Backpacker ble misjonær

Transkript

1 november årgang aktuelt om misjon og kirke Backpacker ble misjonær

2 oktober 2008 a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Misjonstidende10-08_korrekturlest.indd :07:51 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: misjonstidende@nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) (mro@nms.no) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) (ajo@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger faste spalter i dette nummer faste spalter Kjære lesar Min vei til Jesus Fritt fram Utgangspunkt Nistepakken Misjonsarkivet Misjonærkontakten Rundturen Nytt Nettverk U-kid forsidefoto: kine i thailand foto: privat vi beklager at feil fotograf ble oppgitt på forsidebildet i oktobernummeret, det var karine brath veum som hadde tatt det flotte portrettet. i dette nummer thailand: Backpacker-Kine ble misjonær europa: Kristendom som global religion gf-08/brasil: Mer brennende for misjon gf-08/brasil: Motivert av Guds kjærlighet gf-08/paris: Hjerte for misjon gf-08/madagaskar: Guds drøm madagaskar: På besøk til blindeskolen mali: Misjonærmøte 2008 sør-afrika: Nytt liv i gammelt Zulu-bispedømme norge: Landsstyret og tillitsvalgte på kurs norge: Revisjon av Samlivsetisk profildokument 4 På reise i Australia fikk Kine Gahnstrøm en e-post fra NMS med spørsmålet: Kunne hun tenke seg å gjøre en innsats for norske misjonærbarn i Nordøst-Thailand? Svaret ble ja. Med blikk for andre 163. årgang1 0

3 6 Har kristendommen mistet sin kraft? 8 Jeg ønsker å bli enda mer brennende 14 Det var stor fest i Sør-Afrika da fem nye 18 Det nye landsstyret har hatt sitt Hører den fortiden til? for Guds rike, sier Ly- prester ble ordinert. første møte, og Kan kristendommen dia Tessmann fra Bra- Pensjonisten Jostein sammen med tillits- møte menneskers be- sil. Hun ble inspirert Nesvåg gleder seg over valgte og ansatte hov og lengsler i dag? av å være på general- å være tilbake som var de samlet en forsamlingen i Bergen. hjelpeprest i Sør-Afrika. hel helg til kurs. kjære lesar helsing frå redaktøren Ei gamal indianarhistorie lyder omtrent slik: Ein ung indianar søkte råd hos ein eldre. Han fortalte MELM. Der var ingen rapportar, saker eller val, berre dette eine spørsmålet å konsentrere seg om. at inni han var det liksom to personar som slåss. Den eine ville krige, stele, så splid og øydelegge. Den andre ville vere snill, hjelpsam, gåvmild og vise omsorg. Kven trur du kjem til å vinne, spurde den unge medan dei sat rundt bålet. Etter eivind hauglid Slik kan ein halde fram. Det vi gir merksemd, det tankane er opptekne med og det vi ofrar tid, det vil prege oss. Våre liv er det tankane gjer det til, skal den romerske keisaren Marcus Aurelius (161- ein liten pause svara den eldre: Den du gir mat. 181) ha sagt. I Misjonstidende sin redaksjonen seier vi: Ein vert ikkje heit av det ein ikkje veit. Og Jesus sa det slik: Ryggsekkturisten Kine Ganhnstrøm sto på rekrutteringslista til NMS. Medan ho var på reise i Australia kom spørsmålet om ho kunne tenke seg å gjere ei oppgåve i Nordaust- Thailand. Det sa ho ja til, og nå er ho misjonær i landet. Generalsekretær Eit godt menneske ber fram godt av det gode han gøymer i hjartet, og eit vondt menneske ber fram vondt av det vonde han gøymer på. For det hjartet er fullt av, det seier munnen. (Luk 6,45) Kjetil Aano utfordrar oss til å lære av og lytte til kristne i Sør og i Aust. Det nye landsstyret vart på kurshelga i oktober oppmoda om å bruke tid på å tenke strategi. Kven vil vinne, var spørsmålet frå den unge indianaren. Den du gir mat, var svaret frå den eldre og erfarne. Misjonærane i Mali har vore samla til eit spennande misjonærmøte. Dei har vedteke å utarbeide ein felles plattform for kommunikasjon og samhandling i det fleirkulturelle misjonstidende

4 Backpacker-Kine som ble misjonær Med stor eventyrlyst og en ryggsekk på ti kilo dro Kine Gahnstrøm alene til Asia. Hun ville reise rundt i verdensdelen akkurat som det falt henne inn. Og det gjorde hun. foto: privat tekst & foto: astrid mydland thailand: Samtidig satt NMSmisjonærene i Mukdahan i Thailand og lurte på hvordan de best kunne tilrettelegge forholdene for de norske barna i barnehagen. Barnehagen blir drevet av foreldrene, og på dette tidspunktet var alle ansatte i barnehagen thaier. Det er ikke så praktisk når mye av lek og konflikter foregår på norsk. Nå skulle nye barn begynne i barnehagen, og man fant det veldig viktig å tilsette noen som kunne snakke norsk med dem. Misjonærene snakket med NMS, og det ble utlyst en stilling som volontør (frivillig) i barnehagen. Kine hadde nå vært både i Thailand, Laos, Kambodsja, Malaysia, Borneo og Brunei. Nå stod Australia for tur, og hun feiret nyttår i Sydney. Etterpå ville hun til New Zealand. Eller kanskje heller til Indonesia? Hun ombestemte seg, og hadde plutselig to forskjellige billetter ut av Australia. Kanskje misjonær En dag da Kine sjekket e-posten sin, var det en mail fra NMS i innboksen. Kine hadde for lenge siden lagt navnet sitt i NMS sin misjonærbank, det vil si en liste der folk kan sette seg opp som kanskje misjonærer. Dette var i januar, og i e-posten stod informasjon om stillingen som voluntør i Mukdahan. Før hun dro til Asia hadde Kine tenkt at en slik volontørstilling ikke var noe hun ønsket å ha. Men når hun leste denne mailen ble hun likevel positivt nysgjerring, og så begynte ballen å rulle. Etter å ha meldt sin interesse fikk hun tilbud om volontørjobben, og dermed kjøpte hun sin tredje billett ut av Australia. Nå var målet Thailand. Tre uker etter at hun leste mailen fra NMS, var Kine på vei til Thailand. I Mukdahan var gleden stor og forvirringen likedan da Kine dukket opp. Hun var jo asiatisk! Det gikk en liten stund før det gikk opp for både misjonærene og thaiene at jenta med det asiatiske utseendet var den nye norske volontøren! Fort venner Kine ble svært viktig for barnehagebarna, og hun gled også fort inn i misjonærfellesskapet i Mukdahan. Kine er utpreget sosial, og får veldig lett kontakt med folk. Tre dager i uken hadde hun selv litt språkundervisning, og hun brukte det hun lærte på alle hun omgikk. Thai-ord blandet med engelsk gjorde susen. Kine hoppet over trinnet der man er engstelig for å snakke feil, hun gjøv løs. Dette gjorde at hun fort fikk venner både blant kollegaer, språklærere og andre. Og da voluntørtiden var over, ble det holdt avskjedsselskap for henne. Thaiene visste ingenting om at hun muligens kunne komme tilbake i en annen stilling. 4 misjonstidende

