Nr I DETTE NUMMER: MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 17. ÅRGANG. Rundkirken i Tønsberg. Hvordan en slektsgren går til grunne

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr ÅRGANG I DETTE NUMMER: Rundkirken i Tønsberg Hvordan en slektsgren går til grunne Margrete, ukjent dronning og regent John Ludvigsen tildelt DIS-Norge, Slekt og Datas Hederspris.

2 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et distriktslag under DIS-Norge, Slekt og Data. URL: Innhold Redaktøren 3 DIS-Norges Hedersbevis 4 Statutter for DIS-Norges Hedersbevis 5 Landsmøte Rundkirken 8 Styrets arbeid 13 Referat fra DIS-Larvik 14 DIS-Larvik høsten Referat fra DIS-Sande 15 DIS-Sande høsten Kong Karl II av Spania 16 Innavl 18 DIS-Sandefjord høsten Nyheter og rariteter 20 Etterlysning 22 DIS-Norges leder 23 Styret i DIS-Vestfold: Leder: Unn Helgesen Linde Epost: unnhelge@gmail.com Tlf: Nestleder Willy Fredriksen Epost: willy.fredriksen@gmail.com Tlf: Kasserer Henning Halvorsen Epost: henning.halvorsen@gmail.com Tlf: Sekretær Nina Hestem Berggren Epost: nhberggren@gmail.com Tlf: Styremedlem Morten Thorvaldsen Epost: morten.thorvaldsen@gmail.com Lokale DIS grupper i Vestfold: DIS-Sandefjord. Møtested: Ranvik Ungdomsskole Leder: Osvald Rydjord Epost: osvald.rydjord@sandefjordbredband.net Tlf: DIS-Sande Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Epost: agsyv@online.no Tlf: Forsiden: Luft tørking av pepper hengende utenfor døren i den lille byen Sztentendre i Ungarn Foto: Willy Fredriksen DIS-Larvik Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Epost: t-w-hans@online.no Tlf: Sekretær: Elisabeth Lysebo Epost: elisabeth.lysebo@gmail.com Tlf: DIZ , SIDE: 2

3 Redaktøren DIS-Norge, Slekt og Data. På landsmøtet i april ble det fattet tre beslutninger som er viktige for medlemmene: DIS-Norge har fått nytt offisielt navn. DIS-Norge, Slekt og Data Nivå to har endret navn fra lag til Distriktslag (DIS-Vestfold er nå et Distriktlag) DIS-Norge, Slekt og Data er en organisasjon og ikke lenger en forening En annen viktig begivenhet skjedde under middagen hvor DIS-Norge, Slekt og Datas Hedersbevis ble delt ut til vår avtroppende leder, John Ludvigsen. Noen av DIS-Vestfolds representanter fikk en utfordring i å få med John til Trondhjem uten at han skulle fatte mistanke om det var et Hedersbevis som var den egentlige årsaken til at han ble invitert med til landsmøtet. Etter hvert var ganske mange mennesker involvert i komplottet og faktisk ble det meget vellykket. I de siste årene har organisasjons strukturen i DIS-Vestfold endret seg. Det begynnte med ildsjeler i Sandefjord som dro igang en lokal DIS gruppe som har møter første mandag i hver måned ved Ranvik ungdomsskole. Så dukket det opp etpar energiske damer i Sande som ville starte opp en gruppe der. De første møtene skjedde på Sande bibliotek, men Sande Vidregående skole har etterhvert blitt det faste tilholdsstedet. Siste tilskudd på den lokale gruppedannelsen skjedde i Larvik da det først ble innkalt til oppstarts-møte på Larvik bibliotek med stort oppmøte av interesserte mennesker. Nå har man etablert seg ved Langestrand seniorsenter, Kirkegaten i Larvik. Spørsmålet man nå bør stille seg er om det burde opprettes flere lokale grupper under DIS-Vestfold paraplyen. Det er jo et udiskuterbar situasjon at vi sliter med store avstander i fylket vårt. Mange medlemmer både syd og nord i fylket synest der er langt å reise til de månedlige møtene vi holder på Stokke Bygdetun. Det er mange steder som kan peke seg ut som naturlige gruppe-steder. I Lågendalen hadde vi for mange år siden under Slektsforskerdagen en stand på biblioteket i Svarstad. Den var godt besøkt og her burde det kanskje kunne være en mulighet for lokal gruppe. DIS-Svarstad høres jo bra ut. Vidre har vi tre byer som er gode kandidater. Tønsberg, Horten og Holmestrand. Holmestrand blir kanskje godt dekket opp av DIS-Sande, men Horten med omland burde ha gode muligheter for et lokallag. Tønsberg er jo også et naturlig sted, omringet som den er av en bomring. Tar man med nabokommunene Nøtterøy og Tjøme stiger medlemsgrunnlaget betraktelig. Medlemsmøtene i DIS-Vestfold på bygdetunet i Stokke, preges jo for det aller meste av faglige foredrag rundt slektsforsking og databehandlig. Kaffepausene blir ofte for korte til faglig slektsforskerprat. Noe av fordelen med lokale grupper er at de kan drives mer som arbeidsmøter hvor man kan hjelpe hverandre med slektsforskingen. Hva er det som hindrer oppstarten av lokale grupper? Jo, ildsjeler!!! Man må ha en eller flere personer som er villige til å stå for igangkjøring av slike lokale slektsforskergrupper. Slike ildsjeler har vi vært heldige å ha i alle de tre lokale lagene våre. Jeg er sikker på at det er mange flere ildsjeler rundt om i fylket vårt som kan være villige til å ta en slik jobb. Føler du at en slik jobb er noe for deg som leser dette, så ta kontakt med styret. Willy Fredriksen Redaktør DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 17 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold Facebook gruppe: DIZ-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no Tlf: Redaksjonen avsluttet 26 august 2012 DIZ , SIDE: 3

