Energi21 Innsatsgruppe for CO2 håndtering

Transkript

1 Energi21 Innsatsgruppe for CO2 håndtering

2 Innhold 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING ARBEIDSGRUPPE ARBEIDSPROSESS TILSTANDSBESKRIVELSE TEKNOLOGISTATUS POTENSIALET FOR CO 2 HÅNDTERING INTERNASJONAL STATUS FOR CO 2 HÅNDTERING CO 2 HÅNDTERING I NORGE INDUSTRIAKTØRER MARKED FOR CO 2 HÅNDTERING OVERORDNEDE MÅL OG AMBISJONER FOR INDUSTRIEN VERDISIKRING: CO 2 HÅNDTERING SOM GRUNNLAG FOR KONKURRANSEDYKTIG INDUSTRI VERDISKAPING: CO 2 HÅNDTERING GIR NYE MULIGHETER UTVIKLE SYNERGIER MELLOM CO 2 HÅNDTERING OG ANDRE SATSINGSOMRÅDER AKSEPT FOR CO 2 HÅNDTERING SOM ET NØDVENDIG VIRKEMIDDEL DAGENS PLATTFORM FOR FORSKNING, UTVIKLING OG DEMONSTRASJON (FOUOD) CLIMITS PORTEFØLJE ME ER INNEN CCS TECHNOLOGY CENTRE MONGSTAD (TCM) FULLSKALA CO 2 HÅNDTERING FOR KÅRSTØ OG MONGSTAD ANNEN NORSK FOU INFRASTRUKTUR INTERNASJONALT SAMARBEID NORSK INDUSTRISATSING INNEN CO 2 HÅNDTERING PRIORITERTE FOUOD MÅL FOU MÅL 1: BEDRE KOSTNADS OG ENERGIEFFEKTIVITETEN VED CO 2 FANGST FOU MÅL 2: ØKE PORTEFØLJEN AV NY OG UPRØVD TEKNOLOGI FOU MÅL 3: TEKNOLOGI FOR SIKKER OG KOSTNADSEFFEKTIV TRANSPORT AV CO FOU MÅL 4: SIKKER OG KOSTNADSEFFEKTIV LAGRING OG OVERVÅKING AV CO Basiskunnskap og infrastruktur Andre lagringsformer Utbygging, drift og overvåking FOU MÅL 5: KVALIFISERING AV LAGRINGSFORMASJONER FOU MÅL 6: KARTLEGGE MILJØKONSEKVENSER VED CO 2 HÅNDTERING UOD MÅL: DEMONSTRASJON AV FULLSKALA CO 2 HÅNDTERING NØDVENDIGE TILTAK OG ANBEFALINGER NØDVENDIGE TILTAK FOR Å REALISERE CO 2 HÅNDTERING ANBEFALTE FOUOD TILTAK Langsiktig satsing innen forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon Demonstrasjon og finansiering av komplette CO 2 håndteringskjeder STRATEGI FOR TILTAK OG NORSK SATSING BIBLIOGRAFI VEDLEGG VEDLEGG 1 LISTE OVER SELSKAPER OG MILJØER INVOLVERT GJENNOM MØTER VEDLEGG 2. DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER... 38

3 VEDLEGG 3. VEIKART... 40

4 Forord Energi21 er den nasjonale strategien for energisektoren og omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi for det 21. århundret. Energi21 er etablert på mandat fra Olje og energidepartementet som har bedt om en revisjon av strategien. En revidert versjon skal etter planen være klar juni 2011, og i denne revisjonen skal CO 2 håndtering inkluderes som et satsingsområde. CLIMITs programstyre 1 har fått i oppdrag å utarbeide anbefalinger for videre FoUoD satsing innen CO 2 håndtering, noe som er beskrevet i denne rapporten 1 CLIMIT er det norske nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO 2 håndtering (

5 1 Sammendrag og konklusjon CO 2 håndtering er i en særstilling i energipolitisk sammenheng, da det primært er et tiltak for å redusere utslippene fra forbrenning av fossile brensler. CO 2 håndtering reduserer virkningsgraden i de prosesser der den anvendes, men gjør det mulig å fortsette bruken av fossile brensler i en overgangsfase mot et lavkarbon energisystem. CO 2 håndtering er ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) et sentralt og nødvendig tiltak for å redusere utslipp av CO 2 til atmosfæren. Utvikling og kommersialisering av teknologi for CO 2 håndtering er ifølge IEA en forutsetning for å møte klimautfordringen på en kostnadseffektiv måte. CO 2 håndtering er ikke bedriftsøkonomisk lønnsom i dag, og teknologi for CO 2 håndtering er umoden og ikke tilgjengelig på normale kommersielle vilkår. Realisering av CO 2 håndtering forutsetter at det utvikles et globalt marked basert på internasjonalt forpliktende klimaavtaler. Det understrekes av internasjonale organisasjoner som EU og IEA at CO 2 håndtering bør være et kommersielt alternativ fra Forskning, utvikling og demonstrasjon av denne teknologien frem mot 2020 vil være avgjørende for å nå dette målet. Utvikling av CO 2 håndteringsteknologi, infrastruktur for CO 2 transport og lagring og utbygging av CO 2 kjeder i løpet av noen få tiår, er en betydelig økonomisk og industriell utfordring. Til sammenligning har den globale oljeindustrien utviklet seg over mer enn et århundre og vært drevet av høy profitt i en karbonhungrig verden. Dagens kvotepris på 15 per tonn CO 2 er meget langt fra å være noen drivkraft for utviklingen, verken for bedrifter eller investorer. Norge har i internasjonal sammenheng en framtredende rolle innen utvikling, testing og demonstrasjon av CO 2 håndteringsteknologi, spesielt innen CO 2 lagring. Det skyldes i hovedsak vår sterke teknologibase i petroleumsindustrien, sammen med erfaringene fra pionerprosjektene på Sleipner og Snøhvit. Det satses også tungt på å utvikle norsk fangstteknologi. Teknologisenteret på Mongstad, som skal starte opp ved årsskiftet 2011/12, vil bli et unikt anlegg i global sammenheng. Det forventes å få stor betydning for demonstrasjon og verifikasjon av ny teknologi, og være avgjørende for vellykket kommersialisering av slike teknologier fremover. Denne rapporten peker på de viktigste resultatene som kan oppnås ved en betydelig norsk satsing på CO 2 håndtering. Disse omfatter: Redusert utslipp av CO 2 til atmosfæren IEA har etablert et scenario for hvordan globale CO 2 utslipp kan halveres innen 2050 (the IEA Blue Map Scenario). CO 2 håndtering utgjør her 19 prosent av utslippskuttene. Ifølge IEA har CO 2 håndtering tilnærmet like stort potensial for utslippsreduksjon i industrisektoren som i kraftsektoren. Innenlands er CO 2 håndtering fra gasskraft og industriutslipp et nødvendig virkemiddel for å nå de mål Stortinget har satt i klimaforliket. Kraftproduksjon: I internasjonal sammenheng blir CO 2 håndtering pekt på som et viktig virkemiddel for å sikre en fremtidig energiforsyning med akseptable klimagassutslipp (ref IEAs Blue Map Scenario 2 i ) og EUs SET plan ). I et lengre perspektiv muliggjør CO 2 håndtering en nødvendig omlegging til en bærekraftig energiforsyning og en utfasing av fossile brensler på en kontrollert måte. Kraftproduksjon fra naturgass vil kunne få en viktig rolle internasjonalt ved å erstatte kull og ved å balansere svingninger i et fremtidig kraftnett med stort innslag av intermittent fornybar kraft. IEA forventer økt langsiktig 2 2 IEA blue map scenario: Et energiforsyningsscenario med klimagassutslipp som kan begrense global temperaturøkning til 2 gr C

