LEIAR. Innhold. Side 2 - Leder. Side 3 - Ensemblet «Lyra» Side 4 og 5 - Tre brev til Paven. Side 6 og 7 - Reisebrev fra Madagaskar

Transkript

1

2 Innhold Side 2 - Leder Side 3 - Ensemblet «Lyra» Side 4 og 5 - Tre brev til Paven Side 6 og 7 - Reisebrev fra Madagaskar Side 8 -TrippTrapp 20 år Side 9 - Internasjonal Gudstjeneste Side 10 og 11 - Portrett: Egil Eggen Side Infomasjon Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Andakt Opplag: 3200 Frist stoff til neste nr: 20 september 2013 LEIAR Sumaren er på hell. Ein sumar me må gå over hundre år tilbake for å finna maken til. Dei fleste av oss har fått overskot til å møta hausten med godt mot. Det er ei tid med mykje planlegging for både store og små. Ei tid som representerer ulike omveltingar. Me kjenner til at mange avgjersler må tas no om hausten. Slik har det alltid vore. Mange svarar ja til litt for mykje og vert slitne av det, andre meiner dei kan så lite, og isolerer seg på den måten. Nokre meiner det nyttar ikkje å gjera noko med det som er skakt og skeivt eg åleine kan ikkje få gjort noko. Difor klagar dei heller litt og lar alt gå sin skeive gang. Dei vert ofte motlause og motløyse sprer seg ofte fort. Men me må ikkje gløyma at me lever i eit land som toppar statistikken over land det er bra å leva i. Det dukka opp ei historie her ein dag om ein bonde som hadde eit esel. Ein dag fall eselet diverre ned i ein tom brønn. Bonden vart svært lei seg, for han var glad i dette eselet. Men etter å ha undersøkt sjansane for å redda eselet opp av den femten meter djupe brønnen, forstod han at dette var umogleg. Det sat fast der nede på botnen. Trass i at han hata tanken, så skjøna han at det mest barmhjertige han kunne gjera, var å fylla brønnen med jord og gravleggja eselet der det sto. Det ville truleg spara dyret for mykje liding. Han bad nokre vener om hjelp, og saman starta dei med å kaste ei spade jord om gongen. Då det gamle eselet kjende den fyrste jordhaugen treffa ryggen, blei det forskrekka. «Kvifor skjer alle desse fæle tinga akkurat meg? Først dett eg ned i denne brønnen, og ingen kjem for å hjelpa meg. Nå prøver dei å gløyma meg gjennom å gravleggja meg. Eg burde forstått at livet mitt kom til å enda på denne beklagelege måten. I vår familie har det aldri hendt noko bra. Pappa Esel blei aldri noko stort. Mamma Esel gjekk konstant på beroligande middel og Bror Esel var den styggaste i heile gjengen. Kvifor kvifor måtte dette skje meg??» Men medan eselet stod der på botnen og tykte synd om seg sjølv, fekk han brått ein lys ide. I staden for bare å stå der og la jord gravleggja seg, ville han bruka sine siste timar til å kjempa. For kvar gong jorda trefte ryggen, så ville det rista jorda av seg, trø det under seg og slik klatra oppover, riste av seg og klatra oppover. Og dette gjorde eselet. Uansett kor sliten han vart eller kor vondt det gjorde, så heldt han på utan stopp å rista av seg og klatra oppover, rista av seg og klatra oppover. Eselet nekta plent å gi opp. Dermed kunne det tre timar seinare triumferande ta steget over kanten av brønnen og stilla seg på trygg grunn igjen. Den same jorda som skulle gravleggja det, redda i staden livet til eselet, takka være måten det makta å handtera den vanskelege situasjonen på. Det er val til hausten folkens Stortingsval. Sit ikkje heime og tru at din stemme ikkje vil spela noka rolle. Ikkje bare snakk om det du syns er gale og burde endrast på. Gjer som eselet, stå opp og trø til. Gå til valurnene og kjemp for dine idear! GODT VAL! 2

