1. JULI 2013 NR. 13 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE KAN VI STOLE P A RELIGIONSSAMFUNNENE?

Transkript

1 8 VAKTTARNET 1. JULI 2013 NR. 13 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE KAN VI STOLE P A RELIGIONSSAMFUNNENE?

2 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE 1. APRIL JULI 2013 NR. NR VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Vol. 134, No. 13 Semimonthly NORWEGIAN DETTE BLADET, Vakttarnet, ærer Jehova Gud, universets Hersker. Det trøster folk med det gode budskap om at Guds himmelske rike snart skal gjøre slutt paaltdetondeog gjøre jorden til et paradis. Det styrker troen pa Jesus Kristus, som døde for at vi skulle kunne oppna evig liv, og som na hersker som Konge i Guds rike. Den engelske utgaven av dette bladet er blitt utgitt uavbrutt siden Bladet er upolitisk og bruker Bibelen som autoritet. ( Samlet opplag: PA 209 SPRAK JULY 1, 2013 FORSIDETEMA Kan vi stole p a religionssamfunnene? Hvorfor rette søkelyset mot religion? SIDE 3 Religion og PENGER 4 Religion og KRIG 5 Religion og MORAL 6 Finnes det noe religionssamfunn DU KAN STOLE P A? 7 I DETTE NUMMERET OGSA Ønsker du mer informasjon eller et gratis bibelkurs? Gainnp a eller skriv til Jehovas vitner Stenhusvej 28 DK-4300 HOLBÆK DANMARK (for DANMARK, FÆRØYENE, GRØN- LAND, ISLAND, NORGE og SVERIGE) Se fullstendig adresseliste pa Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. ( s Nøkler til et lykkelig familieliv: Hvordan fa ekteskap nummer to til afungere 8 Nærm deg Gud: Han fyller vare «hjerter i fullt mal» 11 Bibelen forandrer folks liv 12 En bibelsk samtale: Bryr Gud seg om at vi lider? 14 Svar pa bibelske spørsmal 16 LES MER P ANETT r OFTE STILTE SPØRSMAL OM JEHOVAS VITNER: Hvorfor besøker dere folk som allerede tror pagud? (Se under OM OSS OFTE STILTE SPØRSM AL) The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis panorskav Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany. LAST NED DETTE BLADET I FORSKJELLIGE FORMATER FRA VART NETTSTED 8 VAKTT ARNET KAN VI DET STOLE ER P MULIG A AHA RELIGIONSSAMFUNNENE? ET MENINGSFYLT LIV

3 FORSIDETEMA Hvorfor rette søkelyset mot religion? Sett at du lider av en livstruende sykdom og trenger en operasjon. Du ønsker at kirurgen skal være en du kan stole helt og fullt pa, for livet ditt ligger i hans hender. Ville det ikke være fornuftig a undersøke hva slags erfaring han har? Pa lignende mate er det fornuftig a undersøke sin religion nøye. Hvis du tilhører et religionssamfunn, har du i virkeligheten lagt ditt andelige liv, ja dine utsikter til a oppnaevigliv,idetshender. Jesus fastsatte en norm som kan hjelpe oss til a vurdere religion paenobjektivm ate. Han sa: «Hvert tre kjennes pa sin egen frukt.» (Lukas 6:44) Hvilke frukter ser du hvis du undersøker en bestemt religion eller et bestemt religionssamfunn? Er lederne overdrevent opptatt av penger? Følger medlemmene bibelske prinsipper med hensyn til krig og moral? Og finnes det i det hele tatt noe religionssamfunn du kan stole pa? Vi vil oppfordre deg til a lese de neste artiklene. «Hvert tre kjennes pasin egen frukt.» Lukas6:44 1. JULI

4 Religion og penger Estelle 1 gikk regelmessig i kirken sammen med barna sine. «Jeg sa til presten at jeg hadde lyst til a lære om Bibelen», sier hun. Men han tilbød seg aldri a undervise henne. Med tiden sluttet hun a ga i kirken. Hun forteller videre: «Jeg fikk et brev fra kirken, og innholdet gikk i bunn og grunn ut pa at hvis jeg ikke kunne komme selv, kunne jeg bare sende penger. Jeg tenkte: Det er det samme for dem om jeg kommer, bare de far pengene mine.» Angelina, som alltid har vært religiøs, sier: «I min kirke sendte de rundt kollektkurven tre ganger under hver gudstjeneste, og det ble ventet at vi skulle gi noe hver gang. De bad alltid om penger. Jeg tenkte med meg selv: De har ikke Guds and.» Hvordan er det med religionssamfunnene der du bor? Legger de, direkte eller indirekte, press pa medlemmene for af ademtilagipenger?er dette i harmoni med Bibelen? HVA LÆRER BIBELEN? Jesus, kristendommens grunnlegger, sa: «Dere har fatt det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10:8) Bibelens verdifulle budskap skal verken kjøpes eller selges for penger. Det ma være fritt tilgjengelig for alle som vil høre det. Hvordan dekket de første kristne menighetens utgifter? Enhver gav det «han [hadde] besluttet i sitt 1 Noen av navnene i denne artikkelserien er forandret. hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver». (2. Korinter 9:7) Apostelen Paulus sa: «Det var mens vi arbeidet natt og dag, for ikke a legge en dyr byrde pa noen av dere, at vi forkynte Guds gode budskap for dere.» (1. Tessaloniker 2:9) Paulus arbeidet som teltmaker for a forsørge seg selv som forkynner. Apostlenes gjerninger 18:2, 3. Hvordan bør religionssamfunnene dekke sine utgifter? HVA MED JEHOVAS VITNER? Jehovas vitner holder møtene sine i enkle lokaler som kalles Rikets sal. Hvordan blir utgiftene dekket? Jehovas vitner sender aldri rundt kollektbøsserogsenderhelleraldriutkonvolutterder de ber om pengebidrag. Alle som setter pris pa det andelige programmet, kan paendiskr em ate leggeetbidragienbøsseiriketssal. Det sier seg selv at det koster penger atrykke og sende ut dette bladet. Men du vil aldri se reklame eller annonser hvor du blir bedt om agi penger. Det som det blir lagt vekt pa, er aformidle Bibelens sannhet. Hva mener du? Er denne maten adekkeutgiftene pa i samsvar med Jesu ord og de første krist- nes eksempel? 4 VAKTT ARNET