4 DIS-Norges Hedersbevis Tildelt John Ludvigsen DIZ , SIDE: 4

5 Statutter for DIS-Norges Hedersbevis DIS-Norges Hedersbevis henger enda høyere enn DIS-bjørnen. Det kan tildeles personer som ikke bare har bidratt med ekstraordinær innsats, men som gjennom sitt virke gjennom flere år også har brakt DIS-Norge og slektsforskningen i Norge et steg videre. Forslaget begrunnes som følger:: John feirer i år 10 års jubileum som leder i DIS-Vestfold. Han ble valgt som leder i 12 februar 2002 og går av 14 mars I denne perioden har medlemskapet i DIS-Vestfold doblet seg og John skal ha en meget stor del av æren for dette. John var i 2002 en pådriver for at medlemsbladet i Vestfold, DIZ, gikk over fra å være en noe kjedelig sort/ hvit A5 papirsak til et fargerikt A4 PDF file som ble distribuert til medlemmene på nettet. John var en av flere som så mulighetene rundt det å registrere graver på kirkegårdene. Han backet opp noen damer som satte i gang med Stokke kirke. I august 2005 var prosjektet Gravminner etablert hos DIS-Norge. John var også pådriver for å få etablert et nettbasert forum hvor medlemmene kunne stille spørsmål og hjelpe hverandre. I 2004 ble det landsdekkende forumet Slektsforum etablert og DIS-Vestfolds spørsmål og svar ble overført dit. Han har vært kilderegistrerings-koordinator for Vestfold i mange år. John har reist Vestfold rundt og holdt foredrag om slektsforsking og andre tema for DIS-grupper, historielag, pensjonist-foreninger, Sons of Norway og andre interesserte. Kontakter er skapt og nye medlemmer kommet til. Det har aldrig vært nei i hans munn når spørsmål om foredrag har dukket opp. Han har i flere år arbeidet i en samarbeidsgruppe med andre historie-foreninger i Vestfold hvor man har arbeidet med avfotografering av gamle negativer på glass som er eid av Vestfold Fylkesmuseum. John har vært ansvarlig for datadelen og de fototekniske aspektene. John har også vært sentral i gjennomføringen av medlemsregisteret som ble etablert i DIS for etpar år siden. I tilegg til alt han rent fysiskt har bidratt med, har han i alle disse årene vært en inspirator og veileder for slektsforskere, både i og utenfor DIS-Vestfold. DIS-Norges Hedersbevis: 1994 Wilhelm Færden 1994 Alf Christophersen 1996 Sjur Madsen 1996 Gunnar Aabøe 1998 Bjørn Nilsen 2000 Jan Solberg 2004 Jan Eri 2006 Norunn Klettum 2006 Sture Bjelkåker, Föreningen DIS 2008 Digitalarkivet v/yngve Nedrebø 2008 Tone Moseid 2008 Ole Bjørn Darrud 2010 Föreningen DIS 2012 John Ludvigsen DIZ , SIDE: 5

6 Landsmøte 2012 Bilder fra landsmøtet i Trondhjem Knut Bryn redegjør for Slektsforskerdagen 2012 s tema. Gamle brev forteller. Leder Toril ønsker velkommen Landsmøtet samlet DIZ , SIDE: 6

7 Fra Vestfold-benken Per-Olav Broback Rasch foreviger forsamlingen Landsmøte salen DIZ , SIDE: 7

8 Rundkirken Et Jerusalemtempel i Tønsberg Rundkirken i Tønsberg er ikke bare den største i Norden, men også en av de merkligste bygningsminnene vi har fra middelalderens Norge. Få ruiner har så mye av mystikkens skjær over seg, og bare de færreste er klar over hvilken symbolikk som hviler over denne kirketypen. En presentasjon av Olavskirken forutsetter av vi går til kildene og studerer noen kjente rund- og åttekantede kirker. Med sine åtte innvendige pillarer fremstår rundkirken i et sammenheng som binder den til viktige åndshistoriske strømninger som kan spores til Midt-Østen. Det viser at våre forfedre var del av et større kulturelt fellesmarked enn mange forstår i dag. Middelalderteologien forkynte at det eksisterte et forhold mellom verdensaltes oppbygning og de geometriske og tallmessige systemer. Kirker ble planlagt utfra den betraktning at delene i en helhet var proposjonale og disse delene forutsatte matematiske relasjoner mellom dem. Åttekanten ble sett på som en mellomting mellom kvadratet og sirkelen. Kvadratet var et bilde på jorden, mens sirkelen var et uttrykk for himmelen. Åttekanten er således en mellomting mellom jord og himmel. Allerede i antikken ble det reist åttekantede og runde bygg. De ble benyttet blant annet til gravbygninger. Formen på rundbygningen symboliserte livsveiens sluttpunkt og tydeliggjorde dermed den evige ro. Eivind Luthen Religionshistoriker Når denne typen arkitektur ble så populær hos de kristne ligger årsaken i det forbilde som var skapt med rundbygget over Kristi grav på Golgata fra midten av omkring 335, middelalderens viktigste pilegrimsmål. Det var sammensatt av tre deler: Rundbygningen som skal minne om Kristi grav og oppstandelse, korset der Kristi kors hadde stått, og Martyrium, som er en spesiell type langkirke, som for eksempel Konstantins praktfulle basilika. Selve gravbygningen var koblet sammen med basilikaen. Sirkelen regnes som geometrisk perfekt og symboliserte Gud, kosmos og skaperverket. Gravkirkens runde bygning ble med andre ord ikke oppfattet som et dødsted for Kristus, men snarere som symbol på hans gjenfødelse til det evige liv. Kirkens avlange skip avspeilte menneskenes bevegelse mot det himmelske Jerusalem. Etter hvert ble langkirken utstyrt med tverrskip. Dette grunnrisset uttrykte blant annet den korsfestede og lidende Kristus. På mange måter kan en si at den runde, henholdsvis den avlange bygningstypen vektla hver sine teologiske ideer. Den første romformen fokuserte på kosmisk harmoni, Kristus som verdenshersker og det hellige mysterium. Den rektangulære kirken derimot var mer rettet mot bevegelsen, det vi si mennesket livsvandring fra fødsel til død, hvor Kristus og paradiset var sluttpunkt. Østerlars Rundkirke på Bornholm. Kilde: Wikipedia I Betlehem reiste man likees en åttekantet bygning over fødselsgrotten som senere inkluderte en basilika. En av søylene her er forøvrig smykket med et 1100-talls bilde av St. Olav! DIZ , SIDE: 8