3 Konsert i Hana Kirke Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien Sandnes Ensemblet «Lyra» har lagt ut på en musikalsk reise fra Sveits for å holde konsert hos oss i Hana kirke. 1.september 2013 kl Billettpriser: 200 kr. Barn under 15 år gratis og studenter 100 kr Jentene er masterstudenter ved Haute Ecole de Musique de Lausanne i Sveits. De tre: Yuka Munehisa (piano), Solange Joggi (fiolin) og Hilde Skomedal (cello) delte fra første stund den samme kjærligheten til kammermusikk. De har opptrådt sammen i ulike formasjoner (duo/trio), og ble underveis i samspillet klar over at de hadde et felles syn på musikken og på det å spille sammen. Drevet av den samme entusiasmen har jentene fortsatt å opptre sammen etter studiene, med konserter i Sveits og Japan. Musikerne i Ensemble Lyra er åpne for et vidt repertoar. De henter inspirasjon i den aktuelle kulturen i deres hjemland, og fra menneskene som lager vår tids musikk. Med opprinnelse i Sveits (Solange), Norge (Hilde) og Japan (Yuka), gjør de ingen forsøk på å skjule sin bakgrunn og deler gjerne den musikken som betyr noe for dem personlig med andre. De inviterer oss med på en reise i musikken. Visjon: Å gi videre et livsnært budskap om Jesus, som gir LIVSGLEDE, LIVSMOT og LIVSHÅP Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Hana Kirke Telefon: Telefon: E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: Menighetsrådsleder Bjarte Skogøy D Ø P T E Ung Kirke: E-post: uk-hana@ sandnes.kirken.no Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn. Karoline Egeland Odin Eikehaugen Salte Alexander Hauvik-Rasmussen Vetle Egenæs Enoksen Andreas Krin Suktha Ohma Maximillian Winsnes Erica Anfindsen Gautestad Lasse Borgli Kristoffersen Augustus Mathis Njærheim Stichbury Lilly Hansen Faleta Torje Seljestad (Fjotland kirke) Amalie Wittersø (IMI kirken) Ava Dorthea Sporaland Oscar Leander Heskja Usken Ane Espedal Wathne Johanna Mæland Jensen Jakob Askeland Larsen Bankgiro Menighetens driftskonto Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger Bankgiro menighetsblad

4 Adresser og telefoner: Daglig.leder: Torstein Skretting sandnes.kirken.no Vikarierende Sokneprest Synøve Roalkvam sandnes.kirken.no Tre brev til Paven Bilder av Per Odd Aarrestad Siden påske har tre bilder og ett dikt hengt på veggen på kirketorget. Det er to tegninger og en pastell laget av kunstneren Per Odd Aarrestad, og et dikt skrevet av Lise Aanestad. Arbeidene ble første gang stilt ut i påsken 2012 i Fotland mølle på Jæren. Tekst: R.Karin Johnsen. Foto: H. Berge Vikarierende Kapellan Rune Rasmussen Vikarerende Menighetsmusiker Åsulv Oftestad Ungdomsarbeider Rado Rabenorolahy rado@sandnes.kirken.no Trosopplæringsmedarbeider Hilde Bjerga hilde.bjerga@ sandnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland anne.elisabeth. veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. medarbeider Helga Fykse helga.fykse@sandnes. kirken.no Det første bildet viser en konstruksjon som minner om en gotisk katedral: Notre Dame i Paris. Det synes som om den forvitrer og holder på å falle i grus. Rosevinduet slår sprekker. Ser vi nøyere etter, ser vi menneskeskikkelser som fyller plassen utenfor, inne i og i steinmurene. Barn og voksne, kvinner V I G D E Herre, fyll dem med din kjærlighet, og bygg deres hjem i fred. Jeanette Tunheim Lyngstad og Jan Tore Kristiansen og menn, skildres med kroppsspråk som viser mange sider av menneskelig fortvilelse og skam. Bak noen av dem står kappekledde mørkere skikkelser. Det andre bildet er av en katolsk geistlig (biskop, kardinal eller pave?) som står bak en liten naken gutt. Gutten ser på oss med uendelig mørke øyne. Den eldre ser vekk. I det tredje bildet ser vi en konstruksjon av en kirke. Vi kan se et rosevindu og tårn. Kirken bygges opp (igjen?) siden det er bygnings- stillaser utenpå. Tittelen gir oss en tolkningsnøkkel: tre brev til Paven. Kunstneren uttrykker sin sterke reaksjon på det store omfanget DØDE Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet. Frode Skåren John Fritz Wilhelmsen 4

