MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Etter ordinær saksbehandling vil det bli arbeidsmøte om budsjettet med ledergruppa. SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Etter ordinær saksbehandling vil det bli arbeidsmøte om budsjettet med ledergruppa. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 101/16 16/695 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 SØKNAD UTVIKLINGSTILSKUDD 102/16 16/638 REVIDERING AV VEDTEKTER SKOLEFRITIDSORDNING 103/16 16/734 REVIDERING AV VEDTEKTER FOLLDAL BARNEHAGE 104/16 16/688 FORESPØRSEL OM KJØP AV TOMT I FOLLDAL SENTRUM 105/16 16/77 KOMMUNALT VILTFOND FØLGEPROSJEKT I RONDANE VILLREINOMRÅDE 106/16 16/755 BUDSJETTJUSTERING /16 16/747 HØRING: UTREDNING AV EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HEDMARK OG OPPLAND FYLKESKOMMUNE FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører

2 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 101/16 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 Sak 101/16 SØKNAD UTVIKLINGSTILSKUDD Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 16/695 Saksbehandler: Klaas Van Ommeren Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 101/16 Formannskapet Saken er unntatt offentleg innsyn ofl. 13 Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 28

4 Sak 102/16 Sak 102/16 REVIDERING AV VEDTEKTER SKOLEFRITIDSORDNING Arkiv: A22 &00 Arkivsaksnr.: 16/638 Saksbehandler: Stian Tørhaug Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 102/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Forslag nye vedtekter for SFO Melding om vedtak sendes til: Rektor ved Folldal skole FAU ved Folldal skole Andre dokumenter i saken: Uttalelser fra 1.klasse Uttalelser fra 2.klasse Uttalelser fra 3.klasse Referat fra FAU Saksopplysninger: Dagens vedtekter for SFO ble vedtatt av kommunestyret i mars 2013, og er dermed av nyere dato. I november 2015 kom det en uttalelse fra Utdanningsdirektoratet som klargjorde at søknader om kommunal skolefritidsplass må behandles etter vanlige forvaltningsrettslige regler. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass er et forvaltningsvedtak etter forvaltningslovens 2. Denne klargjøringen medførte et behov for endring av vedtektene da dagens vedtekter ikke sier noe om at et inntak til SFO er et enkeltvedtak. Siden det da oppsto et behov for revidering av vedtektene har man valgt å kjøre en fullstendig gjennomgang av dagens vedtekter, da det også er et behov for en forenkling og tilpasning til dagens drift. Forslaget til nye vedtekter har våren 2016 vært til høring hos FAU ved Folldal skole, i foreldremøter på småskoletrinnet og hos de ansatte ved SFO. Høringsuttalelsene ligger som vedlegg til saken. Følgende endringer foreslås (endringer i kursiv): 4 Opptaksmyndighet Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Denne endringen er en konsekvens av at Utdanningsdirektoratet har klargjort at søknader om kommunal skolefritidsplass må behandles etter vanlige forvaltningsrettslige regler. 6 Opptaksperiode og oppsigelse av plass Søknad om opptak gjøres elektronisk i det skoleadministrative systemet. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 28

5 Sak 102/16 Tidligere har opptaket vært basert på papirsøknader, men i og med at skolen har tatt i bruk et skoleadministrativt datasystem hvor digitalt opptak er en mulighet, ønsker man å forenkle opptaket ved å ta denne modulen i bruk. Søknadsfristen er 1. mars. Søknadsfristen for opptak til SFO foreslås fremskyndet til 1. mars. Dagens opptak har frist 1. mai, og det er sent med tanke på oversikt over antall elever ved SFO og disponering av personalet for kommende skoleår. 7 Foreldrebetaling Satsene for foreldrebetaling og søskenmoderasjon i skolefritidsordningen vedtas i Kommunestyret. Kostpenger er inkludert. Endringer i satsene meddeles foreldrene i god tid. Her foreslås det at kostpenger er inkludert i satsene for foreldrebetaling og ikke slik som i dagens vedtekter der det er en pris for opphold og en pris per måltid i tillegg. Dette vil gjøre det enklere med tanke på administrering og for brukere å se hva en plass faktisk koster. Videre fjernes følgende setning fra dagens vedtekter: Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for første søsken, og 50 % moderasjon for andre søsken. Denne setningen er i strid med første setning der det står at satsene for søskenmoderasjon vedtas i Kommunestyret. I stedet foreslås følgende formulering: Søskenmoderasjon gis når søsken bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken. Det gis ikke moderasjon for skolefritidstilbudet dersom foreldre har ett barn i skolefritidsordningen og andre barn i barnehagen. Det gis ikke moderasjon ved kjøp av plass for enkeltdager/timer. I 7 foreslås det også en endring av betaling for SFO i ferier. Barn som benytter skolefritidsordningen betaler for 11 måneder. De som benytter SFO i ferier betaler for kjøp av enkeltdager, minus det de betaler for en uke til vanlig. Tidligere har blitt fakturert for 10 måneder i utgangspunktet, men bruk av SFO i ferier har utløst fakturering for 11. måned. Det betyr at har man hatt en liten plass på SFO til vanlig har man kunnet benytte SFO til en rimelig pris i ferier, da SFO har heldagstilbud. For å få et bedre samsvar mellom kostnad og den faktiske bruken av SFO foreslås derfor denne endringen. 9 Oppholds- og åpningstid Dersom minst 4 barn melder behov, skal Folldal kommune ha tilbud om skolefritidsordning både før- og etter skoletid, og på skolefrie dager i skoleåret Per i dag er det 6 barn som er kravet for å holde oppe før og etter skoletid og på skolefrie dager i skoleåret. Erfaringene fra de 2 foregående skoleår viser at SFO har vært stengt 10 av 40 dager på skolefrie dager i skoleåret. Dagens grense på 6 elever kan oppleves noe høy. Det er en balansegang mellom det å holde åpent for få elever og det å gi brukerne et godt tilbud. Til sammenligning har barnehagens vedtekter en grense på 4 barn for å holde åpent. Side 5 av 28