5 Misjonær Det Norske Misjonsselskap hadde nemlig et pilotprosjekt på trappene, rettet mot barn av misjonærer i tjeneste. NMS har i de senere år hatt fokus på misjonærbarn. Organisasjonen har dyrekjøpte erfaringer om mange barns vanskelige opplevelser både under og etter oppvekst på ulike misjonsfelt. Når internattiden nå er over, ønsker NMS å utforske andre mulige tilretteleggingsformer. Her har Kine fått stillingen som misjonær i pilotprosjektet, som er rettet mot misjonærbarna. nylig blitt startet opp. Førskoleklubben handler om opplegg i barnehagen for de som skal begynne på skolen til neste år. En annen klubb er for både norske barn og for thai-elever. Gruppen har integrering som fokus. Den andre klubben er for de eldste barna, og har mer fokus på kjennskap til Norge; å gi barna muligheten til å gjøre det som andre i Norge gjør. Noen planer er hemmeligstemplet, men det har vært en liten lekkasje på at Idol skal være en ingrediens i klubben. En ungdomsklubb er også under planlegging. enda flere gode venner i Thailand, hun gleder seg over det kristne fellesskapet, og håper at hun kan bli brukt også der. I denne jobben arbeider Kine mest med de norske barna, men hun kjenner at hun også kunne hatt lyst til å jobbe litt mer mot thaiene. Med barnevernspedagogutdanningen som basis, og erfaring i å møte mennesker med ulike funksjonshemminger, gir møtet med Thailand Kine tanker og ideer også innenfor diakonale områder. Og hvor er hun om ti år? Da er jeg gift og har barn. Og kanskje jobber jeg fremdeles i utlandet. Det er nå i alt tolv misjonærbarn i Mukdahan i alderen 0-12 år. Fire av barna er i skolealder, og går på en privat katolsk skole hvor NMS har fått låne to klasserom. NMS har en norsk lærer, Kari Sollie, som underviser etter norsk læreplan. Hun har fire års erfaring fra tilsvarende opplegg et annet sted i Thailand. Kine har noe oppfølging i skolen med barnekor, svømming, turer osv. Etter skoletid driver hun skolefritidsordningen (SFO) for de barna som følger norsk skole. SFO drives på skolens område mens thaielevene enda har undervisning. Klubber På ettermiddag foregår det mye spennende! Flere barneklubber har Kine feirer fødselsdagen sin sammen med venner. Tre uker etter at Kine leste mailen fra NMS var hun på vei til Thailand. Kine har mange ideer og tanker, og de fleste er vel begrunnet og gjennomtenkt. Hun brenner for aktiviteter som gjelder både for thaier og nordmenn. Tanker om idrett med elementer hentet fra KRIK (Kristen Idrettskontakt) er idéer som enda ikke er satt ut i livet. Først må hun sjonglere litt med alle ballene hun alt har i luften. Livskraft Jeg ønsker at det jeg bygger kan være noe som har livskraft og vil vare også etter at jeg reiser fra Thailand, sier Kine. Noe er det mulig å videreføre til thaier, og andre ting vil kreve en person som snakker norsk. Kine ønsker seg FAKTA Navn: Kine Bo Eun Gahnstrøm Alder: 26 år Født: Korea Sivilstand: singel Tredjegenerasjons NMS-misjonær Det er ikke førse gangen norskadopterte Kine er utenlands med NMS. Foreldrene Ragnhild og Svein Gunnar Gahnstrøm var misjonærer i Kamerun fra Kine var to til hun var sju år. Kine sine besteforeldre, Signy og Gunnar Gahnstrøm, var også i Kamerun som misjonærer for NMS. Kine er den første i familien som har reist til Asia istedenfor Afrika. Kine møtte ingen motstand fra foreldre eller besteforeldre da hun ytret frampå om en mulig misjonærtjeneste i Thailand. Hun fikk deres fulle velsignelse til å reise! Kine er utdannet barnevernspedagog og tok utdannelsen fordi hun ønsket å jobbe med mennesker. Hun har jobbet i Rogaland med barn som har språkog atferdsvansker. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe i møte med mennesker med ulike funksjonshemninger. web.me.com/nyeeventyr misjonstidende

6 Kristendom som global religion tekst: kjetil aano Illustrasjonsfoto: Ucrew er (ettåring) Elaine Mathies foran Big Ben i London. Foto: Lydia Tessmann Både i vårt land og andre steder i Europa møter jeg ofte motløse kristne. Mange sitter med et entydig inntrykk av at kristen tro hører fortiden til. europa: Dette er et syn som markedsføres relativt ukritisk av kulturelle synsere og det sekulære establishment, som f eks Tore Renberg i Stavanger Aftenblad nylig, eller Richard Dawkins i boken Gud: En vrangforestilling. De synes begge å gi kristendommens gudsforståelse skylden for alt ondt i verden. Dersom bare misforståelsen Gud ble borte, framsto mennesket som fritt og godt (!) og verden som et frigjort sted. Religion generelt, og kristendom spesielt, har mistet all kraft, er utgått på dato og er potensielt farlig. Mange blir påvirket av et slikt bilde, og mange kristne mister frimodigheten av at det de tror på, blir framstilt som et tapsprosjekt, og kristendommens kraft synes primært å høre fortiden til. Verden er større enn Europa Det er ikke riktig. I et globalt perspektiv er kristendommen langt fra på vikende front. Den globale kristne kirke framviser en veldig dynamikk og en sterk vekst. Det er kjent at dette gjelder store deler av Afrika, der kirkene er sterke, og deres rolle i samfunnet er på ingen måte avtakende. I flere land ser vi tendenser til at kirkene får en slags statsbærende rolle. Men også i Asia er den kristne religionens rolle i ferd med å endres. Fra å spille en høyst marginal rolle, framstår de kristne i dag i land etter land som minoriteter det må regnes med. Kirker opplever en vekst i både medlemstall, selvforståelse og selvtillit. De må på en ganske annen måte enn før regnes med som vesentlige aktører i samfunn og kultur. Bare sjelden utgjør de kristne et flertall i samfunnet, men like fullt taler historikere om et religionsskifte i flere land i Asia. Ifølge den britiske religionssosiologen Grace Davie er kommunismens sammenbrudd og kristendommens evne til å skape mening både i det store bildet og for det enkelte mennesket noe av forklaringen på dette. I Kina spiller dessuten kristendommen en vesentlig rolle som brobygger mellom Vestens og Østens tenking. En tredje impuls som er viktig over alt, men som vi ofte assosierer særlig med Sør-Amerika, er kristendommens omformende (transformerende) kraft. Det gjelder både for enkeltmenneskers liv og for samfunnet generelt. Dette er ikke noe kristendom er alene om. Vi finner noe av det samme i flere religioner som f. eks. islam og buddhisme. Men i store deler av verden, unntatt Europa, gjør dette kristendom til et tiltrekkende alternativ. Fra vestlig til verdensvid Tegnet med grov pensel kan vi si at dette er en tilbakevending til det som var den kristne kirkens posisjon, før middelalderen gjorde kristendom til en i hovedsak europeisk 6 misjonstidende