5 Det står i Bibelen at kirken er bygget av «levende steiner» (1.Pet.2,5). Dette tenker jeg på når jeg ser hvordan menneskene og steinkatedralen er flettet sammen nesten som Monolitten i Vigelands-parken. Et kirkebygg er bare en bygning og kan ikke være en levende Kirke uten mennesker. Ødelegges menneskene der, så kan Kirken falle sammen. Forfallet kan likevel motarbeides og kirken kan reise seg igjen. Mennesker kan bygge kirken opp igjen slik som det tredje bildet kan tyde på. Bildene har blitt vist på Kirketorget samtidig som påskens utstilling Korsveien av Roland Lengauer. Korsveien viste Langfredags drama da Jesus gikk «Via Dolorosa» (smertens vei) til Golgata og ble korsfestet. Det sterkeste drama i historien handler om det mørkeste mørke, og lysets seier. Lise Aanestads ord binder sammen Lengauers Korsvei og Aarrestads Tre brev til Paven. «Rage against the dying of the light» er tittelen på hennes dikt som handler om å erkjenne, be om nåde og bekjempe mørket i oss: av misbruk av barn og unge i den Katolske Kirken som har blitt avdekket i mange land. I løpet av de siste årene har det stadig kommet fram flere avsløringer, så det berører mange mennesker over lang tid. Og det som verre er: viljen til oppgjør har vært for liten, sier Per Odd Aarrestad. Han forteller at han er dypt fortvilet over at mennesker og spesielt barn, blir sviktet av de som skulle beskytte dem. Kirken som skulle være et trygt sted, viste seg i mange tilfeller å huse overgripere. Samtidig understreker Aarrestad at han ikke vil anklage den Katolske Kirke som sådan, og at dette kunne også ha skjedd også hos oss og andre steder. Bildene oppfordrer oss til selvransakelse. Som kunstner er han ikke entydig i sine bilder: slik kan et bilde forstås på flere måter. Er den katolske presten i bildet en overgriper eller en beskytter? Ser han slesk og skyldig ut med et unnvikende blikk? Eller vil han tvert imot beskytte gutten og ser seg om etter den skyldige eller søker han hjelp? Bildet er tvetydig. «rop lågt! ditt Requiem ditt Kyrie Eleison! berande din kross verande di sorg verte sjåande høyrande før alt er forbi» Der er vi. Kåre Briskemyr Johanna Auglend Esther Lilly Tjessheim Astrid Irene Andresen Harald Eivind Hansen Sjonfjell Peder Albert Lyng Bjørk Magne Svihus Mildrid Helene Haugen Nelly Klepp Galina Georgievna Palatnik Redaksjon Menighetsblad: Helge Berge - redaktør helgeberge1937@gmail.com Olaug Refvem Asbjørn Sørbø R. Karin Johnsen Elisabeth R.Kuvåssæter 5 5

6 Reisebrev fra Madagaskar Bli med på ferden - fra Hana og ut i verden! Velkomstkomite Denne oppfordringen brukes ofte som overskrift for informasjon fra de tre prosjektene som Hana menighet støtter i Bangladesh, i Midtøsten og på Madagaskar. Noen av oss tok oppfordringen helt bokstavelig og ble med på ferden fra Hana og til Madagaskar. Vi ville oppleve både land, folk og kultur, og bli bedre kjent med Shalom-arbeidet som Hana menighet støtter. Sterke inntrykk Fra barnsben av har mange hørt om «misjonsmarken», og Madagaskar har hatt en spesiell plass, særlig her i vår region. Men å få oppleve dette selv vakte sterke følelser: folket og landet gjorde inntrykk. Enkle hytter for folk og fe hus i et landskap formet av mennesker: som terrasserte risåkre der elvevannet ble ledet i et sinnrikt system. Folket virket svært vennlige og viste stor omsorg for hverandre. Mange folk bodde på landsbygda og livnærte seg av det de dyrket og eller solgte egenproduserte produkter fra små salgsboder vi så langs veien. Vi så spredte små Åpent landskap med gårder. Grønne marker, rød jord og røde elver. På grunn av avskoging løsner røde jordmasser og føres ut i elvene og til havet. Madagaskar har gått fra å kalles den grønne øya til den røde øya. Flere organisasjoner arbeider for skogplanting og prøver å gi folk andre alternativer enn å brenne trekull. Av den fruktbare jernholdige jorda blir det også laget mursteiner til hus og hytter. Solnedgangene er vakre og gir ekstra glød til det røde landskapet. Da mørket falt på kunne vi fra ildstedenes glød skimte skikkelser som samlet seg til dagens siste rismåltid. På tur gjennom en landsby En fattig familie kan så vidt klare seg med ett mål dyrkingsland foruten noen husdyr. Gassiske høner legger bare egg for ruging så det er kyllingene som gir mat. Kua gir lite melk i en kort periode. Svikter avlingen eller annen krise oppstår, rammes familier hardt. Analfabetismen er høy, helsevesenet er ikke utbygd og myndighetene er lite tilstede med velferdsordninger som vi tar for gitt hos oss. Landet er ett av verdens minst utviklede land. Men vi fikk i flere sammenhenger se hvordan ulike typer misjonsarbeid i samarbeid med den gassisk lutherske kirken (FLM) har bedret levekårene for mange. 6