6 betydning av gasskraft og understreker derfor at gasskraftverk også bør ha CO 2 håndtering. Norge har lenge fokusert på teknologi for CO 2 fangst fra gasskraftverk og har en sterk posisjon internasjonalt på dette feltet. For Norge er gasskraft viktig for norske olje og gassfelt og petrokjemiske prosessanlegg. Dens fremtidige rolle i norsk kraftforsyning er imidlertid uklar, men vil avhenge av utviklingen i kraftbehovet innenlands, på sokkelen, samt markedmessige forhold internasjonalt. Verdisikring nasjonalt CO 2 håndtering vil kunne sikre nasjonale verdier innenfor industrier som i dag har omfattende CO 2 utslipp, og som vil bli påvirket av strengere krav til utslippsreduksjoner fra nye internasjonale klimaavtaler: Konkurransedyktig oljeindustri: Oljeselskapene kan bli stilt overfor et regime der CO 2 håndtering enten vil være påbudt eller være et konkurransefortrinn. Konkurransedyktig prosessindustri: Industri med store CO 2 utslipp kan i fremtidige klimaavtaler bli stilt overfor så strenge krav til CO 2 utslipp at CO 2 håndtering vil være nødvendig. Fortsatt verdiskaping innen lettmetall og prosessindustri Norge kan bli avhengig av CO 2 håndtering. Verdiskaping CO 2 håndtering vil kunne danne grunnlag for ny verdiskaping på flere områder: Salg av Teknologi; Det er et stort potensial for utvikling av norsk teknologi og tjenester for et fremtidig kommersielt marked for CO 2 håndtering. I et slikt marked vil det være behov for produkter, tjenester og en verdikjede som i stor grad ligner på verdikjeden til oljeindustrien. Norsk oljeindustri kan bli et lokomotiv for utvikling og kommersialisering av CO 2 teknologi. CO 2 håndtering kan også bidra til å opprettholde sysselsettingen i norsk petroleumsindustri etter 2025, som da forventes å gå ned. Bruk av CO 2 i industriell sammenheng; CO 2 kan i noen grad ansees som en ressurs på lik linje med andre råstoffer. I første omgang vil CO 2 i flytende form kunne brukes til økt oljeutvinning (EOR). Innovasjon og FoU: Salg av teknologi vil kreve en konkurransedyktig kunnskapsindustri. Norsk FoUkompetanse er betydelig og vil kunne eksporteres til internasjonale storskala CO 2 håndteringsprosjekter. Kommersialisering av CO 2 håndtering vil kreve en rekke tiltak innen kraftproduksjon og industri, og det anbefales at følgende overordnede tiltak/strategier implementeres i Energi21. Disse omfatter: 1) Langsiktig og bred FoUoD satsing Videreføring av en bredt anlagt og langsiktig satsning på FoUoD er nødvendig. Hovedfokus innen FoU må rettes mot å få fram nye, banebrytende teknologier med potensial for lavere kostnader ved CO 2 fangst, samt kompetanse og teknologi som muliggjør gjennomføring av sikker transport og lagring av CO 2. Satsingen skal også fokusere på å verifisere uprøvde teknologier i pilot og demo anlegg for å bringe nye teknologier frem til kommersialisering. 2) Bygging av fullskala demonstrasjonsanlegg og utvikling av infrastruktur for CO 2 håndtering på sokkelen. Bygging av fullskala demonstrasjonsanlegg er nødvendig for å verifisere teknologien, gi nødvendige markedssignaler og akselerere bruken av CO 2 håndtering. Slike anlegg vil i dag måtte bygges med en teknologi som ikke er optimal hverken teknisk eller kostnadsmessig. Det vil medføre høyere risiko og kostnader enn hva som forventes i et normalt fungerende marked, men vil virke utløsende på å høste erfaringer i en fullstendig verdikjede og til å etablere et tidlig marked for CO 2 håndtering.

7 2 Innledning CO 2 håndtering er en prosesskjede hvor CO 2 fanges fra store utslippskilder, transporteres til en egnet geologisk struktur og injiseres der for sikker lagring i tusenvis av år, se Figur 1. Som figuren viser, spenner anvendelsen av CO 2 håndtering fra kraftproduksjon til ulike industriprosesser. Figuren viser også at CO 2 håndtering retter seg mot permanent lagring av CO 2, men åpner også for industriell bruk av CO 2, for eksempel til økt oljeutvinning eller fremstilling av ulike mineraler, CO 2 håndtering skal bidra til å begrense den globale oppvarmingen ved å redusere CO 2 utslipp fra bruk av fossile brensler. CO 2 håndtering har i Norge vært mest diskutert i forbindelse med gasskraft. Det er imidlertid en økende erkjennelse at CO 2 håndtering fra store industrielle punktutslipp kan bli like viktig som fra kraftproduksjon for å nå nasjonale og globale utslippsmål. Figur 1. CO 2 håndtering. Figuren viser hvordan et CO 2 fangstanlegg kan fange CO 2 fra fossilt fyrte kraftverk og ulike industrielle prosesser. CO 2 fraktes deretter i rørledninger eller med skip til et passende injeksjonssted hvor CO 2 injiseres i egnede geologiske strukturer (CO2CRC, 2010) CLIMIT hører inn under Olje og energidepartementet og er opprettet for å fremme forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for hele CO 2 håndteringskjeden fra fangst til transport og permanent lagring. CLIMIT har et mandat som dekker statstilskudd for forskning, utvikling og demonstrasjon innen hele CO 2 håndteringskjeden fra kraftproduksjon eller industriutslipp, fra fangst til permanent lagring. 2.1 Arbeidsgruppe Programstyret for CLIMIT ledet av Kjell Bendiksen har fungert som innsatsgruppe for E21 arbeidet. Sekretariat for gruppen har vært: Svein Eggen, Gassnova (leder) Erik Gjernes, Gassnova

8 Aage Stangeland, Norges Forskningsråd (NFR) Lars Ingolf Eide, NFR 2.2 Arbeidsprosess Prosessen med å utarbeide dette innspillet til E21 har vært gjennomført i tre faser. 1. Programplanarbeide i regi av CLIMITs programstyre høsten 2009 med fokus på å definere de mest sentrale FoU utfordringer og målsettinger innen CO 2 håndtering. Dette arbeidet resulterte i utarbeidelse av Programplan for CLIMIT (Climit, 2010). 2. Samarbeid med OG21 3 rundt strategiske momenter for CO 2 lagringsdelen av verdikjeden. Arbeidet resulterer i et felles notat fra OG21 og CLIMIT som publiseres tidlig Innspill fra industrien er benyttet i dette arbeidet. 3. Møter med sentrale aktører innen CO 2 håndtering er gjennomført høsten 2010 (vedlegg 1). Hensikten med dette har vært å kartlegge industriens strategier og behov knyttet til CO 2 håndtering. 3 OG21 strategiorgan opprettet av OED for å utvikle nasjonal teknologistrategi for petroleumsnæringen