6 Sak 102/16 En endring fra 6 til 4 elever for å holde åpent vil ha liten økonomisk betydning da det i 7 legges opp til endring der faktureringen for ferie og skolefrie dager vil ta utgangspunkt i faktisk bruk. 10 Administrasjon og ledelse Tilbudet er underlagt rektor ved Folldal skole. Dette er en nødvendig presisering i og med at det i dagens vedtekter er underlagt enhetsleder oppvekst, og denne enheten er omorganisert. Skolefritidsordningen skal ha en egen daglig leder. Til denne personen stilles det krav om relevant høyere utdanning. I dagens vedtekter er det ikke et krav om at daglig leder skal ha relevant høyere utdanning. Med tanke på kvalitet i SFO bør det stilles krav om relevant høyere utdanning i en slik stilling, selv om dette ikke er lovpålagt i og med at det er underlagt rektor. 11 Bemanning Det bør være en ansatt pr 12 barn tilstede Vedtektene har per i dag et skille mellom bemanning før og etter skoletid, der det bør være en ansatt med inntil 15 elever og 2 ansatte for inntil 30 elever, og på heldagstilbudet der det bør være 1 ansatt med inntil 12 elever og 2 ansatte med inntil 24 elever. Erfaringene viser at 2 ansatte med inntil 30 elever byr på utfordringer. Før og etter skoletid er det matservering og hektisk aktivitet for å ivareta oppgavene på en tilfredsstillende måte. Dette er en «bør» paragraf, slik at det er ikke noe absolutt krav om antall ansatte i forhold til antall elever. En endring fra 15 til 12 elever per ansatt uavhengig om det er før/etter skoletid eller heldag vil forenkle vedtektene, samtidig som det fortsatt gir fleksibilitet med tanke på bemanningen. Saksvurdering: Vedtektene for skolefritidsordningen fastsettes av kommunen og skal gi foreldrene informasjon som gir mulighet til å vurdere innhold og kvalitet. De skal også sikre at forholdene ikke forandrer seg underveis i et skoleår, som for eksempel at gruppestørrelsen blir utvidet ubegrenset. Det er derfor viktig å ha vedtekter som gir forutsigbarhet. Høringsrunden har gitt innspill på enkelte punkter i revideringen. Presisering av hva som menes med søskenmoderasjon går igjen i innspillene fra foreldrene. Det er en viktig presisering å tydeliggjøre dette i vedtektene, slik at det ikke oppstår tvil. Følgende definisjon er tatt inn i de nye vedtektene: Søskenmoderasjon gis når søsken bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken. Det gis ikke moderasjon for skolefritidstilbudet dersom foreldre har ett barn i skolefritidsordningen og andre barn i barnehagen. Det gis ikke moderasjon ved kjøp av plass for enkeltdager/timer. Her er definisjon av søsken tydeliggjort, noe som kjent ikke er gjort i gjeldende vedtekter. Ut ifra denne definisjonen kommer det klart frem hvem som kommer inn under begrepet søskenmoderasjon. Side 6 av 28

7 Sak 102/16 Her gis det moderasjon til helsøsken og halvsøsken, men ikke stesøsken. Det betyr at samværsforeldre ikke kan påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Videre har FAU i sin uttalelse gitt innspill på at man ønsker en moderasjon som gjelder på tvers av SFO og barnehage. I forslaget til vedtekter opprettholdes imidlertid dagens ordning hvor det ikke gis søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage. En ordning med moderasjon på tvers av barnehage og SFO vil medføre administrative utfordringer med tanke på fakturering. For det første er det ikke et felles datasystem som omhandler barn i barnehage og barn på SFO. Det igjen innebærer at man ikke kan benytte seg av det skoleadministrative systemet for fakturering av SFO, som er integrert med kommunens økonomisystem, men må gå tilbake til en manuell og mer tidkrevende ordning. I tillegg vil en slik ordning med søskenmoderasjon medføre at SFO og barnehage må opprette et register på tvers av eksisterende datasystemer som til enhver tid må være oppdatert med barn i barnehage og SFO. Dette anses ikke hensiktsmessig da det per i dag er et nytt skoleadministrativt system i alle FARTT-kommunene som også gjelder for SFO. Videre vil en slik ordning også medføre et inntektstap for enten barnehage eller SFO og det må avklares hvilken enhet som skal ta dette tapet. Plasstørrelser og betalingssatser er ikke definert i vedtektene, men vedtas i forbindelse med budsjettet. Foreldre har i høringen gitt innspill på at de ønsket en organisering av plasstørrelsen ut ifra økter/bolker, og ikke timer. Argumentet er at det er enklere å forholde seg til enn å regne ut timer. Organisering av plasstørrelsen foreslås ikke tatt med i vedtektene, men i forbindelse med budsjettet. Dersom man legger inn plasstørrelsene i vedtektene, vil fremtidige endringer i beregningsmåter for plasstørrelser innebære en fullstendig revidering av vedtektene igjen, noe som ikke er hensiktsmessig med tanke på ressursbruk. FAU har i sin uttalelse ønsket at SFO holder åpent uavhengig av antall barn som melder behov. I de nye vedtektene er det en endring fra minst 6 til 4 barn for å ha tilbud om skolefritidsordning både før- og etter skoletid, og på skolefrie dager i skoleåret. Denne endringen vil medføre at SFO kan holde åpent flere dager i ferier og skolefrie dager i skoleåret, slik at flere brukere får dekket behovet for SFO. En endring til at SFO skal holde åpent uavhengig av antall barn anbefales ikke da det bør være et visst antall barn for å gi et tilbud, men antallet senkes fra 6 til 4 og er sammenfallende med barnehagens krav. Bemanningsnormen foreslås endret fra 1 voksen per 15 barn, til 1 voksen per 12 barn. Dette er en «bør» paragraf og ikke et absolutt krav. Per i dag varierer antall barn med fast plass før og etter skoletid fra 17 til 22. Før og etter skoletid er det matservering og hektisk aktivitet for å ivareta oppgavene på en tilfredsstillende måte. En endring fra 15 til 12 elever per ansatt, uavhengig om det er før/etter skoletid eller heldag vil forenkle vedtektene, samtidig som det fortsatt gir fleksibilitet med tanke på bemanningen og kan vurderes ut ifra behovet. Dette forslaget er positivt mottatt i høringsuttalelsene. De nye vedtektene gjelder fra skoleåret 2017/2018. Da unngår man en endring av vedtektene i inneværende skoleår og sikrer god tid til informasjon til foreldre. Det formelle kravet om at tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, er ivaretatt ved at denne praksis er innført fra inneværende skoleår. Side 7 av 28

8 Sak 102/16 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Forslaget til vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole vedtas som fremlagt. De nye vedtektene gjelder fra skoleåret 2017/2018. Side 8 av 28