7 religion. I middelalderen forvitret store deler av blomstrende Den globale kristne kirke framviser en veldig Og helt fram til den katolske kristne kirkesamfunn i Persia, deler av Sentral-Asia og Kina. dynamikk og en etter-reformatoriske fornyelsen sterk vekst. var kristendom nærmest et europeisk fenomen. Med de store oppdagelsene, med framveksten av katolske og protestantiske misjonsbevegelser, startet prosessen som vi ennå er midt i: Kristen tro blir igjen en global religion, og er i dag mer global enn noen gang før i sin historie. Her har blant annet norsk misjon spilt en ikke ubetydelig rolle, og en langt større rolle enn størrelsen på vårt land skulle tilsi. Ennå er norsk misjon en vesentlig aktør i dette bildet, selv om de konkrete arbeidsmåter til en viss grad har endret karakter den siste generasjonen. Dette har ført til at kristen tro i stor grad er frigjort fra det vi kan kalle et tusenårig vestlig fangenskap. Kampen for å frigjøre seg fra dette fangenskapet har ført til en lang rekke frimodige og frigjorte former for kristendom og kirke, som har beriket kristen tro, tradisjon og praksis. Den kristne kirke er i dag mer mangfoldig enn noen gang før. Men samtidig er tilnærmingen mellom de ulike tradisjoner styrket, og samarbeidet mellom kirkene økt. Dette merkes både lokalt og globalt: Lokalt samarbeid blomstrer mange steder. Det er økende oppslutning om nasjonale kristne råd. Norge går her foran med et godt eksempel. På globalt nivå er Global Christian Forum et uttrykk for det samme. Unntaket Europa Likevel må vi konstatere at i Europa spiller ikke kristendommen lenger samme rolle som før for folk flest. Hva kommer det av? I en artikkel i Vårt Land den i år gir Frank Bjerkholt to forklaringer: Det ene er forholdet mellom forventningen om gudsriket og dagliglivet. Det fører til tilbaketrekning og irrelevans. For det andre hevder han at bekjennelsen ofte har fungert som en tvangstrøye. Dette kan være medvirkende del-forklaringer. Noen, som f. eks. den nevnte Grace Davie, vil hevde at den viktigste grunnen til kirkenes tap av tilhengere og innflytelse i Europa er koplingen mellom kirke og stat, mellom åndelig makt og verdslig makt. Fordi det kristne budskapet hevder å sette mennesker fri til selv å tenke og bestemme, leve og forvalte, oppleves denne koplingen som meningsløs, og undergraver religionens krav om å representere sannhet og frigjøring. Det blir en vanhellig allianse som river mennesker ut av en tilhørighet til kirken, og bryter deres tilknytning til kristen tro. Andre vektlegger kirkenes egen sekularisering. Kirkene i Europa har undervurdert betydningen av folkereligiøsitetens århundrelange erfaringer. Man har ikke kommet til rette med menneskets behov for sammenheng mellom egne erfaringer av verdens åndelighet, og det kirken står for. Dette er ivaretatt langt mer troverdig i mange afrikanske og asiatiske kirker. Der søker mennesker svar på sine lengsler i kirkene, mens mennesker som søker sannhet og sammenheng i Europa heller oppsøker alternativmesser enn høymesser. Veien videre I globalt perspektiv er med andre ord den kristne kirken en kraft å regne med. Like fullt er det sant at i Europa opplever kirkene tap av innflytelse og kontaktflate. Selv om også dette selvsagt er en forenkling, står kirkene overfor en troverdighets- og kommunikasjonskrise i mange land i Europa. Noe av det viktigste man fra kirkens side kan gjøre i en slik situasjon, er etter min mening å korrigere inntrykket av at den kristne kirke er på gravens rand, og at kristendommens kraft hører fortiden til. Det stemmer ganske enkelt ikke! Dernest er det viktig å framheve at kirkens europeiske fangenskap ikke bare var et fangenskap. Det var faktisk den europeiske /vestlige kirke som i sin tur sto bak kristendommens globale utbredelse. Og selv om vi må bryte med den forenkla forestillingen at europeisk er identisk med kristen, eller at vestlig teologi (og kultur) nærmest skulle fungere som normalteologi som alt annet skal måles mot, kan vi med frimodighet holde fast på at vi som Europa har bidratt til å forme den kristendom som i dag framviser stor kraft i møte med menneskers lengsler og behov. Og for det tredje må Vesten, som lenge så på seg selv som kirkens mor, lære seg å stå i et likeverdig forhold til andre, der man ikke bare deler ut av sin overflod, men er avhengig av å lære og av å motta impulser fra andre. Dette kan bare skje i et ydmykt samspill med den globale kirke. En stor utfordring i Norge og i Europa er om vi er i stand til å lære av og lytte til mennesker i Sør og Øst. misjonstidende

8 lydia tessmann, brasil: vi var Generalforsamlingen hadde ikke vært den samme uten internasjonale gjester. Det er både inspirerende og spennende å møte folk fra våre samarbeidskirker på fire kontinent. Misjonstidende har utfordret noen til å fortelle litt om hvordan det var å være i Bergen. på gf: Mer brennende for misjon Jeg ønsker å bli enda mer brennende for Guds rike, og vil gjerne være med og vise mitt folk hvem som er verdens lys, sier Lydia Tessmann fra Brasil. oversatt av martin helvig, praksiselev i 10. klasse redigert av eivind hauglid foto: silje k. maudal Lydia forteller at Norge var hennes første stopp i Europa sommeren Før hun skulle dra til London som U Crew (ettåring), var hun tre uker på Åpta for å bli kjent med teamet og for å hjelpe til på Tenmisjonsfestivalen (TMF). Hun likte seg godt på festivalen, opplevde en ny kultur og fikk seg nye venner. Men hvordan var det å være en del av generalforsamlingen i Bergen? Det var en god erfaring, og jeg likte meg veldig godt der. Jeg hørte mange flotte vitnesbyrd om hva vår fantastiske Gud har gjort for sine barn og skapninger. Jeg forlot Bergen enda mer ivrig for Jesus og for tverrkulturell misjon. Flotte vitnesbyrd Lydia forteller at generalforsamlingen var til stor inspirasjon. For det første ble jeg klar over at vi alle kan jobbe sammen, selv om vi kommer fra forskjellige deler av verden. For det andre ble jeg rørt av alle vitnesbyrdene. Det vitnesbyrdet jeg gjerne vil fremheve, kom fra misjonær Njell Lofthus som satt i rullestol. Han hadde gitt hele livet sitt for å tjene Jesus, var utsatt for en ulykke, kjempet med Gud og fortsatte på hans vei. Jeg ønsker å bli enda mer brennende for Guds rike og vil gjerne være med og vise mitt folk hvem som er verdens lys. Også portugisisk Lydia syntes at fellesskapet med de andre internasjonale gjestene var veldig bra. Jeg fikk møte mange andre kulturer. Men det var også mange misjonærer som hadde vært i Brasil, og noen ganger var det til og med mulig å snakke portugisisk med nordmenn! Er det noe annet du har lyst til å dele med Misjonstidendes lesere? Jeg fikk mulighet til å besøke noen fra teamet som jeg var sammen med i England, og hadde en fantastisk tid sammen med dem. Jeg besøkte også mange nydelige plasser i Norge og ble kjent med mange fantastiske mennesker. Før jeg kom til Norge trodde jeg at nordmenn var kalde og fjerne, men dere er mennesker med vennlige hjerter. Takk for alt, og spesielt takk til Åslaug Ihle Thingnæs som tok så vel vare på oss under oppholdet. 8 misjonstidende