9 3 Tilstandsbeskrivelse 3.1 Teknologistatus CO 2 håndtering omfatter teknologi for å skille ut CO 2 fra industrielle prosesser, for så å komprimere, transportere og injisere den i en forseglet bergartsformasjon. Dette er skissert i figuren nedenfor. Figur 2. Eksempel på CO 2 håndtering. Eksosgassen fra et kullkraftverk føres inn i et fangstanlegg hvor CO 2 skilles fra de andre komponentene i eksosgassen. CO 2 transporteres deretter i rørledning til et egnet sted for injeksjon av CO 2 i en geologisk formasjon. (Kilde: Prosjektlab og Bellona) Teknologi for CO 2 fangst deles gjerne inn i tre typer: røykgassrensning (ofte referert til som post combustion CO 2 fangst ) oxyfuel CO 2 fangst hvor forbrenning foregår med ren oksygen istedenfor luft hydrogen forbrenning ( precombustion CO 2 fangst). Fangst av CO 2 fra ulike gass strømmer har vært kjent i over 100 år. De fleste anvendelsene har vært innen matvare og petroleumsindustrien og underlagt kommersielle drivkrefter som gir helt andre incentiver enn CO 2 fangst som klimatiltak. Derfor har det ikke vært like nødvendig å utvikle mer kostnadseffektive prosesser. Anleggene har vært vesentlig mindre enn det som trengs for CO 2 fangst fra et kraftverk. CO 2 transport foregår primært ved hjelp av rørledninger, men skip er et godt alternativ for små volumer og lange avstander. Sikker lagring av CO 2 forutsetter at CO 2 lagres i en egnet geologisk bergart uten at CO 2 kan lekke ut. En mulighet er å benytte tomme olje og gassfelt. Et annet alternativ er porøse, vannførende, geologiske formasjoner, såkalte akviferer. Lagring i akviferer forutsetter en kompakt bergart over akviferen som hindrer CO 2 i å lekke ut igjen. På verdensbasis er akviferer det lagringsalternativet med størst kapasitet.

10 En mer utfyllende oversikt over teknologistatus finnes i veikart fra, (IEA, 2009) (CSLF, 2010) og (ZEP, 2010). Informasjon er også tilgjengelig på Internett. Hovedutfordringen knyttet til realisering av CO 2 fangst er at kjente løsninger ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme (i forhold til å slippe CO 2 ut til atmosfæren). CO 2 fangst har i dag et energiforbruk som medfører ca 10 prosentpoeng redusert virkningsgrad, hvilket reduserer kraftverkets produksjon tilsvarende og øker kostnadene betydelig. Det forventes å være et stort potensial for kostnadsreduksjoner ved målrettet FoU, men det er i dag ikke klart hvilke av de tre typene fangstteknologi som har lavest potensielle kostnader. Injeksjon av gass og væske i geologiske formasjoner er vanlig praksis i oljeindustrien. CO 2 injeksjon for økt oljeutvinning har vært gjennomført siden 1970 tallet i USA og det er bred erfaring med dette i petroleumssektoren. Det er imidlertid betydelige utfordringer knyttet til CO 2 lagring som klimatiltak. Dette omfatter karakterisering og kvalifisering av potensielle lagringssteder, og manglende kunnskap om hvordan CO 2 vil oppføre seg og kan overvåkes etter injisering i et lagringssted. Det må utvikles metoder, prosedyrer og verktøy for å møte de krav som vil stilles av myndighetene, bl.a. som følge av internasjonale avtaler. 3.2 Potensialet for CO 2 håndtering CO 2 håndtering vil kun være en praktisk løsning for utslippskilder over en viss størrelse, gjerne satt til 0,1 millioner tonn CO 2 per år. Globalt fins det mer enn utslippskilder over denne størrelsen. Disse kildene står for over halvparten av alle globale CO 2 utslipp. Dette betyr at CO 2 håndtering teoretisk sett kan eliminere opp mot 50 prosent av alle globale CO 2 utslipp. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår at globalt fremtidig energiforbruk kan øke med nesten 50 prosent frem mot 2035 (IEA, 2010a) og ca 80 prosent mot 2050 (IEA, 2010b) om ikke betydelige utslippsreduserende tiltak iverksettes. Selv med en stor satsing på fornybar energi, vil veksten i energiforbruket primært måtte dekkes av fossile brensler. Under klimaforhandlingene i Cancun i desember 2010 ble det enighet om å sette som mål at temperaturøkningen i dette århundre ikke skal overstige to grader Celsius. Dette krever i følge IEA en reduksjon av globale klimagassutslipp med prosent innen 2050 (IEA, 2010b). IEAs Blue Map Scenario (IEA, 2010b) beskriver hvilke teknologiske løsninger som kan møte en slik utfordring. Det krever videreutvikling av nær sagt alle energiformer, i tillegg til en massiv global energieffektivisering, som illustrert i Figur 3. CO 2 håndtering er et viktig tiltak, og kan i 2050 stå for 19% av nødvendig utslippsreduksjon, relativt likt fordelt på kraftproduksjon og industri. I følge dette scenariet må det globalt i 2050 være kommersielle CO 2 håndteringsanlegg i drift, hvorav 320 i Europa. IEA har anslått at det innen 2020 bør bygges 13 komplette kjeder for CO 2 håndtering i Europas OECD land, med tilhørende 37 mill. tonn CO 2 lagret årlig, en investering som anslås til drøyt 20 mrd US$.

11 Figur 3. IEA Blue Map scenarioet for CO 2 utslippsreduksjon. Figuren viser hvilke teknologier som kan bidra til å redusere globale CO 2 utslipp med 50 prosent innen 2050 (IEA, 2010b). 3.3 Internasjonal status for CO 2 håndtering Det foregår betydelig aktivitet innen forskning og utvikling av teknologi for CO 2 håndtering i mange land. Størst aktivitet er det i Nord Amerika, EU og Australia i tillegg til i Norge. På verdensbasis er det imidlertid kun ni fullskala CO 2 håndteringsanlegg i drift, de aller fleste drevet av EOR eller et strengt skatteregime. Dette inkluderer to prosjekter i Norge hvor CO 2 skilles ut fra naturgass fra Sleipner og Snøhvit feltene (jfr figur 4). Det er bred enighet i både industri og forskningsmiljøer om at utviklingen nå må over i en ny fase hvor det bygges flere demonstrasjonsanlegg for å høste erfaringer med fullskala drift av CO 2 håndtering. En vesentlig utfordring er å sikre finansiering av anleggene. Så lenge dette ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for industrien, vil det være nødvendig med offentlige bidrag. I EU er det foreløpig delt ut rundt 1 milliard euro til seks demonstrasjonsprosjekter i forbindelse med krisepakken etter finanskrisen. EU skal også bruke inntekter fra kvotesystemet til å finansiere demonstrasjonsanlegg. I den såkalte NER300 prosessen vil inntekten av 300 millioner CO 2 kvoter bli brukt for å delfinansiere demonstrasjonsprosjekter for CO 2 håndtering samt fornybare innovative prosjekter. Kravet til mottaker av støtte fra NER300 prosessen, er blant annet at anlegget skal være operativt innen 31. desember Flere andre initiativ for finansiering av demonstrasjonsanlegg har blitt lansert, blant annet i Storbritannia, USA, Canada og Australia.

