Sensommeren 2004 Nr. 4/04 Årgang 87

Transkript

1 Menighetsbudet Sensommeren 2004 Nr. 4/04 Årgang 87 Du vanner fjellene fra din høysal, og lar jorden fylles med grøden du gir. Salme 104,13 Flygelet på plass i kirka. En midtsommer natts drøm Denne salmen er jeg glad i Konsertsesongen Side 3 Side 5 Side 6 Biri sanitetsforening 75 år Formiddagtreff Side 7 og 12 Side 13

2 Redaktørens hjørne Så er sommeren på hell, men fortsatt kan vi få mange fine sensommerdager. Vi kan i hvert fall håpe på det! De varme sommerdagene lot vente på seg i år, men da de først kom var de da varme nok. Været blir nå som det blir, uten at vi kan gjøre noe med det. Og godt er det! Når vi ser tilbake på sommeren så har vi forskjellige minner og opplevelser. I dette bladet deler presten sin midsommernattsopplevelse med leserne. Kanskje er det noen av menighetsbudets lesere som også har opplevelser de ønsker å dele med flere. Vi har god spalteplass i neste nummer til det! Denne sommeren har stått i Alf Prøysens tegn. Prøysen var født i Ringsaker den 23.juli i 1914 og således var det 90 år siden hans fødsel. Og det ble behørig markert under Blåklokkevikua på Ringsaker. Nå var nok ikke all publisitet og fokus på Prøysen i sommer like god og kjærkommen. Utspillet om Prøysens seksuelle legning var kanskje unødvendig om den er sann eller ikke. Og for hans nærmeste såret det vel mer enn det var tjenlig for å hedre forfatteren, visetrubaduren og barnetimeholderen Alf Prøysen. Prøysen skrev om hverdagsliv og hverdagsmennesker løftet dem fram i lyset og gjorde dem synlige for alle og bevisste på seg selv. Han skrev om de små i samfunnet om småkårsfolket som han selv hørte til. Men han ga dem stolthet. Han skrev om onga for dem var han i slekt med. Han skildret livet slik det er og menneskene slik de ter seg i livet. Og fortsatt i dag kan vi kjenne oss i igjen slik han beskriver menneskene, mange ytre ting er endret siden de ble skrevet, men på det indre plan er det lite forandringer. Det er nesten som å se seg selv i speilet i mange av Prøysens skildringer. Tekstene hans er tilsynelatende svært så enkle; men de rommer så mye. De utfordrer, de kan være ironiske og også tvetydige. Prøysen vil noe med forfatterskapet sitt det er ikke bare underholdning. Og Prøysen fortjener fortsatt både å bli lest og sunget. Også i kristne sammenhenger for gjennom Prøysens bildebruk og det han formidler gjennom sine tekster er det godt samsvar med kirkens budskap! Jeg vet ikke om Prøysen ville like å få på seg etiketten kristelig men kristendommens termer var kjente og han hadde en forankring i det evangeliske budskap. Han skildrer nåden på sin måte, du ska få en dag i mårrå, og kjærlighetens foranderlighet og gjenskapermakt i Mari, du bedåre. Og hvem skildrer juleevangeliet på en mer folkelig måte en Prøysen i julekveldsvisa. Det første Prøysen fikk på trykk var diktet Røde geranier som samvirkelagsbestyreren på Rudshøgda sørga for kom med i bladet Kooperatøren i september Det gjengir vi her fra Prøysens poesi utgitt på Tiden norsk forlag i sommer: Røde geranier Røde geranier, varme og brennende, skapt i en vårdag på regnbuens bro og som et luende bud kom de sendende, stenket i solglød og badet i blod. Røde geranier, blyge som ternene, hviskende sveinen sitt myke farvel. Ømme som morsfavnen, kjærlig og vernende, vuggende barnet den seneste kveld. Røde geranier! Gi meg din glødende livsgnist på ungdommens rastløse vei. Lær meg å minnes et kors og en blødende skikkelse opphengt til frelse for meg. Barnslig jeg folder de barkede hendende, synes med ett hele verden er min. Røde geranier, varme og brennende, blomstrer og blør bak den hvite gardin. Slekters gang Spalten gjelder medlemmer i Den Norske Kirke, for ekteskapsinngåelser der minst en av brudefolkene tilhører DNK. Navn på døde som ikke var medlem i DNK tas med hvis pårørende gir beskjed om at det er ønskelig. Døpte Thea Caroline Viberg Birgitte Rindal Martin Iversen Marius Havik (døpt i Fåberg kirke) Mia Grønvold Stian Ophus Haslie Oliver Ottosen Lønstad Elise Hauglien Bilit Ylva Rogne Lasse Lunn Vigde Anders Grandalen og Christina Mathilde Stein Harald Jacobsen og Cathrine Thorstensen Øyvind Gunnar Maudal og Mona Lise Engen Johan Rønning og Mailen Linnerud Geir Johansen og Hege Iren Sagmoen Tomas Korsveien og Anne Sletten Arnstein Nydahl og Karine Langeland Jan Egil Gilberg og Hanne Stine Onsrud Kind Roar Haugen og Britt Bergestuen Børre Nygren og Marit Kveine Døde Aage Werner Øverstad Borghild Russ Mathea Brateng Bjarne Syver Isumvolden Olaf Klundby Ivar Landgraff Kristian Kristiansen Neste nummer av Menighetsbudet kommer ut ca. 20. oktober. Innleveringsfrist for bidrag er 1. oktober. På forhånd takk for ditt bidrag i bladet! 2 Menighetsbudet 4/04

