Dale Eiendomsutvikling AS Planbeskrivelse for detaljregulering for endring av gangog sykkelveg FV 317 Gramstad Dale, plan

Transkript

1 Dale Eiendomsutvikling AS Planbeskrivelse for detaljregulering for endring av gangog sykkelveg FV 317 Gramstad Dale, plan Utgave: 01 Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Dale Eiendomsutvikling AS Rapportnavn: Planbeskrivelse for detaljregulering for endring av gang- og sykkelveg FV 317 Gramstad Dale, plan Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Detaljreguleringsplan for endring av gang- og sykkelvei Gramstad - Dale reguleringsplan og teknisk plan for gang - og sykkelveg gramstad - dale Arild Byrkjedal Plan og urbanisme Reguleringsplan Rapport / utredning Arild Byrkjedal Ivar Fett 2

3 FORORD Asplan Viak AS har på vegne av Dale Eiendomsutvikling AS, utarbeidet plan for vegutvidelse og gang og sykkelveg fra Gramstad til Dale. Denne planen innebærer en endring av plan De deler av plan som ikke endres av denne planen opprettholdes. Disse to planene, vil samlet legge til rette for rekkefølgetiltak om bygging av gang- og sykkelveg fra Gramstad til Dale. Planarbeidet ble varslet i perioden Planen er utarbeidet iht. Sandnes kommunes startpakke og plan- og bygningslovens bestemmelser. Innkomne merknader er tatt til etterretning og innarbeidet i planforslaget. Arild Byrkjedal har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Ivar Fett har vært kvalitetssikrer. De som har vært fagansvarlige i planarbeidet har vært; Arild Byrkjedal Oppdragsledelse og planarbeid Tor Nestande Plankart Kjersti Vevatne Kulturminner Martin Mitchell Vegprosjektering Geir Birkeland - Vegprosjektering Heidi Urtegård Landskap Roy Mangersnes Naturmiljø (Ecofact) Stavanger, Arild Byrkjedal Oppdragsleder Ivar Fett Kvalitetssikrer 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn for saken Gjeldende planer Fylkesplan Kommuneplan Reguleringsplaner Annet utredningsarbeid knyttet til arbeid med områdereguleringsplan for Dale Forhåndskunngjøring/ Prosess Vurdering av krav om konsekvensvurderinger Aktuelle utredningsbehov Varsling Beskrivelse av området Friluftsliv Naturmiljø Landskapsbilde Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse av planen Konsekvenser av planen Konsekvenser for geoteknikk Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for naturmiljø Konsekvenser for landskap Konsekvenser for kulturminner og miljø ROS analyse Bakgrunn Metode og prosess Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak

5 1 BAKGRUNN FOR SAKEN I reguleringsplan for PIMES-området på Dale (plan id ) er det et rekkefølgetiltak at det skal etableres en gang-/sykkelvei gjennom Gramstad og helt frem til Dale. Det ble utarbeidet en reguleringsplan for gang- og sykkelveg (plan id ) som ble vedtatt den Planen forutsatte egen trasé gjennom bebyggelsen i Gramstad, og på strekningen nordover til Dale ligger den i sin helhet på vestsiden nedsiden av eksisterende Dalevei. Da reguleringsarbeidet ble satt i gang, var det et viktig poeng at man ikke ønsket å berøre eller utvide selve Daleveien, men kun regulere gang-/sykkelveien. Det er likevel klart at Daleveien har en standard i dag som tilsier at den må utvides / utbedres før ytterligere utbygging kan skje i Daleområdet. En var oppmerksom allerede i reguleringsfasen på at den regulerte gang-/sykkelveien ville være utfordrende å bygge. Det ble likevel antatt at prosjektet var gjennomførbart ved delvis bruk av bruløsninger og at det ville være mulig å fundamentere disse gjennom blokkuren som er på deler av strekningen. Det ble ikke gjennomført grundige geologiske / geotekniske undersøkelser i dette reguleringsarbeidet. I forbindelse med byggeplanlegging og prosjektering av veganlegget, har man utført geotekniske undersøkelser for tiltaket. På deler av strekningen viser det seg nå svært vanskelig å gjennomføre prosjektet. Dersom det skulle bli bygd som forutsatt, ville anleggsområdet måtte bli omfattende og det vil gå sterkt ut over dagens terreng og vegetasjon. En viktig forutsetning i tidligere reguleringsarbeid var nettopp å bevare mye av eksisterende terreng. På bakgrunn av denne informasjonen er det derfor besluttet å revidere disse planene, slik at gang-/sykkelveien plasseres på dagens veikant og kjøreveien flyttes tilsvarende inn i skråningen på østsiden oppsiden av dagens veg. Dette har også antatt mindre konsekvenser for landskap enn de konsekvenser gjeldende plan har vist seg å gi. Det er fortsatt en forutsetning at en ikke berører ytterligere kulturminneinteresser i området. 5

6 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Fylkesplan Dale Regionalplan for Jæren (vedtatt 2013) viser en vegforbindelse/ bussakse som følger eksisterende vegtrase gjennom Gramstad ( vist som rød prikket linje), og knytter utviklingen av Dale sammen med en ny utbygging på Gramstad. Gramstad Figur 1: Gjeldende regionalplan 2.2 Kommuneplan Fra Gramstad til Holmavika er området øst for vegen avsatt til LNF, mens området øst for vegen fra Holmavika og nordover er avsatt til LNF markaområde. Denne arealbruken skyldes en foreløpig avgrensning av et mulig framtidig utbyggingsområde på Gramstad med tilhørende infrastruktur. Det er også avsatt et sammenhengende område for båndlegging etter lov om naturvern øst for dagens veg. Grunnlaget for denne disponeringen er en naturtype registrering hvor skogen i dette området er definert som en gammel fattig edelløvsskog. Kommuneplanen gir også bestemmelser om rekkefølgekrav for gang- og sykkelveg, VA anlegg og miljøprioritert gjennomkjøring i Gramstad. Figur 2 Kommuneplan

7 2.3 Reguleringsplaner PLAN , DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG FV317 GRAMSTAD - DALE Det er som nevnt tidligere utarbeidet reguleringsplan for gang og sykkelveg på Dale, som nå søkes endret. ( ). Tidligere reguleringsplan, sammenstilt med ny plan, legges ved saken som vedlegg Plan , Detaljreguleringsplan PIME`s Behovet for ny gang og sykkelveg er knyttet til utbyggingen av PIME`s. Denne utbyggingen legger til rette for boligbebyggelse på Dale (150 boenheter), og er et samarbeid mellom Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune og EU. Prosjektet har følgende strategiske mål: Utvikle lokalsamfunn med markant andel intern fornybar energiproduksjon Optimalisere den økonomiske og miljømessige balansen mellom energiproduksjon, energilagring og energibruk gjennom avansert energiforvaltning Etablere et eksempel for framtidige utbygginger og å demonstrere økonomisk og samfunnsmessig levedyktighet i konseptet Utveksle erfaringer og gjennomføre felles forskningsaktiviteter i ulike klimatiske og samfunnsmessige sammenhenger. PIME`s ble vedtatt i Utbyggingen av PIME`s gir rekkefølgekrav knyttet til gang- og sykkelveg, VA anlegg og trafikksikkerhetsløsninger gjennom Gramstad. 7