9 Åttetallsymbolikken ga håp om en ny tid Det neste utviklingstrinnet kommer tydelig frem i St. Simeon basilikaen nær Aleppo i Nord-Syria. Denne kirken sto ferdig omkring år 450 og var antikkens største, med plass til mer enn tjue tusen mennesker. Selve helligdommen nås via et baptisterium, en dåpsbygning kronet av en åttekantet topp. Dåpskandidaten gikk ned i et lite trappebasseng der presten øste vann tre ganger over ham. Gjennom dåpen blir det gamle mennesket begravd, mens det nye åndelige oppstår i Kristus; for med dåpen fjernes hedenskapens urenhet. I motsetning til den førkristne gravbygning som markerte livets sluttpunkt kommer kristendommen med rund og lignende former til å uttrykke livets begynnelse. Symbolikken i den åttekantede formen henspeiler da også på de åtte sjeler som ble reddet i Noas ark. Den store kirkefader Augustin forklarte at åtte var et tall som bar bud om oppstandelse og udødelighet, for tallet åtte kunne oppdeles i Treenighetens tall tre, og jordens og materiens tall fire (de fire elementer). Tilsammen gir det tallet syv, som ifølge Augustin er å se som menneskets tall, fordi mennesket er sammensatt av ånd og materie. Men det er også dødens tall, fordi mennesket er dødelig. I dåpen blir Kristus født i hvert mennesket til tre + fire + en = åtte, og Augustin underbygger dette med at Gud hvilte på den åttende dagen, og at Jesus sto opp fra de døde på den åttende dagen. På denne måten ble åttekanten et minne om dåpen, graven og oppstandelsen, og tallet 888 uttrykker Kristus, mens tallet 666 uttrykker Djevelen. Etter at syvtallet, fullstendighetens og fullkommenhetens symbol er fullbyrdet, betegner bruken av åtte en ny begynnelse. Starten på en ny periode, ulik den foregående, markeres ofte med uttrykket den åttende dag. Tallet åtte forekommer også i beskrivelsen av tabernaklet og det nye templet, og åttetallet blir også kalt salighetens tall, etter de åttes saligprising (Matteus 5, 3-10). Endelig trekker jeg frem det liggende åttetallet. Det ble oppfattet som de ting som stadig kommer tilbake til seg selv, det vil si et sinnebilde på tidløshet. I matematisk sammenheng er dette tegnet et symbol på uendelighet. Mange frittliggende bapisterier ble reist frem til tallet, altså i en periode på fem-seks hundre år. Verdt å nevne er de store runde- og åttekantede baptisteriene i Pisa, Ravenna, Parma og i Firenze. Rundkirkens funksjon som gravkirke holdt seg gjennom århundrene. Baptisteriet som egen bygning derimot, ble mindre vanlig i løpet av høymiddelalderen. En mindre dåpefont kom isteden, som ble plassert ved inngangen, nær kirkens vestende. Denne plasseringen ble forklart med at dåpen er nådens første port, den skal minne om at menigheten samles til gudstjeneste som døpte. Plasseringen understreker at de kristne alltid må passere fonten for å komme inn i kirken og at dåpen er den grunnleggende engangshanding. Under gudstjenesten er det derfor naturlig å ha fonten i ryggen. Klangen og lyset I den bysantinske kirke tilstrebet man en tydelig forbindelse mellom sentral- og langrom, det vil si mellom himmel og jord, mellom den geistlige og profane makt. Denne syntesen kommer tydelig frem i Hagia Sofia (532) i Konstantinopel. Utviklingen av det sentraliserte rommet var bestemt av at man oppfattet det som et instrument for røster og at det skulle egne seg for enstemming sang. Romgeometrien må trolig sees i sammenheng med tonesystemet, der blant annet oktav, den åttende tonen på skalaen spilte en viktig rolle i klangsystemet. Begrepet octoechos (åttetoneartsystemet) var en teoretisk klassifisering av melodistoffet i bysantinsk liturgi. Klassifiseringen er mest fremtredende i gudstjenesteboken som kalles Den store oktoechos. I den finner man tidebønnene og den hellige liturgi i en serie som om- DIZ , SIDE: 9

10 fatter åtte søndager etter hverandre, og som gjentas gjennom hele kirkeåret. Under middelalderen hadde de fleste høytider både i den østlige og vestlige kirke sine oktave. Lyset spilte en stor rolle i sentralrommet. Hvis man hadde et forhøyet midtrom var det gjerne utstyrt med vinduer. På denne måten blir skipet liggende i et glorieliggende lys, samtidig som vinduene så og si danner en slags strålende krone høyt oppe - en fremhevelse av Kristus som er avbildet i kuppelrommet. Det bysantinske kuppelrommet danner, som tidligere nevnt, klangbunn for et teologisk syn der keiseren fungerte som yppersteprest og Kristi stedfortreder på jorden. Denne ideen ble ført videre av Karl den Store. På 800-tallet lot keiseren bygge et rundt palasskapell i Aachen som han senere ble gravlagt i. Innvendig er kapellet formet som et åttekantet rom med åttekantet omgang. I vest plasserte man keiserens tronstol som dermed markerte Ruinene av Olavskirken. keiserens rolle som Kristus representant. Med sine runde og åttekantede former er kapellet en direkte etterligning av den østromerske keisers kirke San Vitale i Ravenna og Theodoriks gravmæle samme sted. De neste århundrene spredte rundog de åttekantede kirkene seg til hele den kristne verden. Under korstogstiden i det 11 og 12 århundre var de spesielt populære som gravkirker såkalte St. Sepulcer for hjemvendte riddere. Av engelske rundkirker nevnes Temple Church, johanitternes berømte gravsted i London og likeens deres rundkirke i Little Maplestead i Essex. I Spania forbindes tempelridderne med mange åttekantede kirker, blant annet den vakre Torres del Rio nær Logrono og Eunate nær Pamplona som trolig ble brukt som gravsted for pilegrimer. Få keisere har vært mer opptatt av metafysikk og humanisme enn Fredrik 2 ( ) Foto Runar Tveiten Han hørte også til de fyrster som hadde stor interesse for arabisk og jødisk kultur hvor blant annet tallmystikken spilte en stor rolle. I Sør-Italia bygget han et jaktslott, Castel del Monte, som er ett av de merkligste byggverk i arkitekturens historie. Hele stedet oser av mystikk. Komplekset som mest minner om en borg, har et åttekantet grunnplan og er utstyrt med åttekantede tårn, samme form har også den indre borggården og de enkelte rom er forbundet med labyrintiske gangsystemer. I Sverige finnes det 13 runde middelalderkirker, de fleste ligger sør i landet. I Hagby nær Kalmar ligger den største av de bevarte nordiske rundkirker. Sommeren 1999 oppdaget man restene av ytterligere en rundkirke, nær Vadstena. Kirken som åpenbart hadde brent rett etter reformasjonen hadde også spor etter et galleri på vestsiden. Her har kirkens eier og familie trolig hatt sin plass. DIZ , SIDE: 10

11 Til de best bevarte rundkirkene regnes den danske Bjernede i Sorø kommune fra 1100-tallet og Thorsager nær Århus. Nidaros og Tønsberg INidarosdomen finner vi Norges mest kjente oktogon, så og si Hellig Olavs egen gravkirke. Gjennom sin martyrdød kunne Olav representere Kristus, han var blitt ett med sin Herre. På denne måten var det ikke bare helgenkongen som pilegrimene møtte i Nidaros, men også Kristus. Liksom gravkirken i Jerusalem hadde gravkirken i Nidaros åtte pillarer og er derfor en Oktogon, og knytter dermed forbindelse til andre helgengraver, eksempelvis graven til Thomas av Becket i Canterbury, en tilsvarende oktogon. Den forsvunne Laurentiuskirken på Munkholmen nord for Trondheim har muligens også vært en rundkirke. Utgravningene på Munkholmen har riktignok ikke avkreftet eller bekreftet teorien om en rundkirke, men et segl fra 1280 viser tydelig en slik bygning. Olavskirken i Tønsberg, med sin indre diameter på 23 meter, var den største i Norden med mange av de samme funksjoner som beskrevet her. Grunnplanen minner mye om Østerlars kirke. Kirken har bestått av tre runddeler, med propsjonelt fallende dimensjoner, rundhuset, koret og absiden. Disse tre delene avspeiler treenigheten. I tillegg har kirken hatt et halvrundt sakristi i nord mellom rundhus og kor. Tilsammen er bygingsdelen satt sammen på en måte som har gitt det effekten av et langhus. De åtte pillarene delte skipet i en omgang og et midtrom med diameter på ca. åtte meter. Midtrommet har hevet seg over omgangens tak og sluppet dagslyset inn. Både det sirkelformede koret og sakristiet nord for dette hadde samme diameter som midtrommet. Alle rommene har vært hvelvet. Foruten hovedalteret i øst var det altere i skipet mot en av pillarene og foran en gjenmurt nordportal. Kirken har hatt portaler mot vest og syd, samt en liten åpning fra skipet mot øst. Kirkebygningen har kanskje stått ferdig allerede i 1190 da kong Sverres halvbror Eirik ble gravlagt her. I 1207 ble han etterfulgt av Erling Steinvegg og senere av Henrik av Hole av Island, nær venn av kong Håkon Håkonsson. Brødrene i Olavsklosteret tilhørte premonstratenserordenen - også kalt norbertinere etter sin stifter St. Norbert. Det eldste klosteret innen ordenen, og som ga deres navn, er Premontré ved Laôn i Frankrike, grunnlagt av St. Norbert i Plantegning av Olavskirken. Glassmagasinet Storgaten Dette klosteret ble et moderkloster, og i 1132 fantes det omkring 100 kloster tilknyttet denne ordenen i Europa, hvorav ett i Bohuslän som den gang ennå var en del av kongeriket Norge. DIZ , SIDE: 11