3 Heldigvis er Gud hellig! Av generalsekretær Kåre Rune Hauge, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet. Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved min munn og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet. Så hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg. Send meg! Jesaja 6, 1-8 Heldigvis er Gud en hellig Gud! For da vet jeg at han ikke ser lett på all ondskap og urettferdighet i verden. Heldigvis er Gud en hellig Gud. For da vet jeg at han er en Gud som ikke tier, men som konfronterer mennesker og nasjoner som synder mot andre! Guds hellighet blir ofte omtalt som et problem ved Gud. Vi vil gjerne ha en kjærlig Gud en omsorgsfull Gud. Det er lett å gjøre Guds kjærlighet og Guds hellighet til umulige motsetninger. Hos Gud hører hellighet og kjærlighet sammen. Det er den hellige Gud som bryr seg om mennesker og skaperverk krenkes - fordi han elsker. Det er den hellige Gud som påtaler Jesajas og Israels synd. Det er den hellige Gud som tar synden så alvorlig at synden må sones det er den hellige Gud som elsker så høyt at hans sønn er den som soner i vårt sted. Det er den hellige Gud som alle en gang skal stå til regnskap for, og som en dag tar det endelige oppgjør med synd og ondskap. Det handler ikke om alle andre. Det handler om meg og mitt liv Jesaja er overbevist om at Gud vil knuse ham. Jesaja vet hvem han er og hva som bor i ham. Slik er ikke Bibelens Gud. Den Hellige Gud ser synden og sviket i mitt liv og han avslører hvem jeg er. Han avslører, ikke for å knuse meg, men for å frigjøre! Han vet at kun når jeg erkjenner mitt sanne jeg, når mitt mørke møter lyset, da blir jeg fri! Jesaja, synderen som er avslørt og som møter Guds nåde, blir Guds tjener, Guds talerør til folket. Heldigvis er Gud er hellig Gud! Han tar på alvor ondskapen i vår verden. Han elsker hvert menneske som bor på denne kloden! En midtsommernatts drøm! Jeg håper du har hatt en god ferie. Selv har jeg ingen grunn til å klage. Vi har hatt noen gode feriedager på vårt lille gårdstun i Rendalen. Etter at hovedbygning og låve hadde fått et påtrengt malestrøk, så måtte jeg si til min sønn som for anledningen var hyret inn som maler. Dette ser jo virkelig flott ut, rent som et mønsterbruk blant nedlagte bruk! Og slik har det blitt for mange; de gamle, små bruka har blitt lagt ned, en etter en, og noen av dem står opp igjen som noen perler av feriested. Det fine med å feriere på et slikt nedlagt bruk, er at når ting først er noenlunde på plass, så kan du godt vente litt med å gjøre den neste arbeidsoppgaven, samtidig som du Menighetsbudet 4/04 har mer enn nok å gjøre hvis du kjenner på sterk virketrang. Du trenger ikke å slå graset i dag selv om det er god tørk, og ingen tar skade om fjøsdøra henger litt på skakke en sesong til, bare vi får den opp! Ellers så har jeg denne sommeren dratt land og strand rundt med en liten farkost oppå biltaket, en fem meter lang og en halv meter bred havkajakk. Den har jeg prøvd ut i sommer, det samme kan sies om muskulaturen i overarmene. Det er en spesiell og litt nedslående opplevelse å oppdage nye muskelgrupper som har blitt nedprioritert gjennom mange år! Det var ikke mye olympisk kraft å finne her, men det tok seg faktisk litt opp etter hvert, utrolig nok. Sommerens store opplevelse var en padletur over Vestfjorden, fra skjærgården i Hammarøy og over til Løddingen og tilbake. Havet lå der blikk stille. Sol hadde vi fram mot midnatt, og bakteppet var de mektige Lofotfjellene! To båter som lydløst glir over havet midt blant måkeskrik og kokende fiskestimer og synet av stor- havet som umerkelig glir over i en like fargeglad himmel. Dette var bare fantastisk. Da vi utpå natta kommer oss i land på Hamarøy, blir vi mottatt av to blide fruer som satt og ventet på oss med nykokt, fersk sei!!! Det hele var som en midstommernatts drøm! KYS 3

4 Fornuftig å tro Av Torbjørn Greipsland Før påske var det et intervju med en person som uttalte at det er overraskende at ikke flere unge mellom 15 og 26 år mener livet avsluttes når vi dør: Man skulle tro at kunnskapen fra naturfagtimene seiret. Men vi har en tung, kristen tradisjon her i landet, sa vedkommende. Når vedkommende mener at naturfagtimene burde seire, betyr vel det at han mener de ikke støtter opp under en tro på Gud og et liv etter døden. Og det er sikkert riktig. Men det spørs om ikke den motsatte konklusjon er mer nærliggende: Hvis lærebøkene fremstiller det som har med livets kompleksitet, molekylenes oppbygging og funksjon riktig, burde det føre til både undring over hvor fantastisk livet er, og til tro på Gud som skaper. Ikke laget seg selv Ser vi en bil, sier vår erfaring og innsikt at den ikke har laget seg selv ikke en gang om det skulle ha tatt milliarder av år. Hvordan så bilfabrikken er blitt til og hvordan den fungerer, er en annen sak som interesserer, men her får man ta ett skritt av gangen. Menneskets DNAmolekyl hvert eneste av dem har en informasjonsmengde tilsvarende 100 millioner boksider. Det vitner ikke om at de har laget seg selv. Eller man kan tenke på en eggcelle og en sædcelle. De er laget slik at de kan treffe hverandre, og ikke bare treffe hverandre, men også forenes. I det befruktede lille egget ligger en enorm informasjonsmengde om hvordan barnet skal vokse og ta til seg næring og utvikle de mest kompliserte organer som står i forbindelse med hverandre. Det tyder ikke på at menneskene er blitt laget av seg selv. Sterk tro Noen av de som ikke tror på en skaper, mener livet startet i en suppe av ett eller annet slag: La oss si noe ble forenet og som vi da kaller liv, det må vel bety at bevegelse av ett eller annet slag kom i stand. Men så måtte dette som har laget seg selv, være i stand til å ta opp næring. Og da må det finnes næring som kan fordøyes. Og et avføringssystem må være på plass. Og så det svært kompliserte: Dette nye livet må før det dør, ha klart å formere seg på en eller annen måte. Hvis ikke det klarer det, må det hele starte på nytt. Den skal ha sterk tro som tror på noe slikt. Ut fra den innsikt vi med vår fornuft har om hvordan denne verden virker, så er svaret at det skal sterk tro til for å mene noe slikt. Selv Lars Gule, generalsekretær i Human- Etisk Forbund, sa dette i et intervju med KPK: Men hvis vi kan tenke oss tilbake til tiden før big-bang, holder jeg muligheten åpen for at det finnes makter vi i dag ikke vet noe om. Det gir i alle fall en åpning for tro på en skaper. Og jeg tar med et sitat fra fysikeren James Jeans i Erik Dammanns bok Bak tid og rom : Vi oppdaget at universet omfatter en skapende og kontrollerende kraft som har noe til felles med vår egen intelligens. Superintelligent Så må vi likevel si at ikke noe i denne verden er med og forklarer hvordan Gud har oppstått Det er skjult for oss slik jeg vil anta det er skjult for katta hvordan en bil fungerer. Derfor har vi ikke svar på hvordan et superintelligent vesen med en enorm skaperkraft har oppstått. Men ut fra den innsikt moderne vitenskap har gitt oss, så tyder alt på at mennesker og dyr ikke har skapt seg selv. Derfor er det fornuftig å tro på en Gud som skaper. (Kristelig Pressekontor) 4 Menighetsbudet 4/04