7 Shalom-arbeidet: Tradisjonell fiskebåt Dette er en del av den gassiske kirkens arbeid blant kystbefolkningen på nordvest Madagaskar, et område hvor en høy prosentandel av befolkningen er muslimer. «Omsorg for hele mennesket» er tanken bak Shalom-arbeidet. Så det er ingen motsetning mellom menneskeretten til bl.a. helse og skole, og å fortelle om den kristne tro. Disse kystområdene er stort sett uframkommelige med bil. Derfor har NMS siden 2004 hatt god nytte av seilskuten «Shalom» for å nå ut til mennesker som bor i avsidesliggende områder. Skuta ble bygd etter modell av en norsk Colin Archer, men erfaringene i gassisk farvann viste seg etter hvert ikke å være det best fungerende på sikt. Båtskroget skal derfor demonteres og bygges om til et kapell som skal stå på Shalom-senteret. Motoren skal selges. Beslutningen om anskaffelser av ny båt er foreløpig ikke tatt. Nå brukes innleid motorbåttransport. Da vi besøkte Shalom- senteret ble det overrakt en sjekk på kr til videre arbeid på vegne av en gruppe båtinteresserte menn i Sandnes som kaller seg «Mannskapet». De har i flere år engasjert seg i Shalomskuta. I Shalom-arbeidet har det norske ekteparet Ingjerd Benestad Sand og Trond Henrik Sand vært rådgivere de siste 3 årene. De avsluttet sin tjeneste med å være vertskap for oss på turen vår, og er nå tilbake i Norge. Det var disse to som i samarbeid med lokale medarbeidere i Shalom ga oss mange glimt og opplevelser både fra Helseklinikk og fødestue det nybygde kurs og kompetansesenteret og det allsidige arbeidet i avsides liggende strøk. Et arbeid som i dag omfatter 6 helseklinikker/ sykestuer, 25 skoler i tillegg til kirker og menighetsarbeid. Vi fikk være med til en av disse avsidesliggende landsbyene hvor Shalom bla. har bygd helseklinikk og kirke. Med hjelp av innleide motorbåter brukte vi drøye 2 timer fra Mahajanga til fiskerlandsbyen Boeny Aranta. Fiskerfamiliene lever av fiske ved hjelp av de tradisjonelle utriggerkanoene med seil. Vi hadde med oss lunsj: 6 levende høner med tilbehør. Vel fremme ved den lille klinikken, var sykepleier Eric, som har solid jordmorerfaring, opptatt med en vanskelig fødsel. Vi ventet ikke lenge før en fødselshjelper kom ut og viste oss ei nyfødt lita jente. Mor og datter hadde klart seg gjennom Shaloms sykepleier og jordmor timers kamp. Shaloms sykepleier lever her ute isolert og bidrar til at flere fødsler ender godt. I tillegg gis akutt- og forebyggende helsehjelp til lokalbefolkningen; som skader påført på fiske, malaria-behandling og vaksinasjon av barn. Så var vi med på husbesøk og ikke minst måtte vi avlegge den muslimske landsbysjefen en høflighetsvisitt. Han sa han var glad for det kristne arbeidet i sin landsby og for all hjelp. Mens hønene kokte i grytene samlet de kristne i landsbyen seg til gudstjeneste. Denne gangen med 2 besøkende prester: sokneprest John Olav fra Flekke fjord og pastor Deyris fra Shalom. Trestokker rett på sanden fungerer som kirkebenker, vegger av enkelt trebindingsverk og tak med palmeblader gir ly. Brått måtte vi forlate våre nye venner, båtmannskapet måtte ta oss tilbake før solnedgang. Vi føler oss beriket og privilegert som fikk oppleve livet i den gassiske kirken. Vi måtte spørre oss selv om hva som er viktigst og hva som ikke betyr så mye når alt kommer til alt. Da står vi igjen med at mennesker har den største verdien, og at størst av alt er kjærligheten. Vanesse og Alice fant tonen. Flere inntrykk fra Madagaskars natur, kultur og FLMs arbeid, følger i neste nr. av Brobyggeren. Tekst: R. Karin Johnsen og Anne Elisabeth Veggeland. Foto: R.K.J. 7 7