12 Figur 4. Illustrasjon som viser CO 2 injeksjon fra Sleipner feltet i Nordsjøen til Utsira formasjonen (Kilde: Statoil) Det gjennomføres for tiden en rekke utredninger og tidligfase planlegging av pilot/demo/fullskalaprosjekter. Global CCS Institute (GCCSI) har nylig gjort opp en status (GCCSI, 2010) vedrørende slike prosjekter. Denne analysen viser at det i 2010 var 80 fullskala CO 2 håndteringsprosjekter globalt, enten under planlegging eller i drift. 26 nye prosjekter har kommet til siden 2009, men det er også verd å merke seg at 13 prosjekter er kansellert eller utsatt det siste året. Dette gir et bilde på utviklingen av fullskala CO 2 håndteringsprosjekter hvor det stadig annonseres nye prosjekter, samtidig som planlagte prosjekter ofte kanselleres. Hovedmengden, mer enn 80 prosent, av prosjektene er i en tidligfase, det vil si kun under vurdering (Figur 5). Fiur 5. Oversikt over planlagte og pågående fullskala CO 2 håndteringsanlegg (kilde: GCCSI, 2010) Barrierer mot implementering av fullskala CO 2 håndtering har blant annet vært manglende finansiering, ufullstendig lovverk og reguleringer, uklart risikobilde samt mangel på aksept i

13 befolkningen. Det siste gjelder bl.a. Nederland og Tyskland, hvor planlagte fullskalaprosjekter har blitt kansellert på grunn av lokal motstand. Lovverk for CO 2 håndtering begynner å komme på plass. I 2009 innførte EU et direktiv med retningslinjer for lagring av CO 2 (Directive 2009/31/EC), og to sentrale internasjonale konvensjoner, OSPAR og London konvensjonen, har åpnet for å lagre CO 2 under havbunnen. Både EU, Canada, Australia og Storbritannia har implementert regelverk for CO 2 håndtering, primært på lagringssiden, som også omhandler finansieringsmekanismer. CO 2 håndtering er p.t. ikke godkjent som en av de internasjonale mekanismene for å oppnå lavkarbon energiforsyning under Kyoto protokollen. Under klimaforhandlingene i Cancun i desember 2010, ble partene imidlertid enige om å åpne for å inkludere CO 2 håndtering i den grønne utviklingsmekanismen CDM (Clean Development Mechanism). 3.4 CO 2 håndtering i Norge I Norge gjennomføres det betydelige forskningsaktiviteter på CO 2 håndtering, som har pågått siden siste halvdel av 1980 årene. I Norge er det som nevnt også i drift to installasjoner for lagring av CO 2. Erfaringer og data fra Sleipner og Snøhvitprosjektene har vært helt sentrale både for å fremme forskning og for å demonstrere at CO 2 lagring er gjennomførbart og sikkert. Norges satsing på CO 2 håndtering er stor i internasjonal sammenheng, og norske miljøer er langt fremme vitenskapelig og kunnskapsmessig innen alle deler av CO 2 håndteringskjeden. Klimaforliket av 2008, mellom alle politiske partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet, har som ambisjon å oppnå 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp i Norge innen 2020 i forhold til utslippene i CO 2 håndtering er fremhevet som viktig for å nå dette målet, og Klimaforliket har medført en økt satsing på CO 2 håndtering. Det er igangsatt en rekke tiltak for å fremme utviklingen av CO 2 håndtering, de viktigste omfatter: Et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon, CLIMIT, etablert i 2005 To Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME) innen CO 2 håndtering, etablert i 2009 Fullskala CO 2 håndtering på Mongstad, under prosjektering Technology Centre Mongstad (TCM), under bygging Støtte til forprosjekt for et pilotanlegg for CO 2 fangst fra Norcems sementfabrikken i Brevik. Dette vil kunne bli det første i sitt slag i verden. Eksemplene over illustrerer myndighetsfinansierte tiltak, og de er i stor grad med på å stimulere industrien til å satse på utvikling av CO 2 håndtering. De fire første tiltakene er beskrevet nærmere i kapittel Industriaktører Aktører innen CO 2 håndtering i Norge kan grupperes innen kategoriene teknologibrukere, teknologileverandører, tjenesteleverandører og kompetanseleverandører Teknologibrukere omfatter: Kraftselskaper som baserer kraftproduksjon på bruk av fossile brensler og som stilles overfor krav om CO 2 fangst transport og lagring. Norske selskaper er engasjert i gasskraft i Norge og

14 i utlandet (Statkraft). Gasskraftverk i Norge er i dag begrenset til Naturkrafts anlegg på Kårstø og Statoil og Dongs CHP anlegg på Mongstad. Industribedrifter med store CO 2 utslipp, som metallurgisk industri, sement og annen prosessindustri. Norske selskaper viser økende engasjement i å skaffe seg oversikt over muligheter for å redusere egne CO 2 utslipp. Petroleumsindustrien: Operatørselskaper som blir stilt overfor krav om å redusere CO 2 utslipp fra egne operasjoner eller prosessanlegg. Hittil har petroleumssektoren i Norge vært den største pådriver for CO 2 håndtering og bidratt med finansiering av FoU innen området. Teknologileverandører: Teknologi for Kraftproduksjon: Leverandører av turbiner, kjeler, med mer, for å produsere elektrisk strøm fra fossile brensler. Det fins ingen norske leverandører for storskala kraftproduksjon innen dette segmentet. Flere internasjonale leverandører har imidlertid betydelig aktivitet og kontorer i Norge. CO 2 fangst teknologi: Flere norske selskaper satser innen dette segmentet: Aker Clean Carbon har satset stort og er kommet i inngrep med flere kraftselskap med sitt konsept basert på aminer. Alstom Norge har deltatt i utvikling av kjølt ammoniakk og er med på TCM. Sargas tilbyr, i samarbeid med partnere, kull og gassfyrte kraftverk med CO 2 fangst. ZEG utvikler et konsept med samproduksjon av elektrisitet og hydrogen med CO 2 fangst som en nødvendig og integrert del av prosessen. Tjenesteleverandører: Leverandører til CO 2 transport og lagring/overvåkning: Dette vil i stor grad være dagens leverandører til petroleumssektoren. Flere selskaper posisjonerer seg og tilbyr tjenester innen deler av kjeden. Gruppen kompetanseleverandører utgjøres av institutt og UoH sektoren i Norge. Den er utbygd gjennom aktiv norsk deltagelse i EU programmer i CO 2 håndtering i en årrekke, samt den nasjonale satsing som finansiering gjennom CLIMIT og som industrien har lagt grunnlaget for. Sektoren nyter godt av sterke brukermiljøer i petroleumsbransjen som har kunnskap og erfaring bygd opp gjennom Sleipner og Snøhvitprosjektene. Disse er spesielt rettet mot CO 2 transport, injeksjon og lagring. Sterke engineeringmiljøer som kan gjennomføre store integrerte utbyggingsoppgaver er også viktige samarbeidspartnere for kunnskapssektoren. Dette er miljøer som er utviklet av oljesektoren men som ser nye markeder innen CO 2 håndtering. 3.6 Marked for CO 2 håndtering Det er i dag ikke noe kommersielt marked for CO 2 håndtering, med unntak av enkelte prosjekter direkte knyttet til oljevirksomhet, anvendt på CO 2 utskilling fra naturgass og CO 2 fangst fra ulike kilder for EOR formål. Markedet for tjenester knyttet til CO 2 håndtering frem mot 2020 antas å bli dominert av statsstøttede prosjekter (forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter). Flere veikart fra IEA (2009), (CSLF, 2010) og ZEP (2010), peker imidlertid på muligheter for et kommersielt marked etter 2020, men dette vil være avhengig av politiske beslutninger og internasjonale avtaler om CO 2 utslippsbegrensninger og prising av utslipp som kan danne basis for et kommersielt marked. På kort sikt (< 5 år) forventes markedspotensialet for tjenester og teknologi innen CO 2 håndtering å være knyttet til direkte salg av tjenester og teknologi i forbindelse med utbygging av de første myndighetsfinansierte CO 2 håndteringsprosjekter innen kraft og industrisektoren. Flere leverandører av fangstteknologi sier at de vil være i stand til å levere anlegg fra 2015, og på lengre sikt (etter 2015) kan markedet for CO 2 håndtering bli knyttet til utslipp fra termisk kraft produksjon (gass og kullkraft) med mulige bioenergibidrag, CO 2 utskilling i forbindelse med