9 elaine mathies, brasil Motivert av Guds kjærlighet Fellesskapet med de internasjonale gjestene var berikende. Jeg fikk nye venner, ble kjent med nye kulturer og kunne dele erfaringer, forteller Elaine Mathies fra Brasil. over satt av martin helvig, praksiselev i 10. klasse redigert av eivind hauglid Generalforsamlingen i Bergen i år var Elianes andre besøk til Norge. Sommeren 2007 var hun noen dager på en samling på Åpta, før hun skulle dra videre til England. Hvordan var det å være en del av generalforsamlingen i NMS? Det var en flott opplevelse. Jeg følte meg verdsatt og elsket av alle jeg møtte. Det var hyggelig og fint å se at vi ble involvert i programmet, og vi følte oss som en del av det hele. Fellesskapet med de internasjonale gjestene var berikende. Jeg fikk nye venner, ble kjent med nye kulturer og kunne dele erfaringer. Gud setter oss i stand På spørsmål om hva hun tar med seg videre som inspirasjon i hverdagen, svarer hun slik: Det var sterkt å lytte til misjonæren som satt i rullestol. På tross av alle Caroline Bauberot har vært i Norge fem-seks ganger før og deltok også på GF i Trondheim i Det var svært interessant for meg som kommer frå en liten minoritetskirke, å se hvordan misjonen var levende på generalforsamlingen. Og så var det flott å møte gjester og deltakere i så mange ulike sammenhenger. Jeg deltok på to seminarer, og de ga meg mange nye impulser. Det er allproblemer og kamper med Gud over så mange hvorfor, fortsatte han å elske både folket og kirken i Kamerun. Guds kjærlighet er større enn våre problemer, og det motiverer oss til å tjene ham og bli hans utsendinger. Vi er skapt for å tjene han! Uforglemmelig opphold Elaine forteller at det var to ting som spesielt fanget hennes oppmerksomhet under oppholdet i Norge. Det første jeg la merke til er at Norge er et nydelig land. Fjorder, fjell, fossefall alt er perfekt laget av Gud. Og det andre er at nordmenn er et gjestfritt folk. Jeg ble veldig godt tatt imot og guidet overalt. Jeg besøkte noen familier, og de var så snille mot meg og viste meg rundt. Jeg hadde en fantastisk og uforglemmelig tid i Norge. Jeg ønsker å si takk til dere alle og til NMS som hjalp oss mens vi var i Norge. caroline bauberot, frankrike Hjerte for misjon Det er spennende å få muligheten til å lære mer om hvordan kristne lever og lærer i andre land, sier Caroline Bauberot, som er generalsekretær for kirkens indremisjon i Frankrike. tekst og foto: eivind hauglid tid inspirerende for oss kristne fra Frankrike å møte så mange folk som har et hjerte for misjon. forteller hun. Internasjonalt Caroline forteller det er en nyttig erfaring å være sammen med de andre internasjonale gjestene. Jeg blir ydmyk når jeg hører de andre gjestene fortelle om sine erfaringer, og jeg setter pris på muligheten til å oppdage og lære mer om hvordan kristne lever, preker og lærer i andre land, slik som f.eks. i Thailand. Caroline Baubérot (t.h.) ledet et av kveldsmøtene på GF sammen med Merete Heintz. Norsk mat Var det noe du reagerte på eller syntes var rart? Jeg synes alltid at kveldsmåltidene er litt rare i Norge. Og så blir jeg alltid forbauset over hvor mange som kan snakke fransk, - selv om mange gjør det med afrikansk aksent! Tusen takk for denne flotte opplevelsen som jeg fikk være med på! misjonstidende

10 dr. rasoloson lala hajanirina, madagaskar Guds drøm samtalene med folk. Det var så mange der som hadde hjerte for Tombontsoa. Vi snakket sammen, utvekslet ideer og tanker for skolen. Jeg var også på et seminar om korrupsjon og hvordan dette kan bekjempes. Det var et viktig seminar for meg! Det var også fint å høre de ulike sangerne og korene. Mest inntrykk gjorde den kvinnelige sangeren, Sissel Kyrkjebø, som plutselig dukket opp på konserten på lørdagskvelden. Hun sang fantastisk. Ellers satte jeg stor pris på bibeltimene, god og grundig undervisning i Guds ord. Særlig vil jeg trekke frem den kvinnelige presten, Kjersti Gautestad Norheim. Bibeltimen hennes var virkelig fin! Jeg møtte mange på generalforsamlingen som hadde hjerte for Tombontsoa. Seminaret om korrupsjon og hvordan dette kan bekjempes var viktig for meg, sier Dr. Rasoloson Lala Hajanirina fra Madagaskar. tekst og foto: turid mellemstrand rabenorolahy Dr. Lala, som han kalles til vanlig, var en av de internasjonale gjestene på GF i sommer. Han er utdannet veterinær fra Moskva, og har nå vært rektor på jordbrukskolen Tombontsoa i tre år. Han er 40 år, gift og har to barn. Hvordan opplevde du å være på GF i Bergen? Det var virkelig interessant å være med. Temaet Guds drøm var en litt ny tanke for meg, og det var lærerikt å fordype seg i det. Programmet var bra, med mange spennende seminarer. Jeg fikk et godt inntrykk av NMS, og det var flott å treffe så mye folk. Tomb og Gjennestad Dr. Lala forteller at dette var hans første opphold i Norge, et opphold som varte i tre uker. Utenom GF reiste jeg mye rundt, traff mange folk og besøkte bedrifter og skoler. Det var lærerikt å besøke jordbruksskolene Tomb og Gjennestad. Selv om teknologien er kommet mye lenger enn på Madagaskar, tok jeg med meg nye ideer om undervisning, og prinsipper for hvordan ny kunnskap og utvikling kan spres. Jeg fikk også besøke arkivet på Misjonshøgskolen i Stavanger. Det var nesten overveldende å se så mye fra gassisk kultur og historie! Impulser Tok du også med deg impulser fra GF? Som nevnt var GF-temaet nytt og lærerikt for meg. Men størst inspirasjon i forhold til mitt eget arbeid her på Tombontsoa fikk jeg fra alle Språk og mat Opplevde du noe nytt, rart eller kanskje negativt? Jeg vet at dere nordmenn kan høre om det som var negativt, men jeg kan virkelig ikke komme på noe. Det eneste som var vanskelig for meg var at jeg ikke kan snakke norsk. Under programmet var det oversettelse enten til engelsk via hodetelefon eller noen satt og oversatte til gassisk ved siden av meg. Og jeg hadde ofte folk som hjalp meg i pausene, men noen ganger fikk jeg ikke snakket så mye med folk som jeg ønsket. Ellers var maten ny for meg, den lignet verken på gassisk eller russisk mat. Jeg vil gjerne takke NMS for at jeg fikk denne opplevelsen, det var inspirerende og lærerikt å møte folk. Og det var så godt å oppleve at vi på tross av ulike nasjonaliteter er ett folk; Guds folk. 10 misjonstidende

11 Skoletur til blindeskolen p Vi fløy ikke så alt for høyt over bakken, så utsikten var upåklagelig. Etter turen førte piloten oss trygt tilbake til Antsirabe. t Her møter vi elevene ved blindeskolen. Vi hadde forberedt mange spørsmål, men hadde litt vansker med å forstå dialekten deres. Vi hadde imidlertid gode språk-hjelpere med oss, så alt gikk bra. Blindeskole-elevene spurte oss om hvordan arbeidet blant blinde er i Norge, om norske blinde får arbeid, og om de går på blindeskole. De fire elevene ved Den Norske Skolen på Madagaskar dro i juni på skoletur til Farafangana på østkysten for å møte elevene på blindeskolen der, og for å være med på innvielsen av nytt internat. Rektor Ingebjørg Engeland og NMS-representant Bjørn- Eddy Andersen var også med. p F.v. Markus Engeland (7. kl), June Engeland (4. kl), Alma Küspert (5. kl) og Ingeborg Sjånes Johansen (9. kl). tekst: ingeborg sjånes johansen elev i 9. klasse ved dns på antsirabe, madagaskar, 2007/08 (den norske skolen på antsirabe er dette skoleåret ikke i drift.) foto: ingebjørg engeland redigert av: marit rødland u Småflyet vi brukte på turen kom fra Antananarivo. Der var både Bjørn-Eddy, Lanto (en gassisk ingeniør) og Matthew (den amerikanske piloten) med. Her ser dere oss før vi tar av på vei mot Farafangana. Jeg (Ingeborg) fikk sitte foran og være andrepilot. misjonstidende