8 8 Gamle Forusvei 6 Tlf Aspervik,tlf.: Butikk Hanavegen 8 Tlf: Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: Adr. Hanaveien SANDNES Tlf

9 Internasjonal Gudstjeneste George ønsket velkommen Tekst og foto: Helge Berge Første Pinsedag i år ble det i Hana kirke arrangert en gudstjeneste som for det meste foregikk på engelsk. Bare dåpsseremonien ble foretatt på norsk. Det var flere deltakere fra Sandnes flyktningemottak og de deltok som forsangere og de var med i tekstlesing og forbønnstjeneste. De representerte språk og kulturer fra mange land, men kunne likevel delta med ett fellesspråk: engelsk. Presten vår den dagen, Rune Rasmussen, ledet gudstjenesten med sikker hånd og hans preken på engelsk var slik at en i lytterskaren uttalte etterpå: «Jeg forsto jo alt han sa.» Budskapet nådde med andre ord fram. Dåpsbarnet Maximillian, sjarmerte oss alle. Kirkekaffen besto av deilig middag laget av asylsøkere på deres tradisjonelle vis. Meget god Rune med en aktiv Maximillian Flere nasjoner representert. mat og de fikk mye skryt de som hadde jobbet på kjøkkenet. Det var mange fornøyde det kom inn 1200 «frivillige» kroner fra folk som syntes at middagen var førsteklasses. Asylsøkerne følte seg verdsatt og Rune Rasmussen mente at en slik gudstjeneste burde vi arrangere oftere. Terje og James som forsangere Lucia ber for Angola 9 9

10 Portrett: Egil Eggen Tekst og foto: Asbjørn Sørbø «Når oppgavene er så mange og behovet så stort, har jeg da noen god unnskyldning for ikke å gjøre noe?» Egil ble født i Kina i Foreldrene var misjonærer, utsendt av Det norske misjonsselskap (NMS). To år senere reiste familien til Norge på hjemmeopphold. På grunn av krigen var det ikke mulig å reise ut igjen før i Den gang var det langt til Kina, så reisen tok tre måneder, med lasteskip. Det var urolige tider i Kina, med røverbander som herjet. Verdisakene ble gravd ned i hagen, og pengeskapet på misjonsstasjonen måtte stå åpent. Egil forteller at familien måtte flykte tre ganger, og mistet alt de eide. Til slutt ble det en dramatisk flukt ut av landet da Mao og kommunistene overtok i Misjonsarbeid innebærer som kjent både forkynnelse av evangeliet, humanitært hjelpearbeid og opprettelse av skoler og sykehus. NMS begynte sitt arbeid i Kina i 1902, og hadde i 1949 bl.a. 83 forskjellige skoler i landet. Familien Eggen kom hjem til Norge i 1949, og ble boende i Paradis i Stavanger. Etter det de hadde vært igjennom de siste årene, vil jeg tro det også føltes som å komme til paradis. Egil fikk fra barnsben av se behovet for misjon og diakonalt arbeid. Spørsmålet ble da: Når oppgavene er så mange og behovet Familiebilde: 1937 i Kina. så stort, har jeg da noen god unnskyldning for ikke å gjøre noe? Svaret ble å utdanne seg med tanke på misjonstjeneste. Det ble først misjonsskole og deretter studier ved menighetsfakultetet til han ble ordinært til prest i I skolelaget ble han kjent med Dordi Hjertvik (og søt musikk oppstod). Dordi utdannet seg til lærer med tanke på misjonsarbeid. Etter endt utdannelse, giftet de seg, og var i 1962 klare til å reise ut for NMS. Først fulgte et halvt års språkstudie (engelsk + teologi) ved st. Paul Theological Seminary i USA. For å spare misjonen for utgifter, mønstret de på en norsk båt som messepike og messegutt. Samme Boka «Hundre år langs Eggen» metode brukte de fra St. Pedro i USA til Yokohama i Japan. Da Kina ble stengt for misjonærer, startet NMS arbeid i Japan, Hong Kong og Taiwan. Dordi og Egil skulle være med på pionerarbeid i Japan. Men hvordan få folk i tale? Lyshårede norske barn vakte oppsikt på markedet, og dermed kom Dordi i kontakt med andre mødre. Hun inviterte til håndarbeid, baking av norske kaker, og engelskkurs (med bibelen som tekstbok). Senere startet de barnehage og etter hvert kunne de være med å etablere en menighet. Egil presiserer hvor viktig familien, og i stor grad Dordi, var for å få kontakt med folk. Det ble også etablert et nytt kirkesamfunn, Kinki evangelisk lutherske kirke. Her var Egil med i kirkestyret i mange år. For et par år siden var Dordi og Egil på cruise i Middelhavet. Blant passasjerer kom de i prat med en japansk mann (på japansk). Japaneren hadde barnebarn i en kristen barnehage som de var meget godt fornøyd med. Det viste seg at det var samme barnehage som Dordi og Egil hadde drevet for ca 40 år siden. 10