5 U2 Kite Denne salmen er jeg glad i Sangen jeg har valgt er ikke en salme, men det irske bandet U2 har aldri lagt skjul på at de er kristne. De har alltid vært et band som brenner for rettferdighet og i det hele tatt - fred på jorda. U2 er et av mine absolutte favorittband. De vrenger sjela si og gir alt gjennom musikken. Jeg vet ikke om Menighetsbudets lesere hører så veldig mye på U2, men vil dele mine tanker med dere uansett. U2 er opptatt av kristne verdier og synger om det. Kristendommen kom i dialog med rockekulturen for mange år siden og U2 er fremdeles tro mot sitt kristne opphav og sin kristne tro. Hvorfor akkurat denne sangen: Jeg valgte Kite rett og slett fordi jeg synes den er innmari fin. Den er en av de sangene det av og til kan være litt vondt å høre på, fordi den i uttrykket er så trist. Enhver U2-fan vet nok at hvis man leser litt mellom linjene får man mer ut av sangene deres. For de som ikke er helt sikre på engelsken sin: Kite handler om kjærlighet, kanskje det viktigste i livet... Selv om Kite kan høres litt kjærlighetssorg preget ut, så handler den om håp this is not goodbye ( dette er ikke farvel ). Når engelske sanger blir oversatt til norsk kan det høres litt banalt og uforståelig ut, men jeg har forsøkt å oversette refrenget: Hvem kan si hvor vinden vil føre deg? Hvem kan si hva som vil ødelegge deg? Jeg vet ikke hvilken vei hvor vinden blåser. Hvem kan vite når tiden er inne? Jeg vil ikke se deg gråte. Jeg vet at dette ikke er farvel. Jeg utfordrer en av de greieste lærerne jeg har hatt til nå Ole Gunnar Hagen- til å skrive ned noen ord om en salme han liker. Ole Gunnar som rådgiver sa at jeg måtte følge hjertet mitt, og det er kanskje et av de beste rådene en rådgiver kan gi. Takk! Ingunn Ekern Kite Something Is about to give I can feel it coming I think I know what it means I m not afraid to die I m not afraid to live And when I m flat on my back I hope to feel like I did And hardness It sets in You need some protection The thinner the skin I want you to know That you don t need me anymore I want you to know You don t need anyone Or anything at all Refr: Who s to say where the wind will take you Who s to say what it is will break you I don t know Which way the wind will blow Who s to know when the time has come around Don t want to see you cry I know that this is not goodbye It s summer, I can taste the salty sea There s a kite blowing out of control on the breeze I wonder what s gonna happen to you You wonder what has happened to me I m a man I m not a child A man who sees The shadow behind your eyes Refr. Did I waste it Not so much I couldn t taste it Life should be fragrant Rooftop to the basement The last of the rock stars When hip hop drove the big cars In the time when new media Was the big idea That was the big idea Menighetsbudet 4/04 5

6 Konsertsesongen er i gang! Biri Menighetsråd satser på musikkopplevelser i kirkerommet. Forhåpentligvis skal vi få gode musikkopplevelser i kirkerommet utover høsten. Innvielseskonserten med flygelet, som for øvrig har vært flittig benyttet ved gudstjenester og kirkelige handlinger, skal være avholdt når dette bladet kommer ut. Men flere fine arrangementer står for tur: Anne Grete Preus alene med sin gitar kommer til Biri torsdag 7.oktober. Hun skal også ha en avdeling med tonefølge fra flygelet. De fleste kjenner nok til Anne Grete Preus og hennes musikk og plateutgivelser. Hennes siste CD-plate kom ut i vår og har tittelen Når dagen roper. I konserten vil hun framføre sanger fra forskjellige plater de fleste med hennes egne tekster men også sanger med tekst av Jens Bjørnebo. Anne Grete Preus forbindes kanskje ikke med kirkekonserter. Hun har ikke hatt så mange konserter i kirken men noen har det blitt blant annet hadde hun kirkekonsert ved kirke-kunst-kulturfestspillene i Kristiansund høsten 2003 og nå i sommer hadde hun konsert i Vår Frue kirke i Trondheim under Olavsfestdagene. Anne Grete Preus er en artist med stor spennvidde i musikalsk uttrykk og med tekster som lodder dypt. Neste store konsertbegivenhet er søndag 31.oktober. Da kommer endelig Biris egen store sanger til hjembygda med kirkekonsert. Det er både en stor glede og ære å få ønske Eli Kristin Hagen velkommen til kirka. Hun har jobbet hardt og målrettet for å utvikle seg som sanger. Eli Kristin har utdanning fra Norges Musikkhøgskole. Hun har deltatt ved Dronning Sonjas Internasjonale sangkonkurranse to ganger, i 2003 kom hun til semifinalen. Eli Kristin har hatt flere engasjementer ved Den Norske Opera og har også vært engasjert i en Mozartoperaoppsetting på Läckö slott i Sverige. Eli Kristin er en allsidig artist og behersker ulike sjangere hun har også hatt rollen som Solveig i Peer Gynt ved friluftsoppsetningen ved Golå. Når Eli Kristin Hagen skal ha kirkekonsert i Biri har hun med seg pianisten Marina Galiakhmetova som er utdannet ved det prestisjetunge Statskonservatoriet i St. Petersburg og også har hovedfag i akkompagnement og samspill fra Norges Musikkhøgskole. Både som solist og kammermusiker har hun vunnet flere førstepremier i musikkkonkurranser og har deltatt i internasjonale festivaler. Ved konserten i Biri vil vi få høre henne alene og sammen med Eli Kristin Hagen. Vi tror at begge disse konsertene i oktober vil bli gode og store opplevelser som fortjener en fullsatt kirke! Anne Grete Preus 6 Menighetsbudet 4/04