8 2.4 Annet utredningsarbeid knyttet til arbeid med områdereguleringsplan for Dale I 2010 og 2011 ble det arbeidet med en områdereguleringsplan for en full utbygging av Dale. Denne planen er ikke vedtatt og er satt i bero til kommuneplanen åpner for en slik utbygging. I forbindelse med dette arbeidet ble det utført et omfattende utredningsarbeid for vurdering av behov for vegtiltak forutsatt en større utbygging av Dale. Dette er i hovedsak oppsummert i følgende rapporter; Strekningsanalyse Daleveien Rovikkrysset Utredning vegforbindelse gjennom Gramstad Disse rapportene redegjør for aktuelle tiltak på hele vegstrekningen fram til Rovik, samt konkrete tiltak i planområdet på kort og lang sikt. For en full utbygging av Dale, vil det være nødvendig med en rekke tiltak på veg. ÅDT på Dalevegen vil være i størrelsesorden kjørtetøy pr. døgn (ÅDT). En vil da ha behov for en ny veg gjennom Gramstad. Tidligere regulert veg gjennom Gramstad, vurderes ikke å være god nok for den anslåtte trafikkmengden. Ny veg i overkant og øst av bebyggelsen, bør derfor knyttes til utviklingen av Gramstaddalen og en større utbygging på Dale. Generell vegutvidelse på hele vegstrekningen nord for Gramstad vil være nødvendig, fra ca. 6 meter i dag til ca. 7,5 meter. En del av denne anbefalte vegutvidelsen, fra Holmavika til Dale, reguleres nå. Ny forbindelse gjennom Gramstad etc. må vurderes i sammenheng med utviklingen av områdereguleringsplanen for Dale og / eller en utbygging av Gramstaddalen. Figur 3 Tidligfase vurderinger av ny veg gjennom Gramstad 8

9 3 FORHÅNDSKUNNGJØRING/ PROSESS Før oppstart ble det vurdert behov for KU i området. Det skal utføres en planendring av gjeldende reguleringsplan. Planområdet vil være avgrenset av regulert gang- og sykkelveg, inkl. regulert anleggsbelte mot vest og legge til rette for en utvidelse utover tidligere planområde mot øst. Denne vil på deler av strekningen, fra Holmavika til planområdets slutt mot nord, også inkludere en utvidelse av vegen. Tidligere regulert strandsone, friområde etc., inkluderes ikke i denne reguleringsendringen. 3.1 Vurdering av krav om konsekvensvurderinger Veger generelt nevnes i forskrift om konsekvensutredning, som et mulig oppfangingskriterium for KU plikt. Iht. forskriftens 4, skal tiltaket medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn for å komme inn under krav om KU. Det er en premiss å ikke berøre kulturminneinteresser i planarbeidet. Det var ved oppstart av planarbeidet, kommunens og forslagstillers vurdering at øvrige konsekvenser knyttet til naturmiljø, landskap, friluftsliv ikke blir vesentlig endret som følge av reguleringsendringen. Vurderingen ble også gjort iht. til den kunnskap både kommune og forslagstiller hadde ervervet gjennom tidligere planarbeid i området. Det ble derfor vurdert at planendringen ikke utløser krav om konsekvensutredninger etter gjeldende forskrift. Like fullt skal alle beslutningsrelevante konsekvenser belyses. 3.2 Aktuelle utredningsbehov Aktuelle tema for utredning i denne saken er vurdert til å være: Geoteknikk Naturmiljø Kulturminner og -miljø Landskapsbilde Friluftsliv I tillegg utarbeides det en ROS analyse, men det er ikke en del av selve konsekvensutredningen.

10 3.3 Varsling Detaljreguleringsplanen ble varslet i perioden Det kom 6 innspill til planvarselet som omtales her. Figur 4 Varslet grense

11 Fylkesmannen i Rogaland, sms (may brit Jensen) den Ingen merknader til denne del av sykkelstien Dale Gramstad. Vurdering Formell tilbakemelding er tatt til orientering. Det er avholdt et møte med Fylkesmannen, den , for å orientere om konsekvenser og avbøtende tiltak i forhold til naturmangfold. Statens vegvesen, brev datert Viser til dialog i saken og bekrefter at dimensjoneringsklasse S1 med vegbredde 7,5 meter kan legges til grunn, med nødvendig breddeutvidelse i kurver. Tidligere avklart bredde på gang- og sykkelvegen på 3 meter og 1 meter kantsteinsrabatt kan også legges til grunn. Vurdering Det er avholdt et møte med vegvesenet for å diskutere rammene for prosjektet. Krav til dimensjoneringsklasse av vegtiltaket inkl. rabatt og gang- og sykkelveg, er innarbeidet i planforslaget. Sandnes kommune, brev datert Gjør oppmerksom på at det skal legges offentlig infrastruktur i gang- og sykkelvegen. Vurdering Tas til orientering. Offentlig infrastruktur (elektrisitet, vann- og avløp) prosjekteres i forbindelse med teknisk plan for veiutvidelsen, og gjennomføres i tråd med rekkefølgekrav og inngått utbyggingsavtale for området. Fylkesrådmannen kulturavdelingen, brev datert Viser til at det er vanskelig å ta stilling til konfliktgraden i varslingsfasen, men meddeler at dersom nytt tiltak øker konfliktgraden id , vil en se seg nødt til å oversende planen til Riksantikvaren for ny vurdering Viser til at nytt/varsel planområdet grenser til flere automatisk freda kulturminnefelt (Askeladden id , , , , og ). Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, gjør oppmerksom på at dersom tiltaket innebærer direkte konflikt med de automatisk freda kulturminnene, eller vil virke utilbørlig skjemmende på /komme for tett opp til disse, ser en seg nødt til å varsle innsigelse til planen med bakgrunn i kulturminnelovens 3 og 4. En ber derfor tiltakshaver søke å finne løsninger i området med kulturminner som innebærer minst mulig inngrep i landskapet rundt disse, og som i størst mulig grad søker å ivareta opprinnelig terreng (bl.a. at det ikke planlegges store/brede skråninger i disse områdene).