12 Premonstratenserne springer ut av en reformbevegelse innen kirken. Første gang denne ordenen nevnes i Tønsberg er under de danske korsfarens besøk i I fortellingen sies det at Mikaelskirken oppe på berget underholdt kannikker av premonstratenserordenen nede i byen. Man kan spørre seg hvorvidt det eksisterer noen direkte forbilder for Olavskirken. Kanskje vi må søke svaret i Frankrike og Tyskland. Det er mye som tyder på at premonstratensere kom direkte fra Laôn hvor tempelridderne hadde en åttekantet gravkirke. På sin ferd nordover har munkene kanskje besøkt Slesvig der det fantes en rundkirke viet Mikael (revet 1870). Denne kirken var så og si den samme som Olavskirken i Tønsberg, bare litt mindre. Forbindelsen mellom gravkirker og erkeengelen Mikael støter vi på flere steder, et kjent eksempel er keiser Hadrians sylinderformede gravmæle i Roma. På slutten av 500-tallet ble mausoleet omgjort til Mikaelskirke. Også den fyrstelig sentralkirken Arkhangelsky Sobor i Moskva samt de spanske rundkirkene San Miguel d O og San Miguel i la Pobla de Lillet hører med til de runde Mikaelskirkene, og endelig er Mikaelskapellet i Fulda sterkt preget av Den hellig gravs kirke. Olavskirken i Tønsberg lå øst i byen, det vil si i den himmelretning man ventet Kristus på dommedag. Som symbol hadde Olavskirken derfor en høyere status en Mikaelskirken på Slottsfjellet. Ingen bygning i Norge speilte så tydelig både gravkirken i Jerusalem og den i Nidaros. Dette forhold gjør Olavskirken i Tønsberg unik i Norgeshistorien. I tillegg avspeilte rundformen ikke bare Olavs grav og hans viktige plass i det religiøse liv, men kirken var desuten et uttrykk for Jerusalem, det jordiske Jerusalem og det himmelske. Med sin symbolmakt kallet denne Olavskirken derfor på både pilegrimsferd og korstog. Under senmiddelalderen klarte ikke Olavskirken å oppretteholde sin posisjon og ble i 1532 sekualisert, i det kong Fredrik 1 lot det inngå som tjenstelen til Erik Ugerup. Klosterbygningene brant i 1536, men deler av dem kan ha vært satt i stand som residens for lensherren. Jordgodset dannet senere kjerne i grevskapet Jarlsberg, Norges største gård. Som nevnt ovenfor ble kirkens døpefont flyttet inn i koret, nærmere det aller helligste. Tanken var at barna i dåpen skulle komme nærmere Kristus. I det protestantiske kirkerommet får man inn et nytt formelement, som er Ordet. Ordets plass i gudstjenesten ble like sentralt som hovedalteret. Det førte til at prekestolen fikk en opphøyet plassering, og prestens kontakt med menigheten på kirkebenkene underordner andre deler av den gamle liturgien, som vektla fellesskapet med Gud og hverandre gjennom sang, bønn og sanseopplevelser. Hamar har vitalisert sin historie ved å reise et vernebygg over den gamle Hamarkatedralen, og Tønsberg kunne følge etter med å gjenreise Olavskirken og derved gi byen et klangrom, en konsertsal som ville åpne for en ny dimensjon i det kulturelle og religiøse liv. Domkirkeruinene på Hamar. Ruinene var sterkt frostskadet og ble i 1985 pakket inn i plast. For å bevare og gi publikum adgang til ruinene ble det i 1998 oppført et vernebygg av glass. Det nye bygget har fått navnet Hamardomen. DIZ , SIDE: 12

13 Styrets arbeid Litt om styrets arbeid så langt i Etter ønske og oppfordringer fra flere medlemmer har styret blitt bedt om å få en fast spalte i medlemsbladet DIZ hvor vi kan gi dere et innblikk i vårt arbeid, og hva vi bruker tid på. Spalten er ikke ment som en uttømmende artikkel, men mer som en oversikt i form av stikkord over utført arbeid og eventuelle fremtidsplaner. Det er ikke til å underslå at forslag til tema og innhenting av foredragsholdere til medlemsmøtene er og vil være vår hovedprioritering. I tillegg til å bistå lokale lag og brukergrupper hvis behov oppstår eller etter ønsker fra dem. Foruten dette arbeidet har vi det første halvåret i år vært opptatt av følgende ordinære arbeidsoppgaver; Forberedelse til årsmøte, med avslutning av årsregnskapet for 2011, og utarbeidelse av årsberetning for 2011 og budsjett for Utsendelse av informasjon til nye medlemmer, og en vennlig forespørsel til medlemmer som ikke har betalt medlemshonorar om de fremdeles ønsker å være medlem. Salg av bøker og føring av regnskap. Fornying og redigering av informasjon på vår hjemmeside vf.disnorge.no/, og Facebook siden, DIS-Vestfold. I tillegg har vi gjort følgende: Opprettet Hederspris, med utarbeidelse av vedtekter og utpeking av årets Æresperson Hatt gjennomgang og overføring av saker og arbeidsansvar fra gammelt til nytt styre. Dette har medført endringer av adresselister, er, rettigheter til ulike web-lesere, -kontoer og ansvarsovertagelser både internt, eksternt og i offentlige registre. Fordeling av arbeidsoppgaver, ansvarsområder og kontaktpersoner til ulike registratorjobber, web-sider ol. Gjennomgått og diskutert vedtektsendringer for DIS, i forkant og etterkant av Landsmøtet. Diskutert hvordan vi kan markedsføre oss enda bedre. I dag legger vi ut informasjon om medlemsmøtene på lokalsidene i de større lokalavisene, ved til medlemmene, på Facebook, og på nettkalendere og forsiden til DIS-Vestfold. Tidligere leder har også vært intervjuet på radio, og har holdt foredrag i andre foreninger etter forespørsel. Hvordan vi kan få til et bedre samarbeid med andre nærliggende historie- og eller slektforskerlag. Deriblant var vi invitert av Tønsberg og Nøtterøys bibliotek til et samlet møte for historielag vedr. Digitaliserings- og formidlingsprosjekt for Vestfolds historie. Beklageligvis ble dette avlyst og utsatt på ubestemt tid. Vi håper imidlertid at dette blir satt på agendaen igjen snart. Forberedt utflukt til Fritzøe Verk og Langestrand i Larvik, torsdag 23. august. Begynt forberedelse av Slektforskerdagen 27. oktober, som i år har Gamle brev forteller som tema. Prosjekter som er under utarbeidelse, og som vi gjerne ser blir noe av er; Skoleprosjekt med bl.a. oversikt over skoler i Vestfold med fotografier av skoler med linker til skoleprotokoller og evt. spesielle kilderegistreringer. Oversikt over Dissentermenigheter i fylket. Muligheter for indeksering av sjøinnrullings CD en. Vi informerer samtidig at styret har mottatt en indeksert CD fra Trondheim. Kurs i kilderegistrering mv. Nybegynner kurs i slektsforsking ol. Nina Hestem Berggren Sekretær DIS-Vestfold Styret planlegger en strategisamling for vidre fremdrift. Dersom du har forslag til prosjekter, eller ønsker å bidra med noe så setter vi pris på alle henvendelser til styret. DIZ , SIDE: 13