9 Sak 103/16 Sak 103/16 REVIDERING AV VEDTEKTER FOLLDAL BARNEHAGE Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 16/734 Saksbehandler: Beate T. Bekken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 103/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Forslag til vedtekter Folldal barnehage. Melding om vedtak sendes til: Foreldrerådet i Folldal barnehage v/ Marina Pettersen, Skoleveien 37, 2580 FOLLDAL Samarbeidsutvalget i Folldal barnehage, Liavegen 375, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. FOLLDAL KOMMUNALE BARNEHAGES VEDTEKTER, dater HØRINGSUTTALELSER FORSLAG OM ENRING AV VEDTEKTER FOR FOLLDAL BARNEHAGE, Folldal barnehage Samarbeidsutvalg: 12. januar 2016, Fagforbundet: 25. januar 2016, Utdanningsforbundet: 2. februar 2016, Foreldrerådet Folldal barnehage: 3. februar Saksopplysninger: Dagens vedtekter for Folldal barnehage ble vedtatt i kommunestyret 7. mars Siden den tid har det kommet endringer i lov om barnehage og endring av organisering av enheten oppvekst. Behovet for endring av vedtektene gjør seg gjeldende både i forhold til servicetilbud overfor kommunens innbyggere, organisering av barnehagen, endring av barnehagens lovverk med rundskriv og økonomisk drift av barnehagen. Økonomisk drift: Stortinget vedtar årlig i sitt budsjettvedtak en makspris for foreldrebetaling i barnehagen. Folldal kommune har valgt å følge dette og vedtar årlig makspris i sitt budsjettvedtak i kommunestyret. Deltidstilbud og søskenmoderasjon tilbys av kommunen. Foreldrebetalingen for deltidsplass settes lavere enn foreldrebetalingen for heldagstilbud og kommunen tilbyr søskenmoderasjon på 50 % for barn nr. 2 og 75 % for barn nr. 3. Minstekravet for søskenmoderasjon er 30 % for 2. barn og 50 % for 3. barn. Stortinget vedtok 17. april 2015, å innføre redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid på 20 timer pr. uke for 4- og 5 åringer fra og med 1. mai Dette betyr at en husholdning med en samlet inntekt lavere enn kr, ikke skal betale mer enn 6 % av sin inntekt for en barnehageplass. Gratis kjernetid gjelder for 20 timer pr. uke og gjaldt for 4-5 åringer da ordningen ble innført i Stortinget har siden den tid valgt å videreføre og utvide Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 28

10 Sak 103/16 ordningen til også å gjelde for 3- åringer fra og med august Det betyr at en husholdning med samlet inntekt på kr ,- kan søke om gratis kjernetid. Barnehagemyndigheten i kommunen har ansvaret for saksbehandlingen av ordningene. Rasjonell og effektiv drift av barnehage: Barnehagens vedtekter under pkt.10. Opptakskriterier, må oppdateres med bakgrunn i endringer i lov om barnehage. Det er tilføyet nytt avsnitt i 12a, Rett til plass i barnehage, som sier at barn som fyller ett år i september eller oktober har rett til plass fra den måneden de fyller år. I vedtektene er det et avsnitt om utestående beløp under pkt. Opptakskriterier: «All utestående beløp skal være oppgjort før ny plass kan tildeles». I uttalelse fra Utdanningsdirektoratet; Svar på spørsmål om rett til barnehageplass , skriver de at en kommune ikke kan forlange at gjeld blir betalt for at barnet skal få barnehageplass. Kunnskapsdepartementet presiserer dette i sitt brev; Nytt opptak etter oppsigelse av barnehageplass som følge av misligholdt foreldrebetaling , «Dersom et barn mister barnehageplassen som følge at betalingsmislighold, må det understrekes at barnet ikke mister retten til barnehageplass. Dette innebærer at foreldrene kan søke om barnehageplass ved neste opptak, og kommunen skal i denne sammenhengen oppfylle retten til plass, uavhengig av om det er ubetalte betalingsforpliktelser fra en tidligere barnehageplass.» Det betyr at Folldal kommune ikke kan kreve at all utestående beløp ved en barnehageplass skal være oppgjort før en ny plass tildeles. Det foreslås å endre opptaket slik at man søker om barnehageplass ved hovedopptaket som er 1. februar hvert år, og at man beholder den tildelte plassen de årene barnet går i barnehagen. Søknad om økning og redusert tid i barnehagen skal gjøres skriftlig. Avsnittet om at alle utestående beløp skal være oppgjort før ny plass tildeles faller dermed bort. Det blir dermed mulighet om å søke om ny barnehageplass ved hovedopptaket og begynne på det nye barnehageåret som er 15. august hvert år. Saksvurdering: Innspill fra Samarbeidsutvalget ved Folldal barnehage: Pkt. 3 Innhold Samarbeidsutvalget fastsetter en årsplan innen 1. juli hvert år. Teksten: innen 1. juli strykes. Ny tekst blir: Samarbeidsutvalget fastsetter en årsplan i august hvert år som konkretiserer innholdet i barnehagen. Konsekvens: Pkt. 3 Innhold Lov om barnehager 4, fastsetter at det skal være et Samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal få framlagt saker av viktighet fra barnehageeier.i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er det skrevet at årsplanen skal godkjennes av samarbeidsutvalget. Det er ikke fastsatt når det må gjøres, det velger samarbeidsutvalget selv. Med å flytte tidspunkt for godkjenningen av årsplanen fra 1. juli til august, vil man kunne få med seg endringer av evt. planleggingsdager. De fleste samarbeidsutvalg godkjenner årsplanen på høsten etter barnehageoppstart. Pkt. 7 Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv i september måned hvert år. Teksten september strykes. Ny tekst blir: Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv i august måned hvert år. Side 10 av 28