12 min vei til jesus Lillian Dillekås arbeider på Infosenteret ved Det Norske Misjonsselskaps hovedkontor i Stavanger. Foto: Eivind Hauglid Da Lillian var tolv år, så hun en liten pike som lærte å gå. Da slo det tungt ned i henne at hun skal dø. Lillian ble forferdet, dette var rart, syntes hun. En uke senere var piken død. Jeg ble sjokkert, og skjønte at det fantes krefter som vi ikke kan se. Senere fikk jeg flere slike opplevelser. Mormoren min kunne ikke finne brillene sine, og jeg bare visste at de lå i lintøyskapet hennes. En annen gang fikk jeg også beskjed om at noen skulle dø. Jeg var voksenleder i et tenåringsarbeid da. Etter å ha vært på et styremøte fikk jeg melding da jeg kjørte hjemover om at det er en som må dø. Jeg ante ikke hvem det var. Var det kanskje meg selv? Jeg lurte på dette, men fikk ingen svar. Men et par uker etterpå var det en 18-åring i denne ungdomsflokken som døde i en bilulykke. Nå begynte jeg å tenke på hvem det var som ga meg disse beskjedene. Var det den gode eller den onde siden? Jeg følte ikke jeg kunne ordne noe i disse tilfellene selv, sier Lillian. Forsto ingenting Jeg hadde en kristen lærer på barneskolen, og hun var flink til å formidle. Jeg leste alltid kristendomsleksa først. Og da jeg gikk til konfirmasjonsundervisning, syntes jeg også det var en del interessante tema vi var innom. Jeg leste hele Det nye testamente uten å skjønne noen ting, forteller Lillian videre. Da hun gikk på gymnaset, viste den onde seg for henne flere ganger. Men hun klarte å riste disse synene av seg. Etter gymnaset var hun i London et år, og der gikk hun i den norske sjømannskirka enkelte søndager. Men hun rakk aldri selve gudstjenesten. Hun gikk også i en lokal menighet av den vanlige, engelske kirka, og ungdommene der tok veldig godt imot henne. Men dette var ikke lenge før hun skulle tilbake til Norge igjen. Rett før hun dro hjem så hun filmen Rosemarys baby, og da kjente hun veldig på de onde kreftene igjen. Hva er kristendom? Tilbake i Norge begynte Lillian på sekretærlinja i Tønsberg. Hun søkte fortsatt etter svar på sine opplevelser, og hver søndag syklet hun rundt til kirkene i Tønsberg-området for å høre på talene. Men hun skjønte ikke innholdet, og ingen inviterte heller til samtale eller spørsmål etterpå. En jente i naboklassen inviterte imidlertid Lillian med seg til et møte på Svend Foyns bedehus i Tønsberg. Lillian skjønte fortsatt ikke noe av talen, og sangene hadde hun heller ikke hørt før. Men da de skulle hjem, kom det et forferdelig regnvær. Lillian foreslo for venninnen at de kunne stoppe igjen litt, og kanskje spørre noen som var igjen i salen om forskjellige ting som de ikke forstod. Jo da, det var venninnen enig i. Der var det to hyggelige damer som var litt eldre enn de to venninnene, og som pratet med dem. Lillian husker verken hva hun spurte om eller hvilke svar hun fikk. Men senere er hun blitt fortalt at hun spurte: Hva er kristendom? To veier Ut fra Svend Foyns bedehus i Tønsberg gikk Lillian på ukentlige grupper. Etter hvert skjønte hun mer og mer hva kristendommen gikk ut på. I tillegg gikk hun både på bedehusmøter og i Tønsberg Domkirke, hvor domprost Peder Olsen ofte talte. Etter hvert følte Lillian at hun begynte å skjønne enda litt mer. Og da et halvt år var gått, gikk det opp for henne: Jeg fikk et syn igjen. Foran meg var det to veier. Den ene var smal, og den andre var bred. En stemme sa til meg at jeg fikk velge hvilken veg jeg ville gå på. Gjennom forkynnelsen på bedehuset og i kirkene hadde jeg fått med meg at det var den brede veien som førte bort fra Gud, og den smale veien som førte til Gud. Så jeg valgte den smale. Da så jeg plutselig hele verden som i en rund kule. Tidligere hadde jeg bare sett halve kulen, men nå så jeg alt, og med det evige livet for mitt indre øye. Dette ga meg en ufattelig ro, og jeg ble veldig trygg og glad. Det var som om jeg kom på parti med en som bare ville meg godt. 12 misjonstidende

13 Det var en enorm glede å bli kristen! Nå skjønte jeg også talene jeg hørte, sier Lillian, og forteller at denne opplevelsen kom godt med, for neste morgen ble veldig spesiell. Da jeg skulle lese i bibelen, som jeg gjorde hver morgen, kom det liksom en tung hånd og slo meg på min høyre arm da den var ca ti cm fra bibelen. Jeg fòr tilbake til senga, men ble ikke redd. Jeg forsto instinktivt at det var flere makter som sloss om meg. Jeg ventet litt og listet armen framover igjen, og fikk tak i bibelen. Senere har jeg ikke opplevd noen fysiske angrep. Trygghet i Guds ord Likevel ble hun angrepet, om enn på en annen måte. Jeg så den onde i ca. åtte år etter omvendelsen. Angrepene kom og gikk. Nå giftet jeg meg også, og mannen min var blitt kristen før vi giftet oss. Han hadde en mye lettere vei enn meg, fordi han hadde sett kristendom i praksis hos noen i familien. Vi ble med på bedehuset og i arbeidet der. Angrepene var spesielt sterke da jeg var formann og skulle ha åpningen til et møte, eller lede det. Dette var slitsomt, men plutselig forsvant angrepene. Det var som å få nytt liv igjen! Jeg har ingen forklaring på hvorfor angrepene forsvant. Ga djevelen opp, eller er det jeg som er blitt en slapp kristen? Jeg får fortsatt beskjeder og råd, noe jeg regner med kommer fra Gud. Det knytter seg f. eks. til at jeg skal inn i et nytt kristent arbeid, eller står overfor store utfordringer og endringer i livet. Det er en stund siden jeg har fått slikt råd nå, men føler trygghet i Guds ord og en kontakt som jeg regner med er Den hellige ånd. Noen ganger føler jeg sterkt at jeg skal vitne på møter, og da har jeg blitt takket etterpå. En predikant sa at jeg måtte dele av det jeg hadde opplevd, men noen ganger er jeg usikker på hvilke krefter som vil fram. Og noen ganger tenker jeg at det jeg har opplevd kan oppfattes som skryt. Derfor synes jeg det er best å bruke Ordet, sier Lillian Dillekås til slutt. Misjonærmøte i Mali 2008 tekst: stina m. aa. neergård foto: sandra dusterud Misjonærmøtet vårt gikk av stabelen i Sevaré fra 14. til 17. september. Årets møte var spesielt fordi vi kun hadde ett eneste tema. Ingen rapporter ble lagt fram, det var ingen valg av representanter til styrer og komiteer og heller ingen strategidiskusjoner. Likevel var det kanskje et av de viktigste og mest spennende misjonærmøter som har vært her ute de siste årene. Nå har vi nemlig tatt fatt på en prosess som skal gå over to år, der den store overskriften er En tredjekultur i MELM. For sju år siden kom de første afrikanske misjonærene til MELM, og i dag teller staben 11 afrikanske og 15 norske misjonærer. Tre av de afrikanske og fem av de norske har undervisning av misjonærbarna som sin hovedoppgave. Det flerkulturelle fellesskapet er en stor berikelse, som vi ønsker å utnytte enda bedre. Derfor er det nå bestemt at vi skal jobbe med å utvikle en felles plattform for kommunikasjon og samhandling i MELM, der målet er å gjøre samarbeidet på tvers av kulturelle, språklige og konfesjonelle skillelinjer enda bedre. Dr Agnes Abuom fra Kenya er hyret inn til å lede oss gjennom denne prosessen, og etter denne første samlingen er det ingen tvil om at det var et godt valg. I tillegg til Dr Agnes var tidligere MELM-misjonær Ingvald Frøyen med på misjonærmøtet. Han hadde hovedansvaret for forkynnelsen, mens Dr Agnes ledet det øvrige programmet. Hun fokuserte på selvforståelse, personlighetstyper og team-samarbeid. Det var mange som fikk noen aha-opplevelser når vi ble delt inn i kategoriene luft, vann, ild og jord, etter hva slags personlighetstype vi er. Selv om en del av oss har vært gjennom ulike personlighetstester tidligere, var det spennende å gjøre dette som et fellesskap. Bibeltimene hang tett sammen med undervisningen, og hentet stoff fra teamarbeidet i gjenoppbyggingen av Jerusalem, omtalt i Esra og Nehemja. Det ble et flott møte, og som vanlig avsluttet vi med en stor fest. Nå ser vi fram til neste runde med Dr Agnes, som blir allerede i desember. Det skal bli spennende å se hva denne prosessen vil føre til, forventningene våre ble i hvert fall ikke mindre etter dette misjonærmøtet. misjonstidende