12 En gjør også oppmerksom på at tiltakshaver har et ansvar for å påse at de som utfører arbeidet, blir gjort oppmerksom på og tar hensyn til omkringliggende kulturminner. For å forhindre at man kommer i fare for å skade de automatisk freda kulturminnefeltene under anleggsperioden, vil Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, kreve at det går frem av bestemmelsene/ rekkefølgekrav at kulturminnefelt som ligger tett opp til planområdet/tiltaksområdet blir inngjerdet under anleggsarbeidet. Vurdering Det er gjort en vurdering av konsekvenser for kulturminner i planforslaget. I planleggingen av denne vegen har det vært en premiss å ikke berøre kulturminner direkte eller influensområdet til disse. Avbøtende tiltak om skjerming av disse under anleggsarbeidet, innarbeides i bestemmelsene. Sandnes eldreråd, brev Eldrerådet krever at det ved utbygging tilrettelegges for at eldre og bevegelseshemmede lett kan ta seg fram. Vurdering En etablering av gang- og sykkelveg vil forbedre tilbudet for myke trafikanter. Gang- og sykkelvegen vil bli tilrettelagt på og langs eksisterende kjøreveg. På enkelte kortere delstrekk, som angitt i bestemmelser og planbeskrivelse, vil gang- og sykkelvegen ha stigningsforhold som er brattere enn 5% iht. gjeldende kurvatur. Lyse elnett, brev Ingen merknader

13 4 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Planområdet strekker seg fra Nedre Gramstad og frem til Dale, totalt ca meter. Planområdet slutter der planområdet for PIME`s utbyggingen starter. Planområdet berører derfor hverken selve Dale eller eksisterende bebyggelse på Gramstad. Det har gått veg til Dale siden Eksisterende Daleveg ble sist ombygd og oppgradert i For delstrekningen gjennom og nord for Gramstad er det ikke tidligere etablert gang- og sykkelveg. Eiendomsforhold Denne planen starter der tettstedet Gramstad slutter. Dale eiendomsutvikling eier all berørt grunn fra Gramstad (nord for bebyggelsen) til Dale (Gnr. 95 Bnr. 1). 4.1 Friluftsliv Dagens situasjon Like nord for Gramstad ligger Holmavika. Området er et viktig område for friluftsliv. Det er anlagt en fin badestrand i dette området. Området brukes også til dykking og diverse sjørelatert friluftsliv. Planområdet har i dag ikke et tilbud for fotgjengere og syklister som ferdes langs vegen. Området blir i dag brukt til turgåing og tursyklisme, uten et trafikksikkert tilbud for denne gruppen. Fra Holmavika er det merket turløyper på oversiden av Dalevegen i retning Dale, med krysningspunkt nord i planområdet. Det er også merket turløype fra Holmavika og opp til Øvre Eikenuten og videre mot Dalsnuten. Figur 6 Fra Holmavika Figur 5 Turveier i området

14 Kyststi/ gang- og sykkelveg I kommuneplanen er det en intensjon at det etableres en kyststi langs Gandsfjorden på både østsida og vestsida i både Stavanger og Sandnes kommune. Dette vil gi et helhetlig kyststinett. På strekningen Gramstad - Dale er det så langt ikke etablert noe tilbud for verken gang- og sykkelveg eller kyststi. 4.2 Naturmiljø Kunnskapstatus I naturbasen er det registrert et viltområde (BA ) i nærområdet og en naturtype (BN ) som overlapper med planområdet. Det er også flere registreringer av rødlistede fuglearter. Disse har unøyaktig stedfesting, men alle registreringene er knyttet til marint miljø og ikke skog. Skogområdet langs Daleveien fremstår av høy verdi for biologisk mangfold, og det er i senere år foretatt flere befaringer i området. Aktuell naturtypeavgrensning, klassifisert som gammel fattig edellauvskog, ble i 2012 oppgradert fra en B-verdi (viktig) til A-verdi (svært viktig) på bakgrunn av en rekke sjeldne artsfunn. Med mål om å stedfeste eksakt forekomst av sjeldne og rødlistede arter innenfor planområdet, ble det foretatt en ny befaring i regi av Ecofact den 12. januar Befaringen ble konsentrert til utvidelsesområdet øst for eksisterende vei og en smal sone like øst for dette området. Det ble ikke gjort nærmere undersøkelser vest for eksisterende vei og heller ikke lenger øst i området. Det ble i hovedsak søkt etter rødlistede lavarter på trær og i mindre grad etter moser og lav på stein. En nærmere beskrivelse av naturgrunnlaget og -verdier foreligger i Ecofact rapport 65 (Søyland 2010). Denne rapporten omfatter områderegulering for Dale og innehar relevant kunnskap om planområdet sett i en større sammenheng. Naturtype Dalsnuten SV: Gammel fattig edellauvskog Lia dekkes av eikedominert løvskog med en god del bjørk, sparsomt med osp og i fuktige søkk svartor (noen steder svartorskog). Terrenget er småkupert, og veksler mellom jevne hellinger, små platå, fjellknauser, bekkedaler og forsenkninger. Nesten hele lia dekkes av mer eller mindre fattig, ofte steinete blåbærskog, med mindre felt intermediær-mark på flatere parti med bedre jordsmonn. Helt nord finnes mindre forekomst av lind i steinete rasmark. Skogen er kompakt og godt sluttet, eldre til halvgammel, Det finnes til dels et godt innslag av halvgrove eiketrær opp mot cm diameter, mens andre områder har mer smådimensjonert skog. Noen av eiketrærne har små hule og døde partier. Det er også en god del nokså gamle bjørketrær. Skogen har et gunstig lokalklima med både gode temperaturforhold og høy luftfuktighet, og har med det et rikt artsmangfold av kryptogamer, inkludert sjeldne og krevende regnskogsarter. På trestammer vokser interessante fattigbarks-lav spredd til ganske vanlig, med mye eikelav (NT), orelav, muslinglav, liten praktkrinslav (VU), ringstry (NT), og de meget sjeldne artene hårkrinslav (EN) og grå punktlav (EN). Av skorpelav er vinflekklav, gammelgranlav, Pachyphiale carneola (VU) påvist. På stein finnes blant annet kyststry (VU). Av moser er det, foruten flommose (VU), ikke påvist særlig sjeldne arter, men lia har et bra utvalg av de vanlige oseaniske-suboseaniske artene knyttet til skog, særlig ved basis av berg og steinblokker. Det er klart potensial for flere funn av interessante og rødlista lav og moser. Sopp er dårlig undersøkt, men potensialet for spesielle/sjeldne arter vurderes som begrenset. Av vedsopp er det påvist

15 kun vanlige arter, som dverggaffel, kamelonskinn, dunfrynseskinn, sagporesopp og eikelærsopp. Karplantefloraen er fattig. Hinnebregne er tidligere funnet i nordvest. Vivendel er ganske vanlig i eikeskogen. Av dyr er det påvist en rekke edderkoppdyr og tovinger, men ingen rødlistearter. Av fugl er det flere ganger observert interessante arter som gråspett, dvergspett og bøksanger. Naturtypelokaliteten er på bakgrunn av størrelse (371 daa) og en stor forekomst av mer eller mindre truede rødlistearter gitt verdi A (svært viktig). Figur 8.1. Registrert edelløvskogslokalitet verdisatt med A (svært viktig) overlapper med tiltaksplaner tilknyttet etablering av gang- og sykkelvei mellom Gramstad Dale. Viltområde Det foreligger en viltlokalitet i umiddelbar nærhet til tiltaksgrensen. Gjeldene lokalitet er knyttet til forekomst av spettmeis samt artsgruppen spurvefugler generelt. Det avgrensede området fungerer som hekkebiotop og leveområde. Viltvekt er vurdert til 2, noe som tilsvarer en B-verdi (viktig).