11 Sak 103/16 Konsekvens: Lov om barnehage 4, fastsetter at det skal være et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal få framlagt saker av viktighet fra barnehageeier. Samarbeidsutvalget velger selv når de vil konstituere seg selv. Pkt. 12 Sykdom Søknaden må sendes skriftlig til enhetsleder for oppvekst og legeattest vedlegges. Teksten enhetsleder for oppvekst strykes. Ny tekst blir: Søknaden må sendes skriftlig til servicekontoret i kommunen eller barnehagen og legeattest vedlegges. Konsekvens: Endring av tekst fra enhetsleder til kommune. Det gjøres siden oppvekstenheten har endret organisering. Pkt. 13 Oppsigelse av plass Oppsigelsen leveres oppvekstkontoret innen utgangen av måneden, og betalingen skal skje ut den følgende kalendermåneden. Teksten oppvekstkontoret strykes. Ny tekst blir: Oppsigelsen leveres kommunen eller i barnehagen innen utgangen av måneden, og betalingen skal skje ut den følgende kalendermåneden. Konsekvens: Endring av tekst fra oppvekstkontoret til kommune. Det gjøres siden oppvekstenheten har endret organisering. Innspill fra Fagforbundet: Pkt. 16 Åpningstider Barnehagens åpningstider er klokken Vi vil gjerne at åpningstiden i barnehagen skal være fra kl til kl Men det forutsetter at vi får mer bemanning. Uten mere bemanning vil barnehagen få en dårligere kvalitet. Konsekvens: Lov om barnehage 18 sier at: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Vedtekter pkt. 4. Bemanning: «Det kreves 1 ansatt pr 3 barn under 3 år og 1 ansatt pr 6 barn over 3 år.det å utvide barnehagens åpningstid med til sammen 30 minutter medfører for de ansatte at de er lengre alene om morgenen og på ettermiddagen. De føler at dette går ut over barnas sikkerhet. Det er ikke lovpålagt bemanningsnorm utover norm for bemanning av pedagog i barnehagen. I Rammeplanens innledning står dette: «Ved alle handlinger som angår barn foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». (Rammeplan, s. 4, 2011). Innspill fra Utdanningsforbundet: Pkt. 5 Leke og oppholdsareal Barnehagen er organisert i avdelinger. Viktig å ha med at det er en avdelingsbarnehage. Side 11 av 28

12 Sak 103/16 Konsekvens: Lov om barnehage 7 Barnehageeierens ansvar, står det under avsnitt fire; at barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter. Organiseringsform er her ikke nevnt i 7, men Folldal barnehage drives i gamle skolelokaler. På grunn av at lokalene er som de er, anses det som fordel å nevne barnehagens organiseringsform. Det sier noen om rammen barnehagen drives etter. Forskning viser dessuten at hverken base barnehager eller små barnehageenheter er en ideell barnehage form for organisering. Innspill fra Foreldrerådet ved Folldal barnehage: Pkt. 4. Bemanning Barnehagen har en styrer, styrer har den daglige ledelsen av virksomheten. Det kreves 1 ansatt pr 3 barn under 3 år og 1 ansatt pr 6 barn over 3 år. Presiserer at godkjent bemanning gjelder ved kjernetid. Konsekvens: Lov om barnehage 18 sier at: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Pkt. 4. Bemanning: «Det kreves 1 ansatt pr 3 barn under 3 år og 1 ansatt pr 6 barn over 3 år. Barnehagens kjernetid er klokken «Ved alle handlinger som angår barn foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». (Rammeplan, s. 4, 2011). Det er ikke lovpålagt bemanningsnorm i barnehagen. RundskrivF-4266/2011; veilederen for kravene til pedagogisk bemanning i barnehagen, skriver at «Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7-9 barn når barna er under tre år. Og man skal se barnehagen under ett når man fastsetter pedagognormen i barnehagen. Det betyr at en avdeling kan ha flere barn enn det man ha pedagog for, mens en annen avdeling kan ha færre barn. Til sammen vil avdelingene fylle opp kravet til pedagognormen barnehagen skal ha. Det er en uskreven regel at man bemanner 1 voksen pr. 3 barn under 3 år og 1 voksen pr. 6 barn over 3 år. Myndighetene ønsker å fastsette en bemanningsnorm f.o.m på 5,1 barn pr. voksen. Folldal barnehage ligger på ca. 5,2 barn pr. voksen pr. i dag. Forskning viser at god voksentetthet med godt kvalifiserte og kompetent personal i barnehagen gir god barnehagekvalitet. Internasjonalt skårer Norge middels på barnehagekvaliteten. Og det er en tendens at man øker barnegruppene i forhold til den uskrevne bemannings regelen. Pkt. 16. Åpningstider I løpet av barnehageåret skal barnet ha 4 ukers ferie. Disse ukene skal som hovedregel avvikles i perioden 16. juni til 16. august. Det er mulig å søke om å flytte 1 av disse ukene utenom den ordinære ferieperioden. Søknaden om flytting av ferie skal foreligge skriftlig i forkant av ferieavviklingen. Barnehagen holder sommeråpent, også medio juli til medio august under forutsetning av at minst 4 barn bruker tilbudet. Foreldre kan søke om flytting av ferieuke på sommeren. Da må det søkes senest en uke før ferieuken skal avvikles. Det er ikke tilstrekkelig for barnehagen. Dette må være 14 dager, eller 3 uker i forveien. Side 12 av 28

13 Sak 103/16 Konsekvens: I lov om barnehager nevnes ikke barns rett til feriefritid. Det velger barnehageeier å fastsette i åpningstid som er hjemlet i 7 Barnehageeierens ansvar, fjerde ledd, pkt. e). I Folldal barnehage har det vært vedtektsfestet at det skal avvikles 4 uker i perioden 16. juni til 16. august hvert år med mulighet til å flytte en av disse ukene utenom den ordinære ferieperioden. Med å søke skriftlig om ferieavvikling i forkant, kan man organisere barnehagen mer effektivt med tanke på samarbeid på tvers av avdelingene. Sluttvurdering/konklusjon: Det er riktig å oppdatere Folldal barnehages vedtekter, i henhold til organisering av barnehagen som virksomhet og tilpassing av ny lovgiving med forskrifter og rundskriv. Ved revideringen av barnehagens vedtekter er det lagt opp til vesentlig endring av punkter. Det gjøres for å få en lettere oversikt over eierforholdet og formålet med barnehage med tanke på hvordan barnehagen skal organiseres og drives som en enhet og organisasjon. Lov om barnehage, barnehagens vedtekter, barnehagens årsplan og kommunens tjenestebeskrivelser legger grunnlag for hvordan barnehagen organiseres og drives. Med bakgrunn av dette fremmes følgende endringsforslag til vedtektene: Pkt. 1. Eierforhold og administrasjon Opprettholdes. Pkt. 4. Formål Endres til pkt. 2. Pkt. 2. Innhold Endres til pkt. 3. Andre og tredje setning endres til: Retningsgivende arbeid for arbeidet er Lov om barnehager, Rammeplan for barnehage, Årsplan og retningslinjer og rundskriv som til enhver tid er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Samarbeidsutvalget fastsetter en årsplan i august hvert år som konkretiserer innholdet i barnehagen (gjelder kommende barnehageår). Pkt. 3. Bemanning Endres til pkt. 4. Tredje og fjerde setning endres til: Den pedagogiske og barnehagens øvrige bemanning skal være tilstrekkelig i henhold til Lov om barnehager med forskrifter og rundskriv som til enhver tid gjelder fra Kunnskapsdepartementet. Rådmannen er enhetsleder barnehage nærmeste overordnede. Pkt. 5. Leke og oppholdsareal Tilføres som nytt pkt.: Barnehagen er organisert i avdelinger. Barnehagens arealutnyttelse er: 4 m2 pr barn over 3 år. 5,3 m2 pr barn under 3 år. Pkt. 5. Foreldreråd Endres til pkt. 6 Pkt. 6. Samarbeidsutvalg endres til pkt. 7. Første setning i tredje avsnitt endres til: Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv i august måned hvert år. Side 13 av 28