14 Nytt liv i gammelt zulu-bispedømme Den store prestemangelen i den lutherske kirken i KwaZulu / Natal gjør at én prest ofte må betjene åtte til tolv menigheter alene. Derfor er det stor fest når fem nye prester blir ordinert samtidig! tekst og foto: jostein nesvåg redigert av: marit rødland sør afrika: Folk strømmet til fra hele bispedømmet, og alle prostene og mange av prestene var der også. Menigheten talte ca mennesker denne søndagen i september. Det var biskop Louis Sibiya som foretok ordinasjonen, assistert av de sju prostene i bispedømmet. Dette var for øvrig hans siste ordinasjonsgudstjeneste, da synodemøtet valgte ny biskop i oktober. Jostein Nesvåg, mangeårig misjonær for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Sør Afrika, reiste fra landet i Men han lovet å komme tilbake som hjelpeprest når han ble pensjonist. Det løftet har han holdt. Nå er han i frivillig tjeneste i to prestegjeld i Durban. Presteordinasjon Av de fem nyordinerte prestene er to menn og tre kvinner. To av ordinandene kommer rett fra ferdig utdanning, mens de tre andre har vært i annet arbeid noen år, og tatt en tilleggsutdanning for å bli ordinert. To av dem vil inn i fulltidstjeneste, mens tre vil bli det man kaller self supporting pastors. De fortsetter i yrket sitt, men blir tildelt et prestegjeld i nærheten av der de bor. Så skal de hjelpe den fast ansatte presten uten betaling, forteller Nesvåg. Det er en slik frivillig prest han er nå. Med litt økonomisk hjelp fra NMS til bolig og transport, hjelper han til i to prestegjeld i Durban. Begge prestegjeldene kjenner han godt fra før. Jeg lærte dessverre aldri zulu da jeg var her, vi brukte bare engelsk i min tid, forteller Nesvåg videre. Når presten ikke er tilstede i menigheten, er det leke gudstjenesteledere som forretter gudstjenesten. Så gudstjeneste blir det, uansett. Jeg er helt avhengig av disse flotte medarbeiderne! De leder liturgien, og jeg preker og forvalter sakramentene. Jeg tenker ofte på hvor nyttig denne erfaringen er. Som prest i Norge har jeg vært vant til å mestre alt. Nå er jeg helt avhengig av et team rundt meg, sier Nesvåg. Lindelani menighet Denne søndagen i september var det mye som skulle skje. Før gudstjenesten klokken ti i rådhuset, rakk jeg å holde gudstjeneste klokken åtte i en ny bydel som heter Lindelani. Navnet betyr: stedet der man venter, sier Jostein Nesvåg. Han forteller at han er blitt glad i denne menigheten, de eier en glød som smitter. 14 misjonstidende

15 t Ordinandene blir bedt for etter å ha bli ikledd stola og messehagel Stedet har nok fått navnet Lindelani fordi mange i området enda venter på å få et ordentlig hus, men jeg tenker i et større perspektiv: Her er mennesker som i tro klynger seg til håpet. Den spede begynnelsen til menigheten var da den gamle bølgeblikkkirken fra 1910 inne i byen brant ned i I St. Olav menighet var det splittelse på den tiden, fordi majoriteten av medlemmene ville at denne menigheten skulle være hvit. En minoritet ville derimot at menigheten skulle være blandet, både for svart og hvit. Dermed gikk de ut av St. Olav og inn i menigheten i bølgeblikk-kirken. Der hadde det i alle år bare vært svarte som gikk, og nå når en gruppe hvite slo seg sammen med de svarte, så vakte det en del allmenn forargelse. En mørk natt ble kirken påtent, og det het seg at de aldri fant ildspåsetteren. Jeg tror ikke det ble gjort så veldig mye for å finne ut av det, heller. Og kommunen bestemte seg ganske snart for at noen ny kirke på den gamle tomten fikk de heller ikke bygge, sier Nesvåg. Tomten ligger der åpen og ubrukt enda. Ny kirke nytt liv En mann fra Lindelani fikk derimot lov til å ta materialer fra branntomten. Han fraktet dem hjem, og der bygde han opp en ny kirke av de gamle materialene. Denne kirken så jeg for første gang i 1991, og jeg husker jeg ble mektig imponert, sier Jostein Nesvåg. Men dette bygget er for lite for menigheten i dag, og for en tid tilbake søkte de bispedømmet om å få hjelp til ny kirke. Det fikk de, og nå har de bygget en kirke som skal romme ca. 600 mennesker. Den er ikke helt ferdig enda, det mangler både vinduer, dører og innvendig utstyr. Men de har holdt gudstjeneste der likevel, og hver søndag tar de opp ekstra offer som går til dører og vinduer. Nå har de samlet inn så mye at de bare har to vinduer igjen å betale for, så kan alt settes inn! Jeg er full av takknemlighet for at jeg får være her. NMS har avsluttet sitt aktive engasjement på denne sin første misjonsmark, men jeg tror det er veldig viktig for kirken her, og for misjonen hjemme, at kontakten holdes levende. Og til Misjonstidendes lesere: Husk på Sør-Afrika i bønn! sier Jostein Nesvåg til slutt. Ny biskop i KwaZulu/Natal Det sørøstre bispedømmet i Den evangelisk-lutherske kirken i Sør-Afrika var samlet til synodemøte fra oktober. Et synodemøte innebærer gjennomgang av rapporter fra alle prostiene, fra bønnekvinnene, mannsarbeidet, ungdomsarbeidet, søndagsskolearbeidet og fra kor- og musikkarbeidet. Alt dette var interessant og viktig, med det var knyttet mest spenning til valget av ny biskop etter Louis Sibiya som går av med pensjon ved nyttår. Søndag etter nattverdgudstjenesten var avsatt til bispevalget. Presis kl ble resultatet kunngjort for en spent synodeforsamling: Prosten i Empangeni, P.P. Buthelezi, var valgt med et overveldende flertall. P. P. står for Phembukuthula Paulos, men på folkemunne heter han bare P. P.! På forhånd var det ingen av kandidatene som pekte seg ut, og derfor var folk svært opptatt av å be om Guds ledelse. P.P. Buthelezi oppfordret folk til å be om at Gud måtte gjøre ham til en god og ydmyk biskop. Han kom tilbake til prosteembetet i fjor etter doktorgradstudier i USA. fritt fram brev, sms & e-post fra våre lesere Misjonstidende får fra tid til annen tilbakemeldinger, hilsener og kommentarer. Gjennom denne spalten vil redaksjonen oppfordre dere til å kontakte oss med reaksjoner, kommentarer, ris og ros. Send bidrag til Misjonstidendes redaksjon, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post mtrespons@nms.no eller sms til Jeg har et par spørsmål, sier John Johannessen på telefon fra Finnøy. For det første lurer jeg på hvilken kanal den nye tv-kanalan (omtalt på side 21 i nr 10) skal sende på. Og så skulle jeg gjerne visst hvor på sørspissen av Madagaskar misjonær Hanne Wesche har vært på sin prosjekttur. Jeg har kart over Madagaskar og liker å følge med. Kan du skrive litt om det? Johannessen legger til at han ellers er godt fornøyd med bladet og leser det fra ende til annen. Takk for gode spørsmål og gode ord: Hanne Wesche var på tur til byen Ambovombe i Tandrozy-regionen helt sør på Madagaskar. Hun besøkte et integrert landsbyprosjekt som heter SoFaAA. Dette området er veldig tørt, men Ambovombe betyr den store brønnen, så her er det grunnlag for en større by. Fra Frikanalen får Misjonstidende opplyst følgende: Frikanalen distribueres over RiksTVs sendinger i det digitale bakkenettet. Der er vi å finne foreløpig fra klokka til (kanal 24). mvh redaksjonen misjonstidende