16 Figur 7.2. Viltområde fra Naturbase. Rødlistearter Den aktuelle delen av Daleveien går gjennom et område som i naturbase er registrert som den verdifulle naturtypen Gammel fattig edellauvskog, beskrevet over. I området er det tidligere registrert en rekke rødlistede arter av først og fremst lav. Det er registrert en rødlistet mose i området, flommose Hyocomium armoricum (VU), men voksestedet for denne er et godt stykke opp i lia og ikke i nærheten av planlagt tiltak. Ved befaring 12. januar 2014 ble flere av de tidligere registrerte lavartene funnet i eller i nær tilknytning til planlagt tiltak: eikelav Flavoparmelia caperata (NT), Pachyphiale carneola (VU), liten praktkrinslav Parmotrema chinense (VU), hårkrinslav P. crinitum (EN) og grå punktlav Punctelia subrudecta (EN). Artsfunnene ble stedfestet med GPS. Rødlistet lav som er funnet tidligere i området men ikke ble registrert under befaringen i 2014 er ringstry Usnea flammea (NT) og kyststry U. fragilescens (VU). Av de rødlistede artene vokser de fleste på trær. Flest funn ble gjort på eik, men det ble også gjort registreringer på bjørk og osp. Hårkrinslav (EN) ble funnet på mosedekket stein, men tidligere funn i området er gjort på eik. Også kyststry (VU) er funnet på stein. Av ikke rødlistede arter som ble registrert i området kan nevnes noen arter som forekommer i fuktig skog og kan indikere skoglig kontinuitet: orelav Hypotrachyna revoluta, muslinglav Normandina pulchella og småhinnmose Plagiochila punctata.

17 Funnene av rødlistede arter er konsentrert til den nordlige og sørlige delen av planlagt tiltaksområde, mens det er gjort lite funn i de sentrale delene. En forklaring på dette kan være at forskjeller i lokalklima påvirker forekomstene av moser og lav. De sentrale delene av området gir inntrykk av å ha et fuktigere lokalklima med mye moser og alger på trærne. Det er mulig at de rødlistede lavartene ikke trives særlig godt med slike forhold. Nord og sør i området er skogen mer lysåpen med forhold som kan være mer gunstig for de aktuelle lavartene. De fleste registreringene av rødlistearter er gjort noe utenfor området som vil bli påvirket. Det er imidlertid en viss unøyaktighet i GPS-registreringene og derfor en viss usikkerhet i eksakt lokalisering av registreringene i forhold til planlagt tiltaksområde. Figur 8.3. Registrerte rødlistearter i nordre del er markert med rød punktmarkering.

18 Figur 8.4. Registrerte rødlistearter i midtre del er markert med rød punktmarkering.

19 Figur 8.5. Registrerte rødlistearter i søndre del er markert med rød punktmarkering.

20 4.3 Landskapsbilde Dagens situasjon og verdi Tiltaket påvirker direkte et område som strekker seg fra Gramstad i sør til Otte i nord, avgrenses av strandlinjen i vest og medfører en utvidelse langs dagens vegstrekning i øst. Linjeføringen i eksisterende fylkesveg følges. Dagens veg ligger hevet med varierende høyde i forhold til sjølinjen, og med varierende avstand til strandkanten. I all hovedsak ligger tiltaket i skogkledt terreng. I overordnet, landskapelig sammenheng er tiltaksområdet del av fjellryggen som danner en tydelig romavgrensningen langs Gandsfjordens østside. Planområdet er definert som område av høy landskapsverdi /fylkesinteresse ihht Vakre landskap Rogaland (Rogaland fylkeskommune, 1995). Tiltaksområdet oppfattes som en del av et sammenhengende skogsområde fra sjøen og godt oppover fjellsiden. Skogen er såpass tett at den eksisterende vegen skjules sett fra fjorden. Fra parkeringsplassen ved Holmavika badeplass, og ca 150 m sørover, er skogen ryddet, og veien eksponeres mot fjorden. Rundt badeplassen i Holmavika danner vika en utflating av terrenget ned mot sjøen. Her er landskapet litt åpnere med slått grasbakke. I øvre del av Holmavika, vest for vegen, finnes store steiner og storvokste trær i et åpent skogholt. Området fremstår totalt sett som variert, idyllisk og velstelt. Nord i tiltaksområdet er det også en utflating av terrenget, hvor skogen er forholdsvis åpen med høye enkelttrær. Skogen langs strandlinjen er dominert av lavvokste trær, mens skogen på østsiden av vegen jevnt over er mer høyvokst. Det er hovedsakelig eik, iblandet andre løvtrær som bjørk og selje og rogn. Den sammenhengende eikeskogen, som er et sjeldent innslag i distriktet, er verdifull i en landskapssammenheng. Oppsummert vurderes tiltaksområdet å ha lokal verdi i forhold til landskapsbildet, men med delområder med kvaliteter av regional verdi. Holmavika fremheves spesielt i denne sammenhengen. Figur 8 Løvdominert skogsvegetasjon vokser på begge sider av dagens vegstrekning.

21 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnene er i utgangspunktet vurdert i forhold til pågående utredninger i forbindelse med den større områdeplanen for utvikling av Dale-eiendommen. Her er de ulike kulturmiljøene blitt benevnt etter bokstav. I denne rapporten har man valgt å følge samme benevnelse. Det gjøres oppmerksom på at Rogaland fylkeskommune har informert om at kulturminnene er målt opp og lagt inn i Askeladden-databasen med sikringssone inkludert. Det er derfor ikke lagt til ytterligere 5 meters sone utenfor avgrensingen slik den ligger i Askeladden Dagens situasjon Innenfor planområdet er det ett automatisk fredet kulturminne et bosetningsområde med Askeladden id Det er innvilget dispensasjon fra kulturminneloven for dette kulturminnet i forbindelse med gjeldende reguleringsplan med planid Det er i tillegg påvist flere automatisk fredete kulturminner i influensområdet først og fremst i Holmevika. Det er en bygning i SEFRAK i planområdet, en ruin med id nr Alle de automatisk fredete kulturminnene ble påvist av Rogaland fylkeskommune i 2010, i forbindelse med 9 undersøkelser, krevd i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Daleeiendommen (Rogaland fylkeskommune 2011). Kulturmiljø K Kulturmiljø J Figur 9 Automatisk fredete kulturminner i planområdet. Utsnitt fra nasjonal database for kulturminner, Askeladden (

22 Kulturmiljø J: Holmevika I kulturmiljøet finnes det seks lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. I tillegg finnes et punkt i Askeladden (id 44610) som har status uavklart, ikke fredet. Dette er en heller som ikke er gjenfunnet. Av nyere tids kulturminner er det fem objekter i SEFRAK, alle ruiner, et av disse, id ligger innenfor plangrensen. Området er kupert med sterk helling ned mot Gandsfjorden i vest. Det ligger tett med flyttblokker og store kampesteiner i området, og her er en rekke naturlige hulrom og hellere. Dagens veg går gjennom Holmavika, og det er opparbeidet en parkeringsplass. Figur 10 Kulturminner i Holmavika. Rosa felt er automatisk fredete kulturminner. Trekanter er objekt registrert i SEFRAK. Kulturminnet nedenfor vegen er en transgredert boplass (id ) som Riksantikvaren har innvilget dispensasjon fra kulturminneloven for, i forbindelse med gjeldende reguleringsplan i området. Det er bestilt påkrevd arkeologisk undersøkelse.