5 Religion og krig Alberto tjenestegjorde i sitt lands væpnede styrker i nesten ti ar. Han forteller: «Feltpresten velsignet oss og sa: Gud er med dere. Men jeg tenkte: Jeg drar ut for a drepe, enda Bibelen sier: Du skal ikke slaihjel.» Ray var i marinen under den andre verdenskrig. En gang sa han til feltpresten: «Du kommer om bord og ber om seier for soldatene. Gjør ikke fienden det samme?» Feltpresten svarte at Herrens veier er uransakelige. Hvis du synes at det svaret er lite tilfredsstillende, er du ikke alene om det. HVA LÆRER BIBELEN? Jesus sa at et av de største budene Gud har gitt oss, er: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Markus 12:31) Satte Jesus grenser for var nestekjærlighet, basert pahvorv ar neste bor, eller hvilken nasjonalitet han har? Nei. Han sa til sine disipler: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13:34, 35) Den kjærligheten de viste hverandre, skulle være sa spesiell at den ville være et kjennetegn. De ville heller gi sitt liv for hverandre enn a ta andres liv. De første kristne levde i samsvar med Jesu ord. Et religionsleksikon sier: «De tidlige kirkefedrene, blant andre Tertullian og Origenes, stadfestet at de kristne ikke kunne ta menneskeliv,etprinsippsomgjordeatdeikkevarmed i den romerske hæren.» The Encyclopedia of Religion. HVA MED JEHOVAS VITNER? Ettersom det er Jehovas vitner i omtrent hvert eneste land pa jorden, befinner de enkelte vitnene seg pa begge sider i nasjonenes konflikter. De gjør imidlertid sitt beste for at kjærlighet fortsatt skal være deres kjennetegn. Vi kan nevne et eksempel: Under den etniske konflikten mellom hutuer og tutsier i Rwanda i Har religiøse ledere lært sine tilhengere aviseektekristen kjærlighet? 1994 var Jehovas vitner fullstendig nøytrale. Vitner fra den ene stammen skjulte vitner fra den andre, ofte med stor fare for sitt eget liv. Da to vitner som var hutuer og hadde skjult noen brødre som var tutsier, ble tatt, sa hutumilitsen Interahamwe: «Dere ma dø fordi dere har hjulpet tutsier med a rømme.» Tragisk nok ble begge hutuene drept. Johannes 15:13. Hva mener du? Handler Jehovas vitner i samsvar med Jesu ord om selvoppofrende kjærlighet? 1. JULI Based on U.S. Army photo

6 Religion og moral «Jeg gikk pa høyskolen sammen med mange som sa de var religiøse», forteller Sylvia, som arbeider i helsevesenet. «Men de jukset paprøver og brukte stoff. Religionen deres hadde ikke noe a si for hvordan de levde.» En mann som heter Lionel, sier: «Kollegene mine lyver og sykmelder seg nar de i virkeligheten ikke er syke. Religion er noe de har, men ikke tar i bruk som et møbel som bare er til pynt.» Religion øver ikke noen sterk positiv innflytelse pa moralen til folk flest. Mange i dag har «en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske nar det gjelder dens kraft». (2. Timoteus 3:5) Deres religiøse ledere har ikke vært gode eksempler. De har heller ikke gitt sine menigheter den veiledningen de trenger for aleveetmoralsk rent liv. Det er ikke rart at mange tror at Gud ikke bryr seg om hvordan de lever. HVA LÆRER BIBELEN? Bibelen viser at Gud har følelser, og at han virkelig bryr seg om hvordan vi lever. Nar israelittene i gammel tid gjorde opprør mot ham, saret de ham. (Salme 78:40) Men det er stor «glede i himmelen» nar noen oppriktig angrer det gale de har gjort. (Lukas 15:7) Nar de lærer asette pris pav ar himmelske Fars vakre egenskaper, vil deres kjærlighet til ham vokse og motivere dem til a elske det han elsker, og hate det han hater. Amos5:15. HVA MED JEHOVAS VITNER? Jehovas vitner «fremmer sterke familieband og gjør folk til arbeidsomme og ærlige borgere», skriver avisen Deseret News, som kommer ut i Salt Lake City i Utah. Avisen skriver videre: «Medlemmene har tro p ahøyemoral- Har religiøse ledere hjulpet sine menigheter til afølgeguds moralnormer? normer. De mener at røyking, alkohol- og narkotikamisbruk, gambling, løse seksuelle forbindelser og homoseksuelle handlinger er andelig nedbrytende.» Hvordan er det til hjelp for Jehovas vitner at de lærer om Guds egenskaper? «Svindel er utbredt i helsevesenet», sier Sylvia, som er sitert tidligere. «Det ville være lett a følge mengden. Men det at jeg vet hvordan Jehova 1 ser padette, hjelper meg til a gjøre det som er rett. Jeg er glad og tilfreds og har indre ro.» Sylvia er overbevist om at hun har fatt et bedre liv fordi hun lever i samsvar med sin religiøse overbevisning. 1 Jehova er Guds navn ifølge Bibelen. 6 VAKTT ARNET