15 naturgassutvinning og prosessering, økt oljeutvinning ved hjelp av CO 2 (EOR) og fra prosessindustri (sement, jernverk, lettmetall, petrokjemisk med mer). Klimakur rapporten (Klif, 2010) peker på muligheten for å gjennomføre 12 storskala CO 2 håndteringsprosjekter innen norsk prosessindustri, for å nå de klimamål regjeringen har satt. Et usikkerhetsmoment for det norske markedet er videre utbygging av gasskraft. Det er gitt konsesjon for 12 TWh gasskraft, inklusive Kårstø (NVE, 2005), men prognosene for hvor stor andel av de resterende 8,5 TWh som virkelig blir realisert, er usikre. Et annet usikkerhetsmoment er kraftbehovet for installasjoner på norsk sokkel. CO 2 utslipp fra olje og gassinstallasjoner til havs utgjør ca. 25% av Norges utslipp. I Åm utvalgets rapport (OED, 2010), pekes det på at en offensiv strategi for økt oljeutvinning på sokkelen vil kreve mer energi til plattformene som også får økt levetid. Strøm fra land har vært nevnt som et alternativ for å få ned utslippene og gasskraftverk med CO 2 håndtering har vært vurdert som en mulig kraftkilde. Storskala CO 2 håndtering innebærer utvikling av en ny verdikjede som kobler sammen industrier som tidligere ikke har erfaring med utstrakt samarbeid. Som Figur 6 illustrerer, forutsetter CO 2 håndtering at kraftbransjen må samarbeide med kjemisk prosessindustri og teknologileverandører for å fange CO 2 og med oljeindustrien for å lagre CO 2. Figur 6. Verdikjede for CO 2 håndtering Ifølge GCCSI var det i april 2010 forpliktet milliarder USD til storskala integrerte CO 2 håndteringsprosjekter (GCCSI,2010). Perioden frem til 2020 vil ifølge IEA (IEA, 2010b) være avgjørende for å akselerere utviklingen, og IEA opererer med et scenario hvor det bygges 100 storskala CO 2 håndteringsanlegg globalt i denne perioden, med antatt investeringsnivå på 42 milliarder USD. Frem mot 2050 foreslår IEA at antall prosjekter må økes til 3 400, med en samlet investering i perioden på nærmere milliarder USD. Dette åpner for et betydelig internasjonalt marked. 4 Overordnede mål og ambisjoner for industrien Arbeidet med CO 2 håndtering i Norge er motivert ut fra å: Redusere CO 2 utslipp fra innenlands industri og kraftproduksjon Utvikle teknologi som kan bidra til å redusere globale CO 2 utslipp Legge grunnlag for å utvikle konkurransedyktig industri tilpasset en fremtidig lavkarbon økonomi. Arbeidsgruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke målsetninger og ambisjoner industrien vektlegger innen CO 2 håndtering. Målene bygger på de innspill arbeidsgruppen har fått gjennom møter med sentrale aktører. Tilbakemeldingene fra industrien er preget av at CO 2 håndtering ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Satsingen er drevet frem av miljøhensyn, og aktørene kan deles i to grupper: Den ene er opptatt av å

16 tilpasse og posisjonere seg for et CO 2 begrenset regime med pålagte avgifter eller utslippsbegrensninger, mens den andre gruppen er opptatt av de muligheter dette nye markeder for teknologi og tjenester. byr på i form av Basert på innspill fra aktørene kan industriens overordnede ønsker og målsetninger sammenfattes som følger: Industriens målsetninger for CO 2 håndtering innen 2020 Teknologi for CO 2 håndtering skal være demonstrert og verifisert for kraftproduksjon og industriutslipp Kostnader for CO 2 håndtering skal reduseres til et nivå tilsvarende kvotepris eller lavere. Trygg og sikker lagring av CO 2 skal være demonstrert og teknologi for monitorering av CO 2 lagre skal være utviklet. CO 2 håndtering skal kunne gjennomføres uten negative konsekvenser for mennesker og natur. Disse målsettinger anbefaler industrien blir oppnådd ved: Omfattende forsknings og utviklingsaktiviteter i parallell med bygging av demonstrasjonsanlegg Utvikling og verifisering av teknologi innen hele CO 2 håndteringskjeden Etablering av rammebetingelser som stimulerer et marked for CO 2 håndtering. Målsettingen er at norske leverandører skal bli konkurransedyktige i et internasjonalt marked for CO 2 håndtering. I tillegg skal dette muliggjøre at l CO 2 håndtering kan bli implementert for store norske punktutslipp av CO 2. Aktørene understreker behovet for å komme i gang med demonstrasjonsprosjekter og at dette er den beste fremgangsmåten for å kvalifisere kjent teknologi for CO 2 fangst for et kommersielt marked. Flere aktører hevder at de har teknologi som kan kommersialiseres fra 2015 og utover, men dette krever at tillit til teknologiene er bygget gjennom storskala demonstrasjonsprosjekter. I tillegg til demonstrasjon av teknologi må det samtidig gjennomføres en bred satsing innen FoU. Industrien ønsker en satsing som ikke bare er fokusert på gasskraft, men som også favner fangst fra CO 2 rik naturgass og fra alle typer store punktkilder for CO 2 slik som petrokjemi, sement, jern og stål og annet. Figur 7 gir en oppsummering av veien mot oppnåelse av visjoner og mål.