14 Sak 103/16 Andre setning i tredje avsnitt endres til: Det er vanlig at enhetslederbarnehage innkaller til første møte. Pkt. 7. Samarbeid barnehage / hjem Endres til pkt. 8. Pkt. 8. Opptak Endres til pkt. 9. Tredje setning endres til: Søknaden sendes Folldal kommune eller leveres på servicekontoret og i barnehagen. Fjerde setning endres til: Opptaksmyndighet er lagt til enhetsleder barnehage. Femte setning endres til: Opptaket gjelder for de årene barnet går i barnehagen. Sjette setning endres til: Det søkes skriftlig om barnehageplass første gang. Den tildelte barnehageplassen beholdes inntil man søker skriftlig om ending av tildelt plass. Pkt. 9. Opptakskriterier Endres til pkt. 10. Første avsnitt endres til: Barn som fyller ett år innen utgangen av august, september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august, og den måneden barnet fyller et år etter bestemmelser gitt i Lov om barnehager 12a. Tilføres ny setning i andre avsnitt: Det kan søkes om skoleruta, dvs. barnet har fri på alle skolens fridager og ferier. Tredje avsnitt strykes. Pkt. 10. Helseattest Endres til pkt. 11. Pkt. 11. Sykdom Endres til pkt. 12. Andre setning endres til: Søknaden må sendes skriftlig til kommunen eller barnehagen. Pkt. 12. Oppsigelse av plass Endres til pkt. 13. Andre setning endres til: Oppsigelsen leveres kommune eller barnehage innen utgangen av måneden, og betaling skal skje ut den følgende kalendermåneden. Pkt. 13. Betalingssatser Endres til pkt. 14. Betaling for barnehageplass. Tidligere pkt. 14. Manglende betaling endres til pkt Tidligere pkt. 15. Lav betalingsevne endres til pkt Første avsnitt endres til: Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby familier med lav betalingsevne en reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid. Side 14 av 28

15 Sak 103/16 Gratis kjernetid tilføres i første setning. Andre avsnitt endres til: Søknadsskjema fås på kommunens internett sider. Pkt. 16. Permisjoner Endres til pkt. 15. Pkt. 17. Åpningstider Endres til pkt. 16. Første avsnitt, andre setning endres til: Barnehagens åpningstider er klokken Andre avsnitt, andre setning endres til: Disse ukene skal som hovedregel avvikles i perioden 16. juni til 16. august. Tilføres ny setning som setning fire: Søknaden om flytting av ferie skal foreligge skriftlig i forkant av ferieavviklingen. Pkt. 18. Vedtektene gjelder fra Endres til pkt. 17. All tekst hvor det står barnehageloven, oppvekstkontoret, enhetsleder oppvekst, styrer, endres til lov om barnehager, enhetsleder barnehage. Enhetsleder barnehage har rådmannen som sin øverste leder. Det er både riktig og nødvendig å oppdatere barnehagens vedtekter i forbindelse med de endringer som er vedtatt av Stortinget og de endringer av enheten oppvekst. Denne revideringen er tilpasset lov om barnehager og de endringer som er kommet i forhold til økonomi og opptak i barnehage. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Vedtekter for Folldal barnehage vedtas som fremlagt. Side 15 av 28

16 Sak 104/16 Sak 104/16 FORESPØRSEL OM KJØP AV TOMT I FOLLDAL SENTRUM Arkiv: 611 &50 Arkivsaksnr.: 16/688 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 104/16 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Wojciech Mierzejewski Stasjonsveien FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. FORESPØRSEL OM KJØP AV TOMT I FOLLDAL SENTRUM, datert FORESPØRSEL OM KJØP AV TOMT I FOLLDAL SENTRUM, datert Saksopplysninger: Wojciech Mierzejewski søker om å få kjøpe et areal i Garbergåsen som tillegg til sin boligeiendom Stasjonsvegen 11: Formålet med kjøpet oppgis å være behov for mer lagringsplass for ved og materialer samt lekeområde for barna. Omsøkt areal er ca. 2 mål, søkers eksisterende tomt er i underkant av 1,8 mål. Det er i utgangspunktet ikke noe forbud mot å kjøpe en ekstra tilliggende tomt til en boligeiendom. Praksis har derfor vært at der et slik kjøp ikke medfører deling av godkjente tomter så har salg vært håndtert administrativt. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 28

17 Sak 104/16 I dette tilfellet er saken ikke kurant av flere årsaker. For det første mangler det godkjent reguleringsplan. For det andre vil saken medføre en oppdeling av potensielle tomter i forhold til det som har vært brukt så langt (i mangel på godkjent plan), som vist på kartutsnittet nedenfor: I kommunens planstrategi som ble vedtatt ligger utarbeiding av reguleringsplaner for sentrum inne i Saksvurdering: På den ene siden er det positivt at arealer som ellers ikke nyttes til konkrete formål kan komme eksisterende eiendommer til gode. Det vil ofte også medføre at arealene blir bedre vedlikeholdt. Området her er ellers bratt og ikke lett tilgjengelig med tanke på bygging av nye boliger. På den annen side reduserer kommunen sine tilgjengelige arealer for framtidig utbygging eller andre formål. Med tanke på etter hvert forestående regulering er det uheldig å dele opp området, både i forhold til framtidig tomteinndeling og framtidige adkomstveger m.v. I dette konkrete tilfellet mener rådmannen at eventuelt salg av areal som omsøkt bør avslås, i påvente av reguleringsplan. Imidlertid, dersom søker heller vil kjøpe arealet i nordvest som på kartutsnittet over er definert som én tomt, blir saken en annen. Om en da følger tidligere praksis kan tomta selges som en ordinær tomt og senere sammenføyes med søkers eksisterende tomt. Om salg av hele tomter som tillegg til eksisterende tomter er gunstig arealutnyttelse er selvsagt høyst diskutabelt, men det er som nevnt ingen bestemmelser som hindrer det i dag. Det beste ville være å avvente alt salg av eiendom i området til reguleringsplan er på plass, men dilemmaet da er at en har en presedens som tilsier at andre som eventuelt ønsker å kjøpe tomt for å bygge hus heller ikke får kjøpt tomt. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Kjøp av areal som omsøkt jfr. brev av avslås, i påvente av at det utarbeides reguleringsplan i området. Side 17 av 28