14 Referat fra DIS-Larvik Kirkegata 17, Langestrand. 8. mai personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kvelden, der følgende saker sto på programmet: Lenker til forståelse av gotisk skrift Med utgangspunkt i artikkel i siste nummer av DIZ kikket vi litt på lenker som kan være et godt hjelpemiddel for bedre forståelse av skrift i kirkebøker: GotiskGruppe/Skrift.htm Statens Arkiver i Danmark har en fin side: introduktion_til_gotisk_skrift_for_ arkivbrugere Fra denne kan en komme seg videre til gotiske skriftprøver, en interessant e-læring i gotisk skrift, gamle myntenheter og mye mer. Gode lenker til kalendere ble også vist: kirkeaaret.html Litteratur Dersom noen trenger hjelp til å finne frem til danske sogn, herreder og amt, kan Hanna-Marie Hillestad kontaktes; hun har en fin oppslagsbok. DIS-Larvik har en bok som kan lånes: Slektsgransking Steg for steg med praktiske eksempler av Liv Marit Haakenstad. Hvor er vi De fremmøtte bidro til erfaringsutveksling og oppsummering av hvor vi er akkurat nå i hvert vårt arbeid innenfor slektsgranskingen. Vi fikk høre spennende historier om Amerika-farere og jakten på disse, om gamle arvede fotografier som har fått brikker til å falle på plass, om svenske lovfastsatte Morgongåvor, om familier i Brunlanes og om Schleswig slekt som slo seg ned og opp! - i våre trakter. Møtedatoer for høstshalvåret, se baksiden av DIZ. Sletting fra e-postregisteret Dersom det er noen av dere som av ulike grunner ikke lenger ønsker å få e-post fra DIS-Larvik, ber vi om at dette meldes til undertegnedes epost adresse. Elisabeth Lysebo DIS-Larvik Sekretær En hyggelig kaffepause avsluttet møtet vårt, og DIS-Larvik takker for denne sesongen og ønsker alle en riktig god sommer! Larvik, 8. mai 2012 Elisabeth Lysebo sekr. DIS-Larvik høsten 2012 Kjære alle sammen - vi håper sommeren har gitt overskudd til høstens og vinterens innesysler! DIS-Norge har i en årrekke arrangert slektsforskerdagen den siste lørdagen i oktober - så også i år. Deres tema i år er Gamle brev forteller. Her kan du lese mer: Her hos oss er vi så smått i gang igjen med DIS-tenking, og vi hopper raskt helt fram til denne lørdagen, 27. oktober. Vi deltok på slektsforskerdagen i fjor, og arrangementet vårt på Larvik bibliotek var godt besøkt. Etter foredraget Hvordan finne slekt i USA, om kilder og nettsteder, hadde vi datamaskiner til disposisjon og kunne hjelpe til med å knekke noen nøtter. Vi satser på å delta også i år - og vi vil gjerne vite om det er noen av dere som har lyst og anledning til å være med å dra lasset! Dette er ikke krevende, men bare veldig artig! Vi tar også gjerne imot forslag til foredragsholdere eller annet vi kan fylle formiddagen med, i tillegg til at vi har PC-stasjoner. Send en mail til Thor-Willy: t-w-hans@online.no eller undertegnede dersom dere vil være med på dugnaden eller har tips! Vårt første møte er som tidligere nevnt, tirsdag 11. september kl på Langestrand eldresenter, der vi bl.a. fortsetter grunnopplæringen i PC-bruk i slektsgranskingen. Før den tid har vi jo mulighet til en sensommertur i regi av DIS-Vestfold, der vi kan dra på utflukt i eget nærområde! Les mer: Ses vi torsdag 23. august kl ved porten til Fritzøe Verk? Hilsen DIS-Larvik Thor-Willy & Elisabeth DIZ , SIDE: 14

15 Referat fra DIS-Sande Sande vidregående skole 16. april 2012 På møtet den 16. april fikk vi besøk av Nina Hestem Berggren, som holdt et meget interessant foredrag om Dissentere og andre trossamfunn. Nina har lavet en oversikt over hvilken menigheter som finnes i Vestfold, Buskerud og Telemark. Hun har også kartlagt når og i hvilken by/sted mange av de startet opp. Vi takker Nina for et godt gjennomført foredrag :-) Som tidligere nevnt mangler Norske Gravminner foto av gravminner ved Sande kirkegård. Dette kan være en innholdsrik oppgave for oss i DIS- Sande. Det er en stor oppgave for en person, men om vi er fler blir det mer effektivt. Hver person kan fotografere når det passer en best eller man kan være flere som møtes samme dag. Om vi bare kommer i gang så er mye gjort. Gravminner som allerede er registrert ligger ordnet i en Excelfil, som vi får tilsendt av Gravminnekoordinator i DIS-Vestfold. Etter fotografering fører vi inn i Excelarket det filnavnet på bildet som tilhører hvert gravminne. Verre er det ikke :-) DIS-Norge har en egen side hvor de har samlet artikler om Gravminner. De har også lavet en brosjyre om Gravstedsregistrering. Ta også en titt innom DIS-Norge sitt forum om gravstedsregistrering. Er du interessert så send meg en mail :-) Møte den 16. april var det siste møte i DIS-Sande før 20. august. Men fortvil ikke det er andre samlinger og gode foredrag som arrangeres i DIS. Se Aktivitetskalender. Det første foredraget er allerede i kveld på Stokke bygdetun klokka Emnet er Amsterdam, Norges største by på 1600 tallet. Vi har fått tips om at dette er verdt å få med seg :-) Som en avslutning for godt gjennomført sesong arrangerer vi felles tur til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo den 8. mai, med oppmøte ved parkeringsplassen på Sande jernbanestasjon klokka Det er hittil 13 personer som har meldt sin interesse. Om flere ønsker å bli med så send meg en mail eller ring meg på Vennlig hilsen Anne-Grethe Syvertsen Anne-Grethe Syvertsen DIS-Sande DIS-Sande høsten 2012 Hei alle i DIS-Sande! Håper dere har hatt en strålende sommer og er igjen klare for mer slektsforskning :-) Møtedager for DIS-Sande denne høst blir: 17. september, 15. oktober og 19. november klokka 18.30, som vanlig på Sande Videregående skole. Møter for de som ønsker å være med på registrering av kirkebøker blir 3. september, 1. oktober, 5. november og 3. desember, samme sted og klokkeslett. På Slektsforskerdagen 27 oktober, vil DIS-Sande holde stand på Sande bibliotek. Kryss av på kalenderen allerede nå ;-) Kommer tilbake med nærmere informasjon om alle møter! Om noen ønsker å holde et foredrag eller har ønsker om foredrag, så gi oss beskjed og vi skal gjøre så godt vi kan ;-) Hilsen DIS-Sande Anne-Grethe Syvertsen DIZ , SIDE: 15