11 Etter 17 år i Japan (inkl. ferieopphold) ble Egil kalt til misjonssekretær med ansvar for NMS sitt arbeid i Asia. Familien flyttet dermed hjem til Stavanger. På den tiden hadde NMS ca 130 misjonærer i Asia, fordelt på Japan, Taiwan, Hong Kong, Thailand og Pakistan. Egil trekker fram pionerarbeidet i Thailand, med mye diakonalt arbeid, som har hatt stor vekst. Der er det nå en nasjonal, selvstendig kirke. Det var også veldig inspirerende å se at disse «unge» kirkene ikke var seg selv nok, men også sendte misjonærer til andre land. Men hva hadde hendt i Kina under Mao s styre? De visste at kristne var fengslet og torturert, bibler og kristne skrifter var brent. Hadde all misjonsinnsats vært forgjeves? Gjensynsglede Etter at Mao døde i 1976, begynte Kina så smått å åpne sine dører mot vestlige land. I 1981 fikk Egil, som første nordmann, innreisetillatelse til Hunan-provinsen, der han hadde bodd som barn. Der traff han bl.a. en kinesisk barndomsvenn som var både torturert, fengslet og dømt til tvangsarbeid fordi han var en kristen og hadde hatt kontakt med utlendinger. I disse 30 årene hadde han ikke våget å synge en kristen sang, i frykt for at det kunne føre til enda mer tvangsarbeid, hvis noen hørte det. Men han hadde bevart troen. Siden har det vært en enorm vekkelse i Kina. I en landsby samlet det seg et tyvetalls mennesker i kapellet før det ble stengt av kommunistene. I 1983 kunne de igjen åpne dørene, og i 1991 talte menigheten 3000 mennesker. Tallet steg til i 1994, og til hele i 2001, fordelt på henholdsvis 40 og 56 møteplasser. I 1949 var det rundt protestantiske kristne i hele Kina. I dag er tallet sannsynligvis minst millioner. I 1994 ble Egil oppfordret til å ta ett års vikariat som sogneprest i Kvænangen i Troms. Han mener å huske at stillingen hadde vært utlyst 12 ganger, uten at noen søkte. Dermed pakket Dordi og Egil koffertene og reiste nordover, der de ble i 4 år. Egil hadde nemlig lovet at hvis han ikke fant en annen søker til prestestillingen, skulle han fortsette selv. Han berømmer den nordnorske kulturen, med åpenhet og gjestfrihet. Folk gikk gjerne uanmeldt på besøk til hverandre. Dette kalte de «ræking» (hvis du reker forbi, må du komme innom). En kar kom bl.a. på besøk søndag morgen i 4-5-tiden, flere ganger. Da Egil forsiktig antydet at han kanskje heller burde komme på en annen tid av døgnet, fikk han til svar: «Har ikkje præsten læst om Nikodemus som kom til Jesus om natta?» Etter Kvænangen ble det tjeneste som vikarprest i Stavanger bispedømme fram Egil foretter dåp i Japan til pensjonsalderen. Egil vikarierte også i Hana et par måneder. Det har blitt mange flyttinger for Dordi og Egil, den siste fra Madla til Hana for ca 5 år siden. «Her trives vi så godt, at neste flytting blir til paradis», sier Egil med glimt i øyet. Da tenker han nok ikke på Paradis i Stavanger. I boken «HUNDRE ÅR LANGS EGGEN», der Marie Rein Bore samtaler med Egil Eggen, kan du lese spennende historier fra NMS sitt arbeid i Asia. Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Firma Bjarne Hov N. Hana Sandnes Telefon Geir Vølstad geir@glarsen.no Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien Sandnes Tel: fax: mobile: Livets merkedager MINNESTUND Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser. Tlf salg@kronen-gaard.no VELDE PUKK Hana Kirke Kom besøk oss på nett! 11