7 Diakoni TEMAKVELD på Biri Herredshus med TOM TORKEHAGEN Onsdag 22.sept. kl inviterer vi til en åpen temakveld på Biri Herredshus. Her vil lærer og journalist (tidligere redaktør av Samhold) og nå sportshandler i Gjøvik Tom Torkehagen, snakke om det å være romslig og raus mot hverandre. Hvordan kommuniserer vi innen familien og mellom kollegaer? Hvordan kan vi gjøre hverdagen litt letter for hverandre? Dette er noen av spørsmålene Torkehagen ønsker å ta opp denne kvelden. Etter foredraget vil det bli mulighet for spørsmål og refleksjoner. Enkel bevertning Velkommen! Arr: Biri og Snertingdal Diakoniutvalg Velkommen til diakon Asbjørn Sollien (Bilde) Fra 1.sept. og ett år framover er Asbjørn Sollien (55 år) tilsatt som vikar for diakon John Olav Skard som skal ha permisjon dette året. Asbjørn er nyutdannet som diakon, men har lang fartstid som lærer blant annet på Toten. Han er opprinnelig torping med aner fra Snertingdal, men dette og andre ting skal vi komme tilbake til i neste nummer av Menighetsbudet hvor vi vil ha en mer fyldig presentasjon av vår nye medarbeider som for øvrig er en habil orienteringsløper. Jeg ønsker Asbjørn Sollien hjertelig velkommen som medarbeider! Hilsen Knut prest. Stemmerett for misjonskvinner i 100 år Kvinnene i Det Norske Misjonsselskap (NMS) fikk full stemmerett i 1904, ni år før norske kvinner oppnådde full statsborgerlig stemmerett. Fordi NMS var en sentral aktør i kirken, representerte vedtaket i 1904 et gjennombrudd for kvinners deltakelse i norsk kristenliv. Misjonsselskapet markerer 100-års jubileet med Prosjekt Raggsokk. Alle de ni regionene i NMS skal få være med å strikke det som til slutt skal bli en stor raggsokk. Den ferdige sokken kommer tilbake til Stavanger til høsten, og skal være ferdig til 100-årsfesten for kvinners stemmerett i oktober. KPK. Menighetsbudet 4/04 Biri sanitetsforening feirer 75 år! Lørdag 11. september er det fest for medlemmer og gjester på Bethel kl Har du enda ikke rukket å melde deg på kan du kontakte Berit Dahlseng ( ) eller Jorun Taje ( ). Medlemmer betaler kr. 50,00 Søndag 12. september kl er det bekransning ved Martha Vikens gravsted. Kl er det gudstjeneste i Biri kirke med påfølgende kirkekaffe for alle på Bethel. Velkommen! 7

8 Glimt fra misjonstevne på Dempa og gudstjeneste på Arne Børresen ønsker velkommen til seterstevne. Klokkeren le Egil Grandhagen taler på Dempa. Deltakere på Orgelet på Redalsetra. Og så var det 8 Menighetsbudet 4/04

9 Redalsetera Foto: L. Kyrdalen. ser Prøysen. Ofring på Dempa. Redalsetera. Kollekten telles. kaffe og mat. Menighetsbudet 4/04 Setereieren og presten. 9

10 Et historisk øyeblikk... Det er tirsdag 17. august og øyeblikket er historisk! Historisk for det er siste dag menighetssekretæren fører kirkeboka i Biri. I forbindelse med organiseringen av administrasjonen vil denne funksjonen bli utført på Gjøvik. Og trolig i nær fremtid vil disse store, tunge kirkebøkene være en sagablott elektronisk kirkebokføring er på trappene. Det betyr nå ingen ting hvem som fører bøkene, hvor de blir ført eller om man går over til elektronisk føring. Det viktige er at informasjonen blir lagret og at attester utstedes. Og det vil fortsatt gjøres. Dåpsattester og vigselsattester utstedes når dåp eller vigsel foretas. Og trenger du en ny attest tar du kontakt med kirkekontoret i Gjøvik på telefon (mandag fredag kl ). Det fine med den nye organiseringen er at alle menigheter har fått felles telefonnummer og at sentralbordet er betjent alle hverdager mellom kl og Det betyr at mange flere henvendelser enn tidligere vil bli besvart. Publikum skal nå slippe å komme til en telefon som ringer og ringer og ikke blir besvart fordi det ikke er noen på det lokale kontor. Så husk at alle telefoniske henvendelser til kirken enten det er i Biri, Snertingdal eller hvor som helst i kommunen, de blir besvart på ! 10 Menighetsbudet 4/04