16 Kong Karl II av Spania Hvordan en slektsgren går til grunne Karl II av Spania (født 6. november 1661, død 1. november 1700) var konge av Spania, Napoli, og Sicilia, og regjerte i perioden Han var sønn av sin forgjenger, Kong Filip IV av Spania og dennes andre dronning, Mariana av Østerrike, begge av habsburgerslekten. Han var den siste i den spanske gren av habsburgerslekten, fysisk handikappet, mentalt tilbakestående og vansiret (delvis grunnet mandibulær prognati, dvs. fremskutte kjever og fortenner). Det er også mulig at han led av bensykdommen akromegali. Karl var svak i sinn og kropp, og kunne knapt gå eller snakke. Han lærte ikke å snakke før han fyllte 4 år. Hans ynkelige tilstand skyldtes sannsynligvis den århundrelange innavl innenfor Huset Habsburg. Allerede keiser Maximilian I ( ) hadde tegn på den såkalte «habsburgerkjeven», et underbitt som økte i omfang i slektsledd etter slektsledd. Han nedstammet fjorten ganger fra Johanna den vanvittige. Hans mor var regent gjennom størsteparten av hans regjeringstid. Selv om hun ble tvunget i eksil av kongens halvbror, Johan av Østerrike (den yngre), vendte hun tilbake for å regjere etter Johans død. Spanias nedgangstid hadde vart gjennom mesteparten av århundret, og fortsatte gjennom hele Karls regjeringstid. Gjennom en fredsavtale med Portugal i 1668 ble imidlertid enklaven Ceuta i Nord-Afrika, avstått til Spania (som den fremdeles tilhører). I 1679 giftet Karl II seg med Marie Louise ( ), datter av Filip I av Orléans, den eneste bror av Ludvig XIV av Frankrike. Antagelig var kongen impotent, og han fikk dermed ingen barn. Marie Louise ble svært deprimert, sykelig overvektig og døde i 1689, noe som gjorde Karl svært forstyrret. Han giftet seg for andre gang med Maria Anna av Neuberg, svigersøster av Leopold I av det tysk-romerske rike. Men dette ekteskapet gikk ikke bedre enn det første. Mot slutten av sitt DIZ , SIDE: 16 liv ble Karl stadig mer overfølsom og merkelig, og på et tidspunkt befalte han at levningene etter hans familie skulle graves opp slik at han kunne se på likene. Han skal ha grått da han så liket av sin kone, Marie Louise. Han var mer eller mindre hjelpeløs i sine to siste leveår. Han var helt lam, skallet, døv, nesten tannløs, og nesten helt blind. Han var også offer for epileptiske anfall. I 1700 døde han, knapt 39 år gammel. Gjennom hele Karls regjeringstid ventet Europas fyrster på at han skulle dø, for dermed ville hans ætt være utdødd, og de andre fyrstehusene kunne gjøre mer eller mindre berettigede krav på tronen. Imidler- Kilde: Wikimedia Commons tid viste det seg at Karl II selv hadde bestemt seg for å utpeke sin etterfølger. I sitt testamente overlot han tronen til Philippe de Bourbon, hertugen av Anjou, Ludvig XIVs sønnesønn, på det vilkår at han ikke arvet Frankrikes trone. De øvrige stormaktene kunne ikke tillate at Spania falt i Ludvigs hender, og den spanske arvefølgekrigen brøt straks etter ut. Kilde:

17 ANETAVLE FOR KONG KARL II. AV SPANIA ( ) Philip av Castillia ( ) Joanna av Castilia ( ) Isabella av Portugal ( ) Karl V. Tysk Romersk Keiser ( ) Ferdinand I. Tysk Romersk Keiser ( ) Anna av Bøhmen og Ungarn ( ) Isabella av Burgund ( ) Christian II av Danmark ( ) Philip II. av Spania ( ) Maria av Spania ( ) Maxmillian II. Tysk Romersk Keiser ( ) Karl II. av Østerike ( ) Anne av Habsburg ( ) Albert V. Hertug av Bøhmen ( ) Christina av Danmark ( ) Francis I. Hertug av Lorraine ( ) Anne av Østerike ( ) Maria Anna av Bøhmen ( ) William V. Hertug av Bøhmen ( ) Renata av Lorraine ( ) Philip III. av Spania ( ) Margarita av Østerike ( ) Ferdinand II. Tysk Romersk Keiser ( ) Maria Anna av Bøhmen ( ) Philip IV. av Spania ( ) Maria Anna av Spania ( ) Ferdinand III. Tysk Romersk Keiser ( ) Mariana av Østerike ( ) Karl II. av Spania ( ) DIZ , SIDE: 17

