, som igjen sendes på Radio DSF. Samemisjonen ønsker velkommen til vinterstevnene i Finnmark. Vi er takknemlig for alle som har muligheten for å ta vinterstevnene med i sitt bønneliv.

14 14 Samenes Venn 1 14 Nytt fra Sapmi Samisk i den nye salmeboken Til første søndag i advent 2013 ble Den norske kirkes nye salmebok tatt i bruk, den største i norsk kirkehistorie. Aldri har mangfoldet salmer og religiøse sanger vært så stort. Salmeboken er på 1455 sider, den gamle fra 1985 var på 958 sider. Den viktigste nyheten med denne salmeboken (og en grunn til at den er så stor) er at 60 salmer er på de tre samiske språkene og kvensk, de aller fleste sammen med norske eller svenske oversettelser. Det er gjort selv om det finnes egen nordsamisk og lulesamisk salmebok. Hovedbegrunnelsen for å inkludere salmer på de språkene, er hensynet til brukere i menigheter der de er i mindretall. Bergens Tidende Oddasat taper seere For tre år siden samlet den daglige samiske nyhetssendingen på fjernsyn hele seere i snitt i Norge. Men våren 2013 hadde seertallet dalt til NRK Sapmi-sjef Nils Johan Heatta er ikke komfortabel med en slik utvikling. - Det bør utfordre oss i forhold til spørsmålet om vi er relevante nok. Seeren har ikke feil. Det er nok sånn at det er vi som har feil, sier Heatta. Men han forklarer også nedgangen med å vise til en generell trend i tv-markedet. Tradisjonelt fjernsyn taper seere. Publikum, særlig de yngre, er i ferd med å bevege seg over på nett-tv, blant annet. NRK Sapmi er noe helt for seg selv som egen divisjon i NRK-systemet, med et kulturpolitisk ansvar ingen andre har for de samene i landet. NRK Sapmi produserer i dag; seks timer radio (FM-båndet), 20 minutter nyheter på tv daglig fordelt på to sendinger, fire barne-tv sendinger i uken, jevnlig urfolksmagasin og kulturmagasin på tv, pluss et firespråklig tilbud på nett. Budsjettet er på ca 90 millioner og en har litt over 100 ansatte. Nordlys Ávvir også i Sverige? Den svenske regjeringen har forenklet reglene for pressestøtte slik at det er mulig for Sapmis eneste dagsavis, Ávvir, også å bli utgitt i Sverige på ett eller annet vis. Ávvir har eksistert i Norge siden 2007, etter sammenslåing av Min Áigi og Áššu.- Det er glade nyheter som vi har ventet på, sier Tor Sara, daglig leder i Ávvir. Han understreker videre at det åpner muligheter for å finne samarbeidspartnere i Sverige, eller om Ávvir skal stå ansvarlig også i Sverige. Regelforandringene som gjør utgivelse i Sverige mulig er at pressestøtte nå gis til tidsskrift som har et opplag på minst 750 (tidligere 1500), og regelen om at 90 % av opplaget må gis ut i Sverige tas bort. Vi vil gjerne bidra, sier Tor Sara i Ávvir, det er viktig at også samene i Sverige får en samisk avis. Sveriges Radio Også veiskilt på sørsamisk For første gang er det nå også satt opp vegskilt på sørsamisk i Norge. Det kjennes som en stor lettelse å endelig få se vegskilt på sørsamisk, og dette kommer til å ha stor symboleffekt i arbeidet med å styrke sørsamisk språk og kultur, sier Ann Sofi Fjellstrøm, leder for det sørsamiske språksenteret, Gïelem nastedh. Ordfører i Snåsa, Vigdis Hjulstad Belbo er stolt og glad over at kommunen endelig får vegskilt på sørsamisk. I flere år har Snåsa kommune hatt møter med Statens vegvesen for å få fortgang i planene om sørsamisk skilting, og i høst ble vi faktisk enige om at disse vegskiltene som vi nå har fått på plass, skulle være julegaven til Snåsa kommune fra Statens vegvesen, sier Hjulstad Belbo. Da kommunen ble tospråklig kommune i 2008 startet arbeidet med å få satt opp skilt på sørsamisk og norsk. Det har også tatt noen år å få navnene godkjent av navnekonsulenter. NRK Sapmi Uenighet om joik Etter at Ole Edvard Antonsen joiket på en konsert i Kautokeino kirke i oktober, og menighetsrådet reagerte og mente dette var uakseptabelt, har saken vært debattert i forskjellige medier landet rundt. NRK Sapmi lot spørsmålet gå til flere menigheter, og i det nordsamiske og lulesamiske området var mange på linje med Kautokeino menighet, mens noen ikke hadde diskutert saken. I sørsamisk område var det derimot ikke noe problematisk med joik i kirken. NRK Sapmi Fosterhjemsomsorg for samiske barn Sametinget underskrev nylig en samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Dette skal sørge for god fosterhjemsomsorg for samiske barn. Sametinget har tidligere uttalt at de erfarer at samiske barns kultur og språk ikke alltid blir tilstrekkelig vektlagt ved valg av omsorgsformer, og dette kan gi noen konsekvenser for barnets videre liv.. Fra Sametingets side er det ønskelig med et samarbeid om kulturell tilpassing av fosterhjemsarbeidet, og tilrettelegging for økt rekruttering av samiske fosterhjem. Nrk Sapmi Samisk nettavis for Porsanger Det arbeides for tiden med å etablere en ny samisk nettavis for Porsanger. Nettavisen skal dekke temaer som språk, kultur og nyheter. Den skal presentere saker fra et lokalt, samisk perspektiv. Målgruppen er hovedsakelig befolkningen i Porsanger, og til dels den samiske befolkningen i nabokommunene. Målet er å lage en interessant nettside som særlig ungdom vil bruke. Nettstedet skal bidra til økt bruk av samisk, og ønsker å bli en ressurs for samisk språk og kultur i Porsanger. Målet er et allsidig og brukervennlig nettsted som tilbyr de fleste tjenester moderne nettsteder tilbyr, og samtidig fremstår som nyttig for brukerne. Besøkende skal kunne legge inn bilder, tekst og video. Porsanger kommune

15 Samenes Venn nr Julefrokost i Kristiansand Gerd Torhild & Norman Risholm Grå og regntunge dager hadde senket seg over Sørlandet, men vi kunne med glede se frem til Samemisjonens Julefrokost, som i år var lørdag 4. jan. Det er den femtende Julefrokosten i rekken, som holdes hvert år på Hotell Norge i Kristiansand, kan primus motor Solveig Jakobsen fortelle. I år kom det også gode misjonsvenner fra Bergen. Kretsformann Magnhild Teistedal ønsket oss velkommen til bords og vi inntok en deilig frokost. Våre venner Ellen og Egill var med for første gang, og de var spente på hva de ville oppleve på en Julefrokost. En gruppe fra Flekkerøyguttene gledet oss flere ganger under møtet med oppbyggelige sanger akkompagnert av trekkspill, bl.a. "Jeg er på reise her, jeg er i fremmed land..." Peder Asbjørn Pedersen holdt andakt ut fra Jesaja 43,18: "Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenk på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt».vi fikk videre høre fra Jes. 43,25: "Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke». Samemisjonens arbeid på Kola var neste stopp. Ved hjelp av SKYPE og stor skjerm ble vi alle med Sølvi Endresen, som kan russisk, en tur til våre venner i Murmansk menighet. Sølvi ledet samtalen og det ble et hjertelig gjensyn med Pastor Aleksander, kona og flere andre mens de var samlet til planleggingsmøte for søndagsskolen. Pastor Aleksander og familie har vært med oss flere ganger på Skalldyrtreffet på Flekkerøya. Det var glede i kirken i Murmansk da de kunne gå inn i det nye året gjeldfri, takket være flere gode venners hjelp. I tillegg viste Sølvi bilder og orienterte fra Barnas Stasjon og Suppekjøkkenet i Revda. Det kom et opprop til fortsatt å støtte dette arbeid med våre penger og bønn. Gruppe av Flekkerøyguttene Ekstra hyggelig er det at Samemisjonens "Kringkastingssjef", Alf Kristian Tellefsen, og kona Astri er på disse kanter ved juletider. Alf Kristian fortalte at det var en krevende høst for RadioDSF med flytting til "den nye rektorboligen." Heldigvis fikk Radioen god hjelp av trofaste medarbeidere som Harald Botnen, Jørgen Lien, Boye Vigdal, Leif Petter Grønmo og mange flere. RadioDSF planlegger også reportasjetur til Israel senere i vår og på denne turen er det fortsatt ledige plasser. Produksjon av andaktene for NRK Sapmi går sin gang, og Radio DSF ser på muligheter for å hjelpe våre venner i Murmansk med radioarbeid. Snart begynner vinterstevnene i Karasjok & Kautokeino, og Radio DSF tar opp og sender de aller fleste av møtene. Til slutt ble vi minnet om kretsens årsmøte 29. mars på Molland Bedehus i Grimstad og Landsmøtet i Stavanger juni. Så kunne vi fortsette arbeidet i Samemisjonens vingård, også på regntunge grå dager på Sørlandet, vel vitende om at Han har lovet å være med " alle dager"! Vi minner om Landsmøte 2014 Sted: Solborg folkehøgskole, Stavanger Tid: juni 2014 Motto: Navnet Jesus blekner aldri Tema bibeltimer: Kristi kongevei mot korset Kristi kongevei mot