11 Tid til samtale... Min erfaring som prest, sjelesørger og medvandrer, er at den fortrolige samtalen som to mennesker har med hverandre, er god og vel anvendt medisin. Jeg blir aldri ferdig med å forundre meg over hvilke helbredende krefter som iverksettes når jeg får lov til å snakke åpent og ærlig om det livet jeg sliter med overfor et annet menneske som er villig til å lytte til og kjenne på min smerte. Går det an å snakke med presten? Det er vell kjent at presten har det travelt. Til tider så har han/ hun mye å gjøre, men det gjelder flere enn presten. For vår gruppe er dette kanskje noe mer synlig enn hos andre fordi når folk flest har fri, i helger og rundt høytider, så er presten i full virksomhet, og de fleste vet at presten har mange andre oppgaver utenom prekenen søndag formiddag! Likevel, kjære leser, det går absolutt an å ta kontakt med presten (eller diakonen) for en sjelesørgerisk samtale. Dette er en viktig del av vårt arbeid. Jeg har dessuten i min ordinasjon avgitt et løfte om at jeg i sjelesorg og skriftemål drar omsorg for hvert enkelt menneske og bærer det fram for Gud og påkallelse med takk. Det er også viktig for meg å understreke at når du eventuelt tar kontakt med presten (eller diakonen), så gjør du det ut fra dine behov for nettopp en fortrolig og taushetsbelagt samtale. Her vil du ikke møte presten stående på en opphøyd talestol som med en kanskje like høy stemme forkynner deg hva du nå skal gjøre, men du vil møte et menneske som har tid til å sette seg ned sammen med deg, som er villig til å lytte og kjenne på den smerten som du bærer og vel og merke - hvis du ber om det også kan løfte det som er vanskelig fram for Herren i bønn! Mitt hovedanliggende er at du med frimodighet tar kontakt med presten for en samtale, ikke for prestens skyld, heller ikke for at han skal få mer å gjøre, men gjør det for din egen skyld! Gjør det fordi du har behov for en samtale og da vil jeg strekke meg langt så vi kan få til en eller flere samtaletimer. Det enkleste er om du ringer menighetskontoret på Gjøvik (tlf ) og ber om å få snakke med undertegnede. (Her på Biri Menighetskontor har vi liten bemanning for tiden.) Så kan vi gjøre en avtale om tid og sted. Stort sett foregår disse samtalene på mitt prestekontor på Biri, noen ganger hjemme hos konfidenten - og noen ganger i kirken, hvis det er ønskelig. For meg vil dette bli en prioritert oppgave i min prestetjeneste i tiden fremover. Med vennlig hilsen Knut prest PS! Jeg vil også ha et nært samarbeide med vår (vikar)diakon, Asbjørn Sollien, som også vil kunne ta samtaler. Så ta bare kontakt Skattefritak for gaver til Den norske kirke! I 2000 ble skatteloven endret slik at gaver til visse frivillige organisasjoner ga rett til skattefritak, dvs at deler av gavebeløpet kan føres som fradrag i inntekten før skatt blir beregnet. Fra og med inntektsåret 2004 gjelder dette også gaver til Den norske kirke. For å få skattefritak må en minst gi kr 500,- til Den norske kirke i løpet av året. Det gis maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, herunder Den norske kirke, med til sammen kr 6.000,-. Ordningen med skattefritak for gaver til Den norske kirke forutsetter imidlertid at opplysninger om giver og gavebeløp blir rapportert til skattemyndighetene. Dette gjelder navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer) til giver samt samlet gavebeløp gitt til Den norske kirke i løpet av inntektsåret. Det betyr at gavemottaker må registrere disse opplysningene og rapportere dem videre til skattemyndighetene for at den som gir gaven skal få skattefritak. Menighetsbudet 4/04 Rapporteringen skjer elektronisk via Kirkerådet og opplysningene vil kun bli brukt av skattemyndighetene for å beregne skatt. Når opplysningene er videresendt skattemyndighetene, vil de ikke bli lagret hos Kirkerådet ut over det skattemyndighetene vil kreve. Den norske kirke er organisert slik at visse organer opptrer på vegne av kirken i ulike sammenhenger. Lokalt er det menighetsrådet og kirkelig fellesråd som representerer menigheten. Ordningen med skattefritak for gaver til Den norske kirke er organisert på en slik måte at gaven må gis til menighetsrådet, kirkelig fellesråd eller en sammenslutning/stiftelse som har fått myndighet fra menighetsrådet/ fellesrådet til å motta slike gaver. Ikke alle som gir en gave til Den norske kirke ønsker skattefritak. En velger derfor selv om gaven skal rapporters til skattemyndighetene. I praksis betyr det at dersom en oppgir fødselsnummer (11 siffer) når en gir sin gave, vil gaven bli rapportert videre. Dersom en derimot ikke oppgir fødselsnummer, vil gaven heller ikke blir rapportert til skattemyndighetene. I januar vil giveren få tilsendt en årsoppgave med oversikt over hvilke opplysninger som er sendt til skattedirektoratet. Anonyme gaver gir ikke rett til skattefritak. Gaver gitt i ofringer, kollekter og lignende faller ikke under denne ordningen i og med at de er anonymisert. Mange er skeptisk til å oppgi fødselsnummer i ulike sammenhenger. Det kan derfor være nyttig å vite at i det kirkelige medlemsregisteret, som er lovpålagt, er fødselsnummer til alle medlemmer av Den norske kirke registrert. Fødselsnummeret er altså kjent. Samtidig vil naturligvis denne type informasjon (fødselsnummer, gaver ol) bli behandlet konfidensielt og kun gjøres kjent for de som har fullmakt til dette. 11