18 Innavl Hvordan det spanske Habsburg-dynastiet døde ut. Habsburg-dynastiet styrte store deler i Europa i flere hundre år. Mest kjent for oss her i Norge er kanskje at de styrte Østerike-Ungarn. Men en gren av dette dynastiet styrte også Spania fra 1516 til Kongene av den spanske Habsburgdynastiet giftet seg ofte med nære slektninger på en slik måte at onkelniese, søskenbarn og andre tette slektsrelasjoner var utbredt. Historieskrivere har antydet at innavl var en vesentlig årsak til utryddelsen av dynastiet når kongen Charles II, psykisk og mentalt handicappet, døde i Han fikk ingen barn i sine to ekteskap. Denne hypotesen har ikke blitt undersøkt fra et genetisk perspektiv. Nå har en gruppe spanske forskere sett nærmere på den genealogiske sammenhengen i Kong Karl II liv. De har svurdert denne hypotesen ved å regne ut en innavl koeffisient av den spanske Habsburg kongene fra en utvidet stamtavle inntil 16 generasjoner i bakover og som involverer mer enn 3000 individer. Forskerne nevner tre viktige faktorer som støtter innavlhypotesen. Først av alt, var forekomsten av nære slektsrelaterte ekteskap i den spanske habsburgslekten bemerkelsesverdige stor. (Tabell 1). Det spanske Habsburg-dynastiet ble grunnlagt av Philip I., sønn av den hellige romerske keiser Maximilian I,. I en periode på ca to hundre år ble totalt 11 ekteskap inngått av de Spanske Habsburgkongene. De fleste av disse ekteskapene var av meget nære slektninger: to onkel-niese ekteskap (Philip II med sin niese Anna av Østerrike og Philip IV med sin niese Mariana av Østerrike), et dobbelt søskenbarn-ekteskap (Philip II med sin første kone Mary av Portugal), et kusine-ekteskap (Charles I., hellige romerske keiser som Charles V., med Isabella av Portugal), to søskenbarn en-gang-fjernetekteskap, en tremenning ekteskap og to firmenning ekteskap. I alt ble ni (81,8%) av 11 ekteskap av nære slekts relaterte ekteskap inngått. Vi snakker on tremenninger eller nærmere. Den andre faktoren er kong Karl II s sykdommer. Han led av mange forskjellige lidelser i løpet av sitt liv. Det er en kjent problemstilling av innavl gjennom flere generasjoner medfører at endel uønskede egenskaper forsterkes gjennom innavl. Det tredje tema er spebarns-dødlihet. Spedbarns dødelighet var svært høy i de spanske Habsburg familiene. I perioden fra 1527 da Filip II. ble født, til Karl II. ble født i 1661, hadde de spanske kongelige familiene født 34 barn. 10 av dem (29,4%) døde før de fyllte 1 år. 17 av disse barna (50,0%) døde før de hadde fyllt 10 år. Disse tallene er klart høyere enn dødeligheten registrert for samtidige spanske landsbyer som omfatter familier som tilhører et bredt spekter Habsburg dynastiets våpenskiold av sosiale klasser der spebarnsdødligheten var ca 20%. Forskerne ønsker å understreke at alle disse teoriene som støtter hypotesen om innavl som en viktig faktor i utryddelsen av den spanske Habsburgslekten er antagelser og ikke vitenskaplig bevist. Derfor har det ikke blitt påvist at de fysiske og psykiske funksjonshemninger som kong Karl II. slet med ble forårsaket av innavl. Disse skadelige helseeffekter kan skyldes enten miljømessige årsaker eller genetiske årsager som ikke er knyttet til nært slektsskap og det samme argumentet gjelder for den høye dødeligheten som oppleves i de spanske Habsburgfamilier. Willy Fredriksen Kilde: Citation: Alvarez G, Ceballos FC, Quinteiro C (2009) The Role of Inbreeding in the Extinction of a European Royal Dynasty. PLoS ONE 4(4): e5174. doi: /journal. DIZ , SIDE: 18

19 KONGE DRONNING FAMILIE FORBINDELSE PHILIP I. ( ) JOHANNA I. AV KASTILE OG ARAGON THIRD COUSIN KARL I. ( ) ISABELLA AV PORTUGAL FIRST COUSIN PHILIP II. ( ) MARY AV PORTUGAL DOUBLE FIRST COUSIN MARY I. OF ENGLAND FIRST COUSIN ONCE REMOVED ELISABETH AV VALOIS REMOTE KINSHIP ANNA AV ØSTERIKE UNCLE - NIESE PHILIP III. ( ) MARGARET AV ØSTERIKE FIRST COUSIN ONCE REMOVED PHILIP IV. ( ) ELISABETH AV BOURBON THIRD COUSINS MARIANA AV ØSTERIKE UNCLE - NIESE KARL II. ( ) MARIE LOUISE AV D ORLEANS SECOND COUSIN MARIA ANNA AV NEUBURG REMOTE KINSHIP TABELL 1. Oversikt over ekteskap i det Spanske Habsburg dynastiet. DIS-Sandefjord høsten 2012 Hei. På Sandefjordmøtene, på Ranvik ungdomsskole første mandag i hver måned kl 1830, bruker vi mye av tiden til å hjelpe nye granskere med å komme i gang. Etter ønske tas forskjellige problemstillinger opp, også som fellestema. I praksis fungerer møtene ofte som arbeidsmøter, men av og til tar vi opp temaer som er aktuelle for flere av deltakerne. Det vil si opplæring i PC-bruk, søk i kilder, hvordan bruke slektsprogrammer osv. Når noen har problemer er det alltid noen som kan tre støttende til. Når noen kan bidra med aktuelt stoff for alle, gjennomfører vi felles samling. Det hender også at vi har folk utenfra som har aktuelt stoff å bidra med. Vi vil i samarbeid med Sandefjord Bibliotek arrangere Slektsforskerdag. Møtedager blir : Mandag 3. september Mandag 1. oktober Lørdag 27. oktober (Slektsforskerdag) Mandag 5. november Mandag 3. desember Hilsen DIS-Sandefjord Osvald Rydjord DIZ , SIDE: 19

20 Nyheter og rariteter Margrete, ukjent dronning og regent På bilferie i Skottlands grønne landskap, besøkte vi Atholl Army Hotell. Hotellet hadde en sjarmerende, klassisk skotsk innredning, og har tidligere vært en del av Duke of Atholl s hær Atoll Highlanders - Storbritanninas siste gjenlevende private arme, tilhørende Blair Castle. Men altså ikke å forveksle med Tone Blair, den Engelske Statsministeren. Å foreslå noe slikt, i den lokale baren på hotellet, medbrakt latter og forbløffelse over at vi overhode kunne foreslå noe slikt. Vel nok om det på dette hotellet hadde de en kopi av en Britisk plakat med liste over hele adelen på øya i Øverst på plakaten var kongsrekken til Skottland inntegnet og til min overraskelse stod Margaret of Norway der. Inntegnet på slutten av 1280-tallet. Som en nysgjerrigper på alle slike ukjente fakta, søkte jeg selvsagt opp damen på nettet. Og, hva finner jeg ut? Jo ikke nok med at den stakkars piken mistet moren sin under fødselen, så ble hun valgt til Skottlands dronning i en alder av bare 2 år, og prøvd bortgiftet, som 7 åring, til prins Edvard av England, noe som resulterte i at hun døde på sjøreisen fra Tønsberg pga sjøsyke nær Orkenøyene. For et kort, og tragisk utkomme for vår norske prinsesse og skottlands dronning. Hvem var nå så dette barnet? Jo, prinsesse Margrete (f. 9. april 1299), også kjent som Margaret of Scotland, Skottlands ukronete dronning og The Maid of Norway, var datter av Norges kong Eirik II Nina Hestem Berggren Sekretær DIS-Vestfold ( July 1299) og den skotske kongsdatteren Margaret (Maighread Nic Rìgh Alasdair, f. 28 Februar 1261 d. 9 April 1283). Da morfaren Aleksander III (Alaxandair mac Alaxandair, f. 4 September 1241 d. 19 March 1286), døde var hun den eneste gjenlevende arvingen til den Skotske klanen Canmore og den skotske tronen. Hennes død (26. september 1290), sies å være starten på striden om skottland, og slutten på dens uavhengighet. Hun ble gravlagt i Bergen, ved siden av sin mor. Noen år senere skal en kvinne ha erklært at hun var Dronning Margrethe av Skottland, men hun ble henrettet av Haakon V, kong Eirks bror som overtok etter ham i Kvinnen er senere kjent som den falske Margaret noe som minner meg om en kvinne i nyere tid, som erklærte at hun var tsar Alexanders datter. Margaret, Maid of Norway. (9 april september 1290) Glassmaleri fra Lerwick Town Hall. Nå har jeg via omveier kommet bort i to ukjent kongelige personer, Kong Hans ( ) av Danmark, Norge og Sverige DIZ , SIDE: 20