23 En ruin i SEFRAK ligger innenfor planens grenser. Dette er ruinen etter en driftsbygning, SEFRAK id SEFRAK_I D KM_BETEGN STATUS RUIN ETTER HUS, RUIN VED HOLMEVIKEN,GRAMSTAD, REG.TIDSPKT. I 5001 HØYLAND SEFRAK BYGGTYP GAB DATERING OPPR_FUNK KATEGORI Våningshus Ingen informasjon HUS FOR FLERE DYRESLAG, FOR OGSÅ, REDSKAPER M.V. UNDER ETT TAK Kulturmiljø K: Otte Ved neset Otte, der vegen gjør en sving og Dale sykehus blir synlig for den som kommer kjørende, ligger det to kulturminner. Begge ligger utenfor planens avgrensning. Det ene ligger nedenfor dagens vei og er en steinalderlokalitet. Den andre, en grav, ligger relativt høyt ovenfor dagens veg. Lokalitetene har ingen relasjon til hverandre, men er definert inn i samme kulturmiljø i forbindelse med den større områdeplanen for Dale. For enkelhets skyld har man valgt å beholde de samme bokstavbenevnelsene her Vurdering av kulturminnene Funnene i Holmevika lengst sør, er representative for sin periode, og boplassene er generelt i god stand. Den åpne boplassen nedenfor veien er høyst sannsynlig forstyrret av veg og parkeringsplass. Det bemerkes at kildeverdien generelt for heller-lokalitetene er høy, da det her kan være bevart organisk materiale som ellers er tapt på åpne boplasser. Det klart definerte rommet en heller gir, med gode muligheter for akkumulering av kulturlag, gjør at hellere er svært verdifulle som kilde til kunnskap om forhistorien. Opplevelsesverdien for hellere er stor, da disse er langt lettere å forstå for folk enn åpne boplasser der ingen fysiske spor forteller om hvordan menneskene bodde. Steinalder lokaliteten vest for vegen (id ) sør for Otte representerer en forholdsvis vanlig kulturminnegruppe, og er en av flere i planområdet. Opplevelsesverdien for ikke-synlige kulturminner er mindre enn dem som er synlige over bakken. Steinleggingen på toppen, som ligger utenfor planområdet, har stor kildeverdi da man må anta at dette kan være en grav. Slike steinlegginger finnes det noen av i Rogaland, men de er relativt sjeldne.

24 5 BESKRIVELSE AV PLANEN Planen legger til rette for; Gang- og sykkelveg fra Gramstad til Dale Utvidelse av veg på deler av strekningen Muligheter for etablering av infrastruktur for vann- og avløp tilknyttet utbyggingen. Endring av parkeringsplass i Holmavika, på bakgrunn av endret frisikt og bortfall av behov for pumpestasjon. Om valg av vegklasse og vegstandard Planoppgaven skal i første rekke legge til rette for en gang- og sykkelveg fra Gramstad til Dale, for å imøtekomme rekkefølgekrav i detaljreguleringsplan for Pimes. Men en legger også til rette for en vegutvidelse på deler av strekningen. Dette for å unngå å måtte planlegge og gjennomføre en utbygging i flere etapper. Årsdøgntrafikken ved utbygging av PIMEs vil være ca kjøretøy. Ved en full utbygging av Dale kan denne trafikken øke til ca kjøretøy. Selv om vegvesenet i merknad til planvarslet har anbefalt bredde på kjørebane på 7,5 m, har etaten i ettertid reist spørsmålet på nytt og bemerket at en slik standard er i strid med vegnormalene angitt i Håndbok 017. Nedenfor har vi begrunnet nærmere vår anbefaling for valg av vegklasse. For å finne riktig dimensjoneringsklasse har vi tatt utgangspunkt i Håndbok 017 (Statens vegvesen). Det er etter vår vurdering 2 relevante vegklasser som kan beskrive Fv. 317 for dagens og framtidig trafikk, såkalte øvrige hovedveger og samleveg Øvrige hovedveger har som primæroppgave å dekke behovet for transport mellom distrikter, områder, byer og bydeler. Samleveger er forbindelsesveger mellom for eksempel boligområder eller bydeler, og bindeledd mellom atkomstveger og øvrige hovedveger. Samleveg er aktuelt fordi den beskriver vegen fram til en eventuelt tar stiling til en full utbygging av Dale. For en full utbygging, som det ikke er fattet avgjørelse på, vil trolig definisjonen som en øvrig hovedveg være mer aktuelt. Aktuell dimensjonering er beskrevet i H017. De presenterte tverrprofilene viser aktuell bredde med en fartsgrense på 60 km/t. Før en eventuell ny utbygging på Dale blir en realitet, vil et tverrprofil på totalt 7,5 meter være tilstrekkelig iht. H017. Ved en full utbygging høyere trafikk - bør en legge 8,5 meter vegbredde til grunn, iht. til normalen.

25 Figur 11 Øvrige hovedveger (H1), med ulik ÅDT I H017 er det også lagt føringer for utbedring av eksisterende veger. Her er ikke aktuell vegklasse H1 omtalt, men det går fram at det kan gjøres unntak ved kostbart og / eller sårbart terreng. Den aktuelle vegstrekningen er av en slik karakter. Som kapittelet om konsekvenser identifiserer, er det sterke interesser knyttet til kulturminner og naturmangfold (rødlistearter) i området, som gjør det svært vanskelig å gjennomføre en veg i full bredde på 8,5 meter. Konsekvensen i forhold til landskapsinngrep, ville også ha blitt langt sterkere berørt, der terrenginngrepene mot øst vil medføre enda større skråningsutslag. Vi mener derfor at det i dette tilfellet må vurderes dithen at veibredden reguleres til 7,5 m kjørebane (veiklasse H1 i hht Hb017). Gang- og sykkelvegen vil videre få en bredde på 3 meter, med 1 meter rabatt mellom gang- og sykkelvegen og kjøreveg, for å unngå for sterke inngrep i et sårbart område med sterke interesser innen miljøfaglige tema. Om planendringen Gjennom Gramstad vil det ikke være behov for endringer. Gjeldende regulering kan legges til grunn for opparbeidelse. Rekkefølgekravet om at gang-/sykkelvei gjennom Gramstad skal være bygget før anleggstrafikk for bygging av PIMES-området kan starte opp, er således ikke berørt av ny regulering. Ettersom en gjennom denne planendringen likevel må flytte deler av dagens Fv.317, legger en også til rette for at denne på deler av strekningen kan utvides til full bredde. Å starte utvidelsen av kjøreveien i Holmavika, har bakgrunn i en utredning om at anbefalt ny vegtrase ved utbygging av Gramstaddalen og Dale vil etableres som ny veg med tilknytning til eksisterende veg i Holmavika (se kap. 2.4). Å kun regulere gjeldende behov for PIMES-utbyggingen, ville medført at en på et senere tidspunkt måtte regulere og gjennomføre prosjektet som et nytt tiltak. Konsekvensen ved bygging ville blitt en midlertidig utvidelse mot øst, som senere måtte ha blitt utvidet på nytt. Dette har også en kostnadsmessig side.