17 Fig 7. Veien til et kommersielt marked (kilde Gassnova) CO 2 for økt oljeutvinning (EOR) har så langt ikke vist seg lønnsomt under forholdene på norsk sokkel, men industrien gir uttrykk for at dette kan bli aktuelt på noen felt på sikt. 4.1 Verdisikring: CO 2 håndtering som grunnlag for konkurransedyktig industri Viktige elementer i en CO 2 håndteringsstrategi er at eksisterende norsk industri opprettholder eller øker sin konkurransekraft og at det blir skapt en konkurransedyktig norsk leverandørindustri. CO 2 håndtering kan bli license to operate for de ulike industriene. Som følge av dette vil det bli endrede konkurranseforhold mellom selskaper som i ulik grad innehar kunnskap om CO 2 håndtering. Det kan også bli endrede regionale konkurranseforhold på grunn av forskjellige rammebetingelser og muligheter for CO 2 lagring. For petroleums og prosessindustrien kan et fremtidig internasjonalt regime der man legger klimaambisjoner til grunn, kunne endre rammebetingelsene ved at påbud og reguleringer vil påvirke kostnadsnivået og at etterspørsel etter produktene vil endres. Det er ikke utenkelig at industrien i større grad blir stilt til ansvar for CO 2 utslipp fra den olje/gass som selges. Dette kan på lang sikt bety at implementering av CO 2 håndtering vil bli en forutsetning for fortsatt aktivitet innen produksjon av olje og gass. 4.2 Verdiskaping: CO 2 håndtering gir nye muligheter Et endret CO 2 regime kan imidlertid også by på muligheter for selskap som behersker CO 2 håndtering. Oljeselskap som fremstår som bidragsytere til en grønnere petroleumssektor, vil trolig

18 lettere få tilgang til ressurser i regioner som er ansett som sårbare (som Arktis) eller til utvinning av utradisjonelle hydrokarbonressurser (som oljeskifer, tjæresand og hydrater), samt utvinning av CO 2 rik naturgass og skifergass. En grønn petroleumsindustri muliggjør fortsatt verdiskaping med basis i dagens ressursbase og teknologi. For Norge kan dette bidra til å opprettholde sysselsettingen i petroleumsindustrien etter Videre vil oljeselskapene i noen områder kunne forlenge sin aktivitet og lønnsomhet ved å injisere CO 2 til EOR formål. Dersom en lykkes i å nå målsettingene, vil dette kunne åpne for en styrket norsk leverandørindustri på følgende felt: Salg av teknologi: Potensialet for utvikling av norsk teknologi og tjenester for et fremtidig kommersielt marked for CO 2 håndtering er betydelig; Salg av tjenester: En internasjonal CO 2 håndteringsindustri vil ha behov for tjenester i en verdikjede som i stor grad ligner på verdikjeden til oljeindustrien Salg av FoU kompetanse: Salg av teknologi vil kreve en konkurransedyktig kunnskapsindustri. Videre vil norsk FoU kompetanse kunne eksporteres til internasjonale storskala CO 2 håndteringsprosjekter. 4.3 Utvikle synergier mellom CO 2 håndtering og andre satsingsområder Olje og gass industrien er i dag sentral i Norges samlede verdiskapning, og CO 2 håndteringsteknologi kan bidra til å gjøre denne industrien mer konkurransedyktig på lang sikt. Ved å utnytte synergier mellom CO 2 håndtering og petroleumsvirksomhet kan man oppnå verdiskaping i form av håndtering av CO 2 fra gassprosessering, utnyttelse av utradisjonelle petroleumsforekomster og bruk av CO 2 til økt oljeutvinning. Internasjonalt vil gasskraft ha en viktig rolle som balansekraft til fornybar satsing i EU. Dette vil sikre avsetning på norsk naturgass. Utvikling av CO 2 fangstteknologi til kraftverk med ujevn driftsprofil vil kunne ha et betydelig marked og bidra til reduserte CO 2 utslipp. Norsk industri er ledende innen offshoreteknologi. Gjenbruk av denne teknologien finner sted blant annet innen offshore vind og CO 2 håndtering. Utfordringene ligger i å utnytte kompetansen til å gjøre CO 2 lagring sikkert og mer kostnadseffektivt. Det utvikles i dag prosesser der CO 2 eller karbonsyre kan benyttes som kjemikalie i opparbeiding av malm fra norske forekomster. I slike prosesser kan en oppnå en viss CO 2 lagring i form av stabile forbindelser, samt økt lønnsomheten i prosessene. Norsk gruveindustri står foran store utfordringer og muligheter etter hvert som verdens lagre av malm / grunnstoffer blir tynnere. 4.4 Aksept for CO 2 håndtering som et nødvendig virkemiddel Internasjonale, forpliktende avtaler som gir et langsiktig og forutsigbart regime for industrien er nødvendig for at CO 2 håndtering skal bli realisert. Dette fordrer internasjonal aksept for CO 2 håndtering som et virkemiddel for reduksjon av CO 2 utslipp på linje med andre tiltak som energieffektivisering, fornybare energikilder, omlegging til fossile energibærere med lave utslipp etc. For å oppnå dette vil industriaktørene fokusere på følgende: Utvikle ny teknologi som kan bidra til kostnadsreduksjon ved CO 2 fangst Hindre at ny teknologi medfører bivirkninger som er skadelige for mennesker og miljø Demonstrere sikker CO 2 lagring i geologiske formasjoner

19 Utarbeide underlag som kommuniserer CO 2 håndtering på en forståelig og korrekt måte og skape engasjement hos publikum og sentrale samfunnsaktører Involvere seg tungt i internasjonale forhandlinger som ambassadør for CO 2 håndtering.