7 Finnes det noe religionssamfunn du kan stole p a? Hvorforikkespørrenoen Jehovas vitner om hva det er som gjør at de stoler pa sitt religionssamfunn? Hvis du er blitt skuffet over et bestemt religionssamfunn, har du kanskje vondt for astolep anoe religionssamfunnidetheletatt.menduskalvite at det finnes et slikt samfunn som det er verdt a stole pa. Da Jesus var her pajorden,samlethanen gruppe trofaste tilhengere og lærte dem aleveetter Guds normer. Det finnes fortsatt noen som vir- kelig følger Jesus rettskafne mennesker som gar inn for a leve etter kristne normer. Hvor kan du finne dem? Estelle, som er omtalt i en tidligere artikkel, sier: «Jeg fikk endelig lære om Bibelen da jeg begynte a studere sammen med Jehovas vitner. Det gikk ikke lang tid før jeg begynte aforst adetsomst ar i Johannes 8:32: Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Ray, som ogsa er omtalt tidligere, sier: «Ved a studere Bibelen sammen med Jehovas vitner lærte jeg at Gud ikke er ansvarlig for menneskenes lidelser. Jeg ble glad for alæreatselvomgudhargod grunn til a tillate det onde na, har han lovt at han snart skal fjerne det.» Det er naturlig nok vanskelig ag a mot strømmen ienverdenfullavd arlige moralnormer. Men det er mulig. Mange vil gjerne ha hjelp til aforst a Bibelen og leve etter den. Det er derfor Jehovas vitner leder gratis hjemmebibelstudier med millioner av mennesker verden over. Hver uke er det mange som far vite hva Bibelen egentlig lærer. Som følge av det far de et nært forhold til sin Skaper og oppnar et lykkeligere liv. 1 Hvorfor ikke spørre noen Jehovas vitner om hva det er som gjør at de stoler pa sitt religionssamfunn, neste gang du treffer noen av dem? Finn ut om det er samsvar mellom liv og lære hos dem. Sa kan du selv ta stilling til om det finnes et religionssamfunn du kan stole pa. ˇ 1 Du finner flere opplysninger i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner. 1. JULI

8 NØKLER TIL ET LYKKELIG FAMILIELIV Hvordan fa ekteskap nummer to til afungere HERMAN: 1 «Min første kone døde av kreft etter at vi hadde vært gift i 34 ar. Jeg giftet meg pa nytt, og min nye kone, Linda, følte at jeg alltid sammenlignet henne med min første kone. Det gjorde ikke saken bedre at gamle venner ofte snakket om min avdøde kones fine egenskaper, og det syntes ikke Linda var noe hyggelig.» LINDA: «Etter at Herman og jeg hadde giftet oss, følte jeg at jeg levde i skyggen av hans første kone. Hun var sagodtlikt,behagelig a være sammen med og alltid elegant. Av og til lurer jeg pa om jeg noen gang kommer til ast ahamlikenær som hun gjorde.» Herman og Linda er glad for at de har funnet hverandre. Linda, som ble skilt fra den første mannen sin, kaller til og med Herman sin «ridder i skinnende rustning». Men som de begge er klar over, kan ekteskap nummer to by pa andre utfordringer enn ekteskap nummer en. 2 1 Navnene er forandret. 2 Det er naturligvis stor forskjell pa a miste sin ektefelle i døden og a miste sin ektefelle som følge av skilsmisse. Denne artikkelen er skrevet for a hjelpe personer i begge disse situasjonene til a lykkes i et nytt ekteskap. Hvis du har giftet deg igjen, hva tenker du da om det nye ekteskapet ditt? Tamara, som giftet seg pa nytt tre ar etter at hun ble skilt, sier: «Nar du gifter deg første gang, har du denne spesielle følelsen av at ekteskapet ditt kommer til a vare livet ut. Men nar det gjelder ekteskap nummer to, har du kanskje ikke den samme følelsen, for du har alltid i bakhodet at det første ekteskapet tok slutt.» Mange par har ikke desto mindre funnet dyp og varig lykke i sitt andre ekteskap. De har lyktes. Det samme kan du! Hvordan? Tenk over tre vanlige 8 VAKTT ARNET