18 Sak 104/16 Kommunen er positiv til salg av ledig tomt i nordvest jfr. kartutsnitt i saksutredningen. Dersom søker ønsker å kjøpe denne tomta ivaretar administrasjonen fradeling og salg på vanlig måte og på alminnelige vilkår, dvs. til en pris på kr. 10,- pr. kvadratmeter + omkostninger. Side 18 av 28

19 Sak 105/16 Sak 105/16 KOMMUNALT VILTFOND FØLGEPROSJEKT I RONDANE VILLREINOMRÅDE Arkiv: 233 K46 Arkivsaksnr.: 16/77 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 105/16 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Norsk Villreinsenter Nord v/ Ingrid Nerhoel Hjerkinnhusvegen HJERKINN Andre dokumenter i saken: 1. FINANSIERINGSSØKNAD - FØLGEPROSJEKT I RONDANE VILLREINOMRÅDE, datert FINANSIERINGSSØKNAD - FØLGEPROSJEKT I RONDANE VILLREINOMRÅDE - ETTERLYSING AV SVAR, datert Saksopplysninger: I alle kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal det være etablert et kommunalt viltfond. Folldal kommune har hatt kommunalt viltfond siden Formålet med kommunale viltfond er å skape et økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltninga i kommunen. Viltfondet er et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål, og fondet kan ikke benyttes til andre formål. Inntekter til fondet er fellingsavgifter for elg og hjort, som beløper seg til mellom 50 og kroner pr år. Det betales fellingsavgift til viltfondet for faktisk felte dyr, og i 2015 ble det fakturert omlag kr for 19 hjort og 144 elg. Før inntektene for fellingsavgifter i 2016 er kommet inn, er saldo på viltfondet kr Forskrift om kommunale viltfond tillater en del bruksformål og forbyr andre: 5. Disponering av fylkeskommunale og kommunale viltfond a) Fondet kan brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b) Fondet kan ikke brukes til: Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.) Å erstatte skader voldt av vilt Skuddpremier Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 28

20 Sak 105/16 Retningslinjer for prioritering av søknader om viltfondsmidler i Folldal: 1. Prosjekter der nytteverdien er tydelig for vilt og viltforvaltning innen kommunens arealer, og der lokale aktører er sentrale. Prosjektene bør i tillegg ha nytteverdi for forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. 2. Prosjekter som retter seg mot å legge til rette for natur- og jaktinteresse hos barn og unge lokalt. 3. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt synes tydelig. 4. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt ikke synes tydelig og der staten vurderes å burde ha det overordnede forvaltnings- og finansieringsansvaret. Det er ingen søknadsfrist, søknader om tildeling av midler fra viltfondet kan sendes gjennom hele året. Søknad om midler skal minst inneholde beskrivelse av tiltaket/prosjektet, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Hittil i 2016 er det mottatt én søknad om tilskudd fra Folldal kommunes viltfond: Søker Prosjekt Totalkostnad kr Søknadssum kr Norsk Villreinsenter Nord Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning SUM Norsk Villreinsenter Nord. Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning Følgeprosjekt Villrein, ferdsel og forvaltning er en oppfølging av merkeprosjekt på villrein i perioden i Rondane. Prosjektet hadde som mål å kartlegge villreinens arealbruk og betydningen av menneskelig aktivitet i Rondane. Hovedmålsettingen til Følgeprosjektet Villrein, ferdsel og forvaltning er å undersøke endringer i arealbruk og trekk for villrein, sett i sammenheng med utvikling av ferdsel i Rondane. Videre vil prosjektet vurdere økologiske og bruksmessige effekter av avbøtende tiltak, og ikke minst bidra aktivt med kunnskapsformidling og integrering av kunnskap blant lokalsamfunn og forvaltning Norsk Villreinsenter Nord søker om kr i årlig støtte i perioden for arbeidet med prosjektet Villrein, ferdsel og forvaltning. Saksvurdering: I vurderinga av de enkelte søknader er forskrift om kommunale viltfond og retningslinjer for prioritering av søknader, lagt til grunn. Den ene innkomne søknaden anses å være i tråd med sentrale og lokale retningslinjer. Side 20 av 28

21 Sak 105/16 Norsk Villreinsenter Nord. Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning På sentralt hold er villreinen løftet opp til å bli et satsningsområde for reiselivet i Norge. Dette kan illustreres ved den nylig publiserte rapporten «Europeiske villreinregioner - en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet» som ble bestilt av Klima- og miljødepartementet i En grunnleggende forutsetning for å bygge positive relasjoner i samfunnet til de verdiene fjellet og villreinen representerer, er at fjellet skal brukes for fremtiden. Oppgaven blir å finne de gode løsningene som ivaretar både lokale næringsinteresser og villreinen. Følgeprosjektet vil legge stor vekt på å dokumentere og beskrive situasjon og utvikling i de foreslåtte fokusområdene i Rondane som er omtalt i sluttrapporten, og utvikle strategier for utvikling/avbøtende tiltak forvaltingen kan jobbe videre med. I Folldal er det ikke satt noen frist for levering av søknader til kommunalt viltfond. Dermed er det mulig at det vil komme inn flere søknader i løpet av året. De siste årene har antall søknader variert, i 2014 ble det innvilga tilskudd til fem søknader, på til sammen kr og i 2015 ble det innvilga én søknad på kr Med en beskjeden bruk av viltfondsmidler over år, og økende felling av hjort og elg som genererer inntekter til fondet, vil vi kunne forvente at viltfondet øker årlig. Ved vurdering av søknadene er det tatt hensyn til at tiltak som er i tråd med viltfondets formål og lokalt fastsatte retningslinjer for prioritering. Det er også tatt hensyn til at det til enhver tid bør bære en viss reserve av tilgjengelige midler på viltfondet. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges med omsøkt beløp. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune, formannskapet, gir økonomisk støtte fra viltfondet til følgende: Søker Prosjekt Innvilga tilskudd, inntil kr Norsk Villreinsenter Nord Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning SUM Tilskuddet utbetales som kr i årlig støtte i perioden Vedtaket er hjemla i forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Side 21 av 28