20 5 Dagens plattform for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoUoD) Det foregår utstrakt FoUoD aktivitet innen CO 2 håndtering i Norge. Dette omfatter også aktivitet i regi av industrien selv, men omtalen under er begrenset til FoUoD med offentlig støtte. 5.1 CLIMITs portefølje Den dominerende bidragsyteren til offentlig finansiert FoU innen CO 2 håndtering er CLIMITprogrammet. Dette ble opprettet i 2005 og består av en forskningsdel (FoU) som administreres av Norges Forskningsråd (NFR) og en utviklings og demonstrasjonsdel administrert av Gassnova SF. Målsettingen for CLIMIT programmet er å akselerere kommersialisering av CO 2 håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. I norsk sammenheng er CLIMIT programmet unikt ved at det er en tilskuddsordning som kan følge en teknologi fra grunnforskning og helt frem til demonstrasjon. NFR opererer med rettede utlysninger innen FoU. Prosjekttypene inkluderer brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), der NFRs bidrag begrenses oppad til 50 prosent av kostnadene; kompetanseoppbygging med brukerstøtte (KMB), med maksimal offentlig støtte på 80 prosent og forskningsprosjekter, som kan få alle kostnader dekket. Krav til, og behandling av søknader er i henhold til NFRs normale prosedyrer hvor søknadene vurderes av fagfeller, ofte i panelmøter. Fordeling av prosjekter innen CO 2 håndtering som er i gang ved slutten av 2010 er fordelt på KMB (68%), forskningsprosjekter (22%) og BIP (10 %). Gassnova støtter industriell utvikling og demonstrasjon av teknologi innen CO 2 håndtering. Det praktiseres åpen utlysning og Gassnovas stab praktiserer en aktiv arbeidsform rettet mot å operasjonalisere program og handlingsplaner. Søknader vurderes av dedikerte fagspesialister i Gassnova. Det gis støtte både til forprosjekter og hovedprosjekter og både pilot og demonstrasjonsprosjekter. I Gassnovas tildelingskriterier inngår forhold som anleggets robusthet, sannsynliggjort tidspunkt for ferdigstillelse av fullskala anlegg med ytelsesgarantier, energiforbruk og lave fangstkostnader. Støtten er teknologinøytral. Gassnova innvilger også støtte til relevante fagmøter og konferanser. I årene er 67% av støtten gått til hovedprosjekter, 32% til forprosjekter. Krav til prosjekter og prosjektstøtte er beskrevet i Stortingsmelding 47, lov om offentlig støtte og i ESAs State Aid Guidelines Aid for Research and Development and Innovation. Porteføljefordelingen etter inndeling av de ulike ledd i CO 2 håndterings kjeden, viser at innen FoU går 42% til lagring, 37% til fangst, 19% til transport og 2% til verdikjedeanalyser. Innen demonstrasjon er 71% til fangst, 25% til lagring og 4% til transport. CLIMIT har et budsjett for 2010 på 99 millioner kroner til FoU prosjekter og 82 millioner kroner til pilot og demonstrasjonsprosjekter. CLIMITs programplan (CLIMIT, 2010; se kapittel 6), angir satsingsområder for CLIMIT i perioden

21 5.2 ME er innen CCS I 2009 ble det gitt klarsignal til oppstart av to Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME) innen CO 2 håndtering. BIGCCS opereres av SINTEF og har et bredt spekter av samarbeidspartnere og betydelig industristøtte. Hovedsatsingen er innenfor fangst, der man har aktiviteter innen CO 2 separasjon, høy temperatur membraner, hydrogenforbrenning, oksygenforbrenning og resirkulering av røykgass, anvendelser innen prosessindustri og på plattformer til havs. Innen transport ser BIGCCS på pålitelighet av rørledninger og egenskaper til gassblandinger som kan påregnes transportert i rørene. Innen lagring er fokuset på kvalifisering og styring av lagringsformasjoner, oppførsel av CO 2 i lager og overvåkingsmetoder. BIGCCS har også en aktivitet som ser på økonomi og rammebetingelser for hele kjeden og har utstrakt samarbeid med akademia innen utdanning av PhD kandidater. FME SUCCESS (SUbsurfaceCO 2 storagecritical Elements and Superior Strategy) omfatter problemstillinger knyttet til lagring av CO 2. Senteret er et samarbeid mellom Christian Michelsens Institutt (CMR), universitetene i Oslo og Bergen, IFE, NGI, NIVA, UNI og UNIS, med industristøtte fra fem store energiselskap. Formålet er å frembringe en grundig vitenskapelig basis for injeksjon, lagring og overvåking av CO 2 i geologiske formasjoner, fylle kunnskapsgap og gi opplæring og kompetanseoppbygging innen CO 2 lagring. Senteret har aktiviteter innen geo karakterisering, strømning i CO 2 lagre, forsegling, overvåking, effekter av CO 2 lekkasje til det marine miljø og operasjoner og drift av CO 2 lagre. Det er også opprettet en CO 2 skole. BIGCCS og SUCCESS har opprettet et visst samarbeid, særlig innenfor opplæring og utdanning. FME BIGCCS og SUCCESS mottar henholdsvis 20 og 10 millioner kroner i offentlig støtte årlig. Denne støtten er garantert i 5 år med en opsjon på ytterliggere 3 år dersom en midtveisevaluering gir tilstrekkelig positive resultater. FMEene er underlagt et krav om at offentlig støtte maksimalt skal utgjøre 50 prosent av totalbudsjettet. Resten vil være egenfinansiering og bidrag fra industrielle partnere. Den industrielle finansieringen må utgjøre 50 prosent av den offentlige støtten. 5.3 Technology Centre Mongstad (TCM) Som ledd i avtalen mellom Staten og Statoil vedrørende utslippstillatelsene for kraftvarmeanlegget på Mongstad, ble det i 2006 inngått en avtale mellom staten og Statoil for å gjennomføre CO 2 fangst fra kraftvarmeverket i to trinn. Trinn 1 innebærer bygging av et testanlegg (Senere kalt Technology Cantre Mongstad TCM), mens trinn 2 innebærer bygging av et fullskala CO 2 fangstanlegg. Teknologisenteret er under bygging og vil bli ferdigstilt i årsskiftet 2011/12. ( Fig 8). På TCM er det satt av plass til å teste tre teknologier. Foreløpig planlegges det å teste to teknologier Aker Clean Carbons aminteknologi og Alstoms teknologi med kjølt ammoniakk. Anlegget vil kunne fange 100 tusen tonn CO 2 pr år, som tilsvarer ca. 1/10 av CO 2 mengden fra et fangstanlegg for et 400 MW gasskraftverk. Anlegget er unikt i verden både mht. størrelse og mulighetene for testing på ulike røykgasser. Teknologisenteret kan motta røykgass fra både crackeren og kraftvarmeverket på Mongstad, noe som gjør det mulig å teste på røykgass med CO 2 innhold som varierer fra 4 til 12 prosent CO 2. Dette gjør det mulig å kjøre renseanlegget med forhold tilsvarende både gass og kullkraftverk. TCM er planlagt drevet i minst fem år etter oppstart, og vil stå sentralt i videreutvikling av renseteknologi og ved etablering av fullskala CO 2 håndtering på Mongstad.

22 Fig 8: Mongstad raffineriet med bygging av TCM i forkant. 5.4 Fullskala CO 2 håndtering for Kårstø og Mongstad Gassnova har på oppdrag fra OED tidligere arbeidet med planer om bygging av fullskala CO 2 håndtering fra Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. Dette prosjektet er satt på hold. Planleggingsprosjektet for fullskala CO 2 håndtering på Mongstad drives i henhold til plan, som tilsier at investeringsbeslutning vil bli tatt i Det er planlagt å fange CO 2 fra gassfyrt kraftvarmeverk eid av Dong, som har vært i drift siden slutten av Fangstanlegget vil tidligst kunne være i drift i Annen norsk FoU infrastruktur I forbindelse med satsing på FoU innen CO 2 håndtering er det gjennomført investeringer i infrastruktur som vil ha stor betydning for den videre FoU innsats fremover: Tiller: SINTEF og NTNU har med støtte fra CLIMIT bygd en fullhøyde CO2 absorpsjonskolonne for å gjennomføre utvikling av absorbenter og som kompleterer eksisterende fangstlab i kjemihallen ved NTNU. SINTEF: Bygging av rigg for CLC (Chemical Looping COmbustion) under BIGCLC prosjektet pågår. Risavika Gass Senter: Anlegg er bygget for å teste og pilotere gassteknologi i videste forstand. Anlegget har vært benyttet av norske og utenlandske leverandører av fangstteknologi for å teste konteinerbaserte pilotanlegg. På samme sted vurderes det å etablere en CO2 flow loop basert på CO2 fra LNG anlegget i Risavika To feltlaboratorier for å drive forskning og metodeutvikling for verifikasjon av CO2 lagring er under utvikling, støttet av CLIMIT. Disse ligger henholdsvis på Svalbard og på Svelvik og ledes av UNIS og SINTEF petroleumsforskning. Det er i tillegg etablert omfattende laboratorier for forskning på CO 2 håndtering ved flere av landets forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler.