9 utfordringer og hvordan Bibelens prinsipper kan hjelpe deg til atakledem. 1 UTFORDRING 1: DU KJEMPER FOR AT DITT NAVÆRENDE EKTESKAP IKKE SKAL BLI STILT I SKYGGEN AV ET TIDLIGERE EKTESKAP. «Jeg kan jo ikke bare viske ut minnene fra det første ekteskapet mitt, spesielt ikke nar vi reiser pa ferie til de samme stedene som eksmannen min og jeg reiste til», sier Ellen, som bor i Sør-Afrika. «Noen ganger sammenligner jeg min naværende mann med min forrige.» Pa den annen side: Hvis det er ektefellen din som har vært gift før, synes du kanskje det er sarende hvis han eller hun ofte snakker om det forrige ekteskapet. FORSLAG: Godta det faktum at det er urealistisk a forvente at du og ektefellen din bare skal glemme et tidligere ekteskap, særlig hvis det varte i mange ar. Ja, noen innrømmer at de ved en feiltagelse har brukt den forrige ektefellens navn pa den de er gift med na! Hvordan kan du takle en slik situasjon? «Prøv aforst a hverandre», er det radet Bibelen gir. 1. Peter 3:8, Easy-to-Read-Version. Ikke la sjalusi fadegtil a nekte ektefellen din a snakke om sitt tidligere ekteskap. Hvis han eller hun føler behov for a snakke om sin første ektefelle og ting de gjorde sammen, sa vær villig til alytteog vis forstaelse. Vær ikke for snar til a trekke den slutning at du blir sammenlignet med den første ektefellen. «Kaitlyn, som jeg er gift med na, har aldri sett padet a snakke om min første kone som tabu», sier Ian, som giftet seg panyttforti ar siden. «Hun har heller sett det som en mulighet til aforst ahvordan jeg er blitt den jeg er i dag.» Det kan til og med være at slike samtaler kan styrke vennskapet mellom deg og din nye ektefelle. Fokuser padinn aværende ektefelles unike og positive egenskaper. Det er sant at han eller hun kanskje ikke har de samme egenskapene eller evnene som din tidligere ektefelle. Men han eller hun utmerker seg sikkert paandreomr ader. Styrk derfor forholdet til din naværende ektefelle, «ikke i sam- 1 I artikkelserien «Stefamilier som far det til hvordan?» i Vakn opp! for april 2012 (utgitt av Jehovas vitner) finner du flere opplysninger om utfordringer ved a oppdra stebarn. menligning med» den andre, men ved atenkep aog sette pris pa det du liker ved ham eller henne. (Galaterne 6:4) Edmond, som har vært gift to ganger, sier det slik: «Akkurat som to vennskap aldri er helt like, er heller aldri to ekteskap helt like.» Hva kan du gjøre for at det skal være likevekt mellom de gode minnene fra ditt første ekteskap og det livet du naharbegyntp a sammen med din nye ektefelle? «Jeg forklarte en gang min kone at det første ekteskapet mitt var som en vakker bok skrevet av min første kone og meg», sier Jared. «Av og til kan jeg apne den boken, lese i den og tenke tilbake pa de gode opplevelsene vi hadde sammen. Men jeg lever ikke i den boken. Nei, min kone og jeg skriver var egen bok sammen, og det er i den jeg nale- ver et lykkelig liv.» PRØV DETTE: Spør ektefellen din om han eller hun føler seg ille til mote nar dere kommer inn padet første ekteskapet. Prøv a finne ut nar det kan være best alavære a komme inn padet. UTFORDRING 2: DU SYNES DET ER VANSKELIG AOMG AS GAMLE VENNER SOM IKKE KJENNER DIN NYE EKTEFELLE. «I en periode etter at vi hadde giftet oss, følte min kone at noen av mine venner analyserte og vurderte henne», sier Javier, som giftet seg igjen seks ar etter at han ble skilt. Leo opplevde noe lignende. Han sier: «Noen fortalte min kone hvor glad de hadde vært i den første mannen hennes, og hvor høyt de savnet ham og det mens jeg hørte pa!» FORSLAG: Prøv a sette dere inn i hvordan vennene deres føler det. «Jeg tror gamle venner noen ganger synes det er veldig vanskelig og rart a skulle være sammen med noen som er bare halvparten av det paret de kjente før», sier Ian, som er sitert tidligere. Vær derfor rimelig og vis all mildhet overfor alle mennesker. (Titus 3:2) La venner og familie fatidtil a tilpasse seg. Situasjonen har forandret seg, og det samme kan skje med forholdet til vennene dine. Javier, som er sitert tidligere, sier at han og hans kone etter hvert har gjenoppfrisket gamle vennskap. «Men som ektepar prøver vi ogsa af a nye venner», tilføyer han, «og det har hjulpet oss.» 1. JULI