26 På strekningen mellom Gramstad og Holmavika, fra profil 0 til ca. 320 vil det være behov for å flytte veien mot øst for å unngå en grov blokkur på nedsiden. Gang- og sykkelvegen vil ligge i eksisterende vegkant, og vegtiltaket flyttes mot øst Her vil ikke kjørevegen utvides, pga av at det er lite sannsynlig at framtidig vegløsning til Dale vil ligge i denne traseen. Fra profil 320 til 340 utvides vegen fra dagens bredde på ca. 5,5 6 meter til full bredde på 7,5 meter. Fra profil 340 til 1330 vil da vegen ha en ny bredde på 7,5 meter kjørebanebredde. Gjennom Holmavika er fundamenteringsforholdene gode for den nye gang-/sykkelveien i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det er derfor lite behov for å justere linjeføringen her. For å unngå kulturminne som ligger tett inn til veien på østsiden, ble det satt av tilstrekkelig areal på vestsiden av veien i gjeldende reguleringsplan. Mellom Holmavika og Dale, fra profil , vil det igjen være nødvendig å flytte veien mot øst for å unngå grov blokkur på nedsiden mot sjøen. Her legges ny gang og sykkelveg, og utvidelse av kjørevegen, fra og med eksisterende vegkant, og tiltaket etableres inn i skråning mot øst. Tekniske løsninger Teknisk løsning for opparbeidelse avklares konkret i byggeplan. På grunn av at tiltaket går inn i terrenget mot øst, vil ny utforming på nytt terreng variere. På enkelte delstrekk vil en treffe fjell, andre steder terreng, der vegtiltaket tilpasses. Belysning vurderes å kunne plasseres på ulike deler av veglegemet, men er i følgende profiler vist i midtrabatt. Figur 12 Tverrprofiler med og uten utvidelse av kjørebane

27 Universell utforming Håndbok 278 definerer en grense på inntil 5 % stigning ved gang- og sykkelveger for å ivareta hensynet til universell utforming. I dette prosjektet planlegger en gang- og sykkelvegen langs eksisterende kjøreveg, og en vil da måtte innordne seg kurvaturen til denne. Gang- og sykkelvegen avviker fra 5% kravet på flere steder. Fra profil 840 til ca 930 er maksimal stigning ca. 8,0 %. Fra profil ca til 1330 er stigningen maksimalt ca. 8,7%. Til sammen gir dette et avvik på ca. 220 meter i forhold til en stigning på maksimalt 5%. Alternativene for å håndtere denne på annen måte vurderes til negative. Terrenget vegen går i er utløsende for stigningsforholdet. I noen tilfeller kunne en oppnådd en noe mindre stigning, men dette ville i disse tilfellene ført til større landskapsinngrep. Den foreslåtte løsningen vurderes til å være optimal ift. gitte forutsetninger i prosjektet. Vann- og avløp I tilknytning til etablering av gang- og sykkelvegen vil også vann- og avløpsledning bli etablert. Dette dimensjoneres iht. til en full utbygging av Dale. I eksisterende reguleringsplan ble det regulert inn en pumpestasjon i Holmavika for videreføring i ledning over fjorden. Etter ferdigstillelse av denne planen ble det arbeidet med en overordnet VA plan for utbygging av Dale. Den identifiserte at det likevel ikke er behov for denne pumpestasjonen, og at det forutsettes at VA føres videre i retning Sandnes. Denne løsningen er diskutert med VA avdelingen i Sandnes kommune, men er hittil ikke behandlet i teknisk plan. Det vises også til innsendt dispensasjonssøknad, datert , i anledning avvik i rekkefølgekravene knyttet til opparbeiding av pumpestasjonen. I denne detaljreguleringsplanen ønsker vi å rydde i disse forutsetningene, og regulere bort pumpestasjonen. Denne erstattes med en utvidelse av parkeringsplassen. Endringer av parkeringsplass og endringer av plangrense Som følge av bortfall av pumpestasjon utvides parkeringsplassen inn i det området som tidligere var avsatt til dette formålet. Ved endring av vegen i dette området, vil frisiktslinjene endres fra utkjørsel av parkeringsplassen. Dette korrigeres i ny plan, og det presiseres også at det området på parkeringsplassen som ligger nord for avkjørsel avsettes til toalettbygg og sykkelparkering. Området som tidligere var regulert til byggeområde (parkeringsplass, pumpestasjon) utvides ikke. Det er imidlertid en mindre reduksjon ved pumpestasjonen, der restareal inngår i området avsatt til badeområde med hensynsone for båndlegging etter lov om kulturminne. Dette medfører også en mindre en endring av det området som ble varslet ved oppstart av reguleringsplanen, av hensyn til størrelsen og konsekvensen av endringen, samt at ingen nye grunneiere blir berørt, er det ikke utført et nytt planvarsel. Nord i planområdet har det vært nødvendig med en mindre breddeutvidelse av vegen for å tilpasse denne til linjeføringen i tilstøtende reguleringsplanplan for PIMEs. PIMEs planen hadde en innsnevring av kjørevegen i dette området, for å tilpasse denne til eksisterende kjøreveg på

28 ca. 5,5 meter. Når vi nå ønsker å utvide kjørevegen i denne planen (plan ), vil denne endringen medføre en lik vegbredde for hele vegstrekningen Holmavika Dale. Anleggsområde og anleggsbelte Det er aktuelt å benytte eksisterende parkeringsplass i Holmavika som anleggsområde under byggeperioden. Eksisterende parkeringsplass inkl. utvidelse er regulert til formålet, og ytterligere reguleringsmessig angivelse til midlertidig anleggsformål synes unødvendig. I tillegg er det avsatt et midlertidig anleggsområde i Gramstad i plan , som også vil bli benyttet under anleggsperioden for deler av strekningen. I planen er det regulert områder for annen veggrunn grøntareal. Dette er en permanent regulering i tilstrekkelig stor utstrekning til at et midlertidig anleggsbelte utenfor dette ikke vil være nødvendig. 6 KONSEKVENSER AV PLANEN 6.1 Konsekvenser for geoteknikk Grunnundersøkelsen viser at grunnen i planområdet er fast lagret og består av morene og steiner og blokker. Her er det en vesentlig forskjell fra den traseen som tidligere er regulert. Denne lar seg som nevnt ikke gjennomføre, nettopp pga. av geotekniske forhold. Den planlagte veien vil skjære inn i eksisterende terreng i øst, med tilhørende skråningsutslag. Undersøkelsen som er utført i skråningen langs veistrekket, viser at massene her er fast lagret, og at de antas å bestå av morene med varierende innhold av steiner og blokker. På deler av strekningen kan det bli løsmasseskjæringer. Løsmasseskjæringene må legges med helning ikke brattere enn 1 : 1,5. Med angitte helninger forventes det ikke fare for dypere utglidninger. Det må påregnes er erosjonslag av kult i overflaten hvor det er stort vanntilsig. Det er mye steiner/ blokker i terrengoverflaten. Rydding/ fjerning av disse i de bratteste partiene må følges nøye opp slik at det ikke er fare for utrasing av steiner/ blokker fra høyereliggende områder. I områder der det blir liggende blokker/ steiner igjen på toppen av skjæringene, må disse fjernes. En minimumsavstand fra topp skjæring kan settes til ca. 5 meter, men dette er vurderinger som må gjøres ved opparbeidelse av skråningene. Det må påregnes noen sprengningsarbeider ved etablering av ny vei, da det er registrert fjell i dagen like ved eksisterende vei. 6.2 Konsekvenser for friluftsliv Konsekvens Gang- og sykkelveg etableres, og det gis et attraktivt supplement til nye beboere i PIME`s samt andre turgåere og syklister. Gang- og sykkelvegen vil bidra til økt tilgjengelighet for myke trafikkanter, og bidrar til at turområder og badeområde ved Holmavika kan nås uten bruk av bil. Etablert turløype merket av Stavanger turistforening som ligger øst for vegtiltaket blir ikke berørt av tiltaket. Stien kan opprettholdes som den er, med en mulig mindre endring i Holmavika. Her er imidlertid terrenget ukomplisert, slik at endringen vil være lett å gjennomføre.