22 Sak 106/16 Sak 106/16 BUDSJETTJUSTERING Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/755 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 106/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport med budsjettjustering Andre dokumenter i saken: 1. BUDSJETTJUSTERING , datert Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmann fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten/tjenestetilbudet etter økonomien. Saksvurdering: Enheten Oppvekst er med virkning fra delt i 2 nye enheter, Skole og Barnehage. Ved denne Tertialrapport og budsjettjustering er det brukt de nye enhetene. Ved denne budsjettjusteringen er det følgende store endringer: - Reduksjon barnevern - Enhetsleder oppvekst er tatt ut - Økning lønn barnehage - Økning lønn FBSS - Økning MOT - Økning lønn TLU - Økning skatt og inntektsutjevning - Disponering av årsresultat Ved denne justeringen har driften et merforbruk på som er tatt av disposisjonsfondet. Ved disponering av resultat fra 2015, kr , så er netto bruk av disposisjonsfond kr ,- Etter denne justeringen er det nå for 2016 budsjettert med avsetning til disposisjonsfond på kr ,-. Når det gjelder ytterligere kommentarer vises det til Tertialrapport Justeringen får følgende endringer i rammene til enhetene: Rådmann Skole - 66 Barnehage 529 HRO Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 28

23 Sak 106/16 NAV Service & kultur 131 TLU 454 Renter, skatt osv TOTALT 0 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer (1000 kr) på rammene til enhetene: Rådmann Skole - 66 Barnehage 529 HRO NAV Service & kultur 131 TLU 454 Renter, skatt osv TOTALT 0 2. Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr , slik at avsetningen etter dette er på kr ,-. Side 23 av 28

24 Sak 107/16 Sak 107/16 HØRING: UTREDNING AV EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HEDMARK OG OPPLAND FYLKESKOMMUNE Arkiv: 025 Arkivsaksnr.: 16/747 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 107/16 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Hedmark Fylkeskommune Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRING: UTREDNING AV EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HEDMARK OG OPPLAND FYLKESKOMMUNER, datert Rapport Utredning av en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Saksopplysninger: Hedmark fylkeskommune sendte 18.oktober utredningen «En ny region - Hedmark og Oppland?» på høring med sju spørsmål det ønskes svar på. Høringsbrevet og utredningen kan leses her: I vedtakene i fylkestingene i Hedmark og Oppland i juni heter det at «Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner.» Høringsfristen er satt til 10. november. Dette fører til at det ikke er tid til en forsvarlig saksbehandling i Folldal kommune. Rådmannens saksframlegg og vurdering tar utgangspunkt i saksutredningen som regionrådgiver fremmer for arbeidsutvalget i Fjellregionen. I Folldal vil saken kun bli behandlet i formannskapet. Saksvurdering: Utredningene inneholder en rekke faktainformasjon om de to fylkeskommunene, som omtales som ganske like på en god del områder, men unnlater i stor grad å beskrive de store forskjellene innad i dagens to fylker. Ett eksempel er at det vises til at primærnæringene utgjør 5 prosent av arbeidsplassene i både Hedmark og Oppland uten å kommentere den sterke betydningen jord- og skogbruk har i deler av fylkene. Forskjellene innad i de to fylkene er så store at det kreves grundige vurderinger av ulike strategier. Dette sies også ganske direkte i utredningen (side 34), der det heter: «En større region medfører økt kompleksitet i arbeidet med de regionale planene og kan utløse behov for regionale delplaner» Side 24 av 28

25 Sak 107/16 Det omfattende samarbeidet som allerede er mellom de to fylkeskommunene omtales, mens det ikke er vist til samarbeid med andre fylkeskommuner som også må ivaretas på en god måte og er viktige for de områdene dette gjelder. Eksempler for Fjellregionens del som ikke er nevnt, er Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen, Regional plan Forollhogna villreinområde og Snøhetta og Knutsø, som omfatter Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I utredningen pekes det gjennomgående på de store utfordringene geografien og avstandene vil ha, dersom en ny region skal bygges med dagens 48 kommuner med mennesker spredd over mer enn kvadratkilometer. Dette er mer enn det samlede arealet av Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder fylke. I utredningen heter det (side 33) at «En stor region vil bety mer reisevirksomhet og/eller bruk av digitale møter. Ressursfordeling på mange flere kommuner kan gjøre at tett kontakt, samarbeids- og tillitsforhold blir vanskelige å opprettholde. Dette kan eventuelt kompenseres med regionvise team plassert sentralt og/eller ute i regionene. Desentraliserte medarbeidere kan imidlertid svekke den totale kapasitet-/kompetanseressursen og muligheten til jobbing på tvers i en stor region». Det er sentralt å finne svar på hvordan de utfordringene det her pekes på, skal håndteres. Det er også mulig å tenke seg løsninger som innebærer at oppgaver flyttes ut i distriktene. Med dagens teknologi er det eksempelvis fullt mulig å se for seg at budsjett-, regnskaps- og fakturafunksjoner lokaliseres et helt annet sted enn ved Mjøsa. De interne utrederne i fylkeskommunene har lagt stor vekt på å finne fram til mulige merverdier av en sammenslåing. I stor grad dreier dette seg om «større og mer robuste fagmiljøer, som kan medføre høyere kvalitet og bedre effektivitet», slik det for eksempel heter i oppsummeringen om de videregående skolene (side 64). I utredningen pekes det på en rekke oppgaver nye regioner kan overta fra staten, samtidig som det pekes på at staten blir bedre på samordning både sentralt og regionalt. I høringsbrevet stiller Hedmark fylkeskommune spørsmålet om oppgaver skissert av regjeringen og Stortinget, som ikke omtales som konkrete og mange så langt, ikke kan overføres dersom det ikke blir større regioner. En plattform bør klargjøre hvilke oppgaver det er ønskelig å overta med særlig vekt på overføringer fra direktorater. De sju spørsmålene Hedmark fylkeskommune har stilt i høringsbrevet er vanskelige å besvare, siden det i stor grad er avhengig av hvilke svar man finner på de ulike utfordringene som må framgå av en felles plattform. I dag er det 22 kommuner i Hedmark og 26 kommuner i Oppland. Hedmark har fire regioner og Oppland er inndelt i seks regioner. Hvilke vurderinger gjør din kommune/region seg når det gjelder kvaliteten og prioritering av tjenestetilbudet ved en endret regionstørrelse innenfor : o Samferdsel (fylkesveger, gang- og sykkel, kollektivtilbud) o Næring og samfunnsutvikling o Kultur, bibliotek og kulturarv o Samfunnsplanlegging, areal og plan Side 25 av 28