10 Skap nye minner som knytter dere sammen som ektepar Ta hensyn til din ektefelles følelser nar dere er sammen med gamle venner. Hvis det for eksempel blir snakk om ditt første ekteskap, saværtakt- full og vis god dømmekraft, slik at den du naer gift med, ikke føler seg utenfor. «Hvis noen taler uten a tenke», sier et bibelsk ordsprak, «kan ordene sare som et sverd. Men en som er klok, er forsiktig med hva han sier. Ordene hans kan lege de sa- rene.» Ordsprakene 12:18, Holy Bible Easy-to-Read Version. PRØV DETTE: Forutse sosiale arrangementer der det kan oppsta pinlige situasjoner for deg eller ektefellen din. Snakk paforh and om hvordan dere best kan takle venners spørsmal og kommentarer om det første ekteskapet. UTFORDRING 3: DU SYNES DET ER VANSKELIG ASTOLEP ADINNYE EKTEFELLE FORDI DEN FØRSTE VAR ILLOJAL. «Jeg var livredd for a bli sviktet en gang til», sier Andrew, som ble forlatt av sin første kone. Senere giftet han seg med sin naværende kone, Riley. «Jeg lurteoftep a om jeg noen gang kunne bli like bra som Rileys første mann. Jeg var til og med redd for at hun ville tenke at jeg ikke var bra nok, og sag a fra meg til fordel for en annen.» FORSLAG: Snakk apent med ektefellen din om dine bekymringer. «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale», sier Bibelen. (Ordsprakene 15:22) Fortrolige samtaler hjalp Andrew og Riley til astolep a hverandre. «Jeg forsikret Riley om at jeg aldri ville ty til skilsmisse som en enkel løsning hvis det skulle oppstaproble- mer», sier Andrew, «og Riley forsikret meg om det samme. Etter hvert har jeg lært a stole helt og fullt pa henne.» Hvis den du naergiftmed,blebedrattisittførste ekteskap, bør du ta bevisste skritt for agjøredeg fortjent til hans eller hennes tillit. Michel og Sabine, for eksempel, som begge hadde en skilsmisse bak seg, ble enige om a fortelle hverandre det hvis de hadde kontakt med sin tidligere ektefelle. «Det at vi hadde denne avtalen, gjorde at vi følte oss trygge», sier Sabine. Efeserne 4:25. PRØV DETTE: Begrens private samtaler med en av det annet kjønn, enten de foregar direkte, over telefon eller pa nett. Mange som har giftet seg pa nytt, har fatt et lykkelig ekteskap, og det kan du ogsaf a. Tross alt kjenner du deg selv bedre na enn første gang du giftet deg. «Jeg har fatt det veldig godt sammen med Riley», sier Andrew. «Etter 13 ars ekteskap har vi et svært nært forhold et forhold som vi ikke vil ødelegge for alt i verden.» ˇ SPØRDEGSELV... ˇ Hvilke egenskaper setter jeg spesielt stor pris p a hos min ektefelle? ˇ Hvis det skulle bli snakk om detførsteekteskapetmitt,hvordan kan jeg da vise at jeg tar hensyn til min nye ektefelles følelser? 10 VAKTT ARNET

11 NÆRM DEG GUD Han fyller vare «hjerter i fullt mal» Bryr Jehova seg egentlig om oss mennesker, eller er han ufølsom overfor vare vanskeligheter? Bibelen gir et hjertevarmende svar pa det spørsmalet. Jehova bryr seg virkelig om oss, og han vil at vi skal glede oss over livet. Hver dag lar han mennesker selv de mest utakknemlige fa nyte godt av hans store godhet. Tenk over hva apostelen Paulus sa. Les Apostlenes gjerninger 14:16, 17. Da Paulus snakket til noen i byen Lystra som ikke tilbad Gud, sa han: «I de generasjoner som er gatt, har han tillatt alle nasjonene ag asineegne veier, selv om han slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mal med føde og glede.» Hva betydde disse ordene for Paulus tilhørere? Det var ikke vanskelig for innbyggerne i Lystra aforst a at dette var sant. De tilhørte et jordbrukssamfunn og bodde i et fruktbart og vannrikt omrade. Men som Paulus minnet dem om, er det Gud som gir regn og fruktbare tider. Hver gang de høstet inn en stor avling og spiste et velsmakende maltid, erfarte de Guds godhet. Paulus ord til innbyggerne i Lystra lærer oss flere viktige sannheter om Jehova Gud. Jehova har gitt oss en fri vilje. Legg merke til at Jehova har tillatt mennesker av alle nasjoner «ag a sine egne veier». Et oppslagsverk for bibeloversettere sier at dette uttrykket kan bety «ag a der de ville», eller «agjøredetdeselvsyntesvar best». (A Handbook on the Acts of the Apostles) Jehova tvinger ingen til atilbeham.hanhargitt ossenfrivilje evnentilavelgev ar egen mate alevep a. 5. Mosebok 30:19. Jehovavilatviskalkjenneham.Han har ikke «latt seg uten vitnesbyrd», sa Paulus. Det nevnte oppslagsverket forklarer at disse ordene kan gjengis slik: «Han har tydelig vist mennesker hva slags Gud han er.» Det han har skapt, er et kraftig vitnesbyrd om hans «usynlige egenskaper», deriblant hans godhet, visdom, makt og kjærlighet. (Romerne 1:20) Og i Bibelen har Jehova apenbart mye mer om seg selv. (2. Timoteus 3: 16, 17) Er det ikke tydelig at han vil at vi skal kjenne ham? Hver dag lar Gud mennesker selv de mest utakknemlige fanytegodtavhansstoregodhet Jehovavilatviskalværelykkelige.Han fyller vare «hjerter i fullt mal med føde og glede», sa Paulus. Ogsa de som ikke tror pajehova,kan glede seg over god mat og oppna et visst mal av lykke i livet. Gud ønsker imidlertid at vi skal oppna ekte og varig lykke. Det er bare mulig hvis vi lærer sannheten om ham og lever etter den. Salme 144:15; Matteus 5:3. Vi nyter alle godt av Jehovas godhet hver eneste dag. Hvorfor ikke lære mer om hvordan du kan vise din takknemlighet mot den Gud som fyller ditt hjerte «i fullt mal med føde og glede»? ˇ FORSLAG TIL BIBELLESNING I JULI Apostlenes gjerninger 11 28