21 (ref. Navne tanker i DIZ s. 24), og nå prinsesse Margarete/ Margareta som bodde i Tønsberg. Så jeg sjekket kongsrekken, om det kunne være andre som var verdt å se litt nærmere på. Da så jeg til min overraskelse at vi faktisk har hatt bare èn kvinnelig regent tidligere, Margrete I (f. Valdemarsdatter i Danmark d. 28. oktober 1412), som ble regent etter mannens og sønnens død. Ikke bare hadde hun samme navn, men hun må også etter sigende ha hatt det til tider svært så vanskelig. I et brev til sin mann Kong Håkon VI Magnusson, skriver hun fra Akershusfestning følgende; du skal også vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å finne en utvei slik at de som er hos meg ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av hunger. Det sies at kvinnen som skal gå igjen på festningen (Mantelgeist), var hennes kammerpike som led hungersdøden. Det som er litt ekstra pussig er at Dronning Margrete I, i likhet med kong Hans, regjerte over alle tre landene Norge, Danmark og Sverige samtidig. Og, i likhet med sin navnesøster var hun delaktig i en unionsavtale Ikke mellom Skottland og England, men Unionsavtalen i Kalmar i Og, ved hennes ekteskap, kun 10 år gammel, ble unionen mellom Danmark og Norge grunnlagt en union som ikke skulle oppløses før Men, det er en annen historie. Navnet Margaret betyr perle, og det å finne navnet på en for meg ukjent norsk prinsesse på et skotsk hotell på landsbygda ja det var for meg en historisk perle! Dronning Margrete I av Norge, Danmark og Sverige Dronning Margrete I s brev til sin mann Kong Håkon VI Magnusson DIZ , SIDE: 21

22 Etterlysning Fra Trygve Kikut ved Tønsberg Bibliotek har DIS-Vestfold fått oversent følgende spørsmål: Hei, Tønsberg kommune har fått en henvendelse fra en John H. Sturges (se vedlegg). Han leter etter mer informasjon om sitt slektsnavn som han mener kommer fra Vestfold. Kan dere evt. hjelpe han videre? DIZ , SIDE: 22

23 DIS-Norges leder Tippoldefars lange vandringer Min tippoldefar Gunnerius ble født i Eidsberg i Foreldrene Thron og Gunhild hadde til sammen åtte barn, min ane var deres sjette barn. I 1851 blir Gunnerius konfirmert og da hadde faren hans alt vært død i tre år. Faren ble borte bare 50 år gammel. Han døde av kolikk og er både inderst og fattiglem, så velstand var det neppe i den heimen. Moren sitter igjen med alle barna 5 24 år gamle. Hun overtar plassen og driver som husmann sammen med den eldste datteren og den yngste sønnen. Om Gunnerius hadde utferdstrang og oppdagelseslyst vet jeg ikke. Det er nok mer trolig at forholdene i heimen var slik at ungene måtte ut og finne arbeid så tidlig som mulig. Men hvorfor beveget tippoldefar seg så mye og så langt? All fartingen hans har jeg vel ikke oversikt over, men alt halvåret etter konfirmasjonen drar han til Mørk i Vestby. I Vestby har presten registrert at den unge mannen kom dit for å tjene. Det er en strekning på 5 mil etter dagens veger fra Garsegg til Mørk. Kartmotoren min sier at det tar 48 minutter. Men det er med bil. Midt på 1800-tallet var det ikke biler, Gunnerius sin økonomi kan umulig ha tillatt hestehold. Så han gikk vel på sine ben, både fram og tilbake. Han kommer seg tilbake til Eidsberg, for i januar 1856 er han hos presten igjen. Denne gangen vil han ha attest for å kunne dra til Christiania. Han vil inn i det norske jegerkorps! Han ble antatt og ble gevorbener eller konstabel. I denne perioden hadde han tilhold på Akershus festning. Barnebarnet hans, min morfar, la til at Gunnerius var god til å svømme. Turen inn til byen er i dag 66 km og skal kunne tilbakelegges på 1 time og 1 minutt. Vel og merke med bil. Når vi i dag går de påkrevde skritt om dagen så er det det samme som 5-7 kilometer avhengig av skrittlengden. Så hvis jeg skulle gått denne vegen med dagens mål om å gå minst skritt om dagen, da hadde det tatt meg 11 dager! Jeg regner med at tippoldefar var litt sprekere, hadde litt lengre steg og litt raskere takt, men noen dager må han nok ha brukt også han. Han ser ut til å like seg i byen, han er der fortsatt ved folketellingen Han har bosted i Norbygata 40. Og er det ikke pussig at den adressen ligger omtrent et kvartal fra DISkontoret og hver dag jeg går på jobb passerer jeg stedet? Gunnerius har nå fått familie, kone og barn han er sjømann og det er også et stikkord jeg kan prøve å forfølge mer en gang. Men de er på veg videre. I 1870 blir min oldefar født på Rommi i Østre Aker. Det er bare et stoppested. Gunnerius er ikke helt etterrettelig av seg; først sju år etter at han flyttet til Nittedal i 1870 blir dette registrert hos presten! Han har en flott begrunnelse for flyttingen til Nittedal: han skal arbeide på chausseen gjennom Nittedal. Jammen hadde de fint navn på Hadelandsveien den gang. Fra Norbygata til Rommen er det vel 11 km og det er knapt et kvarter med dagens teknikk. Videre fram til Nittedal er det litt mer enn 5 km. Men om det ble vegarbeid eller ikke, det er det forskjellige meninger om. I 1875-tellinga er han gråstensmurer og de holder seg på Skyset. Det ser ut som han liker stein og utvikler dette, for ved tellingen 1891 er han stenhugger. Neste spor etter ham er fra 1900-tellinga, da er han bygningsstenhugger. Både sønn og sønnesønn ble stenhuggere så denne gesjeften holdt seg noen generasjoner. De to neste generasjonene var imidlertid bofaste i Nittedal. Du syns kanskje ikke det var så mye farting. Men jeg tenker ofte på dette når jeg kjører i bilen min nedover gjennom Østfold. Torill Johnsen Leder DIS-Norge Det blir en helt annen forståelse av avstand når jeg tenker her må tippoldefar ha gått. Det var flere som gikk. Broren Anton var fadder i 1870 da oldefar ble født. Gikk Anton til Rommen for å være fadder? Hadde han kommet litt tidligere hit opp for å bosette seg? Også Anton slår seg ned i Nittedal, men jeg kan ikke avgjøre om han faktisk gikk hele vegen for å være fadder. Siste sporet jeg har etter tippoldefar er at han er i Nittedal 19. September Da begraves kona hans på Nittedal kirkegård. Det sies at han bodde sammen med sønnen, Harald, en tid etter dette, men så brøt han opp fordi han kom på kant med sønnens andre kone. Så da var Gunnerius ute på vandring igjen. Hvor han endte opp vet jeg ikke, det ble sagt i familien at han gikk tilbake til Eidsberg der han var født. Det ville harmonere med hans lange turer tidligere i livet, men nå var han jo en eldre mann rundt 70 år. DIZ , SIDE: 23