12 Informasjon 12

13 Fokuskvelder høsten 2013 De store ordene Også i høst vil vi i Hana menighet ha et samlet opplegg for fokuskvelder og husfellesskap. Kristen tro inneholder ord som er mettet med mening, men for den menige mann kan ordene virke fjerne eller pompøse. Vi vil dvele ved fire slike ord: Hellighet, nåde, tro og håp. Vårt ønske er at disse ordene skal få mere farge, mening og dybde. Kanskje åpnes dører inn til skatter. Det blir laget et eget studieopplegg beregnet på husfellesskap eller til selvstudium. I tillegg blir det satt av fire onsdagskvelder hvor det blir undervisning og samtale. Onsdag 11. sept. Hellighet ved Rune Rasmussen Onsdag 16. okt. Nåde ved Jon Trygve Meyer Onsdag 13.nov. Tro ved Anne Lise Matre Onsdag 4. des. Håp ved Synnøve Roalkvam Trosopplæring: Dette skjer hos oss i høst av trosopplæring for barn fra 0-18år. I september vil det være 4års fest og utdeling av 4års bok, samt 6års klubb. Utdeling av 6års bok kommer i oktober. Første helga i desember arrangerer vi nok en gang «LysVåken» hvor alle 5. klassinger er hjertelige velkomne. For mer informasjon om de forskjellige arrangementene sjekk ut nettsiden til Hana kirke. Pit Stop: For noen år siden hadde vi gudstjenester noen søndagskvelder med fokus på unge fra 20år og oppover. Dette tar vi opp igjen, og satser på unge fra konfirmantalder og oppover. Til høsten vil vi arrangere 3 Pit Stop kvelder med fokus på tro, håp og kjærlighet. Det blir mye sang, bønnevandring, formidling og en enkel kirkekaffe. Datoer til høsten er: sept okt nov Pit Stop starter kl: Velkommen 13