12 BIBELEN FORANDRER FOLKS LIV «Jeg føler ikke lenger at jeg ma forandre verden» FORTALT AV JUKKA SYLGREN FØDT: 1966 HJEMLAND: FINLAND BAKGRUNN: SOSIAL AKTIVIST Animalia MIN FORTID: Jeg har vært glad i naturen helt fra jeg var barn. Familien var drog ofte pa utflukter til de spennende skogene og de vakre sjøene rundt hjembyen var, Jyvas- kyla, i Midt-Finland. Jeg er ogsa veldig glad i dyr. Som barn ville jeg holde rundt hver eneste hund og katt jeg sa! Etter hvert som jeg ble eldre, reagerte jeg pahvordan mange ofte mishandler dyrene. Med tiden meldte jeg meg inn i en dyrevernorganisasjon, hvor jeg traff likesinnete. Vi kjempet aktivt for dyrenes rettigheter. Vi delte ut informasjon og arrangerte protestmarsjer og demonstrasjoner mot pelsforretninger og laboratorier som drev med dyreforsøk. Vi opprettet ogsa en ny dyrevernorganisasjon. Fordivibrukteradikalemetoderfor a fremme var sak, fikk vi ofte problemer med myndighetene. Jeg ble arrestert og saksøkt flere ganger. I tillegg til at jeg var bekymret for dyrene, var jeg opptatt av andre problemer i verden. Etter hvert ble jeg engasjert i en rekke organisasjoner, deriblant Amnesty International og Greenpeace. Jeg satte alt inn pa a støtte deres sak. Jeg gjorde meg til talsmann for de fattige, dem som sultet, og andre som var uheldig stilt. Men etter hvert innsa jeg at jeg ikke ville klare aforandre verden. Disse organisasjonene klarte nok arettep a noen fa, mindre problemer, men det virket som om de store problemene bare ble enda større. Det var som om onde krefter hadde overtatt styringen i hele verden og ingen brydde seg om noe som helst. Jeg følte meg helt maktesløs. HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Jeg var lei meg fordi jeg følte meg sa hjelpeløs. Jeg begynte atenkep a Gud og pa Bibelen. Jeg hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner tidligere. Jeg satte pris pa at vitnene 12 VAKTT ARNET

13 var vennlige og viste meg personlig interesse, men den gang var jeg ikke klar til aforandremin livsførsel. Na var situasjonen annerledes. Jeg fant fram Bibelen og begynte a lese den. Den viste seg aværesombalsamfors arene mine. Jeg la merke til at det star mange steder i Bibelen at vi ma ha omsorg for dyrene. I Ordsprakene 12: 10 star det for eksempel at «gode mennesker tar vare pa dyrene sine». (Good News Translation) Jeg skjønte ogsa at det ikke er Gud som er arsaken til verdens problemer. Det er snarere slik at problemene er blitt verre fordi de fleste ikke lar seg lede av Gud. Det jeg lærte om Jehovas kjærlighet og langmodighet, gjorde dypt inntrykk pameg. Salme 103:8 14. Pa denne tiden fant jeg en kupong hvor det stod at man kunne bestille boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, og jeg sendte den inn. Etter kort tid kom det et ektepar hjem til meg og tilbød meg et bibelstudium, og jeg tok imot tilbudet. Jeg begynte ogsa ag ap a møter i Rikets sal. Etter hvert begynte Bibelens sannhet asl a rot i hjertet mitt. Takket være Bibelen klarte jeg agjøremange forandringer. Jeg sluttet a røyke og drikke. Jeg gikk inn for a se mer velstelt ut og begynte a bruke et penere sprak. Og jeg forandret holdning til myndighetene. (Romerne 13:1) Jeg hadde hatt et noksaliberaltsynp amoral,menn alajegogs a min umoralske livsstil bak meg. Den forandringen som det var vanskeligst for meg aforeta,var akorrigeremittsynp aorganisasjoner som kjemper for menneskers og dyrs rettigheter. Det skjedde ikke over natten. I begynnelsen følte jeg at jeg ville svikte disse organisasjonene hvis jeg meldte meg ut. Men jeg forstod etter hvert at Guds rike er det eneste virkelige hap for var verden. Jeg bestemte meg for ag ainnfor a støtte dette riket og ahjelpeandretil alæreom det. Matteus 6:33. HVORDAN LIVET ER BEDRE NA: Som aktivist pleide jeg a dele folk inn i to kategorier gode og onde og jeg var rede til aaksjoneremotdem som jeg mente var onde. Men takket være Bibelenfølerjegikkelengeretsterkthatmotnoen. Jeg forsøker a vise alle mennesker kristen kjærlighet. (Matteus 5:44) Det gjør jeg blant annet ved a forkynne det gode budskap om Guds rike. Det er et arbeid som fremmer fred og lykke og gir folk et virkelig hap. Jeg har oppnaddfredisinnetved a legge alt i Jehovas hender. Jeg er overbevist om at han, Skaperen, ikke i all evighet vil tillate at dyr og mennesker blir darlig behandlet, og at han heller ikke vil tillate at jorden, som er savakker,blirøde- lagt. Ved sitt rike vil han tvert imot om kort tid rette opp all den skaden som har skjedd. (Jesaja 11:1 9) Jeg gleder meg virkelig, ikke bare over a kjenne disse sannhetene, men ogsaover a kunne hjelpe andre til avisetrop a dem. Jeg føler ikke lenger at jeg ma forandre verden. ˇ 1. JULI