12 Biri sanitetsforening 75 år! Biri sanitetsforening kan i år feire sitt 75-årsjubileum. Biri sanitetsforening er tilsluttet Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.). N.K.S. er en landsdekkende organisasjon av lokal-foreninger med sterk forankring i nærmiljøet. Foreningen består av 910 lokale sanitets-foreninger med 714 underavdelinger, og med nærmere medlemmer som driver sitt arbeid på frivillig grunnlag. N.K.S. ble grunnlagt i februar 1896 og grunnleggeren og første formann, som satt ved roret i 33 år, var Fredrikke Marie Qvam. N.K.S. skal være det naturlige valg for kvinner som er opptatt av å bedre helse- og omsorgstilbudet i nærmiljøet, og som ønsker å påvirke samfunnsdebatten ved å sette fokus på disse verdiene. Norske kvinners sanitetsforening ønsker å bidra til et bedre og tryggere samfunn ved frivillig engasjement innen områdene: Kvinnehelse, Barn & unge, Eldre, Beredskap, Forskning og utvikling, Sykdomsbekjempelse (revmatisme, kreft og psykiske lidelser), Nødhjelparbeid i utlandet og Osteoporose. Sanitetsforeningene ønsker å delta aktivt i samfunnsdebatten, men er partipolitisk nøytrale. Sanitetskvinnene har vært foregangskvinner innenfor mange områder som senere har blitt en del av det offentlige helse og omsorgtilbud, for eksempel spedbarnkontroll og hjemmesjukepleie. Biri sanitetsforening er en høyst oppegående jubilant med 230 medlemmer i de til sammen 5 arbeidslagene: Biristrand, Klubben, Redalen, Skrinnhagen og Øverbygda. Foranledningen til dannelsen av sanitetsforeningen ligger i at Biri kretssykekasse og Biri kommune hadde lønnet en sykepleierstilling, men på grunn av økonomien måtte kommunen trekke seg ut. En komité bestående av Martha Viken, dr. Weisser, A. J. Løkken og Jonas Engen innkalte da til et møte på Biri kommunelokale. Den 6. september 1929 ble Biri sjukepleieforening grunnlagt. Formålet med sjukepleieforeningen var å sørge for midler til å lønne halvparten av sjukepleirstillingen i bygda. Martha Viken ble valgt til forenigens første formann og regnes som foreningens grunnlegger Ellen Krohn ble valgt til nestleder og Marit Brekke ble foreningens første kasserer. Ellers bestod styret av mange representanter fra alle kretsene i bygda. Den 20. januar 1937 ble det besluttet at Biri sjukepleieforening skulle verve medlemmer for å tegne medlemskap i Norske kvinners sanitetsforening. Biri sanitetsforening har hatt mange trofaste medlemmer gjennom disse 75 årene og har kunnet utnevne flere æresmedlemmer. I dag er det tre æresmedlemmer som fortsatt er med i foreningen: Ruth Enge (som allerede på årsmøtet stilte til valg - og som i jubileumåret er styremedlem i underavdelingen Skrinnhagen), Ruth Larsen og Marie Solbakken. Sanitetsforeningen har et sterkt lokalt engasjement. Biri sanitetsforening dannet i 1975 Stiftelsen Biri aldersboliger med det formål å bygge boliger for utleie til eldre, fortrinnsvis fra gamle Biri kommune. Aldersboligene på Solheim var innflyttingsklare i 1976 og innflyttingen i boligene på Aurtun fant sted i 1984/85. I dag har boligstiftelsen 8 hus med til sammen 22 utleieenheter. Sanitetsforeningen har også sitt eget hus ærverdige og verneverdige Nøisomhet. Foruten mange større og mindre bidrag til lokale tiltak har sanitetsforeningen finansiert trygghetsalarmer, sammen med Lions Club ble det anskaffet 70 nøkkelbokser i 2003 og i 1993 bidro Saniteten med kr til bårehuset ved kirka. Hovedforeningens styre i jubileumsåret består av Berit Dahlseng leder, Aud Norgaard Nyhus nestleder og Britt Steinstad, Eli Orrhaug, Jorunn Taje, Else Reidun Martinsen og Gerd Sveum, som representant fra hver av underavdelingene. Nøisomhet og Stiftelsen Biri aldersboliger har egne styrer. Biri sanitetsforening feirer 75-års jubileet i helga 11. og 12. september. Lørdagen vil det være festsamvær for medlemmer og innbudte gjester. Søndag markeres jubileet ved deltakelse i gudstjenesten i Biri kirke kl Etter gudstjenesten vil det bli opptog med Biristrand Musikkforening i spissen, opptoget går til Bethel. Der vil sanitetskvinnene servere kirkekaffe til alle. De som ikke greier å delta i opptoget må kjøre med bil og sjåfører oppfordres til å ta med seg de som trenger skyss. Sanitetskvinnenes motto er: I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet Et flott motto som uttrykker viktige momenter for foreningen. Det er en stor glede å kunne få bringe de hjerteligste gratulasjoner til 75-års jubilanten Biri sanitetsforening og ønske lykke til med jubileet og i det videre sanitetsarbeidet! Redaktøren NØISOMHET.... Et hyggelig, egnet sted for eldrevoksne-unge-yngre i smågrupper etter behov. Formiddagstreffene på mandager fortsetter høsten 2004 med formiddagstreff og strikkedag annenhver mandag. Formiddagstreff: 23. august, 6. september, 20. september, 4. oktober, 18. oktober, 1. november, 15. november, 29. november og 13. desember. Strikkedag: 30. august, 13. september, 27. september, 11. oktober, 24. oktober, 8. november, 22. november og 6. desember. Kontaktperson: Martha Dalseng tlf Menighetsbudet 4/04