29 Figur 13 Merket turløype øst for tiltaket fra Holmavika til Otte, sett i lys av veginngrepet. Kartet er orientert øst - vest. 6.3 Konsekvenser for naturmiljø Verdi Følgende tabell viser en kort oversikt over aktuelle naturverdier som kan tenkes å bli berørt innen planområdet. 1. Gammel fattig edellauvskog langs Daleveien (Naturtypelokalitet): Stor verdi 2. Viltområde for spurvefugler og spettmeis (Viltlokalitet): Middels verdi 3. Rødlisteart eikelav (NT): Middels verdi 4. Rødlisteart liten praktkrinslav (VU): Middels verdi 5. Rødlisteart Pachyphiale carneola (VU): Middels verdi 6. Rødlisteart hårkrinslav (EN): Stor verdi 7. Rødlisteart grå punktlav (EN): Stor verdi Virkninger på naturtypelokaliteter og rødlistearter. Gammel edelløvskog vil bli påvirket ved at ca. 21 daa utgår som følge av direkte arealbeslag. Total areal på naturtypeområdet er ca. 371 daa. Dette betyr at en utbygging av veien vil føre til at ca. 6 % av naturtypen vil utgå. Den berørte skogen er satt til høyeste verdi, A-svært viktig, og inngrep i lokalitet vil være negativt med tanke på overordnede mål om å ivareta truet og sårbar natur. Slik planen er utformet mot Dale, er det likevel klart at det kun er et relativt beskjedent areal i naturtypelokalitetens randsoner som vil bli berørt. Sett i en større sammenheng, vurderes derfor virkningsomfanget på naturtypelokaliteten som en helhet til middels negativt. Skogområdet som berøres av tiltaket er godt undersøkt for artsforekomster, og det er påvist hele fem rødlistede lavarter innen planområdet. Detaljregulering er utformet for å på best mulig måte ivareta forekomst av sjeldne arter, hvor blant annet en hotspot lokalitet i nord forblir uberørt av tiltaket. Tap av mangfold er derimot uunngåelig, hvor blant annet enkeltforekomster av rødlisteartene hårkrinslav (EN) og grå punktlav (EN) vil gå tapt. Hekkelokalitet for

30 spurvefugl/spettmeis anses å ikke bli påvirket nevneverdig. Tiltakets omfang på rødlistearter vurderes som stort negativt, på bakgrunn av tap av sterkt truede arter. Den totale konsekvens utledes som følge av biologiske verdier i planområdet og tiltakets omfang på disse, og vurderes til å være middels til stort negativt Usikkerhet Da hoveddelene av den avgrensede skogen ikke er nøyaktig undersøkt for forekomster av rødlistede arter er det usikkert hvilke virkninger det planlagte tiltaket vil få for den lokale bestanden av de rødlistede lavartene. Hvis artene er konsentrert til en sone i nedre del av den skogdekkede lia vil en større del av bestanden risikere å utgå eller bli påvirket enn om artene forekommer spredt over skogområdet. Skulle de sjeldne lavartene vise seg å ha en forholdsvis jevn utbredelse i naturtypeavgrensningen, vil dette vurderes formildende for gjennomføring av tiltaket Avbøtende tiltak Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Det forekommer rødlistede lavarter på trær innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet. For å unngå unødig tap av biologisk mangfold, bør hvert enkelt tre med sjeldne artsforekomster merkes og beskyttes, slik at de enkelt kan hensynstas ved gravearbeid og lignende. Her anbefales det å bruke merkebånd, da det er usikkerhet rundt spraymaling, og hvordan dette påvirker kryptogamer. Det bør i tillegg settes opp skjermvegger i tilknytning til sårbare lokaliteter, for å unngå at støv fra eksempelvis sprengningsarbeid fører til negativ påvirkning av nevnte rødlistearter. Dette er spesielt aktuell problemstilling knyttet til punktlaver. De mest utsatte forekomstene i grensen mot tiltaket kan kanskje skjermes enda mer målrettet gjennom tiltak direkte på trestammen i den mest utsatte perioden. I områder der veien går gjennom mer naturlig vegetasjon anbefales at matjord fra grøftene og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres atskilt i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter ferdigstilling. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealene der inngrepene er uunngåelige. Krav om beskyttelsestiltak og varsomhet i anleggsgjennomføringen innarbeides i entreprenørkontraktene. 6.4 Konsekvenser for landskap Tiltaket er en utvidelse av dagens vegtrase, hvor veglinjen følger en etablert linje i landskapet. Utvidelsen skjer hovedsakelig østover, og trekkes lenger inn i et stigende terreng. Tiltaket vil medføre nye skjæringer og behov for murer øst for dagens vegtrase. Etableringen av vegen vil gå inn i skogkledt vegkant. 30

31 Tiltaket vil være lite eller ikke eksponert fra sjøsiden. Dette gjelder på strekningen fra Holmavika og nordover, hvor skogen langs strandlinjen skjermer. På strekningen sør for Holmavika, vil tiltaket med nye skjæringen være godt synlig. På sikt antas det at gjengroing vil skjerme også den sørlige strekningen. Utbredelsen av vegarealet østover og inn i det bratte terrenget, forsøkes begrenset ved bruk av murer. Totalt sett vurderes omfanget av tiltaket til å påvirke landskapsopplevelsen i begrenset grad, da tiltaket i hovedsak er godt skjermet visuelt sett. Ved ferdsel og opphold langs vegen vil terrenginngrepene påvirke opplevelsen av landskapet i noe negativ retning Avbøtende tiltak Utførelsen ev murer og blottede fjellskjæringer vil bety en del for den endelige landskapsopplevelsen. Naturstein med farge og overflatestruktur beslektet med fjellet vil gli best inn i omgivelsene visuelt sett. Deretter vil jevn helling i mureflaten, overganger og avslutninger mot sideterreng, stein- og fugestørrelse påvirke endelig resultat. 6.5 Konsekvenser for kulturminner og miljø Omfang og konsekvens Reguleringsplanen legger blant annet opp til utviding av veg og parkeringsplass i Holmevika, samt etablering av gang- og sykkelveg langs eksisterende veg. Dette er i stor grad i samsvar med gjeldende plan der samme område er regulert til parkering og pumpestasjon. I tillegg utvides vegen på deler av strekningen. I Holmavila ligger det i dag et automatisk fredet kulturminne som det er gitt dispensasjon fra kulturminneloven for i forbindelse med gjeldende plan. Den nye planen medfører ikke noen endring som påvirker kulturminneinteressene her, annet enn at pumpestasjonen utgår, og deler av dette arealet inngår i parkeringsplassen. Samlet sett blir inngripen i kulturminnet mindre i areal enn ved gjeldende plan. Generelt vil tiltaket medføre endring for kulturmiljø J og K. Den historiske lesbarheten vil ikke endres mye, da det allerede er gjort større tiltak, og den nye vegen som skal anlegges vil i stor grad følge eksisterende. En oppgradering og tilrettelegging kan føre til økt bruk av området, noe som kan føre til større slitasje på kulturminner. Ruinen i SEFRAK, id vil trolig bli fjernet Avbøtende tiltak I utforming av planer er det et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. Dette er forsøkt gjort i planen, ved at veglinjen følger eksisterende veg. Videre har man lykkes i å unngå konflikt med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. 31