14 EN BIBELSK SAMTALE Bryr Gud seg om at vi lider? Dette er et eksempel pa hvordanensamtalekan foregan ar et av Jehovas vitner kommer padøren. La oss si at en som heter Miriam, har ringt pahos en som heter Sofie. HVORDAN KUNNE HAN LA DET SKJE? Miriam: I dag deler jeg ut denne trykksaken til alle her i nabolaget. Den heter Er det mulig a finne sannheten? Vær sagod! Sofie: Har det noe med religion agjøre? Miriam: Ja. Legg merke til de seks spørsmalene her paforsiden.hvilketavdem... Sofie: Et øyeblikk! Det er bare bortkastet tid a snakke med meg. Miriam: Hvorforsierdudet? Sofie: For a si det som det er jeg vet ikke om jeg i det hele tatt tror pagud. Miriam: Nei vel. Det er fint at du sier det som det er. Men kan jeg faspørreomduhartroddp a Gud før? Sofie: Ja, som barn var jeg av og til med i kirken. Men det er jo lenge siden. Miriam: Jeg forstar. Jeg er ikke kommet for a patvinge deg min tro. Jeg er bare litt nysgjerrig. Var det noe bestemt som fikk deg til atvilep aat det finnes en Gud? Sofie: Ja.Morenminbleutsattforenbilulykke for 17 ar siden. Miriam: A, det var leit a høre. Ble hun skadet? Sofie: Ja. Hun ble lam etter ulykken. Miriam: Noe safryktelig!dum aværehelt knust. Sofie: Ja, jeg er det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg tenker: Hvis Gud finnes, hvordan kunne handaladetteskje?hvorforlarhanosshadets a vondt? ER DET GALT A SPØRRE HVORFOR? Miriam: Det er bare naturlig aføledets ann, og jeg skjønner godt at du stiller slike spørsmal. Nar vi lider, er det helt normalt aspørrehvorfor. Ogsanoentrofastemennogkvinneribibelsktid gjorde det! Sofie: A? Miriam: Ja. Kan jeg fa vise deg et eksempel fra Bibelen? Sofie: Det kan du godt. Miriam: Legg merke til hva en av Guds profeter spurte Gud om. Det star her i Habakkuk, kapittel 1, versene 2 og 3: «Hvor lenge, Jehova, ma jeg skrike om hjelp uten at du hører? Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand pa grunn av vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se det som er skadelig?» Ligner disse spørsmalene noe av det du har spurt om? Sofie: Ja, faktisk. Miriam: Gud bebreidet ikke profeten at han spurte om dette, og han sa heller ikke at han bare trengte mer tro. Sofie: Det var interessant. GUD HATER LIDELSER Miriam: Bibelen lærer at Gud ser at vi lider, og at han bryr seg om det. Sofie: Hvordan da? Miriam: La meg vise deg et eksempel her i 2. Mosebok 3:7. Kanskje du har lyst til a lese det verset? Sofie: Greit. «Og Jehova tilføyde: Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop pa grunn av dem som driver dem til arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider.» Miriam: Takk skal du ha. Synes du at dette verset viser at Gud ser det nar hans folk lider? Sofie: Ja, det ser sann ut. 14 VAKTT ARNET