13 Formiddagtreff Bakgrunn Biri Normisjon hadde årsmøte på Bethel tirsdag 2. mars Her ble det fremmet forslag om noen endringer i Normisjons kvinneforeningsmøter. Foreningen har vært aktiv i mange år og var før fusjonen Indremisjon/ Santalmisjon knyttet til Santalmisjonen og støttet ytremisjonsarbeidet. Etter fusjonen har foreningen formelt vært knyttet til Normisjon, men har i stor utstrekning merket sine bidrag med ytremisjonsarbeid. Gjennom nærmere kontakt med misjonærene Karen Ekern fra Biri og Sissel Brobakken fra Fåberg, som begge har vært knyttet til Normisjon Region Oppland, har det blitt mer og mer naturlig for foreningen å støtte prosjekt i Mali. Biri Menighet er jo også knyttet til Normisjons arbeid i Mali gjennom Kren Ekerns engasjement i vennskapsmenigheten i Goundara. Vi mener derfor at det ville være naturlig og positivt med et tettere samarbeid for å nå ut til flere i vår menighet og på den måten å få et større engasjement i bygda. Forslaget ble godt mottatt på Normisjons årsmøte. Fordi undertegnede de to siste årene har hatt ansvaret for kvinneforeningens ledelse, fikk jeg oppdraget å ta kontakt med Biri Menighet og skissere våre planer. Biri Menighetsråd fattet følgende vedtak: Biri Menighetsråd er positive til et samarbeid med Normisjons kvinneforening om et tiltak knyttet til misjonsprosjekt og formiddagstreff. Tiltaket knyttes til diakonalt arbeid i menigheten. Menighetsrådets leder og diakonen tar kontakt med Normisjons kvinneforening v/inger Marie Gjessvåg der samarbeidet drøftes/avklares og en samarbeidsavtale for perioden september 2004 mai 2005 inngås. Denne samarbeidsavtalen ble inngått i juni og det er nå fastlagt formiddagstreff for høsten 2004 og våren Daglig ansvar Det er representanter fra menighetens diakoniutvalg og fra Normisjons kvinneforening som skal ha det daglige ansvar for formiddagstreffene. Representanter for Biri menighet v/diakoniutvalget er Finn Andresen, Kjellfrid Kyrdalen og Signe Økesveen. Normisjons representanter er Aud Gullord Ruud, Ruth Sveen og Inger Marie Gjessvåg. Målsetting og innhold Samlingene skal være et tilbud til alle, kvinner og menn i alle aldre, som ønsker et uformelt fellesskap der misjonsarbeidet i Mali er høyt prioritert. Informasjon fra arbeidet og økonomisk støtte gjennom åresalg vil være faste innslag. Vi vil satse på måltidsfellesskap, gjerne suppe og rundstykker, kaffe og kaker. Et kort programinnslag vil det være hver gang. Hente- og bringe tjeneste bør være et naturlig tilbud. Målsettingen kan kort sammenfattes i følgende punkter: Markering av Normisjons oppdrag og ønske om å nå ut til nye mennesker som kan inkluderes i et meningsfylt fellesskap. Større engasjement for misjonsarbeid generelt og Mali spesielt. Fellesskap og engasjement skaper trivsel og øker livskvaliteten. Med formiddagstreff håper vi på god oppslutning. På nyåret 2005 kommer det en TVserie på TV2 om norsk misjon i Mali. Dette vil selvsagt bli en inspirasjon for vårt tiltak. Det er viktig å nå ut med informasjon, skape engasjement og glød hos hverandre og ha tro på at dette er viktig og riktig å satse på. Formiddagstreffene holdes på bedehuset Bethel følgende tirsdager kl : For 2004: , , og Felles adventsamling med Midtbygdas Misjonsforening (NMS). For 2005: 11.01, 08,02., , , I juni blir det Våravslutning på Skogstad og eventuelt også en menighetstur. Det er med spenning og forventning vi ser fram til et nytt framstøt for misjonsengasjement. Velkommen til et fellesskap som er åpent for alle! Inger Marie Gjesvåg. Blå kors - Håpet Biri Kontaktgruppen for Blå kors i Biri, Håpet, fortsetter med samlinger på Nøisomhet. I høst vil det legges mer vekt på sangmøter. Samlingene som varer fra kl.1900 til 2130 vil finne sted følgende torsdager: 16.september: Biri sang og musikklag deltar 21.oktober: Sangmøte med Per Tagseth Menighetsbudet 4/04 18.november: Besøk av flere sangere Programmet på torsdagssamlingene: Mye sang Dikt Opplesning Orientering Andakt Bevertning med pratestund Åresalg hvor pengene går til bl.a. ferie for barn fra rusmisbrukerhjem. Håper du vil komme og få med deg noen. Hjertelig velkommen! Hilsen Jan Draumås NB! Trenger du skyss, ring

14 MENIGHETSBUDET organ for Den Norske Kirke, Biri sokn. Ansvarlig utgiver: Biri Menighetsråd. Redaktør: Gunhild Ekerhaugen Bladet sendes uadressert til alle husstander i Biri. Anbefalt frivillig abonnementspris kr. 120, pr. år. Abonnementspris for utenbygdsboende/ adresserte utsendinger er kr. 150, pr. år. Adr: Biri Menighetskontor Øvre Torggate 24 B 2815 Gjøvik Kontonr.: BIRI MENIGHET Biri Preste- og Menighetskontor, Herredshuset, Birivegen 97, 2836 Biri Treffetider: Soknediakonen treffes på Birikontoret tirsdager...kl og på kontoret i Snertingdal torsdager...kl Soknepresten har fast treffetid på kontoret torsdager...kl Kontortelefon biri.menighetskontor@gjovik.kirken.no knut.sonstegaard@gjovik.kirken.no asbjørn.sollien@gjovik.kirken.no gunhild.ekerhaugen@gjovik.kirken.no inger.schiager@gjovik.kirken.no Kirketjener Ansatte: Ekerhaugen, Gunhild... Menighetsekretær Sven Feiring... Kirketjener Schiager, Inger... Organist Asbjørn Sollien... Soknediakonvikar BOLIGTELEFONER Hansen, Terje Kapellan, mobiltlf Sønstegaard, Knut Sokneprest Torvik, Audun Menighetsrådsleder GJØVIK KIRKELIGE FELLESRÅD Leder... Abraham Brekne Kirkeverge... Bente Skårberg Konsulent kirkegård... Marit Aaslund Konsulent økonomi... Kent Brenden Driftsleder... Kjell Skundberg Besøksadresse.. Øvre Torggt. 24 B, Gjøvik Telefon Telefax post@gjovik.kirken.no Kontortid: Mandag fredag Driftsleder / Fra Biri menighetsråds møteprotokoll Samarbeid om formiddagstreff Biri menighetsråd har inngått samarbeidsavtale med Biri Normisjon`s kvinneforening om formiddagstreff på Bethel 1 gang pr. mnd. i tiden september 2004 tom mai Medeierskap i Kirkens SOS i Hedmark/Oppland Biri menighetsråd har vedtatt å gå inn som medeier i Kirkens SOS i Hedmark/Oppland. Med medeier menes eierskap sammen med andre menigheter i bispedømmet. Arbeidet som drives gjennom Kirkens SOS er et viktig arbeid en livsviktig tjeneste! Det er så mange som sliter med livene sine og at det er stort behov for det frivillige arbeidet som Kirkens SOS driver. Alle kan ringe kontakttelefonen Kirkens SOS er en forlenget arm av det diakonale arbeid i menigheten. For organisasjonen er det viktig å ha et bredt eierskap i ryggen både at flere kan være med å ta ansvar når beslutninger skal tas og også for å styrke økonomien. Forpliktelsene for eiermenighetene går fram av 5 i Vedtektene: oppnevne medlem og varamedlem til representantskapet betale årlig kontingent (i forhold til menighetens medlemmer: for Biri vil det bli kr pr.år) Medeierskapet trer i kraft fra (NB! Det skal oppnevnes medlem og varamedlem til representantskapet. Det skal gjøres i løpet av høsten. Kanskje det er en tjeneste nettopp du kunne tenke deg å gå inn i? Er du interessert så ta kontakt med menighetsrådsleder eller menighetssekretær!) På oppslagtavla Bladpenger Det er tid for innbetaling av bladpenger - hjertelig takk for ditt bidrag til bladets drift! Menighetsbudet utkommer med 6 nummer årlig. Menighetsbudet sendes uadressert til alle husstander i Biri. For å få dette til er vi avhengig av bladpengeinnbetalingene. Anbefalt frivillig abonnementspris kr pr. år. Abonnementspris for utenbygdsboende/adresserte utsendinger er kr pr. år. Her må vi sette en betalingsfrist for å kunne ha orden på abonnementslistene. Fristen er satt til Det er også viktig at det kommer tydelig fram hvem som innbetaler beløpet. Vennligst benytt vedlagte innbetalingsgiro. 14 Menighetsbudet 4/04