26 Sak 107/16 o Internasjonalt arbeid o Folkehelse og tannhelse o Videregående opplæring Rådmannens kommentar: Det er videregående opplæring og samferdsel som står for brorparten av driftsutgiftene til fylkeskommunene, og det er relativt små forskjeller i pengebruken i Hedmark og Oppland. Det er ikke mulig å svare på om en sammenslåing av fylkene vil gi et bedre eller dårligere skoletilbud. Oppland fylkeskommune har 10 videregående skoler, og det er gjort vedtak om at strukturen ligger fast i denne valgperioden. Hedmark fylkeskommune har 14 videregående skoler, og både skole- og tilbudsstrukturen er nå til vurdering. I utredningen omtales noen mulige merverdier av en sammenslåing. Samtidig pekes det på at dette kan bidra til «utfordringer når det gjelder skoleeiers mulighet til å følge opp den enkelte skole, både administrativt og faglig» (side 26). Videre heter det: «Ser en på distriktene i de to fylkene, er ikke funksjonalitet et argument som taler for sammenslåing. Nord og sør i de to fylkeskommunene er det snarere argumenter som taler for et tettere samarbeid med andre nabofylker». (side 26) En plattform for eventuell sammenslåing må gi svar på hva man vil med de videregående skolene, slik at den enkelte kommune kan vurdere om dette er positivt eller negativt. I forhold til samferdsel pekes det på flere positive resultater om fylkeskommunene slås sammen, blant annet i forhold til koordinering. Det heter blant annet: «En samlet region vil kunne prioritere enda sterkere i sitt høringsinnspill på fylkeskryssende veger og jernbanestrekninger. En samlet region vil også kunne bidra med mer tyngde i høringsrunden til etatenes handlingsprogrammer» (Side 45) Det store spørsmålet er selvsagt hva som blir prioritert. I utredningen pekes det eksempelvis i forhold til busstilbudet på at «Trenden er at rutetilbudet i distriktene reduseres på grunn av liten trafikk, og at by og regiontrafikken styrkes i og rundt de større byene» (side 42). Kjørekontoret Innlandet er lokalisert i Folldal. I dag kjøper Hedmark Trafikk tjenestene direkte fra kjørekontoret, mens tjenestekjøpet fra Oppland er gjort etter en anbudsrunde. Uansett betjener kontoret begge fylkene i dag. Noen sentrale ubesvarte spørsmål er: Hva vil en ny region gjøre for at kollektivtrafikken i distriktene skal få mulighet til å snu trenden? Vil elektrifisering av Røros- og Solørbanen bli prioritert? Vil fortsatt utbygging av RV3 og FV 30 bli prioritert? Vil en ny region si ja eller nei til bompengefinansiering av fylkesveier? Vil flytilbudet på Røros få nødvendig politisk støtte? En plattform for en eventuell sammenslåing må i det minste belyse noen av disse og andre viktige samferdselsspørsmål, som har stor betydning for vurdering av helheten. Regjeringen har i sitt arbeid med region- og kommunereformen lagt opp til at ansvaret for tannhelsen kan bli overført fra fylkeskommunene til kommunene. Kommunene har vært klare på de ikke ønsker å overta denne oppgaven, og at ansvaret fortsatt bør ligge i fylkeskommunene (eventuelt regionene). Side 26 av 28

27 Sak 107/16 I forhold til nærings- og samfunnsutvikling er det to forhold som er helt sentrale. Strategier for en eventuell sammenslått region må ta hensyn til de ulike behovene i de ulike distriktene, slik det er omtalt tidligere i denne saken. Innlandsutvalget la eksempelvis fram et dokument sterkt preget av en rekke tiltak i Mjøsområdet, mens det ikke pekte på et eneste tiltak i de nordlige deler av Hedmark og Oppland. Det nærmeste man kom var å uttale at Innlandets satsting på lokalmat må drives fram av aktørene i markedet og stimuleres av en aktiv bruk av virkemidler gjennom Innovasjon Norge. Det andre forholdet er at et fortsatt stort fokus på rollen som regional utviklingsaktør er avhengig av de regionale utviklingsmidlene, som eksempelvis Fjellregionen og Folldal er helt avhengige av. En plattform for eventuell sammenslåing bør avklare hvilken politikk som skal føres i forhold til rollen som regional utviklingsaktør og hvordan man kan oppnå bedre resultater for alle deler av dagens fylker. Oppland har i dag en annen skolemodell enn Hedmark. De har færre videregående skoler og har i tillegg innført fritt skolevalg. Ut fra din kommunes/regions perspektiv hvordan vil fritt skolevalg og et evt. mer sentralisert skoletilbud bidra til et bedre tilbud til deres innbyggere? Rådmannens kommentar: For ungdommen i Folldal vil en slik omlegging av politikken som til nå har vært ført i Hedmark utvilsomt gi et tilbud med sannsynlighet for at flere elever må reise ut av regionen for å ta utdanning også på dette nivå. Etter din kommune/regions synspunkt, vil en sammenslåing av Hedmark og Oppland føre til større vekst i kommunene enn det er i dag? Gi en begrunnelse. Rådmannens kommentar: I utredningen framheves ikke noen tro på at en sammenslåing av Hedmark og Oppland vil gi noen vekst verken i arbeidsplasser eller befolkning. Det kan bli mer kraft til å bidra til en vekst, men det er igjen helt avhengig av hvilken politikk som føres både fra stat og en eventuell ny region. En sammenslåing av fylkene vil neppe føre til at de demografiske utfordringene Folldal har vil endres. Hvordan vurderer din kommune/region demokratiperspektivet opp mot større regioner (større valgdistrikt, færre representanter). I utredningen heter det blant annet(side 57): «Et større valgdistrikt bestående av færre politikere enn Oppland og Hedmark har per i dag, vil bidra til større konkurranse politikerne og partiene imellom. Dette kan bidra til større interesse for valg til folkevalgt regionalt nivå blant befolkningen, idet større konkurranse kan synliggjøre partiene, og kandidatene i valgkampen. Samtidig vil færre politiske representanter bety en reduksjon av politikere fra de ulike distriktene. En ny Innlandsregion vil bestå av mange distriktskommuner som opplever sterkere konkurranse om å få satt den politiske dagsorden, og innbyggerne vil dermed oppleve at færre av deres lokale saker blir gjenstand for politisk debatt. Avstanden mellom velger og representant kan oppleves som større. På bakgrunn av ovennevnte kan en ikke konkludere med at det å etablere en større region vil styrke demokratiet. En kan snarere se argumenter for at det vil svekke det lokale/regionale demokratiet.» Side 27 av 28