verden Taler: Curt Westman (tidl. Åpne dører og NLM) Utflukt: Flor og Fjære Båttur, omvisning i eksotisk park, middag Frivillig tur til Nordlys misjonssenter Nærmere program senere Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 23 A 7010 Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Lars Nessa 4224 Jelsa Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 23, 7010 Trondheim Julemesse en god og gammel tradisjon i Trondheim Tekst og foto: JonAmundal Samemisjonen har hatt julemesse i Trondheim i over 60 år. Det var sannsynligvis Ester Tveter, kona til daværende generalsekretær Martin Tveter, som startet med julemesser omkring I referat fra den første tiden er det bemerket at en ikke vil at håndarbeid gitt til julemessen skal gå på bekostning av ting som ble laget og gitt til Samemisjonens institusjoner og andre trengende i Finnmark. Det var jo like etter krigen med gjenoppbygging i nord, og folk der manglet det meste. Derfor støttet samemisjonsvennene opp både med poteter, grønnsaker og forskjellige strikkevarer. De første årene innbrakte julemessen i underkant av 2000 kr. Julemessen i Trondheim den 30. november i 2013 var nok på mange måter ulik messene som ble arrangert for 60 år siden. Men drivkraften bak er nok den samme. Misjonens venner har et ønske om at vi skal forkynne evangeliet i de samiske områdene, og samtidig er det et ønske om å hjelpe brødre og søstre som har det vanskelig. I dag er det på Kolahalvøya at Samemisjonen gir humanitær hjelp. De siste årene har julemessen i Trondheim blitt avviklet på en dag, en lørdag i overgangen mellom november og desember. Fram til ca 1990 var det julemesse to dager til ende, men etter den tid har en hatt både en høstbasar og en julemesse, begge deler avviklet på en dag, en lørdag. Julemessen i Trondheim har flere ingredienser. Det som utvilsomt trekker mest folk, er salg av julebakst. Tiden strekker ikke til for mange, eller kreftene, og da er det veldig greit å få «ordnet» årets julebakst på en julemesse. Og når flere orker å bake til salg for Samemisjonen, er det flott. Det er imidlertid ikke noen hemmelighet at vår tidligere kretskasserer og kontorsekretær, Rigmor Hølmo, står for en vesentlig del av produksjonen. Julemessen består ellers av åresalg, loddsalg, salg av forskjellig håndarbeid og kafeteria. Alt i alt innbrakte dette litt over kr på noen timer. Berit Blokkum og Laila Syrstad sang på avslutningsmøtet Men i løpet av dagen er det også et par samlinger om Guds ord. Midt på dagen, kl 13.00, var det sangstund. Gunnar Bonsaksen ledet denne, og vi fikk synge sammen, stanse litt mere opp for noen sangtekster og høre litt om bakgrunnen for dem og om forfatterne. Vi har en rik sangskatt å øse av, til glede og oppbyggelse. Ove Øverkil sang på dette samværet. På sangstunden var det ganske trangt rundt bordene i Misjonssalene, Sommerveiten, hvor messen ble avholdt. Ikke riktig alle holdt ut til slutt, så vi var ikke så mange ved avslutningsmøtet. Her var det tale av Oddbjørn Stjern, og sang av Berit Blokkum og Laila Syrstad. Oddbjørn Stjern har vært ansatt i både Normisjon og Israelsmisjonen, nå er han prest i Midtre Gauldal. Lyset var temaet på dette møtet. Vi har gode tradisjoner på å tenne lys både i adventstiden og i julehøytiden. Lysene skal minne oss om han som kom og som sa om seg selv: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Psalm vid årsskiftet Tack Gud som med din hand oss skyddat og bevarat. Tack för det år som gått, din nåd du inte sparat. Du gav oss dagligt brød och lät oss bo i fred. Du skänkte oss nytt mod, när nederlag vi led. Hjälp oss at varsamt gå var dagsled som oss väntar. Ge oss den tro som bär, när tvivlande vi flämtar. Sänd oss med bud om liv till dem som lider nöd. Väck lovsång hos oss Krist, vårt hopp i liv och død. Bo Lundmark Bo Lundmark var i mange år svensk sameprest, og samarbeidet da med Norges Samemisjon om grensetreff i det sørsamiske området. Fram til han gikk av med pensjon i 2009 (etter ca 40 år som prest) var han kyrkohärde (sokneprest) i Funäsdalen, øst for Røros. Han har skrevet flere bøker og en mengde artikler i forskjellige tidsskrifter, og også flere salmer. Han fikk siste høst Anders Frostenssonstipend for sine salmetekster