15 Vertshuset V-E BIRI Vi har egne lokaler for: MINNESAMVÆR KURS MØTER SELSKAPER Utkjøring av mat til alle anledninger. KAFETERIA med god og variert meny OVERNATTING - GATEKJØKKEN Våre lokaler er tilrettelagt for handikappede. Tlf e-post: vertshv@online.no www/vertshusetv-e6.no Velkommen som vår gjest! Storgata 72, Moelv Tlf Vi utfører alt innen: Buketter Dekorasjoner Sorgbinderi Brudebinderi Utkjøring i Redalen, Snertingdal, Biri, Biristrand og Vingrom. Utleie av Nøisomhet Sanitetskvinnenes hus i Biri sentrum leies ut til møter, kurs o. l. eller til private tilstellinger. Overhead og dekketøy til 30 personer. Henvendelse: Berit Dahlseng tlf Biri sanitetsforening Postboks BIRI TANNLEGEKONTORET PÅ BIRI Tannlegene HEIDI SÆTERBAKKEN ANNE SOLÅS Telefon Synsprøver Timebestilling Jørgen UR - SMYKKER Dalum FOTO - OPTIKK Moelv Torget, 2390 Molev, tlf Sterkstrøm Svakstrøm Internkontroll Menighetsbudet 4/04 15

16 Returadresse: Biri Menighetskontor, postboks 94, 2832 Biri, Kirkekalender C SEPTEMBER 5. sept s. e. pinse Rom 12,9-15 Familiegudstjeneste ev. m/dåp Sønstegaard Utdeling av Kirkebok til døpte i 2000 Takkoffer: Dåpsopplæringsarbeidet Kirkekaffe 12. sept 15. s. e. pinse Joh 5,1-15 Høymesse Menighetens Diakonidag/Jubileum Biri Sanitetsforening Sønstegaard Takkoffer: Biri Sanitetsforening Kirkekaffe på Bethel 19. sept -16. s. e. pinse Matt 6,24-34 Høymesse ev. m/dåp Sønstegaard 50-års konfirmantjubileum Takkoffer: Konfirmantarbeidet 26. sept 17. s. e. pinse- Luk 7,11-17 Biri kirke kl Kveldsgudstjeneste m/nattverd Hansen Takkoffer: Misjonsprosjektet i Mali OKTOBER 3. okt s. e. pinse Luk 11,3 Familiegudstjeneste ev. m/dåp Sønstegaard Høsttakkefest Takkoffer: Dåpsopplæringsarbeidet Kirkekaffe 7. oktober torsdag Biri kirke kl Kirkekonsert med Anne Grete Preus 10. okt s. e. pinse Matt 13,44-46 Høymesse m/nattverd Sønstegaard Takkoffer: Menighetsbudet 17. okt -20. s. e. pinse Joh 9,1-7,35-38 Høymesse m/nattverd + ev. dåp Erlimo Takkoffer: Tv-aksjonen Hjerterom 24. okt 21. s. e. pinse Mark 10,13-16 Høymesse m/nattverd Sønstegaard Takkoffer: Konfirmantarbeidet 31. okt Bots- & Bededag Luk 13,23-30 Bededagsgudstjeneste m/nattverd Sønstegaard Takkoffer: Norges kr. Student- og skoleungdomslag Biri kirke kl Kirkekonsert med Eli Kristin Hagen og Marina Galiakhmetova NOVEMBER 7. nov - Allehelgensdag - Matt 5,13-16 Biri Kirke kl Høymesse m/nattverd/ Minnegudstjeneste Alle er hjertelig velkommen til gudstjeneste Sønstegaard, Hansen Takkoffer: Menighetsbudet Kirkekaffe 14. nov s. e. pinse Mark 12,41-44 Familiegudstjeneste ev m/dåp Sønstegaard Utdeling av Aftenbønn Cd til døpte i 2002 Takkoffer: Dåpsopplæringsarbeidet Kirkekaffe Kirkeskyss Kjører du ikke selv er det muligheter for å få skyss til kirka fra store deler av bygda. Vi har flere frivillige medarbeidere som kjører til kirken. Fra aldersboligene i sentrum kjører Målfrid og Øyvind Schiager (tlf ) de søndager som det er gudstjeneste i Biri kirke kl. 11. Du trenger ikke forhåndsbestille. Men eventuelle nye brukere fra andre boliger i sentrum, bør ta kontakt med Målfrid og Øyvind slik at de får registrert hvem som kan tenke seg å være brukere av skysstilbudet. Det er også mulig å få skyss til kirka fra andre kanter i menigheten. Frivillige personer stiller opp og kjører til gudstjeneste når de har anledning. Ønsker du skyss til gudstjeneste kan du kontakte den frivillige i ditt nærområde. Klomsteinroa: Signe Økesveen, Redalen: Finn Andresen, Øverbygda/Oladalen: Aud Gullord Ruud, Hjertelig takk for minnegavene ved Ruth Øfstedal, Astrid Marie Framnes og Oddmund Hansens gravferder. Furulunds venner. Willy Berg Grafisk AS, Moelv. ak 0804