16 utgangspunkt kjetil aano, generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har misjonsavtaler med 531 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2008: ca. 87,3 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Ingenting veks inn i himmelen finanskrise, karismatikk og grådige konsumentar Ingen av oss kan unngå å merka den globale finanskrisa. Alle synest vera enige om at ei av hovudårsakene til dette er systematisk grådighet hos finansfolk, og uansvarleg forvalting over tid. I land etter land er enorme summar sette inn for å redda systemet frå kollaps og oss alle frå krise. Det er tankevekkande at det har vore uråd for dei same politiske leiarane som har funne desse summane, å finna 25 milliardar dollar til samordna politiske tiltak for å avhjelpa den verste fattigdommen i verda. Mykje fattigdom heng saman med u-landas store gjeld. Med få unnatak nektar politiske leiarar i Vesten å gå inn for monalege nedbetalingar av fattige u-lands gjeld når den har sin årsak i grådighet og uansvarleg oppførsel frå diktatorar, som i dei fleste tilfelle ikkje lenger styrer. Men når finansfolk i eigne land opptrer systematisk grådig og uansvarleg, finn ein utan vanskar den tidoble summen på mindre enn ei veke! Dette er blodig urettferdig, og noen må våga å seia frå! Det er dei fattige som betalar ein høg pris, først for umoralsk oppførsel hos sine eigne. Nå risikerar dei i tillegg å bli ramma av vårt manglande ansvar. Vi kan ikkje tillata oss å bygga system der det gjeld ulike reglar for ulike delar av verda. Ingenting veks inn i himmelen. Det er ei sanning mange har gløymt når det gjeld økonomi. Men det same er sant om våre liv som kristne. Det går ein debatt i Noreg om ulike utslag av karismatisk vekking. Først var det ein sterk runde etter Oase-stemnet i sommar, med reaksjonar på forkynning og verkemiddel. Seinare har mange hatt sterke meiningar om den såkalla Lakelandvekkinga i Florida i USA. Opplevingar høyrer til i og er viktige for truslivet. Den verdsvide kyrkja er påverka av den globale pentekostale rørsla, og slik bør det vera. Andens gåver og Andens nærver bør vi tala sterkt og konkret om. Feilen blir å prøva å ta himmelen på forskot. Då kjem kravet om stadig sterkare verkemiddel. Det ligg eit element av grådighet også i dette. Vi vil liksom ha alt nå, med ein gong! Tida er inne til å stilla kritiske spørsmål til kva det er ein er ute etter når ein søker det spektakulære og stadig er på leit etter nye og sterkare opplevingar. Opplevingar er viktige. Og eg trur vi har lov og rett til også å søka dei. Men då må ein vera klar over at det ikkje er opplevingar som er saka, dei er døropnarar til det vi som kyrkje og kristne er utfordra til: Etterfølging i tru, tydeleg disippelskap og ein spiritualitet som lever, overlever og overleverer. Eg etterlyser ofte eit tydelegare fokus på korleis opplevingane formar trua og korleis trua formar livet. Oppgåva er å finna ei livskraftig spiritualitet som kan forma kvardagane våre, så livet vårt viser himmelen i glimt, og vi handlar slik at trua blir omsett i levd liv. Her kan vi med fordel leita etter innsikt, vegleiing og erfaringar frå Sør. Også dei må omformast og kontekstualiserast i møte med vår røyndom. Det vil vera ei stor oppgåve for oss i tida framover å forsøka å gjera det på ein slik måte at det hjelper oss og våre kyrkjer til å få ei heilskapleg tru som er open for opplevingar, men som har vekt på livet, og ein spiritualitet som gjer oss levedyktige i møte med ein sekulær og materialistisk vestleg kultur. 16 misjonstidende

17 nistepakken sverre jakobsen, områdeleder i region stavanger Adventsstjernene Stjerna i vinduet hører med til de gode adventstradisjonene. Den gir oss både lys og førjulstemning. Stjerna har en selvfølgelig plass i den kjente julefortellingen. Den fantastiske stjernehimmelen har helt siden tidenes morgen fortalt oss noe om Guds allmakt og Guds visdom. Gud skapte Løven og Orion, Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. Ja, Han gjør storverk som ingen kan granske, og under som ingen kan telle. (Job 9,9-10). Han fastsetter stjernenes tall og gir dem alle navn (Salme 147,4). Se stjernehvelvet, hvor høyt det er! (Job.22,12). Og nettopp den tallrike stjernehimmelen som skinte for Abraham skulle minne han om Guds velsignelse. Denne skulle han formidle til alle jordens slekter. Bileam var en underlig mann. Selv om han kom fra et fremmed land kunne Gud bruke han til å formidle Guds velsignelse. En stjerne stiger opp fra Jakob, profeterte han (4.Mos.24,17). Det gikk noen hundre år, og så steg stjernen opp. Og det var i det fremmede landet de så den. Nok en gang talte Gud gjennom stjernehimmelen. Vismennene tolket situasjonen slik at den evige Kongen, nemlig Gud selv, var kommet til verden. Dette ville de se og oppleve. Stjernehimmelen er den samme i dag. Guds velsignelse har ikke tatt slutt. Det er velsignelse nok til alle jordens slekter. Den mektige Skaper er blitt vår Frelser og Venn, vårt Lys i mørket, vårt Håp i det håpløse. Våre adventsstjerner har forskjellig utforming. En type har fire spisser. Den minner oss om korset. Davidsstjernen med seks spisser minner oss om at Jødenes konge ble født. Når stjernen har sju spisser møter vi tallet som forener himmelens tretall (Fader, Sønn og Den Hellige Ånd) med hele jorden og dens firetall sett ut fra tankegangen om fire verdenshjørner og fire himmelretninger. Stjernene lyser for alle. Abraham og Bileam kom langt bortefra, og Gud brukte dem i sin plan. Hans plan er fortsatt at så vel fjerne som nære skal få del i hans velsignelse. Fader, Sønn og Hellig Ånd vil ta bolig i innbyggerne i alle verdens land. Adventstid er misjonstid. Adventstiden er også mottakelsestid. Det sanne lys vil skinne for hvert enkelt menneske. Joh.1,9. Alle som tok i mot Ham, ga han rett til å bli Guds barn. Stjernenes ulikheter sier oss noe om vår egen oppstandelse. Paulus skriver om dette i 1.Kor. 15, Når til og med stjernene er forskjellige, da har Gud også samme mulighet til å ta vare på din og min egenart både i liv og død! Nei, verden var aldri helt forlatt! En stjerne skinner i natt! foto: eivind hauglid Vi ber for: Guds velsignelse over alle folkeslag Alle høst- og julemesser og basarer misjonstidende