14 Begravelsesbyrå LURA TRYKKERI AS Sandnes 24-timers vakttelefon tlf: Distriktets største gravmonumentutstilling

15 KirkekalenderenSe også: VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE Søndag 25. august 11:00 KIRKEBURSDAG.. Gudstjeneste med nattverd for alle generasjoner. Rune Rasmussen. KFUK/-M speiderne. Grillfest etter gudstjenesten. Offer: Menighetens arbeid Søndag 1. september. 11:00 Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.Presentasjon av konfirmantene. Roalkvam Offer:Utstein Pilgrimsgard Søndag 8. september 11:00 Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. Utdeling av bok til 4-åringene. Roalkvam, Hilde Bjerga, Stig Heskestad m. fk. «Sprell levende!». Offer:Menighetens arbeid Søndag 15. september 12:00 FAMILIE- OG SPEIDERGUDSTJENESTE ved Kubbetjønn. Synøve Roalkvam og KFUK/-M speiderne. NB! IKKE GUDSTJENESTE I KIRKEN! Søndag 22. september 11:00 Høsttakkefest. Vi markerer Tripp Trapp 20 år. Dåp. Rune Rasmussen. Tripp Trapp. Offer til Tripp Trapp Søndag 29. september 11:00 Gudstjeneste med nattverd. Fokus på givertjeneste. Roalkvam Offer: Menighetens misjonsprosjekt Søndag 6. oktober 11:00 Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. Søndagsskolen, Sprell Levende.Offer: Crux Søndag 13. oktober NB! Ikke gudstjeneste i Hana kirke. Søndag 20. oktober 11:00 Gudstjeneste med utdeling av 6årsbok. Roalkvam m. fl. Dåp Nattverd. Offer: Sprell Levende Søndag 27. oktober 11:00 Bots og Bønnedagsgudstjeneste. Skriftemål, bønnevandring. Offer: Stillinger i menigheten. Med forbehold om endringer. Følg nettsidene våre og facebook for oppdatert informasjon. Alltid på en tirsdag- Det er morgensang i Hana kirke kl og åpent hus kl i peisestuen. Her blir det program av ulik art, hyggelig måltid og allsang. Ta gjerne noen med deg! Vel møtt! Vikariat Ghislain Gourvennec har fått ett års vikariat som kantor i Sandnes kirke. Åsulv Oftestad er ansatt som vikar hos oss, og begynner 8. september. Høstfest Det blir Høstfest i Hana kirke lørdag 28. september kl Tema blir : «Hva slags skap er et fellesskap»? God mat og tid til drøs, alvor og lek. Kr Ta med en tråd. Mer info. kommer på nettsiden og i kirken etter hvert. Velkommen! 15

16 Hva har du som du ikke har fått? Jeg har flere ganger denne sommeren blitt minnet om dette spørsmålet, og nå deler jeg det med deg. Kanskje protesterer du høylytt over påstanden. Men dersom du tenker deg om, så vet du at du hadde ingen påvirkning på hvordan du ble til. «Du ble skapt på forunderlig vis, vevd i mors liv». Som det står i Salme 139,v Du fikk tildelt livet. Fikk ikke velge foreldre eller hudfarge, kanskje er du riktig fornøyd med det du fikk, eller kanskje du ville gjort et bytte om det var mulig. Da du ble født, lå det mange spirer av forskjellig art innbygd i deg og du fikk en fantastisk utfordring til å oppdage dem og ta dem i bruk. Hva skulle du bruke dem til? Skulle du dele eller bare ha dem for deg selv? Kanskje tanken på at det de andre hadde fått, var så mye bedre, førte til at du ikke viste dine gaver til noen. Eller du forsøkte noen ganger og følt deg latterliggjort. Det kjentes ikke godt, derfor låste du dine skatter inne. Da er det jeg spør igjen; Hva har du som du ikke har fått? Salme 8 forteller om den ubegripelige storheten vi er en del av, men også om Han som har omsorg for oss. Du er kanskje ikke fornøyd med måten Han viser det på. Du ville hatt det på en annen måte. Du er ikke alene om det. Noen velger å si at Han ikke eksisterer, mens andre igjen bruker alle kreftene på å motarbeide Ham. Men like sikkert som at du er født av mors liv, er at Han er der - og Han elsker deg som du er. Vanskelig? Kanskje. Du har en som vil deg alt godt, som elsker deg og har omsorg for deg, men du vil selv bestemme. Han skal ikke komme her og styre alt. Du vet best selv, mener du, og bruker gavene du har fått til det du synes måtte passe. Noen ganger til gode for andre, andre ganger til skade. Men hvor fører det hen? For igjen; Hva har du som du ikke har fått? Det samme spørsmålet kunne nok Eva ha stilt seg der hun vandret i Edens hage, helt til slangen fikk henne til å sette spørsmål ved Guds ord og omsorg. Hun tok av treets frukt, det eneste hun ikke hadde fått. Og ved det skapte hun et skille mellom Gud og menneske. Det skillet er hverken du eller jeg i stand til å reparere. Bare Gud selv kunne - og Han gjorde det fordi Han elsker oss så høyt. Han kunne ikke la oss seile vår egen sjø. Han gav oss Jesus som er «Veien Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham». Joh. 14 Gud opprettet kontakten igjen. Så vi kan igjen spørre; Hva har vi da som vi ikke har fått? Tar vi imot det Han vil gi oss? Kari Tostensen 16