15 Miriam: Og han har ikke bare en svak anelse om hva som skjer. Se pa den siste delen av dette verset en gang til. Gud sa: «Jeg kjenner godt til de smerter de lider.» Høres det ut som om disse ordene kommer fra en kald og ufølsom Gud? Sofie: Egentlig ikke. Miriam: En ting er naturligvis a legge merke til at noe skjer. Noe helt annet er abliberørtavdet ahafølelseridenforbindelse. Sofie: Det er sant. Miriam: La oss se pa et annet tilfelle da Guds folk hadde det vondt. Det kan vi lese om i Jesaja 63:9. I den første delen av verset star det: «I all deres trengsel var det en trengsel for ham.» Hva synes du? Viser dette at Gud ble berørt av at hans folk led? Sofie: Ja, egentlig gjør det jo det. Miriam: Faktum er at Gud virkelig bryr seg om oss og hater at vi har det vondt. Nar vi lider, lider hansammenmedoss. HVORFOR HAR HAN VENTET SALENGE? Miriam: Før jeg gar, er det bare en ting til jeg har lyst til avisedeg. Sofie: Ja? Miriam: Tenk over det Bibelen lærer oss om den kraft, eller makt, Gud har. Jeg tenker panoe som star i Jeremia 10:12. Vil du lese det ogsa? Sofie: Ja. Her star det: «Han er den som dannet jorden ved sin kraft, den som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom, og den som ved sin forstand spente ut himlene.» Miriam: Takk skal du ha. La oss se litt nærmere pa dette verset. Ville ikke Gud trenge stor kraft for a skape det veldige universet og alt som finnes idet? Sofie: Absolutt. Miriam: Hvis Gud har kraft til askapealtomkring oss, burde vi ikke da kunne vente at han ogsaharmakttil a ha kontroll over sitt skaperverk? Sofie: Jo. Miriam: Tenk pa moren din. Hvorfor plager det deg a se henne lide? Sofie: Fordi jeg er sa glad i henne. Hun er jo moren min. Miriam: Og ville du ikke ha gjort henne frisk her og na hvis du hadde kunnet? Sofie: Selvfølgelig. Miriam: Tenk pa hva det betyr. Bibelen lærer at Gud legger merke til vare lidelser, at han føler med oss, og at han har stor makt. Kan du da forestille deg hvor stor selvkontroll det kreves av Gud a ikke gripe inn for agjøresluttp av are lidelser med en gang? Sofie: Det har jeg aldri tenkt pa. Miriam: Kan han ha god grunn til aventemed agripeinnforagjøresluttp a problemene vare? 1 Sofie: Hmm, kanskje det... Miriam: Kan jeg fakommetilbakeogvisedeg Bibelens svar pa det spørsmalet? Er du hjemme pa denne tiden neste uke? Sofie: Ja, det tror jeg. Miriam: Fint! Jeg heter forresten Miriam. Sofie: Og jeg heter Sofie. Miriam: Da ses vi til uken, Sofie. 2 ˇ 1 Flere opplysninger finnes i kapittel 11 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner. 2 En senere artikkel i denne serien vil drøfte hvorfor Gud tillater lidelser. ErdetnoebestemtiBibelenduharlurtp a? Er du nysgjerrig pa hva Jehovas vitner tror, eller pa hva som skiller dem fra andre religioner? Da kan du spørre om det neste gang du snakker med et av Jehovas vitner. Han eller hun vil gjerne svare paspørsm alene dine. 1. JULI

16 SVAR P ABIBELSKESPØRSM AL Er det mulig aleveevig? Det første menneske, Adam, levde i flere hundre ar. Men til slutt døde han. Siden har menneskene pamangem ater forsøkt a unnga aldringsprosessen. Likevel er det ingen som har unnsluppet døden. Hvorfor ikke? Adam ble gammel og døde fordi han syndet ved a være ulydig mot Gud. Vi blir gamle fordi vi har arvet synden fra Adam og den straffen som fulgte med synden, nemlig døden. Les 1. Mosebok 5:5; Romerne 5:12. Hvis vi skal fa evig liv, trenger vi noen som kan betale en løsepenge for oss. (Job 33:24, 25) En løsepenge er det som mabetalesfor af afrigitt noen, og i vart tilfelle trenger vi a bli løskjøpt fra døden. (2. Mosebok 21:29, 30) Jesus betalte løsesummen da han døde for oss. Les Johannes 3:16. Hvordan kan vi fa evig liv? Det er ikke alle som kommer til ablibefriddfor sykdom og aldring. Sannheten er at de som i likhet med Adam er ulydige mot Gud, vil miste den gave det er aleve.deterbaredesomf ar sine synder tilgitt, som far leve evig. Les Jesaja 33:24; 35:3 6. Vi magjørenoefor af atilgivelse.vim alære mer om Gud ved a studere hans Ord, Bibelen. Den lærer oss hvordan vi kan fa et bedre liv, og ogsa hvordan vi kan fa Guds godkjennelse og oppna evig liv. Les Johannes 17:3; Apostlenes gjerninger 3:19. Hvakanutfrioss fra døden? Flere opplysninger finnes i kapittel 3 i denne boken, utgitt av Jehovas vitner LES SVARENE PAFLERE BIBELSKE SPØRSMAL PANETT HVAERDET BIBELEN egentlig LÆRER? s n o Last ned dette bladet og tidligere numre gratis p Nettbibel tilgjengelig pa cirka 50 sprak Gainnp a eller skann koden wp13 07/01-N