23 Statoils industrielle lagringsaktiviteter på Sleipner og Snøhvit har stilt betydelige data til rådighet for internasjonal forskning. Begge prosjekter vil være sentrale i den videre forskning innen CO 2 håndtering. NTNU leder i samarbeid med SINTEF utviklingen av ECCSEL (European CCS Labs) som er en del av ESFRI s veikart for viktig FoU infrastruktur i Europa. Kunnskapsdepartementet har allerede investert over 160 million kroner i bygninger for å kunne huse den norske delen av ECCSEL laboratoriene. Lab investeringene er i størrelsesorden 700 millioner kroner totalt for ECCSEL. 5.6 Internasjonalt samarbeid Norske institusjoner og selskap er tungt involvert i EU prosjekter på CO 2 håndtering, som det fremgår av Tabell 1. Tabell 1. Norsk deltakelse i søknader innen CCS til EUs 7. rammeprogram Norsk koordinator Norsk deltakelse Totalt Innstilt Reserve Avslått Totalt Dette viser at det norske CCS miljøet er svært aktivt på den internasjonale arena, i tillegg til at aktørene også har en høy suksessrate, nesten 50 prosent. Deltakerlisten viser at forskningsinstitusjonene (SINTEF, IFE, NTNU, NIVA, Bioforsk, Tel tek) benytter seg av denne finansieringsmuligheten, i tillegg til at også næringslivet (Statoil, DNV, CO2 Global, GEXON, Project Invest Energy) og miljøorganisasjoner (Bellona, ZERO) er godt representert. Også i tidligere rammeprogram var det tung norsk deltakelse, med koordinatorrolle i store prosjekter som CO2STORE og Dynamis. Denne deltakelsen gir tilgang på kunnskap og nye teknologier og er viktig for nettverksbygging. Da det også er vanlig med tungt industriengasjement i EU prosjektene, gir det norske miljøer gode muligheter til å profilere sin kompetanse og markedsføre seg mot potensielle samarbeidspartnere og kunder. Norske institutter, bedrifter, miljøorganisasjoner og myndigheter deltar i en rekke internasjonale organer og nettverk. For å samordne industriens stemme i EU er det opprettet en teknologiplattform på CCS i EU Zero Emission Power plants (ZEP) som utvikler strategier for CCS i EU. Hensikten er at ZEP skal levere anbefalinger til Europakommisjonen på hvordan CO 2 håndtering kan kommersialiseres. ZEP er en sammenslutning av viktige aktører innen energisektoren og omfatter energiselskaper, leverandører, olje og gassbedrifter og miljøorganisasjoner. Norske aktører fra industri, myndigheter og miljøbevegelsen er godt representert i ZEP. Statoil, SINTEF og Bellona er representert i det styrende organet i ZEP, Advisory Council. European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure (ECCSEL) innebærer en etablering av distribuert infrastruktur for mange spesialiserte laboratorier i Europa. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan norske forskningsmiljøer har vært blant initiativtakere til europeisk nettverksbygging, og har oppnådd en koordinerende rolle (NTNU og SINTEF i Trondheim). Av andre nettverk med deltakelse fra norske forskningsmiljøer er CO2GeoNet, en samling av europeiske forskningsmiljøer innen CO 2 lagring.

24 Personer tilknyttet sekretariatet for CLIMIT representerer Norge i flere internasjonale samarbeidsgrupper: Representant og vararepresentant for Norge i IEA Greenhouse Gas R&D Program Medlem i Government Group i EU Zero Emission Fossil Fuels Power Plants teknologiplattform (ZEP), samt medlem i arbeidsgrupper under ZEP Leder i teknisk gruppe i CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum) Norsk representant i EII CCS team under EUs SET plan 5.7 Norsk industrisatsing innen CO 2 håndtering Norsk industris satsing innen CO 2 håndtering er knyttet til følgende områder: Utvikling av egen teknologi og tjenestekonsepter. Egen intern FoU rettet mot ulike teknologielementer eller tjenester i CO 2 håndteringskjeden Deltagelse i FoU prosjekter: o Nasjonalt gjennom CLIMIT og FME er o Internasjonalt gjennom EU s rammeprogrammer Salg av engineering og konsulenttjenester i forbindelse med tidligfasestudier for fullskala CO 2 håndteringsanlegg i Norge og internasjonalt. De største aktørene innen CO 2 håndtering i Norge på forretningssiden er Statoil og Akerkonsernet (Aker Clean Carbon og Aker Solutions). Statoil satser gjennom sin divisjon Ny Energi på å bli leverandør av tjenester knyttet til CO 2 lagring. Statoil er forøvrig tungt involvert i forskning og utvikling innen CO 2 transport og lagring, dels gjennom egne aktiviteter ved forskningssentret i Trondheim og Porsgrunn og dels gjennom deltagelse i eksterne prosjekter i inn og utland. Statoil er videre også deleier av TCM, er operatør i byggefasen og vil være operatør i driftsfasen. Aker etablerte i 2008 selskapet Aker Clean Carbon for å utvikle og kommersialisere CO 2 fangstteknologi som Aker har utviklet siden tidlig på 1990 tallet. Selskapet er inne i en omfattende teknologiutvikling og kvalifisering og søker aktivt å delta i de første fullskala demonstrasjonsanleggene som vil bli bygget i EU området. I Aker Solutions satses det også på fangst fra naturgass, på lagring av CO 2 i undergrunnen og på EOR. Sargas ble etablert i 2003 og tilbyr kull og gassfyrte kraftverk med CO 2 fangst, og fremstår sammen med internasjonalt anerkjente konsern som Daewoo som tilbyder i EU og USA av nøkkelferdige anlegg basert på egen patentert teknologi. ZEG utvikler et nytt konsept for samproduksjon av elektrisitet og hydrogen med CO 2 fangst som en nødvendig og integrert del av prosessen. Norsk petroleumssektor har en teknologibase og prosjektgjennomføringserfaring som vil være helt sentral i et fremtidig CO 2 håndteringsmarked. Offentlige tiltak må bidra til å utvikle norsk teknologi og norske tjenesteytende næringer innen hele CO 2 kjeden, spesielt med basis i teknologioverføring fra petroleumssektoren og fra TCM og andre pilotanlegg i Norge. Flere selskaper er aktive innen CO 2 håndtering allerede. Blant teknologibrukerne er det en klar tendens til at norske kraftselskaper har minimal satsing innen CO 2 håndtering samtidig som industri med store utslipp (sement, lettmetall) gjennomfører tidligfasestudier for å avklare teknologi basert på egne behov.