18 Strategiaktiv styring I Det Norske Misjonsselskap (NMS) er ord som istandsetting, utrusting og leiartrening viktig. Eit av arbeidsprogramma i NMS har til og med fått namnet Leiarutvikling og organisasjonsbygging (LO) tekst & foto: eivind hauglid norge: Helga oktober var det nye landsstyret, representantar frå regionstyra, regionleiarar, representantar frå felta og nokre frå hovudkontoret samla til kurs og inspirasjon. Det var eit variert program med bibeltime, foredrag, gruppearbeid, god mat og gudsteneste. Alle like viktige Professor Torger Reve frå Handelshøyskolen BI var invitert til å halde eit foredrag om Det strategiaktive styret. Han meinte mellom anna at noko av det viktigaste eit styre kan drive med er strategiarbeid. Av og til treng ein reine strategimøte, og ein må ikkje gløyme å rapportere på det som har med strategi å gjere, sa han. Ettersom det stilles krav til eit styre er det viktig at styret får levert gode, enkle og klare rapportar og saksdokument. For dårlege styringsdata kan lett hindre arbeidet. Dette er eitt av problema eg har sett i kristne organisasjonar, sa Reve. Vidare minna professoren om at alle styremedlemene er like viktige, at eit styre er eit kollegium med mangfald og kompetanse og at eit styre treng ein samlande og dyktig leiar. Eit styre skal gjere kvarandre gode, sa han. Første ordinære LS-møtet På fredagen var det fyrste gongen at landsstyret var samla til møte. Ein spent landsstyreleiar, Kari Skår Sørheim, fortel at ho opplevde helga som utfordrande og spennande og er glad for å vere med. 18 misjonstidende

19 Kurs og inspirasjonshelg: Landstyret, regionleiarar, regionstyrerepresentantar, representantar på felta og tilsette ved hovudkontoret var i oktober samla til kurs og inspirasjonshelg. Landsstyret: Framme fr. v. Kari Skår Sørheim (leiar), Marit Hovde Syltebø (Møre), Stig Kaarstad (TeVeBu), 2. rekke f.v. Liv Helga Lygren Austnaberg (Stavanger), Tone Norvang Øygard (Nord-Norge) Else Storaas Vatne (Oslo/Borg), Rolv Olsen (Hedmark/Oppland), 3. rekke Gunvald Bjotveit (Bjørgvin), Reidun Nesvik Birkeland (Agder/nestleiar), Knut Holter (MHS), 4. rekke Kåre Gjønnes (Trøndelag), Kjetil Aano (generalsekretær), Håkon Høyland (ansattes repr.) 5. rekke Leif Hadland (program- og kommunikasjonssjef), Johannes Nyhamn (NMS U), Svein Nybø (administrasjonssjef) Det var utfordrande fordi det er mykje nytt og mange krevjande saker å setja seg inn i, og det var inspirerande fordi det er mange rike menneskelege ressursar i NMS, både mellom tillitsvalde og tilsette. Det kjennes bra å oppleva styrken i felles visjon, engasjement og oppgåver. Landsstyret har brei kompetanse og erfaring. Mitt inntrykk av NMS som ein seriøs og endringsvilleg organisasjon som tek misjonsoppdraget på alvor, har blitt styrka, fortel Sørheim. Gruppearbeid: F.v. Arnfinn Bjørgen, ned ryggen til (regionleiar Hedmark/Oppland), Trygve Tjora (regionstyremedlem Stavanger), Arild M. Bakke (representant Madagaskar), Kari Skår Sørheim (landsstyreleiar), Øyvind Meling (regionstyreleiar Oslo/Borg) og Ragnhild Mestad (fung. programleiar for Leiarutvikling og organisasjonsbygging) misjonstidende

20 Profildokument om samlivsetikk Ei av sakene som vakte stor interesse på generalforsamlinga (GF) i Bergen i sommar var Fellesskap, samliv og seksualitet, profildokument om samlivsetikk. Mange var imponerte over den saklege og fine debatten om eit vanskeleg tema. Fellesskap, samliv og seksualitet ProFildokument om samlivsetikk tekst: eivind hauglid norge: Hovudlinjene i dokumentet var det stor einigheit om, men på nokre punkt fekk landsstyret (LS) i oppgåve å tydeleggjera ordlyden. Arbeidet med dette vart starta tidleg i haust, og alt på fyrste ordinære møte vart saka handsama av det nye landstyret. Bakgrunn Bakgrunnen for at NMS fremja denne saka var mellom anna: Som etisk medviten samfunnsaktør vil NMS gjerne klargjera si eiga forståing av etiske spørsmål, deriblant også samlivsetiske. Dette blir viktigare etter kvart som samfunnet endrar seg. NMS arbeider i eit internasjonalt nettverk av organisasjonar og kyrkjer der samlivsetiske spørsmål må setjast inn i samfunnsmessige rammer. Her blir vår haldning til og forståing av minoritetars rettar viktig. NMS ønskjer å vera ein aktiv medspelar som tek menneskerettane til minoritetar, også dei som står for synspunkt som NMS ikkje deler, på alvor. Det samlivsetiske profildokumentet er eit viktig samtaletema for NMS i vår relasjon til alle våre samarbeidspartnarar, fortel Kjetil Aano og legg til: Det er viktig for NMS å avklara korleis vi kan stå for eiga overtyding i samlivsetiske spørsmål samtidig som vi sjølv aktivt fremjer ei ikkje-diskriminerande haldning til andre menneske. Vedtak i landsstyret: det norske misjonsselskap 2008 Landsstyret vedtok endringer på noen punkt. De nye formulering-ene lyder slik, sitert fra landsstyresak 44/08: Kapittel 4, om Samboerskap, første setning i tredje avsnitt: NMS syn er at ekteskap mellom mann og kvinne er den ramme for samliv Bibelen setter opp for oss, Profildokumentet om samlivsetikk skal trykkes i nytt opplag, og mener dette er det beste og mest forsvarlige uttrykket for gjensidig kjærlighet. men er alt nå tilgjengelig på Kapittel 4, om Samboerskap, første setning i fjerde avsnitt: Denne forståelsen vil være retningsgivende for vår ansettelsespraksis og ha betydning for våre tillitsvalgte. Kapittel 4, om Homoseksualitet, tredje og fjerde setning i første avsnitt: Det er retningsgivende for vår veiledning og forkynnelse. Det innebærer at vi til våre ledende og profilerende stillinger både i Norge og som utsendinger, enten til vårt eget arbeid eller til samarbeid med andre kirker, rekrutterer mennesker som lever i tråd med vårt etiske ideal på dette punktet, og som er lojale mot NMS standpunkt. Kapittel 6 Konkretiseringer, pkt 2: NMS forutsetter at ansatte i ledende og profilerende stillinger er lojale i forhold til de grunnleggende prinsipper i dette dokument. Lojalitet betyr i denne sammenhengen en livsstil i tråd med dokumentets hovedintensjoner. Kapittel 6 Konkretiseringer, pkt 3: NMS forutsetter at stillingssøker/kandidat til slike stillinger eller tillitsverv selv gjør oppmerksom på om det er forhold med utgangspunkt i dette dokument som NMS bør kjenne til. I tillegg til disse endringene vedtok også landsstyret to tilleggspunkt. * NMS vil i alt vårt arbeid arbeide mot diskriminerende holdninger til minoriteter, både i vårt eget land og i relasjon til våre søsterorganisasjoner og samarbeidskirker. * Landsstyret ber administrasjonen legge fram forslag til tydeliggjøring av hva som ligger i ledende og profilerende stillinger i NMS. Saken blir lagt fram for LS i desember lyspunkter m blå samlivsetisk pr :28:45 20 misjonstidende