32 7 ROS ANALYSE 7.1 Bakgrunn Både tiltakets mulige konsekvenser for omgivelsene og risiko for prosjektet i seg selv skal vurderes. Analysen er derfor bredt anlagt, dvs. at den omfatter alle faktorer som kan true ytre miljø, helse, eiendom og samfunnsfunksjoner. Rene arbeidsmiljøfaktorer er likevel holdt utenom, da disse håndteres i eget regelverk. For nærmere detaljer om planområdet, planlagt arealbruk og overordnet plansituasjon, vises det til planbeskrivelsen. 7.2 Metode og prosess Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er lagt til grunn (se nedenfor). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig til stede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (flere ganger i året) Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; kanskje årlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). 32

33 Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Asplan Viak AS har gjennomført analysen, med innspill fra fagpersoner og på grunnlag av ulike temautredninger. 7.3 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred på land Ja 1 3 Det er utført en geoteknisk rapport, som identifiserer gode grunnforhold mot øst. Ved etablering av ny veg vil nødvendige tiltak for å hindre framtidige ras bli etablert. 2. Masseras /skred i sjø 3. Snø-/isras Ja 1 2 Etablering av veg vil legge til rette ny skråning mot øst. Snøras kan ikke utelukkes, men vurderes lite sannsynlig 4. Flomras 5. Elveflom 6. Tidevannsflom 33

34 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak 7. Radongass 8. Vindutsatt risiko knyttet til bygning 9. Vindutsatt risiko knyttet til uteområder 10. Vindutsatt risiko knyttet til havn og farled 11. Nedbørutsatt 12. Sårbar flora Ja 3 3 Jf. Beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse. Noen rødlistearter blir berørt av tiltaket. Avbøtende tiltak er tatt inn i bestemmelser. 13. Sårbar fauna/fisk Ja 2 2 Jf. Beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse 14. Verneområder 15. Vassdragsområder 16. Dambrudd 17. Fornminner (afk) Ja 1 2 Jf. Beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse. Parkeringsplass berører et kulturminne, som tidligere er gitt godkjenning for under forutsetning om utgraving. 18. Kulturminne/-miljø Ja 1 2 Jf. Beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse 19. Naturressurser - landbruk Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/ tiltaket få konsekvenser for: 20. Vei, bru, knutepunkt Ja Positive konsekvenser. Utbedrer veg og tilrettelegger for gang- og sykkelveg 21. Jernbane/bybane 22. Havn, kaianlegg 23. Sykehus/-hjem, kirke 24. Brann/politi/sivilforsvar 25. Energiforsyning 26. Rørgate kraftverk 27. Vannforsyning Ja Ny vannforsyning legges til rette for under bakken. 28. Forsvarsområde 29. Tilfluktsrom 30. Område for idrett/lek Ja Positivt.jf. beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse 34

35 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak 31. Park; rekreasjonsområde Ja Positivt.jf. beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse 32. Vannområde for friluftsliv Ja Positivt.jf. beskrevne konsekvenser i planbeskrivelse Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 33. Mulig akutt forurensning 34. Utslipp til luft og sjø 35. Støv og støy; industri 36. Støv og støy; vegtrafikk 37. Støy; andre kilder 38. Forurenset grunn 39. Forurensete sedimenter på sjøbunnen 40. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) 41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 42. Avfallsbehandlingsanlegg 43. Oljekatastrofeområde Medfører planen/ tiltaket 44. Fare for akutt forurensning 45. Støy og støv fra vegtrafikk 46. Støy fra havnevirksomhet og sjøtransport Ja 3 1 Ingen bebyggelse i området som trenger støytiltak. I friluftsområde i Holmavika vil ikke selve badeplassen bli berørt. 47. Andre utslipp fra trafikk 48. Støy fra industri/kontorbygg 49. Støy og støv fra andre kilder 50. Forurensning til sjø 51. Innløsing av boliger, hytter og naust 52. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: 53. Ulykke med farlig gods 35

36 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Forutsetninger /Tiltak på land 54. Ulykke med farlig gods til sjøs 55. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 56. Ulykke i av-/påkjørsler (veg) 57. Ulykke med gående/syklende 58. Andre ulykkespunkter (veg) 59. Transport inne på området Ja 1 3 Generell risiko. Situasjonen forbedres gjennom plan. Ja 1 3 Generell risiko. Situasjonen forbedres vesentlig gjennom plan. Ja 1 3 Generell risiko. Situasjonen forbedres gjennom plan. Andre forhold 60. Sabotasje og terrorhandlinger Spesielle forhold ved utbygging 61. Sprengningsulykker som rammer tredjepart Ja 1 3 Generell risiko i anleggsfasen 62. Uhell ved fylling i sjø 63. Spredning av forurensninger fra forurensete masser på land 64. Spredning av forurensninger fra forurensete masser i sjø 65. Støy og rystelser Ja 3 1 Generell risiko i anleggsfasen 66. Transport av masser Ja 3 1 Generell utfordring i anleggsfasen 67. Ulykke på veg ved utbygging Ja 1 3 Generell risiko i anleggsfasen 68. Tilgrising av vegnett Ja 1 3 Forutsetning om opprydding av entreprenør 69. Uhell ved riving 70. Ras ved fjellskjæring Ja 1 3 Generell risiko i anleggsfasen 71. Utslipp til grunn fra maskiner og utstyr Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Mulige hendelser som er begrenset til anleggsperioden er markert med tall i kursiv. 36

37 Tabell 8.3 Endelig risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 1, 65, Mindre sannsynlig 3,17, Lite sannsynlig 45, 56, 57, 58, 61, 67, 68, 70 Analysen viser følgende: Konsekvenser med forslag til avbøtende tiltak er i hovedsak beskrevet i konsekvensutredningen, og i planbeskrivelse for øvrig. Samtlige risikoelementer, eksklusive sårbar flora, beskrives som moderate ift. type tiltak. For konsekvenser for sårbar flora, rødlistearter i planområdet, vises det til konekvenser beskrevet i planbeskrivelsen. 37